Anene til Stina Hemnes


bilde

Første generasjon  Neste





1. Anne Kirstine Hansdatter, datter av gårdbr. Hans Berdines Johannessen Langåker og Anna Johanne Kolbeinsdatter, ble født den 17 feb 1879 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 16 mar 1879 i Åkra kirke, og døde den 13 okt 1964 i Skudeneshavn 85 år gammel. Et annet navn for Anne var Stina Hemnes.

Dåpsnotater: Hun ble hjemmedøpt den 19. februar, to dager gammel, av Halvor Svendsen Kvilhaug.
Ved dåpen i Åkra kirke 16. mars er hun innført i kirkeboken som Anne Kirstine. Faddere var Nils Johannessen Langager, Ole Kolbeinsen Kirkeleite, Holger Johannessen Aadland, Guri Andersdatter Langager og Ragla Mortensdatter Aadland.

Hun kalles syerske i kirkeboken når hun gifter seg.

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 8 okt 1893 i Ferkingstad kirke.

• Hun er nevnt i 1899 på Langåker, Skudenes, som syerske da hun giftet seg.

• Hun finnes i folketellingen i 1900 på Langåker, Skudenes. Hun er oppført som Stine Hansdatter. Hun bodde da hos foreldrene på Langåker sammen med sin mann, Ole Johan Olsen, og deres nylig fødte Helmer Olsen. Hennes mann er registrert med midlertidig bosted New York.


Anne giftet seg med Ole Johan Johansen Hemnes, sønn av gbr. Ole Johan Kristoffersen Hemnes og Berta Gurine Larsdatter, den 29 sep 1899 i Ferkingstad. Ole ble født den 27 sep 1878 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 20 okt 1878 i Åkra kirke, og døde den 2 okt 1954 på Hemnes, Skudenes 76 år gammel. Andre navn for Ole var Ole Bøden og Ole Johan Olsen Hemnes.

Dåpsnotater: Faddere: Lars Larsen Liknes, Gunder Larsen Liknes, Johannes Larsen Liknes, Magelene Larsdatter Liknes, Marie Rasmusdatter Hemnes.
Hvorfor er han døpt i Åkra og ikke i Ferkingstad? Foreldrene hadde allerede to år tidligere flyttet til Hemnes, og den to år eldre søsteren Dina Marie er døpt i Ferkingstad.
Både Åkra kirke og Ferkingstad kirke hørte til Skudenes prestegjeld, og det ser ut til at det ikke var så ofte gudstjenester i Ferkingstad som i Åkra, så det kan være at dåpen ble lagt til Åkra fordi det lettere lot seg gjøre å finne en passende dag der.

I kirkeboken ved giftermålet og ved sønnen Helmers dåp, ved datteren Annes dåp og konfirmasjon, samt i lysningsprotokollen for Anne og Sven, er han oppført som matros Ole Johan Johansen/Johannessen. Ved konfirmasjonen i 1892, ved emigrasjonen i 1910 og ved Olgas konfirmasjon står han som gårdbruker Ole Johan Johansen. I folketellingen i 1900 og i grunnboken for Hemnes står han som Ole Johan Olsen. I folketellingen for 1910 står han som Ole Johan Johannessen.

Hendelser

• Han ble konfirmert den 9 okt 1892 i Ferkingstad kirke.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Langåker, Skudenes. Han har da bopel hos svigerforeldrene på Langåker sammen med kona og deres nylig fødte Helmer. Han står oppført som fisker Ole Johan Olsen med midlertidig bosted New York.
Da sønnen Helmer ble døpt i november året før (1899), står det i kirkeboken at faren var i Amerika og at moren bodde på Langåker. Han må dermed ha reist til Amerika kort tid etter at han giftet seg i september 1899.
Da datteren Olga ble døpt i 1906, hadde familen flyttet til Hemnes, der Ole overtok gården etter faren noen år senere.

• Foto: Bilde tatt i 1950-årene av huset han bygget i 1907, da han flyttet hjem til Hemnes med kona Stina og to barn. Stina bodde her i over 55 år til hun kom på aldershjem kort tid før hun døde.
I 1934 ble dette huset med ca 70 dekar av bnr 7 skilt ut som bnr 33. Sønnen Helmer drev de gjenværende 100 dekar av bnr 7, men ble ikke formelt eier før i 1951, etter at faren var kommet hjem fra sitt langvarige Amerika-opphold.

• Han reiste igjen til Amerika i feb 1910. Han reiste fra Stavanger 7. februar - to dager før yngste sønnen Olaf ble født - til Liverpool, England, og derfra med kanadiske "Empress of Ireland" som ankom St. John, New Brunswick, Canada, den 19. februar 1910. Han reiste derfra til USA. (Dette store passasjerskipet sank på St.Lawrence-elven fire år sener etter kollisjon med det norske kull-lassteskipet "Storstad" og 1.012 personer omkom).

I utvandringsregisteret fra Stavanger 1910 oppgis han å være gårdbruker som utvandrer p.g.a. liten fortjeneste. I immigrasjonspapirene fra Canada er han oppført som gårdsarbeider med 20 års erfaring, og hensikten med innvandringen oppgis å være gårdsarbeid. Det er ikke kjent om han noen gang drev gårdsarbeid i Amerika.
Han hadde allerede vært en gang tidligere i Amerika. Han må ha reist dit like etter han giftet seg i 1899, for halvannen måned senere - ved sønnen Helmers dåp - står det i kirkeboken at faren er i Amerika og moren bor på Langåker. Siden han da kalles matros, kan det hende at han er i utenriksfart og at han ikke var i Amerika for å arbeide.
Fra 1910 tilbrakte Ole nesten hele resten av sitt liv i Alaska, der han bl.a. drev kveitefiske. Han var nok hjemme en periode fra ca 1914, da han kjøpte gården av faren, men da han så reiste tilbake til Alaska, ble han værende der. Hans sønn Olaf fikk overtalt ham til å reise hjem ca 1949. Han var da syk, og fem år senere døde han.

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Hemnes, Skudenes. Han har bosted med sin familie på bnr 7 (farens gårdsbruk), men han er bortreist på tellingstidspunktet og oppholder seg som fisker i Amerika.
Kona Anna Kristina Hansdatter bor her med sønnen Helmer Olsen, døtrene Olga Olsdatter og Ane Olsdatter, samt sønnen Olav Olsen. De har en 16 år gammel tjenestejente (husarbeiderske), Kristina Rasmusdatter.

• Han hadde bruk nr 7 (og 33) på Hemnes, Skudenes fra 12 jan 1914 til 23 sep 1952. Han kjøpte gården av faren for 45.000 kroner (skjøte tingl. 12.1.1914). Men våningshuset fulgte ikke med. "Det skal uden godtgjørelse bli staaende til avbenyttelse for sælgeren og datter Kristine paa deres livstid". Huset ble således som en slags kårbolig på gården.
Samtidig med skjøtet ble det tinglyst et folgebrev (kårbrev) til faren fra sønnen.
Hvilken nedbetaligsavtale far og sønn hadde inngått, vites ikke, men sønnen måtte i alle fall umiddelbart låne 3.800 kroner i Skudenæs Sparebank med pant i eiendommen (tingl. 12.1.1914).
I 1924 ble bnr 24 fraskilt eiendommen til Ole Monsen Dyrland.
I 1934 ble bnr 33 utskilt fra bnr 7 som eget bruk med et areal på vel 70 dekar. Det omfattet "Bestemor Stinas hus" med ca 9 dekar øst- og nordøst for huset samt fem teiger. Den største teigen lå ovenfor hovedveien og var på ca 32 dekar. På bnr 7 ble det gjenværende areal i underkant av 100 dekar, også fordelt på fem teiger i tillegg til hjemmejorda. (Se kart).Her hadde sønnen Helmer overtatt gårdsdriften. Faren var i Amerika, og Helmer ble formelt ikke eier av bruket før i 1952, etter at faren var kommet hjem.

• Han er nevnt den 4 nov 1918 i Juneau, Alaska, USA, på offentlig "Registration Card". Han er registrert som fisker Ole Johanson, P.O.Box 808, Juneau, Alaska. Han er ansatt ombord i "Gypsie" (korrekt: "Gypsy"), som fisker ut fra Juneau. Som nærmeste pårørende er ført "Mrs. Stina Johanson (wife), Hemnes, Norway".
------------
Det var Magnus Hansen i Seattle som eide Gypsy. Han kjøpte båten på nyåret 1913, utrustet den i Seattle og reiste derfra 22. januar 1913 for å delta i det rike kveitefisket utenfor Juneau i Alaska. Gypsy fikk stor oppmerksomhet i den lokale presse fordi det var den minste båten som hadde reist fra Seattle for å fiske i Alaska. Gipsy var på 34 fot med en 10 hestekrefters motor. Den var utstyrt med 4 køyer og en bysse. Den kunne laste 3 tonn kveite. Skipper Magnus Hansen sa til avisene ved avreisen fra Seattle at turen til Juneau trolig ville ta litt over to uker. Der håpet han på at kveitefisket i løpet av få uker ville innbringe tilstrekkelig til at han fikk tilbake det han hadde betalt for båten, 1.125 dollar pluss vel 100 dollar i utrustning.

• Han finnes i folketellingen i feb 1920 i Juneau, Alaska, USA. Han er ført som 41 år gammel fisker og bor alene i husholdningen i Front Street, Water Front, der han eier boligen uten pantegjeld.

• Han er nevnt den 21 okt 1923 i kirkeboken ved datteren Annes konfirmasjon. Han omtales som matros, men dette må være feil. Han var på denne tiden fisker i Alaska.

• Han finnes i folketellingen i okt 1929 i Juneau, Alaska, USA. Han er ført som Ole Johanson, 51 år gammel kveitefisker. Han er registrert som kveitefisker og bor alene i husholdningen i Icy Straits (like utenfor og vest for Juneau). Av folketellingsskjemaet fremgår det at mange av hans naboer er Tlingit-indianere som arbeider på hermetikkfabrikken der. Det opplyses at han immigrerte til Amerika i 1910 og at han er amerikansk statsborger.
(Det var i sundet Icy Strait vest for Juneau det rike kveitefisket foregikk fra ca 1910 og i noen tiår framover).

• Han hadde bnr 33 på Hemnes, Skudenes fra 23 apr 1934 til 13 apr 1966. Denne delen av gården, som ble utskilt fra bnr 7, ble stående med Ole som eier til et par år etter at enken Stina døde. (Se mer under bnr 7).
Fra 1975 sto Alfhild Hemnes som hjemmelshaver.

• Han finnes i folketellingen i okt 1939 i Juneau, Alaska, USA. Han er ført som Olie Johansen (63 år) og eier en bolig med to soverom i Fritz Cove Road, der han bor med sønnen Olaf Hemnis (29 år). De er begge fiskere og amerikanske statsborgere. Av folketellingsskjemaet fremgår det ellers at faren har vært i arbeid som fisker i 16 uker de siste 12 måneder uten inntekt, og sønnen i 20 uker med en inntekt på 500 dollar. Faren har hatt annen inntekt. Det opplyses at begge også bodde i Alaska fem år tidligere (oktober 1934).
I naboskapet bor bare hvite (color of race), de fleste gullgravere født i USA, men også en svensk pelsdyrfarmer, en svensk fisker, en amerikansk maskinist og en amerikansk barber
(Fritz Cove Road ligger like utenfor byen Juneau.)

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Helmer Olsen Hemnes ble født den 26 okt 1899 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 12 nov 1899 i Ferkingstad kirke, og døde den 13 jan 1990 90 år gammel. Et annet navn for Helmer var Helmer O. Hemnes.

         ii.  Olga Gurie Olsdatter Hemnes ble født den 29 aug 1906 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 23 sep 1906 i Ferkingstad kirke, og døde den 10 jan 1989 på Åkra i Åkra 82 år gammel. Et annet navn for Olga var Olga Mannes.

        iii.  Anne Olsdatter Hemnes ble født den 10 jun 1908 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 28 jun 1908 i Ferkingstad kirke, døde den 1 jul 1947, 39 år gammel, og ble begravet den 5 jul 1947 i Åkra sogn. Andre navn for Anne var Anne Jakobsen og Anne Johansen Hemnes.

         iv.  Olaf Andreas Olsen Hemnes ble født den 9 feb 1910, ble døpt den 20 feb 1910, døde den 31 jul 2004 i Missoula, Montana, USA, 94 år gammel, og ble begravet i Tacoma, Washington, USA. Et annet navn for Olaf var Ole Hemnes.


bilde

forrige  Andre generasjon  Neste






2. gårdbr. Hans Berdines Johannessen Langåker, sønn av gårdbr. Johannes Hansen Ådland og Anne Kirstine Holgersdatter, ble født den 27 des 1846 på Ådland, Åkra, ble døpt den 1 jan 1847 i Ferkingstad kirke, døde den 7 mar 1929 på Langåker, Skudenes, 82 år gammel, og ble begravet den 10 mar 1929 i Ferkingstad. Et annet navn for Hans var Hans B. Ådland (FT-1910).

Dåpsnotater: Faddere ved dåpen var: Mons Larsen Ferkingstad, Hans Hansen Ådland, Elias Holgersen Tjøstheim, Mette Sjursdtr Ådland og Anne Margrethe Didriksdtr Medhaug.

I kirkeboken ved begravelsen er han ført som folgemann. Dødsårsaken oppgis å være alderdom.

Hendelser

• Han ble konfirmert den 16 nov 1862 i Åkra kirke.

• Han finnes i folketellingen i 1865 på Ådland, Åkra. Han er oppført som ugift, 21 år, og bor hos foreldrene på "Nordre Ådland".

• Han hadde bruk nr 20 på Langåker, Skudenes fra 1875 til 1910. Sommeren 1875 fikk Hans Berdines kjøpe dette bruket av broren Nils, som skilte det ut fra sitt bruk nr 19.

• Han finnes i folketellingen i 1875 på Langåker, Skudenes. Han er gårdbruker, selveier og fortsatt ikke gift. Han har et føll, ei ku, en kalv og 9 sauer. Han sår dette året 1 tønne bygg, 1,5 tønner havre og 4 skålpund grasfrø. Han satte 4 tønner poteter.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Langåker, Skudenes. Han er omtalt som gårdbruker og fisker. Navnet er skrevet Hans Berdinus Johannessen Langaaker. Han bor på bnr 20 med kona Anne Johanne Kolbensdatter og fire ugifte sønner; Johannes Hansen /gårdarbeider og fisker), Johan Kornelius Hansen (gårdarbeider og fisker), Magnus Hansen (fisker) og Andreas Hansen (gårdbrukersønn). Den gifte datteren Stine Hansdatter (fiskerkone) bor der også med sin 1 år gamle sønn Helmer Olsen. Hennes mann Ole Johan Olsen (fisker) er oppført med midlertidig bosted New York.

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Langåker, Skudenes. Han er registrert på bnr 20 som gårdbruker Hans B. Aadland og bor sammen med kona Ane Kolbeinsdatter og den ugifte sønnen Magnus Hansen, som er oppført som fisker og gårdbruker.

Hans giftet seg med Anna Johanne Kolbeinsdatter den 22 aug 1878. Anna ble født den 29 jan 1848 på Skitnadal, Skudenes, ble døpt den 6 feb 1848 i Falnes kirke, Skudeneshavn, døde den 12 mai 1929 på Langåker, Skudenes, 81 år gammel, og ble begravet den 17 mai 1929 i Ferkingstad sogn. Et annet navn for Anna var Ane Kolbeinsdatter.

• De inngikk ekteskap den 22 aug 1878. Forlovere var Lars Trulsen Vig og Sivert(?) Sivertsen Hemnes.

Barn i dette ekteskapet var:

1         i.  Anne Kirstine Hansdatter (født den 17 feb 1879 på Langåker, Skudenes - døde den 13 okt 1964 i Skudeneshavn)

         ii.  gbr. Johannes Hansen Ådland, Langåker ble født den 20 feb 1880 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 21 mar 1880 i Ferkingstad kirke, og døde den 23 mai 1947 på Langåker, Skudenes 67 år gammel.

        iii.  Johan Kornelius Hansen Langåker ble født den 12 jun 1881 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 20 jun 1881 i Ferkingstad kirke, og døde den 10 mar 1969 på Langåker, Skudenes 87 år gammel. Et annet navn for Johan var Kornelius Hansen (FT-1910).

         iv.  gbr. Nils Magnus Hansen Langåker ble født den 21 des 1883 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 1 jan 1884 i Ferkingstad kirke, og døde den 27 jan 1956 72 år gammel. Andre navn for Nils var Magnus Hansen Langåker og Magnus H. Ådland.

          v.  fisker Hans Andreas Hansen Ådland ble født den 14 okt 1885 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 8 nov 1885 i Ferkingstad kirke, og døde i 1969 84 år gammel. Et annet navn for Hans var Andreas Ådland.

         vi.  Nils Gerhard Hansen Ådland ble født den 14 jun 1891 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 28 jun 1891 i Ferkingstad kirke, og døde i 1893 2 år gammel.




3. Anna Johanne Kolbeinsdatter, datter av los/fisker Kolbein Jokumsen Skidnedal og Johanne Marie Olsdatter, ble født den 29 jan 1848 på Skitnadal, Skudenes, ble døpt den 6 feb 1848 i Falnes kirke, Skudeneshavn, døde den 12 mai 1929 på Langåker, Skudenes, 81 år gammel, og ble begravet den 17 mai 1929 i Ferkingstad sogn. Et annet navn for Anna var Ane Kolbeinsdatter.

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 2 nov 1862 i Falnes kirke, Skudeneshavn.

• Hun finnes i folketellingen i 1865 på Skitnadal, Skudenes. Hun er registrert som Ane Kolbensdtr, ugift, 18 år, og bor sammen med foreldrene og 6 søsken på en plass der faren er husmann med litt jord. Dessuten er han fisker.

• Hun finnes i folketellingen den 31 des 1875 på Skitnadal, Skudenes. Hun er ugift, "ernærer sig ved Væveri" og bor hjemme hos foreldrene sammen med to søsken.

• Hun finnes i folketellingen i 1900 på Langåker, Skudenes. Navnet er der skrevet "Anne Johanne Kolbensdatter", og fødselsår feilaktig oppgitt å være 1847.

• Hun finnes i folketellingen i 1910 på Langåker, Skudenes. Navnet er skrevet Ane Kolbeinsdatter og fødselsdatoen er feilaktig ført som 2. februar 1848.

• Hun er nevnt i kirkeboken da hun døde, som folgeenke på Langåker. Hun døde av "alderdom".

Anna giftet seg med gårdbr. Hans Berdines Johannessen Langåker den 22 aug 1878. Hans ble født den 27 des 1846 på Ådland, Åkra, ble døpt den 1 jan 1847 i Ferkingstad kirke, døde den 7 mar 1929 på Langåker, Skudenes, 82 år gammel, og ble begravet den 10 mar 1929 i Ferkingstad. Et annet navn for Hans var Hans B. Ådland (FT-1910).
bilde

forrige  Tredje generasjon  Neste




4. gårdbr. Johannes Hansen Ådland, sønn av Hans Nilsen Ådland og Tala Johannesdatter, ble født i jul 1802 på Ådland, Åkra, døde den 29 des 1880 på Ådland, Åkra 78 år gammel, og ble begravet den 4 jan 1881 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: I den rekonstruerte kirkeboken 1842 er han ført som født i juli 1802.

Dødsnotater: I kirkeboken ved sin død er han ført som folgemann Johannes Hansen Aadland, f.1802.

Hendelser

• Han ble konfirmert i 1820.

• Han hadde bruk nr 7 på Ådland, Åkra fra 1829 til 1877. Bruket ble i 1829 utskilt fra bnr 5, som foreldrene brukte, og Johannes fikk bygsle denne halvparten. 20 år senere kjøpte han den jorda han brukte og fikk kongelig skjøte på den. Ådland hadde fra gammelt av vært geistlig gods og lå under FAlnes-presten, som sto for utbygslingen.
I 1877 tok eldste sønnen Holger over det meste av farens bruk (det lille bnr 8 var fraskilt i 1849), og Johannes ble boende som folgemann i over 20 år før han døde.

• Han finnes i folketellingen i 1865 på Ådland, Åkra. Han står oppført på "Nordre Ådland" som gårdbruker, selveier, 64 år, med kona Kjestina Holgersdtr 63 år.
Han har 3 hester, 6 kyr, 36 sauer, 2 geiter, 1 gris, sår 2 tønner havre og setter 4,5 tønner poteter.
Sønnene Holger (32 år) og Hans Berdines (19 år) er ugifte og bor hjemme på gården. Holger driver riktignok jorda på et ubebodd bruk med matr.nr 156.
I tillegg til sønnene bor en fosterdatter hos dem, Anna K. Johannesdtr, 21 år.

• Han finnes i folketellingen i 1875 på Ådland, Åkra. Han er ført som gårdbruker og selveier med kona Kjestine og en voksen, ugift sønn.
Johannes og Kirstine har 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 1 kalv, 20 sauer og 1 gris. De sår 2 tønner korn og 2 skålpund grasfrø, og de setter 5 tønner poteter. Dessuten har de litt rotfrukter på en åker på 1/6 mål.
Eldstesønnen Holger er 41 år, ugift og bor hjemme. Han handler med krøtter i tillegg til at han hjelper til på gården.

Johannes giftet seg med Anne Kirstine Holgersdatter i 1831. Anne ble født i okt 1803 på Tjøstheim, Skudenes, døde den 29 aug 1886 på Ådland, Åkra 82 år gammel, og ble begravet den 2 sep 1886 i Åkra sogn. Et annet navn for Anne var Kirsti Holgersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anne Karine Johannesdatter ble født i jul 1831 på Ådland, Åkra og døde i 1894 på Ådland, Åkra 63 år gammel.

         ii.  gårdbr. Holger Johannessen Ådland ble født i aug 1834 på Ådland, Åkra, døde den 14 sep 1903 på Ådland, Åkra 69 år gammel, og ble begravet den 19 sep 1903 i Åkra sogn.

        iii.  Tala Johannesdatter ble født i mar 1837 på Ådland, Åkra, døde den 13 feb 1916 på Åkra i Åkra 78 år gammel, og ble begravet den 18 feb 1916 i Åkra sogn.

         iv.  gbr/fiskehandler Nils Johannessen Langåker ble født den 7 nov 1841 på Ådland, Åkra og døde den 20 jan 1913 på Langåker, Skudenes 71 år gammel. Et annet navn for Nils var Nils J. Ådland (FT-1900 og 1910).

2         v.  gårdbr. Hans Berdines Johannessen Langåker (født den 27 des 1846 på Ådland, Åkra - døde den 7 mar 1929 på Langåker, Skudenes)


5. Anne Kirstine Holgersdatter, datter av gbr. Holger Holgersen Tjøstheim og Anna Eliasdatter, ble født i okt 1803 på Tjøstheim, Skudenes, døde den 29 aug 1886 på Ådland, Åkra 82 år gammel, og ble begravet den 2 sep 1886 i Åkra sogn. Et annet navn for Anne var Kirsti Holgersdatter.

Fødselsnotater: I den rekonstruerte kirkeboken er hun ført som Kistine Holgersdatter, født i oktober 1803, mens hun i folketellingen 1875 er oppført med 1805 som fødselsår.

Dødsnotater: Hun er i kirkeboken ved begravelsen innført som "Folge-Enke Anna Kirstine Holgersdtr, f.1804 Tjøsteim".

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1821.

Anne giftet seg med gårdbr. Johannes Hansen Ådland i 1831. Johannes ble født i jul 1802 på Ådland, Åkra, døde den 29 des 1880 på Ådland, Åkra 78 år gammel, og ble begravet den 4 jan 1881 i Åkra sogn.

6. los/fisker Kolbein Jokumsen Skidnedal, sønn av gårdbr./los Jokum Nilsen Skidnedal og Berta Gunnarsdatter, ble født i des 1810 på Skitnadal, Skudenes, døde den 24 feb 1896 på Skitnadal, Skudenes 85 år gammel, og ble begravet den 29 feb 1896 i Falnes sogn.

Fødselsnotater: Fødselsdatoen desember 1810 er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prestegjeld fra 1842.
I folketellingen 1875 og i kirkeboken ved hans død sies hun å være født i 1808.

Dødsnotater: Dødsårsaken er i kirkeboken oppgitt å være "alderdom". Han omtales som enkemann og los-pensjonist.

Ved datteren Anna Johannes giftermål i 1878 kalles han Lodspensionist Kolbein Jokumsen Skidnedal. Han ble også innført i kirkeboken som los-pensjonist ved begravelsen.

Hendelser

• Han ble konfirmert i 1828.

• Han bodde som husmann med jord (Ao-2) på Skitnadal, Skudenes. Han bor der når alle barna blir døpt og omtales som los.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Skitnadal, Skudenes. Han er registrert som Kolben Jokomsen, husmann med jord og fisker, 59 år, med kona Maria Olsdtr 54 år.
De har 2 kyr, 18 sauer og en liten kornåker.
Seks ugifte, delvis voksne barn bor hos dem; Ole og Gunder er oppført med "søfarende" som yrke.
Eldstesønnen Jokum med yrke "søfarende" er gift og har med kona egen husholdning på husmannsplassen.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1875 på Skitnadal, Skudenes. Han er registrert som husmann som ernærerer seg ved fiskeri og jordbruk. Han har 2 kyr, 12 sauer. Han sår en kvart tønne bygg, en halv tønne havre og setter 1 tønne poteter.
Tre ugifte barn bor hjemme hos dem. Ane Johanne "ernærer sig ved Væveri", Tala Lovise "forsørges af Forældrene", mens Johannes "ernærer sig ved Nordlandsfisket".

Kolbein giftet seg med Johanne Marie Olsdatter i 1839. Johanne ble født i mar 1814 på Dale, Skudenes, døde den 10 apr 1880 på Skitnadal, Skudenes 66 år gammel, og ble begravet den 16 apr 1880 i Falnes sogn. Et annet navn for Johanne var Marie Olsdatter (FT-1865).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  fisker Jokum Kolbeinsen Skitnedal ble født den 11 mar 1840 og døde den 7 nov 1921 81 år gammel.

         ii.  gbr/fisker Ole Andreas Kolbeinsen Kirkeleite ble født den 27 feb 1842 på Skitnadal, Skudenes, ble døpt den 6 mar 1842 i Falnes kirke, Skudeneshavn, og døde den 18 feb 1941 på Kirkeleite, Skudenes 98 år gammel.

        iii.  Gunnar Kolbeinsen Skitnedal ble født den 26 jul 1843 på Skitnadal, Skudenes, ble døpt den 9 aug 1843 i Falnes kirke, Skudeneshavn, døde den 14 mar 1923 på Tjøstheim, Skudenes, 79 år gammel, og ble begravet den 18 mar 1923 i Falnes sogn.

         iv.  Berta Marie Kolbeinsdatter ble født den 26 okt 1845 på Skitnadal, Skudenes, ble døpt den 7 nov 1845 i Falnes kirke, Skudeneshavn, og døde den 15 jan 1936 90 år gammel. Andre navn for Berta var Marie Holgersen Tjøsteim (FT-1900) og Marie Kolbeinsdatter (FT-1910).

3         v.  Anna Johanne Kolbeinsdatter (født den 29 jan 1848 på Skitnadal, Skudenes - døde den 12 mai 1929 på Langåker, Skudenes)

         vi.  Nils Andreas Kolbeinsen Skidnedal ble født den 31 jan 1850 på Skitnadal, Skudenes, ble døpt den 3 feb 1850 i Falnes kirke, Skudeneshavn, og døde i Amerika.

        vii.  gbr/fisker Johannes Kolbeinsen Hostø, Åkra ble født den 9 feb 1852 på Skitnadal, Skudenes, ble døpt den 22 feb 1852 i Falnes kirke, Skudeneshavn, og døde den 7 sep 1940 på Åkra i Åkra 88 år gammel. Et annet navn for Johannes var Johannes Kolbeinsen Skidnedal.

       viii.  Tala Lovise Kolbeinsdatter ble født den 30 aug 1854 på Skitnadal, Skudenes, ble døpt den 3 sep 1854 i Falnes kirke, Skudeneshavn, døde den 29 jun 1920 på Skitnadal, Skudenes, 65 år gammel, og ble begravet den 2 jul 1920 i Falnes sogn.


7. Johanne Marie Olsdatter, datter av Ola Didriksen Dale og Johanne Marie Andersdatter, ble født i mar 1814 på Dale, Skudenes, døde den 10 apr 1880 på Skitnadal, Skudenes 66 år gammel, og ble begravet den 16 apr 1880 i Falnes sogn. Et annet navn for Johanne var Marie Olsdatter (FT-1865).

Fødselsnotater: Fødselsdatoen mars 1814 er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prestegjeld fra 1842.
I kirkeboken ved hennes død er fødselsåret oppgitt å være 1812.

Hendelser

• Hun er nevnt den 3 nov 1823 som arving i skiftet etter sin farmor Gjertrud Hansdatter. Hun sies da å være 10 år gammel og arver 2 spd.

• Hun ble konfirmert i 1832.

Johanne giftet seg med los/fisker Kolbein Jokumsen Skidnedal i 1839. Kolbein ble født i des 1810 på Skitnadal, Skudenes, døde den 24 feb 1896 på Skitnadal, Skudenes 85 år gammel, og ble begravet den 29 feb 1896 i Falnes sogn.
bilde

forrige  Fjerde generasjon  Neste




8. Hans Nilsen Ådland, sønn av Nils Hansen Ådland og Anna Olsdatter, ble født i jan 1775 på Ådland, Åkra, døde den 2 sep 1847 på Ådland, Åkra 72 år gammel, og ble begravet den 9 sep 1847 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Tidspunkt for fødsel er ført i den rekonstruerte kirkeboken fra 1842.

Hendelser

• Han ble konfirmert i 1793.

• Han bygslet gårdsbruket som utgjorde de senere bnr 5-8 på Ådland, Åkra fra 1795 til 1832. Bruket tilhørte Falnes-kirken og han bygslet bruket mot å gi foreldrene folge. I 1829 delte han det i to jevnstore bruk. Sønnen Johannes fikk bygsle bnr 7, mens eldste sønnen Nils overtok det gjenværende bnr 5.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Ådland, Åkra. Han er registrert som 25 år gammel gårdbruker med kona Thala Johansdtr 24 år og sønnen Niels på 2 år. De har en 20 år gammel tjenestejente, Martha Catharina Johnsdtr.

• Han er nevnt i kirkeboken som 73 år gammel folgemann da han døde.

Hans giftet seg med Tala Johannesdatter i 1797. Tala ble født ca 1775 på Haringstad, Åkra og døde i jun 1834 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 59 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nils Hansen Ådland ble født ca 1798 på Ådland, Åkra og døde ca 1839 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 41 år.

4        ii.  gårdbr. Johannes Hansen Ådland (født i jul 1802 på Ådland, Åkra - døde den 29 des 1880 på Ådland, Åkra)

        iii.  Marta Karine Hansdatter ble født ca 1803 på Ådland, Åkra og døde i 1830 på Medhaug, Åkra i en alder av omkring 27 år.

         iv.  Berta Kristine Hansdatter ble født ca 1814 på Ådland, Åkra, døde den 10 feb 1845 på Ferkingstad, Skudenes i en alder av omkring 31 år, og ble begravet den 18 feb 1845 i Skudenes prestegjeld.

          v.  Hans Hansen Ådland ble født i okt 1817 på Ådland, Åkra og døde før 1865 på Ådland, Åkra. Et annet navn for Hans var Hans Hansen Presthammer.


9. Tala Johannesdatter, datter av Johannes Kristoffersen Haringstad og Kari Larsdatter, ble født ca 1775 på Haringstad, Åkra og døde i jun 1834 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 59 år.

Dødsnotater: Tidspunktet for hans død er ført i den rekonstruerte kirkeboken fra 1842.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Ådland, Åkra, som Thala Johansdtr, 24 år gammel gårdbrukerkone.

Tala giftet seg med Hans Nilsen Ådland i 1797. Hans ble født i jan 1775 på Ådland, Åkra, døde den 2 sep 1847 på Ådland, Åkra 72 år gammel, og ble begravet den 9 sep 1847 i Åkra sogn.

10. gbr. Holger Holgersen Tjøstheim, sønn av (sannsynlig sønn) Holger Knutsen Tjøstheim og Alis Jensdatter, ble født ca 1766 på Tjøstheim, Skudenes.

Holger var ung da faren døde, omkring 16 år, men han kan ha drevet bruket videre - kanskje sammen med sin mor en tid, for det er ikke registrert noen andre brukere her i disse årene.
Da Holger ble "gammel nok", ca 25 år, ble han gift med datteren til han som eide bruket, Elias Nilsen på Hinderaker.
Holger Og Anna måtte ha såkalt kongebrev for å kunne gifte seg, siden de var tremenninger.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Tjøstheim, Skudenes fra ca. 1795 til 1819. Dette bruket utgjorde på denne tiden ca en femtedel av Tjøstheim-gården og hadde hatt to eiere, Holgers svigerfar Elias og svoger Kolbein Eliassen på Hinderåker. Da Holger høsten 1801 fikk skjøte fra svogeren, var han dermed blitt selveier.
I 1802 kunne han så 2 tønner korn og høste 18 tønner. Han hadde hest, 4 kyr, én kalv og 10 sauer.
Eldstesønnen Holger overtok bruket i 1819.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Tjøstheim, Skudenes. Han er ført som 34 år gammel gårdbruker og bor med kona Anna Eliædtr 29 år og to barn på 5 og 1 år, samt en tjenestejente. Holgers bror Jens bor også på gården, 29 år gammel.

Holger giftet seg med Anna Eliasdatter den 23 jun 1793. Anna ble født i jun 1772 på Hinderåker, Avaldsnes, ble døpt den 2 jul 1772 i Avaldsnes, og døde ca 1818 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 46 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Holger Holgersen Tjøstheim ble født i jul 1796 på Tjøstheim, Skudenes, døde den 18 jan 1885 på Tjøstheim, Skudenes 88 år gammel, og ble begravet den 24 jan 1885 i Falnes sogn.

         ii.  Alis Holgersdatter ble født i mai 1800 på Tjøstheim, Skudenes, døde den 8 sep 1879 på Hillesland, Skudenes 79 år gammel, og ble begravet den 13 sep 1879 i Falnes sogn.

5       iii.  Anne Kirstine Holgersdatter (født i okt 1803 på Tjøstheim, Skudenes - døde den 29 aug 1886 på Ådland, Åkra)

         iv.  Elias Holgersen Tjøstem ble født ca 1809 på Tjøstheim, Skudenes og døde den 20 okt 1855 - (Omkom På Sjøen) i en alder av omkring 46 år.


11. Anna Eliasdatter, datter av Elias Nilsen Hinderaker og Kirsti Kolbeinsdatter, ble født i jun 1772 på Hinderåker, Avaldsnes, ble døpt den 2 jul 1772 i Avaldsnes, og døde ca 1818 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 46 år.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Tjøstheim, Skudenes, som Anna Eliædtr, 29 år gammel gårdbrukerkone.

Anna giftet seg med gbr. Holger Holgersen Tjøstheim den 23 jun 1793. Holger ble født ca 1766 på Tjøstheim, Skudenes.

12. gårdbr./los Jokum Nilsen Skidnedal, sønn av Nils Olsen Skidnedal og Marta Nilsdatter, ble født ca 1768 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1833 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

Dødsnotater: Dødsåret 1833 er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prestegjeld fra 1842.

Hendelser

• Han hadde en tredjepart av gården (bruk nr 1) på Skitnadal, Skudenes fra 1791 til 1824. Han fikk skjøte på gårdsbruket av faren høsten 1791.
I 1802 kunne han så 2 tønner korn og høste 14. Han kunne fø 1 hest, 4 kyr, 1 kalv og 6 sauer.
Etter 33 år overlot han gården til sønnen Nils.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Skitnadal, Skudenes. Han er registrert på "Schytnedahl" som gårdbruker og los Jochum Nielsen, 33 år gammel, med kona Berte Gundersdtr 28 år. De har tre barn i alderen 2-8 år og to tjenestefolk.

• Det ble skiftet etter ham i 1834.

Jokum giftet seg med Berta Gunnarsdatter i 1793. Berta ble født i sep 1772 på Falnes nedre, Skudenes, døde den 2 nov 1859 på Skitnadal, Skudenes 87 år gammel, og ble begravet den 9 nov 1859 i Falnes kirke, Skudeneshavn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Jokumsdatter ble født i mai 1794 på Skitnadal, Skudenes, døde den 28 mai 1868 på Vik, Skudenes 74 år gammel, og ble begravet den 2 jun 1868 i Falnes sogn.

         ii.  gbr. Nils Jokumsen Skidnedal ble født i nov 1795 på Skitnadal, Skudenes, døde den 7 jul 1875 på Skitnadal, Skudenes 79 år gammel, og ble begravet den 13 jul 1875 i Falnes sogn.

        iii.  Anna Kirstine Jokumsdatter ble født i sep 1799 på Skitnadal, Skudenes, døde den 9 des 1890 på Tjøstheim, Skudenes 91 år gammel, og ble begravet den 16 des 1890 i Falnes sogn. Et annet navn for Anna var Kirstine Jokumsdatter.

         iv.  gbr/los Gunnar Jokumsen Syre ble født den 6 des 1802 på Skitnadal, Skudenes, døde den 4 mai 1894 på Syre, Skudenes 91 år gammel, og ble begravet den 10 mai 1894 i Falnes sogn.

6         v.  los/fisker Kolbein Jokumsen Skidnedal (født i des 1810 på Skitnadal, Skudenes - døde den 24 feb 1896 på Skitnadal, Skudenes)

         vi.  Ane Jokumsdatter ble født i feb 1812 på Skitnadal, Skudenes, døde den 14 feb 1910 på Falnes prestegård, Skudenes 98 år gammel, og ble begravet den 20 feb 1910 i Falnes sogn. Et annet navn for Ane var Anne Jakobsen Skålevåg (KB-1910).

        vii.  Gjertrud Jokumsdatter ble født den 15 okt 1819 på Skitnadal, Skudenes, døde den 2 jan 1893 på Vik, Skudenes 73 år gammel, og ble begravet den 7 jan 1893 i Falnes sogn.


13. Berta Gunnarsdatter, datter av gårdbr./los Gunnar Kolbeinsen Falnes og Anna Andersdatter, ble født i sep 1772 på Falnes nedre, Skudenes, døde den 2 nov 1859 på Skitnadal, Skudenes 87 år gammel, og ble begravet den 9 nov 1859 i Falnes kirke, Skudeneshavn.

Fødselsnotater: Fødselsdatoen er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prestegjeld fra 1842.

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1788.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Skitnadal, Skudenes, som Berte Gundersdtr, 28 år gammel hustru.

• Hun bodde i 1840-årene som enke og folgekone på Skitnadal, Skudenes. (Ref. den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prestegjeld fra 1842).

• Hun er nevnt i kirkeboken som 87 år gammel folgekone da hun døde.

Berta giftet seg med gårdbr./los Jokum Nilsen Skidnedal i 1793. Jokum ble født ca 1768 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1833 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

14. Ola Didriksen Dale, sønn av gbr. Didrik Sjursen Dahle og Gjertrud Hansdatter, ble født ca 1778 på Snørteland, Skudenes og døde i 1820 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 42 år.

Dødsnotater: Dødsåret er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prestegjeld fra 1842.

Han finnes ikke på Dale ved folketellingen i 1801.
Årstall for hans giftermål og død er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prestegjeld.

Hendelser

• Han er nevnt den 16 des 1802 som 24 år gammel arving i skiftet etter sin avdøde far. Han arvet verdier for vel 20 riksdaler.

• Han hadde bruk nr 3 på Dale, Skudenes fra 1803 til 1841. Dette bruket, som ble utskilt fra bnr 5 i 1803, utgjorde en sjettedel av hele Dale. Ola fikk bygslet det høsten 1803 og fikk skjøte på det 21. mai 1807. I noen få år bygslet han i tillegg et like stort stykke av broren Hans, som satt på halve Dale-gården, men lot det gå tilbake til broren og brukte den jorda han selv eide, til han døde i 1820.
Etter Olas død er det ikke nevnt at andre drev bruket før sønnen Didrik fikk skjøte på det i 1841, men Didrik har sannsynligvis drevet bruket sammen med moren hele tiden, for han var i 16-årsalderen da faren døde.

• Han er nevnt den 3 nov 1823 i skiftet etter sin avdøde mor. Han er da død og hans arvelodd (20 Speciedaler) går videre til hans fire sønner og to døtre.

Ola giftet seg med Johanne Marie Andersdatter i 1804. Johanne ble født i mai 1780 på Dale, Skudenes, døde den 4 jan 1847 på Dale, Skudenes 66 år gammel, og ble begravet den 10 jan 1847 i Falnes sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Didrik Olsen Dahle ble født i des 1804 på Dale, Skudenes, døde den 11 jan 1871 på Dale, Skudenes 66 år gammel, og ble begravet den 17 jan 1871 i Falnes sogn.

         ii.  Gjertrud Olsdatter ble født i 1806 på Dale, Skudenes, døde den 13 jan 1887 på Hillesland, Skudenes 81 år gammel, og ble begravet den 19 jan 1887 i Falnes sogn.

        iii.  gbr. Anders Olsen Vig ble født i 1809 på Dale, Skudenes, døde den 29 des 1867 på Vik, Skudenes 58 år gammel, og ble begravet den 4 jan 1868 i Falnes sogn.

         iv.  Gunnar ble født i nov 1812 på Dale, Skudenes og døde i 1820 på Dale, Skudenes 8 år gammel.

7         v.  Johanne Marie Olsdatter (født i mar 1814 på Dale, Skudenes - døde den 10 apr 1880 på Skitnadal, Skudenes)

         vi.  gbr. Ola Olsen Kirkeleide ble født den 11 jan 1816 på Dale, Skudenes, døde den 22 okt 1859 på Kirkeleite, Skudenes 43 år gammel, og ble begravet den 28 okt 1859 i Falnes sogn.

        vii.  Sjur Olsen Dale ble født den 20 jul 1818 på Dale, Skudenes og døde den 5 jan 1901 i Salt Lake City, Utah, USA 82 år gammel.


15. Johanne Marie Andersdatter, datter av gbr/fisker Anders Gunnarsen Dahle og Johanne Marie Larsdatter, ble født i mai 1780 på Dale, Skudenes, døde den 4 jan 1847 på Dale, Skudenes 66 år gammel, og ble begravet den 10 jan 1847 i Falnes sogn.

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1795.

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Dale, Skudenes. Hun står som Johane Maria, 21 år. Hun er da fortsatt ugift og bor sammen med foreldrene.

• Hun er nevnt ca 1842 på Dale, Skudenes, som enke og folgekone.

• Hun er nevnt i kirkeboken som 67 år gammel folgekone da hun døde.

Johanne giftet seg med Ola Didriksen Dale i 1804. Ola ble født ca 1778 på Snørteland, Skudenes og døde i 1820 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 42 år.
bilde

forrige  Femte generasjon  Neste




16. Nils Hansen Ådland, sønn av Hans Rasmussen Hemnes og (usikker datter) Borghild Halvorsdatter, ble født ca 1743 på Hemnes, Skudenes og døde før 1801 på Ådland, Åkra.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Hemnes, Skudenes. Han er oppført som 15 år gammel og bor hjemme hos foreldrene.

• Han er nevnt i sep 1762 på Hemnes, Skudenes, som sønn på gården.

• Han bygslet gårdsbruket som senere utgjorde bnr 5-8 på Ådland, Åkra fra 1763 til 1795. Bruket tilhørte Falnes-kirken og han overtok det etter stefaren Ola Pedersen ved bygselbrev datert 7. februar 1763.
I 1788 kjøpte han jord i Langåker, men han solgte den fire år senere til Halvor Nilsen, som hadde odel der.
Nils og Anna overlot bruket på Ådland til sønnen Hans i 1795 mot å få folge.

• Han er nevnt i nov 1772 på Ådland, Åkra. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 10 riksdaler og er blant dem i Falnes prestegjeld som skylder mest.

Nils giftet seg med Anna Olsdatter. Anna ble født ca 1738 på Langåker, Skudenes og døde etter 1801.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torborg Nilsdatter ble født ca 1763 på Ådland, Åkra og døde i 1819 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 56 år.

8        ii.  Hans Nilsen Ådland (født i jan 1775 på Ådland, Åkra - døde den 2 sep 1847 på Ådland, Åkra)

        iii.  Elias Nilsen Tjøsvoll ble født ca 1777 på Ådland, Åkra og døde ca 1819 på Tjøsvoll, Åkra i en alder av omkring 42 år.


17. Anna Olsdatter, datter av gbr. Ola Knutsen Langåker og Torborg Håvardsdatter, ble født ca 1738 på Langåker, Skudenes og døde etter 1801.

Bbok Rennesøy bd.2 s.605 mener at Tore Jørgensen Dalåkers Anna Olsdtr var datter til Ola Knutsen og Torborg Håvardsdtr på Langåker bnr 23, og at Nils Hansens Anne Olsdtr på Ådland bnr 5 dermed ikke kan være Langåker-datteren. Men bbok Rennesøys hovedagument er Anne på Ådlands alder (i Åkraboka f. 1747), men hun må være født nærmere 1737, siden hun var 64 år gammel enke på Ådland i 1801.
Tore Jørgensen Dalåkers Anna Olsdatter er i kirkeboken kalt Hemnæs ved giftermålet 28.11.1767. Hun er sagt å være 61 år ved folketellingen 1801. På Ådland er Anna Olsdatter 64 år i 1801.
Barna til de to sammenfaller også i tid, så det kan ikke være den samme Anna.
Se [6599] Anna Olsdatter på Dalåker.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Langåker, Skudenes. Hun er registrert som 19 år gammel, ugift, bor hos foreldrene.

• Hun finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Ådland, Åkra. Hun er registrert som 64 år gammel folgeenke ("nyder pension") og har sin egen husholdning med tjenestejente på det bruket hun og mannen overlot til sønnen Hans 6 år tidligere.

Anna giftet seg med Nils Hansen Ådland. Nils ble født ca 1743 på Hemnes, Skudenes og døde før 1801 på Ådland, Åkra.

18. Johannes Kristoffersen Haringstad, sønn av Kristoffer Johannessen Haringstad og Berta Helgesdatter, ble født ca 1748 på Haringstad, Åkra og døde i 1821 på Haringstad, Åkra i en alder av omkring 73 år.

Da han giftet seg for 2. gang, var det med sitt søskenbarn (sin morbrors datter) og de måtte derfor ha såkalt kongebrev, dvs. løyve fra myndighetene for å kunne gifte seg.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Haringstad, Åkra, som Johannes, 10 år gammel sønn.

• Han bodde en tid før 1763 på Syre, Skudenes. Han tjente på Syre og er nevnt i skattemanntallet der i forbindelse med at han i mars 1763 flyttet tilbake til Haringstad.

• Han hadde halve gården (bruk nr 5) på Haringstad, Åkra fra 1769 til 1821. Han overtok som leilending på den østre delen av Haringstad etter sin far. Det var biskopen som bygslet bort gården, siden Haringstad fortsatt var såkalt kirkegods.
1809 lot han sønnen Lars få overta bygslingen av halvparten av den jorda han rådde over og fortsatte selv på den andre halvparten, som også gikk til Lars da faren døde.
Sønnen Lars skulle bli den første selveieren på Haringstad ved at han i to omganger (i 1832 og 1850) fikk kjøpe den jorda han brukte. Gården hadde vært kirkegods siden middelalderen. Bonden på den vestre halvdelen av Haringstad ble selveier i 1844.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 5 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Haringstad, Åkra. Han er oppført som Johannes Christophersen, 53 år gammel, bonde, gårdbruker, gift for 2. gang med kone Kari Larsdatter. Han har fem hjemmeværende barn. Hans mor Berte Helgesdatter, 86 år, "nyder pension".

Johannes giftet seg med Tala Villumsdatter, datter av Villem Andersen Åkra og Asseline Knutsdatter,. Tala ble født ca 1745 på Åkra i Åkra og døde ca 1774 på Haringstad, Åkra i en alder av omkring 29 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Karine Johannesdatter ble født ca 1770 på Haringstad, Åkra og døde ca 1800 på Ferkingstad, Skudenes i en alder av omkring 30 år.

Johannes giftet seg deretter med Kari Larsdatter. Kari ble født ca 1753 på Syre, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

9         i.  Tala Johannesdatter (født ca 1775 på Haringstad, Åkra - døde i jun 1834 på Ådland, Åkra)

         ii.  Ingeborg Marie Johannesdatter ble født ca 1780 på Haringstad, Åkra, døde den 19 des 1863 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 27 des 1863 i Falnes sogn.

        iii.  Marta Johannesdatter ble født ca 1781 på Haringstad, Åkra og døde før 1821.

         iv.  Lars Johannessen Hallingstad ble født ca 1783 på Haringstad, Åkra, døde den 15 mar 1850 på Haringstad, Åkra i en alder av omkring 67 år, og ble begravet den 23 mar 1850 i Åkra sogn. Et annet navn for Lars var Lars Johannessen Vea.

          v.  Johannes Johannessen ble født ca 1788 på Haringstad, Åkra.

         vi.  Helene Johannesdatter ble født i jul 1794 på Haringstad, Åkra, døde den 3 sep 1885 på Medhaug, Åkra 91 år gammel, og ble begravet den 7 sep 1885 i Åkra sogn.


19. Kari Larsdatter, datter av Lars Helgesen Syhre og Ingeborg Kristoffersdatter, ble født ca 1753 på Syre, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Syre, Skudenes, som Kari, 5 år gammel datter.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Haringstad, Åkra, som Kari Larsdtr, 48 år gammel hustru. Hun er gift for 1. gang.

Kari giftet seg med Johannes Kristoffersen Haringstad. Johannes ble født ca 1748 på Haringstad, Åkra og døde i 1821 på Haringstad, Åkra i en alder av omkring 73 år.

20. (sannsynlig sønn) Holger Knutsen Tjøstheim, sønn av Knut Larsen Åkra og Guri Endresdatter, ble født ca 1720 på Åkra i Åkra og døde ca 1783 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 63 år.

Slektsforum Karmøy sier at han sannsynligvis var sønn til Knut Larsen fra Ragnvaldjord og Guri Endresdatter på Røysane, Åkra.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Tjøstheim, Skudenes fra 1755 til 1783. Holger kan ha kommet til Tjøstheim ca 1750, men skattelistene fra før 1755 finnes ikke lenger, så vi vet ikke sikkert når han ble leilending på bruk nr 1, som da utgjorde omkring 40 prosent av Tjøstheim. Men han var her i allefall i 1755, for da står han som skattebetaler i futens kassabøker.
Tjøstheim ser ut til å ha blitt uteglemt fra folketellingen i 1758, men familien må ha bodd her da.
I 1771 overlot han halvparten til en Nils Olsen (bnr 2).

• Han er nevnt i sep 1762 på Tjøstheim, Skudenes. Han er ført i skattemanntallet som den ene av fire brukere på gården Tiøstem. Han bor med kona Methe Ingebretsdtr. Han har ingen barn over 12 år boende hjemme.
Thore Dahle er oppført som eier av bruket.

• Han er nevnt i nov 1772 på Tjøstheim, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 6 riksdaler.

Holger giftet seg med Gjertrud Svensdatter, datter av Sven Olsen Vea og Anna Tollaksdatter,. Gjertrud døde før 1758 på Tjøstheim, Skudenes.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne i 1758.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Holgersdatter ble født ca 1744.

         ii.  Knut Holgersen Rangvaldjord ble født ca 1750 på Tjøstheim, Skudenes.

        iii.  Brita Holgersdatter ble født ca 1755 på Tjøstheim, Skudenes.

Holger giftet seg deretter med Mette Ingebretsdatter. Mette døde i mai 1763 på Tjøstheim, Skudenes.

Dødsnotater: Hun ble registrert som Marta Ingebretsdatter da hun døde.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1762 på Tjøstheim, Skudenes, som Methe Ingebretsdtr, hustru til Holger Knudsen.

• Hun er nevnt i mai 1763 på Tjøstheim, Skudenes, som Mette Ingelbrectsdtr, død og strøket i skattemanntallet.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gjertrud Holgersdatter ble født ca 1760 på Tjøstheim, Skudenes og døde før 1783.

         ii.  Marta Holgersdatter ble født ca 1761 på Tjøstheim, Skudenes og døde den 6 okt 1818 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 57 år.

Holger giftet seg deretter med Alis Jensdatter. Alis ble født ca 1735 på Høynes, Skudenes og døde ca 1783 i en alder av omkring 48 år.

Barn i dette ekteskapet var:

10        i.  gbr. Holger Holgersen Tjøstheim (født ca 1766 på Tjøstheim, Skudenes)

         ii.  Jens Holgersen Høynes ble født ca 1772 på Tjøstheim, Skudenes og døde før 1845.


21. Alis Jensdatter, datter av Jens Torbjørnsen Høynes og Helga Svensdatter, ble født ca 1735 på Høynes, Skudenes og døde ca 1783 i en alder av omkring 48 år.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Snørteland, Skudenes. Ales Jensdtr er ført i det såkalte sjeleregisteret som 23 år gammel. Hun er tjenestejente hos Hans Simensen på Snørteland.

Alis giftet seg med (sannsynlig sønn) Holger Knutsen Tjøstheim. Holger ble født ca 1720 på Åkra i Åkra og døde ca 1783 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 63 år.

22. Elias Nilsen Hinderaker, sønn av Nils Halvorsen Risdal og Anna Svensdatter, ble født ca 1737 på Risdal øvre, Skudenes, døde den 24 jun 1820 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 1 jul 1820 i Avaldsnes.

Han fulgte med moren da hun giftet seg til Dale, og han er nevnt der flere ganger.
Han arvet en part av Tjøstheim etter sin mor. Etter at datteren Anna giftet seg med brukeren der, fikk disse overta som eiere.
Ved sin død omtales han i kirkeboken som 83 1/4 år gammel folgemann hos sønnen Kolbein Eliassen Hinderager.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Dale, Skudenes. Han er 21 år gammel og bor der hos sin mor, som giftet seg til Dale etter å ha blitt enke på Øvre Risdal. Nå er hun blitt enke igjen.

• Han hadde bruk nr 11 på Hinderåker, Avaldsnes fra 1760 til 1792. Han overtok da han giftet seg med Kirsti, som var blitt enke der etter et meget kort ekteskap.

• Han finnes i folketellingen i 1801 på Hinderåker, Avaldsnes. Han er da enkemann, 64 år, og har folge hos sin sønn Colben, 34 år, som har overtatt bruket.

• Han er nevnt i sep 1762 på Hinderåker, Avaldsnes. Han er ført i skattemanntallet som Elias "Endresen" med kona Kirsten Colbeensdtr.

Elias giftet seg med Kirsti Kolbeinsdatter i 1760. Kirsti ble født ca 1738 på Falnes nedre, Skudenes, døde i 1800 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 62 år, og ble begravet den 11 nov 1800 i Avaldsnes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna ble født i 1761 på Hinderåker, Avaldsnes og døde ca 1764 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 3 år.

         ii.  Kirstine Eliasdatter ble født ca 1763 på Hinderåker, Avaldsnes og døde i 1838 på Kolstø, Avaldsnes i en alder av omkring 75 år.

        iii.  Anna ble født i 1766 på Hinderåker, Avaldsnes og døde i 1771 på Hinderåker, Avaldsnes 5 år gammel.

         iv.  Kolbein Eliassen Hinderaker ble født ca 1769 på Hinderåker, Avaldsnes og døde i 1822 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 53 år.

11        v.  Anna Eliasdatter (født i jun 1772 på Hinderåker, Avaldsnes - døde ca 1818 på Tjøstheim, Skudenes)

         vi.  Nils Eliassen Hinderaker ble født i 1775 på Hinderåker, Avaldsnes og døde i 1814 på Hinderåker, Avaldsnes 39 år gammel.

        vii.  Borghild Eliasdatter ble født ca 1778 på Hinderåker, Avaldsnes og døde i 1860 på Landa, Avaldsnes i en alder av omkring 82 år. Et annet navn for Borghild var Bolla Eliasdatter.

       viii.  Knut ble født i 1782 på Hinderåker, Avaldsnes og døde i 1782 på Hinderåker, Avaldsnes.


23. Kirsti Kolbeinsdatter, datter av gbr/fisker Kolbein Gunnarsen Falnes og (trolig datter) Kirsti Jokumsdatter, ble født ca 1738 på Falnes nedre, Skudenes, døde i 1800 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 62 år, og ble begravet den 11 nov 1800 i Avaldsnes.

Fødselsnotater: Hun er nevnt som 61 år gammel i kirkeboken ved begravelsen 11. november 1800.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Falnes nedre, Skudenes. Hun er oppført som Kiesti, 20 år og bor hos sine foreldre.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Hinderåker, Avaldsnes, som Kirsten Colbeensdtr, hustru til Elias "Endresen", trolig feilskrevet for Nielsen.

Kirsti giftet seg med Knut Pedersen Hinderaker, sønn av Peder Knutsen Matland og Kirsti Knutsdatter, ca 1758. Knut ble født ca 1701 på Matland, Avaldsnes og døde i 1759 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 58 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 31 jan 1707 på Matland, Avaldsnes, som 7 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 11 på Hinderåker, Avaldsnes fra 1740 til 1759. Han overtok da han giftet seg med enken der.

• Han finnes i folketellingen i jul 1758 på Hinderåker, Avaldsnes. Han driver et av de seks brukene på gården Hinderager og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 44 år gammel. Han er ført uten hustru (enkemann), men har hele tre tjenestefolk.
(Han giftet seg igjen, trolig senere dette året, men døde allerede året etter.)

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Knut ble født i 1759 på Hinderåker, Avaldsnes og døde i 1760 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av 1 år.

Kirsti giftet seg deretter med Elias Nilsen Hinderaker i 1760. Elias ble født ca 1737 på Risdal øvre, Skudenes, døde den 24 jun 1820 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 1 jul 1820 i Avaldsnes.

24. Nils Olsen Skidnedal, sønn av Ola Torgersen Skidnedal og Torine Jakobsdatter, ble født ca 1739 på Skitnadal, Skudenes og døde den 30 jan 1793 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Skitnadal, Skudenes, som Niels Olsen, 19 år gammel sønn.

• Han bygslet bruk nr 2 på Tjøstheim, Skudenes f.o.m. 1771. Det er usikkert hvor mange år han bodde her.

• Han hadde bruk nr 1 på Skitnadal, Skudenes fra 1783 til 1791. Bruket utgjorde en tredjepart av Skitnadal. Han overtok etter broren Jakob og fikk skjøte på eiendommen av sin far høsten 1783.
Allerede i 1791 skjøtet han bruket iver på sønnen Jokum.

• Det ble skiftet etter ham i 1793.

Nils giftet seg med Marta Nilsdatter. Marta ble født ca 1738.

Barn i dette ekteskapet var:

12        i.  gårdbr./los Jokum Nilsen Skidnedal (født ca 1768 på Skitnadal, Skudenes - døde i 1833 på Skitnadal, Skudenes)

         ii.  Marta Nilsdatter ble født ca 1771 på Skitnadal, Skudenes og døde før 1793.

        iii.  Nils Nilsen ble født ca 1779 på Skitnadal, Skudenes.

         iv.  Anne Marta Nilsdatter ble født i 1781 på Skitnadal, Skudenes, døde den 16 apr 1871 på Åkra i Åkra 90 år gammel, og ble begravet den 22 apr 1871 i Åkra sogn.


25. Marta Nilsdatter, datter av Nils Halvorsen Risdal og Anna Svensdatter, ble født ca 1738.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1758 på Falnes nedre, Skudenes, som 20 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Falnes nedre, Skudenes, som hustru.

Marta giftet seg med Jokum Kolbeinsen Falnes, sønn av gbr/fisker Kolbein Gunnarsen Falnes og (trolig datter) Kirsti Jokumsdatter,. Jokum ble født ca 1733 på Falnes nedre, Skudenes og døde ca 1765 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 32 år.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Falnes nedre, Skudenes fra 1758 til 1766. Han overtok etter faren og brukte hele Nedre Falnes i et par år før den yngre broren Gunnar fikk overta bygslingen av halvparten (bnr 4).
Da Jokum døde bare ca 33 år gammel, giftet enken seg til Skitnadal. Klokkeren Lars Årvold overtok da bnr 1.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Falnes nedre, Skudenes. Han er oppført i det såkalte sjeleregisteret som Juchom Colbensen 26 år med kona Marte Nielsdtr 20 år. Han er den ene av to brukere på gården Nedre Falnæs. Faren driver det andre bruket.

• Han er nevnt i sep 1762 på Falnes nedre, Skudenes. Jochum Colbensen bor med kona Marthe Nielsdtr og er ført i skattemanntallet som den ene av to brukere på gården. Broren Gunder er den andre.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kirsti Jokumsdatter ble født ca 1758 på Falnes nedre, Skudenes.

         ii.  Anna Jokumsdatter ble født ca 1761 på Falnes nedre, Skudenes og døde i 1833 på Risdal øvre, Skudenes i en alder av omkring 72 år.

        iii.  Brita ble født ca 1764 på Falnes nedre, Skudenes og døde ca 1766 i en alder av omkring 2 år.

Marta giftet seg deretter med Nils Olsen Skidnedal. Nils ble født ca 1739 på Skitnadal, Skudenes og døde den 30 jan 1793 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

26. gårdbr./los Gunnar Kolbeinsen Falnes, sønn av gbr/fisker Kolbein Gunnarsen Falnes og (trolig datter) Kirsti Jokumsdatter, ble født ca 1735 på Falnes nedre, Skudenes. Et annet navn for Gunnar var Gunder Kolbjørnsen (1801).

Sammen med fem andre undertegnet han 1. mars 1778 et protestbrev der de ber sognepresten i Falnes, Truls Christian Krog, tale snørefiskernes sak for kongen. De hevdet at garnfiskerne "fordærvet" deres mulighet til å betale skatt, at de ville bli fordrevet fra sine gårder og at familiene ville omkomme av hungersnød og frost. Torsken hadde tradisjonelt blitt fisket med snøre, men fra ca 1740 hadde stadig flere torskefiskere ved Karmøy tatt i bruk garn. Da så torskebestanden gikk sterkt tilbake i andre halvdel av 1700-tallet, skapte det den alvorligste konflikt innad i Karmøy-samfunnet, og snørefiskerne reiste krav om forbud mot torskegarn, (Karmøys historie bd.3 s.313).

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Falnes nedre, Skudenes. Han er oppført som Gunder 23 år og bor hos sine foreldre.

• Han bygslet halve gården (bnr 4) på Falnes nedre, Skudenes fra 1760 til 1804. Bruket ble utskilt fra den jorda som broren Jokum fikk overta etter deres far et par år tidligere. Broren Jokum fortsatte å bygsle den gjenværende halvparten (bnr 1) av Nedre Falnes.

• Han er nevnt i sep 1762 på Falnes nedre, Skudenes. Gunder Colbensen bor med kona Ane Andersdtr og er ført i skattemanntallet som den ene av to brukere på gården. Broren Jochum er den andre.

• Han er nevnt i nov 1772 på Falnes nedre, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 8 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Falnes nedre, Skudenes. Han er ført som Gunder "Colbiørnsen", 66 år gammel gårdbruker og los, med kona Anna Andersdtr 65 år og tre voksne, ugifte døtre. De har to tjenestefolk.

Gunnar giftet seg med Anna Andersdatter den 9 apr 1760. Anna ble født i 1735 på Hinderåker, Avaldsnes og ble døpt den 24 apr 1735 i Avaldsnes kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Kirstine Gundersdatter døde ca 1797 på Skitnadal, Skudenes.

         ii.  Mari Gunnarsdatter ble født den 28 des 1767 på Falnes nedre, Skudenes, døde den 23 sep 1849 på Vik, Skudenes 81 år gammel, og ble begravet den 29 sep 1849 i Skudenes prestegjeld. Et annet navn for Mari var Maren Viig (rek KB-1842).

        iii.  Ingeborg Gunnarsdatter ble født ca 1769 på Falnes nedre, Skudenes.

13       iv.  Berta Gunnarsdatter (født i sep 1772 på Falnes nedre, Skudenes - døde den 2 nov 1859 på Skitnadal, Skudenes)

          v.  Ingeborg Marie Gundersdatter ble født i jul 1775 på Falnes nedre, Skudenes, døde den 25 jul 1856 på Falnes nedre, Skudenes 81 år gammel, og ble begravet den 31 jul 1856 i Skudenes prestegjeld. Et annet navn for Ingeborg var Marie Gundersdatter (rek KB-1842).

         vi.  Anna Gundersdatter ble født ca 1780 på Falnes nedre, Skudenes og døde i 1811 på Vik, Skudenes i en alder av omkring 31 år.


27. Anna Andersdatter, datter av Anders Hansen Hinderaker og Mari Kristoffersdatter, ble født i 1735 på Hinderåker, Avaldsnes og ble døpt den 24 apr 1735 i Avaldsnes kirke.

Hendelser

• Hun er nevnt i jul 1758 på Hinderåker, Avaldsnes, som Anna, 23 år gammel hjemmeværende datter.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Falnes nedre, Skudenes, som hustru til Gunder Colbensen.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Falnes nedre, Skudenes, som Anna Andersdtr, 65 år gammel hustru.

Anna giftet seg med gårdbr./los Gunnar Kolbeinsen Falnes den 9 apr 1760. Gunnar ble født ca 1735 på Falnes nedre, Skudenes. Et annet navn for Gunnar var Gunder Kolbjørnsen (1801).

28. gbr. Didrik Sjursen Dahle, sønn av gbr. Sjur Didriksen Dahle og Marta Olsdatter, ble født ca 1740 på Tjøstheim, Skudenes og døde den 2 jul 1802 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 62 år.

En av sønnene til Didrik satt i engelsk krigsfangenskap under Napoleonskrigene. Da han kom hjem igjen, drev han med klokkeproduksjon. Hele 3 av sønnene til Didrik skal ha vært klokkemakere.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1762 på Dale, Skudenes, som sønn på gården.

• Han er nevnt i nov 1772 på Snørteland, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 4 riksdaler.

• Han hadde bruk nr 5 på Snørteland, Skudenes fra 1775 til 1783. Bnr 5 ble utskilt fra svigerfarens bnr 1 først i 1775, men Didrik bodde og drev her sannsynligvis fra han giftet seg, trolig før 1770.

• Han hadde to tredjeparter av farens bnr 1 på Dale, Skudenes fra 1783 til 1802. Bruket utgjorde en tredjepart av hele Dale, og Didrik fikk skjøte av faren sommeren 1783. Da han døde, tok sønnen Hans over dette bruket.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Dale, Skudenes. Han er ført som Didrich Siursen, 60 år gammel gårdbruker. Han bor med kona Gertrud Hansdtr 51 år og fem hjemmeværende barn i alderen 5-20 år. De har to tjenestefolk.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Dale, Skudenes. Han er registrert som Didrich 17 år. Han bor sammen med sin far, stemor og to søsken.

• Det ble skiftet etter ham den 16 des 1802. Skiftet etter Didrik forteller om velstand. I tillegg til en sjettepart av gården Dale eide han jord i gårdene Lunde i Hundvåg og Solland i Jelsa. Dessuten etterlot han seg bl.s. 2 hester, i stut, 10 kyr og 1 kvige. Han eide også halvparten av en gammel laksenot.
Boet hadde en nettoformue på 271 riksdaler til fordeling mellom enken Giertrud Hansdatter og de 8 barna.

Didrik giftet seg med Gjertrud Hansdatter. Gjertrud ble født ca 1750 på Snørteland, Skudenes og døde den 15 feb 1823 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 73 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Hans Didriksen Dahle ble født i jul 1770 på Dale, Skudenes, døde den 18 jul 1858 på Dale, Skudenes 88 år gammel, og ble begravet den 23 jul 1858 i Falnes sogn.

         ii.  Marta Didriksdatter ble født i jun 1775 på Snørteland, Skudenes, døde den 24 nov 1848 på Nes, Skudenes 73 år gammel, og ble begravet den 2 des 1848 i Skudenes prestegjeld.

14      iii.  Ola Didriksen Dale (født ca 1778 på Snørteland, Skudenes - døde i 1820 på Dale, Skudenes)

         iv.  Sjur Didriksen Rangvaldjord ble født i jun 1781 på Snørteland, Skudenes, døde den 29 jan 1868 på Rangvaldjord, Åkra 86 år gammel, og ble begravet den 3 feb 1868 i Åkra sogn.

          v.  gbr/klokkemaker Didrik Didriksen Kirkeleite ble født den 20 jul 1783 på Dale, Skudenes, døde den 27 mai 1868 på Kirkeleite, Skudenes 84 år gammel, og ble begravet den 2 jun 1868 i Falnes sogn.

         vi.  Lukresia Didriksdatter ble født den 10 jul 1788 på Dale, Skudenes, døde den 9 nov 1873 på Syre, Skudenes 85 år gammel, og ble begravet den 15 nov 1873 i Falnes sogn. Et annet navn for Lukresia var Lokris Didriksdatter (FT-1865 og KB-1873).

        vii.  Lars Didriksen, Skudeneshavn ble født i 1794 på Dale, Skudenes, døde den 25 des 1880 i Skudeneshavn 86 år gammel, og ble begravet den 1 jan 1881 i Falnes. Et annet navn for Lars var Lars Didriksen Vaholmen (KB-1866 og 1881).

       viii.  Anders Didriksen ble født ca 1796 på Dale, Skudenes og døde før 1823.


29. Gjertrud Hansdatter, datter av gbr. Hans Simonsen Snørteland og Lukresia Hansdatter, ble født ca 1750 på Snørteland, Skudenes og døde den 15 feb 1823 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 73 år.

Dødsnotater: Dødsdatoen er fra skiftet etter henne 3. november 1823.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Snørteland, Skudenes, som Gertru, 8 år gammel datter.

• Hun er nevnt i jan 1763 på Snørteland, Skudenes, som Giertrud Hansdtr. Hun har fylt 12 år og er innført i skattemanntallet.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Dale, Skudenes, som Gertrud Hansdtr, 51 år gammel gårdbrukerhustru.

• Hun er nevnt den 16 des 1802 i skiftet etter sin avdøde mann Diderich Siursen Dahle. Hun overtok verdier for 135½ riksdaler, som utgjorde halvparten av boets nettoformue.

• Det ble skiftet etter henne den 3 nov 1823. Boet hadde en nettoformue på 274 Speciedaler, bl.a. fjerdeparten av gården Hillesland. Halvparten av formuen tilfalt enkemannen Ole Johannessen Syhre, den andre halvparten gikk til hennes barn. Sønnen Ole var død og han arvelodd gikk videre til hans seks barn.

Gjertrud giftet seg med gbr. Didrik Sjursen Dahle. Didrik ble født ca 1740 på Tjøstheim, Skudenes og døde den 2 jul 1802 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 62 år.

Gjertrud giftet seg deretter med gbr. Ola Johannessen Syhre, sønn av Johannes Olsen Sørstokke og Karen Larsdatter, etter 1802. Ola ble født i 1751 på Sørstokke, Stangaland og ble døpt den 13 apr 1751 i Avaldsnes kirke. Et annet navn for Ola var Oluf Johannessen. De var barnløse.

Han var leilending på Syre, men eide jord i gården Hillesland. Da den andre kona hans døde i 1823, eide han en fjerdepart av Hillesland.

Hendelser

• Han er nevnt i jul 1758 på Sørstokke, Stangaland, som Ole, 7 år gammel sønn.

• Han er nevnt i mar 1763 på Sørstokke, Stangaland, som innført i skattemanntallet etter fylte 12 år.

• Han bygslet bruk nr 4 på Syre, Skudenes fra 1780 til 1833. Han overtok bygslingen av halve bruket etter svigerfaren i 1780 og resten våren 1783.
I 1796 lot han sønnen Hans få overta bygslingen av halve bruket (bnr 5) og fortsatte selv på det gjenværende bnr 1 til sønnesønnen Ola Hansen tok over i 1833.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Syre, Skudenes. Han er ført som 52 år gammel enkemann etter første ekteskap. Hjemmeværende barn er Endre 18 og "Anna" Karine 9 år.

• Han er nevnt den 3 nov 1823 i skiftet etter sin avdøde hustru Gjertrud Hansdatter. Han overtok verdier for 137 Speciedaler.


30. gbr/fisker Anders Gunnarsen Dahle, sønn av gbr. Gunnar Larsen Dale og Anna Tørresdatter, ble født ca 1740 på Dale, Skudenes og døde den 8 aug 1803 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Anders var Anders Gundersen Dale.

Sammen med fem andre undertegnet han 1. mars 1778 et protestbrev der de ber sognepresten i Falnes, Truls Christian Krog, tale snørefiskernes sak for kongen. De hevdet at garnfiskerne "fordærvet" deres mulighet til å betale skatt, at de ville bli fordrevet fra sine gårder og at familiene ville omkomme av hungersnød og frost. Torsken hadde tradisjonelt blitt fisket med snøre, men fra ca 1740 hadde stadig flere torskefiskere ved Karmøy tatt i bruk garn. Da så torskebestanden gikk sterkt tilbake i andre halvdel av 1700-tallet, skapte det den alvorligste konflikt innad i Karmøy-samfunnet, og snørefiskerne reiste krav om forbud mot torskegarn, (Karmøys historie bd.3 s.313).

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Dale, Skudenes. Han er registrert som Anners 18 år og bor sammen med sine foreldre.

• Han hadde bruk nr 5 på Dale, Skudenes fra 1758 til 1788. Han fikk gavebrev på halve Dale-gården av sin far høsten 1757. Det var lenge før han ble gift, så han må ha drevet sammen med foreldrene i flere år.
I 1788 overtok svigersønnen Håkon Hansen to tredjeparter av bruket.

• Han er nevnt i sep 1762 på Dale, Skudenes. Han er ført i skattemanntallet som den ene av to brukere på gården Dahle. Han er selveier og er ikke gift.

• Han er nevnt i nov 1772 på Dale, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 4 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Dale, Skudenes. Han er oppført som Anders Gundersen, 61 år, bonde med litt gårdsbruk på Dahle. Han bor med kona Johane Marie Larsdtr 58 år og to ugifte døtre.

Anders giftet seg med Johanne Marie Larsdatter. Johanne ble født ca 1743 på Hillesland, Skudenes og døde etter 1803 på Dale, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Andersdatter ble født ca 1769 på Dale, Skudenes.

         ii.  Margrete Lisabet Andersdatter ble født i aug 1773 på Dale, Skudenes, døde den 31 des 1850 på Dale, Skudenes 77 år gammel, og ble begravet den 8 jan 1851 i Skudenes prestegjeld. Andre navn for Margrete var Margrete Andersdatter (rek-KB-1842) og Marta Margrete Andersdatter.

        iii.  Laurense Andersdatter ble født i 1776 på Dale, Skudenes, døde den 15 feb 1865 på Tjøstheim, Skudenes 89 år gammel, og ble begravet den 21 feb 1865 i Falnes sogn.

15       iv.  Johanne Marie Andersdatter (født i mai 1780 på Dale, Skudenes - døde den 4 jan 1847 på Dale, Skudenes)

          v.  Ingeborg Karine Andersdatter ble født i mai 1784 på Dale, Skudenes, døde den 22 des 1863 på Hillesland, Skudenes 79 år gammel, og ble begravet den 29 des 1863 i Falnes sogn. Et annet navn for Ingeborg var Karine Andersdatter (KB-1863).


31. Johanne Marie Larsdatter, datter av klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes og Margrete Didriksdatter, ble født ca 1743 på Hillesland, Skudenes og døde etter 1803 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt den 7 sep 1758 på Hillesland, Skudenes, som 15 år gammel datter.

• Hun bodde som datter på gården i sep 1762 på Hillesland, Skudenes.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Dale, Skudenes, som Johane Marie Larsdtr, 58 år gammel gårdbrukerkone.

Johanne giftet seg med gbr/fisker Anders Gunnarsen Dahle. Anders ble født ca 1740 på Dale, Skudenes og døde den 8 aug 1803 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Anders var Anders Gundersen Dale.
bilde

forrige  Sjette generasjon  Neste




32. Hans Rasmussen Hemnes, sønn av Rasmus Pedersen Hemnes og Marta Reidarsdatter, ble født ca 1700 på Hemnes, Skudenes og døde i feb 1763 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 63 år.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Hemnes, Skudenes, som 1 år gammel sønn. Han er ført i manntallet som Johannes Rasmussen.

• Han er nevnt den 10 feb 1707 på Hemnes, Skudenes, som 7 år gammel, født på gården, stesønn til Halvor Pedersen.

• Han er nevnt den 14 jun 1724 i skiftet etter halvbroren Ole Rasmussen.

• Han bygslet en del av stefarens bnr 5 på Hemnes, Skudenes fra 1825 til 1842. Dette utgjorde nær en fjerdepart av Hemnes-gården, som hans mor eide to tredjeparter av.

• Han hadde en tredjepart av gården (bnr 5) på Hemnes, Skudenes fra 1742 til 1763. Da moren døde i 1742, arvet han den jorda han bygslet av stefaren og noe til, slik at han kunne bruke en tredjepart av Hemnes.
Stefaren arvet en tilsvarende stor eierpart etter hans mor.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Hemnes, Skudenes. Han driver et av de tre brukene på gården Hæbnæs og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 50 år gammel med sin andre hustru Borgele Halversdtr 40 år og seks barn i alderen 3-28 år. De har to gårdsgutter og to tjenestejenter.

• Han er nevnt i sep 1762 på Hemnes, Skudenes. Han er ført i skattemanntallet som selveier på et av de tre brukene på gården. Han bor med kona Borgele Halvorsdtr. Hjemmeværende sønner over 12 år er Niels, Knud og Halvor.

• Han er nevnt i feb 1763 på Hemnes, Skudenes, som død og strøket i skattemanntallet.

Hans giftet seg med Anne Hansdatter, datter av gbr. Hans Endresen Mjølhus og Lukresia Jonsdatter, antatt ca 1725. Anne ble født på Kirkeleite, Skudenes og døde ca 1743 på Hemnes, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lukresia Hansdatter ble født ca 1728 på Hemnes, Skudenes og døde ca 1784 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

         ii.  Rasmus Hansen Syre ble født ca 1730 på Hemnes, Skudenes og døde etter 1809.

Hans giftet seg deretter med (usikker datter) Borghild Halvorsdatter antatt ca 1743. Borghild ble født fra 1715 til 1718 og døde etter 1801.

Barn i dette ekteskapet var:

16        i.  Nils Hansen Ådland (født ca 1743 på Hemnes, Skudenes - døde før 1801 på Ådland, Åkra)

         ii.  gbr. Knut Hansen Sandhåland ble født ca 1746 på Hemnes, Skudenes og døde i 1819 på Sandhåland, Skudenes i en alder av omkring 73 år.

        iii.  los/gbr. Halvor Hansen Langåker ble født ca 1749 på Hemnes, Skudenes og døde etter 1813. Et annet navn for Halvor var Halvor Hansen Bakken.

         iv.  Elias ble født ca 1752 på Hemnes, Skudenes og døde før 1763 på Hemnes, Skudenes.

          v.  gbr/los Hans Hansen Hemnes, Langåker ble født ca 1755 på Hemnes, Skudenes.

         vi.  husm/los Peder Hansen Langåker ble født ca 1760 på Hemnes, Skudenes.


33. (usikker datter) Borghild Halvorsdatter, datter av gbr/fisker Halvor Endresen Risdal og Marta Nilsdatter, ble født fra 1715 til 1718 og døde etter 1801.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Hemnes, Skudenes, som Borgele Halversdtr, 40 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Hemnes, Skudenes, som Borgele Halvorsdtr, hustru på gården.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Hemnes, Skudenes, som Borgele Halvarsdtr, 85 år gammel enke etter to ekteskap. Hun har folga ("nyder pension") hos stesønnen Peder Olsen.

Borghild giftet seg med Hans Rasmussen Hemnes antatt ca 1743. Hans ble født ca 1700 på Hemnes, Skudenes og døde i feb 1763 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 63 år.

Borghild giftet seg deretter med Ola Pedersen Hemnes, sønn av gbr. Peder Olsen Sandve (usikker sønn) og Helga Olsdatter,. Ola ble født i 1734 på Vik, Skudenes og døde etter 1777 på Hemnes, Skudenes. Et annet navn for Ola var Ola Pedersen Ådland.

Hendelser

• Han bygslet gårdsbruk som utgjorde de senere bnr 5-8 på Ådland, Åkra fra 1758 til 1763. Gårdsbruket ble utskilt fra bruk nr 3.
Da hans første kone døde, giftet han seg med Borghild, som var blitt enke på Hemnes og flyttet dit. Hennes sønn Nils overtok bruket her på Ådland.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Ådland, Åkra. Han driver et av gårdsbrukene på Øvre Aadland og er ført i sjeleregisteret som 25 år gammel. Han bor med kona Eli Erichsdtr 25 år og datteren Bærte, som bare er ett år gammel.

• Han er nevnt i sep 1762 på Ådland, Åkra. Ole Pedersen bygsler gårdsbruk på gården Aadland og er ført i skattemanntallet med kona Eli Erichsdtr.

• Han hadde bruk nr 5 på Hemnes, Skudenes fra 1763 til 1777. Han kom til Hemnes da han giftet seg med Borghild, som var enke etter forrige bruker. B ruket utgjorde en tredjepart av hele Hemnes. Han kjøpte ut arvingene og kunne la sin sønn Peder overta i 1777.

• Han er nevnt i nov 1772 på Hemnes, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 5 riksdaler.


34. gbr. Ola Knutsen Langåker, sønn av Knut Halvorsen Langåker og Navn-ukjent, ble født ca 1709 på Stava, Skudenes og døde ca 1790 i en alder av omkring 81 år.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 23 på Langåker, Skudenes fra 1732 til 1758. Det var Torkel Risdal som eide bruket.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Langåker, Skudenes. Han er oppført som 49 år gammel med sin første kone, Torbor Haaversdtr 53 år og barna Niels 23, Knud 13 og Anne 19 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Langåker, Skudenes. Ole Knudsen bor som husmann og er ført i skattemanntallet med kona Torbor Houersdtr.

Ola giftet seg med Torborg Håvardsdatter. Torborg ble født ca 1705 på Heggheim, Skudenes og døde etter 1758 på Langåker, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Nils Olsen Langåker ble født ca 1735 på Langåker, Skudenes og døde den 4 jul 1785 på Langåker, Skudenes i en alder av omkring 50 år.

17       ii.  Anna Olsdatter (født ca 1738 på Langåker, Skudenes - døde etter 1801)

        iii.  Knut Olsen Tjøsvoll ble født ca 1745 på Langåker, Skudenes og døde etter 1801 på Tjøsvoll, Åkra. Et annet navn for Knut var Knut Olsen Tangen.

Ola giftet seg deretter med Berta Malene Andersdatter, datter av Anders Helgesen Hestevigen, Sund og Gunvor Simonsdatter,. Berta ble født ca 1751. Et annet navn for Berta var Berta Marie Andersdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt i jul 1758 på Vårå, Avaldsnes, som Bertha, 6 år gammel datter.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Langåker, Skudenes, som Berte Malene Andersdtr, 50 år gammel hustru. Hun er gift for andre gang og har datteren Thorborg Olsdtr 20 år.

• Hun er nevnt som Berta Marie Andersdtr i bbok Skudenes.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Torborg Olsdatter ble født ca 1780 og døde i 1822 i Blikshavn, Dale, Skudenes i en alder av omkring 42 år.


35. Torborg Håvardsdatter, datter av Håvard Larsen Heggem og Navn-ukjent, ble født ca 1705 på Heggheim, Skudenes og døde etter 1758 på Langåker, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Langåker, Skudenes, som Torbor Haaversdtr, 53 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Langåker, Skudenes, som Torbor Houersdtr.

Torborg giftet seg med gbr. Ola Knutsen Langåker. Ola ble født ca 1709 på Stava, Skudenes og døde ca 1790 i en alder av omkring 81 år.

36. Kristoffer Johannessen Haringstad ble født ca 1700 og døde i 1766 på Haringstad, Åkra i en alder av omkring 66 år.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk nr 5) på Haringstad, Åkra fra 1735 til 1769. Han bygslet på Haringstad 6. desember 1735. Det er ikke kjent hvor han kom fra. Det er mulig at han kom til Haringstad ved å gifte seg med enken etter den forrige brukeren der.
Haringstad var såkalt kirkegods, og det var biskopen som innkasserte leieinntektene fra dem som bygslet gården.
Etter hans død drev enken bruket i noen år til sønnen Johannes overtok.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Haringstad, Åkra. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Christopher Johanssen, 58 år gammel. Han bor med kona Bærte Heliesdatter 44 år, samt fem hjemmeværende barn i alderen 3-19 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Haringstad, Åkra. Han bygsler et av de to brukene på gården og er ført i skattemanntallet med kona Berthe Helgesdtr og sønnen Helge.

• Det ble skiftet etter ham den 5 mai 1766. Boet omfattet verdier for omlag 300 riksdaler til deling mellom enken og barna.

Kristoffer giftet seg med Berta Helgesdatter. Berta ble født ca 1714 på Tysvær i Tysvær og døde etter 1801 på Haringstad, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hans Kristoffersen

         ii.  Helge Kristoffersen Åkra ble født ca 1739 på Haringstad, Åkra og døde ca 1790 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 51 år.

        iii.  Marta Kristoffersdatter ble født ca 1742 på Haringstad, Åkra og døde etter 1801.

18       iv.  Johannes Kristoffersen Haringstad (født ca 1748 på Haringstad, Åkra - døde i 1821 på Haringstad, Åkra)

          v.  Inga Kristoffersdatter ble født i 1751 på Haringstad, Åkra og døde i 1806 på Åkra i Åkra 55 år gammel. Et annet navn for Inga var Inger Kristoffersdatter.

         vi.  Johannes Kristoffersen d.y. ble født ca 1755 på Haringstad, Åkra.


37. Berta Helgesdatter, datter av Helge Knutsen Syhre og Inga Larsdatter, ble født ca 1714 på Tysvær i Tysvær og døde etter 1801 på Haringstad, Åkra.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Haringstad, Åkra, som Bærte Heliesdtr, 44 år gammel hustru til Christopher Johanssen.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Haringstad, Åkra, som Berthe Helgesdtr, hustru til Christopher Johansen.

• Hun er nevnt sommeren 1769 da hun stevnet Henrich Holtermann i Kopervik for vel 16 riksdaler.

• Hun er nevnt i 1771. Hun inngikk folgeavtale med sønnen Johannes i 1771. Han hadde da allerede overtatt gårdsdriften. Moren skulle hvert år få 4 tønner havre, to kufoster, 6 sauefoster. Hun skulle få bruke tre små åkerflekker og skulle dessuten ha fritt hus og tilsyn.

• Hun er nevnt i nov 1772 på Haringstad, Åkra, som enken Berthe Helgesdatter. Hun er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Hun skylder 1½ riksdaler fra den tiden hun drev gården før sønnen Johannes overtok.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Haringstad, Åkra. Hun bor på bruket til sønnen Johannes, der hun "nyder pension", 86 år gammel.

Berta giftet seg med Kristoffer Johannessen Haringstad. Kristoffer ble født ca 1700 og døde i 1766 på Haringstad, Åkra i en alder av omkring 66 år.

38. Lars Helgesen Syhre, sønn av Helge Knutsen Syhre og Inga Larsdatter, ble født ca 1728 på Tysvær i Tysvær og døde etter 1801 på Syre, Skudenes.

Se Ætt og Heim 1981 s.176.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 14 på Syre, Skudenes fra 1750 til 1795. Lars overtok bygslingen etter faren og drev det til bruket ble delt mellom de to sønnene Helge og Lars (bnr 14 og bnr 13) i 1795.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Syre, Skudenes. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Lars Heliesen 30 år med kona Engebor Christophersdtr 28 år. De har barna Enga 7 år, Kari 5 år og Helie 3 år. Hos dem bor Enga Larsdtr 80 år, som nok er Lars Helgesens mor.

• Han er nevnt i sep 1762 på Syre, Skudenes. Lars Heliesen bygsler et av brukene der og er ført i skattemanntallet med kona Ingebor Christophersdtr.

• Han er nevnt i nov 1772 på Syre, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 4 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Syre, Skudenes. Han er ført som 73 år gammel og bor med kona Ingeborg 70 år som folgefolk ("lever af pension") hos sønnen Lars.

Lars giftet seg med Ingeborg Kristoffersdatter. Ingeborg ble født ca 1730 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1801 på Syre, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Inga Larsdatter ble født ca 1751 på Syre, Skudenes og døde etter 1801. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter (rek KB-1842).

19       ii.  Kari Larsdatter (født ca 1753 på Syre, Skudenes)

        iii.  Helge Larsen Syhre ble født i 1755 på Syre, Skudenes, døde den 26 des 1845 på Syre, Skudenes 90 år gammel, og ble begravet den 31 des 1845 i Skudenes prestegjeld.

         iv.  Kristoffer Larsen Liknes ble født ca 1758 på Syre, Skudenes, døde den 9 nov 1842 på Liknes øvre, Åkra i en alder av omkring 84 år, og ble begravet den 13 nov 1842 i Åkra sogn.

          v.  Torbjørn Larsen Rundhaug, Nordstokke ble født ca 1760 på Syre, Skudenes og døde i 1825 i en alder av omkring 65 år.

         vi.  gbr. Lars Larsen Syhre ble født ca 1770 på Syre, Skudenes og døde i 1835 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

        vii.  Ingeborg Larsdatter ble født den 12 mar 1773 på Syre, Skudenes, døde den 21 feb 1864 på Vikra, Skudenes 90 år gammel, og ble begravet den 1 mar 1864 i Ferkingstad sogn.

       viii.  (usikker datter) Inga Larsdatter d.y. ble født ca 1778.


39. Ingeborg Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Kolbeinsen Falkeid og Kari Eriksdatter, ble født ca 1730 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1801 på Syre, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Syre, Skudenes, som Engebor Christophersdtr, 28 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Syre, Skudenes, som Ingebor Christophersdtr, hustru på gården.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Syre, Skudenes, som Ingeborg, 70 år gammel. Hun og mannen bor med folga hos sønnen Lars.

Ingeborg giftet seg med Lars Helgesen Syhre. Lars ble født ca 1728 på Tysvær i Tysvær og døde etter 1801 på Syre, Skudenes.

40. Knut Larsen Åkra, sønn av Lars Knutsen Hemnes og ? Ingeborg Nn, ble født ca 1676 på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1742 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Knut var Knut Larsen Mannes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 (nesten en fjerdepart av gården) på Mannes, Åkra fra 1700 til 1717. Han kom til Mannes da han giftet seg med enken der. Hans farfar, som også het Knut Larsen, hadde bodd på Mannes tidligere (bnr 1).
Knut og Guri flyttet senere til Røysane på Åkra.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Mannes, Åkra. Han er den ene av fire oppsittere, 24 år gammel. Han har stesønnen Jakob Olsen 2 år. Han har drengen Lars Hågensen, 14 år, født i Hardanger fogderi.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Mannes, Åkra. Han bruker en femtepart av gården og er ført som 30 år gammel, født på Randwoldjord.
Han er innrullert med betegnelsen sjøvant. Han har sønnene Jacob 4, Christopher 3 og Elias 1 år, alle født på Mannes, samt stesønnen Hans Jacobsen, 7 år, også født på Mannes.

• Han hadde bruk nr 10 Røysane på Åkra i Åkra fra 1717 til 1744. Faren hans på Hemnes hadde kjøpt nesten halve Åkra-gården i 1694 og 1699, og Knut hadde arvet fjerdeparten av dette etter sin mor i 1703. Det var denne jorda han tok i bruk i 1717. Seks år senere overtok han nesten like mye og satt de siste 19 årene han levde med et storbruk på 7 vetter korn.

• Han hadde bruk nr 14 på Åkra i Åkra fra 1722 til 1725. Han hadde overtatt dette bruket før matrikkelen for 1723 ble skrevet. Om han var bruker her - i tillegg til at han hadde bnr 10 - er vel mer tvilsomt. Det var sannsynligvis sønnen Jakob som var bruker fra han giftet seg ca 1722. Jakob fikk bruket i gavebrev fra faren i 1725.

Knut giftet seg med Guri Endresdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Knutsen Åkra ble født ca 1702 på Mannes, Åkra og døde i des 1762 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 60 år.

         ii.  Kristoffer Knutsen Åkra ble født ca 1703 på Mannes, Åkra og døde den 10 jul 1772 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 69 år.

        iii.  Elias Knutsen ble født ca 1705 på Mannes, Åkra.

         iv.  Ingeborg Knutsdatter ble født på Mannes, Åkra.

          v.  Endre Knutsen Åkra ble født ca 1714 på Mannes, Åkra.

20       vi.  (sannsynlig sønn) Holger Knutsen Tjøstheim (født ca 1720 på Åkra i Åkra - døde ca 1783 på Tjøstheim, Skudenes)

        vii.  (mulig sønn) Peder Knutsen Ferkingstad ble født ca 1722 og døde ca 1770 på Ferkingstad, Skudenes i en alder av omkring 48 år.


41. Guri Endresdatter .

Guri giftet seg med Jakob Mannes. Jakob døde ca 1699 på Mannes, Åkra.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  sjømann Hans Jakobsen ble født ca 1699 på Mannes, Åkra.

Guri giftet seg deretter med Knut Larsen Åkra. Knut ble født ca 1676 på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1742 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Knut var Knut Larsen Mannes.

42. Jens Torbjørnsen Høynes, sønn av husmann Torbjørn Larsen Riska, Kuvik og Ukjent, ble født ca 1705 i Kuvik, Skudeneshavn og døde ca 1742 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 37 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 10 feb 1707 i Kuvik, Skudeneshavn, som Jens Torbiørnsen, 1 år gammel sønn født i Kueviigen.

• Han hadde bruk nr 4 på Høynes, Skudenes fra 1732 til 1742. Han bygslet jord i Høynes av svigerfaren og bodde der til han døde.

Jens giftet seg med Helga Svensdatter ca 1732. Helga ble født ca 1706 på Høynes, Skudenes og døde ca 1742 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 36 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Jensen Mannes døde ca 1799 på Mannes, Åkra.

21       ii.  Alis Jensdatter (født ca 1735 på Høynes, Skudenes - døde ca 1783)


43. Helga Svensdatter, datter av los/gbr. Sven Tollefsen Høynes og Borghild Rasmusdatter, ble født ca 1706 på Høynes, Skudenes og døde ca 1742 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 36 år.

Fødselsnotater: Fødselsåret er fra hellesland.com.

Helga giftet seg med Jens Torbjørnsen Høynes ca 1732. Jens ble født ca 1705 i Kuvik, Skudeneshavn og døde ca 1742 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 37 år.

44. Nils Halvorsen Risdal, sønn av gbr/fisker Halvor Endresen Risdal og Marta Nilsdatter, ble født ca 1710 på Risdal øvre, Skudenes og døde ca 1740 på Risdal øvre, Skudenes i en alder av omkring 30 år.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk nr 1) på Risdal øvre, Skudenes fra 1737 til 1740. Nils bygslet halve gården etter faren høsten 1737, men døde etter noen få år, og faren overtok igjen i påvente av at den andre sønnen, Endre, skulle komme fra Medhaug for å drive farsgården på Øvre Risdal.

Nils giftet seg med Anna Svensdatter. Anna ble født ca 1708 på Høynes, Skudenes og døde ca 1785 i en alder av omkring 77 år.

Barn i dette ekteskapet var:

22        i.  Elias Nilsen Hinderaker (født ca 1737 på Risdal øvre, Skudenes - døde den 24 jun 1820 på Hinderåker, Avaldsnes)

25       ii.  Marta Nilsdatter (født ca 1738)


45. Anna Svensdatter, datter av los/gbr. Sven Tollefsen Høynes og Borghild Rasmusdatter, ble født ca 1708 på Høynes, Skudenes og døde ca 1785 i en alder av omkring 77 år.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Dale, Skudenes. Hun er da 50 år gammel og enke etter sitt andre ekteskap med Didrik Sjursen, og bor med barna Elias 21 år (fra 1. ekteskap), Didrik 12,5 år (fra 2. ekteskap) og Malene 7,5 år. Hun har to tjenestejenter, søsterdatteren Helga Knutsdtr, 20 år, og Ingeborg Rikardsdatter Hognaland, som bare er 9 år gammel.
Anna giftet seg senere for 3. gang.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Tjøstheim, Skudenes, som hustru. Hun bor der sammen med sin (tredje) ektemann Thore Olsen og sin sønn (fra tidligere ektskap) Didrich Didrichsen.

• Hun er nevnt i nov 1772 på Tjøstheim, Skudenes, som enke. Hun er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Hun skylder noe over 1 riksdaler.

• Hun er nevnt den 24 mai 1785 da Didrik Didriksen Snørteland fikk tinglyst skjøte fra henne på vel en femtepart av gården Tjøstheim (4½ spd korn). Opplysningen er fra skiftet etter Didrik Didriksen. Det er ikke kjent hvor lang tid før tinglysningen salget ble foretatt, men hun må ha solgt eiendommen før hun døde.

Anna giftet seg med Nils Halvorsen Risdal. Nils ble født ca 1710 på Risdal øvre, Skudenes og døde ca 1740 på Risdal øvre, Skudenes i en alder av omkring 30 år.

Anna giftet seg deretter med gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle, sønn av gbr. Sjur Didriksen Dyrland og Bol Sjursdatter, ca 1743. Didrik ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

Dåpsnotater: Ved Didriks dåp i Jondal kirke 3. påskedag 1691 kalles faren Siur Handegaard til tross for at han på dette tidspunkt skal ha flyttet til nabogården Espeland. Fadderne var Guttorm Molven(?), Siur Esspeland, Brynel Diderichss., Brita Esspeland og Marite Olsd. Handegaard.

Didrik kom med foreldrene til Karmøy som guttunge. Familien kom først til Åkra og flyttet senere til Dyrland.
Han ble klokker - som faren - og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing for en årslønn på mellom 20 og 24 riksdaler. En organisert omgangsskoleordning ble ikke innført i Karmsund prosti før i 1758, etter at Didrik var død.
Anna og Didrik måtte ha ekteskapsbevillning fra kongen, siden Anna var søskenbarn til den første kona hans (Rasmus Simonsen Østrem var bestefar til begge konene).
Johannes Falnes har notert etter sin oldefar, Lars Johannessen Falnes (1837-1921), at klokkeren Didrik Sjursen Dale ble begravet i nordøstre hjørne av Falnes gamle kirkegård ved Alvaberg. På graven er det en gråsteinshelle med et kors innhogget samt årstallet 1755 og initialene D.S.S.D. Både Didriks svigersønn, klokkeren Lars Torgilssen, og dennes sønn igjen, klokkeren Didrik Larssen, er begravet i den samme graven. Lenger nede på gravsteinen finnes en inskripsjon som kan være LTA, initialene til Lars Torgilssen Aarvold. Steinhella skal ha vært hentet fra Eikjebrekk på nordsiden av Hilleslandsvatnet.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Åkra i Åkra, som 8 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han kalles Didrich Siversen, bor hos sin far, er 16 år, født på Espeland i Hardanger, innrullert reservesoldat og sjøvant.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1719 til 1745. Han fikk halve Dale-gården i gavebrev fra sin svigerfar i 1720.
Han eide også en fjerdepart av Tjøstheim, som han kjøpte i 1719. Den ga han til sin hustru nr 2 som festegave før de giftet seg i 1743.
Hans største formue da lå i gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler i 1742. Lunde og hans halvpart av Dale delte han mellom barna i 1743, før han giftet seg med Anna Svendsdatter.
I 1743 kjøpte han deler av Jøsen i Bokn av Daniel Danielsen.
Han var en meget velstående mann, for ved flere anledninger ble det tinglest pantobligasjoner som viste at han hadde betydelige beløp å låne ut.

• Han er nevnt den 5 jul 1742 da han innledet skifte med sine fem barn etter at kona Mallene Annersdatter var død og før han giftet seg med Anna Svendsdatter. Skiftet ble avsluttet på Falnes prestegård 27. februar 1743 og omfattet gården Lunde på Hundvaag, taksert til hele 420 riksdaler, hans halvpart av gården Dale i Falnæs, taksert til 80 riksdaler og hans fjerdepart av gården Tiøsdem i Falnes.
Hans forlovede Anna Svendsdatter skulle få hans part i Tjøstheim, som sønnen "Sigvard Didrichsen nu bruger", mens gården Lunde og halve Dale skulle gå til de fem barna med en fjerdepart til hver av de tre sønnene og en åttendepart til de to døtrene.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr/fisker Didrik Didriksen Snørteland ble født ca 1745 på Dale, Skudenes og døde den 29 mai 1799 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

         ii.  Malena Didriksdatter ble født ca 1750 og døde ca 1791 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 41 år.

Anna giftet seg deretter med Tore Olsen Snørteland, sønn av los/gbr. Ola Tollefsen Snørteland og Ragnhild Hansdatter, etter 1758. Tore ble født ca 1701 på Snørteland, Skudenes og døde i des 1762 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 61 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 11 feb 1707 på Snørteland, Skudenes, som 5 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1734 til 1761. Han arvet halve gården Snørteland ved skiftet etter foreldrene 18. novemver 1734, men bygslet bort tredjeparten av denne jorda til broren Simon, som selv hadde arvet den andre halvparten av Snørteland etter foreldrene.
I 1761 solgte Tore sin halvpart av Snørteland til broren Simons sønn Hans og tok folga med to tønner havrekorn og et kufoster årlig.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Snørteland, Skudenes. Han er registrert som 60 år gammel og bor sammen med sin første kone Malene, 69 år, og to tjenestefolk.
Han er ikke nevnt på Snørteland i skattemanntallet 1762.

• Han er nevnt i sep 1762 på Tjøstheim, Skudenes. Thore Olsen er ført i skattemanntallet som den ene av fire brukere på gården Tiøstem. Han bor med sin (andre) kone Ane Svensdatter og hennes sønn Didrich Didrichsen.

• Han er nevnt i des 1762 på Tjøstheim, Skudenes, som død og strøket fra skattemanntallet.


46. gbr/fisker Kolbein Gunnarsen Falnes, sønn av Gunnar Jørgensen Stoerhoug og Brita Knutsdatter, ble født antatt ca 1702 på Storhaug, Tysvær-2 og døde den 27 mar 1765 på Falnes nedre, Skudenes 63 år gammel.

Bbok Skudenes oppgir fødselsår ca 1698, basert på det såkalte sjeleregisteret fra 1758, der han sies å være 58 år gammel, mens bbok Tysvær bd.2 sier han ble født i 1705. Han er ikke nevnt i folketellingen 1701 og er sannsynligvis ikke født da.
Ved skiftet etter [5000] Jakob Andersen på Hesby i 1749 var Kolbein Falnes formynder for sin umyndige datter Marie Kolbeinsdtr. Hun arvet vel 5 riksdaler etter Jakob. Bakgrunnen for at hun arvet ham er ikke kjent.

Hendelser

• Han bygslet hele gården (bnr 1) på Falnes nedre, Skudenes fra 1730 til 1758. Han var den første man vet om, som bygslet Nedre Falnes i nyere tid.
I 1746 solgte han 18 spann korn i farsgården Storhaug i Tysvær til husbonden sin, prosten Peder Schrøder på Falnes prestegård. Han hadde arvet noe etter en eldre bror Knut og kjøpt noe av en søster.
Kolbein og Kirsti lot eldste sønnen Jokum overta bygslingen av Nedre Falnes i slutten av 1750-årene og satte seg i folga. (Bbok Skudenes)

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Falnes nedre, Skudenes. Han er registrert som Colben Gundersen 60 år med kona Kiesti Juchomsdtr 51 år og barna Gunder 23 og Kiesti 20 år.
Eldstesønnen Jokum har også etablert familie på Nedre Falnes og står registrert med egen husholdning.

• Han er nevnt i sep 1762 på Falnes nedre, Skudenes. Colben og Kirsten er ført i skattemanntallet som folgefolk på gården, som de har overlatt til sønnene Jochum og Gunder.

Kolbein giftet seg med Kirsti Bjørnsdatter. Kirsti døde i 1733 på Falnes nedre, Skudenes.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Maren Kolbeinsdatter døde mellom 1749 og 1765.

Kolbein giftet seg deretter med (trolig datter) Kirsti Jokumsdatter antatt ca 1733. Kirsti ble født ca 1707 og døde den 7 mai 1767 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 60 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jokum Kolbeinsen Falnes ble født ca 1733 på Falnes nedre, Skudenes og døde ca 1765 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 32 år.

26       ii.  gårdbr./los Gunnar Kolbeinsen Falnes (født ca 1735 på Falnes nedre, Skudenes)

23      iii.  Kirsti Kolbeinsdatter (født ca 1738 på Falnes nedre, Skudenes - døde i 1800 på Hinderåker, Avaldsnes)


47. (trolig datter) Kirsti Jokumsdatter, datter av skomaker og gbr. Jokum Klausen Hasseløy og Ukjent, ble født ca 1707 og døde den 7 mai 1767 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 60 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1758 på Falnes nedre, Skudenes, som Kiesti Juchomsdtr, 51 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Falnes nedre, Skudenes, som hustru.

Kirsti giftet seg med gbr/fisker Kolbein Gunnarsen Falnes antatt ca 1733. Kolbein ble født antatt ca 1702 på Storhaug, Tysvær-2 og døde den 27 mar 1765 på Falnes nedre, Skudenes 63 år gammel.

48. Ola Torgersen Skidnedal, sønn av Torger Osmundsen Tjøstem og (usikker datter) Elen Olsdatter, ble født i des 1706 på Tjøstheim, Skudenes og døde ca 1784 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 78 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 11 feb 1707 på Tjøstheim, Skudenes, som 6 uker gammel sønn, født på gården.

• Han er nevnt den 31 okt 1725 som arving i skiftet etter sin mor Elen Olsdatter.

• Han hadde to tredjedeler av gården (bnr 3) på Skitnadal, Skudenes fra 1728 til 1783. Han hadde tidligere vært dreng hos den forrige bruker, Jakob Simonsen, som også hadde vært eier av hele gården, og da Jakob døde, fikk Ola bygsle dette bruket.
Jakobs to unge døtre, Torine og Kari, arvet hver sin tredjedel av gården, og deres mor sannsynligvis den siste tredjedelen. Torine kan ikke ha vært stort mer enn 14-15 år da faren døde, og 3-4 år senere giftet hun seg med Ola. I tillegg til arven hun brakte inn i ekteskapet, fikk Ola senere også hånd om en av de andre tredjepartene i gården og var dermed eier av den jorda han brukte.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Skitnadal, Skudenes. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Ole Torgiersen, 54 år gammel, med kona Torine Jacobsdtr 44 år og seks barn i alderen 25 år til 4 uker.
Gårdsnavnet er skrevet Schiøtningsdal ved folketellingen.

• Han er nevnt i sep 1762 på Skitnadal, Skudenes. Ole Thorgiersen er ført i skattemanntallet som den ene av to brukere på gården Schitne Dahle. Han bor med kona Thorine Jacobsdtr og barna (over 12 år) Jacob, Osmund og Torgier.

• Han er nevnt i nov 1772 på Skitnadal, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 6 riksdaler.

Ola giftet seg med Torine Jakobsdatter ca 1731. Torine ble født ca 1714 på Skitnadal, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Olsen Skidnedal ble født ca 1733 på Skitnadal, Skudenes og døde ca 1791 i en alder av omkring 58 år.

24       ii.  Nils Olsen Skidnedal (født ca 1739 på Skitnadal, Skudenes - døde den 30 jan 1793 på Skitnadal, Skudenes)

        iii.  husm. Osmund Olsen Eide ble født fra 1740 til 1743 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1805 på Eide indre, Stangaland 65 år gammel.

         iv.  Torger Olsen Søndenå ble født ca 1747 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1814 på Søndenå, Stangaland i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Torger var Torger Aasen (KB-1786).

          v.  Eli Marie Olsdatter ble født ca 1755 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1800 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 45 år.

         vi.  Olena Olsdatter ble født i 1758 på Skitnadal, Skudenes.


49. Torine Jakobsdatter, datter av Jakob Simonsen Skidnedal og Mari Nilsdatter, ble født ca 1714 på Skitnadal, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Skitnadal, Skudenes, som Torine Jacobsdtr, 44 år gammel hustru til Ole Torgiersen.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Skitnadal, Skudenes, som Thorine Jacobsdtr, hustru til Ole Thorgiersen.

Torine giftet seg med Ola Torgersen Skidnedal ca 1731. Ola ble født i des 1706 på Tjøstheim, Skudenes og døde ca 1784 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 78 år.

50. Nils Halvorsen Risdal, sønn av gbr/fisker Halvor Endresen Risdal og Marta Nilsdatter, ble født ca 1710 på Risdal øvre, Skudenes og døde ca 1740 på Risdal øvre, Skudenes i en alder av omkring 30 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

51. Anna Svensdatter, datter av los/gbr. Sven Tollefsen Høynes og Borghild Rasmusdatter, ble født ca 1708 på Høynes, Skudenes og døde ca 1785 i en alder av omkring 77 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

52. gbr/fisker Kolbein Gunnarsen Falnes, sønn av Gunnar Jørgensen Stoerhoug og Brita Knutsdatter, ble født antatt ca 1702 på Storhaug, Tysvær-2 og døde den 27 mar 1765 på Falnes nedre, Skudenes 63 år gammel.
(Repetisjon. Se nedenfor)

53. (trolig datter) Kirsti Jokumsdatter, datter av skomaker og gbr. Jokum Klausen Hasseløy og Ukjent, ble født ca 1707 og døde den 7 mai 1767 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 60 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

54. Anders Hansen Hinderaker, sønn av Hans Andersen Hinderaker og Ukjent, ble født ca 1701 på Hinderåker, Avaldsnes og døde ca 1765 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 64 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 31 jan 1707 på Hinderåker, Avaldsnes, som 6 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 18 på Hinderåker, Avaldsnes fra 1723 til 1768. Anders overtok den jorda faren hadde bygslet og kunne i 1723 fø én hest, 6 kyr og 4 sauer, og høste 16 tønner korn. Senere overtok han mer jord og bygslet på det meste en tredjedel av hele Hinderåker.
Sønnen Hans overtok halvparten av bruket i 1760, og sønnen Ola fikk resten noen år senere.

• Han finnes i folketellingen i jul 1758 på Hinderåker, Avaldsnes. Han driver et av brukene på gården Hinderager og er registrert som 59 år gammel. Han bor med kona Maren Christophersdtr, 45 år, og seks hjemmeværende barn. Det er Hans 25, Anna 23, Christopher 18, Knud 11, Siur 8 og Johannes 6 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Hinderåker, Avaldsnes. Anders Hansen er ført i skattemanntallet som gårdbruker på Hinderager. Han bor med kona Maren Christophersdtr og tre hjemmeværende barn over 12 år, Christopher, Ole og Maren.
Sønnen Hans er nå gift og har sitt eget bruk på gården.

Anders giftet seg med Mari Kristoffersdatter. Mari ble født ca 1711, døde i 1793 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 82 år, og ble begravet den 12 mai 1793 i Avaldsnes. Et annet navn for Mari var Maren Kristoffersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hans Andersen Hinderaker ble født i 1734 på Hinderåker, Avaldsnes, ble døpt den 16 feb 1734 i Avaldsnes kirke, og døde i 1827 93 år gammel.

27       ii.  Anna Andersdatter (født i 1735 på Hinderåker, Avaldsnes)

        iii.  Ola Andersen Hinderaker ble født i 1736 på Hinderåker, Avaldsnes, ble døpt den 25 nov 1736 i Avaldsnes kirke, og døde i 1817 81 år gammel.

         iv.  Kristoffer Andersen ble født i 1738 på Hinderåker, Avaldsnes, ble døpt den 23 nov 1738 i Avaldsnes kirke, og døde i 1789 51 år gammel.

          v.  Anbjørg ble født i 1740 på Hinderåker, Avaldsnes, ble døpt den 29 mai 1740 i Avaldsnes kirke, og døde i 1742 på Hinderåker, Avaldsnes 2 år gammel.

         vi.  Maren Andersdatter ble født i 1741 på Hinderåker, Avaldsnes og ble døpt den 20 aug 1741 i Avaldsnes kirke.

        vii.  Anders ble født i 1744 på Hinderåker, Avaldsnes, ble døpt den 26 apr 1744 i Avaldsnes kirke, og døde i 1758 på Hinderåker, Avaldsnes 14 år gammel.

       viii.  Knut Andersen ble født i 1746 på Hinderåker, Avaldsnes og ble døpt den 4 sep 1746 i Avaldsnes kirke.

         ix.  Sjur Andersen ble født i 1748 på Hinderåker, Avaldsnes og ble døpt den 6 okt 1748 i Avaldsnes kirke.

          x.  Johannes Andersen Kvalavåg ble født i 1752 på Hinderåker, Avaldsnes, ble døpt den 23 jul 1752 i Avaldsnes kirke, og døde i 1843 91 år gammel.


55. Mari Kristoffersdatter ble født ca 1711, døde i 1793 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 82 år, og ble begravet den 12 mai 1793 i Avaldsnes. Et annet navn for Mari var Maren Kristoffersdatter.

Fødselsnotater: Ved hennes død står det i kirkeboken at hun var 82 år, dvs. at hun kan være født ca 1711.

Hendelser

• Hun er nevnt i jul 1758 på Hinderåker, Avaldsnes, som Maren Christophersdtr, 45 år gammel hustru.

Mari giftet seg med Anders Hansen Hinderaker. Anders ble født ca 1701 på Hinderåker, Avaldsnes og døde ca 1765 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 64 år.

56. gbr. Sjur Didriksen Dahle, sønn av gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle og Malene Andersdatter, ble født ca 1712 på Dale, Skudenes og døde den 22 feb 1785 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Didrichsen (1742).

Han overtok på Dale etter sin far omkring 1745. I 1757 ga han tredjeparten av bruket til sin tilkommende 2. hustru som festegave.
Da han døde, eide han jord i Lunde på Hundvåg.

Hendelser

• Han bodde i 1843 på Tjøstheim, Skudenes. Hans far eide da en fjerdepart av Tjøstheim, som han ga som festegave til sin tilkommende 2. hustru, Anna Svendsdatter.

• Han er nevnt den 27 feb 1743 da faren skiftet jord mellom de fem barna han da hadde. Barna arvet gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler, og halve gården Dale i Falnes, taksert til 80 riksdaler. Sigvard, Anners og Ole fikk en fjerdepart hver (125 riksdaler), mens Bodil og Margrette fikk en åttendepart hver (62½ riksdaler).

• Han hadde halve gården (bnr 1) på Dale, Skudenes fra ca. 1745 til 1783. Han overtok driften etter sin far, som lot de fem barna arve hans halvpart i gården i 1743.
I 1783 delte han bruket mellom sønnene Jakob, som fikk en tredjepart av farsbruket, og Didrik, som fikk to tredjeparter.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Dale, Skudenes. Han er oppført som Sigvard Didrichsen 46 år. Han er da forholdsvis nygift med sin 2. hustru, og de har tre barn fra hans første ekteskap boende hos seg.

• Han er nevnt i sep 1762 på Dale, Skudenes. Sieur Didrichsen er ført i skattemanntallet som den ene av to brukere på gården Dahle. Han er selveier og bor med kona Sire Jacobsdtr og barna Didrich, Anders og Malene.

• Han er nevnt i nov 1772 på Dale, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 2 riksdaler.

Sjur giftet seg med Marta Olsdatter ca 1735. Marta døde ca 1756 på Dale, Skudenes.

• Sjur og Marta måtte skaffe såkalt kongebrev med tillatelse til å kunne gifte seg fordi de var tremenninger ("beslegtet i 3. liige Leed").

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gjertrud Sjursdatter ble født ca 1738 på Tjøstheim, Skudenes og døde i 1805 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 67 år.

         ii.  Malena Sjursdatter ble født ca 1737 på Tjøstheim, Skudenes.

28      iii.  gbr. Didrik Sjursen Dahle (født ca 1740 på Tjøstheim, Skudenes - døde den 2 jul 1802 på Dale, Skudenes)

         iv.  Anders Sjursen ble født ca 1745 og døde den 21 mar 1763 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 18 år.

Sjur giftet seg deretter med (trolig datter) Siri Jakobsdatter, datter av Jakob Knutsen Åkra og Anna Jakobsdatter, ca 1757. Siri ble født ca 1731 på Åkra i Åkra.

Det er usikkert om det var den Siri Jakobsdtr som var på Dale i 1758 og 1762, eller den Siri Jakobsdtr som var på Åkra i 1762, som var datter til Jakob Knudsen på Åkra.
(Kan begge ha vært døtre?)

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Dale, Skudenes. Hun er da 27 år gammel og forholdsvis nygift med den ca 20 år eldre Sjur.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Dale, Skudenes, som Sire Jacobsdtr, hustru til Sieur Didrichsen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Sjursen Dale ble født ca 1767 på Dale, Skudenes og døde i 1838 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 71 år.

         ii.  Sjur Sjursen ble født ca 1768 på Dale, Skudenes.

        iii.  Anders Sjursen ble født ca 1773 på Dale, Skudenes.


57. Marta Olsdatter døde ca 1756 på Dale, Skudenes.

Hun var gift med sin tremenning.
Det har vært hevdet at hun kunne være datter av Berta Andersdatter g.m. Ola Gudmundsen Brekke, men hun er ikke oppført som datter til Berta i skiftet etter Bertas far, Anders Torkelsen Dale. - Og om det hadde vært tilfelle, ville hun ha vært gift med sitt søskenbarn, ikke tremenning.

Marta giftet seg med gbr. Sjur Didriksen Dahle ca 1735. Sjur ble født ca 1712 på Dale, Skudenes og døde den 22 feb 1785 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Didrichsen (1742).

58. gbr. Hans Simonsen Snørteland, sønn av los/gbr. Simon Olsen Snørteland og Berta Jakobsdatter, ble født ca 1726 på Hillesland, Skudenes og døde ca 1765 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 39 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1749 til 1765. Han overtok på Snørteland da faren døde. Etter hvert løste han ut søsknene sine og kjøpte den andre halvparten av gården av farbroren Tore. Han ble dermed eneeier og enebruker av hele Snørteland.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Snørteland, Skudenes. Hans Simensen driver det ene av de to brukene på gården og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 32 år gammel. Han bor med kona Luchrisia Hansdtr 30 år og fire barn i alderen 8 til 1 år.
Hans søster Ragnele er tjenestejente hos dem.

• Han er nevnt i sep 1762 på Snørteland, Skudenes. Han bruker hele gården og er ført i skattemanntallet som selveier. Han bor med kona Locrise Hansdtr, og de har ingen barn over 12 år boende hjemme.
Han har sin yngre bror Simon som dreng på gården.

Hans giftet seg med Lukresia Hansdatter. Lukresia ble født ca 1728 på Hemnes, Skudenes og døde ca 1784 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

Barn i dette ekteskapet var:

29        i.  Gjertrud Hansdatter (født ca 1750 på Snørteland, Skudenes - døde den 15 feb 1823 på Syre, Skudenes)

         ii.  Berta Hansdatter ble født ca 1752 på Snørteland, Skudenes.

        iii.  Simon Hansen Snørteland ble født ca 1755 på Snørteland, Skudenes og døde i 1806 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 51 år.

         iv.  gbr/los Ola Hansen Snørteland ble født ca 1757 på Snørteland, Skudenes og døde i 1811 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 54 år. Et annet navn for Ola var Ola Hansen Hillesland.

          v.  Marta Hansdatter ble født ca 1761 på Snørteland, Skudenes og døde den 17 feb 1800 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 39 år.

         vi.  Ragnhild Hansdatter ble født antatt ca 1764 på Snørteland, Skudenes og døde ca 1811 på Vea, Åkra i en alder av omkring 47 år.


59. Lukresia Hansdatter, datter av Hans Rasmussen Hemnes og Anne Hansdatter, ble født ca 1728 på Hemnes, Skudenes og døde ca 1784 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1762 på Snørteland, Skudenes, som Locrise Hansdatter, hustru på gården.

• Hun er nevnt i sep 1758 på Snørteland, Skudenes, som Luchrisia Hansdtr, 30 år gammel hustru.

• Det ble skiftet etter henne i 1784. Boet omfattet bl.a. halvparten av et sjøhus med brygge i Kuvik, en gammel åttringsbåt, en færingsbåt med seil, diverse fiskeredskaper som f.eks 5 storsildgarn og 15 vårsildgarn, 30 hummerteiner og en eierpart i en gammel kastenot.

Lukresia giftet seg med gbr. Hans Simonsen Snørteland. Hans ble født ca 1726 på Hillesland, Skudenes og døde ca 1765 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 39 år.

Lukresia giftet seg deretter med gbr/fisker Didrik Didriksen Snørteland, sønn av gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle og Anna Svensdatter,. Didrik ble født ca 1745 på Dale, Skudenes og døde den 29 mai 1799 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

Han var ikke stort mer enn 20 år da han kom fra Dale til Snørteland og giftet seg med den nesten 40 år gamle Lukresia, som nylig var blitt enke der.
De fikk ikke barn sammen, men Lukresia hadde mange fra før. Disse var arvinger til gården, og da de ble voksne, måtte Lukresia la dem få overta det meste av Snørteland. Hun og Didrik fikk sitte med et mindre bruk på gården de siste årene hun levde.
Da Lukresia døde før hun ble 60 år gammel, var Didrik fortsatt bare i 40-årsalderen, og han fant seg snart en ny kone, Olene, som var mer enn 20 år yngre enn ham og ennå ikke hadde fylt 20.
Didrik og Olene fikk to barn og ble boende på det lille gjenværende bruket, der Olene ble enke i 1799. Ved folketellingen i 1801 var hun fortsatt bare 34-35 år, og hun har da giftet seg til Ådland og er sannsynligvis i ferd med å flytte dit, for hun er tatt med i tellingen begge steder.
I 1769 ble han sammen med Kristoffer Leite stevnet for retten av fiskeoppkjøperen Matias Larsen Snik for å ha brutt en avtale om salg av 36 tønner vårsild til en pris av to ort pr tønne. Didrik forklarte at siden Matias ikke dukket opp på Snørteland til avtalt tid for å hente silda, så de seg nødt til å selge til andre. Saken endte med forlik.
Sammen med fem andre undertegnet han 1. mars 1778 et protestbrev der de ber sognepresten i Falnes, Truls Christian Krog, tale snørefiskernes sak for kongen. De hevdet at garnfiskerne "fordærvet" deres mulighet til å betale skatt, at de ville bli fordrevet fra sine gårder og at familiene ville omkomme av hungersnød og frost. Torsken hadde tradisjonelt blitt fisket med snøre, men fra ca 1740 hadde stadig flere torskefiskere ved Karmøy tatt i bruk garn. Da så torskebestanden gikk sterkt tilbake i andre halvdel av 1700-tallet, skapte det den alvorligste konflikt innad i Karmøy-samfunnet, og snørefiskerne reiste krav om forbud mot torskegarn, (Karmøys historie bd.3 s.313 og s.333).

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Dale, Skudenes, som 12½ år gammel sønn. Han bor sammen med sin yngre søster Malena og sin voksne halvbror Elias Nilsen hos sin mor, som er enke på Dale etter sitt 2. ekteskap,

• Han er nevnt i sep 1762 på Snørteland, Skudenes, som Didrich Didrichsen, stesønn til Thore Olsen.

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1766 til 1801. Han kom fra Dale og overtok Snørteland da han giftet seg med enken der. Etterhvert måtte han gi fra seg deler av gården til konas og hennes første manns arvinger, først til stedatteren Gjertrud (gift med Didrik Sjursen), og senere til stesønnen Simon Hansen.

• Han er nevnt i nov 1772 på Snørteland, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 5 riksdaler.

• Han er nevnt den 24 mai 1785 da han fikk tinglyst skjøte på vel en femtepart av gården Tjøstheim (4½ spd korn). Han kjøpte jorda av Anna Svensdatter, enke etter hans første kones farbror Tore Olsen.

• Han er nevnt den 26 mai 1790 da han fikk tinglyst skjøte på fjerdeparten av gården Hillesland (9 spd korn).

• Det ble skiftet etter ham den 4 des 1799 på Snørteland, Skudenes. Boet hadde en nettoformue på 246 riksdaler som ble fordelt på enken Olene Poulsdatter og deres barn Poul Didrich (7 år) og Lokris (13 år).
Boet omfattet bl.a. en fjerdepart av gården Hillesland og vel en femtepart av gården Tiøssem.


60. gbr. Gunnar Larsen Dale, sønn av gbr. Lars Gunnarsen Dale og Ingeborg Andersdatter Dale, ble født ca 1706 på Dale, Skudenes og døde ca 1780 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Gunnar var Gunder Larsen.

Hendelser

• Han er nevnt den 11 feb 1707 på Dale, Skudenes, som 1 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 5 på Dale, Skudenes fra 1734 til 1757. Gunnar fikk gavebrev på halve Dale-gården av sin far våren 1734.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Dale, Skudenes. Han er ført som Gunder Larssen, 55 år, med sin første hustru, Anne Tøresdtr 58 år, og sønnen Anners 18 år. Han driver et av brukene på gården Dahle.

• Han er nevnt i sep 1762 på Dale, Skudenes. Han bor (sannsynligvis som folgemann) hos sønnen Anders med sin andre hustru, Kari Hansdtr.

Gunnar giftet seg med Anna Tørresdatter. Anna ble født ca 1700 og døde mellom 1758 og 1762 på Dale, Skudenes.

Barnet i dette ekteskapet var:

30        i.  gbr/fisker Anders Gunnarsen Dahle (født ca 1740 på Dale, Skudenes - døde den 8 aug 1803 på Dale, Skudenes)

Gunnar giftet seg deretter med Kari Hansdatter mellom 1758 og 1762.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1762 på Dale, Skudenes, som hustru til Gunder Larsen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Gunnarsdatter ble født i mar 1758 på Dale, Skudenes, døde den 11 jul 1847 på Liknes nedre, Åkra 89 år gammel, og ble begravet den 18 jul 1847 i Åkra sogn.

         ii.  Ingeborg Gurine Gunnarsdatter ble født ca 1765.


61. Anna Tørresdatter, datter av Tørres Nn og Ukjent, ble født ca 1700 og døde mellom 1758 og 1762 på Dale, Skudenes.

Anna er iflg bbok Skudenes trolig søster av Magla Tørresdatter på Ø-Falnes Ao-30, som også kalles Anna Tørresdatter i FT-1758.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Dale, Skudenes. Hun er ført som Anna Tøresdtr 58 år.

Anna giftet seg med gbr. Gunnar Larsen Dale. Gunnar ble født ca 1706 på Dale, Skudenes og døde ca 1780 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Gunnar var Gunder Larsen.

62. klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes, sønn av Torgils Toresen Årvoll og Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig, ble født ca 1721 på Årvoll, Åkra og døde ca 1794 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Andre navn for Lars var Laurits Torgilsen (1743), Lars Torgilsen Hillesland, og Lars Årvold (FT-1758).

(Iflg Johannes Falnes, Ætt og Heim 2000 s. 69:) "Lars blei dreng på prestegarden på Falnes. Klokkaren den gongen var Didrik Sjursen Dale, men han var dårleg til fots. Då Lars, drengen, var flink til å syngja, blei han klokkar, og fekk dotter til gamle-klokkaren, Margrete Didriksdtr, til kone. Dei budde på Hillesland, men dei siste åra budde dei på Falnes, på ein gard som låg under prestegarden."
Lars var degn (klokker) i Skudenes. Han var formynder og verge ved en rekke skifter, og han skaffet seg etterhvert en stor formue og mye jordegods. Men selv var han leilending både på Hillesland og Falnes.
Da han døde, etterlot han seg et av de rikeste dødsboene man kjenner til i Skudenes før 1800. Han eide bl.a. jordegods i Soland i Jelsa, Lunde i Hundvåg, Håland i Avaldsnes, Åkra i Åkra, Medhaug i Åkra, Vik i Skudenes og Vigeholmen i Skudeneshavn. Jordegodset ble verdsatt til 1.491 riksdaler, og boet totalt til 2.010 riksdaler. (Bbok Skudenes).
Etter tradisjonen er Lars og Margrete modeller for hummerfiskeren og hans kone, statuene i Nordmannsdalen ved Fredensborg slott i Danmark. Det er kopier av disse statuene som står på fiskebrygga i Skudeneshavn. Også sønnen Elias skal ha vært modell for en av statuene i Nordmannsdalen.
Han ble begravet i nordøstre hjørne av Falnes gamle kirkegård ved Alvaberg, i samme grav som svigerfaren Didrik Sjursen Dale (se notat).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Hillesland, Skudenes fra 1743 til 1763. Lars bygslet bruket av Simon Olsen Snørteland høsten 1743, og fikk også kjøpe odelsretten til hele Hillesland av Erik Jensen Haga, men retten fant ut at selgeren ikke hadde den beste odelsretten, og Lars måtte vike. Han flyttet fra Hillesland til Falnes i midten av 1760-årene.

• Han finnes i folketellingen den 7 sep 1758 på Hillesland, Skudenes. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Lars Aarvold, 37 år, klokker. Han er en av fire gårdbrukere på Hellesland, der han bor med kona Margarete Didrichsdtr 37 år og tre hjemmeværende barn, Didrich 13, Torgiøls 5½, Johannemarie 15 og Elisabeth Malene 2 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Hillesland, Skudenes. Han er ført i manntallet som en av de fire brukerne på gården Hellesland, der han bor med kona Magrete Dirichsdtr og barna (over 12 år) Dirich og Johanne Marie. Bruket eies av Hans Snørteland.

• Han bygslet bruk nr 1 på Falnes nedre, Skudenes fra 1767 til 1788. Han fikk overta halve Nedre Falnes etter konas stesøster, som var blitt enke her, men som giftet seg igjen og flyttet til Skitnadal.

• Han er nevnt i nov 1772 på Falnes nedre, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder noe over 3 riksdaler.

Lars giftet seg med Margrete Didriksdatter før 27 feb 1743. Margrete ble født ca 1721 på Dale, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

31        i.  Johanne Marie Larsdatter (født ca 1743 på Hillesland, Skudenes - døde etter 1803 på Dale, Skudenes)

         ii.  klokker Didrik Larsen Heggem ble født ca 1745 på Hillesland, Skudenes og døde etter 1816 på Heggheim, Skudenes. Et annet navn for Didrik var Didrik Larsen Medhaug.

        iii.  Torgils Larsen Ahrøe ble født ca 1752 på Falnes nedre, Skudenes og døde ca 1808 på Are, Bokn i en alder av omkring 56 år. Et annet navn for Torgils var Torjus Larsen.

         iv.  Elisabet Malene Larsdatter ble født ca 1756 på Hillesland, Skudenes og døde ca 1790 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 34 år. Et annet navn for Elisabet var Malene Larsdatter (rek KB-1842).

          v.  gbr/los Elias Larsen Hillesland ble født ca 1752 på Hillesland, Skudenes.

         vi.  Govert Larsen Jøsang ble født ca 1762 på Hillesland, Skudenes.

        vii.  lensmann Lars Larsen Falnes ble født ca 1766 på Falnes nedre, Skudenes og døde i 1830 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 64 år.


63. Margrete Didriksdatter, datter av gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle og Malene Andersdatter, ble født ca 1721 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt den 27 feb 1743 da faren skiftet jord mellom de fem barna han da hadde. Barna arvet gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler, og halve gården Dale i Falnes, taksert til 80 riksdaler. Sigvard, Anners og Ole fikk en fjerdepart hver (125 riksdaler), mens Bodil og Margrette fikk en åttendepart hver (62½ riksdaler).
Margrete var da gift med Lauritz Torgielsen.

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Hillesland, Skudenes. Hun er registrert som Margarete Didrichsdtr 37 år.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Hillesland, Skudenes, som hustru.

Margrete giftet seg med klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes før 27 feb 1743. Lars ble født ca 1721 på Årvoll, Åkra og døde ca 1794 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Andre navn for Lars var Laurits Torgilsen (1743), Lars Torgilsen Hillesland, og Lars Årvold (FT-1758).
bilde

forrige  Syvende generasjon  Neste




64. Rasmus Pedersen Hemnes, sønn av Peder Rasmussen Ferkingstad og Ukjent, ble født ca 1650 og døde ca 1703 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 53 år. Et annet navn for Rasmus var Ramus Pedersen Varne.

Rasmus' første kone er ukjent. Deres eldste sønn Peder skal være født på Ferkingstad, iflg. Sjømilitære manntall 1707.
Rasmus og Marta var tremenninger og måtte derfor ha kongens tillatelse for å kunne gifte seg. Det fikk de i et såkalt kongebrev datert 23. desember 1699, så de giftet seg nok tidlig i 1700.

Hendelser

• Han bodde trolig tidlig på 1670-tallet på Ferkingstad, Skudenes. Eldstesønnen Peder skal være født der i hht opplysninger i Sjømilitært manntall 1707.
Rasmus kan ha overtatt bnr 19 etter faren og kan være den som fyller et 14 års "tomrom" på Ferkingstad bnr 19 mellom bruker nr 2 og 3 i bbok Skudenes s.73.

• Han bygslet hele gården på Varne, Åkra før 1687 - ca 1699. Varne var kirkegods og lå til Skudenes prestebord, dvs. at presten på Falnes innkasserte landskyld og bygselsavgifter. Rasmus flyttet mellom 1695 og 1701 til Hemnes.

• Han hadde bruk nr 5 på Hemnes, Skudenes fra ca. 1700 til 1703.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Hemnes, Skudenes. Han er den ene av to brukere på Hebnes og er ført i manntallet som 51 år gammel. Han har sønnene Olle 13 år og Johannes 1 år.

Rasmus giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Rasmussen Varne ble født fra ca. 1673 til 1678 i Ferkingstad og døde ca 1710 på Varne, Åkra i en alder av omkring 37 år.

         ii.  Ola Rasmussen Ferkingstad ble født ca 1687 på Varne, Åkra og døde i 1724 på Ferkingstad, Skudenes i en alder av omkring 37 år.

        iii.  Marta Rasmusdatter døde etter 1732 på Hemnes, Skudenes.

Rasmus giftet seg deretter med Marta Reidarsdatter ca 1700. Marta døde ca 1742 på Hemnes, Skudenes. Et annet navn for Marta var Marta Hemnes (1725).

Barnet i dette ekteskapet var:

32        i.  Hans Rasmussen Hemnes (født ca 1700 på Hemnes, Skudenes - døde i feb 1763 på Hemnes, Skudenes)


65. Marta Reidarsdatter, datter av Reidar Snørteland og Helga Olsdatter, døde ca 1742 på Hemnes, Skudenes. Et annet navn for Marta var Marta Hemnes (1725).

Hendelser

• Hun er nevnt den 20 mar 1725 som arving i skiftet etter sin morbror Knut Olsen Bratthelgeland. Hun arvet 1 ort og 8 skilling.

• Det ble skiftet etter henne i 1742. Boet eide hele to tredjedeler av Hemnes, og dette ble delt likt mellom hennes mann Halvor og hennes sønn Hans fra første ekteskap.

Marta giftet seg med Rasmus Pedersen Hemnes ca 1700. Rasmus ble født ca 1650 og døde ca 1703 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 53 år. Et annet navn for Rasmus var Ramus Pedersen Varne.

Marta giftet seg deretter med gbr/fisker Halvor Pedersen Hemnes, sønn av Peder Halvorsen Hemnes og Anna Olsdatter,. Halvor ble født ca 1683 på Hemnes, Skudenes og døde ca 1745 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 62 år.

Han var en av dem som startet den bitre og langvarige "torskekonflikten" på Sør-Karmøy i begynnelsen av 1740-årene ved at de tok i bruk garn som fiskeredskap under de rike vår-innsigene av torsk. Striden med snørefiskerne varte i mange tiår.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Hemnes, Skudenes, som 12 år gammel sønn. Denne alderen er sannsynligvis noe lav, sammenlignet med andre kilder.

• Han hadde bruk nr 5 på Hemnes, Skudenes fra 1704 til 1747. Han vokste opp på det andre og noe mindre bruket på Hemnes, og kom hit da han giftet seg med enken her.
Han ble etterhvert en stor jordeier i Hemnes.
I 1723 kunne han fø 2 hester, 10 kyr og 6 sauer. Han sådde 4 tønner korn og høstet 18 tønner. Ifølge listene for dette året eide han over halparten av jordegodset i Hemnes.
I 1725 lot han stesønnen Hans Rasmussen få bygsle noe av den jorda han eide i Hemnes-gården gjennom kona Marta. Da hun døde, måtte han avgi ytterligere noe jord til stesønnen Hans.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Hemnes, Skudenes. Han bruker vel halvparten av gården. Stefaren, Lars Knutsen fra Rangvaldjord, bruker resten av Hemnes-gården.
Halvor er ført som 23 år gammel, født på Hemnes. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han har sønnen Rasmus på et halvt år og stesønnen Hans Rasmussen, 7 år, begge født på Hemnes.
Han har hele tre tjenestedrenger.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Halvorsen ble født i 1706 på Hemnes, Skudenes.


66. gbr/fisker Halvor Endresen Risdal, sønn av Endre Eliassen Risdal og Anna Halvorsdatter, ble født fra 1684 til 1687 på Risdal øvre, Skudenes.

Det er mye usikkert om denne mannen og hans familie, men det sies i skiftet etter Barbro Steinfinnsdatter 20. juni 1732 på Høyvik i Tysvær at en av arvingene, Marthe Nielsdatter, var gift med Halvor Riisdale.
Han kan ha vært gift flere ganger.

Han var en av dem som startet den bitre og langvarige "torskekonflikten" på Sør-Karmøy i begynnelsen av 1740-årene ved at de tok i bruk garn som fiskeredskap under de rike vår-innsigene av torsk. Striden med snørefiskerne varte i mange tiår.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Risdal øvre, Skudenes, som 13 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Risdal øvre, Skudenes. Han oppgis å være 22 år, født på gården. Han er innrullert (som reservesoldat) og sjøvant.

• Han bygslet bruk nr 1 på Risdal øvre, Skudenes 1711-1737 og 1740-1744. Han fikk bygsle halve gården senest i 1711.
I 1723 hadde han 1 hest, 6 sauer og 6 kyr. Han sådde to og en kvart tønner korn og høstet 12 tønner.
Han overlot bruket til sønnen Nils, som bygslet det fra 1737, men da Nils døde få år senere, tok Halvor over driften igjen til den yngre sønnen Endre kunne overta bygslingen.
Øvre Risdal var såkalt kirkegods.

Halvor giftet seg med Marta Nilsdatter. Marta døde i 1744 på Risdal øvre, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  (usikker datter) Anna Halvorsdatter ble født ca 1707 og døde ca 1782 i en alder av omkring 75 år.

44       ii.  Nils Halvorsen Risdal (født ca 1710 på Risdal øvre, Skudenes - døde ca 1740 på Risdal øvre, Skudenes)

33      iii.  (usikker datter) Borghild Halvorsdatter (født i 1715-1718 - døde etter 1801)

         iv.  gbr/fisker Endre Halvorsen Risdal ble født ca 1722 på Risdal øvre, Skudenes og døde ca 1803 i en alder av omkring 81 år.

          v.  Elias Halvorsen


67. Marta Nilsdatter, datter av Nils Myge og Borghild Ånensdatter, døde i 1744 på Risdal øvre, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt den 20 jun 1732 som arving i skiftet etter sin morfars halvsøster Barbroe Steenfindsdatter. Marthe Nielsdatter er da gift med Halvor Riisdahl.

Marta giftet seg med gbr/fisker Halvor Endresen Risdal. Halvor ble født fra 1684 til 1687 på Risdal øvre, Skudenes.

68. Knut Halvorsen Langåker, sønn av Halvor Knutsen Sørstokke og Ukjent, ble født ca 1671 på Sørstokke, Stangaland. Et annet navn for Knut var Knut Halvorsen Stava.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 14 på Stava, Skudenes fra 1706 til 1712.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Stava, Skudenes. Han bruker fjerdeparten av gården Stawe og er ført som 35 år gammel, født på S.Stoche i Augvaldsnes sogn. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han har sønnen Halvor på 7 uker, født på Stawe.

• Han hadde bruk nr 23 på Langåker, Skudenes fra 1720 til 1723.

Knut giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Halvor Knutsen Langåker ble født i des 1706 på Stava, Skudenes.

34       ii.  gbr. Ola Knutsen Langåker (født ca 1709 på Stava, Skudenes - døde ca 1790)

        iii.  (usikker datter) Marta Knutsdatter ble født den 17 nov 1713 og døde den 18 feb 1766 på Skitnadal, Skudenes 52 år gammel.


69. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Knut Halvorsen Langåker. Knut ble født ca 1671 på Sørstokke, Stangaland. Et annet navn for Knut var Knut Halvorsen Stava.

70. Håvard Larsen Heggem, sønn av Lars Arnbjørnsen Syre og Navn-ukjent, ble født ca 1649 på Syre, Skudenes og døde ca 1722 på Heggheim, Skudenes i en alder av omkring 73 år.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Syre, Skudenes, som Hover, 7 år gammel sønn.

• Han bygslet bruk nr 1 (hele gården) på Heggheim, Skudenes fra 1694 til 1721. Han overtok sannsynligvis gården allerede før 1688 ved å gifte seg med enken etter den forrige brukeren Sjur Arnbjørnsen (evt. en datter), som Håvards eldste sønn kan være oppkalt etter.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Heggheim, Skudenes. Hofver Larsen er enebruker på gården Heggim og er ført i manntallet som 51 år gammel. Han har sønnen Sifver Hofversen. 12 år, og stesønnen Lars Larsen, 5 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Heggheim, Skudenes. Hovar Larsen bruker hele gården og er ført som 57 år gammel, født på Syre. Han har sønnene Siver 19 og Lars 5 år.

• Han er nevnt i 1722 på Heggheim, Skudenes, da han ble stevnet for resterende bispetiende for 1721.

Håvard giftet seg med Navn-ukjent antatt ca 1688. Navn-ukjent døde før 1701 på Heggheim, Skudenes.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Sjur Håvardsen ble født ca 1688 på Heggheim, Skudenes.

Håvard giftet seg deretter med Navn-ukjent før 1701.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Håvardsen Heggem ble født ca 1701 på Heggheim, Skudenes.

35       ii.  Torborg Håvardsdatter (født ca 1705 på Heggheim, Skudenes - døde etter 1758 på Langåker, Skudenes)


71. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Lars Nn. Lars døde før 1701.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Larsen ble født ca 1696.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Håvard Larsen Heggem før 1701. Håvard ble født ca 1649 på Syre, Skudenes og døde ca 1722 på Heggheim, Skudenes i en alder av omkring 73 år.

74. Helge Knutsen Syhre, sønn av Knut Knutsen Rønnevik og Nn Helgesdatter ?, ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde ca 1754 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 69 år. Et annet navn for Helge var Helge Tysvær (1732).

Han bygslet de gårdene han brukte (Tysvær og Syre), men han ble etterhvert eier av gårdparter andre steder. I 1737 fikk han skjøte på jord i Svinali fra Peder Hesthammer, og i 1741 skjøte på jord i Evje fra fra Villum Knutsen, og i Svinali fra Lars Larsen. Han skal også ha hatt jord i Grinde. Noe av dette hadde nok med arv å gjøre.
(Ætt og Heim 1981 s.175-176).
Det var trolig bare sønnen Lars som ble med da de flyttet til Syre. Han overtok bruket her etter faren.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1, som 16 år gammel sønn. Han bor hos sin mor, som er enke og bruker halve gården Rønwig.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 21 jan 1707 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Han er tjenestedreng hos Johannes Larsen, gift med Helges søster Brita, og som driver det bruket som Helges far hadde hatt til han døde. Helge er oppført som 22 år gammel, født på Rønnevik. Han er innrullert som stående marinesoldat med betegnelsen sjøvant.

• Han hadde halve gården (bruk B) på Tysvær i Tysvær fra ca. 1707 til 1748. Han hadde fått bygslingsbrev på bruket i 1706 og flyttet trolig hit da han giftet seg en gang mellom 1707 og 1709.
I de 12 første årene etter at han bygslet Tysvær-gården, var han innrullert marinesoldat.
I 1723 brukte han halve gården og hadde hest, 10 naut og 12 sauer. Han sådde 5 tønner korn og høstet 30 tønner.

• Han bygslet bruk nr 14 på Syre, Skudenes fra 12 jan 1748 til 17 nov 1750. Han kom til Syre fra Tysvær da han bygslet bnr 14. Etter knappe tre år overtok sønnen Lars.

Helge giftet seg med Inga Larsdatter. Inga ble født ca 1690 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde etter 1758 på Syre, Skudenes. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Helgesdatter ble født ca 1709 på Tysvær i Tysvær og døde ca 1788 på Nordtveit, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 79 år.

         ii.  Ragnhild Helgesdatter ble født ca 1712 på Tysvær i Tysvær.

37      iii.  Berta Helgesdatter (født ca 1714 på Tysvær i Tysvær - døde etter 1801 på Haringstad, Åkra)

         iv.  Knut Helgesen Svineli ble født ca 1719 på Tysvær i Tysvær og døde ca 1766 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Knut var Knut Helgesen Grinde.

          v.  Anna Helgesdatter ble født ca 1722 på Tysvær i Tysvær og døde i 1786 på Aukland, Skjold, Tysvær-5 i en alder av omkring 64 år.

         vi.  (usikker datter) Siri Helgesdatter ble født ca 1723 på Tysvær i Tysvær.

38      vii.  Lars Helgesen Syhre (født ca 1728 på Tysvær i Tysvær - døde etter 1801 på Syre, Skudenes)

       viii.  Torbjørn Helgesen Skeie ble født i apr 1730 på Tysvær i Tysvær, døde i 1753 på Skeie, Avaldsnes 23 år gammel, og ble begravet den 11 des 1753 i Avaldsnes.

         ix.  Lisbet Helgesdatter ble født på Tysvær i Tysvær og døde i 1765 på Tysvær i Tysvær.

          x.  (usikker sønn) Lasse Helgesen ble født på Tysvær i Tysvær og døde før 1754.


75. Inga Larsdatter, datter av Lars Torbjørnsen Svineli og Anne Hansdatter, ble født ca 1690 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde etter 1758 på Syre, Skudenes. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter.

Bbok Karmøy, Skudenes, sier hun var født ca 1678. (Trolig basert på at det er henne vi finner i Sjeleregister 1758 hos sin sønn på Syre. Der er hun oppgitt å være 80 år.) Bbok Tysvær IV s.25 sier hun var født i 1690. Dette er nok nærmere sannheten, farens alder tatt i betraktning.
Se Ætt og Heim 1981 s.175.

Hendelser

• Hun er nevnt den 22 nov 1732 som arving i skiftet etter sin far.

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Syre, Skudenes. Hun er oppført som Enga Larsdtr 80 år og bor som inderst hos sin sønn Lars.

Inga giftet seg med Helge Knutsen Syhre. Helge ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde ca 1754 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 69 år. Et annet navn for Helge var Helge Tysvær (1732).

76. Helge Knutsen Syhre, sønn av Knut Knutsen Rønnevik og Nn Helgesdatter ?, ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde ca 1754 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 69 år. Et annet navn for Helge var Helge Tysvær (1732).
(Repetisjon. Se nedenfor)

77. Inga Larsdatter, datter av Lars Torbjørnsen Svineli og Anne Hansdatter, ble født ca 1690 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde etter 1758 på Syre, Skudenes. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

78. Kristoffer Kolbeinsen Falkeid, sønn av Kolbein Jonsen Falkeid og Ingeborg Kristoffersdatter, ble født ca 1697 på Falkeid, Tysvær-2, døde i des 1786 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 89 år, og ble begravet den 1 jan 1787 i Tysvær sogn.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Falkeid, Tysvær-2, som 4 år gammel sønn.

• Han hadde gårdsbruk på Hesthammar, Tysvær-2 før 1718 - ca 1720.

• Han hadde gårdsbruk på Rossadal (Rosendal), Tysvær-2 fra ca. 1720 til 1723.

• Han hadde senere bruk nr 5 (Oppigarden) på Falkeid, Tysvær-2. Han kjøpte jord av faren i 1734 og 1740.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Falkeid, Tysvær-2. Han er registrert som Christopher 61 år med kona Kari 51 år og datteren Britha 19 år. De har en dreng på 18 år og en tjenestejente på 14 år.

• Han bodde som inderst (leieboer) i 1765 på Falkeid, Tysvær-2. Svigersønnen Jens Kristoffersen hadde da overtatt bruket.

Kristoffer giftet seg med Synneva Rasmusdatter Hesthammer, datter av Rasmus Olsen Hesthammer og Ukjent,. Synneva ble født på Hesthammar, Skjold, Tysvær-4.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Synneva Kristoffersdatter ble født i 1712 på Falkeid, Tysvær-2 og døde i 1786 på Hervik, Tysvær-2 74 år gammel.

         ii.  Kolbein Kristoffersen Falkeid ble født i 1720 på Hesthammar, Tysvær-2 og døde i 1806 på Falkeid, Tysvær-2 86 år gammel. Et annet navn for Kolbein var Kolbein Kristoffersen Myklebust.

Kristoffer giftet seg deretter med Kari Eriksdatter. Kari ble født ca 1707 og døde ca 1787 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 80 år.

Barn i dette ekteskapet var:

39        i.  Ingeborg Kristoffersdatter (født ca 1730 på Falkeid, Tysvær-2 - døde etter 1801 på Syre, Skudenes)

         ii.  Brita Kristoffersdatter ble født i 1739 på Falkeid, Tysvær-2.


79. Kari Eriksdatter ble født ca 1707 og døde ca 1787 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 80 år.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 25 jan 1787.

Kari giftet seg med Kristoffer Kolbeinsen Falkeid. Kristoffer ble født ca 1697 på Falkeid, Tysvær-2, døde i des 1786 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 89 år, og ble begravet den 1 jan 1787 i Tysvær sogn.

80. Lars Knutsen Hemnes, sønn av Knut Larsen Mannes og Nn Olsdatter, ble født fra 1649 til 1659 på Mannes, Åkra og døde ca 1741 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 92 år. Et annet navn for Lars var Lars Knutsen Rangvaldjord.

Lars var en svært velholden mann, både på gods og løsøre. Han eide i 1695 bl.a. over halvparten av gården Åkra. Han bodde ikke selv på Åkra, men etterkommere av ham ble boende der i flere generasjoner. Ved sitt andre giftermål - med enken Anna Olsdatter - fikk han også hånd om en stor gårdpart i Hemnes etter konas første mann. I tillegg bygslet han mye jord i Hemnes.
Sønnen Rasmus fra første ekteskap ble gift med sin stemors (Anna Olsdatters) datter.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Mannes, Åkra, som Lauritz, 7 år gammel sønn.

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Rangvaldjord, Åkra fra 1673 til 1705. Han flyttet fra Rangvaldjord da han giftet seg med en enke på Hemnes og flyttet dit.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Rangvaldjord, Åkra. Han er ført i manntallet som den ene av to oppsittere på gården, 51 år gammel, med sønnen Rasmus, 16 år, boende hjemme.

• Han hadde bruk nr 1 på Hemnes, Skudenes fra 1705 til 1741. Han kom til Hemnes da han giftet seg med Anna Olsdatter,enken etter Peder Halvorsen på bruk nr 1 der. Og når det gjaldt gårdsbruk, hadde han minst like store ambisjoner som Annas første mann, som etterhvert hadde kjøpt over halvparten av den jorda han brukte.
Lars bygslet dessuten jord av flere eiere og brukte på det meste nær halve Hemnes.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Hemnes, Skudenes. Lars bruker nesten halve gården. Stesønnen Halvor Pedersen bruker resten av Hemnes-gården.
Lars er ført som 57 år gammel, født i Achre sogn. Det nevnes at sønnen Knud Larsen bor på Mannes og at sønnen Rasmus Larsen bor på Rangvaldjord.

Lars giftet seg med ? Ingeborg Nn. Ingeborg døde før 1705 på Rangvaldjord, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

40        i.  Knut Larsen Åkra (født ca 1676 på Rangvaldjord, Åkra - døde ca 1742 på Åkra i Åkra)

         ii.  Rasmus Larsen Rangvaldjord ble født ca 1685 på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1736 på Rangvaldjord, Åkra i en alder av omkring 51 år.

        iii.  Todni Larsdatter ble født på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1748.

Lars giftet seg deretter med Anna Olsdatter, datter av Ola Anfinnsen Alvestad og Anna Gregoriusdatter, ca 1705. Anna ble født ca 1660 på Alvestad, Bokn og døde i 1743 i en alder av omkring 83 år. De var barnløse.

Bbok Bokn s.1139 skriver at hun kanskje giftet seg til Hemnes bnr 1 i Skudenes.


81. ? Ingeborg Nn døde før 1705 på Rangvaldjord, Åkra.

Navnet hennes er ukjent, men de tre kjente barna hennes har alle døtre som de kaller Ingeborg og som kan være oppkalt etter henne.

Ingeborg giftet seg med Lars Knutsen Hemnes. Lars ble født fra 1649 til 1659 på Mannes, Åkra og døde ca 1741 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 92 år. Et annet navn for Lars var Lars Knutsen Rangvaldjord.

84. husmann Torbjørn Larsen Riska, Kuvik ble født ca 1675 i Stavanger.

Ved folketellingen i 1758 bodde det en Torbjørn Larsen, 96 år, som inderst hos Ivar Andersen på Høynes (bnr 4).
Det er ikke helt usannsynlig at det var Jens Torbjørnsens far som levde så lenge, og som var blitt boende på det bruket som sønnen hadde til han døde i 1742, da Ivar Andersen overtok.
Hvis han var 96 år i 1758, kan han ha vært født ca 1662, dvs. noe tidligere enn Skudenes-boka antyder under Kuvik.
(Men de eldste folketellingene er ofte svært unøyaktige, særlig m.h.t. alderen på gamle folk, og fødselsåret oppgitt i Skudenes-boka må også anses som omtrentlig.)

Hendelser

• Han bodde som husmann (Ao-3) ca 1705 - ca 1721 i Kuvik, Skudeneshavn. Kuvik var på denne tiden husmannsplass under gården Vik.
Kuvik er den vika der ferjeleiet i Skudeneshavn senere har ligget.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 i Kuvik, Skudeneshavn. Han er ført som Torbiøren Larsen Rische, husmann i Kuewigen, 31 år gammel, født i Stavanger. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han har én sønn, Jens Torbiørensen, 1 år, født i Kuewiigen.

Torbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

42        i.  Jens Torbjørnsen Høynes (født ca 1705 i Kuvik, Skudeneshavn - døde ca 1742 på Høynes, Skudenes)


86. los/gbr. Sven Tollefsen Høynes, sønn av Tollef Svensen Snørteland og Helga Olsdatter, ble født ca 1670 på Snørteland, Skudenes og døde ca 1740 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Sven var Sven Tollaksen Høynes.

Han kom fra Snørteland, men hørte til en slekt som eide jord på Høynes. Dessuten giftet han seg med datter til en gårdbruker på Høynes, så det var ikke urimelig at han slo seg ned på Høynes. Etter hvert handlet han også til seg store deler av gården.
Han kalles Tollaksen i manntallet 1701, men Tollefsen i manntallet 1707.
Han var i 1711 en av de mest erfarne losene i distriktet og ble på tinget for Stangeland skiprede i november dette året utpekt som en av av 12 som var kvalifisert til å lose kongens krigsskip. (Den store nordiske krig pågikk og losingen langs norskekysten hadde vist seg å fungere dårlig.)
I 1720 var han og svigerfaren Absalon de eneste brukerne på Høynes.
Det er uklart hvem av de to konene som var mor til noen av barna hans, men det er sannsynlig at Tollef og Ingeborg var barn av den andre kona Borghild siden de oppkalte døtre etter henne. Også Anna var sannsynligvis datter til Borghild - både fordi hun kan være oppkalt etter den første kona og fordi hun måtte ha kongens tillatelse da hun giftet seg med Didrik Sjursen Dale Hun skal nemlig ha vært søskenbarn til Didriks første kone (Rasmus Simonsen Østrem var bestefar til begge).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Høynes, Skudenes fra 1698 til 1736. I 1723 kunne han fø én hest, 9 kyr og 4 sauer. Han sådde vel 3 tønner korn og høstet 18 tønner.
I 1732 lot han svigersønnen Jens Torbjørnsen få bygsle nær halvparten av den jorda han hadde, og fire år senere tok sønnen Tolleiv over resten.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Høynes, Skudenes. Sven Tollaksen er den ene av fire oppsittere på Høynes-gården, 31 år gammel. Han har sønnen Anders på 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Høynes, Skudenes. Svend Tollefsen er den ene av fire brukere og har det største bruket, 2/5 av gården. Han er ført som 46 år gammel, født på Snørteland, og har sønnen Anders, 9 år, født på Høynes.
Han har tjenestedrengen Niels Kolbeensen, 18 år, født på Ferkingstad i Ferkingstad sogn.

• Han er nevnt den 20 mar 1725 som arving i skiftet etter sin morbror Knut Olsen Bratthelgeland. Han arvet 2 ort og 16 skilling.

Sven giftet seg med Anna Absalonsdatter, datter av Absalon Olsen Høynes og Berete Olsdatter,.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Svensen Høynes ble født ca 1698 på Høynes, Skudenes og døde den 9 jul 1763 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

Sven giftet seg deretter med Borghild Rasmusdatter. Borghild ble født ca 1670 på Austrei, Stangaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Svensdatter ble født ca 1698 på Høynes, Skudenes og døde i sep 1769 i en alder av omkring 71 år.

43       ii.  Helga Svensdatter (født ca 1706 på Høynes, Skudenes - døde ca 1742 på Høynes, Skudenes)

45      iii.  Anna Svensdatter (født ca 1708 på Høynes, Skudenes - døde ca 1785)

         iv.  Tollef Svensen Høynes ble født etter 1707 på Høynes, Skudenes og døde ca 1757 på Høynes, Skudenes.

          v.  Eli Svensdatter ble født ca 1714 på Høynes, Skudenes og døde ca 1771 i en alder av omkring 57 år.

         vi.  Sven Svensen Hage ble født ca 1716 på Høynes, Skudenes og døde ca 1742 på Haga, Skudenes i en alder av omkring 26 år.


87. Borghild Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Simonsen Østrem og Ingeborg Toresdatter, ble født ca 1670 på Austrei, Stangaland.

Borghild giftet seg med los/gbr. Sven Tollefsen Høynes. Sven ble født ca 1670 på Snørteland, Skudenes og døde ca 1740 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Sven var Sven Tollaksen Høynes.

88. gbr/fisker Halvor Endresen Risdal, sønn av Endre Eliassen Risdal og Anna Halvorsdatter, ble født fra 1684 til 1687 på Risdal øvre, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

89. Marta Nilsdatter, datter av Nils Myge og Borghild Ånensdatter, døde i 1744 på Risdal øvre, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

90. los/gbr. Sven Tollefsen Høynes, sønn av Tollef Svensen Snørteland og Helga Olsdatter, ble født ca 1670 på Snørteland, Skudenes og døde ca 1740 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Sven var Sven Tollaksen Høynes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

91. Borghild Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Simonsen Østrem og Ingeborg Toresdatter, ble født ca 1670 på Austrei, Stangaland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

92. Gunnar Jørgensen Stoerhoug, sønn av Jørgen Gunnarsen Stoerhoug og Ukjent, ble født ca 1664 og døde etter 1723 på Storhaug, Tysvær-2.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Storhaug, Tysvær-2 fra 1691 til 1723. Han bygslet gården, og i 1723 sådde han 6 tønner korn og høstet 30 tønner. Gården ble regnet for å være lettdrevet, og han hadde 2 hester, 9 kyr og 12 sauer.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Storhaug, Tysvær-2. Han er den ene av tre brukere på gården Stor Houg og er ført i manntallet som 37 år gammel. Han har sønnene Knud 5 og Jørgen 3 år.
Gunnars 71 år gamle far har et av de andre brukene på gården.

Gunnar giftet seg med Brita Knutsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Gunnarsen Stoerhoug ble født ca 1696 på Storhaug, Tysvær-2 og døde i 1741 på Storhaug, Tysvær-2 i en alder av omkring 45 år.

         ii.  Synneva Gunnarsdatter ble født ca 1696 på Storhaug, Tysvær-2 og døde ca 1782 på Heskja, Tysvær-1 i en alder av omkring 86 år.

        iii.  Jørgen Gunnarsen Bø ble født ca 1698 på Storhaug, Tysvær-2 og døde ca 1745 på Midtstokke, Stangaland i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Jørgen var Jørgen Gunnarsen Midtstokke.

46       iv.  gbr/fisker Kolbein Gunnarsen Falnes (født antatt ca 1702 på Storhaug, Tysvær-2 - døde den 27 mar 1765 på Falnes nedre, Skudenes)


93. Brita Knutsdatter .

Brita giftet seg med Gunnar Jørgensen Stoerhoug. Gunnar ble født ca 1664 og døde etter 1723 på Storhaug, Tysvær-2.

94. skomaker og gbr. Jokum Klausen Hasseløy ble født ca 1675 i Bergen. Et annet navn for Jokum var Joakim Klausen.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 4 (halve gården) på Hasseløy, Skåre/Haugesund fra ca 1704. Han er ennå ikke kommet dit ved manntallet 1701.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 5 feb 1707 på Hasseløy, Skåre/Haugesund. Jochum Clausen bygsler halve Hasseløen, som tilhører Kristiansand bispestol. Han er skomaker og gårdbruker, 31 år, født i Bergen. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen "Befahren, Matros og Styrmand".
Han har sønnen Claus, 12 uker gammel, og den 25 år gamle tjenestedrengen Knud Knudsen Hougland, født på Udsire.

Jokum giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Klaus Jokumsen ble født i 1706 på Hasseløy, Skåre/Haugesund.

47       ii.  (trolig datter) Kirsti Jokumsdatter (født ca 1707 - døde den 7 mai 1767 på Falnes nedre, Skudenes)


96. Torger Osmundsen Tjøstem, sønn av Osmund Osmundsen Bratthelgeland og Ukjent, ble født ca 1660 på Fosen, Avaldsnes og døde etter 1725 på Tjøstheim, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Tjøstheim, Skudenes fra 1697 til 1723. I 1706 brukte han nesten halve Tjøstheim, som han bygslet av Didrik Dale. Bygslingen ble fornyet i 1720.
I 1723 kunne han fø én hest, 5 kyr og 9 sauer. Åkeren kunne gi 16 tønner korn ved å så 3 tønner.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Tjøstheim, Skudenes. Thorgier Osmundsen, 41 år, er ført i manntallet som den første av fire brukere på gården Thiøstem. Han har sønnen Olle på 4 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Tjøstheim, Skudenes. Torger Aasmundsen bruker en tredjepart av gården Tiøstem. Han er ført som 47 år gammel, født på Fosnøen og har sønnene Osmund 7 år, Tore 3 år og Olle 6 uker, alle født på Tiøstem..

• Han er nevnt den 31 okt 1725 som arving i skiftet etter sin hustru Elen Olsdatter.

Torger giftet seg med (usikker datter) Elen Olsdatter. Elen døde i 1725 på Tjøstheim, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola ble født ca 1697 på Tjøstheim, Skudenes og døde mellom 1701 og 1706 på Tjøstheim, Skudenes.

         ii.  Osmund Torgersen Vikra ble født ca 1701 på Tjøstheim, Skudenes og døde den 29 mar 1740 på Vikra, Skudenes i en alder av omkring 39 år.

        iii.  Tore Torgersen ble født ca 1703 på Tjøstheim, Skudenes.

48       iv.  Ola Torgersen Skidnedal (født i des 1706 på Tjøstheim, Skudenes - døde ca 1784 på Skitnadal, Skudenes)


97. (usikker datter) Elen Olsdatter, datter av Ola Guttormsen Fagerland og Nn Torkelsdatter, døde i 1725 på Tjøstheim, Skudenes.

Dødsnotater: Dødsdatoen er fra hellesland.com.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 31 okt 1725 på Tjøstheim, Skudenes. Boet hadde verdier for 47 riksdaler, men etter dekning av fordringer ble det bare 5 riksdaler til fordeling blant arvingene, som var enkemannen Torgier Osmundsen og sønnene Osmund, Tore og Ole Torgiersønner.

Elen giftet seg med Torger Osmundsen Tjøstem. Torger ble født ca 1660 på Fosen, Avaldsnes og døde etter 1725 på Tjøstheim, Skudenes.

98. Jakob Simonsen Skidnedal, sønn av Simon Simonsen Østrem og Ukjent, ble født ca 1654 på Austrei, Stangaland og døde ca 1728 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 74 år.

Jakob ble den første selveiende bonden på Skitnadal. Fra gammelt av hadde gården vært kirkegods under Utstein Kloster. Senere ble den solgt til dansken Giese, som også kjøpte andre Skudenes-gårder som hadde vært eid av Utstein Kloster. Jakob kjøpte Skitnadal ca 1700 av den mektige Stavanger-tolleren Peder Saxe, som også var dansk, født i Århus i 1635.
Jakob var den siste på Skitnadal som brukte hele gården alene. I 1701 og 1707 brukte han to tredjeparter av gården. Senere var gården i ca 200 år delt i et større og et mindre bruk, før ytteligere oppdeling skjedde i andre halvdel av 1800-årene.
Noen få år før han døde, bygslet Jakob bort en tredjedel av gården til Ola Toresen (bnr 1). Dette bruket må kort tid etter Jakobs død ha blitt solgt til Falnes-presten Peder Schrøder, siden den neste brukeren, Torkel Toresen, bygslet det av presten i 1733.
Det andre bruket, som utgjorde to tredjedeler av gårdens verdi, fikk Ola Torgersen fra Tjøstheim bygsle i 1728. Det var omkring den tiden at Jakob døde.Ola giftet seg noen få år senere med Jakobs datter Torine og ble snart eier av dette bruket.

Hendelser

• Han er nevnt i mar 1665 på Austrei, Stangaland, som 10 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 3 på Skitnadal, Skudenes fra 1678 til 1728. Han brukte først to tredjedeler av gården, men etter at Lars Olsen på nabobruket døde ca 1711, var Jakob bruker av hele gården.
I 1723 kunne han fø 2 hester, 11 kyr og 18 sauer. Han sådde 4,5 tønner og høstet 30 tønner korn.
Jakob kjøpte hele gården av Stavanger-tolleren Peder Saxe og ble selveier, men jeg har ikke funnet ut når dette kjøpet skjedde.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Skitnadal, Skudenes. Han er den ene av to brukere på Schitnedal og er ført i manntallet som 47 år gammel. Han har fostersønnen Cort Cortsen, 24 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Skitnadal, Skudenes. Han bruker to tredjeparter av gården og er ført som 58 år gammel, født i Augvaldsnes sogn. Han har ingen sønner.

• Han er nevnt i 1723 i gårdsmatrikkelen. Bruket hans kunne da fø 2 hester, 11 naut og 18 sauer. Han kunne så 4½ tønner korn og høste 30 tønner.

Jakob giftet seg med Mari Nilsdatter. Mari døde etter 1728 på Skitnadal, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

49        i.  Torine Jakobsdatter (født ca 1714 på Skitnadal, Skudenes)

         ii.  Kari Jakobsdatter

        iii.  Cort Cortsen ble født ca 1677.


99. Mari Nilsdatter døde etter 1728 på Skitnadal, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1728 i tingboka.

Mari giftet seg med Jakob Simonsen Skidnedal. Jakob ble født ca 1654 på Austrei, Stangaland og døde ca 1728 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 74 år.

108. Hans Andersen Hinderaker ble født ca 1650 i Torvastad og døde ca 1717 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 67 år.

Han var kirkeverge 1701-1703, og i 1711 er han omtalt med kone og to sønner.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 18 på Hinderåker, Avaldsnes fra 1690 til 1717. Hinderåker var såkalt bispegods, så Hans var leilending og betalte avgift til biskopen for omlag en sjettepart av gården. Men han eide selv jord i Aksdal, i følge listene fra 1702.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Hinderåker, Avaldsnes. Han er den ene av fem brukere på gården og er ført i manntallet som 51 år gammel. Han har sønnen Olle på 8 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 31 jan 1707 på Hinderåker, Avaldsnes. Han bygsler et av de fem brukene på gården Hinderager og er ført som 55 år gammel, født i Torvestad sogn. Han har sønnene Olle 14 og Anders 6 år, begge født på Hinderager.

Hans giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Ola Hansen ble født ca 1692 på Hinderåker, Avaldsnes og døde i 1716 i en alder av omkring 24 år.

54       ii.  Anders Hansen Hinderaker (født ca 1701 på Hinderåker, Avaldsnes - døde ca 1765 på Hinderåker, Avaldsnes)


112. gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle, sønn av gbr. Sjur Didriksen Dyrland og Bol Sjursdatter, ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

Dåpsnotater: Ved Didriks dåp i Jondal kirke 3. påskedag 1691 kalles faren Siur Handegaard til tross for at han på dette tidspunkt skal ha flyttet til nabogården Espeland. Fadderne var Guttorm Molven(?), Siur Esspeland, Brynel Diderichss., Brita Esspeland og Marite Olsd. Handegaard.

Didrik kom med foreldrene til Karmøy som guttunge. Familien kom først til Åkra og flyttet senere til Dyrland.
Han ble klokker - som faren - og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing for en årslønn på mellom 20 og 24 riksdaler. En organisert omgangsskoleordning ble ikke innført i Karmsund prosti før i 1758, etter at Didrik var død.
Anna og Didrik måtte ha ekteskapsbevillning fra kongen, siden Anna var søskenbarn til den første kona hans (Rasmus Simonsen Østrem var bestefar til begge konene).
Johannes Falnes har notert etter sin oldefar, Lars Johannessen Falnes (1837-1921), at klokkeren Didrik Sjursen Dale ble begravet i nordøstre hjørne av Falnes gamle kirkegård ved Alvaberg. På graven er det en gråsteinshelle med et kors innhogget samt årstallet 1755 og initialene D.S.S.D. Både Didriks svigersønn, klokkeren Lars Torgilssen, og dennes sønn igjen, klokkeren Didrik Larssen, er begravet i den samme graven. Lenger nede på gravsteinen finnes en inskripsjon som kan være LTA, initialene til Lars Torgilssen Aarvold. Steinhella skal ha vært hentet fra Eikjebrekk på nordsiden av Hilleslandsvatnet.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Åkra i Åkra, som 8 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han kalles Didrich Siversen, bor hos sin far, er 16 år, født på Espeland i Hardanger, innrullert reservesoldat og sjøvant.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1719 til 1745. Han fikk halve Dale-gården i gavebrev fra sin svigerfar i 1720.
Han eide også en fjerdepart av Tjøstheim, som han kjøpte i 1719. Den ga han til sin hustru nr 2 som festegave før de giftet seg i 1743.
Hans største formue da lå i gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler i 1742. Lunde og hans halvpart av Dale delte han mellom barna i 1743, før han giftet seg med Anna Svendsdatter.
I 1743 kjøpte han deler av Jøsen i Bokn av Daniel Danielsen.
Han var en meget velstående mann, for ved flere anledninger ble det tinglest pantobligasjoner som viste at han hadde betydelige beløp å låne ut.

• Han er nevnt den 5 jul 1742 da han innledet skifte med sine fem barn etter at kona Mallene Annersdatter var død og før han giftet seg med Anna Svendsdatter. Skiftet ble avsluttet på Falnes prestegård 27. februar 1743 og omfattet gården Lunde på Hundvaag, taksert til hele 420 riksdaler, hans halvpart av gården Dale i Falnæs, taksert til 80 riksdaler og hans fjerdepart av gården Tiøsdem i Falnes.
Hans forlovede Anna Svendsdatter skulle få hans part i Tjøstheim, som sønnen "Sigvard Didrichsen nu bruger", mens gården Lunde og halve Dale skulle gå til de fem barna med en fjerdepart til hver av de tre sønnene og en åttendepart til de to døtrene.

Didrik giftet seg med Malene Andersdatter ca 1711. Malene ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.

Barn i dette ekteskapet var:

56        i.  gbr. Sjur Didriksen Dahle (født ca 1712 på Dale, Skudenes - døde den 22 feb 1785 på Dale, Skudenes)

         ii.  gbr/fisker Anders Didriksen Kvilhaug ble født ca 1713 på Dale, Skudenes.

        iii.  Boel Didriksdatter ble født ca 1715 på Dale, Skudenes og døde ca 1787 i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Boel var Bodil Didriksdatter (1743).

63       iv.  Margrete Didriksdatter (født ca 1721 på Dale, Skudenes)

          v.  gbr. Ola Didriksen Hovdestad ble født ca 1723 på Dale, Skudenes og døde den 14 sep 1778 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 55 år.

Didrik giftet seg deretter med Anna Svensdatter ca 1743. Anna ble født ca 1708 på Høynes, Skudenes og døde ca 1785 i en alder av omkring 77 år.

113. Malene Andersdatter, datter av gbr Anders Torkelsen Dahle og Karen Rasmusdatter, ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.

Hendelser

• Hun er nevnt den 13 jun 1725 som arving i skiftet etter sin far. Hun er da gift med Dirich Siversen Dahle.

Malene giftet seg med gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle ca 1711. Didrik ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

116. los/gbr. Simon Olsen Snørteland, sønn av los/gbr. Ola Tollefsen Snørteland og Ragnhild Hansdatter, ble født ca 1694 på Snørteland, Skudenes og døde før 7 mai 1748 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Simon var Simon Olsen Hillesland.

Han var los i det offisielle losvesenet som ble organisert i 1725.
I 1747 vitnet han i en rettssak om tollsvindel. Han var los ombord i et skip fra Stavanger. Han bodde i land mens skipet lå i Haugesund, men hadde registrert at en del varer ble losset og siden tatt ombord i en annen båt fra Stavanger.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Snørteland, Skudenes, som 6 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 11 feb 1707 på Snørteland, Skudenes, som 12 år gammel sønn, født på gården.

• Han bygslet bruk nr 9 på Hillesland, Skudenes fra 1711 til 1741. Han overtok bruket etter sin morfar og drev her til han flyttet hjem til Snørteland. Da overtok svigersønnen Johannes Olsen bygslingen.

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1734 til 1748. Han arvet halve Snørteland (9 spann) ved skiftet etter foreldrene 18. november 1734. I tillegg bygslet han 3 spann av broren Tore og brukte dermed 2/3 av Snørteland.

• Det ble skiftet etter ham og hans hustru den 7 mai 1748 på Snørteland, Skudenes. Sønnene arvet vel 59 riksdaler, døtrene 29¾ riksdaler.
Umyndige arvinger var Simon, Kari og Ragnil.

Simon giftet seg med Berta Jakobsdatter. Berta ble født ca 1700 på Kvilhaug, Skudenes og døde før 7 mai 1748 på Snørteland, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunhild Simonsdatter ble født ca 1721 på Hillesland, Skudenes og døde mellom 1758 og 1762 på Hillesland, Skudenes.

         ii.  Ola Simonsen Stave ble født ca 1722 på Hillesland, Skudenes og døde før 1801.

        iii.  Eli Simonsdatter ble født ca 1723 på Hillesland, Skudenes og døde den 21 mai 1803 i en alder av omkring 80 år.

58       iv.  gbr. Hans Simonsen Snørteland (født ca 1726 på Hillesland, Skudenes - døde ca 1765 på Snørteland, Skudenes)

          v.  Ragnhild Simonsdatter ble født ca 1736.

         vi.  Simon Simonsen Hillesland ble født ca 1742 og døde etter 1801.

        vii.  Kari Simonsdatter døde i 1750 på Nordstokke, Stangaland.


117. Berta Jakobsdatter, datter av los/gbr. Jakob Tomassen Håland og Todni Larsdatter, ble født ca 1700 på Kvilhaug, Skudenes og døde før 7 mai 1748 på Snørteland, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt den 12 okt 1733 som arving i skiftet etter sin far. Hun var da gift med Simon Olsen.

• Det ble skiftet etter henne og hennes ektemann Simon Olen den 7 mai 1748.

Berta giftet seg med los/gbr. Simon Olsen Snørteland. Simon ble født ca 1694 på Snørteland, Skudenes og døde før 7 mai 1748 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Simon var Simon Olsen Hillesland.

118. Hans Rasmussen Hemnes, sønn av Rasmus Pedersen Hemnes og Marta Reidarsdatter, ble født ca 1700 på Hemnes, Skudenes og døde i feb 1763 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 63 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

119. Anne Hansdatter, datter av gbr. Hans Endresen Mjølhus og Lukresia Jonsdatter, ble født på Kirkeleite, Skudenes og døde ca 1743 på Hemnes, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt den 7 jun 1725 som arving i skiftet etter sin mor, Lochris Jonsdatter. Barnas rekkefølge i skiftet tilsier at hun var eldst av de fem søstrene.

Anne giftet seg med Hans Rasmussen Hemnes antatt ca 1725. Hans ble født ca 1700 på Hemnes, Skudenes og døde i feb 1763 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 63 år.

120. gbr. Lars Gunnarsen Dale, sønn av Gunnar Andersen Waare og Ukjent, ble født ca 1679 på Vårå, Avaldsnes og døde ca 1744 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

Lars og broren Tore giftet seg med hver sin søster fra Dale i Skudenes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 5 på Dale, Skudenes fra 1701 til 1734. De første ti årene bygslet han bruket, men etter hvert ble han eier, ved gavebrev fra svigerfaren i 1720 og ved kjøp av svigerinnen Bertas arvepart i 1725. På det meste eide han halve Dale-gården, som sønnen Gunnar fikk i gavebrev i 1734.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Dale, Skudenes. Han er en av tre brukere på gården og er ført i manntallet som 22 år gammel. Han har ingen sønner.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Dale, Skudenes. Han bruker en tredjepart av gården og er ført som 28 år gammel, født på Vaare i Augvaldsnes sogn. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han har sønnen Gunder på 1 år, født på Dale.

Lars giftet seg med Ingeborg Andersdatter Dale. Ingeborg døde etter 1725.

Barn i dette ekteskapet var:

60        i.  gbr. Gunnar Larsen Dale (født ca 1706 på Dale, Skudenes - døde ca 1780 på Dale, Skudenes)

         ii.  Brita Larsdatter ble født på Dale, Skudenes.

        iii.  Guri Larsdatter ble født ca 1721 på Dale, Skudenes og døde før 1769.


121. Ingeborg Andersdatter Dale, datter av gbr Anders Torkelsen Dahle og Karen Rasmusdatter, døde etter 1725.

Hendelser

• Hun er nevnt den 13 jun 1725 som arving i skiftet etter sin far. Hun er da gift med Lars Gundersen Dahle.

Ingeborg giftet seg med gbr. Lars Gunnarsen Dale. Lars ble født ca 1679 på Vårå, Avaldsnes og døde ca 1744 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

122. Tørres Nn .

Tørres giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Magla Tørresdatter ble født ca 1703 og døde mellom 1758 og 1762 på Falnes prestegård, Skudenes. Et annet navn for Magla var ? Anna Tørresdatter (FT-1758).

61       ii.  Anna Tørresdatter (født ca 1700 - døde mellom 1758 og 1762 på Dale, Skudenes)


124. Torgils Toresen Årvoll, sønn av Tore Torgilsen Årvoll og Navn-ukjent, ble født ca 1690 på Årvoll, Åkra og døde før 1758 på Årvoll, Åkra.

Det ble sagt at kona til Torgils var fra Skottland, og at hun og søsteren som ungpiker kom drivende over Nordsjøen til Vest-Karmøy etter å ha blitt overrasket av uvær på kysten av Skottland. Sagnet sier også at de to skottejentene hadde en bror uten etterkommere i Holland med store verdier etter seg. Lignende varianter av dette sagnet er også fortalt andre steder på Vestlandet, og mange som har ment seg berettiget til arven etter skottejentene, har forsøkt å finne ut av saken, men uten resultat.

I det såkalte sjeleregister (folketelling) i 1758 er hun nevnt som "Ænchen Elisabeth Johannes Datter Sconvg 78 aar". Sconv(i)g er trolig en forvrengning av Skånevik. (Se faksimile i Ætt og Heim 2000 s. 68).

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Årvoll, Åkra, som 11 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 9 feb 1707 på Årvoll, Åkra, som 16 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 1 på Årvoll, Åkra fra 1711 til 1745. Han bygslet bruket av Falnes-presten Jørgen Pral høsten 1711.

Torgils giftet seg med Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig. Elisabeth ble født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Elisabeth var Elisabet Johannesdatter Sconvg.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Elias Torgilsen ble født ca 1711 på Årvoll, Åkra.

         ii.  Anna Torgilsdatter ble født ca 1713 på Årvoll, Åkra.

        iii.  Knut Torgilsen ble født ca 1716 på Årvoll, Åkra.

         iv.  Karen Torgilsdatter ble født ca 1718 på Årvoll, Åkra, døde i 1786 på Storasund, Torvastad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet den 16 apr 1786.

          v.  Govert Torgilsen Årvoll ble født ca 1719 på Årvoll, Åkra og døde den 10 mar 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 44 år.

62       vi.  klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes (født ca 1721 på Årvoll, Åkra - døde ca 1794 på Falnes nedre, Skudenes)

        vii.  Marta Torgilsdatter ble født ca 1724 på Årvoll, Åkra og døde etter 1801.


125. Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig, datter av marineprest Johannes Eliassen Schonevig og Ukjent fra Danmark, ble født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Elisabeth var Elisabet Johannesdatter Sconvg.

Det kjennes ingen konkrete bevis for hennes mulige tilknytning til Johannes Eliassen Skånevik som far, men hypotesen sannsynliggjøres i Ætt og Heim 2000 s. 71.
Hvis hun var datter av Johannes Skånevik og hans danske hustru, kan man spekulere på om hun ble født i Skånevik eller i Danmark, og om hun etter morens død vokste opp sammen med broren Paul i Skånevik eller om hun kanskje kom til en av sine fastere, Karen eller Anne Eliasdøtre, som begge var prestefruer i Avaldsnes. I så fall var ikke veien lang til Årvoll i Åkra... Dessuten hadde disse prestefruene familietilknytning til Åkra via sitt søskenbarns, prestedatteren fra Avaldsnes Anna Kristensdatters, familie.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Årvoll, Åkra. Hun er oppført i det såkalte sjeleregisteret som "Elisabeth Johannes Datter Sconvg", 78 år.
Hun er enke og bor som folgekone hos sønnen Govert.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Årvoll, Åkra. Hun er ført i skattemanntallet som Elisabeth Johansdtr. Hun bor hos sønnen Govert Torgielsen.

• Hun er nevnt i feb 1763 på Årvoll, Åkra, som Elisabet Johansdtr, død og strøket i skattemanntallet.

Elisabeth giftet seg med Torgils Toresen Årvoll. Torgils ble født ca 1690 på Årvoll, Åkra og døde før 1758 på Årvoll, Åkra.

126. gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle, sønn av gbr. Sjur Didriksen Dyrland og Bol Sjursdatter, ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).
(Repetisjon. Se nedenfor)

127. Malene Andersdatter, datter av gbr Anders Torkelsen Dahle og Karen Rasmusdatter, ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.
(Repetisjon. Se nedenfor)

bilde

forrige  Åttende generasjon  Neste




128. Peder Rasmussen Ferkingstad, sønn av Rasmus Ferkingstad og Ukjent, ble født fra 1614 til 1626 på Ferkingstad, Skudenes.

I bbok Skudenes/Ferkingstad s.73 er det et "tomrom" på 14 år mellom bruker nr 2 (Peder Rasmussen) og sønnen Rasmus (bruker nr 3). I denne perioden, 1666-1680, har sannsynligvis Rasmus Pedersen, som senere var på Varne og Hemnes, vært bruker her, for av det sjømilitære manntallet 1707 går det fram at hans eldste sønn var født på Ferkingstad ca 1773-74. Det er rimelig å tro at han overtok bruket etter sin far, og at han overlot det til sin navnebror (og sannsynlivis yngre bror) da han flyttet til Varne og senere til Hemnes, der han bodde i 1701. Den yngre Rasmus bodde på Ferkingstad i 1701.
Teorien om at de to Rasmus'ene var brødre, forsterkes av at det var Rasmus Hemnes sin sønn som overtok bruket etter Rasmus Ferkingstads enke.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 19, et av de mindre brukene, på Ferkingstad, Skudenes fra 1631 til 1666.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han var en av fem brukere på Firchingstad, som bygslet jord av Udsteen closter.

• Han er nevnt i 1660 som lagrettemann.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Ferkingstad, Skudenes. Han er den ene av seks brukere på Ferkingstad og er ført i fogdemanntallet som 50 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes. Han er ført i prestemanntallet som 40 år gammel. Hjemmeværende sønner er Rasmus 9 og Helje 5 år.

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

64        i.  Rasmus Pedersen Hemnes (født ca 1650 - døde ca 1703 på Hemnes, Skudenes)

         ii.  Rasmus Pedersen Ferkingstad ble født ca 1659 på Ferkingstad, Skudenes og døde før 1720 på Ferkingstad, Skudenes.

        iii.  Helge Pedersen ble født ca 1661 i Ferkingstad.


130. Reidar Snørteland ble født ca 1639 og døde antatt ca 1669 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 30 år.

Det er knyttet stor usikkerhet til denne Reidar eller Reyer og til de to Reidarsdøtrene; om de var døtre til Helga Olsdatter og om det evt. var Reidar Snørtelands døtre som var de Reidarsdøtrene som Rasmus Hemnes og Peder Varne giftet seg med.
Men det finnes kilder for at det kom en Reidar eller Reyer til Snørteland etter at Helga ble enke ca 1665. Han styrte hele Snørteland i noen få år og må ha vært gift en kort tid med Helga før han døde, siden han er nevnt med Reyer og Sæbiørn Olsen som stesønner i manntallet 1666.
Helga giftet seg med Tollak/Tolleiv Svensen ca 1670.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Snørteland, Skudenes fra ca. 1666 til 1670. Han overtok trolig ved å gifte seg med enken på Snørteland og styrte hele gården i noen få år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Snørteland, Skudenes. Reyer bruker hele gården og er ført i prestemanntallet som 27 år gammel. Han har to stesønner, Reyer Olsen 13 og Sæbiørn Olsen 3(?) år.

Reidar giftet seg med Helga Olsdatter antatt ca 1666. Helga døde før 1716 på Snørteland, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

65        i.  Marta Reidarsdatter (døde ca 1742 på Hemnes, Skudenes)

         ii.  Joren Reidarsdatter døde etter 1725. Et annet navn for Joren var Joren Warne (1725).


131. Helga Olsdatter, datter av Ola Knutsen Tjoland og Ukjent, døde før 1716 på Snørteland, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt den 20 mar 1725 i skiftet etter sin bror Knut Olsen Bratthelgeland. Hun er da død, men med fem gjenlevende barn som overtar hennes arv: Sæbiørn Stoche, Ole Tollefsen Snørteland, Svend Tollefsen Høynæs, Marta Hemnæs og Joren Warne.

Helga giftet seg med Ola Sæbjørnsen Snørteland, sønn av Sæbjørn Snørteland og Navn-ukjent,. Ola ble født ca 1608 og døde ca 1665 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 57 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Olsdatter

         ii.  Reidar Olsen ble født ca 1653 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Reidar var Reiar Olsen.

        iii.  gbr/los Sæbjørn Olsen Sørstokke ble født ca 1654 på Snørteland, Skudenes og døde i 1726 i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Sæbjørn var Sæbjørn Stoche (1725).

Helga giftet seg deretter med Reidar Snørteland antatt ca 1666. Reidar ble født ca 1639 og døde antatt ca 1669 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 30 år.

Helga giftet seg deretter med Tollef Svensen Snørteland antatt ca 1670. Tollef ble født ca 1640 i Torvestad sogn og døde i 1716 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Tollef var Tollak Svensen Snørteland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  los/gbr. Ola Tollefsen Snørteland ble født ca 1664 på Snørteland, Skudenes og døde etter 18 nov 1734 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Ola var Ola Tollaksen Snørteland (FT-1701 og 1707).

86       ii.  los/gbr. Sven Tollefsen Høynes (født ca 1670 på Snørteland, Skudenes - døde ca 1740 på Høynes, Skudenes)


132. Endre Eliassen Risdal, sønn av Elias Endresen Tjøstem og Navn-ukjent, ble født ca 1655 på Tjøstheim, Skudenes og døde etter 1707 på Risdal øvre, Skudenes.

Fødselsnotater: Opplysningene om hans alder er motstridende:
Skudenes-boka oppgir ca 1655 som fødselsår, basert på prestemanntallet fra desember 1666. I manntallet 1701 sies han å være 71 år (f.ca 1630); i det sjømilitære manntallet 1707 er han ført som 65 år (f.ca 1637).

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Tjøstheim, Skudenes, som 11 år gammel sønn.

• Han bygslet hele gården (bruk nr 5) på Risdal øvre, Skudenes fra før 1685 til 1720. Han giftet seg kanskje med Anna Halvorsdtr, enken etter den forrige brukeren på Øvre Risdal.
Han var den siste som brukte hele gården alene. I 1711 delte han den med sin yngste sønn Halvor, som fikk bygsle halvparten (det senere bnr 1). Selv satt han på sin halvpart i ytterligere ca 10 år til 1720, da han overlot bnr 5 til den eldste sønnen Elias, som led av "fallesyken" (epilepsi).

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Risdal øvre, Skudenes. Han er eneste bruker på gården og sies å være 71 år, noe som må være minst 10 år for mye, sett i forhold til farens alder. Endre har sønnene Elias 16 år og Halvor 13 år, begge født i sognet.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Risdal øvre, Skudenes. Han er enebruker på Øfre Riisdahl, 65 år gammel, født på Tiøstem, med sønnene Ellias 24 år og Halvor 22 år, begge født på Øfre Riisdahl. De har en tjenestedreng, Niels Gundersen, 14 år, født på "Falnes Præstegaards Grund".
Gården Øfre Riisdahl var "Stavangers kirche tilhørende".

Endre giftet seg med Anna Halvorsdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Elias Endresen Risdal ble født ca 1684 på Risdal øvre, Skudenes og døde ca 1733 på Risdal øvre, Skudenes i en alder av omkring 49 år.

66       ii.  gbr/fisker Halvor Endresen Risdal (født fra 1684 til 1687 på Risdal øvre, Skudenes)


133. Anna Halvorsdatter .

Hendelser

• Hun er nevnt i 1675 i skiftet etter ektemannen Ola Johannessen.

Anna giftet seg med Ola Johannessen Risdal, sønn av Johannes Risdal og Ukjent,. Ola ble født ca 1625 og døde ca 1675 på Risdal øvre, Skudenes i en alder av omkring 50 år.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 5 på Risdal øvre, Skudenes fra 1647 til 1675. Bruket hans utgjorde 5/6 av hele Øvre Risdal til ca 1670. De siste årene kan han ha brukt hele gården.

• Han er nevnt i 1647 på Risdal øvre, Skudenes, i skattematrikkelen. Han kalles Gamle Olle og bruker 5/6 av gården.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Risdal øvre, Skudenes. Han er ført som 60 (!?) år gammel og er den ene av to brukere på gården. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Risdal øvre, Skudenes. Han er ført i prestemanntallet som 41 år gammel med sønnene Johannes 4 år og Valentin 1½ år.
Han bruker 5/6 av hele Øvre Risdal.

• Det ble skiftet etter ham i 1675.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hans Olsen

         ii.  Ola Olsen

Anna giftet seg deretter med Endre Eliassen Risdal. Ekteskapsstatus: usikkert. Endre ble født ca 1655 på Tjøstheim, Skudenes og døde etter 1707 på Risdal øvre, Skudenes.

134. Nils Myge døde før 1701 på Stangeland i Stangaland. Et annet navn for Nils var Nils Russnes.

Hendelser

• Han bodde en tid på Lervik, Tysvær-2. Han er ikke nevnt under Lervik i bbok Tysvær-2. Kanskje det var Lervik et annet sted enn tysvær?

• Han bodde en tid på Aksnes, Avaldsnes.

• Han hadde bruk nr 1 på Mykje, Avaldsnes fra 1674 til 1680.

• Han bodde på husmannsplassen Russnes fra ca 1690 på Stangeland i Stangaland.

Nils giftet seg med Borghild Ånensdatter. Borghild døde etter 1706. Et annet navn for Borghild var Borghild Amundsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ånen Nilsen Nordstokke ble født ca 1665 på Aksnes, Avaldsnes og døde i 1733 på Nordstokke, Stangaland i en alder av omkring 68 år. Et annet navn for Ånen var Amund Nilsen Nordstokke.

         ii.  Kristen Nilsen ble født ca 1670.

        iii.  Nils Nilsen ble født ca 1691 på Mykje, Avaldsnes.

         iv.  Einar Nilsen ble født ca 1689 på Stangeland i Stangaland.

          v.  Gunhild Nilsdatter ble født ca 1671 og døde i 1755 på Håvik, Avaldsnes i en alder av omkring 84 år.

67       vi.  Marta Nilsdatter (døde i 1744 på Risdal øvre, Skudenes)

        vii.  Borghild Nilsdatter ble født ca 1681 og døde i 1758 på Nordstokke, Stangaland i en alder av omkring 77 år.


135. Borghild Ånensdatter, datter av Ånen Steinfinnsen Aksnes og Ukjent, døde etter 1706. Et annet navn for Borghild var Borghild Amundsdatter.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1701 på Stangeland i Stangaland. Hun er ført i manntallet som husmannsenke med sønnen Nils Nilsen 12 år.

• Hun finnes i Sjømilitært manntall den 1 feb 1707 på Stangeland i Stangaland. Hun er innført som Borrille Amundsdatter og bor som husmannsenke på plassen Rusnæs. Hun har fire sønner.

• Hun er nevnt den 20 jun 1732 i skiftet etter sin fars halvsøster Barbroe Steenfindsdatter. Borjelle Aanensdatter er da død og etterleves av fire barn, som overtar hennes arv.

Borghild giftet seg med Nils Myge. Nils døde før 1701 på Stangeland i Stangaland. Et annet navn for Nils var Nils Russnes.

136. Halvor Knutsen Sørstokke ble født ca 1642.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 17 på Sørstokke, Stangaland fra 1671 til 1701. Han må ha bodd i minst 30 år på Sørstokke, siden sønnen Hans ble født der.
Halvor er ikke nevnt på Sørstokke i manntallet 1707 og kan ha dødd mellom 1701 og 1707, hvis han da ikke flyttet derfra.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Sørstokke, Stangaland. Haldwor Knudsen er en av fem brukere på gården Sør-Stoche, ført i manntallet som 59 år gammel. Han har fostersønnen Peder på 3 år boende hjemme.
Halvor er ikke nevnt i manntallet 1707 og kan da være død.

Halvor giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

68        i.  Knut Halvorsen Langåker (født ca 1671 på Sørstokke, Stangaland)

         ii.  Peder Nn


140. Lars Arnbjørnsen Syre, sønn av (usikker far) Arnbjørn Heggem og Ukjent, ble født ca 1633. Et annet navn for Lars var Lars Asbjørnsen Syre.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 9 på Syre, Skudenes fra 1661 til 1667.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Syre, Skudenes. Lauridtz Arnbiørnsen, 35 år, er en av fire brukere på Syre-gården. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Syre, Skudenes. I det såkalte prestemanntallet er han ført som Lauridtz, 33 år gammel med sønnen Hover på 7 år.
Han er nå den ene av fem brukere på Siire.

Lars giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

70        i.  Håvard Larsen Heggem (født ca 1649 på Syre, Skudenes - døde ca 1722 på Heggheim, Skudenes)

         ii.  Ola Larsen Syre ble født ca 1666 på Syre, Skudenes.


141. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Lars Arnbjørnsen Syre. Lars ble født ca 1633. Et annet navn for Lars var Lars Asbjørnsen Syre.

148. Knut Knutsen Rønnevik, sønn av Knut Gudmundsen Rønnevik og Ukjent, ble født ca 1636 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde før 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Et annet navn for Knut var Unge-Knut.

I manntallet 1664 er han ikke nevnt på Rønnevik, men han er nevnt på odelsgodset (bruk B) i manntallet 1666. Han er da 30 år gammel. Senere overtok han etter faren på bispegodset (bruk A). I 1701 lever enken etter ham, så han må være død før den tid. Han var lagrettemann i 1677 og 1682 og ble dømt for slagsmål i 1685 (mer om dette i bbok Tysvær-1 s.103).
Se også Ætt og Heim 1981, s.175.

Knut giftet seg med Nn Helgesdatter ?. Nn døde etter 1701.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut ble født i 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde i 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1.

         ii.  Toren Knutsdatter ble født ca 1683 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde i 1758 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 i en alder av omkring 75 år.

74      iii.  Helge Knutsen Syhre (født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 - døde ca 1754 på Syre, Skudenes)

         iv.  Brita Knutsdatter ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde ca 1732 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 47 år.

          v.  Erik Knutsen ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1.


149. Nn Helgesdatter ? døde etter 1701.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. "Knuds Enke" bruker halve gården Rønwig og er oppført i manntallet med sønnen Helge, 16 år.

Nn giftet seg med Knut Knutsen Rønnevik. Knut ble født ca 1636 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde før 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Et annet navn for Knut var Unge-Knut.

150. Lars Torbjørnsen Svineli, sønn av Torbjørn Larsen Svineli og Navn-ukjent, ble født ca 1658 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Lars var Lars Torbjørnsen Aksdal.

Da Lars ble gammel nok til det, overtok han bygslingen av Nedre Svinali, som faren hadde hatt før han døde noen år tidligere, men senest i 1702 hadde han samlet de ulike gårdpartene på én hånd og blitt selveier. Han var lagrettemann i 1703 og 1704.
I 1705 stevnet han Lars Dale for ei ku som han hadde latt "forkomme". Lars ville ha erstatning for den døde kua, men flere vitner hevdet at den døde av "uagtsomhed" etter kalving.
Lars overtok svigerfarens bruk i Aksdal i 1711, men er også nevnt på Nedre Svinali så sent som i 1715.
I 1712 bygslet han Nedre Svinali til yngstesønnen Torbjørn, men senest i 1718 hadde eldstesønnen Johannes overtatt.
Ved sin død etterlot Lars seg jordegods i Svinali, Aksdal og Grinde.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 fra ca. 1688 til 1711. Lars Svineli overlot gården til yngstesønnen Torbjørn som giftet seg i 1711 eller 1712. Etter tre år falt Torbjørn i kongens tjeneste (den store nordiske krig varte fra 1700 til 1721). Torbjørns tre år eldre bror overtok da farsgården.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4. Lars Thorbiørnsen driver det ene av de to brukene på gården Swinelien og er ført i mnntallet som 43 år gammel. Han har sønnene Johannes 13 og Torbjørn 10 år.

• Han hadde bruk nr 1 (tredjeparten av gården) på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) fra 1711 til 1732. I 1723 kunne de så 3 tønner korn og høste 14 tønner. De hadde hest, 6 kyr og 6 sauer.

• Det ble skiftet etter ham den 22 nov 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes).

Lars giftet seg med Anne Hansdatter. Anne ble født ca 1654 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 78 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Larsen Svineli ble født ca 1688 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1748 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Larsen Rønnevik.

75       ii.  Inga Larsdatter (født ca 1690 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 - døde etter 1758 på Syre, Skudenes)

        iii.  Torbjørn Larsen Svineli ble født ca 1691 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1715 - (Som Soldat) i en alder av omkring 24 år.

         iv.  Magla Larsdatter ble født ca 1695 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1741 på Hesthammar, Tysvær-2 i en alder av omkring 46 år. Et annet navn for Magla var Magdela Larsdatter.

          v.  Anne Larsdatter ble født ca 1698 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1726 på Visnes, Avaldsnes i en alder av omkring 28 år.


151. Anne Hansdatter, datter av Hans Kristoffersen Aksdal og Navn-ukjent2, ble født ca 1654 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 78 år.

Dødsnotater: Hun døde etter sin mann, men før skiftet etter ham 22. november 1732.

Anne giftet seg med Lars Torbjørnsen Svineli. Lars ble født ca 1658 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Lars var Lars Torbjørnsen Aksdal.

156. Kolbein Jonsen Falkeid, sønn av Jon Torbjørnsen Sandvik og Nn Kolbeinsdatter, ble født ca 1662 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde ca 1740 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 78 år.

*Det finnes ikke skiftedokumenter ette Kolbein og Ingeborg, men de er nevnt på gården i perioden 1701-1723. De hadde hest, 7 naut og 8 sauer og sådde 8 tønner korn, men høstet bare 30 tønner, dvs. mindre enn 4 foll. Ellers heter det at gårdsbruket var lett å drive.

Hendelser

• Han hadde bruk C på Falkeid, Tysvær-2 etter 1696. Han fikk skjøte på størstedelen av bruket av Nils Kristensen på Hana i 1696. I 1703 fikk han skjøte på resten av Paul i Vågen og Hans Pedersen. Dermed hadde Kolbein samlet på sin hånd hele bruk C, det største bruket på Falkeid, som utgjorde halvparten av hele Falkeid.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Falkeid, Tysvær-2. Colben Jonsen er den ene av to brukere på gården Falcheid og er ført i manntallet som 41 år gammel. Han har sønnene Christopher 4 og Jon 1 år.

Kolbein giftet seg med Ingeborg Kristoffersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

78        i.  Kristoffer Kolbeinsen Falkeid (født ca 1697 på Falkeid, Tysvær-2 - døde i des 1786 på Falkeid, Tysvær-2)

         ii.  Jon Kolbeinsen Falkeid ble født ca 1700 på Falkeid, Tysvær-2 og døde i 1782 på Stangeland i Stangaland i en alder av omkring 82 år. Et annet navn for Jon var Jon Kolbeinsen Rusnes, Stangeland.

        iii.  Osmund Kolbeinsen Nordstokke ble født ca 1706 på Falkeid, Tysvær-2 og døde ca 1770 på Nordstokke, Stangaland i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Osmund var Osmund Kolbeinsen Nedrebø.

         iv.  Ingeborg Kolbeinsdatter ble født på Falkeid, Tysvær-2.

          v.  (usikker datter) Mari Kolbeinsdatter ble født ca 1724 på Falkeid, Tysvær-2 og døde ca 1782 på Susort, Tysvær-2 i en alder av omkring 58 år.


157. Ingeborg Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Trulsen Falkeid og Ukjent,.

Ingeborg giftet seg med Kolbein Jonsen Falkeid. Kolbein ble født ca 1662 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde ca 1740 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 78 år.

160. Knut Larsen Mannes, sønn av Lars Mortensen Munkejord og Ukjent, ble født fra 1609 til 1614 på Munkejord, Åkra og døde etter 1669. Et annet navn for Knut var Knud Laursen (FT-1664).

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Mannes, Åkra fra 1640 til 1683. Han giftet seg med en datter på gården. De første 20 årene brukte han en mindre part av Mannes, men i 1660-årene har han det meste av gården, slik svigerfaren tidligere hadde hatt.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bruker da en tredjepart av "Mannes och Wedøen".

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Mannes, Åkra. Han kalles Knud Laursen og er ført i fogdemanntallet som 50 år gammel. Han er en av fire oppsittere på gården.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Mannes, Åkra. Knud bruker to tredjeparter av gården og er ført i prestemanntallet som 57 år gammel. Hjemmeværende sønn er Lauritz 7 år.

• Han er nevnt i 1669 i tingbøkene. Han ble da stevnet for "leiermål" (utenomekteskapelig forbindelse) med en Todni Hermannsdatter. Det ble da fortalt at kona hans hadde vært syk i mange år.

Knut giftet seg med Nn Olsdatter. Nn døde etter 1669.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Daniel Knutsen Eide ble født fra 1630 til 1636 i Åkra sogn og døde i 1720 90 år gammel.

80       ii.  Lars Knutsen Hemnes (født i 1649-1659 på Mannes, Åkra - døde ca 1741 på Hemnes, Skudenes)


161. Nn Olsdatter, datter av Ola Salvesen Mannes og Ukjent, døde etter 1669.

Nn giftet seg med Knut Larsen Mannes. Knut ble født fra 1609 til 1614 på Munkejord, Åkra og døde etter 1669. Et annet navn for Knut var Knud Laursen (FT-1664).

172. Tollef Svensen Snørteland, sønn av Sven Jonsen Vikshåland og Marta Jonsdatter, ble født ca 1640 i Torvestad sogn og døde i 1716 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Tollef var Tollak Svensen Snørteland.

Tollak/Tolleiv må ha kommet til Snørteland da han giftet seg med enken etter forrige bruker der, og ble hennes tredje ektemann omkring 1670. Han måtte vise bygslingsseddel på tinget i 1773 (og hadde nok da bodd der en tid).
I manntallene 1701 og 1707 kalles han Tollak Svensen. Snørteland var adelsgods og lå til Lungegården i Bergen, men i 1682 fikk Tolleiv kjøpe hele Snørteland for 64 riksdaler og ble selveier. Hans eldste sønn Ola kom inn på halvparten i 1695.
Tolleiv pantet til seg deler av Høynes, der sønnen Sven ble satt inn og der også enken blir bruker.

Slektsforum Karmøy sier at alderen på barna (Sven og Ola) oppgitt i bbok Skudenes, nok ikke er riktig, ifølge skiftet fra 1725 på Bratthelgeland etter Knut Olsen, som var Helga Olsdatters bror: Ola må være eldre enn Sven, siden han er oppført før Sven. Dette stemmer også bra med deres alder i manntallene 1701 og 1707.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1673 til 1712.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Snørteland, Skudenes. Tollach Swensen, 61 år, er ført i manntallet som den første av to brukere på Snorteland. Sønnen Olle Tollachsen er den andre.
Tollach har drengene Torstein Larsen, 18 år, res.mar., født i Bjerkreim sogn, og Joseph Simensen, 13 år, født i Falnes sogn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Snørteland, Skudenes. Tollach Svendsen bruker halve gården. Han er ført som 67 år gammel, født i Torvestad sogn. Han er oppført med to sønner, Olle Tollachsen, som bruker den andre halvparten av gården, og Svend Tollachsen, som bor på Høynes.

• Det ble skiftet etter ham den 17 sep 1716.

Tollef giftet seg med Helga Olsdatter antatt ca 1670. Helga døde før 1716 på Snørteland, Skudenes.

Tollef giftet seg deretter med Anna Sjursdatter, datter av Sjur Omundsen Mannes og Ukjent,. Anna ble født ca 1683 og døde mellom 1758 og 1762 på Høynes, Skudenes. Andre navn for Anna var Anna Sigvardsdatter og Ane Sjursdatter (1732).

Hendelser

• Hun er nevnt den 25 jun 1732 som arveberettiget skiftet etter broren Endre Siursen. Hun var da gift med Even Høynes.

• Hun er nevnt i sep 1758 på Høynes, Skudenes, som Anne Sigvardtzdtr, 75 år gammel hustru til Even Johanesen.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Tollefsen


173. Helga Olsdatter, datter av Ola Knutsen Tjoland og Ukjent, døde før 1716 på Snørteland, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

174. lensmann Rasmus Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

Han drev handel i tillegg til gårdsdriften og solgte bl.a. sild til Bergen.
Rasmus var enkemann da han giftet seg med Ingeborg og fikk fire barn med henne. (Ætt og Heim 2004 s.40)

Hendelser

• Han bodde fra 1637 til 1676 på Skår, Stangaland. Han brukte da hele gården på Skår, og det fortsatte han med i mange år etter at han flyttet til Austrei, da han brukte begge gårdene.

• Han hadde halve gården (bnr 1) på Austrei, Stangaland fra 1644 til 1676. I hele denne perioden var han lensmann i Stangeland skiprede.

• Han er nevnt i 1647 på Austrei, Stangaland, i skattematrikkelen. Han brukte halve gården Østrimb.
Han er også oppført som bruker av gården Schor (Skår), som han bygslet av Halsnøy kloster.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Austrei, Stangaland. Rasmus Simensen, 50 år, er ført i manntallet som den første av tre brukere på Østrim. Han har sønnene Simmen Rasmussen 18 år og Hans Rasmussen 14 år.
Hellie Jensen, 16 år, er dreng på bruket.
Han er samtidig ført som bruker på Skår.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Austrei, Stangaland. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 56 år gammel og er den ene av tre brukere på gården. Han har sønnene Simon og Hans på 16 og 14 år.

Rasmus giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde antatt ca 1652.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Rasmussen

         ii.  Simon Rasmussen Skår ble født fra 1640 til 1650 på Austrei, Stangaland og døde etter 1706. Et annet navn for Simon var Simon Rasmussen Åkra.

        iii.  Hans Rasmussen ble født fra 1650 til 1651 på Austrei, Stangaland.

         iv.  Karen Rasmusdatter døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Rasmus giftet seg deretter med Ingeborg Toresdatter antatt ca 1652. Ingeborg ble født ca 1634 og døde etter 1712.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Rasmussen Østrem ble født ca 1652 på Austrei, Stangaland og døde i 1732 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Lars var Lars Rasmussen Meland.

         ii.  gbr/los Ivar Rasmussen Hovdestad ble født ca 1660 på Austrei, Stangaland.

        iii.  Nn Rasmusdatter ble født ca 1663 på Austrei, Stangaland, døde i 1725 på Eide ytre, Stangaland i en alder av omkring 62 år, og ble begravet den 11 nov 1725.

87       iv.  Borghild Rasmusdatter (født ca 1670 på Austrei, Stangaland)


175. Ingeborg Toresdatter, datter av lensmann Tore Larsen Våga og Hustru-nr-1, ble født ca 1634 og døde etter 1712.

I 1687 er nevnt en datter av Tore Larssen som er gift med Ola Vik. Det kan være Ingeborg som har giftet seg om igjen (ca 1681?) etter at hun ble enke i 1676. Den nevnte Ola Vik er sannsynligvis Ola Kristoffersen Utvik, som hadde vært gift to ganger tidligere.
Hun bodde på Austrei i 1705 (Ætt og Heim 2004 s.41).

Hendelser

• Hun er nevnt i 1686 på Austrei, Stangaland, som enken Ingeborg Østrem.

Ingeborg giftet seg med lensmann Rasmus Simonsen Østrem antatt ca 1652. Rasmus ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

Ingeborg giftet seg deretter med Ola Kristoffersen Utvik, sønn av Kristoffer Holgersen Utvik og Siri Monsdatter,. Ekteskapsstatus: usikkert. Ola ble født ca 1643 på Utvik, Avaldsnes. Et annet navn for Ola var Ola Vik.

Han kan kanskje være den Ole Vik som nevnes i Bbok Vats/Raunes 8e som "svoger", siden han er svoger til Kari/Karen Jonsdatter Raunes' sønn som er nevnt der.

Hendelser

• Han hadde bruk A på Utvik, Avaldsnes fra 1663 til 1695.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Utvik, Avaldsnes. Oluff Cristophersen er ført i manntallet som 22 år gammel. Han har det ene av brukene på Udviig. Faren sitter på det andre bruket.


184. Jørgen Gunnarsen Stoerhoug ble født ca 1630 og døde etter 1701 på Storhaug, Tysvær-2.

Han er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1680. Da var han lagrettemann, dvs. lovkyndig på bygdetinget.
I 1683 ble han stevnet for bygdetinget for å ha vært i slagsmål med Margrete Pedersdtr, kona til Omund skredder på Falkeid. Partene ble bedt om å føre vitner på neste tingsamling, men da framto Jørgen og Margrete som vel forlikt. Begge påtok seg skyld, og om de hadde gjort noe i "ubesindighet", så skulle alt være godt igjen nå.
Fire år senere ble Jørgen stevnet igjen, denne gangen av enka etter presten Søren Fransen. Hun krevde 9 riksdaler for utlegg til vin og brød til Tysvær-kirken, som Jørgen skulle ha skaffet fordi han var kirkeverge. Han møtte i retten og erkjente det han skyldte, men han må ha vært nervøs for å møte presteenka, for han hadde drukket seg til mot og møtte for retten ganske beruset. Derfor ble han dømt til å betale et bidrag til de fattige i tillegg til de 9 dalerne han skulle betale presteenka.
I 1701 er han fortsatt bruker av hele gården, men ti år senere er det sønnen Gunnar som nevnes som bruker på Storhaug.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Storhaug, Tysvær-2. Han er den ene av tre brukere på gården Stor Houg og er ført i manntallet som 71 år gammel. Sønnen Gunder har et av de andre brukene.

Jørgen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

92        i.  Gunnar Jørgensen Stoerhoug (født ca 1664 - døde etter 1723 på Storhaug, Tysvær-2)


192. Osmund Osmundsen Bratthelgeland, sønn av Osmund Gunnarsen Bratthelgeland og Ukjent, ble født fra 1630 til 1634 og døde etter 1701 på Bratthelgeland, Avaldsnes.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 5) på Bratthelgeland, Avaldsnes fra 1661 til 1701. De første årene drev han sammen med sin far.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Bratthelgeland, Avaldsnes. Han er den ene av tre brukere på gården og er ført i manntallet som 34 år gammel. Hans far driver et av de andre brukene på gården.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Bratthelgeland, Avaldsnes. Han er den ene av tre brukere på gården og er ført i manntallet som 67 år gammel.

Osmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

96        i.  Torger Osmundsen Tjøstem (født ca 1660 på Fosen, Avaldsnes - døde etter 1725 på Tjøstheim, Skudenes)

         ii.  (mulig sønn) Asbjørn Osmundsen


194. Ola Guttormsen Fagerland, sønn av Guttorm A. Tjøsvoll (Andersen?) og Nn Hadlesdatter, ble født ca 1640 på Tjøsvoll, Åkra.

Hendelser

• Han er nevnt i 1662 da han solgte jordegods i Tjøsvoll sammen med Ola Salvesen Tangen og Ola Hersdal.

• Han bygslet bruk nr 1 på Fagerland, Åkra fra 1664 til 1685. Til å begynne med brukte han halve gården, men fra en gang etter 1675 var han enebruker da han overtok den andre halvparten etter Tore Sjursen. I 1683 krevde Tores datter Astrid å få bruke den jorda faren hadde bygslet, men hun vant ikke fram med sitt krav.
Det var Olas bror Anders Guttormsen Tjøsvoll som eide det meste av Fagerland. I 1680 eide Ola selv også en mindre part.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Fagerland, Åkra. Olle Gudtormsen er ført i fogdemanntallet som 24 år gammel. Han er den ene av to brukere på gården Fouffreland.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Fagerland, Åkra. Han bruker halve gården Fawreland og er ført i prestemanntallet som Olle, 22 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

Ola giftet seg med Nn Torkelsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Olsdatter

97       ii.  (usikker datter) Elen Olsdatter (døde i 1725 på Tjøstheim, Skudenes)


195. Nn Torkelsdatter, datter av Torkel Torsteinsen Dale og Navn-ukjent,.

Nn giftet seg med Ola Guttormsen Fagerland. Ola ble født ca 1640 på Tjøsvoll, Åkra.

196. Simon Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1609 til 1614 på Vikshåland, Torvastad og døde etter 1671 på Austrei, Stangaland.

Det finnes få opplysninger om ham, men høsten 1671 stevnet han sin egen sønn, Tomas Østhus, og Johannes Sund for 11 riksdaler, som han hadde som krav i boet etter Magla (Magnhild?) Rasmusdatter. Sønnen hadde lånt penger av henne for å leie jord på Østhus, og ble sammen med Johannes dømt til å betale faren det han hadde som krav i boet.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Austrei, Stangaland fra 1654 til 1672.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Austrei, Stangaland. Simmen Simmensen, 50 år, er oppført som den tredje av tre brukere på Østrim. Han har sønnen Thommis Simmensen på 12 år. Drenger er Johannis Nilsen 12 år og Johans Laursen 30 år.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Austrei, Stangaland. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 56 år gammel og er den ene av tre brukere på gården Østrem. Han har sønnene Thomas ("har nedfaldssott") og Jacob (10 år).

Simon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Tomas Simonsen Østhus ble født ca 1643 på Austrei, Stangaland og døde ca 1710 på Østhus, Åkra i en alder av omkring 67 år.

98       ii.  Jakob Simonsen Skidnedal (født ca 1654 på Austrei, Stangaland - døde ca 1728 på Skitnadal, Skudenes)

        iii.  Nn Simonsdatter


224. gbr. Sjur Didriksen Dyrland, sønn av Didrik Ivarsen Handagard og Malena Heinesdatter, ble født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 68 år. Andre navn for Sjur var Siver Didriksen og Sjur Handegaard.

Sjur overtok på Handagard i Jondal etter faren, og Sjur og Bol bodde først noen år der, men p.g.a. stridigheter om bygslingsretten måtte Sjur gå fra familiegården Handagard (se "Jondal i gamal og ny tid" av Olav Kolltveit, 1954). Olav Kolltveit skriver om dette:
"Det vart eit heilt leven om eigedomsretten og bygselsretten til Handagard då Didrik var død. Galtung hadde pantsett garden til Johannes Vik, og den siste vilde ha landskyld av Sjur for 1687, enda ho alt var betalt eigaren. Samstundes vart det sak millom brørne Johannes og Ola Vik om kven som rådde bygsli til garden av dei to. Johannes bygsla bort noko av bruket til Torkel Mikkelson, men Sjur nekta å overlata det, sidan han hadde bygsla alt av Johan Galtung. Den mektige lensmannen (Johs. Vik) tapte i retten. Ikkje gjekk det likare då han byrja å hausta i Mørkeskår som høyrde Handagard til. Retten sa at han hadde ingen rett til å ta gamal herlegdom frå garden. So reiser han sak, for å få bygselbrevet til Sjur kjent ugildt. Det lukkast, og i 1691 måtte Sjur flytta herfrå".
Kolltveit nevner at Sjur hadde sønnen Didrik, men forteller ikke at denne Sjur flyttet ut av Jondal. Sjur og Bol skal først ha flyttet til nabogården Espeland, der de to eldste sønnene ble født. Ca 1700 kom de til Åkra før de ca 1710 bygslet Dyrland og slo seg ned for godt der.Sjur Didriksen har stor etterslekt i Karmøy-området, og Didrik-navnet fikk etter hvert stor utbredelse i distriktet.
Han er omtalt som klokker og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing. Det fantes ikke noen organisert omgangsskoleordning på Karmøy.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Handagard, Jondal, Hordaland fra 1687 til 1691.

• Han bodde deretter en tid på Espeland, Jondal, Hordaland. Han finnes ikke i bbok Jondal under Espeland.

• Han hadde bruk nr 21 på Åkra i Åkra ca 1700 - ca 1710.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Åkra i Åkra. Siur Diderichsen driver et av de 15 brukene på gården Aachre og er ført i manntallet som 38 år gammel. Han har sønnene Dirich 8 og Siur 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han driver et av de 16 brukene på gården Achre og er ført som Siver Didrichsen, 43 år, født i Haranger. Han har sønnene
Didrich 16 år, født på Espeland i Haranger, Siver 9 år, også født på Espeland, og Anders 5 år, født på Achre.

• Han hadde hele gården (bruk nr 1) på Dyrland, Skudenes fra 1710 til 1732. Han bygslet Dyrland og ble boende der etter å ha vært i ca ti år på Åkra.
Dyrland var såkalt kirkegods, og Sjur bygslet gården av Falnes-presten.

Sjur giftet seg med Bol Sjursdatter den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Bol ble født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde på Dyrland, Skudenes. Et annet navn for Bol var Bothild Sjursdatter.

• De inngikk ekteskap den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Forlovere var Niels Brynildsen og Maritte Amundsdatter. Vielsen skjedde Dominica 4 Trinitatis (4. søndag etter Treeninghetssøndag), som dette året var 23. juni.

Barn i dette ekteskapet var:

112       i.  gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle (født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland - døde ca 1755 på Dale, Skudenes)

         ii.  Sjur Sjursen Grønnestad ble født ca 1697 på Espeland, Jondal, Hordaland og døde den 18 jun 1772 i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Sigvardsen.

        iii.  Susanne Sjursdatter ble født ca 1700 på Åkra i Åkra og døde i 1724 på Kirkeleite, Skudenes i en alder av omkring 24 år. Et annet navn for Susanne var Susanne Siversdatter (1731).

         iv.  Anders Sjursen Hovdastad ble født ca 1701 på Åkra i Åkra og døde ca 1744 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 43 år.


225. Bol Sjursdatter, datter av Sjur Andersen Haukanes og Susanna Andersdatter, ble født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde på Dyrland, Skudenes. Et annet navn for Bol var Bothild Sjursdatter.

Også hennes søster Brita kom til Karmøy. Hun var gift på Sandve bnr 7, iflg Slektsforum Karmøy.

Bol giftet seg med gbr. Sjur Didriksen Dyrland den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Sjur ble født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 68 år. Andre navn for Sjur var Siver Didriksen og Sjur Handegaard.

226. gbr Anders Torkelsen Dahle, sønn av Torkel Torsteinsen Dale og Navn-ukjent, ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.

Fødselsnotater: I det sjømilitære manntallet fra 1707 sies det at han var født på Dale. Det stemmer ikke med opplysningene i Skudenes-boka om at hans far kom til Dale først i 1638.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1672 til 1720. Han overtok halve Dale etter sin far og står i 1678 som eier av denne halvparten. Da han døde, eide han nesten hele Dale og hadde odelsretten til den mindre parten som han ikke eide. Han eide også jord i Alvestad i Bokn.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Dale, Skudenes. Anders Torchelsen er ført i manntallet som 71 år gammel og er en av tre brukere på gården Dale.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Dale, Skudenes. Anders Torckelsen bruker en tredjepart av gården. Han er ført som 77 år gammel, født på gården. Han har ingen sønner.

• Det ble skiftet etter ham og kona Karen den 13 jun 1725 på Dale, Skudenes. Arvinger var de tre døtrene Anne, Ingebor og Mallene samt den avdøde datteren Bertes sønn Gudmund.

Anders giftet seg med Karen Rasmusdatter. Karen døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde før 1714 på Brekke, Stangaland.

         ii.  Anna Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde etter 1725.

121     iii.  Ingeborg Andersdatter Dale (døde etter 1725)

113      iv.  Malene Andersdatter (født på Dale, Skudenes - døde i 1741)


227. Karen Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Simonsen Østrem og Navn-ukjent, døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne og mannen Anders den 13 jun 1725 på Dale, Skudenes.

Karen giftet seg med gbr Anders Torkelsen Dahle. Anders ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.

232. los/gbr. Ola Tollefsen Snørteland, sønn av Tollef Svensen Snørteland og Helga Olsdatter, ble født ca 1664 på Snørteland, Skudenes og døde etter 18 nov 1734 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Ola var Ola Tollaksen Snørteland (FT-1701 og 1707).

Slektsforum Karmøy sier at han ble gift for 2. gang 4. juli 1734 med Elisabet Olsdatter, men det kan ikke være riktig, siden skiftet etter kona Ragnilde Hansdatter ikke ble foretatt før 18. november samme år (se http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=703996#703996).
Det var riktignok en Ole Tollefsen Snørteland som giftet seg med Lisbet Olsdatter i Avaldsnes 4. juli 1734 (trolovet 8. mai s.å. med Simon Eje og Ole Eje som kausjonsmenn), men det må altså ha vært en navnebror [63645].

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1695 til 1734. Han overtok halve Snørteland etter faren midt i 1690-årene. I 1706 brukte han fortsatt halve gården, mens han i 1720 hadde kjøpt resten av faren og brukte hele gården alene. Noen år senere lot han datteren Helga og svigersønnen Ola Ellingsen overta en tredjepart av gården. Resten brukte han selv til sønnen Simon overtok i 1734.
I 1723 kunne han så 3 tønner og høste 16 tønner korn, og han kunne fø 1 hest, 4 kyr og 2 sauer.
Med kona si fikk han også jordegods i Hillesland.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Snørteland, Skudenes. Olle "Tollachsen" er den ene av to brukere på gården. Han er ført i manntallet som 37 år gammel og har sønnen Simon, 6 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Snørteland, Skudenes. Olle "Tollachsen" bruker halve gården (faren har den andre halvparten).
Han er ført som 43 år gammel, født på Snørteland, og har sønnene Simon, 12 år, Tore, 5 år, og Jørgen, 2 år, alle født på Snørteland.

• Han er nevnt i 1711 som los. Han var en av de mest erfarne losene i distriktet og ble på tinget for Stangeland skiprede i november dette året utpekt som en av 12 som var kvalifisert til å lose kongens krigsskip. (Den store nordiske krig pågikk og losingen langs norskekysten hadde vist seg å fungere dårlig.)

• Han er nevnt den 20 mar 1725 som arving i skiftet etter sin morbror Knut Olsen Bratthelgeland. Han arvet 2 ort og 16 skilling.

• Det ble skiftet etter ham og hans avdøde kone Ragnilde Hansdatter den 18 nov 1734. Han var en "gamel Mand der daglig stunder til Graven" og deres fire gjenlevende barn, sønnene Simon Olsen Hillesland og Tore Olsen Snørteland samt døtrene Helga og Gitlou ved sine ektemenn var hos sorenskriver Ulrich Friderich Leth i Kaabervigen, der de delte foreldrenes jordegods mellom seg - hele gården Snørteland (3 vetter) og fjerdeparten av gården Hillesland (1½ vetter).
Sønnene Simon og Tore fikk hver sin halvpart av Snørteland, mens døtrene Helga og Gitlou delte fjerdeparten av Hillesland.

Ola giftet seg med Ragnhild Hansdatter. Ragnhild ble født ca 1670 på Hillesland, Skudenes og døde før 18 nov 1734 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Ragnhild var Ragnilde Hansdatter (sk-1734).

Barn i dette ekteskapet var:

116       i.  los/gbr. Simon Olsen Snørteland (født ca 1694 på Snørteland, Skudenes - døde før 7 mai 1748 på Snørteland, Skudenes)

         ii.  Helga Olsdatter ble født ca 1698 på Snørteland, Skudenes og døde ca 1780 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 82 år.

        iii.  Tore Olsen Snørteland ble født ca 1701 på Snørteland, Skudenes og døde i des 1762 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 61 år.

         iv.  Jørgen Olsen ble født ca 1704 på Snørteland, Skudenes og døde før 1734.

          v.  Gitlaug Olsdatter ble født ca 1707 på Snørteland, Skudenes og døde etter 1770.


233. Ragnhild Hansdatter, datter av Hans Simonsen Hillesland og Gitlaug Faltinsdatter, ble født ca 1670 på Hillesland, Skudenes og døde før 18 nov 1734 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Ragnhild var Ragnilde Hansdatter (sk-1734).

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne og hennes ektemann Olle Tollefsen den 18 nov 1734. Hun var da død og hennes mann "stunder daglig til graven".
Deres fire gjenlevende barn, sønnene Simon og Tore samt døtrene Helga og Gitlou ved sine ektemenn var hos sorenskriver Ulrich Friderich Leth, der de delte foreldrenes jordegods i gårdene Snørteland og Hillesland mellom seg.

Ragnhild giftet seg med los/gbr. Ola Tollefsen Snørteland. Ola ble født ca 1664 på Snørteland, Skudenes og døde etter 18 nov 1734 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Ola var Ola Tollaksen Snørteland (FT-1701 og 1707).

234. los/gbr. Jakob Tomassen Håland, sønn av (mulig far) Tomas Larsen Eike og Ukjent, ble født ca 1654 på Halsnøy, Finnøy og døde i 1733 på Håland (Sørhåland), Skudenes i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Tomassen Kvilhaug.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 (halve gården) på Kvilhaug, Skudenes fra 1701 til 1712.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Kvilhaug, Skudenes. Han er den ene av to brukere på gården Qvilhou og er ført i manntallet som 47 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Kvilhaug, Skudenes. Han bygsler halve gården Quilhoug av Falnes Præsteboel og er ført som 53 år gammel, født på Halsnøen. Han har ingen sønner.

• Han er nevnt i 1711 som los. Han var en av de mest erfarne losene i distriktet og ble på tinget for Stangeland skiprede i november dette året utpekt som en av av 12 som var kvalifisert til å lose kongens krigsskip. (Den store nordiske krig pågikk og losingen langs norskekysten hadde vist seg å fungere dårlig.)

• Han hadde bruk nr 1 på Håland (Sørhåland), Skudenes fra 1715 til 1734. Han hadde kjøpt halve gården på Sørhåland høsten 1701 og leide den bort i minst 10 år før han flyttet hit med familien fra Kvilhaug og overtok som bruker på Sørhåland. Han kjøpte også noe jord i Sandhåland.

• Det ble skiftet etter ham den 12 okt 1733 på Håland (Sørhåland), Skudenes. Boet hadde verdier for vel 51 riksdaler til fordeling mellom enken Todni Larsdatter og 7 barn.

Jakob giftet seg med Todni Larsdatter. Todni ble født på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1748.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Jakobsdatter ble født ca 1688 og døde etter 1762. Et annet navn for Kari var Karen Jakobsdatter (1736).

117      ii.  Berta Jakobsdatter (født ca 1700 på Kvilhaug, Skudenes - døde før 7 mai 1748 på Snørteland, Skudenes)

        iii.  Ingeborg Jakobsdatter ble født ca 1700 på Kvilhaug, Skudenes og døde ca 1776 på Tangen (Tangjerd), Åkra i en alder av omkring 76 år.

         iv.  Siri Jakobsdatter ble født ca 1701 på Kvilhaug, Skudenes og døde ca 1766 på Vik, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

          v.  Kirsti Jakobsdatter døde den 25 sep 1758 på Falnes prestegård, Skudenes.

         vi.  Todni Jakobsdatter ble født antatt ca 1709 på Kvilhaug, Skudenes og døde antatt ca 1750 på Høynes, Skudenes 41 år gammel.

        vii.  Jakob Jakobsen Håland ble født ca 1711 på Kvilhaug, Skudenes og døde ca 1765 på Håland (Sørhåland), Skudenes i en alder av omkring 54 år.


235. Todni Larsdatter, datter av Lars Knutsen Hemnes og ? Ingeborg Nn, ble født på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1748.

Hendelser

• Hun er nevnt den 12 okt 1733 som arving i skiftet etter sin mann Jacob Tomæsen. Hun arvet vedier for vel 25 riksdaler.

• Hun er nevnt i 1734 da hun solgte en eierpart i Åkra til brorsønnen Jakob Knutsen. Hun hadde trolig arvet denne parten etter sin far.

Todni giftet seg med los/gbr. Jakob Tomassen Håland. Jakob ble født ca 1654 på Halsnøy, Finnøy og døde i 1733 på Håland (Sørhåland), Skudenes i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Tomassen Kvilhaug.

238. gbr. Hans Endresen Mjølhus, sønn av Endre Andersen Vikre og (trolig datter) Nn Jørgensdatter, ble født ca 1664 på Vikra, Skudenes og døde ca 1745 i en alder av omkring 81 år. Andre navn for Hans var Hans Endresen Kirkeleite og Hans Endresen Miølhuus (1725).

Hans gjorde som svigerfaren hadde gjort; drev først Kirkeleite, siden Mjølhus. Han kom til Kirkeleite og overtok som bruker etter svigerfaren Jon Olsen, som da flyttet til Mjølhus. Etter omkring 20 år på Kirkeleite overtok han Mjølhus, også etter svigerfaren, og lot sønnen Anders bosette seg på Kirkeleite da han giftet seg.
Svigerfaren Jon Olsen hadde vært leilending på Mjølhus, men datteren Lukresia kjøpte gården av magister Søren Bruun i 1720, slik at hun og Hans var selveiere på Mjølhus da de flyttet hit fra Kirkeleite.
Lukresia eide da allerede Kirkeleite etter sin far, og høsten 1721 solgte hun Kirkeleite med odelsrett til sønnen Anders, som hadde overtatt driften der.
Hans og Lukresia kunne på Mjølhus fø 1 hest, 6 kyr og 6 sauer i 1723. Dette er noe mindre enn ved skiftet etter Lukresia to år senere. Hans overlot Mjølhus til en datter og svigersønn i 1733. Etter den tid kalles han proprietær.
To av barna deres, Gjertrud og Endre hører man ikke noe mer til. De er ikke registrert i det såkalte Sjeleregisteret 1758, og det kan ha vært dem som gikk gjennom isen på Grødemsvatnet etter en vielse i kirken ca 1757.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Vikra, Skudenes, i manntallet som 2 år gammel sønn.

• Han hadde hele gården på Kirkeleite, Skudenes fra før 1701 til 1720. Hans og Lukresia overtok på Kirkeleite da Lukresias far flyttet til Mjølhus, men de må da allerede ha bodd på Kirkeleite i mange år, siden sønnen Anders ble født der, iflg det sjømilitære manntall 1707.
I tillegg til gårdsdriften drev han også med handel.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Kirkeleite, Skudenes. Han er enebruker på gården Kircheleden og er ført i manntallet som 41 år gammel. Han har sønnen Anders på 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Kirkeleite, Skudenes. Han bruker hele gården Kircheleide og er ført som 47 år gammel, født i Ferchingstad Sogn. Han har tre sønner; Anders 15, Endre 5 og Olle 2 år, alle født på gården.

• Han hadde hele på Mjølhus, Skudenes fra 1720 til 1733. Han eide gården fra 1720 til 1744.
Han kjøpte gården av magister Søren Bruun og overtok driften etter svigerfaren, som hadde vært leilending på Mjølhus. Søren Bruun hadde arvet Mjølhus etter fogden Christensen, som hadde kjøpt gården i 1676 av barna til Ranveg Mjølhus (se under Anders Omundsen? Mjølhus).
I 1723 hadde Hans 1 hest, 6 storfe og 6 sauer på Mjølhus. Dessuten sådde han 2 tønner og høstet 10 tønner korn.

• Han er nevnt den 7 jun 1725 i skiftet etter sin hustru Lochris Jonsdatter.

Hans giftet seg med Lukresia Jonsdatter. Lukresia ble født antatt ca 1670 på Kirkeleite, Skudenes og døde ca 1725 på Mjølhus, Skudenes i en alder av omkring 55 år. Et annet navn for Lukresia var Lochrits Jonsdatter (1725).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr/fisker Anders Hansen Kircheleide ble født fra 1692 til 1697 på Kirkeleite, Skudenes og døde den 14 mai 1734 på Kirkeleite, Skudenes 42 år gammel.

119      ii.  Anne Hansdatter (født på Kirkeleite, Skudenes - døde ca 1743 på Hemnes, Skudenes)

        iii.  Endre Hansen ble født ca 1702 på Kirkeleite, Skudenes.

         iv.  gbr. Ola Hansen Syre ble født ca 1704 på Kirkeleite, Skudenes.

          v.  Gjertrud Hansdatter ble født på Kirkeleite, Skudenes.

         vi.  Torborg Hansdatter ble født på Kirkeleite, Skudenes og døde etter 1746.

        vii.  Ingeborg Hansdatter ble født på Kirkeleite, Skudenes og døde ca 1735 på Mjølhus, Skudenes.

       viii.  Berta Hansdatter ble født ca 1711 på Kirkeleite, Skudenes og døde ca 1772 på Grødheim, Skudenes i en alder av omkring 61 år.


239. Lukresia Jonsdatter, datter av Jon Olsen Mjølhus og Navn-ukjent, ble født antatt ca 1670 på Kirkeleite, Skudenes og døde ca 1725 på Mjølhus, Skudenes i en alder av omkring 55 år. Et annet navn for Lukresia var Lochrits Jonsdatter (1725).

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 7 jun 1725 på Mjølhus, Skudenes. I tillegg til gården Miølhuus inneholdt boet bl.a. en hest med føll, 4 kyr og 3 kviger, 3 værer, 2 sauer med lam og 1 gimmer. Dessuten hadde de båt med seil og to sildegarn. Det sjøen kunne gi var nok vel så viktig som gårdsdriften for folket på Mjølhus.
Arvinger var enkemannen Hans Endresen og deres 8 barn Anders, Endre, Ole, Anne, Giertrud, Torbor, Ingebor og Berte.

Lukresia giftet seg med gbr. Hans Endresen Mjølhus. Hans ble født ca 1664 på Vikra, Skudenes og døde ca 1745 i en alder av omkring 81 år. Andre navn for Hans var Hans Endresen Kirkeleite og Hans Endresen Miølhuus (1725).

240. Gunnar Andersen Waare ble født fra 1635 til 1640 og døde ca 1701 på Vårå, Avaldsnes i en alder av omkring 66 år.

Det er ikke kjent hvor han kom fra.
Han brukte fjerdeparten av Vårå-gården i siste halvdel av 1600-tallet, og han eide også jord i Kalland i Skåre.
I 1693 stevnet han arvingene etter Omund Skeiseid for 8 riksdaler som han skyldte Gunnar. Han var kirkeverge i årene 1681-1683.
Ellers vet man lite om ham. Kanskje ble neste bruker på Vårå gift med enken eller en datter, siden navnet Gunnar går igjen på dette bruket.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Vårå, Avaldsnes fra 1664 til 1701.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Vårå, Avaldsnes. Han er en av fire brukere på gården Wohre og er ført i manntallet som 25 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Vårå, Avaldsnes. Han er den ene av tre brukere på gården Waare og er ført i manntallet som 66 år gammel.

Gunnar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

120       i.  gbr. Lars Gunnarsen Dale (født ca 1679 på Vårå, Avaldsnes - døde ca 1744 på Dale, Skudenes)

         ii.  Tore Gunnarsen Tjøstem ble født ca 1668 på Vårå, Avaldsnes og døde på Tjøstheim, Skudenes. Et annet navn for Tore var Tore Gunnarsen Dale.


242. gbr Anders Torkelsen Dahle, sønn av Torkel Torsteinsen Dale og Navn-ukjent, ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

243. Karen Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Simonsen Østrem og Navn-ukjent, døde ca 1725 på Dale, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

248. Tore Torgilsen Årvoll, sønn av Torgils Jakobsen Årvoll og (usikker) Nn Toresdatter, ble født fra 1651 til 1660 på Årvoll, Åkra og døde etter 1719 på Årvoll, Åkra.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Årvoll, Åkra, som Thore, 6 år gammel sønn.

• Han bygslet hele gården på Årvoll, Åkra fra 1687 til 1711. Han var leilending på Årvoll - som faren hadde vært - og han overlot gården til sønnen Torgils i 1711, men ble boende der som folgemann til sin død.
Årvoll var såkalt kirkegods, og det var presten på Falnes som sto for utbygslingen.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Årvoll, Åkra. Tore Torgielsen er enebruker på gården Aarewold og er ført som 49 år gammel. Han har sønnen Torgiel 11 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Årvoll, Åkra. Tore Torgiersen bygsler hele gården Aarewold, som tilhører Falnæs Presteboel. Han er ført som 55 år gammel, født på gården, og har sønnen Torgils Tordsen, 16 år, som er innrullert som sjøvant.

• Han er nevnt i 1711 på Årvoll, Åkra, som enkemann. Han overlater bygslingen til sin sønn dette året.

• Han er nevnt i 1719 på Årvoll, Åkra, for siste gang.

Tore giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde før 1711 på Årvoll, Åkra.

Barnet i dette ekteskapet var:

124       i.  Torgils Toresen Årvoll (født ca 1690 på Årvoll, Åkra - døde før 1758 på Årvoll, Åkra)


249. Navn-ukjent døde før 1711 på Årvoll, Åkra.

Navn-ukjent giftet seg med Tore Torgilsen Årvoll. Tore ble født fra 1651 til 1660 på Årvoll, Åkra og døde etter 1719 på Årvoll, Åkra.

250. marineprest Johannes Eliassen Schonevig, sønn av prest Elias Andersen Schonevig og Elisabet Lauritsdatter, ble født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde etter 1690. Et annet navn for Johannes var Johannes Schonevig.

Johannes ble student fra Bergens latinskole i 1676 (antagelig i 20-årsalderen).
Han studerte teologi i København, men det er usikkert om han fullførte studiet, for i stedet for å ha vanlig presteembete hadde han den mindre attraktive stillingen som skipsprest i den dansk-norske marinen. Han ble gift ca 1677 med en dansk kvinne med ukjent navn. Hun var på prestegården i Skånevik da sønnen Paul ble født, mens Johannes var til sjøs. Hun dro kort tid etterpå til Danmark, der hun må ha dødd etter noen få år. Sønnen Paul kom da tilbake til Skånevik, der han vokste opp. (Se Ætt og Heim 2000 s. 71.)

Johannes var til stede ved skiftesamlingen etter faren i 1690 og arvet gårdene Tessdal og Bjørkelund samt en part i gården Linga i Strandebarm.

Johannes giftet seg med Ukjent fra Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  sorenskriver Paul Johannessen Schonvig ble født i jan 1679 i Skånevik, Sunnhordland og døde i mar 1761 i Nordfjordeid, Sogn og Fjordane 82 år gammel. Et annet navn for Paul var Povel Schon(e)vig.

125      ii.  Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig (født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra)


251. Ukjent fra Danmark .

Ukjent giftet seg med marineprest Johannes Eliassen Schonevig. Johannes ble født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde etter 1690. Et annet navn for Johannes var Johannes Schonevig.
bilde

forrige  Niende generasjon  Neste




256. Rasmus Ferkingstad .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 25 (Lurane) på Ferkingstad, Skudenes fra 1614 til 1643. Noe mer om ham er ikke kjent.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

128       i.  Peder Rasmussen Ferkingstad (født i 1614-1626 på Ferkingstad, Skudenes)


262. Ola Knutsen Tjoland, sønn av Knut Tjoland og Navn-ukjent, ble født ca 1610 på Tjoland, Avaldsnes.

Hendelser

• Han hadde fjerdeparten av gården (bnr 1) på Tjoland, Avaldsnes fra 1633 til 1675.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Tjoland, Avaldsnes. Olluff Knudsen er den ene av to brukere på gården Thioeland og er ført i manntallet som 54 år gammel. Sønnen Johannis Olsen er omtalt som "knegt" (stående soldat).

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Knut Olsen Bratthelgeland ble født ca 1640 på Tjoland, Avaldsnes og døde før 20 mar 1725 på Bratthelgeland, Avaldsnes.

         ii.  Johannes Olsen ble født på Tjoland, Avaldsnes og døde før 1725.

131     iii.  Helga Olsdatter (døde før 1716 på Snørteland, Skudenes)

         iv.  Joren Olsdatter ble født på Tjoland, Avaldsnes og døde før 1725.

          v.  Astri Olsdatter ble født på Tjoland, Avaldsnes og døde før 1725.


264. Elias Endresen Tjøstem, sønn av Endre Nilsen Dale og Arnbjørg Olavsdatter, ble født ca 1624 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Tjøstheim, Skudenes fra før 1661 til 1683. Han eide selv halve gården og brukte til tider litt mer.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Tjøstheim, Skudenes. Han er ført som 40 år gammel og er ikke oppført med hjemmeværende sønner sønner over 12 år..

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Tjøstheim, Skudenes. Han driver det største av tre bruk på gården Tiøstem og er ført i det såkalte prestemanntallet som 41 år gammel. Han har den 11 år gamle sønnen Endre og tjeneren Gregorius Kieldsen 51 år.

Elias giftet seg med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

132       i.  Endre Eliassen Risdal (født ca 1655 på Tjøstheim, Skudenes - døde etter 1707 på Risdal øvre, Skudenes)


265. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Elias Endresen Tjøstem. Elias ble født ca 1624 på Dale, Skudenes.

270. Ånen Steinfinnsen Aksnes, sønn av Steinfinn Nes (Gautesen?) og Navn-ukjent, døde før 1732. Et annet navn for Ånen var Amund / Omund Steinfinnsen Aksnes.

Hendelser

• Han er kanskje den samme som Omund og Ånen på Aksnes, Avaldsnes fra 1645 til 1649.

• Han er kanskje den samme som Ånen, som hadde bnr 4 på Aksnes, Avaldsnes i 1719. Han fikk dette året datteren Marta med kona Susanna, iflg bbok Avaldsnes.

• Han er nevnt den 20 jun 1732 i skiftet etter sin halvsøster Barbroe Steenfindsdatter. Aanen er da død og etterleves av fire barn, som overtar hans arv.

Ånen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Ragnhild Ånensdatter døde før 1732.

         ii.  Berta Ånensdatter døde i 1723 på Mykje, Avaldsnes. Et annet navn for Berta var Brita Amundsdatter.

135     iii.  Borghild Ånensdatter (døde etter 1706)

         iv.  Tora Ånensdatter døde før 1732.


280. (usikker far) Arnbjørn Heggem, sønn av (usikker far) Håvard Heggem og Ukjent,. Et annet navn for Arnbjørn var Asbjørn Heggem.

Hendelser

• Han er nevnt i 1645 på Heggheim, Skudenes, da han betalte koppskatt. Han er ellers ikke kjent, men kan være sønn eller svigersønn til den forrige brukeren på Heggheim, Håvard, siden Håvard-navnet går igjen i etterslekten..

Arnbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Sjur Arnbjørnsen Heggem ble født ca 1615 og døde før ca 1688 på Heggheim, Skudenes. Et annet navn for Sjur var Sivert Anbjørnsen Heggem (1647).

140      ii.  Lars Arnbjørnsen Syre (født ca 1633)


296. Knut Gudmundsen Rønnevik, sønn av Gudmund Rønnevik og Ukjent, ble født fra 1604 til 1616 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde etter 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Et annet navn for Knut var Gamle-Knut.

Hendelser

• Han bygslet bruk A på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 fra før 1649. Han er nevnt som bruker i 1649 på den delen av gården som kirken eide (bispegodset, bruk A). Han bodde fortsatt på Rønnevik i 1660-årene.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Han er den ene av to brukere på gården Rønnevig og er ført i manntallet som 60 år gammel.
Den 16 år gamle Gudtorm Olsen er dreng hos ham.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 50 år gammel. Han omtales som "Gamle-Knut".

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

148       i.  Knut Knutsen Rønnevik (født ca 1636 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 - døde før 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1)


300. Torbjørn Larsen Svineli ble født ca 1629 og døde ca 1671 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 42 år.

Torbjørn fikk hånd om Nedre Svinali da han giftet seg med enken på gården. Hennes slekt hadde lenge hatt eierparter i Nedre Svinali. Hennes morfar, Torbjørn Underhaugen, eide en stor part av gården i 1617.
Det finnes ingen opplysninger om hvor Torbjørn Larsen kom fra. Torbjørns svoger, soldaten Rasmus (kona Ingers bror), gikk til retten for å få underkjent Ingers bostedsrett på Nedre Svinali. Torbjørn viste til at "rydningen i Svineli" var gjort av hennes "forfolk", men det hindret ikke at dommen gikk i favør av Rasmus. De to kom likevel fram til en ordning ved at Torbjørn fikk kjøpe førsteretten til å bo her.
Torbjørn satt ikke på gården som eier; det var flere forskjellige eiere til ulige parter av gården. Det skulle bli Torbjørns sønn Lars som samlet de ulike gårdpartene og ble selveier.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 1663 - ca 1671. Torbjørn bygslet gården 24. mai 1663 av Erik Frøvik, som eide halvparten av gården. Erik Frøvik ble senere samme året stevnet av Gunnar Romsaland for å ha bygslet bort gården uten hans samtykke. Gunnar eide nemlig den andre halvparten av gården.
I 1668 omtales gården som tungdrevet, men med tilstekkelig brensel.
Torbjørn sådde 1,5 tønner korn, hadde hest og 12 kyr.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4. Thorbiørn Laursen er enebruker på gården og er ført i manntallet som 35 år gammel.

Torbjørn giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde ca 1664 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4.

Barnet i dette ekteskapet var:

150       i.  Lars Torbjørnsen Svineli (født ca 1658 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 - døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes))

Torbjørn giftet seg deretter med Inger Gunnarsdatter, datter av Gunnar Rasmussen Romsaland og Ragnhild Torbjørnsdatter, ca 1665. Inger ble født ca 1635 på Romsaland, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1683 på Svinali øvre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 48 år.

Hun var blitt enke for andre gang på Nedre Svinali da hun giftet seg med enkemannen Ola på Øvre Svinali og flyttet dit.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 23 mar 1683 på Svinali øvre, Skjold, Tysvær-4.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunnar Torbjørnsen Økland ble født ca 1670 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde før 1731 på Aukland, Skjold, Tysvær-5. Et annet navn for Gunnar var Gunnar Torbjørnsen Svineli.

         ii.  Ragnillla Torbjørnsdatter


301. Navn-ukjent døde ca 1664 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4.

Navn-ukjent giftet seg med Torbjørn Larsen Svineli. Torbjørn ble født ca 1629 og døde ca 1671 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 42 år.

302. Hans Kristoffersen Aksdal, sønn av Kristoffer Stakkestad og Berta Hansdatter, ble født fra 1620 til 1634 og døde etter 1701.

Hendelser

• Han kom fra Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes), kanskje. Han var muligens sønn til Kristoffer på bnr 3.

• Han hadde bruk nr 1 (tredjeparten av gården) på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) fra 1656 til 1701. Han kom til dette bruket ved å gifte seg med enken etter forrige brukeren, som døde ca 1639.
Han brukte tredjeparten av gården, og i 1670 sies det at han eier noe av dette selv og noe på vegner av stebarna sine. I 1678 kjøper han ytterligere en part i gården.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes). Han er den ene av tre brukere på gården Axdall og er ført i fogdemanntallet som 30 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes). Han er den ene av tre brukere på gården Axdall og er ført som 36 år gammel i dette prestemanntallet.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes). Han er den ene av fir brukere på gården Axdal og er ført i manntallet som 81(?) år gammel.

Hans giftet seg med Navn-ukjent2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristoffer Hansen Stakkestad ble født ca 1652 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1733 på Visnes, Avaldsnes i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Hansen Visnes.

151      ii.  Anne Hansdatter (født ca 1654 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) - døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes))


303. Navn-ukjent2 .

Navn-ukjent2 giftet seg med Arne Omundsen Aksdal, sønn av Omund Aksdal og Ukjent,. Arne ble født ca 1567 og døde ca 1639 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 72 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Arnesen Nedrebø ble født ca 1625 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes).

         ii.  Gunnar Arnesen Aksdal ble født ca 1634 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes).

        iii.  Guri Arnesdatter ble født på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1669 på Klungtveit, Nedstrand, Tysvær-6.

Navn-ukjent2 giftet seg deretter med Hans Kristoffersen Aksdal. Hans ble født fra 1620 til 1634 og døde etter 1701.

312. Jon Torbjørnsen Sandvik, sønn av Torbjørn Olsen Årvik og Ukjent, ble født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Jon var Jon Torbjørnsen Årvik.

Han bodde på Søre Askeland og senere i Sandvik, men hadde også jord i Steinsvik som odelsmann og rett eier. Det er imidlertid usikkert om han noen gang bodde og drev på Steinsvik, men kan godt ha gjort det i årene før han flyttet til Søre Askeland i en alder av ca 30 år.
Mens han bodde på Sandvik, er han nevnt som lagrettemann i 1669, og vi hører om ham til ca 1688.

Hendelser

• Han hadde gårdsdrift på Askeland søndre, Tysvær-2 fra før 1645 til 1664. Han betalte skatt i 1645 og brukte en stor del av gården i 1649, I 1660 var han bruker av hele gården på Søre Askeland.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Askeland søndre, Tysvær-2. Han er enebruker på gården Ascheland og er ført i manntallet som 50 år gammel.

• Han hadde gårdsdrift på Sandvik, Tysvær-2 ca 1665 - ca 1688. Han vant rettssaken om bruksretten til gården i 1664 og bodde der i 1666 sammen med en dreng. I 1670 eide han en mindre part i Sandvik, Rossadal og Brattestø, og en betydelig del i Stakland, Skjold.

Jon giftet seg med Nn Kolbeinsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torbjørn Jonsen Sandvik ble født ca 1660 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde i 1726 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 66 år.

156      ii.  Kolbein Jonsen Falkeid (født ca 1662 på Askeland søndre, Tysvær-2 - døde ca 1740 på Falkeid, Tysvær-2)

        iii.  Ole

         iv.  Nn Jonsdatter

          v.  Nn Jonsen


313. Nn Kolbeinsdatter, datter av Kolbein Olsen Tysvær og Birgitte Sivertsdatter,.

Bbok Tysvær mener hun kanskje var datter av Kolbein Olsen Tysvær.

Nn giftet seg med Jon Torbjørnsen Sandvik. Jon ble født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Jon var Jon Torbjørnsen Årvik.

314. Kristoffer Trulsen Falkeid, sønn av Truls Tollaksen Falkeid og Ingeborg Kristoffersdatter, ble født ca 1652 på Falkeid, Tysvær-2.

Han døde trolig som ung mann. Han er ikke nevnt i skjøtet 1702.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Falkeid, Tysvær-2. Han sies å være 12 år gammel og er oppført på farens bruk.

Kristoffer giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

157       i.  Ingeborg Kristoffersdatter


320. Lars Mortensen Munkejord, sønn av Morten (Munkejord?) og Ukjent,.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 7 på Munkejord, Åkra fra 1603 til 1645. I odelsjordboka fra 1624 er han ført som eier av omlag en niendepart av gården Munkejord. Han hadde samme året kjøpt denne jorda av sin svoger Anfinn Bårdsen for 24 riksdaler, men Lars hadde da allerede drevet bruket i over 20 år.
Anfinn Bårdsen og Lars' søster Karine Mortensdatter hadde bruk nr 5 på Munkejord 1604-1612, men flyttet til Bjelland i Nedstrand og senere til Brekke i Stangeland.

Lars giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Morten Larsen Munkejord

160      ii.  Knut Larsen Mannes (født i 1609-1614 på Munkejord, Åkra - døde etter 1669)

        iii.  Kolbein Larsen Munkejord ble født fra 1614 til 1621 på Munkejord, Åkra.


322. Ola Salvesen Mannes . Et annet navn for Ola var Ola Mannes.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Mannes, Åkra fra 1603 til 1660. Han brukte det aller meste av gården i mange år fra 1603 og utover. Faren hans kan ha bodd her før ham, og kan ha vært den som Salvanes (det senere bnr 9) har fått navnet sitt fra.
I 1629 og 1630 lot han sønnen Salve bruke noe av Mannes-gården. Salve bosatte seg omtrent samtidig på Vedøy og er opphavet til at øya fikk navnet Salvøyne.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bruker da en tredjepart av "Mannes och Wedøen".

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Salve Olsen Vedø døde ca 1647 på Vedøy (Salvøyne), Åkra.

161      ii.  Nn Olsdatter (døde etter 1669)


344. Sven Jonsen Vikshåland, sønn av Jon Hansen Vikshåland og Malena Hansdatter, ble født ca 1614 og døde i 1674 på Vikshåland, Torvastad i en alder av omkring 60 år.

Iflg. Torvastad-boka s.15 er han trolig sønn til Jon Hansen Landa/Vikshåland, mens Avaldsnes-1 s.158 mener det er kona hans, Marta, som er datter til Jon Hansen.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Vikshåland, Torvastad fra ca. 1650 til 1674. Helt til odelsmanntallet for 1670-71 var det Jon Bårdsen Lande som eide bruket, men da Sven døde fire år senere, var han blitt eier. Han hadde innløst det for 90 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen i feb 1664 på Vikshåland, Torvastad. Han er den ene av to brukere på Vix Haaland og er ført i prestemanntallet som 50 år gammel. Han har sønnene Jon, 14 år, og Rasmus, 13 år, boende hjemme.

• Det ble skiftet etter ham den 3 okt 1674.

Sven giftet seg med Marta Jonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

172       i.  Tollef Svensen Snørteland (født ca 1640 i Torvestad sogn - døde i 1716 på Snørteland, Skudenes)

         ii.  Jon Svensen Vikshåland ble født ca 1650 på Vikshåland, Torvastad og døde før 1707.

        iii.  Rasmus Svensen Midtstokke ble født fra 1640 til 1651 på Vikshåland, Torvastad, døde i 1722 på Midtstokke, Stangaland 82 år gammel, og ble begravet den 8 feb 1722 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Rasmus var Rasmus Svensen Fiskå.

         iv.  Lars Svensen Vikshåland ble født ca 1655 på Vikshåland, Torvastad og døde i 1732 på Vikshåland, Torvastad i en alder av omkring 77 år.

          v.  Simon Svensen

         vi.  Brita Svensdatter ble født på Vikshåland, Torvastad og døde på Veim, Tysvær (Avaldsnes).

        vii.  Eli Svensdatter


345. Marta Jonsdatter .

Marta giftet seg med Sven Jonsen Vikshåland. Sven ble født ca 1614 og døde i 1674 på Vikshåland, Torvastad i en alder av omkring 60 år.

348. lensmann Simon Hansen Østrem, sønn av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.

Han var lensmann i Stangeland skiprede i årene 1635-1640, et verv som svigerfaren hadde hatt tidligere.
I 1625 møtte han for domskapitelet i Stavanger der han for lensherren og biskopen framsatte klager og beskyldninger mot sognepresten i Torvastad, herr Peder. Men da han skulle legge fram bevis, fikk han problemer og måtte trekke tilbake beskyldningene. Han måtte ut med 16 riksdaler i bot for å ha kommet med disse beskyldningene, noe som tilsvarte verdien av fem kyr. Han la halvparten av pengene på bordet med det samme. Resten betalte han året etter.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Vikshåland, Torvastad fra 1610 til 1626. Han var den siste som brukte hele Vikshåland alene. Etter hans tid var det to bruk på gården. Etter årene på Vikshåland overtok han farsgården på Austrei og overlot Vikshåland til sin søster og svoger.

• Han hadde hele gården på Austrei, Stangaland fra 1627 til 1640. Simons søster og svoger hadde vært brukere på Austrei i noen få år etter farens død, og drev gården sammen med moren. Da moren døde, overtok Simon på Austrei, mens søsteren og svogeren flyttet til Vikshåland, der Simon hadde vært bruker i mer enn 15 år.
I skiftet etter moren arver Simon Austrei-gården, og han ble den siste som brukte hele gården alene over lang tid, og hans etterkommere har siden bodd på gården.
Etter hans tid ble gården delt i tre bruk, mellom to av sønnene hans og en tilflytter.

Simon giftet seg med Nn Rasmusdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

174       i.  lensmann Rasmus Simonsen Østrem (født i 1610-1615 på Vikshåland, Torvastad - døde ca 1676 på Austrei, Stangaland)

196      ii.  Simon Simonsen Østrem (født i 1609-1614 på Vikshåland, Torvastad - døde etter 1671 på Austrei, Stangaland)

        iii.  Nn Simonsdatter

         iv.  Hans Simonsen Hillesland ble født ca 1630 på Austrei, Stangaland og døde etter 1707 på Hillesland, Skudenes.


349. Nn Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt) og Ukjent,.

Hun var trolig datter av lensmann Rasmus Bentsen på Stangeland bnr 15.

Nn giftet seg med lensmann Simon Hansen Østrem. Simon ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.

350. lensmann Tore Larsen Våga ble født ca 1604 og døde ca 1664 på Våga, Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Tore var Tore Larsen Meland.

Han var lensmann i Hetland skiprede fra 1635 til 1655. Han er for første gang nevnt som lensmann i tingboken 3. november 1635.
I 1640 ble han stevnet av futen Kristen Anderssen for å ha mottat gaver fra unggutter som ville slippe militærtjeneste. Futen mente at Tore burde løses fra lensmannsembetet og idømmes straff, men beskyldningene var trolig basert på løse rykter, for alle som ble avhørt, nektet for at de hadde gitt lensmannen penger eller gaver. Han ble imidlertid ilagt en bot på 4 riksdaler for en mindre forseelse, men Tore Våga kom fra saken med både ære og lensmannsstilling i behold. I listen over de som betalte såkalt koppskatt i 1645, er han fortsatt titulert lensmann.
Sammen med lensmennene i Stangeland, Avaldsnes og Skåre skipreder ble han i 1641 pålagt av lensherren å skaffe en del matvarer til kongens skip. Varene ble levert da kongen var på vei til herredagen i Bergen senere dette året. Oppgaver over utleggene deres finnes som vedlegg til futregnskapet for 1641-1642. De har forseglet dokumentene med bumerkene sine.
I 1649 ble Tore stevnet for tinget fordi han hadde gjemt unna en del vrakgods som han hadde funnet i Karmsundet utenfor nabogården Tjoland, bl.a. en skipsmast med noe utstyr og litt av et segl. For dette ble han idømt en bot på hele 50 riksdaler.
Tingmøtene for Hetland skiprede ble fortsatt holdt på Våga utover i 1650-årene, det siste 24. november 1655, så Tore Larssen må ha vært lensmann fram til den tid. Den neste lensmannen i Hetland skiprede var Johannes Olsen Nedrebø på Bokn. Han hadde det første tingmøtet hjemme hos seg 28. juni 1656.
Tor Våga er nevnt i futemanntallet i 1664, men må ha dødd kort tid etter - i slutten av dette året eller tidlig i 1665, for kona omtales som enke i prestemanntallet fra mars 1665.

(Kilde: "Borna til lensmann Tore Larssen Våga" av Inge-Johan Aursland, Ætt og Heim 2004)

Hendelser

• Han bygslet hele gården (bruk nr 1) på Våga, Fosen, Avaldsnes fra 1635 til 1665.

• Han er nevnt i 1647 på Våga, Fosen, Avaldsnes, i skattematrikkelen. Thoere Waage bygsler hele gården av "Geistligheden". Gården skattlegges som ødegård.

• Han hadde bruk nr 1 på Meland, Avaldsnes fra 1661 til 1665.

• Han hadde jordegods på Topnes, Nedstrand, Tysvær-6 i 1661. Men han bodde der ikke selv

• Han hadde jordegods på Undheim litle, Time i 1661.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Våga, Fosen, Avaldsnes. Thoere Laursen bruker hele gården Waage og er i det såkalte futemanntallet oppført som 59 år gammel.

Tore giftet seg med Hustru-nr-1.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Eli Toresdatter ble født ca 1632, døde i 1719 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 87 år, og ble begravet den 2 feb 1719.

175      ii.  Ingeborg Toresdatter (født ca 1634 - døde etter 1712)

        iii.  Jon Toresen Lande ble født ca 1640 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde etter 1711 på Landa, Avaldsnes.

Tore giftet seg deretter med Karen Jonsdatter Raunes, datter av lensmann Jon Villumsen Raunes og Magdalena Larsdatter, ca 1642. Karen ble født ca 1624 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde etter 1687 på Våga, Fosen, Avaldsnes. Et annet navn for Karen var Kari Jonsdatter.

Var hun eldst i søskenflokken og oppkalt etter sin mormor, som vi ikke kjenner navnet til?
I følge resonnementer omkring fødselsårene for barna hennes i Ætt og Heim 2004 s.35-45, var hun kanskje født allerede ca 1624 (FamilySearch oppgir 1632 uten kilde).
Ætt og Heim 2004 s.43: I 1687 har enken Kari Jonsdatter sønnen Jon Helgeland. Det er siste gang hun ses nevnt.
Hun er nevnt som enke på Meland, Avaldsnes, i 1665.

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=82642

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i mar 1665 på Våga, Fosen, Avaldsnes. I dette "prestemanntallet" nevnes hun med to sønner, Jon 15 år og Jon d.y. 8 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Toresen Nes ble født ca 1642 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde før 1699 på Nes, Tysvær-1.

         ii.  Sofia Toresdatter ble født ca 1644 på Våga, Fosen, Avaldsnes, døde i 1716 på Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 72 år, og ble begravet den 10 nov 1716 i Avaldsnes.

        iii.  Malene Toresdatter ble født ca 1646 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde i 1728 på Våga, Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 82 år.

         iv.  Anders Toresen Våga ble født ca 1648 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde mellom 1707 og 1711 på Våga, Fosen, Avaldsnes.

          v.  Jon Toresen Tjoland ble født fra 1647 til 1650 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde før 1711.

         vi.  Jon Toresen Helgeland ble født ca 1657 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde før 1700.


351. Hustru-nr-1 .

Hustru-nr-1 giftet seg med lensmann Tore Larsen Våga. Tore ble født ca 1604 og døde ca 1664 på Våga, Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Tore var Tore Larsen Meland.

384. Osmund Gunnarsen Bratthelgeland ble født ca 1604 og døde etter 1668 på Bratthelgeland, Avaldsnes.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 4) på Bratthelgeland, Avaldsnes fra 1635 til 1668.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Bratthelgeland, Avaldsnes. Osmund Gundersen er den ene av tre brukere på gården Brat Helgeland og er ført i manntallet som 60 år gammel. Sønnen Osmund driver et av de andre brukene.

Osmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

192       i.  Osmund Osmundsen Bratthelgeland (født i 1630-1634 - døde etter 1701 på Bratthelgeland, Avaldsnes)


388. Guttorm A. Tjøsvoll (Andersen?) . Et annet navn for Guttorm var Guttorm A.

Han er nevnt som Guttorm "A". Han var kanskje en Andersen, siden hans sønn, som var neste bruker på Tjøsvoll, het Anders Guttormsen.

Guttorm kan ha vært gift med en datter til den andre brukeren på Tjøsvoll, Hadle, siden arvingene etter Guttorm eide jord i Nedre Førland i Tysvær, slik Hadle hadde eid i 1617 og 1624. Guttorms arvinger kan således ha arvet denne jorda gjennom sin mor.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Tjøsvoll, Åkra fra 1623 til 1658. De første årene drev han gården sammen med Hadle, som kan ha vært hans svigerfar, men fra 1635 brukte han hele Tjøsvoll alene.

• Han er nevnt i 1647 på Tjøsvoll, Åkra, i skattematrikkelen. Gutorm bruker da hele Tiøswold.

Guttorm giftet seg med Nn Hadlesdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Guttormsen Tjøsvoll ble født ca 1620 på Tjøsvoll, Åkra.

194      ii.  Ola Guttormsen Fagerland (født ca 1640 på Tjøsvoll, Åkra)

        iii.  Nn Guttormsdatter


389. Nn Hadlesdatter, datter av Hadle O. Tjøsvoll og Ukjent,.

Nn giftet seg med Guttorm A. Tjøsvoll (Andersen?). Ekteskapsstatus: usikkert. Et annet navn for Guttorm var Guttorm A.

390. Torkel Torsteinsen Dale, sønn av Torstein Alvestad og Ukjent, ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde halvparten av Alvestad-gården på Alvestad, Bokn ca 1633-ca 1636. Halvparten av den jorda han brukte, bygslet han av sin far.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1638 til 1670. Han bygslet halvparten av Dale-gården i 1638. Det meste av dette var han blitt eier av i 1661.
Han eide også jord i Alvestad.

• Han er nevnt i 1647 på Dale, Skudenes, i skattematrikkelen. Torchild bruker halve gården Dhalle.

• Han er nevnt fra 1660 til 1663 som lagrettemann.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Dale, Skudenes. Torchild Thostensen, 56 år, er den ene av to brukere på gården. Han har den 16 år gamle drengen Olle Colbensen.

• Han er nevnt i 1664 på Dale, Skudenes, da han ble stevnet av Peder Endresen på nabobruket. Peder mente at han hadde retten til den halvparten av Dale som han påsto at Torkel på urettmessig vis hadde tilforhandlet seg og bygslet mens Peder fortsatt var umyndig. (Peder var sønnesønn til Nils Endresen, som i sin tid eide nesten hele Dale). Dommen i saken er ikke kjent.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Dale, Skudenes. Torchild er ført som 57 år gammel i det såkalte prestemanntallet. Han bruker halve gården og har den 15 åt gamle drengen Olle Colbensen.

Torkel giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

226       i.  gbr Anders Torkelsen Dahle (født ca 1630 på Dale, Skudenes - døde ca 1725 på Dale, Skudenes)

195      ii.  Nn Torkelsdatter

        iii.  (usikker sønn) Guttorm Torkelsen Syhre ble født fra 1630 til 1646 i Bokn sogn.

         iv.  (usikker sønn) Torstein Torkelsen Langåker ble født ca 1654 i Bokn sogn.


391. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Torkel Torsteinsen Dale. Torkel ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.

392. lensmann Simon Hansen Østrem, sønn av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

393. Nn Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt) og Ukjent,.
(Repetisjon. Se nedenfor)

448. Didrik Ivarsen Handagard, sønn av Ivar Jørgensen Litlelinga og Brita Brynjelsdatter, ble født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland og døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

Handagard var i 1613 utskilt fra Espeland. Didrik overtok som leilending på gården i 1644 etter sin barnløse svoger Lars Olsen, som døde i 1635. Didrik hadde på det meste 2 hester, 1 okse, 16 kyr og 5 kviger. Det var den nest største besetningen i Jondal på den tiden. Av en odelssak i 1649 framgår det at Didrik eide odelsgods i gården Oma i Strandebarm, men han hadde allerede i 1644 solgt en del av dette.
Han var ofte brukt som svoren lagrettemann. I 1664 ble han selv stevnet for sin motvilje til å holde fløtningsbåt. Han ble dømt til å holde båten i god stand og til å betale en halv daler i bot til kongen.

Hvem som var Didriks foreldre har vært et mysterium som slektsforskere har strides om. Knut Sigurd Kleppe mener at Ivar Jørgensen d.y. på Litle Linga (fra Oma) var far til Didrik, mens Olav Kolltveit heller til at denne Ivar på Litle Linga var Ivar Torkelsen (fra Ytre Oma). Odd Handegård i "Vår felles slektshistorie" støtter den første teorien.
Han er blitt omtalt som en viljesterk mann og visstnok også som noe av en ættestolt selvhersker. Det kunne ofte være strid om grensene mellom naboene, og en dag Didrik hadde vært i utmarka etter et lass ved, kom naboen, Peder Molve, mot ham med en spade hevet, og skrek: "Du kan lata vesleguten køyra øyken heim til enkja di", iflg. Kolltveit i Jondalsboka (som bygde på L.S. Eide (1930). Men en slik trussel skulle naboen helst ikke ha kommet med. "So rauk dei i slagsmål, men Peder fekk slik deng, at på heimvegen stakk Didrik innom på Molve og sa at dei fekk gå inn på slåttene og hjelpa Peder heim." Og hjem kom Peder, men heldigvis ikke til noen enke. Striden gjaldt altså et gjerde og eiendomsretten til Framtunslåttene. Peder mente at Molve eide på sørsiden av elva (noe Kolltveit finner rimeligst). Men Didrik avgjorde saken med knyttnevene. Deretter satte han opp gjerdet der han mente det skulle stå, og Peder våget ikke å protestere. (VFS s.80)
(Mer om Handagard i VFS kap. 12 og 20.)

Didrik giftet seg med Malena Heinesdatter. Malena ble født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Andre navn for Malena var Magdalena Heinesdatter og Magdela Heinesdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Brita Didriksdatter ble født ca 1641 på Handagard, Jondal, Hordaland, døde i des 1692 på Brattabø, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 51 år, og ble begravet den 1 jan 1693 i Jondal sogn.

         ii.  Torbjørn Didriksen Bakke ble født ca 1642 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde i 1696 på Bakke, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 54 år.

        iii.  Gyrid Didriksdatter døde ca 1697.

         iv.  Ivar Didriksen ble født i 1652 på Handagard, Jondal, Hordaland.

          v.  Heine Didriksen

224      vi.  gbr. Sjur Didriksen Dyrland (født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland - døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes)

        vii.  Brynjel Didriksen Oma ble født ca 1666 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde i 1753 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 87 år.


449. Malena Heinesdatter, datter av Heine Andersen Øyre og Guro Sjursdatter, ble født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Andre navn for Malena var Magdalena Heinesdatter og Magdela Heinesdatter.

Hun må, som sin mann, også ha vært noe av en selvrådig kvinne. I 1689 stevnet hun - etter å ha blitt enke - lensmann Johannes Larsson i Vik, fordi han hadde tatt mer av henne i landskyld enn han med rette tilkom. Hun forklarte at hun skyldte ham leie for den jorda som hun bodde på og han eide. Denne landskylda hadde hun imidlertid levert til Johan Galtung, da hun ikke visste bedre enn at det var han som var den rette jordeier. Johannes i Vik forklarte at han hadde inngått forlik med hennes svigersønn, Berge Brattabø, men dette forliket mente Malene at hun ikke var bundet av. De ble så forlikt om at Johannes i Vik skulle komme med sine krav i skiftet, som skulle holdes etter hennes salige mann.
Samme år ble Malene Heinesdatter Handagard stevnet av Johan Galtung for 2 tylfter tømmer, som hun hos fogden hadde tatt arrest i, men som Johan Galtung var eier av og hadde transportert til Johannes i Vik. På hennes vegne møtte sønnen Torbjørn Bakke. Han sa at moren eide 1 tylft tømmer, resten tilkom hennes barn, ettersom det var hugget før hennes salige manns død. Johannes Galtung forklarte at han eide gården, og at han hadde betalt den mannen som hugget tømmeret. Han henviste for øvrig til skifteregistreringen etter Didrik Handagard og at tømmeret var nevnt der. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at tømmeret ikke var nevnt i registreringen, og Johan Galtung ble derfor tilkjent tømmeret. (VFS s.80)

Malena giftet seg med Didrik Ivarsen Handagard. Didrik ble født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland og døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

450. Sjur Andersen Haukanes, sønn av Anders Rasmussen Haukanes og Brita Nn, ble født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland fra 1653 til 1697. Han overtok etter sin far.

Sjur giftet seg med Susanna Andersdatter. Susanna ble født ca 1645 og døde ca 1718 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 73 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Sjursen Gjerde ble født ca 1662 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1753 i en alder av omkring 91 år.

225      ii.  Bol Sjursdatter (født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland - døde på Dyrland, Skudenes)

        iii.  Brita Sjursdatter ble født ca 1668 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde den 7 jun 1725 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 57 år.

         iv.  Anna Sjursdatter ble født ca 1668 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1747 i en alder av omkring 79 år.

          v.  Anders Sjursen Haukanes ble født i 1670 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1760 90 år gammel.

         vi.  Kristoffer Sjursen Åse ble født ca 1674 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1735 på Åse (indre), Tørvikbygd, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 61 år.


451. Susanna Andersdatter ble født ca 1645 og døde ca 1718 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 73 år.

Susanna giftet seg med Sjur Andersen Haukanes. Sjur ble født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

452. Torkel Torsteinsen Dale, sønn av Torstein Alvestad og Ukjent, ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

453. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)

454. lensmann Rasmus Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

455. Navn-ukjent døde antatt ca 1652.

Navn-ukjent giftet seg med lensmann Rasmus Simonsen Østrem. Rasmus ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

464. Tollef Svensen Snørteland, sønn av Sven Jonsen Vikshåland og Marta Jonsdatter, ble født ca 1640 i Torvestad sogn og døde i 1716 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Tollef var Tollak Svensen Snørteland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

465. Helga Olsdatter, datter av Ola Knutsen Tjoland og Ukjent, døde før 1716 på Snørteland, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

466. Hans Simonsen Hillesland, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født ca 1630 på Austrei, Stangaland og døde etter 1707 på Hillesland, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 9) på Hillesland, Skudenes fra 1664 til 1706. Han overtok halve Hillesland etter svigerfaren.
Omkring 1700 fikk sønnen Simon halvparten av bruket hans (bnr 1) og senere - i 1711 - finner vi dattersønnen Simon Olsen på den andre halvparten.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Hillesland, Skudenes. Han Simmensen, 35 år, er oppført som den første av tre brukere på gården. Han er ikke registrert med sønner over 12 år. Han har drengen Niels Nielsen, 16 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Hillesland, Skudenes. Han har det største av de tre brukene på gården og er ført i manntallet som 34 år gammel. Han har sønnen Valentin på 4 år.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Hillesland, Skudenes. Han er en av tre brukere på gården og er ført i manntallet som 71 år gammel. Han har sønnen Jørgen Hansen på 16 år boende hjemme. Sønnen Simen driver et av de andre brukene på Hillesland.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Hillesland, Skudenes. Han bruker en fjerdepart av gården Hellisland og er ført som 77 år gammel, født i Augvaldsnes sogn. Han har nå kun én sønn, Simen, som er en av de andre tre brukerne på gården.

Hans giftet seg med Gitlaug Faltinsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Faltin Hansen ble født ca 1662 på Hillesland, Skudenes og døde før 1707. Et annet navn for Faltin var Valentin Hansen (FT-1666).

233      ii.  Ragnhild Hansdatter (født ca 1670 på Hillesland, Skudenes - døde før 18 nov 1734 på Snørteland, Skudenes)

        iii.  Simon Hansen Hillesland ble født ca 1676 på Hillesland, Skudenes og døde ca 1742 på Hillesland, Skudenes i en alder av omkring 66 år.

         iv.  Jørgen Hansen ble født ca 1685 på Hillesland, Skudenes og døde før 1707.


467. Gitlaug Faltinsdatter, datter av Faltin Andersen Hillesland og Navn-ukjent,.

Gitlaug giftet seg med Hans Simonsen Hillesland. Hans ble født ca 1630 på Austrei, Stangaland og døde etter 1707 på Hillesland, Skudenes.

468. (mulig far) Tomas Larsen Eike ble født ca 1600 og døde ca 1665 på Eike øvre, Halsnøy, Fister, Finnøy i en alder av omkring 65 år.

Han var lagrettemann (=lovkyndig) på bygdetinget i en årrekke.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk A) på Eike øvre, Halsnøy, Fister, Finnøy fra før 1649 til 1664. Gården hørte til Apostelkirken i Bergen, men ble rundt 1660 overtatt av kongen og var såkalt krongods fram til 1720-årene.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Eike øvre, Halsnøy, Fister, Finnøy. Thommus Laursen er ført i manntallet som 64 år gammel, dvs. født ca 1600. Han døde trolig i manntallsåret eller året etter.

Tomas giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

234       i.  los/gbr. Jakob Tomassen Håland (født ca 1654 på Halsnøy, Finnøy - døde i 1733 på Håland (Sørhåland), Skudenes)


470. Lars Knutsen Hemnes, sønn av Knut Larsen Mannes og Nn Olsdatter, ble født fra 1649 til 1659 på Mannes, Åkra og døde ca 1741 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 92 år. Et annet navn for Lars var Lars Knutsen Rangvaldjord.
(Repetisjon. Se nedenfor)

471. ? Ingeborg Nn døde før 1705 på Rangvaldjord, Åkra.
(Repetisjon. Se nedenfor)

476. Endre Andersen Vikre ble født fra 1620 til 1625 og døde etter 1694 på Vikra, Skudenes.

Han kan være bror til Anders Andersen på bnr 9 og de har sannsynligvis en familietilknytning til Jørgen, som brukte hele Vikra 1610-1649. De var kanskje gift med hver sin Jørgensdatter.

Hendelser

• Han bygslet halvparten av gården (bnr 1) på Vikra, Skudenes fra 1661 til 1694. Han giftet seg med datteren til Jørgen Vikra og fikk hånd om noe mer enn halvparten av gården.
Da han nærmet seg 70-årsalderen lot han sønnen Bård overta halvparten av den jorda han brukte.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Vikra, Skudenes. Han sies å være 44 år gammel og er den ene av tre brukere på Wichre. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Vikra, Skudenes. I det såkalte prestemanntallet er han ført som 41 år gammel. Han er den ene av tre bønder på gården og bruker halvparten av jorda. Han har sønnene Baard 9, Anders 7 og Hans 2 år.

Endre giftet seg med (trolig datter) Nn Jørgensdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  los/gbr. Bård Endresen Vikre ble født ca 1657 på Vikra, Skudenes og døde i 1733 på Vikra, Skudenes i en alder av omkring 76 år.

         ii.  Eli Endresdatter døde etter 1720 på Haga, Skudenes.

        iii.  Anders Endresen ble født ca 1659 på Vikra, Skudenes og døde før 1701.

238      iv.  gbr. Hans Endresen Mjølhus (født ca 1664 på Vikra, Skudenes - døde ca 1745)

          v.  Jørgen Endresen Vikre ble født ca 1666 på Vikra, Skudenes og døde i 1721 i København, Danmark i en alder av omkring 55 år. Et annet navn for Jørgen var Jørgen Endresen Wigre (1706 og 1721).


477. (trolig datter) Nn Jørgensdatter, datter av Jørgen E. Vikre og (sannsynlig) Kone-nr-1,.

Nn giftet seg med Endre Andersen Vikre. Ekteskapsstatus: usikkert. Endre ble født fra 1620 til 1625 og døde etter 1694 på Vikra, Skudenes.

478. Jon Olsen Mjølhus, sønn av Ola Andersen Kirkeleite og (usikke datter) Berette (Ambjørnsdatter?), ble født fra 1628 til 1639 i Falnes sogn og døde før 1720 på Mjølhus, Skudenes. Et annet navn for Jon var Jon Olsen Kirkeleite.

Han var trolig gift minst to ganger og hadde flere barn enn Lukresia, som er den eneste som vi med sikkerhet kjenner navnet til. Han er omtalt med kone og en ugift datter i 1711, ca 20 år etter at Lukresia giftet seg.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Kirkeleite, Skudenes fra 1661 til 1694. Han overtok etter sine foreldre og satt som selveier på Kirkeleite i mange år før han flyttet til Mjølhus og lot svigersønnen Hans Endresen overta på Kirkeleite.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Kirkeleite, Skudenes. Han oppgis å være 36 år gammel og bruker hele Kirkeleite, som kalles en rydningsplass.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Kirkeleite, Skudenes. Han er ført i prestemanntallet som Joen 27 år. Han bruker hele gården Kircheleyde.

• Han bygslet hele gården på Mjølhus, Skudenes fra 1701 til 1720. Han kom til Mjølhus som leilending etter Anders Omundsen.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Mjølhus, Skudenes. Han er enebruker på gården Miølhuus og er ført i manntallet som 71 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Mjølhus, Skudenes. Han er ført som 67 år gammel og har ingen sønner. Han bruker hele gården Miølhuus, som eies av lagmann Niels Christensen.

• Han er nevnt i 1711 på Mjølhus, Skudenes, i det såkalte sko-skattemanntallet. Han betalte da skatt for seg og kona samt for en hjemmeværende datter.

Jon giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

239       i.  Lukresia Jonsdatter (født antatt ca 1670 på Kirkeleite, Skudenes - døde ca 1725 på Mjølhus, Skudenes)

         ii.  (usikker datter) Berta Jonsdatter ble født ca 1712 på Mjølhus, Skudenes og døde etter 1762.


479. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Jon Olsen Mjølhus. Jon ble født fra 1628 til 1639 i Falnes sogn og døde før 1720 på Mjølhus, Skudenes. Et annet navn for Jon var Jon Olsen Kirkeleite.

496. Torgils Jakobsen Årvoll ble født fra 1624 til 1631 og døde på Årvoll, Åkra.

Hendelser

• Han bygslet halve gården på Årvoll, Åkra fra 1661 til 1667. Torgils og Omund Knutsen ble de første som bosatte seg på Årvoll etter ødegårdstiden. Det er riktignok nevnt en Hans på Årvoll i 1649, men man vet ikke noe mer om ham. Gården hadde ligget øde siden svartedauen, men hadde vært benyttet som beiteland av bøndene på storgården Åkra.
Årvoll var eid av Falnes prestebord., og gjenreisningen av Årvoll som egen gård skjedde først etter flere rettsstvister med David Davidsen, som eide over halvparten av Åkra-gården. I 1665 ble grensene mellom Årvoll og Åkra fastsatt av en gruppe domsmenn etter en befaring i terrenget.
Torgils kom til Årvoll før 1661 og innledet en slekt som skulle bli boende på Årvoll til vår tid. I 1666 bygslet han halve gården av presten på Falnes.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Årvoll, Åkra. Han kalles Thorgier Jachobsen og er ført i fogdemanntallet som 40 år gammel. Han er den ene av to brukere på Årvoll, som er beskrevet som rydningsplass.
Han har den 14 år gamle Simmen Omundsen fra nabobruket som dreng.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Årvoll, Åkra. Han kalles Torgyls og bruker halve gården Aarwold. Han er ført i prestemanntallet som 35 år gammel. Han har sønnene Thore 6 og Jacob 3 år.
Enken etter Ommund Aarwold bruker den andre halvparten av gården.

Torgils giftet seg med (usikker) Nn Toresdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

248       i.  Tore Torgilsen Årvoll (født i 1651-1660 på Årvoll, Åkra - døde etter 1719 på Årvoll, Åkra)

         ii.  Jakob Torgilsen ble født ca 1663 på Årvoll, Åkra.


497. (usikker) Nn Toresdatter, datter av Tore Sjursen Fagerland og Anna Pedersdatter,.

Se Ætt og Heim 2000 s. 71, der det hevdes at Torgils Jakobsen Årvoll var svigersønn til Tore Sjursen Årvoll, som ikke er oppført i bbok Åkra/Årvoll.

Nn giftet seg med Torgils Jakobsen Årvoll. Torgils ble født fra 1624 til 1631 og døde på Årvoll, Åkra.

500. prest Elias Andersen Schonevig, sønn av prest Anders Jonsen, Skånevik og Margrete Mikkelsdatter Heltberg, ble født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Elias var Elias Schonevig.

Han tok navnet Schonevig etter bygda han vokste opp i, og det samme gjorde brødrene hans. Han studerte ved universitetet i København i 1635-1637 under navnet "Elias Schonvigius Norwegus". Han overtok presteembetet i Skånevik etter faren og var sogneprest der fra 1640 til han døde i 1690. Han var i denne perioden også prost over Sunnhordland prosti. Han skal ha vært en nidkjær prest, og som prost prøvde han å få orden i de kaotiske presteforholdene i deler av prostiet. Han fikk også bygget ny kirke i Skånevik i 1682.
Han hadde ett barn med sin første kone, som døde i barselseng, og ni med sin andre.
I motsetning til faren ble Elias Schonevig en rik mann. Rikdommen kom med den andre kona hans, Lisbet Galtung, som var av gammel bygdeadel og førte mye penger og jordegods inn i ekteskapet. Selv økte han jordegodset ved å kjøpe flere gårder i Sunnhordland. I 1667 var han den største jordeieren i Skånevik og eide parter i 26 gårder i Skånevik, Etne og Strandebarm.
Han etterlot seg en formue på hele 3.403 riksdaler.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham i 1690. Det var en formidabel formue som skulle deles mellom enken og barna, hele 3.403 riksdaler. Men det oppstod strid om arven. Døtrene mente det var urettferdig at sønnene fikk dobbelt så mye søm døtrene (slik loven var), siden sønnene allerede hadde fått mye av foreldrene da de studerte ved latinskolen i Bergen og ved universitetet i København. Til slutt gikk sønnene med på å gi fra seg en halv "søsterlott" til hver av søstrene sine og til halvsøsteren.

Elias giftet seg med Katrine Andersdatter Buch, datter av prest Anders Andersen Buch, Voss og Kristense Matsdatter, i 1643 i Nedstrand. Katrine ble født ca 1622 på Voss prestegård, Hordaland og døde den 9 apr 1643 i Skånevik, Sunnhordland i en alder av omkring 21 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Bodil Eliasdatter ble født i 1643 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1682 på Nedstrand strandsted, Tysvær-7 39 år gammel. Et annet navn for Bodil var Boel Eliasdatter.

Elias giftet seg deretter med Elisabet Lauritsdatter ca 1644. Elisabet ble født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 i en alder av omkring 69 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  prest Erik Eliassen Schonevig, Strand ble født ca 1645 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1700 på Ugelid, Strand i en alder av omkring 55 år.

         ii.  Karen Eliasdatter ble født ca 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

        iii.  Elisabet Eliasdatter ble født ca 1649 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         iv.  prest Anders Eliassen Schonevig, Fjelberg ble født ca 1650 på Skånevik prestegard, Hordaland.

          v.  Anna Eliasdatter ble født ca 1652 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         vi.  prest Elias Eliassen Schonevig ble født i 1654 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde den 6 jul 1716 på Skånevik prestegard, Hordaland 62 år gammel.

250     vii.  marineprest Johannes Eliassen Schonevig (født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde etter 1690)

       viii.  Margrete Eliasdatter ble født ca 1658 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1711 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 53 år.

         ix.  Maren Eliasdatter ble født ca 1660 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1742 i Strand i en alder av omkring 82 år. Et annet navn for Maren var Peder Rose.


501. Elisabet Lauritsdatter, datter av fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes og Elisabet Ottesdatter Orning, ble født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 i en alder av omkring 69 år.

Elisabet giftet seg med prest Elias Andersen Schonevig ca 1644. Elias ble født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Elias var Elias Schonevig.
bilde

forrige  Tiende generasjon  Neste




524. Knut Tjoland .

Hendelser

• Han hadde hele gården på Tjoland, Avaldsnes 1603-ca 1635.

• Han hadde halve gården (bruk nr 2) på Tjoland, Avaldsnes fra ca. 1635 til 1649. Sønnen Ola var da på den andre halvparten.
I 1636 eide han bygselsrett i Nedre Liknes i Åkra, som han hadde fått hånd om med den andre kona si, Magla, som hadde vært enke på Åkra.

Knut giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gudmund Knutsen Fiskå ble født ca 1600 på Tjoland, Avaldsnes.

262      ii.  Ola Knutsen Tjoland (født ca 1610 på Tjoland, Avaldsnes)

Knut giftet seg deretter med Magla Nilsdatter.


525. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Knut Tjoland.

528. Endre Nilsen Dale, sønn av Nils Endresen Dale og Ukjent,.

Slektsforum Karmøy: "Arnt Njelson Dale (Kanskje = Endre Njelson Dale), han er registrert rømt fra militæret 1620, og lyst fredløs, men benådet 1622! Han var i 1620 trolovet med en Arnbjørg Olavsdtr. Det kan tenkes at denne Arnt, som også skrives Arne, er den samme som Endre; Arnt/Arne/Aadne/Endre."
Han kan være den Endre som er nevnt som husmann på Dale i 1628.

Endre giftet seg med Arnbjørg Olavsdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Endresen Dale ble født ca 1623 og døde ca 1665 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 42 år.

264      ii.  Elias Endresen Tjøstem (født ca 1624 på Dale, Skudenes)


529. Arnbjørg Olavsdatter .

Arnbjørg giftet seg med Endre Nilsen Dale. Ekteskapsstatus: usikkert.

540. Steinfinn Nes (Gautesen?), sønn av (mulig far eller bror) Gaute O. Søndenå og Ukjent, døde før 1664 på Nes, Tysvær-1.

Han ble i årene 1610-1613 omtalt som ødegårdsmann i skattelistene og var sannsynligvis den første brukeren på Nes etter ødegårdstiden. Han er også nevnt på Nes i 1606.
I 1624 står han oppført som eier av en part i nabogården Søndenå, og han kom kanskje fra den gården, der det bodde en Gaute fra 1616 til 1645. Steinfinn hadde ikke eierpart i Søndenå i 1617.
Steinfinn fikk barn i to ekteskap. Skiftet etter datteren Barbro Steinfinnsdtr 20. juni 1732 på Høyvik gir oversikt over hennes søsken og halvsøsken.
Da Steinfinn døde, giftet enken seg med Truls Pedersen. Han bodde på gården i 1660-årene med stesønnen Gaute, som således må være sønn til Steinfinn. Hvis Steinfinn også hadde sønnen Kristoffer, kan årsaken til at ikke han nevnes sammen med broren Gaute i manntallet 1664, være at han allerede hadde flyttet til Øvrabø i Bokn, der han står som bruker fra 1663.
Det er mulig han hadde to sønner som het Gaute med ti års aldersforskjell (f.ca 1640 og ca 1650), eller kanskje de var søskenbarn? Gaute Steinfinnsen på Norheim hadde ingen sønner, så den Ola Gautesen som er på Gunnarstad i Bokn i 1707, født på Nes, må ha hatt en annen Gaute som far. Det kan være den Gaute Steinfinnsen som var 14 år gammel på Nes i 1664.

Hendelser

• Han bodde fra 1610 til etter 1650 og kanskje til ca 1660 på Nes, Tysvær-1.

• Han er nevnt i 1647 på Nes, Tysvær-1, i skattematrikkelen. Stenfind er oppført som enebruker på Nees.

Steinfinn giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Steinfinnsen døde før 1732.

270      ii.  Ånen Steinfinnsen Aksnes (døde før 1732)

Steinfinn giftet seg deretter med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  (usikker sønn) Kristoffer Steinfinnsen Øvrebø ble født fra 1632 til 1638 på Nes, Tysvær-1 og døde mellom 1701 og 1706 på Øvrabø, Bokn.

         ii.  Gaute Steinfinnsen Norheim ble født ca 1640 på Nes, Tysvær-1 og døde i 1715 på Norheim, Torvastad i en alder av omkring 75 år.

        iii.  Gaute Steinfinnsen ble født ca 1650 på Nes, Tysvær-1 og døde før 1732.

         iv.  Barbro Steinfinnsdatter døde ca 1732 på Høyvik, Tysvær-1.

          v.  Berta Steinfinnsdatter døde før 1732.

         vi.  Ingeborg Steinfinnsdatter døde før 1732.

        vii.  Nn Steinfinnsdatter døde før 1732.


541. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Steinfinn Nes (Gautesen?). Steinfinn døde før 1664 på Nes, Tysvær-1.

560. (usikker far) Håvard Heggem .

Hendelser

• Han hadde hele gården på Heggheim, Skudenes fra 1603 til 1644. Han brukte hele Heggheim i 1617, og i 1624 er han oppført som eier av hele Heggheim på barnas vegner - uten at disse er nevnt med navn.

Håvard giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

280       i.  (usikker far) Arnbjørn Heggem


592. Gudmund Rønnevik døde etter 1638 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1.

Han var lagrettemann i 1623 og 1626.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 fra 1610 til 1634. Han brukte sannsynligvis hele gården, både odelsgodset og bispegodset. Han er trolig den samme som den Gunder som er nevnt på Rønnevik i årene 1635-1638.

Gudmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

296       i.  Knut Gudmundsen Rønnevik (født i 1604-1616 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 - døde etter 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1)


604. Kristoffer Stakkestad døde ca 1661 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes) fra 1619 til 1661.

Kristoffer giftet seg med Berta Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Kristoffersen Storesund ble født ca 1633 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes).

302      ii.  Hans Kristoffersen Aksdal (født i 1620-1634 - døde etter 1701)

        iii.  Siri Kristoffersdatter

         iv.  Todni Kristoffersdatter


605. Berta Hansdatter, datter av Hans Bendiksen Hillesland og Todni Hillesland,.

Bbok Tysvær-4 s.23 sier hun var gift med Kristoffer, trolig sønn av Helge på Nedra Svinali.
Det har også vært hevdet at hun var gift med Kristoffer Hansen på Stakkestad, men han tilhører vel en yngre generasjon?

Berta giftet seg med Kristoffer Stakkestad. Kristoffer døde ca 1661 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes).

Berta giftet seg deretter med Tollak Knutsen Stakkestad, sønn av Knut Bergesen Stakkestad og Ragnhild Nn,. Tollak ble født ca 1636 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes) fra 1664 til 1701.


624. Torbjørn Olsen Årvik, sønn av Ola Gunnarsen Tysvær og Ukjent, ble født ca 1590 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1631.

Sønnene hans var med i rettssakene om Sandvik i 1663 og 1664.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Årvik, Tysvær-2 fra 1619 til 1631. Enken etter ham er nevnt i skattelisten for 1632/33.

Torbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

312       i.  Jon Torbjørnsen Sandvik (født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 - døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2)

         ii.  Ola Torbjørnsen Bringedal ble født ca 1625 på Årvik, Tysvær-2.


626. Kolbein Olsen Tysvær, sønn av Ola Gunnarsen Tysvær og Ukjent, ble født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 og døde før 1664 på Tysvær i Tysvær.

*Han overtok Tysvær-gården etter sin far og drev den i 1645, da han betalte skatt for seg og kona si, en dreng og en tjenestejente.
I 1649 er han nevnt som bruker av hele Tysvær-gården som leilending på adelsgodset.
Han var lagrettemann i 1636.
I 1640 ble han dømt til å betale tre års skatt av sagbruket sitt.
I 1664 er det enken som sitter på gården Thiøsvehr. Hun driver den med hjelp av Thorgier Eilluffsen, Knegt, og Olle Knudsen, Knegt.
Kolbein var gift to ganger. Den første kona hans kjenner vi ikke navnet på. Hun må være mor til i alle fall noen av barna hans.

Kolbein giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Kolbeinsen Gunnarshaug ble født ca 1634 og døde ca 1677 på Gunnarshaug, Torvastad i en alder av omkring 43 år.

         ii.  Ragnhild Kolbeinsdatter Årvik ble født ca 1630 og døde ca 1711 i en alder av omkring 81 år.

Kolbein giftet seg deretter med Birgitte Sivertsdatter. Birgitte ble født ca 1616 og døde før 1698 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Birgitte var Birgitte Sjursdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

313       i.  Nn Kolbeinsdatter

         ii.  Gjertrud Kolbeinsdatter døde ca 1676 på Kvinnesland nedre, Tysvær-2.

        iii.  Birgitte Kolbeinsdatter


627. Birgitte Sivertsdatter ble født ca 1616 og døde før 1698 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Birgitte var Birgitte Sjursdatter.

Det er ikke kjent hvor mange av Kolbein Olsens barn hun var mor til, siden vi ikke kjenner deres fødselsår eller når hans første kone døde.

Birgitte giftet seg med Kolbein Olsen Tysvær. Kolbein ble født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 og døde før 1664 på Tysvær i Tysvær.

Birgitte giftet seg deretter med (usikker sønn) Tore Toresen Tysvær, sønn av Tore Stølsmark og Ukjent, antatt ca 1665. Tore ble født fra 1630 til 1637 på Stølsmark, Vikedal, Vindafjord. Et annet navn for Tore var Tore Toresen Haugeland.

Det har vært spekulert på om han kan ha vært sønn til Tore Olsen på Høyland i Strand, men det er kanskje mer sannsynlig at han var sønn til Tore Stølsmark i Vikedal.
De to konene hans var i slekt med hverandre i 2. og 3. ledd.

(Se Ola Toresen Haugeland [28930]).

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Haugeland øvre, Imsland, Vindafjord. Thoere Thoersen sies å være 27 år og er den ene av to brukere på gården.

• Han bodde fra før 1670 på Tysvær i Tysvær. Han kom til gården da han giftet seg med enken der, Birgitte Sivertsdtr.
Han eide da jord i Støle og i Dalva, samt i Ø.Haugeland, der han bodde i 1660-årene.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Tysvær i Tysvær. Han er den ene av to brukere på gården Thøswer og er ført i manntallet som 71 år gammel.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Toresdatter


628. Truls Tollaksen Falkeid, sønn av Tollak Eivindsen Høye og Navn-ukjent, ble født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 61 år.

Var han også far eller slekt til Ole og Daniel Trulssønner som fikk hver sin halvpart av Lundervoll i Tysvær? (Se Tysvær-1 s.304 og 306)
Truls' bror Helge brukte Lundervoll i mange år, og hadde selv en sønn Truls, som var jevngammel med Ole og Daniel.

Hendelser

• Han hadde varierende deler av gården på Falkeid, Tysvær-2 fra før 1649 til ca 1674. Han eide også en part i gården, og han eide i 1664 dessuten jord i Sandvik, der kona hans kom fra.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Falkeid, Tysvær-2. Thrueks Tollachsen, 50 år, er den ene av de to brukerne på FalchEid. Han har sønnen Christopher på 12 år.

• Det ble skiftet etter ham den 30 mai 1674.

Truls giftet seg med Ingeborg Kristoffersdatter. Ingeborg ble født på Sandvik, Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berdines Trulsen Askeland ble født ca 1650 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1720 på Askeland søndre, Tysvær-2.

314      ii.  Kristoffer Trulsen Falkeid (født ca 1652 på Falkeid, Tysvær-2)

        iii.  Tollak Trulsen ble født ca 1658 på Falkeid, Tysvær-2.

         iv.  (usikker datter) Anna Trulsdatter døde på Håland, Tysvær-1.

          v.  Kari Trulsdatter Falkeid ble født ca 1665 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1729 på Falkeid, Tysvær-2.

         vi.  Laurits ble født ca 1666 på Falkeid, Tysvær-2 og døde før 1674 på Falkeid, Tysvær-2.

        vii.  Eli Trulsdatter ble født ca 1667 på Falkeid, Tysvær-2 og døde i 1730 på Nordtveit, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 63 år.

       viii.  Gunder Trulsen ble født på Falkeid, Tysvær-2 og døde før 1674.


629. Ingeborg Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Gunnarsen Sandvik og Nn Olsdatter, ble født på Sandvik, Tysvær-2.

Ingeborg giftet seg med Truls Tollaksen Falkeid. Truls ble født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 61 år.

640. Morten (Munkejord?) .

Han er bare nevnt som far til Karine og Lars, men det er usikkert om han selv noen gang brukte jord på Munkejord.

Morten giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Karine Mortensdatter

320      ii.  Lars Mortensen Munkejord


688. Jon Hansen Vikshåland ble født fra 1578 til 1592 og døde etter 1664 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Jon var Jon Hansen Landa.

I 1633 er Jon Håland nevnt som prestens medhjelper i Torvestad-kirken sammen med Gunnar Vikingstad. Dette fremkommer i trolldomssaken mot Ingegjerd Monsdatter.
I 1641 er Jon oppført som jordeiende bonde på Vikshåland. Han nevnes også i 1649.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Austrei, Stangaland fra 1623 til 1626. Jon brukte gården sammen med svigermoren i årene 1623-1625, men er nevnt alene på gården i 1626. Han og kona flyttet til Vikshåland året etter, da konas bror Simon overtok hele Austrei.
Jon eide en tid gården Høynes, som kona Malene arvet etter sin far. I 1670 er Malene nevnt som enke og eier av Høynes.

• Han hadde "Odelsbruket" (bnr 1) på Vikshåland, Torvastad fra 1626 til 1650. Han overtk etter sin svoger Simon Hanssen. Senere står han som eier av hele det såkalte odelsgodset på Vikshåland, som utgjorde mer enn halve gården. Den andre delen, det såkalte kannikgodset, var detkirken som eide og bygslet ut.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Joen driver det største av de to brukene, odelsbruket, på Wixhaaland.

• Han hadde bruk nr 5 (Luren) på Landa, Avaldsnes fra 1649 til 1665.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Landa, Avaldsnes. Han er den ene av to brukere på "Lande", 86 år gammel, dvs. født ca 1578. (Bbok Avaldsnes/Landa har ham oppført som født ca 1592).

Jon giftet seg med Malena Hansdatter. Malena ble født på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Malena var Magdalena Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

344       i.  Sven Jonsen Vikshåland (født ca 1614 - døde i 1674 på Vikshåland, Torvastad)

         ii.  Hans Jonsen Ferkingstad ble født fra 1616 til 1620 og døde etter 1683 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Hans var Hans Jonsen Lande.

        iii.  Hans Jonsen Stange ble født ca 1631. Et annet navn for Hans var Hans Jonsen Kvalvik.

         iv.  Anna Jonsdatter Landa

          v.  Bernt Jonsen

         vi.  Kari Jonsdatter


689. Malena Hansdatter, datter av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Malena var Magdalena Hansdatter.

Hun arvet jord i Mannes og Høynes etter sin far.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1670 som enke og eier av gården Høynes.

Malena giftet seg med Jon Hansen Vikshåland. Jon ble født fra 1578 til 1592 og døde etter 1664 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Jon var Jon Hansen Landa.

696. Hans Simonsen Østrem, sønn av Simon Nn og Kristoffer Sigurdsens 2. hustru, ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.

Han var stesønn til og vokste opp hos presten Kristoffer Sigurdsen på Avaldsnes. Til tross for sin oppvekst på prestegården kom den unge Hans tydeligvis på kant med kirkens lære. I alle fall ville biskopen i Stavanger bannlyse ham i 1571, men stefaren holdt sin hånd over Hans og nektet å rette seg etter biskopen. Dessverre vet vi ikke hva som lå bak disse hendelsene.
Denne familien står sentralt i slektsgranskingen på Karmøy. Det har bl.a. sammenheng med at de hadde så mange barn som ble boende ved Karmsundet og at de eide mye jordegods, noe som gjør at de dukker opp i de skriftlige kildene.
Hans var neppe av vanlig bondeslekt. Han satte seg til på Austrei ca 1580 og drev hele Austrei alene, foruten at han drev med handel av forskjellig slag, trolig med landskyldvarer som han fikk fra de mange gårdene han eide og som han bygslet ut. Etter at han var død, styrte enken Magdalene gården i tre år sammen med datteren og svigersønnen Jon.
Hans er nevnt som jordeiende bonde i 1603 og 1613. I odelsjordeboka fra 1617 er han nevnt å eie det meste av Austrei, bortsett fra en mindre part sorn lå til bispen i Stavanger. Våren 1621 ble Magdalene stevnet av Knut Levardsen på Osnes om retten til Austrei, som Knut mente var hans rette odelsgods. Faren til Knut, Levard Gunnarsen på Øvrabø, hadde pantsatt godset til Hans i 1585. Austrei-folket la fram brev på at Knut selv på egne og søskens vegne hadde solgt dette godset til Hans i 1606. Tingbøkene forteller også om andre gårdhandler som Hans Simonsen skal ha vært involvert i. Jordegodset hans er nevnt i odelsjordeboka fra 1617 og omfattet da gårdparter i Håland i Skudenes, Hemingstad i Skåre, Kvalavåg i Avaldsnes, Austrei, som han bodde på og brukte selv, Høynes i Skudenes, Øvre Liknes i Åkra, Åkra i Åkra, Kvam i Nedstrand, Lille Helland i Kvia skipreite på Jæren, Undheim, Lille Undheim og Helleland, alle de tre siste i Haugland skiprede på Jæren. Han må i aller høyeste grad ha vært en bemidlet mann. Da han døde, ble dette jordegodset fordelt på barna.
(Se fyldig artikkel om Hans Simonsen og hans etterslekt i et 53 siders tillegg til Ætt og Heim 1950.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Austrei, Stangaland fra 1580 til 1625. Gården ble regnet som en middels god gård i Karmøy-målestokk.

• Han er nevnt i 1605 som "Hans Simenssøn i Kobberuig".

• Han er nevnt i 1617 i jordeboken som "Hans Simensen i Kaarsund".

• Det ble skiftet etter ham den 15 jan 1629 i Stavanger.

Hans giftet seg med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Hansdatter ble født på Austrei, Stangaland.

Hans giftet seg deretter med Magdalena Andersdatter. Magdalena døde ca 1628.

Barn i dette ekteskapet var:

348       i.  lensmann Simon Hansen Østrem (født på Austrei, Stangaland - døde etter 1640 på Austrei, Stangaland)

         ii.  lensmann Anders Hansen Stange ble født ca 1590 på Austrei, Stangaland og døde ca 1653 på Stange, Torvastad i en alder av omkring 63 år.

        iii.  Gjert Hansen Åkra døde antatt ca 1650 på Vea, Åkra. Et annet navn for Gjert var Gjert Hansen Vea.

         iv.  lensmann Kristoffer Hansen Rossebø ble født ca 1594 på Austrei, Stangaland og døde etter 1655.

          v.  Nn Hansdatter (Kari?)

         vi.  Asseline Hansdatter Et annet navn for Asseline var Åselin Hansdatter (1629).

689     vii.  Malena Hansdatter (født på Austrei, Stangaland)

       viii.  Nn Hansdatter (Anna?)

         ix.  Marta Hansdatter ble født ca 1590 på Austrei, Stangaland og døde ca 1678 i en alder av omkring 88 år. Et annet navn for Marta var Marete Hansdatter.


697. Magdalena Andersdatter, datter av prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand og (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter, døde ca 1628.

*Kildene er uenige i om Magdalena var datter til sogneprest Anders Kjellsen i Hinderå (Nedstrand). Og det kan være tvilsomt om hun er det.
Bbok Tysvær bd.6 (Nedstrand-1) og bbok Torvastad s.15 har henne oppført som datter til presten.
Bbok Stangaland sier at Magdalene Andersdatter var av ukjent opphav.
Slektsforum Karmøy sier i sin internettversjon av bygdebøkene at hun "trolig" var datter til Andreas Kjeldsen, Nedstrand, og ektefelle med ukjent navn.
I Ætt og Heim 1980 hevdes det at Nedstrand-presten og Anna Jørgensdatter sannsynligvis ikke hadde barn sammen, for det var en lang og vanskelig arvesak etter Anna, og ingen livsarvinger ble nevnt. Dessuten var Magdalena trolig for gammel til å være datter til Anders hvis hun var mor til alle de barna som hun er oppgitt å ha med Hans Simonsen.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1624 på Austrei, Stangaland, som enke.

• Det ble skiftet etter henne den 15 jan 1629 i Stavanger.

Magdalena giftet seg med Hans Simonsen Østrem. Hans ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.

698. lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt), sønn av Bent Nn og Siri Bjørnsdatter,.

I 1610 ble han dømt til å betale bot for slagsmål med naboen Aslak Stangeland.
I årene 1616-1620 var han lensmann i Stangeland skiprede. Mens han fortsatt var lensmann, ble han i 1618 stevnet for å ha vært i slagsmål med søskenbarnet sitt, Nils Endresen Dale, men Nils hadde skåret Rasmus i handa med kniv og fikk den strengeste straffen.
Blodskam og dødsdom
Den 13. desember 1628 ble det holdt rettsmøte på Stangeland. En svært alvorlig sak skulle behandles. Til stede var futens fullmektig, soreskriver, tolv lagrettemenn og trolig noe folk fra gårdene i nærheten. Det skulle avsis dom over den tidligere lensmannen, som hadde fått barn med Ragnhild Bårdsdatter. Og her dreide det seg ikke bare om en gift mann som hadde avlet barn utenfor ekteskapet. Saken handlet også om blodskam. Ragnhild hadde nemlig tidligere fått barn med Nils Endresen Dale i Skudenes. Far til Nils, Endre Bjørnsen, var bror til Rasmus Bentsens mor, Siri Bjørnsdatter. Og hvis søskenbarn eller tremenninger fikk barn med samme kvinne (eller mann), ble det regnet som blodskam, selv om kvinnen (eller mannen) ikke var i slekt med noen av dem - etter vår måte å regne slektskap på.
Retten trakk den konklusjon at både Rasmus og Ragnhild måtte dømmes til døden og all deres formue inndras. Dette var i tråd med rettspraksis i blodskamsaker i Rogaland på den tiden.
Gamlelensmannen hadde nok sett for seg hvordan denne saken kom til å ende, så han hadde stukket av i god tid før rettsmøtet. Verre var det med Ragnhild. Hennes bønn om nåde ble ikke hørt, og hun ble brent på bålet, sannsynligvis i Stavanger.
Hvor Rasmus tok veien, vites ikke. På tinget året etter (1629) gjorde futen det kjent at de som gav ham husrom, ville bli henrettet sammen med ham.
(Kilde: Karmøys historie bd.3 s.209).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Stangeland i Stangaland fra 1604 til 1628. Han bygslet gården til han ble dømt til døden og rømte fra Stangeland.
Før 1624 hadde han også brukt ødegården "Lille Eide" sammen med naboen Aslak Stangeland.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

349       i.  Nn Rasmusdatter


778. Hadle O. Tjøsvoll .

Hadle giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

389       i.  Nn Hadlesdatter

         ii.  (usikker datter) Gunilla Hadlesdatter (?)

        iii.  (usikker sønn) Johannes Hadlesen Vea


780. Torstein Alvestad, sønn av (mulig far) Torkel Alvestad og Ukjent, ble født antatt ca 1575 på Alvestad, Bokn og døde ca 1639 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 64 år.

Rundt 1600 var det to bønder som eide halvparten av Alvestad hver. Den ene var Torstein som nylig hadde tatt over. I 1620-årene drev han hele Alvestad-gården alene, men eide fortsatt bare halvparten. Den andre parten bygslet han av Mikkel Austvik, som hadde problemer med å innkassere penger av Torstein. I 1623 var det gått så langt at saka kom opp i bygdetinget. Torstein hadde ikke betalt Mikkel noe de siste to årene, og Torstein ble dømt til å betale straks om han ikke ville miste jorda si.
Økonomien til Torstein var ellers solid. Det ser i alle fall ut til at han betalte alle skatter og avgifter som han skulle. Han var også lagrettemann og deltok på bygdetingene rundtom. Men det var visst ikke alltid like lett å komme seg hjem igjen. I 1622 må han av en eller annen grunn ha blitt "akterutseilt" etter et rettsmøte på Fosen. For å komme seg hjem tyvlånte han båten til Gudmund Fosen. Gudmund klaget til futen, og for å slippe videre rettsforfølgning la Torstein halvannen daler på bordet for at saken skulle være opp og avgjort. (Kilde Bbok Bokn)

Hendelser

• Han hadde halvparten av Alvestad-gården på Alvestad, Bokn fra ca. 1595 til 1639. Den andre halvparten eide hans sønn Torkel i en periode. Fra 1620-årene til 1633 drev Torstein hele Alvestad-gården.

Torstein giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

390       i.  Torkel Torsteinsen Dale (født ca 1610 på Alvestad, Bokn - døde etter 1666 på Dale, Skudenes)


896. Ivar Jørgensen Litlelinga, sønn av Jørgen Torkelsen Oma og Ukjent,.

Ivar kan ha vært gift to ganger. I årboka "Hardanger" for 1945 hevder Kolltveit at Ivars kone var datter av Gotskalk Samsonsen Sundal.
(Se VFS s.78)
Finner ham ikke på noen av Oma-gårdene i bbok Strandebarm.
På Litlelinga har Strandebarm-boka som bruker 1590-1615 Ivar Torkelsen [3785] fra Ytre Oma som far til Didrik Ivarsen. Dette kan likegodt være Ivar Jørgensen.
Slektsforskere har strides om hvem som var Didrik Ivarsens far. Knut Sigurd Kleppe mener at det var [1435] Ivar Jørgensen (fra Oma) som bodde på Litle Linga i denne perioden og var far til Didrik, mens Olav Kolltveit heller til at det var Ivar Torkelsen [3785]. Odd Handegård i "Vår felles slektshistorie" støtter den første teorien.
Ivar Torkelsen eller Ivar Jørgensen kan være den samme som [2805] Ivar Sundal, som bodde på Sundal 1615-1618.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland fra 1590 til 1614. I 1610 eide han 2 lp. smør i gården.

Ivar giftet seg med Brita Brynjelsdatter. Et annet navn for Brita var Brita Morangsnes.

Barnet i dette ekteskapet var:

448       i.  Didrik Ivarsen Handagard (født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland - døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland)


897. Brita Brynjelsdatter, datter av lensmann Brynjel Sjursen Nes og Magdela Samsonsdatter,. Et annet navn for Brita var Brita Morangsnes.

I tidsskriftet Hardanger 1955 s.297 sies hun å være søster til Anders Brynjulvsen Havnerås og mor til Didrik Ivarsen Handagard.

Hendelser

• Hun bodde som enke i 1645 på Maurangsnes, Ænes, Kvinnherad. Hun brukte hele gården en tid framover.

• Hun bodde også en tid på Bråtun, Ænes, Kvinnherad. (Iflg Slektsbok for Kvinnherad (2010) s.354). Hun hadde datteren Guro.

Brita giftet seg med Ivar Jørgensen Litlelinga.

898. Heine Andersen Øyre, sønn av Anders Matsen Ænes og Elsebe Mogensdatter, døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

Det har vært hevdet at han var født før 1600. Dette synes ikke å kunne stemme hvis han var datter til Elsebe Mogensdatter (se forklaring under henne).

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Øyre, Ænes, Kvinnherad fra 1625 til 1650. Enken Gyrid derv gården videre etter ham.

Heine giftet seg med Guro Sjursdatter. Guro ble født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Guro var Gyrid Sjursdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Mats Heinesen Ænes ble født antatt ca 1635 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1677 i en alder av omkring 42 år.

         ii.  Gotskalk Heinesen Naterstad ble født ca 1640 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1708 i en alder av omkring 68 år.

        iii.  Anders Heinesen ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde før 1708.

449      iv.  Malena Heinesdatter (født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland)

          v.  Astrid Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

         vi.  Johanna Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1709 i Sundfjord, Strandvik, Fusa, Hordaland.

        vii.  Anna Heinesdatter ble født ca 1634 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1725 i en alder av omkring 91 år.

       viii.  Mari Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde før ca 1700.

         ix.  Guro Heinesdatter ble født ca 1645 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1704 i en alder av omkring 59 år.


899. Guro Sjursdatter, datter av lensmann Sjur Olsen Øyerhavn og Guro Gotskalksdatter, ble født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Guro var Gyrid Sjursdatter.

Trygve Kiberg skriver om henne: "Om henne er det mange sagn og tradisjoner. Hun skal ha vært stridslysten, gjerrig og herskesyk, og folk var redd henne. Hun hadde 5 døtre som ikke var noe å se på, men likevel ble de gift med rike og kjekke odelsgutter alle fem på grunn av Guris trolldomsdrikk. Hun døde av en fæl sykdom, og da hun skriftet sine synder for presten før hun døde, kom han ut og ristet på hodet og sa: Jeg havde aldrig tænkt at en Quinde kunde gaa saa vidt i Synden".
Hun hadde 9 barn. Av dem var 6 døtre som ble godt gift. Den eldste, Malena, oppkalt etter oldemoren Magdalena Lauritzdtr. Galtung, ble gift med Didrik Ivarsen (Handagard).

Guro giftet seg med Heine Andersen Øyre. Heine døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

900. Anders Rasmussen Haukanes ble født ca 1590 og døde ca 1652 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 62 år.

Han var ute i Kalmar-krigen 1612, men var hjemme igjen i 1614.
I 1648 måtte han betale 6 daler i bot for et stjålet ullteppe som var plassert på gården uten at han visste noe om det!
Kilde: Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid, bd.II, s.85.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland fra 1610 til 1652. Denne halvparten av gården lå til bispestolen i Bergen, så Anders var leilending.

Anders giftet seg med Brita Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

450       i.  Sjur Andersen Haukanes (født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland - døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland)

         ii.  Johannes Andersen ble født på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland.

        iii.  Brita Andersdatter


901. Brita Nn .

Hendelser

• Hun bodde i 1646 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland.

Brita giftet seg med Anders Rasmussen Haukanes. Anders ble født ca 1590 og døde ca 1652 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 62 år.

932. lensmann Simon Hansen Østrem, sønn av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

933. Nn Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt) og Ukjent,.
(Repetisjon. Se nedenfor)

934. Faltin Andersen Hillesland, sønn av prest Anders Aslaksen, Falnes og Karen Faltinsdatter, ble født før 1600.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 9) på Hillesland, Skudenes fra 1621 til 1661. Hans far hadde kjøpt jord her og sto i 1624 som eier av halve Hillesland. Sønnen Faltin var bruker her fra 1621. Han skal ha arvet denne jorda da moren døde.
Faltin fikk tre døtre, og det ble Gitlaug og svigersønnen Hans Simonsen fra Østrem som overtok etter ham på Hillesland.

• Han er nevnt i 1647 på Hillesland, Skudenes, i skattematrikkelen. Faltin bruker halve gården Hellisland.

Faltin giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Asseline Faltinsdatter døde etter 1660 på Syre, Skudenes.

         ii.  Ragnhild Faltinsdatter

467     iii.  Gitlaug Faltinsdatter


935. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Faltin Andersen Hillesland. Faltin ble født før 1600.

954. Jørgen E. Vikre døde etter 1649.

Hendelser

• Han hadde hele gården (bnr 1) på Vikra, Skudenes fra 1610 til 1649. Vikra var kirkegods, og Jørgen var leilending som betalte leie til biskopen i Stavanger.
Han brukte hele Vikra alene fram til 1628, men måtte da gi fra seg en mindre del av gården. Siste gang vi hører om Jørgen, er i 1649. Da brukte han 5/6 av Vikra.
Han eide jord i Sævik i 1624, og han eller kona kan ha vært av Sævik-slekt.
Sønnen Dagfinn bruker halve gården (bnr 9) noen år på begynnelsen av 1640-tallet, men er senere dreng elle dagarbeider.
Vi vet ikke hva de to døtrene til Jørgen het, men i 1661 har de med sine menn overtatt hver sin part av Vikra. Døtrene kan således ha vært fra et første ekteskap, og de kan ha arvet bygslingsretten til gården etter moren.

• Han er nevnt i 1647 på Vikra, Skudenes, i skattematrikkelen. Jørgen bygsler 5/6 av Wichere, som tilhører "Geistligheden". Den andre brukeren på gården heter Lars.

Jørgen giftet seg med (sannsynlig) Kone-nr-1.

Barn i dette ekteskapet var:

477       i.  (trolig datter) Nn Jørgensdatter

         ii.  (trolig datter) Nn Jørgensdatter 2

Jørgen giftet seg deretter med Kone-nr-2.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Dagfinn Jørgensen Vikre


955. (sannsynlig)Kone-nr-1 .

Kone-nr-1 giftet seg med Jørgen E. Vikre. Jørgen døde etter 1649.

956. Ola Andersen Kirkeleite, sønn av (usikker sønn) Anders Omundsen Mjølhus og Navn-ukjent, døde ca 1659 på Kirkeleite, Skudenes. Et annet navn for Ola var Ola Mjølhus.

Før Olas tid på Kirkeleite kjenner man bare navnet på én bruker der, Mons, som er oppført som bruker av hele gården i skattematrikkelen 1647/49. Ola var da på Mjølhus, men skal ha overtatt på Kirkeleite ca 1650. I årene 1659-1661 er det enken Berette/Berta som driver gården Kirkeleite.

Hendelser

• Han bygslet en tredjepart av gården på Mjølhus, Skudenes fra 1637 til 1649. Det kan ha vært hans far som brukte resten av gården.
Det er vanskelig å holde orden på de forskjellige brukerne på første del av 1600-tallet, siden de bare er oppført med fornavn i kildene, men bbok Skudenes mener den Ola som var på Mjølhus i disse årene, trolig var far til Jon Olsen.

• Han er nevnt i 1647 på Mjølhus, Skudenes, i skattematrikkelen. Olle bruker en tredjepart av gården, der faren Anders har resten.

• Han bygslet hele gården på Kirkeleite, Skudenes fra ca. 1650 til 1661. Ola er ikke oppført på Kirkeleite i bbok Skudenes, men tilføyd av Slektsforum Karmøy i internett-utgaven av bygdeboken.
Hans far hadde kjøpt Kirkeleite i 1647 Paul Ambjørnsen på Sandve og Ola var trolig leilending her.
Etter Olas død bestyrte enken gården et par år til sønnen Jon overtok ca 1661.
Før Olas tid er det nevnt en Mons som brukte hele Kirkeleite i 1649.

Ola giftet seg med (usikke datter) Berette (Ambjørnsdatter?). Ekteskapsstatus: sannsynlig. Berette ble født på Sandve, Skudenes og døde etter 1661. Et annet navn for Berette var Berta (Ambjørnsdatter?).

Barn i dette ekteskapet var:

478       i.  Jon Olsen Mjølhus (født i 1628-1639 i Falnes sogn - døde før 1720 på Mjølhus, Skudenes)

         ii.  (usikker sønn) Østen Olsen ble født ca 1638.

        iii.  (usikker sønn) Trond Olsen


957. (usikke datter)Berette (Ambjørnsdatter?), datter av Ambjørn Sandve og Ingeborg Olsdatter, ble født på Sandve, Skudenes og døde etter 1661. Et annet navn for Berette var Berta (Ambjørnsdatter?).

Hendelser

• Hun hadde hele gården på Kirkeleite, Skudenes fra 1659 til 1661. Hun bestyrte gården som enke disse årene og var sannsynligvis enke etter Ola Andersen, som drev Kirkeleite i 1650-årene. Det er usikkert om det var hun som var mor til Olas barn.

Berette giftet seg med Mons Kirkeleite. Ekteskapsstatus: tvilsomt. Et annet navn for Mons var Mogens Kirkeleite.

Berette giftet seg deretter med Ola Andersen Kirkeleite. Ekteskapsstatus: sannsynlig. Ola døde ca 1659 på Kirkeleite, Skudenes. Et annet navn for Ola var Ola Mjølhus.

994. Tore Sjursen Fagerland, sønn av Sjur Fagerland (Knutsen?) og Ukjent, ble født ca 1605 på Fagerland, Åkra og døde før 1683. Et annet navn for Tore var Tore Sivertsen.

Tore Sjursen som mulig svigerfar til Torgils Jakobsen Årvoll nevnes i Ætt og Heim 2000 s. 71. Her sies det at Tore Sjursen, iflg Erik Bakkevig, skal være nevnt på Årvoll i 1664, mens enken etter ham skal være nevnt på Årvoll i 1666. Dette er nok feil. Enken på Årvoll i 1666 var enke etter Omund Knutsen (på Årvoll i 1664), og den eneste Tore Sjursen vi finner i manntallene for Åkra, er på Fagerland både i 1664 og 1666.

Hendelser

• Han hadde en stor del av gården på Fagerland, Åkra fra 1629 til 1675. Han eide selv en mindre part og bygslet resten. I en lengre periode brukte han over halve Fagerland. Han kan ha vært bruker her til nærmere 1683, da datteren Astrid ble stevnet av Ola Guttormsen (bnr 1), som krevde å få bruke også den halvparten av gården som hennes far hadde brukt.
Det var Olas bror, Anders Guttormsen Tjøsvoll, som eide nesten hele Fagerland.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Fagerland, Åkra. Han er ført som Thoere Siffversen, 60 år gammel, og er den ene av to brukere på Fouffreland. Han har sønnen Thorbiørn på 14 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Fagerland, Åkra. Thore bruker halve Fawreland og er ført i prestemanntallet som 59 år gammel med sønnen Torbiørn på 13 år.

Tore giftet seg med Anna Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torbjørn Toresen ble født ca 1653 på Fagerland, Åkra.

         ii.  Astrid Toresdatter

497     iii.  (usikker) Nn Toresdatter


995. Anna Pedersdatter .

Anna giftet seg med Tore Sjursen Fagerland. Tore ble født ca 1605 på Fagerland, Åkra og døde før 1683. Et annet navn for Tore var Tore Sivertsen.

1000. prest Anders Jonsen, Skånevik ble født i 1559 i Nørlyng, Viborg, Danmark og døde i 1639 på Skånevik prestegard, Hordaland 80 år gammel.

Han ble prest i Ourø på Sjælland i Danmark i 1584, men kom i strid med den mektig, lokale adelsmannen Oluf Bilde. Han ble fradømt presteembetet for en bagatellmessig feil under en barnedåp, og han forlot Danmark for aldri å vende tilbake.
Han fikk nytt kall i Skånevik i 1591, et kall som han, hans sønn og sønnesønn skulle komme til å ha i 125 år.
Anders Jonsen var prest i Skånevik i 48 år. Fra 1610 var han prost over Sunnhordland prosti.
Han var 42 år gammel da han giftet seg i 1601 etter "Sine Slechtinges oc gode Wenners Raad, Bevilling oc Samtøche". Fire år senere gav han en såkalt "dona misericorde" til Prestegården, dvs en personlig gave som skulle styrke embetsgården. Den omfattet en okse, to kyr, en gris, en 20 år gammel hest, seks tønner havre og et kornkar. Men selv satt han helst tungt i det, i alle fall på sine gamle dager, om man skal tro på et brev som sønnen Jon skrev til kansleren Christian Friis i 1630. Jon ber i brevet om at hvert kirkesogn må gi faren en tønne korn "i tilknyttning til min fattige gamle faders underdanigste supplikasjon og hans ringe condition".
Av likprekenen som ble holdt over hans kone Margrete, går det fram at de hadde 16 barn sammen, 9 gutter og 7 jenter, Ved morens død var 6 av sønnene og alle døtrene døde.
Man kjenner navnet til 5 av barna. Sønnene tok navnet Schonevig etter farens kall.

Anders giftet seg med Margrete Mikkelsdatter Heltberg den 4 okt 1601. Margrete ble født ca 1583 i Bergen og døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Andersen Schonevig ble født ca 1602 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         ii.  Maren Andersdatter ble født ca 1608 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde før 1650 på Etne prestegård (Enge), Hordaland.

        iii.  Anna Andersdatter ble født ca 1609 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1653 i Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 44 år.

500      iv.  prest Elias Andersen Schonevig (født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland)

          v.  prest Søren Andersen Schonevig ble født ca 1620 på Skånevik prestegard, Hordaland.


1001. Margrete Mikkelsdatter Heltberg, datter av Mikkel Adriansen, Bergen og Ukjent, ble født ca 1583 i Bergen og døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

Hun mistet foreldrene sine da hun var fem år gammel og ble oppfostret hos tantene sine.
Da hun ble enke, flyttet hun til gården Milja og etter 8 år der var "hende stor Svaghed oc Skrøbelighed tilslagen. Aller mest udi hendis Been, saa at ald Naturlig Krafft oc Styrke i Beenene blef hende betagen, saa at de iche kunde bære Legemet". Hun kom da i pleie rundtom hos barna, men flyttet til sist tilbake til prestegården, der sønnen Elias holdt til, og hun døde der. Det ble skrevet en utførlig likpreken over henne, og det er i den man har funnet mange av de opplysningene man har om familien. Denne likprekenen er funnet i Valle i Setesdal.
Anders og Margrete hadde (i tillegg til sine 16 barn) en fostersønn, Esaias Bugge, som ble prest i Valle, og det var trolig han som hadde tatt likprekenen med seg dit. Han var sønn til presten Hans Bugge i Etne.

Hendelser

• Hun bodde som enke fra 1639 til 1647 på Milja, Skånevik, Hordaland. Hun drev denne gården i 8 år, "efterdi hun enda var en Rørig Qvinde". Hennes søskenbarn, Etne-presten Hans Bugge, hadde eid gården tidligere. I skattelista fra 1647 omtales hun som "en gammel udlevet Preste Enche". Hun var da 64 år og kom like etterpå i pleie rundtom hos barna sine.

Margrete giftet seg med prest Anders Jonsen, Skånevik den 4 okt 1601. Anders ble født i 1559 i Nørlyng, Viborg, Danmark og døde i 1639 på Skånevik prestegard, Hordaland 80 år gammel.


1002. fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes, sønn av Johannes Lauritsen Torsnes og Herborg Torbjørnsdatter, ble født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland, døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland 72 år gammel, og ble begravet i Jondal kirke. Et annet navn for Laurits var Laurits Galte til Torsnes.

Han overtok på Torsnes da faren døde og bodde der resten av sitt liv. Han var fogd over Halsnøy kloster og Hardanger i årene 1636-1640. Han ble begravd i Jondal kirke, der man fortsatt kan se kisten hans. I jordebøker og skattelister kalles han Lauritz Thorsnes, men selv brukte han Lauritz Johanssøn eller Lauritz Galthe som underskrift. Av bygdefolket ble han kalt Galten på Thorsnes.
Da han døde, ble kisten hans satt i gravkjelleren under Jondal kirke, og på navneplaten står Lauritz Johanssøn Galthe.
Det Laurits er blitt mest kjent for - i tillegg til å være far til admiral Laurits Lauritsson som ble adlet i 1648 - var at han hadde "forseet sig" med sin kones halvtremenning, Margrete Styversdatter/Sjursdatter, som trolig var en datterdatter av Dorothea Kristoffersdatter (Rustung) og James Stuart på Steine i Steinsdalen i Kvam. Dette ble regnet som blodskam, og egentlig var straffen for en slik forbrytelse landsforvisning og inndragning av gods, men Laurits framstilte seg for kongen på Bergenhus i 1622 og ble tatt i nåde.
Laurits arvet en del jord, men var også kjent for å være en drivende og smart forretningsmann som gjorde det stort på trelasthandelen med skotter og hollendere fra 1620-årene og framover, og formuen plasserte han i jordegods. Han drev på Torsnes det største sagbruket i Hardanger og Sunnhordland, og det ser ikke ut til at han sparte andre skoger enn selve Torsnes-skogen.
Han kjøpte Store-Linga i Strandebarm ca 1625 av sin svigermor Anna Eriksdatter.
På hans tid var det mange små adelsmenn og odelsbønder som ble nødt til å selge jordeiendommer, og Laurits Galte var en av dem som hadde anledning til å skaffe seg dem til en rimelig pris - uten at det finnes eksempler på at han benyttet utilbørlige framgangsmåter. Da han døde, eide han 53 gårder eller gårdparter spredt over Hardanger, Sunnhordaland og Voss. I 1626 brant husene på Torsnes, og han slapp med å betale halv skatt for det året.

Han hadde et svinehode i våpnet sitt.
De to sønnene Johannes og Laurits fikk fornyet adelsbrevene sine i 1648.
Fem døtre var alle gift med prester.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Torsnes, Jondal, Hordaland fra 1620 til 1659.

Laurits giftet seg med Elisabet Ottesdatter Orning ca 1615. Elisabet ble født i 1590 på Vatna, Stord, døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland 86 år gammel, og ble begravet den 22 sep 1676 i Jondal kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  admiral og lensherre Laurits Lauritsen Galtung ble født ca 1615 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1661 på Huseby, Vanse (Farsund) i en alder av omkring 46 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Galtung til Torsnes og Bjørnstrup.

         ii.  Magdalena Lauritsdatter ble født fra 1617 til 1630 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1681 på Håbrekke, Strandebarm, Hordaland 64 år gammel. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Galte.

        iii.  Kirsten Lauritsdatter ble født ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1659 på Avaldsnes prestegard i en alder av omkring 39 år.

501      iv.  Elisabet Lauritsdatter (født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde i 1693)

          v.  Anna Lauritsdatter ble født ca 1626 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1671 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad i en alder av omkring 45 år.

         vi.  Johannes Lauritsen ble født ca 1631 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1655 i en alder av omkring 24 år. Et annet navn for Johannes var Johan Lauritsen.

        vii.  Katarina Helvig Lauritsdatter ble født i 1635 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 58 år gammel.

       viii.  Kristi Lauritsdatter ble født i 1637 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Laurits hadde et forhold med Margrete Stuard fra Skottland, datter av William Stewart av Lutherie, Skottland og Dortea Kristoffersdatter Tronds,. Dette paret var ikke gift. Et annet navn for Margrete var Margrete Styuersdaater.

"Hjortaas er også inne på Hertzbergs nedtegnelse i Kvinnherads Kaldsbog av 1828. I flg. Hjortaas stod det følgende: 'Man beretter at i Ludvig Rosenkrantz tid kom et quindemenneske til Aarsand ved navn Margrete Stuard fra Skotland. Hun blev gift der og fra hende nedstammer endnu en talrig slegt, som i Bondesproget kaldes: Styver-slækten.'
Iflg. Hjortaas ble Laurits Johanson Torsnes dømt i 1621 for leiermål med 'Margrete Styuersdaater som er schyldt i tredie Ledt medt hans egen egte quinde Lissbet Ottisdaater.' Han måtte bøte med 200 riksdaler.
Datteren til Laurits og Mergrete het Herborg Larsdt. Hun ble gift med Anders Pederson Aarsand med etterslekt.
Lisbet Ottesdattter var datter av Otte Thomasson Orning gift med Anne Eriksdt. Orm, datter til Erik Erikson Orm og Magdalena kristoffersdt. (Rustung), dvs en søster av Dortea Kristoffersdt. (Rustung). Det kan vel indikere at denne Mergrete Styuersdaater kan være en datter av Dortea."

Les mer her: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=41758&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=7&antinnlegg=6#anker

Deres barn var:

          i.  (uekte) Herborg Lauritsdatter




1003. Elisabet Ottesdatter Orning, datter av Otte Tomassen Orning og Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, ble født i 1590 på Vatna, Stord, døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland 86 år gammel, og ble begravet den 22 sep 1676 i Jondal kirke.

Hun levde som enke i 20 år etter at Laurits døde. Hun er omtalt som en god husholder og en driftig forretningskvinne. Hun styrte Torsnes-godset med fast hånd til hun døde og ble begravet vede siden av sin mann.

Elisabet giftet seg med fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes ca 1615. Laurits ble født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland, døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland 72 år gammel, og ble begravet i Jondal kirke. Et annet navn for Laurits var Laurits Galte til Torsnes.
bilde

forrige  11. Generasjon  Neste




1056. Nils Endresen Dale, sønn av Endre Bjørnsen og Ukjent, døde etter 1649 på Dale, Skudenes. Et annet navn for Nils var Njels Endresen Dale.

Nils ble stevnet i 1618 for å ha vært i slåsskamp med søskenbarnet sitt, Rasmus Bentsen Stangeland, og skåret ham i handa.
Senere måtte han møte i retten for langt alvorligere saker. Han ble dømt for hor etter at han hadde fått barn med datteren til Aslak Omundsen Stangeland. Hele 60 riksdaler har futen innkassert iflg. regnskapet for 1624/25.
Nils fikk også barn utenom ekteskap med en Ragnhild Bårdsdatter, som senere (i tingstevne på Stangeland den 13. desember 1628) ble dømt til døden ved å brennes på bålet p.g.a. leiermål (utenomekteskapelig forbindelse) og blodskam med Rasmus Bentsen, som tidligere hadde vært lensmann i Stangeland skiprede. (Kilde: Karmøys historie bd.3 s.209).
Et tegn på at Nils Dale var en velstående mann, kan man se av rettsdokumentene da en omreisende tyv fra Matre ble dømt til døden sommeren 1635. Fra Nils Endresen hadde han stjålet 55 riksdaler, et "hodesølv", et sølvbelte, en sølvskje og et sølvkjede med sølvkors.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 5 på Dale, Skudenes fra 1610 til 1649. Han brukte halve Dale og eide nesten hele gården. Han var en av de store jordeierne i distriktet på begynnelsen av 1600-tallet. I 1624 eide han jordegods i Dale, Tjøstheim, Håland og Sandhåland.

• Han er nevnt i 1647 på Dale, Skudenes, i skattematrikkelen. Niels bruker halve gården Dhalle.

Nils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

528       i.  Endre Nilsen Dale

         ii.  Arne Nilsen Dale.


1080. (mulig far eller bror) Gaute O. Søndenå .

Han var lagrettemann 1616-1631 og betalte 1 mark i koppskatt i 1645. Han var med på å stadfeste odelsjordboka med seglet sitt i 1617, men han eide ikke selv i gården. Han hadde samme seglet som Jon Roaldsen Aurdal i Vats med bokstavene G.O.
Han kan være far - eller en bror - til Steinfinn på nabogården Nes, som hadde sønnen Gaute og en eierpart i Søndenå i 1624.

Hendelser

• Han hadde bruk A på Søndenå, Tysvær-1 fra 1616 til 1645.

Gaute giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

540       i.  Steinfinn Nes (Gautesen?) (døde før 1664 på Nes, Tysvær-1)


1210. Hans Bendiksen Hillesland, sønn av Bendik Hillesland og Ukjent, ble født på Hillesland, Skudenes og døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Hillesland, Skudenes fra 1603 til 1627. Men han hadde nok drevet det for faren fra noe før 1600. I årene 1623-1627 er det enken etter ham som står oppført i skattelistene.
Hillesland var bondegods og Hans eide halve gården. Den andre halvparten ble eid av presten Anders Aslaksen på Falnes.

Hans giftet seg med Todni Hillesland. Todni døde etter 1627 på Hillesland, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Erik Hansen Hillesland ble født på Hillesland, Skudenes og døde før 1649 på Hillesland, Skudenes.

         ii.  Johannes Hansen Hage ble født fra 1607 til 1614 på Hillesland, Skudenes og døde på Haga, Skudenes.

        iii.  Bendik Hansen Eide ble født ca 1616 på Hillesland, Skudenes og døde i 1683 i en alder av omkring 67 år.

         iv.  Dagfinn Hansen

          v.  Eli Hansdatter døde etter 1666.

605      vi.  Berta Hansdatter

        vii.  Nn Hansdatter

       viii.  Nn Hansdatter


1211. Todni Hillesland døde etter 1627 på Hillesland, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1623 til 1627 på Hillesland, Skudenes, i skattelistene. Hun er enke etter Hans og står som eier av nesten halve Hillesland. Sønnen Erik overtok bruket etter henne.

Todni giftet seg med Hans Bendiksen Hillesland. Hans ble født på Hillesland, Skudenes og døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes.

1248. Ola Gunnarsen Tysvær, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Ola var Ola Gunnarsen Årvik.

Det er ikke kjent hvor han oppholdt seg før han var rundt 40 år gammel, men i 1603 er han gårdbruker på Årvik, Tysvær. Etter kanskje 20 år der overlot han gården til sønnen Torbjørn og flyttet til Tysvær-gården i Tysvær, som han overtok etter broren Ingemund, som 10 år tidligere var blitt utvist fra fylket og kraftig bøtelagt for opprør mot skattefuten.
Han må ha kommet til Tysvær-gården i 1619-1620 og betalte skatt der i 1622.
I følge tollregnskapene leverte han trelast til eksport i 1620 og 1621.
I 1627 pantsatte han sin eierpart i Steinsvik til Gudmund Toresen Fosen.
Ole var lagrettemann i 1623 og er nevnt fram til 1634.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Årvik, Tysvær-2 fra ca. 1600 til 1619. Han eide også i Steinsvik (nevnt i 1617).

• Han bygslet gårdsbruk på Tysvær i Tysvær fra ca 1620.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

624       i.  Torbjørn Olsen Årvik (født ca 1590 på Årvik, Tysvær-2 - døde etter 1631)

626      ii.  Kolbein Olsen Tysvær (født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 - døde før 1664 på Tysvær i Tysvær)


1252. Ola Gunnarsen Tysvær, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Ola var Ola Gunnarsen Årvik.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1256. Tollak Eivindsen Høye, sønn av Eivind Berdinessen? Høye og Navn-ukjent, ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

I 1617 eide han gårdparter i Høye i Avaldsnes (Tysvær), Falkeid i Tysvær og Erland i Skjold (Tysvær).

Hendelser

• Han hadde halve gården på Høye, Tysvær (Avaldsnes) fra 1603 til 1636. De siste årene var det enken hans som styrte gårdsdriften.

Tollak giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Helge Tollaksen Høye ble født ca 1611 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1686 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Helge var Helge Tollaksen Lundervoll.

628      ii.  Truls Tollaksen Falkeid (født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) - døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2)

        iii.  Johannes Tollaksen Høye ble født ca 1616 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1673 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 57 år.


1257. Navn-ukjent .

Hendelser

• Hun bodde som enke fra ca. 1632 til 1636 på Høye, Tysvær (Avaldsnes). hun drev gårdsbruket disse årene før hun trolig giftet seg på ny med Engel Klemmetsen.

Navn-ukjent giftet seg med Tollak Eivindsen Høye. Tollak ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

Navn-ukjent giftet seg deretter med (usikker sønn) Engel Klemmetsen Høye, sønn av Klemet Olsen Sæbø og Navn-ukjent, ca 1637. Ekteskapsstatus: usikkert. Engel ble født fra 1605 til 1614.

Bbok Avaldsnes/Høye sier at han trolig var sønn til Klemmet Olsen Sæbø, som i så fall også må ha vært gift før han kom til Sæbø og giftet seg med enken etter Gregorius.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Høye, Tysvær (Avaldsnes) fra 1637 til 1665. Han giftet seg trolig med enken der etter Tollak Eivindsen.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Høye, Tysvær (Avaldsnes). Ingell Clemmetsen er den ene av fire brukere på gården Houge og er ført i manntallet som 59 år gammel.


1258. Kristoffer Gunnarsen Sandvik, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1590 og døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Gundersen.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Sandvik, Tysvær-2 ca 1610 - ca 1660. I skattematrikkelen 1647 er det nevnt at han brukte hele gården, og det gjorde han nok til han døde.
Etter at han døde, ble det rettssak om odel og åsete på Sandvik. Jon Torbjørnsen [1637] krevde retten til gården og vant saken.

• Han er nevnt fra 1616 til 1640 som lagrettemann.

• Han er nevnt i 1645 da han betalte 1 mark i koppskatt.

Kristoffer giftet seg med Nn Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunder Kristoffersen Hogneland ble født på Sandvik, Tysvær-2.

         ii.  Ola Kristoffersen Bakkevold ble født ca 1608 på Sandvik, Tysvær-2.

        iii.  Kristoffer Kristoffersen Førland ble født ca 1618 på Sandvik, Tysvær-2 og døde etter 1685.

         iv.  Lars Kristoffersen Våge ble født fra 1611 til 1619 på Sandvik, Tysvær-2 og døde ca 1675 på Våga nordre, Bokn i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Lars var Laurits Krisoffersen.

          v.  Gudmund Kristoffersen Tveit ble født ca 1624 på Sandvik, Tysvær-2.

         vi.  Gudmund Kristoffersen Narravik ble født ca 1624 på Sandvik, Tysvær-2.

629     vii.  Ingeborg Kristoffersdatter (født på Sandvik, Tysvær-2)

       viii.  Birgit Kristoffersdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Birgit var Brita Kristoffersdatter.

         ix.  Ragnhild Kristoffersdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2.

          x.  Eli Kristoffersdatter ble født ca 1640 på Sandvik, Tysvær-2 og døde ca 1694 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 54 år.


1259. Nn Olsdatter, datter av Ola Olsen Gismarvik og Ukjent,.

Nn giftet seg med Kristoffer Gunnarsen Sandvik. Kristoffer ble født ca 1590 og døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Gundersen.

1378. Hans Simonsen Østrem, sønn av Simon Nn og Kristoffer Sigurdsens 2. hustru, ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1379. Magdalena Andersdatter, datter av prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand og (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter, døde ca 1628.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1392. Simon Nn .

Det er ikke kjent hvem han var, denne faren til Hans Simonsen Østrem. Det finnes ingen bonde, jordeier eller prest ved navn Simon som kan passe.
Det mest sannsynlige er kanskje at han var prest, siden enken giftet seg på ny med en prest og Hans Simonsen giftet seg med en prestedatter.

Simon giftet seg med Kristoffer Sigurdsens 2. hustru.

Barnet i dette ekteskapet var:

696       i.  Hans Simonsen Østrem (født antatt ca 1550 - døde ca 1621 på Austrei, Stangaland)


1393. Kristoffer Sigurdsens 2. hustru .

Kristoffer giftet seg med Simon Nn.

Kristoffer giftet seg deretter med prest Kristoffer Sigurdsen Avaldsnes. Kristoffer døde ca 1607 på Avaldsnes prestegard. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Sivordsen. De var barnløse.

Han var sogneprest i Avaldsnes 1560-1607 og prost i Karmsund fra 1574. Han var medhjelper til biskop Jørgen Eriksen da denne gjenopprettet kirkeorganisasjonen i Rogaland.
Han kan ha vært fra Rogaland. Han tok utdannelse ved latinskolen i Stavanger og studerte senere til prest ved universitetet i Rostock, der han ble immatrikulert i november 1553.
Han skal ha vært stefar til den store jordeieren Hans Simonsen Østrem på Austrei, Stangaland.
Noen saker om jordegods som hans etterkommere førte, kan tyde på at han var i slekt med folkene på Bø og Stange i Torvastad.

Hendelser

• Han hadde prestegården på Avaldsnes, Karmøy fra 1560 til 1605. Ved siden av å bestyre prestegården eide han jordegods "privat" og betalte 1 daler i skatt som jordeier i 1563.


1394. prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand ble født i Thy, Jylland, Danmark og døde i 1629 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Anders var Andreas Kjeldsen Tybo.

*Han kom til Nedstrand i det store pest-året 1601 og var sogneprest i Hinderå til han døde i 1629.
Etter det han selv skrev i innledningen til en av sine prekensamlinger, må han ha vært sønn til presten Kjeld Nielsen eller Andersen til Rær i Thy (død 1597). Han gikk på skole i Viborg og kom fra Bergen, da han i 1601 ble kalt til sogneprest i Hinderå.
Han var en av de sogneprestene som så det som sin oppgave å organisere den lutherske kirken på en måte som gjorde den sterk og respektert i folket. En hovedoppgave var å se til at gammelt jordegods som hadde hørt under kirken, ikke gikk tapt i nyryddingstiden, og Anders førte flere saker om dette for tinget i Ryfylke. I tingbøkene er Anders Kjellsen en av de mest aktive aktørene i denne perioden. Den lengste striden stod om Mid-Kvam, der Anders stod mot flere medlemmer av Koll-ætta fra Nessa, med Erik Jakobsen Byre som talsmann.
Anders skaffet seg også personlig rikdom, og han eide parter i flere gårder i Nedstrand. I 1617 fikk han tillatelse av kongen til å ha sag på Prestegården, en rett han var blitt fradømt noen år tidligere. Han brukte en del av inntektene på innredning og utsmykning av den gamle Hinderå kirke.
Han var en kunnskapsrik teolog og skrev flere bøker med teologisk innhold. Han deltok også aktivt i det sosiale og økonomiske livet i bygda og arbeidet for at kirken og presteembetet skulle få en sterkere posisjon både som samfunnsautoritet og som økonomisk enhet.

Anders var gift med Anna Jørgensdatter, men de hadde sannsynligvis ikke barn sammen, for det var en lang og vanskelig arvesak etter Anna.
[Dansk biografisk Lexikon / Tysvær gard og ætt / Ætt og Heim 1980]

Anders giftet seg med (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter. Anna ble født i Bergen og døde i 1630.

Barnet i dette ekteskapet var:

697       i.  Magdalena Andersdatter (døde ca 1628)


1395. (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter ble født i Bergen og døde i 1630.

Anna giftet seg med prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand. Anders ble født i Thy, Jylland, Danmark og døde i 1629 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Anders var Andreas Kjeldsen Tybo.

1396. Bent Nn .

Bent giftet seg med Siri Bjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

698       i.  lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt)

         ii.  Vinsens Bentsen Stangelandsgrov


1397. Siri Bjørnsdatter, datter av Bjørn Nn og Ukjent,.

Siri giftet seg med Bent Nn.

1560. (mulig far) Torkel Alvestad ble født antatt ca 1540.

Han eide jordegods på Alvestad, Bokn, i 1563.
Alvestad må ha vært en attraktiv gård å drive, selv om den lå noe langt utenfor allfarvei, slik en beskrivelse fra 1500-tallet påstod. Eller var det kanskje nettopp dette som gjorde at gården mer enn gårder flest opprettholdt bosetningen? Allerede i 1563 hører vi at tilstanden før Svartedauen er gjenopprettet. Påny bodde det tre bønder på Alvestad-gården. En av dem er Torkel, som kan være far til Torstein Alvestad

Torkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

780       i.  Torstein Alvestad (født antatt ca 1575 på Alvestad, Bokn - døde ca 1639 på Alvestad, Bokn)


1792. Jørgen Torkelsen Oma, sønn av Torkel Oma (Sæmundsen?) og Synneva Ivarsdatter Dal, ble født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland. Et annet navn for Jørgen var Ørjan Torkelsen Oma.

I 1624 eide han også en part i gården Bryn på Voss.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland fra 1597 til 1627. Ytre Oma skattet på denne tiden for 3 hester, 25 naut, 17 ungfe, 26 geiter og 17 sauer. I en senere matrikkel ble det sagt at gården kunne avle 30 tønner korn. Den hadde god åker, brukbar eng og god stølshage og femark. Gården hadde kvernhus, men ikke humlehage. Fra gården kunne de også selge nøtter.

Jørgen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

896       i.  Ivar Jørgensen Litlelinga

         ii.  Gjertrud Jørgensdatter Et annet navn for Gjertrud var Gjertrud Ørjansdatter.

        iii.  Sigrid Jørgensdatter

         iv.  Helga Jørgensdatter

          v.  Bothild Jørgensdatter døde etter 1670.


1794. lensmann Brynjel Sjursen Nes, sønn av Sjur Askjellsen Nes og ? Anna Torgilsdatter Aga, ble født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 61 år.

Brynjel var lensmann i Strandebarm skiprede 1617-1621.
Han kan i et av sine ekteskap ha vært gift med en datterdatter av Kristoffer Trondsen og med henne hatt datteren Marta Brynjelsdatter, som var gift med David Pust (se VFS kap. 3). Bakgrunnen for denne antakelsen er at Brynjel i 1624 eide som odelsgods en del jordegods som i skiftet etter Kristoffer Trondsen tilfalt datteren Dortea.
Brynjel var i 1624 eier eller medeier i 19 gårder.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland fra 1601 til 1630.

Brynjel giftet seg med (usikker datter) Navn-ukjent, datter av William Stewart av Lutherie, Skottland og Dortea Kristoffersdatter Tronds,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Brynjelsdatter ble født ca 1610.

Brynjel giftet seg deretter med Magdela Samsonsdatter. Magdela ble født ca 1564 og døde ca 1663 i en alder av omkring 99 år. Et annet navn for Magdela var Magdalena Samsonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lensmann Nils Brynjelsen Nes ble født ca 1608 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1667 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for Nils var Nils Brynjulvsen Nes.

         ii.  sageier og gårdbr. Anders Brynjelsen Havnerås

897     iii.  Brita Brynjelsdatter


1795. Magdela Samsonsdatter, datter av Samson Fartegnsen Linga og Herborg Samsonsdatter Sundal, ble født ca 1564 og døde ca 1663 i en alder av omkring 99 år. Et annet navn for Magdela var Magdalena Samsonsdatter.

Magdela giftet seg med lensmann Brynjel Sjursen Nes. Brynjel ble født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 61 år.

1796. Anders Matsen Ænes, sønn av Mats Fartegnsen Skaga og Gyrid Jakobsdatter Slinde, ble født antatt ca 1560 og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Anders var Anders Ænes.

Det er mye usikkert omkring Anders Matsen, hans koner og hans barn. Det er anslått at han var født ca 1560.

Hendelser

• Han bygslet det ene av brukene på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad fra 1603 til 1647. Han er nevnt her i 1603, 1645 og 1647.
Han var leilending på Ænes, men eide gårdparter i Byrkjeland i Kvam, og i Boland og Lille Omvik i Kvinnherad.

Anders giftet seg med Elsebe Mogensdatter. Ekteskapsstatus: usikkert. Elsebe ble født ca 1582 og døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Elsebe var Elsebe Magnusdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

898       i.  Heine Andersen Øyre (døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad)

Anders giftet seg deretter med Anna Jansdatter antatt ca 1620. Anna døde ca 1635.

Det har vært hevdet at hun også var gift med en Bertil Lauritsen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristi Andersdatter ble født antatt ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1684 i en alder av omkring 64 år.

         ii.  Jan Andersen Ænes ble født antatt ca 1625 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde i 1671 46 år gammel.

        iii.  Anna Andersdatter ble født antatt ca 1629 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

         iv.  Anders Andersen Furhovda


1797. Elsebe Mogensdatter, datter av orlogskaptein Mogens Heinesen Mel og Sofie Akselsdatter Gyntersberg, ble født ca 1582 og døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Elsebe var Elsebe Magnusdatter.

Det har vært hevdet at hun døde i 1645, men det stemmer dårlig med at Anders ble gift omigjen ca 1620.

Det finnes en herredagsdom fra 1607 som omhandler Elsebe og en Bertil Lauritsen, som skulle ha gjort henne gravid. Dette kan ha skjedd noen år før 1607. Det var moren hennes, Sofie Gyntersberg, som tok saken til retten, noe som neppe ville ha skjedd hvis Elsebe hadde vært gift på dette tidspunkt.

Elsebe giftet seg med Anders Matsen Ænes. Ekteskapsstatus: usikkert. Anders ble født antatt ca 1560 og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Anders var Anders Ænes.

Elsebe giftet seg deretter med Bertel Lauritsen Hørby. Bertel ble født ca 1570 i Danmark og døde i 1641 i en alder av omkring 71 år.

Hendelser

• Han er nevnt i 1626 på Hatteberg (Rosendal), Kvinnherad, som eier av gården. Han hadde gården etter den avdøde kona si, Karen Bjelke.


1798. lensmann Sjur Olsen Øyerhavn, sønn av Ola Bondhus og Ukjent, ble født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sjur var Sjur Olsen Bondhus.

Han eide en del jordegods i 1624, bl.a. halve Skjølingstad i Torvastad.

Hendelser

• Han bodde en tid før 1623 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad. Der hadde kona hans, Guro, tidligere vært gift med Gulbrand Bondhus. Guro og Sjur måtte flytte fra Bondhus til Øyarhamn da Guro og Gulbrands sønn Knut overtok farsgården på Bondhus.

• Han hadde hele gården på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland fra 1623 til 1651. Det var kona Guro som eide gården.

• Han er nevnt fra 1624 til 1630 som lensmann i Strandebarm skiprede.

Sjur giftet seg med Guro Gotskalksdatter ca 1603. Guro ble født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Guro var Gudrun Gotskalksdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gudbrand Sjursen Øvrehus ble født på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde antatt ca 1655 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

         ii.  lensmann Peder Sjursen Øyerhavn døde ca 1656 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland.

899     iii.  Guro Sjursdatter (født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland - døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad)

         iv.  Brita Sjursdatter døde ca 1680 på Sætveit, Jondal, Hordaland.


1799. Guro Gotskalksdatter, datter av Gotskalk Samsonsen Sundal og Magdalena Lauritsdatter Galte, ble født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Guro var Gudrun Gotskalksdatter.

Se "Slektsbok for Kvinnherad" (2010) s.439.

Guro giftet seg med Gudbrand Bondhus. Gudbrand døde ca 1602 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Gudbrandsen Bondhus ble født ca 1588 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

         ii.  Anders Gudbrandsen Havn ble født ca 1602 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Guro giftet seg deretter med lensmann Sjur Olsen Øyerhavn ca 1603. Sjur ble født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sjur var Sjur Olsen Bondhus.

1868. prest Anders Aslaksen, Falnes døde ca 1645 på Falnes prestegård, Skudenes.

Han var prest i Skudenes fra før 1611 og sogneprest fra 1612 til 1645.
Han bestyrte prestegården fra 1611 til 1628, da Hans Jakobsen Agricola (Bonde) overtok gårdsdriften og var personlig kapellan (hjelpeprest) for sognepresten.
(Kilde: Norsk Prestehistorie)
Enken etter Anders giftet seg med den nye presten.

Hendelser

• Han er nevnt i 1624 som eier av jord i Hillesland, Skudenes, og i Nord-Skår, Årdal. Han hadde kjøpt halve Hillesland mens han var prest i Falnes. Sønnen Faltin var bruker på Hillesland fra 1621 og er i skattematrikkelen fra 1647 oppført som bruker av halve Hillesland.

Anders giftet seg med Karen Faltinsdatter før 1600. Et annet navn for Karen var Karen Valentinsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

934       i.  Faltin Andersen Hillesland (født før 1600)


1869. Karen Faltinsdatter, datter av Faltin Nn og Gitlaug Tomasdatter,. Et annet navn for Karen var Karen Valentinsdatter.

Karen giftet seg med prest Anders Aslaksen, Falnes før 1600. Anders døde ca 1645 på Falnes prestegård, Skudenes.

Karen giftet seg deretter med prest Hans Jakobsen Agricola, Falnes, sønn av prest Jakob Hansen Agricola, Håland og Margrete Bertelsdatter, ca 1645. Hans ble født den 12 mar 1601 i Håland prestegjeld og døde den 19 mai 1674 på Falnes prestegård, Skudenes 73 år gammel. Et annet navn for Hans var Hans Jakobsen Bonde. De var barnløse.

Han kom til Falnes i 1628 som personlig kapellan (hjelpeprest) for sognepresten og overtok driften av prestegården.
Da gamlepresten døde i 1645, ble han sogneprest og hadde dette embetet til 1674, de siste ti årene med Hans Pedersen Tyrholm som hjelpeprest.
Som tradisjonen var, giftet han seg med presteenka. Hvor lenge hun levde, kjenner vi ikke til, men han giftet seg på ny med en Anna. Hun flyttet til Li da hun ble enke og skal ha giftet seg der med Ola Halvorsen, som tidligere hadde vært dreng på prestegården.

Hendelser

• Han er nevnt i 1645 da han betalte den såkalte koppskatten. Han hadde da 2 drenger og en tjenestejente, dvs at han fortsatt ikke hadde giftet seg med presteenken.


1912. (usikker sønn) Anders Omundsen Mjølhus, sønn av Omund Kvilhaug og Guri Nn, ble født fra 1601 til 1605 og døde på Mjølhus, Skudenes. Et annet navn for Anders var Anders Mjellhuus.

Anders kan ha kommet til Mjølhus ca 1620 ved å gifte seg med enken (Ranveg?) etter Nils Mjølhus som eide gården i årene 1603-1614. Ranveg er nevnt som eier av Mjølhus i odelsboken 1617. Eller kan det ha vært en datter av Nils og Ranveg som Anders giftet seg med?
Eierskapet til gården gikk i alle fall over til Anders.
Nils hadde trolig kommet til Mjølhus på slutten av 1500-tallet, og det var kanskje han som ryddet gården etter ødegårdsperioden. Mjølhus hadde nemlig ligget øde etter svartedauen midt på 1300-tallet og de senere pestene i middelalderen.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Mjølhus, Skudenes fra 1623 til 1632. Det er trolig samme Anders som hadde Mjølhus disse årene som i årene fra 1640 og utover. I 1624 eide han hele gården, og 6. mai 1628 pantet han den til Simon Østhus i Åkra for 21 riksdaler og 2 kyr. Den 12. juni 1643 fikk Simon kjøpebrev på Mjølhus-gården. Brevet ble tinglest i 1653.

• Han bygslet bruk nr 1 på Mjølhus, Skudenes fra 1640 til 1683. I 1649 brukte Anders 2/3 av gården, men før 1661 satt han som enebruker. I 1647 kjøpte han nabogården Kirkeleite, men ble boende på Mjølhus som leilending. I 1668 kunne han fø 6 storfe og 1 hest på Mjølhus, og han kunne så 3 tønner korn.

• Han er nevnt i 1647 på Mjølhus, Skudenes, i skattematrikkelen. Han bruker to tredjeparter av gården Miølhus. Den Olle som har den siste tredjeparten, er trolig hans sønn.

• Han er nevnt i 1647 da han kjøpte hele gården Kirkeleite av Paul Ambjørnsen på Sandve. Anders bodde ikke selv på Kirkeleite, men sønnen Ola var bruker her fra ca 1650 til 1662.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Mjølhus, Skudenes. Anders Omundsen, 63 år, er eneste bruker på MeelHuus. Han har den 14 år gamle drengen Olle Povelsen.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Mjølhus, Skudenes. Han bruker hele gården Miølhuus og er ført i prestemanntallet som 61 år gammel. Han har den 16 år gamle drengen Olle Anbiørnsen.

Anders giftet seg med Navn-ukjent antatt ca 1620.

Barnet i dette ekteskapet var:

956       i.  Ola Andersen Kirkeleite (døde ca 1659 på Kirkeleite, Skudenes)


1913. Navn-ukjent .

Hun kan ha vært enken (Ranveig) eller datter til Nils Mjølhus, den første man kjenner til på gården. Det var kanskje han som ryddet Mjølhus etter ødegårdstiden.

Navn-ukjent giftet seg med (usikker sønn) Anders Omundsen Mjølhus antatt ca 1620. Anders ble født fra 1601 til 1605 og døde på Mjølhus, Skudenes. Et annet navn for Anders var Anders Mjellhuus.

1914. Ambjørn Sandve døde ca 1633 på Sandve, Skudenes.

Hendelser

• Han bygslet bruk D på Sandve, Skudenes fra 1603 til 1639. Enken, som trolig het Ingeborg, styrte gårdsdriften etter at Arnbjørn døde og til 1639.

Ambjørn giftet seg med Ingeborg Olsdatter. Ingeborg døde etter 1639. Et annet navn for Ingeborg var Ingeborg Olufsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

957       i.  (usikke datter) Berette (Ambjørnsdatter?) (født på Sandve, Skudenes - døde etter 1661)

         ii.  Paul Ambjørnsen Sandve


1915. Ingeborg Olsdatter, datter av Ola Sandve og Ukjent, døde etter 1639. Et annet navn for Ingeborg var Ingeborg Olufsdatter.

Hun satt som enke på gården 1633-1639.

Ingeborg giftet seg med Ambjørn Sandve. Ambjørn døde ca 1633 på Sandve, Skudenes.

Ingeborg giftet seg deretter med Peder Sandve (usikker far). Ekteskapsstatus: usikkert.

Det er høyst usikkert om han var gift med enken etter Ambjørn (Arnbjørn) Sandve.
Hvis han var far til Orm Pedersen på bruk D og Ola Pedersen på bruk E, må de i såfall være født i et tidligere ekteskap.

Hendelser

• Han hadde bruk D på Sandve, Skudenes fra 1640 til 1643. Han overtok kanskje ved å gifte seg med Ingeborg, som var enke på bruket i slutten av 16530-årene.


1988. Sjur Fagerland (Knutsen?), sønn av Knut Fagerland og Ukjent,.

Han kan være sønn til Knut på Fagerland i 1563, siden han skal ha hatt en sønn Knut, som overtok halve gården etter ham.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Fagerland, Åkra fra 1603 til 1628. Han er nevnt i skattelistene i denne perioden.
Etter ham ble gården delt mellom Knut og Tore, som trolig var sønnene hans.

Sjur giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Knut Sjursen Fagerland

994      ii.  Tore Sjursen Fagerland (født ca 1605 på Fagerland, Åkra - døde før 1683)


2002. Mikkel Adriansen, Bergen døde ca 1588.

Han er nevnt i Bergen i 1583.

Mikkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1001       i.  Margrete Mikkelsdatter Heltberg (født ca 1583 i Bergen - døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland)




2004. Johannes Lauritsen Torsnes, sønn av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1540 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Lauritsen Galte.

*Under sjuårskrigen lot han seg benytte som brevbud for slektningen sin og eventyreren Enno Brandrøk (Rustung), dvs. sønn til Kristoffer Trondson, som prøvde å få til et opprør mot danskeveldet med svensk hjelp. Han dro til Sverige, der han forklarte for kong Erik 14. at adelen og bøndene i Norge ville skille seg fra danskene og heller ha forening med Sverige. Enno og Johannes planla i realiteten et "statskupp", som det selvsagt var dødsstraff for. Derfor kom han svært billig fra det når han slapp å legge halsen på blokka. Han ble satt i tårnet på Bergenhus og måtte "løse halsen sin" med 100 riksdaler.
Fetteren Enno Brandrøk var en uvederheftig eventyrer, som senere ble henrettet i København for noe helt annet.
Johannes fikk hånd om Torsnes-gården gjennom sin kone Herborg. Hun arvet halve Torsnes sammen med sin bror, Ola Torbjørnsen Sandven.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1578 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg). Han er der omtalt som "lauskar" og sagbruker.

• Han bodde fra ca. 1585 til 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han fikk hånd om Torsnes-gården da han giftet seg med Herborg, og bodde trolig her til han døde.

Johannes giftet seg med Herborg Torbjørnsdatter i 1574. Herborg ble født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1632 i en alder av omkring 77 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Birgit Johannesdatter Galte døde ca 1645.

         ii.  Anna Johannesdatter ble født ca 1575 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde fra 1646 til 1647 på Austrheim, Etne, Hordaland i en alder av omkring 71 år.

1002     iii.  fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes (født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         iv.  Vinsens Johannessen

          v.  Marita Johannesdatter døde ca 1642 på Byrkjeland, Imsland, Vindafjord. Et annet navn for Marita var Marita Byrkjeland.


2005. Herborg Torbjørnsdatter, datter av lensmann Torbjørn Olsen Sandvin og Kristina Pedersdatter, ble født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1632 i en alder av omkring 77 år.

Hun arvet sammen med broren Ola mye jordegods etter foreldrene, bl.a. en del av Torsnes.
Se også Ætt og Heim 1958 s.48ff.

Hendelser

• Hun bodde før 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Hun bodde der mens hun var gift med Johannes Lauritsen.

• Hun bodde fra 1621 til 1624 i Kaldestad, Vikøy, Kvam, Hordaland. Hun flyttet dit etter å ha blitt enke på Torsnes. I skattelisten for 1621 kalles hun Herborre Kaldestad. I skattemanntallet 1624 omtales hun som en gammel utlevet kvinne som bor på sitt eget gods.

• Hun bodde trolig ca 1630 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland. Der bodde hennes dattersønn Torbjørn Nilsen. Hennes datter Anna hadde bodd der tidligere, da hun var gift med Nils Kristensen.

• Hun er nevnt i 1631 som skattebetaler for siste gang.

Herborg giftet seg med Johannes Lauritsen Torsnes i 1574. Johannes ble født ca 1540 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Lauritsen Galte.


2006. Otte Tomassen Orning, sønn av Tomas Svendsen Orning til Ellinggård og Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård, ble født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark og døde i 1607 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Otte var Otte Orning til Vatne og Valvatne.

Han ble dansk adelsmann i 1567.
Otte var tilstede ved kongehyllingen i Oslo i 1591.
Han skal ha hatt fire barn med Anna.

Med sin hustru fikk han foruten Vatne og Valvatne en del annet Orm- og Smør-gods. Kristine Torsteinsdatter av Smør-slekten hadde gitt sin sønnedatter (Ottes hustru) gårdene Valvatne, Almaas og Lillebø på Stord. Otte ble i 1589 stevnet ang. denne gaven og ang. Brunla gods på Sørlandet, som Erik Eriksen Orm hadde solgt, samt ang. en sag ved Fuglesalt (Sagvåg??) av Eline Eriksdatter Orm, enke efter Jon Gautesen til Sveen. Det kom til forlik 26. sep 1589 og Eline, som bodde på Valvatne, skulle flytte fra gården. Året etter, den 31. juli, ble det nytt forlik, delvis om det samme og om en annen sag ved Fuglesalt. Etter sin manns død giftet Anna seg med en bondegutt, Jens Mogensen.
Kilder: Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter, bind I s.99 og 110, bind II s.204.

Otte giftet seg med Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne i 1576. Anna ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  skipshøvedsmann Otte Ottesen Orning

         ii.  Maren Ottesdatter Orning døde ca 1640 på Kysnes, Strandebarm, Hordaland.

        iii.  admiral Erik Ottesen Orning ble født i 1582 på Vatna, Stord og døde den 2 feb 1645 63 år gammel. Et annet navn for Erik var Erik Orning til Vatne og Valvatne.

1003      iv.  Elisabet Ottesdatter Orning (født i 1590 på Vatna, Stord - døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland)


2007. Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, datter av Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne og Magdalena Kristoffersdatter Tronds, ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.

Anna var omtalt som "en stormektig og fager kvinde". Orm-slekten eide bl.a. Vatna og Valvatna på Stord. De eide også Store-Linga i Strandebarm, som ble solgt ca 1625 til Laurits Galte på Torsnes (Jondal), Annas svigersønn.

Iflg. Wikipedia skal hun også ha vært gift med Jon Guttormsen, superintendent i Stavanger 1541-1557.

Anna giftet seg med Otte Tomassen Orning i 1576. Otte ble født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark og døde i 1607 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Otte var Otte Orning til Vatne og Valvatne.

Anna giftet seg deretter med Jens Mogensen.


bilde

forrige  12. Generasjon  Neste




2112. Endre Bjørnsen, sønn av Bjørn Nn og Ukjent,.

Endre giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1056       i.  Nils Endresen Dale (døde etter 1649 på Dale, Skudenes)


2420. Bendik Hillesland .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Hillesland, Skudenes i 1563. Man har funnet ham nevnt bare dette ene året.

Bendik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1210       i.  Hans Bendiksen Hillesland (født på Hillesland, Skudenes - døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes)


2496. Gunder Førre ble født ca 1535 og døde på Sandvik, Tysvær-2.

I skriftlige kilder er han nevnt med tilnavnet Førre både mens han levde og mange år etter at han var død. Han var bruker på Førre i 1563, før han kom til gårdene Tysvær og Sandvik i Tysvær. Han må sannsynligvis ha hatt sterk tilknytning til Førre også etter at han flyttet derfra, siden han beholdt tilnavnet.
Se ellers Rogaland Historielags årshefte 1941 s 13.

Hendelser

• Han hadde bruk på Førre, Tysvær (Avaldsnes) i 1563. Det er uklart hvor han kom fra, når han overtok på Førre og hvor lenge han ble der.

• Han bygslet gårdsbruk på Tysvær i Tysvær før 1591 - ca 1600. Han er nevnt som lagrettemann i 1591 mens han bodde der.

• Han hadde gårdsbruk på Sandvik, Tysvær-2 ca 1600 - etter 1626. Han er nevnt som leilending på Sandvik fra ca 1600 til 1613. I 1617 eide han halve gården.

Gunder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1248       i.  Ola Gunnarsen Tysvær (født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) - døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær)

         ii.  Sjur Gunnarsen Evje ble født ca 1570. Et annet navn for Sjur var Siver Gundersen.

        iii.  Tollef Gunnarsen Hustoft ble født ca 1575 og døde ca 1638 på Hustoft, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 63 år.

         iv.  Ingemund Gunnarsen Tysvær ble født ca 1580 på Førre, Tysvær (Avaldsnes).

          v.  Torbjørn Gunnarsen Susort ble født ca 1585 og døde etter 1657 på Susort, Tysvær-2.

1258      vi.  Kristoffer Gunnarsen Sandvik (født ca 1590 - døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2)

        vii.  Astrid Gunnarsdatter

       viii.  Guri Gunnarsdatter

         ix.  Anna Gunnarsdatter


2512. Eivind Berdinessen? Høye døde ca 1610 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

Iflg bbok Karmøy/Avaldsnes kan farsnavnet hans ha vært Berdinessen.

Hendelser

• Han hadde ett av de tre brukene på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i 1563. Han var en av de tre brukerne som er nevnt på Høye i 1563
Han var trolig far til de to neste brukerne på gården, Tollak og Berdines.

Eivind giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

1256       i.  Tollak Eivindsen Høye (født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) - døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes))

         ii.  Berdines Eivindsen Lervik ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1649 på Lervik, Tysvær-2.


2513. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Eivind Berdinessen? Høye. Eivind døde ca 1610 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

2516. Gunder Førre ble født ca 1535 og døde på Sandvik, Tysvær-2.
(Repetisjon. Se nedenfor)

2518. Ola Olsen Gismarvik, sønn av Oluf Engelsen Sandvik og Ukjent, ble født på Sandvik, Tysvær-2 og døde på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes). Et annet navn for Ola var Oluf Gismarvik.

Det er uvisst hvor han kom fra da han overtok på Gismarvik like før 1600. Kanskje han drev sammen med faren på Sandvik i Tysvær.
De tre barna hans (sannsynligvis født i 1580-90-årene) kan også være født på Sandvik før de ble med faren til Gismarvik. Og Olas datter, som vi ikke kjenner navnet til, var gift på Sandvik med Kristoffer Gundersen, som drev hennes farfars gård i omlag 50 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes) fra 1599 til 1612. Han er bare et navn i skattelistene for Gismarvik på begynnelsen av 1600-tallet. Han eide kanskje også deler av gården.
Neste bruker på Gården, Ivar, var trolig sønnen hans.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Klemet Olsen Sæbø

         ii.  Ivar Olsen Gismarvik ble født ca 1591 og døde ca 1668 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 77 år.

1259     iii.  Nn Olsdatter


2794. Bjørn Nn .

Bjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1397       i.  Siri Bjørnsdatter

2112      ii.  Endre Bjørnsen


3584. Torkel Oma (Sæmundsen?), sønn av (sannsynlig far) Sæmund Fet, Kvinnherad og Ukjent, ble født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde fra 1590 til 1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Torkel var Torkel Oma.

*Det finnes ikke mye sikker kunnskap om Torkel/Torkjell på Oma, men han skal ha bodd på Fet i Kvinnherad før han giftet seg med Synneva og flyttet til Oma, som Synneva hadde arvet etter "høstru Herbere i Wallen", i følge tingboka fra 1649.
Torkel og Synneva bodde på Oma fra omkring 1578 til 1590. De hadde en buskap på ca 50 kyr. Det var lite skog på gården, men Torkel drev sagbruk i ganske stor stil.
Slektsforskere er uenige om hvem som var far til Torkel. Dersom han het Torkel Olsen Oma, kan han ha vært sønn til Ole på Haugland i Kvinnherad, mens Kleppe mente det er større sannsynlighet for at Torkels far var Sæmund på Fet i Kvinnherad. (Se VFS s.77).

Hendelser

• Han bodde til etter 1570 på Fet, Kvinnherad, Hordaland. Han kom trolig derfra og er nevnt på Fet siste gang i 1570. Da er han kalt Torkel Sæmundsen.
Han bør være den samme Torkel som senere bor på Ytre Oma, selv om han ikke nevnes som Sæmundsen der.

• Han bodde ca 1570 - ca 1595 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland. Halve gården (bruk nr 1) var hans eget odelsgods og Torkel er nevnt som bruker av denne parten i 1578 og 1590. Den andre halvparten av Ytre Oma (bruk nr 4) var bispegods. Torkel bygslet dette og brukte det fra ca 1570 til 1595 sammen med odelsgodset.

Torkel giftet seg med Synneva Ivarsdatter Dal før 1578. Synneva døde ca 1620.

Barn i dette ekteskapet var:

1792       i.  Jørgen Torkelsen Oma (født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland - døde på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland)

         ii.  Ivar Torkelsen Litlelinga døde ca 1614 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland.

        iii.  Arne Torkelsen Kysnes ble født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland.

         iv.  Torkel Torkelsen Øye

          v.  Nn Torkelsdatter

         vi.  Nn Torkelsdatter (Sigrid?) døde etter 1677.


3585. Synneva Ivarsdatter Dal, datter av Ivar Gautesen Sandvik og Anna Jakobsdatter, døde ca 1620.

Hun hadde odel i Oma. (VFS)
Ekteskapet med Ivar på Litlelinga ble inngått etter at Synneva hadde fylt 50 år, og må således regnes som barnløst.
Hun bodde som enke på Litlelinga i 1603.
(Bbok Strandebarm og Varaldsøy bd.2 s.206)

Hendelser

• Hun bodde som enke fra 1603 til 1612 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland.

• Det ble skiftet etter henne i 1623.

Synneva giftet seg med Torkel Oma (Sæmundsen?) før 1578. Torkel ble født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde fra 1590 til 1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Torkel var Torkel Oma.

Synneva giftet seg deretter med Ivar Litlelinga. De var barnløse.

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland. Han er nevnt i skattemanntallet for dette året.


3588. Sjur Askjellsen Nes, sønn av Askjell Havtorsen Nes og Anna Nn, ble født ca 1530 og døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

Det har vært hevdet at han kanskje også var gift med en Anna Johansdatter Steward, som kanskje var datter til [2836] Dortea Kristoffersdtr Tronds, men dette er ikke dokumentert.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland fra 1563 til 1580. Enken Anna drev gården 1590-1597 og står i skattelistene 1603 og 1610 som jordeier. Hun hadde da tre ganger så mye jord som mannen Sjur Askjellsen hadde i 1563.

Sjur giftet seg med ? Anna Torgilsdatter Aga. Ekteskapsstatus: usikkert. Anna ble født ca 1545 og døde ca 1610 i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Anna var ? Anna Sjursdatter Norheim, Kvam.

Barn i dette ekteskapet var:

1794       i.  lensmann Brynjel Sjursen Nes (født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland - døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)

         ii.  (usikker) Askjell Sjursen? Tegland Et annet navn for Askjell var Askel Tegland.


3589. ? Anna Torgilsdatter Aga, datter av Torgils Johannessen Torsnes og Nn Jonsdatter Stillufseike, ble født ca 1545 og døde ca 1610 i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Anna var ? Anna Sjursdatter Norheim, Kvam.

"Slektsbok Tørvikbygd, Strandebarm og Mundheim" mener at Sjur Askjellsen Nes var gift med Anna Sjursdatter Norheim og nevner ingen andre hustruer.

Anna giftet seg med Sjur Askjellsen Nes. Ekteskapsstatus: usikkert. Sjur ble født ca 1530 og døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.


3590. Samson Fartegnsen Linga, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.

Han nevnes i lensregnskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier og trelasthandler, men på Linga var han leilending. Han ble ofte benyttet som lagrettemann, og i 1591 var han med på kongehyllingen av Kristian 4 i Oslo. Blant utsendingene fra Sunnhordland var Johannes Lauritsenn (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsen på Linga og Olav Bagge på Valen.

I 1613 nevnes "Sambsing" på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. Han døde omkring 1627 over 90 år gammel og var altså født omkring 1535. Han var gift med Herborg Samsonsdatter Sundal, Mauranger. Hennes far var Samson Ludvikson/Lodinson på Sundal, som skal ha ført et værhode i våpenet sitt (Sundal ættas våpen).

I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt. I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13. mars 1638 finner vi dette:
"Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne, "som er brødrebørn" erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skiprede og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler. . ."

Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet. I NST. b.I, s. 186 anføres: 2) "Det kan ikke være minste tvil om at dette merke (fig. 188) er en endring av Losna-våpenet".
Andre er seinere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten. Losna-seglet er omtalt i C.M. Munthes kjente artikkelserie om de norske slektsmerkene. I tråd med Munthes vurderinger, skrev Velde i 1957 at selv om Matssønnene og deres etterkommere ikke lenger regnet med noe adelsskap, ser det ut til at de var seg sin avstamning bevisst og brukte fremdeles varianter av ættas eldgamle våpen.

Som barn etter Samson Fartegnson og Herborg på Linga/Sundal nevnes i 1638 Holger på Mæland i Ullensvang, Farteign Samsonson på Store Linga, Magdalena Samsonsdatter på Nes i Strandebarm, gift med Brynjulf Sjurson Nes, og dessuten nevnes barna til de avdøde sønnene, Samson og Filippus. Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i "Pestelentzårene 1599-1600. Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter. Filippus hadde sønnen Kristen. Axel Samsonson på Mæland i Skjold hadde sønnen Samson Axelson på Mæland, seinere på Vike i Valestrand. Han døde i 1693.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland fra 1590 til 1624. Han var leilending på Linga, men eide jord andre steder.

Samson giftet seg med Herborg Samsonsdatter Sundal. Herborg døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

1795       i.  Magdela Samsonsdatter (født ca 1564 - døde ca 1663)

         ii.  Holger Samsonsen Meland Et annet navn for Holger var Hallgeir Meland.

        iii.  Fartegn Samsonsen Linga ble født ca 1569 og døde ca 1658 i en alder av omkring 89 år.

         iv.  Samson Samsonsen Børsheim døde ca 1600 på Børsheim midtre, Strandebarm, Hordaland.

          v.  Filip Samsonsen Håbrekke døde ca 1600 på Håbrekke, Strandebarm, Hordaland.


3591. Herborg Samsonsdatter Sundal, datter av Samson Lodinsen Sundal og Herborg Pedersdatter, døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.

Herborg giftet seg med Samson Fartegnsen Linga. Samson ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.

3592. Mats Fartegnsen Skaga, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

*Han var sønn av væpneren Fartegn Matsen og en ukjent mor. Mats giftet seg med enken Gyrid Jakobsdatter.
Det er kjent at han bodde på Skaga i Kvinnherad. Han var trolig Fartegns eldste sønn. Han er blant de lagrettesmenn som besegler fullmakten for utsendingene fra Kvinnherad til kongehyllingen av Christian 4. i 1591. Han brukte et segl som var nokså likt det som faren, Fartegn Matssen, brukte. Mats var i følge Steinnes gift med Gyrid Jakobsdatter, enke etter Laurits Gautesen av Slede/Dall-ætta.
(Kilde: Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, Bind 2 , side 288 - 289).

Hendelser

• Han bodde i 1590 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad. Han er ført i manntallet dette året, men i 1603 er han borte.

Mats giftet seg med Gyrid Jakobsdatter Slinde. Ekteskapsstatus: usikkert. Gyrid ble født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane og døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Gyrid var Guri Jakobsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Matsdatter døde etter 1617.

         ii.  Lars Matsen

1796     iii.  Anders Matsen Ænes (født antatt ca 1560 - døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)




3593. Gyrid Jakobsdatter Slinde, datter av (mulig far) Jakob Slinde og Ukjent, ble født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane og døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Gyrid var Guri Jakobsdatter.

Hun var fra Slinde i Sogn og Fjordane og døde omkring 1617 på Tysnes i Hordaland. Hun giftet seg første gang med lavadelsmannen Laurits Gautesen Slede/Dall. Laurits og Gyrid bodde på Skaga i Kvinnherad, men han døde tidlig. I 1563 skattet "hustru Gyrid i Opdal" for en flomsag.
Hun giftet seg påny med Mats Fartegnsen fra Ænes i Kvinnherad.
Etter at Mats døde, flyttet Gyri til Uggdal (Oppdal) på Tysnes. Hun ble kalt for "Høstru Gored j Opdall" i en herredagssak om noe Slede-gods i 1578. Siden kan hun ha vært gift for tredje gang med Sander Beltestad. En velstående enke ved navn Gyri bodde nemlig på Øvre Beltestad etter Sander i årene 1601-1606.
I 1603 skattet Gyri for betydelige eiendommer. Hun skattet av odelsgods på Beltestad i 1610, men tre år senere bodde hun på Færevåg, der eldste sønnen Jakob bodde. I 1613 var formuen redusert til det halve, så hun hadde nok da skiftet noe av godset med barna. Fra 1614 til hun døde bodde hun i Uggdal.
(Kilde: Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, bind 1 s.618 og bind 2 side 288 - 289).

Hendelser

• Hun bodde kanskje til mannen Mats Fartegnsen døde på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

• Hun bodde fra 1601 til 1610 på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland.

• Hun bodde i 1613 i Færevåg, Tysnes, Hordaland.

• Hun bodde fra 1614 til 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland.

Gyrid giftet seg med Laurits Gautesen Skaga, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite,. Laurits døde etter 1563. Et annet navn for Laurits var Lars (Lasse) Gautesen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Larsen Slee Opdal ble født ca 1550 og døde ca 1636 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 86 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Lauritsen.

         ii.  lensmann Samson Lauritsen Kjerland ble født ca 1560 og døde etter 1617 på Kjerland, Kvinnherad. Et annet navn for Samson var Samson Lassesen Kjerland.

        iii.  (usikker datter) Sigrid Larsdatter døde etter 1646.

Gyrid giftet seg deretter med Mats Fartegnsen Skaga. Ekteskapsstatus: usikkert. Mats ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

Gyrid giftet seg deretter med Sander Beltestad. Sander døde ca 1599 på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland fra 1590 til 1598. Han var den siste som brukte hele gården udelt.


3594. orlogskaptein Mogens Heinesen Mel, sønn av prest Heine Jonsen Havreki og Gyrid Arnbjørnsdatter, ble født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene og døde den 18 jan 1589 i København, Danmark i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Mogens var Magnus Heinesen.

Han var kjøpmann og eventyrer, og ble henrettet ved halshogging for sjørøveri.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Halvor Kjellberg:
Mogens Heinessøns dramatiske liv og død gjorde ham sagnomsust gjennom flere hundreår. Langt på vei kan vi følge hans historie i samtidige dokumenter, men deler av den finner vi bare hos 1600-tallsforfatterne Claus Christofferssøn Lyschander, Jens Lauritssøn Wolf og Lucas Jacobssøn Debes.

Lyschander og Wolf kaller Mogens Heinessøn norsk. Ifølge Debes ble han født av norske foreldre på Færøyene, faren var sogneprest til Eysturoy og ble dessuten prost, moren het Gyrid; Mogens kom til Norge da faren fikk et kall der (vi vet ikke hvilket), og gikk som ung i hollandsk sjøkrigstjeneste. Det siste kan være en misforståelse, en feildatering av hans opphold i Nederlandene 1585-87. I samtidskilder møter vi Mogens først 1578, som borger i Bergen. Uttrykk i en petisjon samme år kan tolkes som at han var færing av fødsel.

Seilasen og handelen på Færøyene var kongelig monopol. Fra februar 1579 ble monopolet forpaktet til Mogens, først i kompaniskap med noen bergensere og fra høsten 1582 sammen med en hamburger og en københavner. Etter klager over dårlig forsyning, fusk og utpressing på Færøyene samt bedrageri mot kompanjonger i Bergen mistet han forpaktningen våren 1583. Hans halvbror og forbundsfelle på øyene, lagmannen Jon Heinessøn, ble avsatt fra embetet.

Sent 1579 fikk Mogens kaperbrev fra kongen for å slåss mot sjørøvere og oppbringe hollendere som seilte til Russland nord om Norge. Hva han faktisk utrettet, kjenner vi lite til, men ettertiden oppfattet ham som en drabelig sjørøverjeger. Wolf og særlig Debes har sagnaktige fortellinger om hans personlige mot og forslagenhet.

Tidlig 1581 oppsøkte Mogens kong Frederik 2 og tilbød seg å seile følgende sommer med to skip på egen kostnad for å lete opp Grønland, der man trodde det fortsatt fantes norrøn bosetting. Ifølge Lyschander fikk ekspedisjonen landkjenning, men klarte ikke å nå kysten.

Da Mogens 1582 ektet den adelige Sofie Gyntersberg, hevdet brudens søster Margrete at hun selv var forført av ham. Samleie med to søstre var etter tidens oppfatning blodskam og kunne straffes med døden.

De ulike anklagene mot Mogens førte til rettssaker, som pågikk et par år uten avklaring. Så fortrakk Mogens fra Bergen til Nederlandene. Der fikk han juni 1585 kaperbrev fra stattholderen Maurits av Oranien, ikke fra spansk side slik historikerne antok til langt ut på 1800-tallet. Han skulle feide på nederlendernes fiender, likevel plyndret han samme sommer et skip fra det vennligsinnede England. Etter to års tid bosatte han seg i Ålborg som kjøpmann og skipsreder.

Sommeren 1588 anklaget en engelsk sendeferd Mogens for sjørøveri. Han ble pågrepet og sendt til København. Kongens rentemester Christoffer Valkendorf var stattholder der og satt i formynderregjeringen for den unge Christian 4. Han hadde alltid vært imot å overlate færøyhandelen til Mogens og hadde forgjeves prøvd å få ham domfelt for misligheter. Nå presset han på, og 16. januar 1589 dømte rådstueretten Mogens til døden. Stattholderen gav ham ikke høve til å anke, men lot dommen eksekvere to dager etter.

Henrettelsen kom den mektige mann dyrt å stå. Enken saksøkte ham for ulovlig fremferd. Det samme gjorde Hans Lindenov til Ørslevkloster; han hadde vært lensherre på Bergenhus 1578-86 og var siden da i hemmelig handelskompaniskap med Mogens. Et forlik august 1590 gav Mogens æresoppreisning. Christoffer Valkendorf måtte ut med store erstatninger, og rett etter forliket trakk han seg fra formynderregjeringen. Liket av Mogens ble høytidelig ført til Ørslev kloster nær Limfjorden og gravlagt i kirken der, hvor et prangende epitafium sattes over ham. Forgjeves krevde dronningen av England epitafiet fjernet.

På 1600- og 1700-tallet så man Mogens som den tapre sjøhane, urettmessig dømt fra livet. Debes regner ham for Færøyenes store helt ved siden av sagaskikkelsen Sigmund Brestesson. Han fikk plass i Ove Mallings vidkjente skole- og folkebok "Store og gode Handlinger", og en minnestøtte blant de 54 som ble reist ved Jægerspris på Sjælland over tvillingrikenes fortjente menn gjennom tidene. I løpet av 1800-tallet kom en omvurdering, man fant ham rå og voldsom, og i en fyldig studie med fortløpende kildehenvisninger har Troels Lund tegnet ham som en skamdjerv, skruppelløs eventyrer.

Henrik Ibsen syslet i 1860-årene med tanken på et drama om Mogens Heinesen, men skrev det aldri.

Hendelser

• Han bodde kanskje en tid på Mel, Kvinnherad. Kona Sofie Gyntersberg hadde arvet halvparten av gården Mel etter sin far.

Mogens giftet seg med Nn Kolfinna ca 1560.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Magnussen ble født ca 1560 på Færøyene.

Mogens giftet seg deretter med Sofie Akselsdatter Gyntersberg den 2 feb 1582. Sofie ble født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1607 i Ålborg, Danmark. Et annet navn for Sofie var Sophie Axelsdatter til Mel.

Barnet i dette ekteskapet var:

1797       i.  Elsebe Mogensdatter (født ca 1582 - døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)




3595. Sofie Akselsdatter Gyntersberg, datter av lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg og Kristine Trondsdatter Benkestok, ble født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1607 i Ålborg, Danmark. Et annet navn for Sofie var Sophie Axelsdatter til Mel.

Etter mannens henrettelse i 1589, gikk hun i kloster, men etter ett års tid kom hun på andre tanker, og giftet seg pånytt (ukjent med hvem). Hun er nevnt i en rettssak i 1607 (se under datteren Elsebe).

Sofie giftet seg med orlogskaptein Mogens Heinesen Mel den 2 feb 1582. Mogens ble født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene og døde den 18 jan 1589 i København, Danmark i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Mogens var Magnus Heinesen.

3596. Ola Bondhus .

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker i 1563 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1798       i.  lensmann Sjur Olsen Øyerhavn (født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland)


3598. Gotskalk Samsonsen Sundal, sønn av Samson Lodinsen Sundal og Herborg Pedersdatter, ble født ca 1545 og døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Etter hans død giftet nok enken Magdalena seg med Endre og drev gården en tid sammen med ham. Han er nevnt her i manntallet 1590. Senere - i 1610 - var det Ivar og Bård som drev gården. De var gift med hver sin datter på gården, Magdalena og Margrete. Den tredje datteren til Gotskalk og Magdalena, Guro, giftet seg og flyttet til nabogården Bondhus.

Hendelser

• Han hadde trolig hele gården på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Han er nevnt der 1574-1580.

Gotskalk giftet seg med Magdalena Lauritsdatter Galte. Magdalena ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Magdalena Gotskalksdatter ble født ca 1575 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

1799      ii.  Guro Gotskalksdatter (født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

        iii.  Margreta Gotskalksdatter Sundal


3599. Magdalena Lauritsdatter Galte, datter av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Magdalena giftet seg med Gotskalk Samsonsen Sundal. Gotskalk ble født ca 1545 og døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Magdalena giftet seg deretter med Endre Sundal før 1590.

Hendelser

• Han bodde i 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Han er nevnt i manntallet dette året og var trolig gift med enken etter Gotskalk, Magdalena. I 1610 er han ikke lenger på gården.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Gotskalk Endresen Tveit ble født antatt ca 1590 og døde før 1657 på Tveit, Husnes, Kvinnherad.


3738. Faltin Nn .

Faltin giftet seg med Gitlaug Tomasdatter. Et annet navn for Gitlaug var Gitlaug Tomasdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

1869       i.  Karen Faltinsdatter


3739. Gitlaug Tomasdatter . Et annet navn for Gitlaug var Gitlaug Tomasdatter.

Gitlaug giftet seg med Faltin Nn.

3824. Omund Kvilhaug døde før 1606 på Kvilhaug, Skudenes.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Kvilhaug, Skudenes fra før 1603. Han var kanskje den første som bodde på Kvilhaug etter ødegårdstiden.
Kona Guri drev gården som enke i 1606.
Gården var geistlig gods og ble bygslet ut av Falnes-presten.

Omund giftet seg med Guri Nn. Guri døde etter 1606.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  (usikker sønn) Peder Omundsen Kvilhaug døde ca 1639 på Kvilhaug, Skudenes.

1912      ii.  (usikker sønn) Anders Omundsen Mjølhus (født fra 1601 til 1605 - døde på Mjølhus, Skudenes)


3825. Guri Nn døde etter 1606.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1606 på Kvilhaug, Skudenes, som enke. Hun giftet seg kanskje påny med en Tollef, som er nevnt som bruker på Kvilhaug 1610-1612.

Guri giftet seg med Omund Kvilhaug. Omund døde før 1606 på Kvilhaug, Skudenes.

3830. Ola Sandve døde ca 1641 på Sandve, Skudenes. Et annet navn for Ola var Oluff Sandve.

Hendelser

• Han hadde bruk E på Sandve, Skudenes fra 1603 til 1645. Han er nevnt i skattelistene siste gang i 1641. Enken står oppført som bruker for årene 1643-1645.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Østen Olsen Lie døde før 1659 på Li, Skudenes.

         ii.  Salve Olsen Sandve

1915     iii.  Ingeborg Olsdatter (døde etter 1639)

         iv.  Ragnhild Olsdatter


3976. Knut Fagerland .

Hendelser

• Han er nevnt i 1563 på Fagerland, Åkra, som leilending. Han ble også beskattet som jordeiende bonde, men det er uvisst hvor han eide jord.
Han brukte hele Fagerland.

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1988       i.  Sjur Fagerland (Knutsen?)




4008. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.

*Hans fødselsår er noen steder oppgitt å være ca 1500, andre steder ca 1510.
På 1550-tallet flyttet Olav (Fartegnsen) Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarson. Anna Fartegnsdatter satt som enke på Valen da Laurits flyttet hit. Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen som så skal ha flyttet til Torsnes, mens Olav selv ble eneeier på Valen.

Om Valen : http://valestiftinga.no/reidarein.htm

Vi vet om Laurits Johannesson på Valen at han en tid bodde på Seim i Kvinnherad. Han var da gift med datter (Anna?) til Farteign Matsson og Karen (Koll?). Karen Koll var kanskje datter av lagmann Tore Torkelson Koll og hun hadde (kanskje) først vært gift med Trond Sigurdsen på Seim, (som i eldre litteratur feilaktig ble kalt Rustung). Laurits' kone skulle derfor være halvsøster til admiral Kristoffer Trondson (Rustung), med samme mor. Laurits Johannesson må være død før 1563. Han var lagrettemann i Kvinnherad sammen med Farteign Matssen. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettemenn nevnes, bl. a. Farteign Matssen og Laurits Johannessen. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og både Laurits og Farteign må da være døde.
(Kilde: Odd Handegård, Vår felles slektshistorie.)

Hendelser

• Han bodde i 1540 på Seim, Kvinnherad. Han kan være den samme som den Lars Johannessen som var sagmester på Seim på denne tiden (bbok Kvh-3 s.324). Han var da trolig også forpakter på en del av Seim-gården.

• Han bodde på 1560-tallet på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

• Han bodde kanskje også en tid på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han finnes imidlertid ikke blant brukerne på Torsnes i bbok Jondal. Hans bror var bruker der ca 1550-70, og hans sønn ca 1585-1620. Kanskje han bodde på Torsnes i sine siste leveår sammen med broren?

Laurits giftet seg med Magdalena Trondsdatter Rustung, datter av Trond Sigurdsen til Semb og Karen Koll, Nessa,. Magdalena ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena Trondsdatter.

Laurits giftet seg deretter med Anna Fartegnsdatter Valen. Anna ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

Barn i dette ekteskapet var:

2004       i.  Johannes Lauritsen Torsnes (født ca 1540 på Seim, Kvinnherad - døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         ii.  Birgitte Lauritsdatter ble født ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1625 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Birgitte var Bergitte Larsdatter.

3599     iii.  Magdalena Lauritsdatter Galte (født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

         iv.  Karen Lauritsdatter Galte ble født ca 1555 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde etter 1626 i Bergen. Et annet navn for Karen var Kari Larsdatter.


4009. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

I bygdeboka for Fjelberg står det at Laurits Galte var gift første gang med Magdalena Trondsdatter Rustung, og at han etterpå giftet seg med halvsøsteren til Magdalena, en datter Anna (eller Guro?) til Fartegn Matssen og Karen Koll. Karen hadde vært gift med Trond Rustung. Det var ved disse giftermålene at Laurits kom til Valen.
I følge Rogaland Historie- og Ættesogelags årshefte 1988 side 136-138 skal Anna(?) Fartegnsdatter ha vært gift om igjen med Knut på Valen. Knut må ha vært lensmann, for han slapp å betale landskatt. Det står også at Laurits Knutsen Hogganvik i Vikedal kan være sønn til denne Knut og Anna(?), og at Laurits Knutsen var oppkalt etter Laurits Johannessen, første mannen til Anna(?). Denne hypotesen blir grundig tilbakevist i Ætt og Heim 1996.

Anna giftet seg med Laurits Johannessen Valen. Laurits ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.

Anna giftet seg deretter med Knut Valen antatt ca 1563.

Iflg. Rogaland Historie- og Ættesogelags Årshefte 1988 side 136-138 skal Anna Fartegnsdatter ha vært gift med Knut på Valen i sitt 2. ekteskap. Knut må ha vært lensmann, for han slapp å betale landskatt.

Det hevdes også at Laurits Knutsen Hogganvik i Vikedal kan være sønn til denne Knut og Anna, og at Laurits var oppkalt etter Laurits Johannesssen, Annas første mann. Denne hypotesen blir grundig tilbakevist i Ætt og Heim 1996.


4010. lensmann Torbjørn Olsen Sandvin, sønn av Ola Pedersen Sandvin og Ukjent, ble født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 75 år.

*Noen opplysninger går ut på at Torbjørn Olsen/Olavsen Sandven var gift med Kristina Kristoffersdatter Tronds (foreldre Kristoffer Trondsen Seim og Karen Knutsdatter Schanke (bl.a. bbok Kvam og bbok Jondal). Men i forordet til 1984-utgaven av "Sunnhordland-slekter" fra 1944 av Erik Bakkevig skriver Roald Lyngvær det at dette må være feil. Kristina Kristoffersdatter var gift med en annen Torbjørn Olavsen, men han var fut.
Det har også vært antatt at Torbjørn var gift med Kirstine Pedersdatter, datter til Peder Nilssen på Torsnes.
Også Berge Velde mente at det finnes bevis på at Torbjørn på Sandven var gift med en datter av Peder Nilssen. I Norsk Slekthistorisk Tidsskrift bind XXXII Hefte I for 1989 side 70-74 står det imidlertid at det mest trolig må ha vært faren, Olav Pedersen Sandven som var gift med Kristine (Kjerstin) på Torsnes. Det har etter dette kommet fram dokumenter som viser at Orm Tokheim og Torbjørn Sandvin var gift med to søstre, Anna og Kristina Pedersdøtre. Disse er sannsynligvis døtre til Peder Nilsen Torsnes.
Torbjørn er omtalt på Sandven fra 1563 der han brukte hele gården, men bare eide halvparten. Han var fra 1564 lensmann for Øystese skiprede, den første man vet om i dette embetet i Kvam. Med kona si arvet han Nes i Varaldsøy. Han var i strid med presten i Kinsarvik om eiendomsretten til Kvanndal.
I 1579 makebyttet han jordegods med Nils Guttormsen på Torsnes og Jon Hognesen på Mundheim. Torbjørn eide halve Torsnes men ville gjerne ha hånd om alt. Han førte derfor sak mot arvingene etter Nils Guttormsen om deres part. Han hevdet at siden Nils ikke var født i ekteskapet, hadde han ingen odelsrett etter faren sin. Men Torbjørn tapte saken; en dom i lagtinget i 1557 slo fast at Nils hadde kommet til godset på riktig vis.
Torbjørn Olavsen var en rik og mektig mann i Hardanger og hadde en ledende stilling blant bøndene der.
I 1591 er han bygdas utsending til kongehyllingen på Akershus. Torbjørn er ikke nevnt etter 1603 og må vere død ved disse tider. Kona hans er nevnt siste gang i 1594.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1603 på Sandven, Kvam, Hordaland. Han synes å ha eid en del av gården der han bodde.
Han eide dessuten bl.s. halve Torsnes i Jondal.

• Han hadde en gårdpart på Torsnes, Jondal, Hordaland før 1564 - ca 1600. Han bodde her neppe selv, men hadde nok en leilending som ivaretok gårdsdriften.

Torbjørn giftet seg med Kristina Pedersdatter. Kristina døde ca 1595. Et annet navn for Kristina var Kjerstin Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

2005       i.  Herborg Torbjørnsdatter (født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland - døde ca 1632)

         ii.  Anna Torbjørnsdatter ble født ca 1557 på Sandven, Kvam, Hordaland.

        iii.  lensmann Ola Torbjørnsen Sandvin ble født ca 1560 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1637 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 77 år.

         iv.  Kristina Torbjørnsdatter ble født ca 1563 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde i 1633 på Måkestad, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 70 år.

          v.  Karen Torbjørnsdatter ble født ca 1565 på Sandven, Kvam, Hordaland.


4011. Kristina Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, døde ca 1595. Et annet navn for Kristina var Kjerstin Pedersdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt den 3 mar 1576 i dokumenter fra Shetland som søster til Anna Pedersdatter g.m. Orm Tokheim.

Kristina giftet seg med lensmann Torbjørn Olsen Sandvin. Torbjørn ble født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 75 år.


4012. Tomas Svendsen Orning til Ellinggård, sønn av skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget og Maren Sørensdatter Munk, ble født ca 1519 på Jylland, Danmark og døde etter 1584 i Danmark.

Tomas giftet seg med Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård ca 1545. Dorte ble født ca 1523 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

2006       i.  Otte Tomassen Orning (født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark - døde i 1607 på Vatna, Stord)

         ii.  Jens Tomassen Abildgård døde ca 1620.




4013. Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård ble født ca 1523 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark.

Dorte giftet seg med Tomas Svendsen Orning til Ellinggård ca 1545. Tomas ble født ca 1519 på Jylland, Danmark og døde etter 1584 i Danmark.


4014. Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne, sønn av væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne og hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), ble født ca 1518 på Stord, Hordaland og døde i 1564 i en alder av omkring 46 år.

Erik Erikson Orm på Stord var adelsmann og gift med Magdalena Kristoffersdatter (Rustung).
Han fikk i 1565 kongens forleningsbrev på gården Tjore på Jæren, som faren hadde hatt tidligere. Han skulle ha den avgiftsfritt mot å tjene kongen med 1 mann og rusthold til lands eller 1 mann til skibs med kost og fetalje når han ble tilsagt.

Hendelser

• Han er nevnt den 6 jun 1578 i et brev fra Kongen til Vincentz Juel. Der femgår det at svogrene Erik Orm (g.m. Magdalena Tronds) og Jon Haard (g.m. Else Tronds) tidligere hadde kausjonert for en svoger ved navn Torben Olssen som var fogd i Sunnhordland, for "en stoer summa" penger han var skyldig i regnskapet. De hadde derfor pantsatt en del jordegods til Vincentz Juel i forbindelse med kausjonen. Nå var svogeren (fogden) "bortrømt" og de satt igjen med kausjonsansvaret.

Erik giftet seg med Magdalena Kristoffersdatter Tronds. Magdalena ble født antatt ca 1535 i Trondheim og døde ca 1566 i en alder av omkring 31 år. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Kristoffersdatter Rustung.

Barnet i dette ekteskapet var:

2007       i.  Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne (født i 1555 på Vatna, Stord - døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland)


4015. Magdalena Kristoffersdatter Tronds, datter av admiral Kristoffer Trondsen Seim og Karen Knutsdatter Schanke, ble født antatt ca 1535 i Trondheim og døde ca 1566 i en alder av omkring 31 år. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Kristoffersdatter Rustung.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1578 somm datter nr 3 i skiftet etter foreldrene.

Magdalena giftet seg med Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne. Erik ble født ca 1518 på Stord, Hordaland og døde i 1564 i en alder av omkring 46 år.
bilde

forrige  13. Generasjon  Neste




4224. Bjørn Nn .
(Repetisjon. Se nedenfor)

5036. Oluf Engelsen Sandvik døde etter 1599 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes).

Han må ha vært på Sandvik fra før 1563, da han er oppført i skattelistene.
I 1591 er han nevnt som lagrettemann.
I 1599, da "pestilensen" (den store pesten) brøt ut, var han trolig en gammel mann og flyttet til sønnen Oluf på Gismarvik.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Sandvik, Tysvær-2 fra ca. 1563 til 1599.

Oluf giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2518       i.  Ola Olsen Gismarvik (født på Sandvik, Tysvær-2 - døde på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes))


7168. (sannsynlig far) Sæmund Fet, Kvinnherad . Et annet navn for Sæmund var ? Ole Haugland, Kvinnherad.

Sæmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3584       i.  Torkel Oma (Sæmundsen?) (født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland - døde i 1590-1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland)


7170. Ivar Gautesen Sandvik, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite, ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

Ivar giftet seg med Anna Jakobsdatter. Anna døde før 1578.

Barn i dette ekteskapet var:

3585       i.  Synneva Ivarsdatter Dal (døde ca 1620)

         ii.  Karen Ivarsdatter


7171. Anna Jakobsdatter døde før 1578.

Anna giftet seg med Ivar Gautesen Sandvik. Ivar ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

7176. Askjell Havtorsen Nes, sønn av Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål og Gunhild Askjellsdatter, ble født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland og døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

Han var søstersønn til "Rike-Torstein".

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland i 1563.

Askjell giftet seg med Anna Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

3588       i.  Sjur Askjellsen Nes (født ca 1530 - døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)


7177. Anna Nn .

Anna giftet seg med Askjell Havtorsen Nes. Askjell ble født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland og døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

7178. Torgils Johannessen Torsnes, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.

Han bodde på gården Torsnes, som han eide en part av, og han har sannsynligvis også brukt en del av gården som Kjerstin Pedersdatter eide. Han drev også sagbruk, og i en rettssak lenge etter hans død ble det hevdet at Torgils i sin tid hadde drevet rovhogst av tømmer på den parten av Torsnes som Kjerstin hadde eid, og hennes etterkommere krevde vederlag for dette av arvingene etter Torgils.

Bbok Jondal s.703 sier han var gift med en datter til Sevat Sandanger i Fister (Sevat Oddsen fra Skiftun), men de fleste synes å mene at han var gift med en datter eller datterdatter til Jon Stillufseike.

Hendelser

• Han hadde trolig halve gården på Torsnes, Jondal, Hordaland ca 1550 - ca 1570. Han eide en mindre part, men synes å ha bygslet noe mer av Herborg Pedersdatter.
Han kan ha kommet til Torsnes som leilending på den halvparten av Torsnes som Torbjørn Olsen Sandven eide.

Torgils giftet seg med Nn Jonsdatter Stillufseike. Nn ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

3589       i.  ? Anna Torgilsdatter Aga (født ca 1545 - døde ca 1610)

         ii.  Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1550 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1644 i Fykse, Øystese, Hordaland i en alder av omkring 94 år. Andre navn for Johannes var Johans Fiksen og Johannes Torgilsen Fykse.

        iii.  Nn Torgilsdatter

         iv.  Åsa Torgilsdatter ble født ca 1550.


7179. Nn Jonsdatter Stillufseike, datter av Jon Torgilsen Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

VFS: Det kan ha vært en datterdatter av Jon Stillufseike som var gift med Torgils Johannessen Torsnes.

Nn giftet seg med Torgils Johannessen Torsnes. Torgils ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.


7180. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.

*Fartegn bodde i 1519 på Seim i Kvinnherad. Han var på Ænes i 1530-årene og er nevnt i live i 1563. Han var leilending på Ænes en tid, men bodde ellers på Seim. Fartegn ble gift på ny, står det, men det er ikke nevnt hva kona het.
I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 side 136 står det at den andre kona var av ætta Orm fra Ryfylke. Fartegn må i tillegg ha vært gift en gang før han ble gift med Karen Koll.
Fartegn er ofte nevnt som lagrettemann. Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsens opprinnelige slektsgård. Fartegns første hustru, Karen Koll, var enke etter Trond Sigurdsen på Seim, og det er vel på grunn av giftermålet med Karen at Fartegn bodde på Seim en tid. Fra 1530-årene til sin død bodde Fartegn på Ænes, som han hadde overtatt etter broren. Der bodde han fortsatt i 1563.

I 1530 blir Fartegn Matssen nevnt sammen med tre av brødrene sine. I et diplom av 1532 finner vi ham dessuten nevnt sammen med to av brødrene, og her omtales de som væpnere, dvs av laveste adel.
Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matssen har imidlertid under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonsen på Linga, brukte i 1638 et våpen som ligner litt på Losna-våpenet og på Tord Matssens våpen.
Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bonde-standen, der vi møter dem igjen i bonde-aristokratiet som lensmenn, lagrettemenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Hendelser

• Han bodde i 1518 på Seim, Kvinnherad.

• Han bodde som leilending fra ca. 1530 til 1563 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

Fartegn giftet seg med Karen Koll, Nessa. Karen ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

4009       i.  Anna Fartegnsdatter Valen (født ca 1515 på Seim, Kvinnherad - døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

Fartegn giftet seg deretter med Navn-ukjent antatt ca 1530.

Barn i dette ekteskapet var:

3592       i.  Mats Fartegnsen Skaga (født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad - døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad)

         ii.  Ola Fartegnsen Bagge ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1614 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 84 år. Et annet navn for Ola var Olav Bagge.

3590     iii.  Samson Fartegnsen Linga (født ca 1536 - døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland)




7181. Navn-ukjent .

Hun var trolig av Orm-slekten.

Navn-ukjent giftet seg med væpner Fartegn Matsen Ænes antatt ca 1530. Fartegn ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.


7182. Samson Lodinsen Sundal, sønn av Lodin Hallsteinsen Sundal og Ukjent, ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.

Samson giftet seg med Herborg Pedersdatter. Herborg ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

3591       i.  Herborg Samsonsdatter Sundal (døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland)

3598      ii.  Gotskalk Samsonsen Sundal (født ca 1545 - døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

        iii.  Nn Samsonsdatter Torsnes


7183. Herborg Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

Det har også vært hevdet (bbok Jondal s.703) at hun var gift med Olav Persen Sandvin / Ole Pedersen Sandven [3270], som er far til hennes søster Kristinas mann.

Herborg giftet seg med Samson Lodinsen Sundal. Samson ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.

7184. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7185. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)

7186. (mulig far) Jakob Slinde .

Jakob giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3593       i.  Gyrid Jakobsdatter Slinde (født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane - døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland)


7188. prest Heine Jonsen Havreki, sønn av prest Jon Haraldsen og Ukjent, ble født ca 1514 og døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 62 år.

Han kom fra Bergen, der faren var prest, og ble selv prest på Færøyene og på Rødøy. Han var også lagmann på Færøyene.
Iflg Norsk Prestehistorie (Norsk Slektshistorisk Forening, internett) var han sogneprest i Rødøy "kannikgjeld", Helgeland prosti, fra 1566 til 1572.

"Heine Johnsøn Havreki (1514-1576) or Heine the shipwrecked was a Norwegian emigrant to the Faroe islands, where he, following the Protestant Reformation, was one of the new followers of the Lutheran church. In 1540 he became the first Lutheran priest on the Faroes.
Havreki was the son of the Icelandic catholic minister Jon Haraldson. While Havreki was studying, he and some other students were planning to go to Iceland but were caught up in bad weather and was shipwrecked on Nes, Eysturoy on the Faroe islands. There he met the Faroese woman Herborg of Húsavík and later they together had the son Jógvan Heinason in 1541, and the daughter Herborg Heinadottir in 1542. The same year, Havreki's wife Herborg died, and Heine traveled back to Norway. There, around 1544, he married the Norwegian lady Gyri Arnbjørnsdatter, and together they had the son Magnus Heinason around 1545. In 1566 Havreki again traveled back to Norway to start up a Protestant church in Radøy(?)."

Heine giftet seg med Herborg fra Husavik. Herborg ble født ca 1520 og døde ca 1542 i Østerøy, Færøyene i en alder av omkring 22 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lagmann Jon Heinesen ble født i 1541 og døde i 1602 61 år gammel. Et annet navn for Jon var Jógvan Heinason.

         ii.  Herborg Heinesdatter ble født i 1542.

Heine giftet seg deretter med Gyrid Arnbjørnsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

3594       i.  orlogskaptein Mogens Heinesen Mel (født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene - døde den 18 jan 1589 i København, Danmark)


7189. Gyrid Arnbjørnsdatter, datter av Arnbjørn Gran og Gyrid Bårdsdatter,.

Gyrid giftet seg med prest Heine Jonsen Havreki. Heine ble født ca 1514 og døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 62 år.


7190. lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg, sønn av Henrik Gyntersberg Mel og Kristine Lagesdatter Foss, ble født ca 1525 på Mel, Kvinnherad og døde ca 1588 i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

Han var slottsbefalingsmann og lensherre over Helgeland.
Norsk biografisk leksikon sier at han døde på Snilstveit i Kvinnherad, mens www.nose.dk hevder at han døde på Helgeland.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Terje Bratberg:
Axel Gyntersberg var en typisk representant for den norske adel i tiden like etter reformasjonen. Han hadde flere tidligere kirkelige godssamlinger i forlening, og han var en periode befalingsmann på Steinvikholm slott, som han overgav til svenskene etter én dags beleiring. Han fortsatte likevel som lensmann over en rekke len.

Gyntersberg tilhørte en pommersk uradelsslekt, som kom til Norge med hans far omkring 1520. Slekten lever fortsatt i Danmark under navnet Güntelberg, men denne grenen nedstammer fra Axel Gyntersbergs farbror. Selv er han første gang omtalt i historiske kilder da han 1553 fikk lensbrev på Reins kloster. Fru Inger Ottesdatter til Austrått satt med klosteret, og Gyntersberg overtok lenet ved hennes død 1555. Han satt med dette godslenet til han 1560 ble forlent med Bakke kloster. Samtidig ble han pålagt å bosette seg på Steinvikholm slott som befalingsmann.

Under svenskenes innfall i Trøndelag hadde lensmannen i Trondheim, Evert Bild, søkte tilflukt på Steinvikholm, men etter bare én dags beleiring i februar 1564 overgav Gyntersberg og Bild slottet til svenskene under ledelse av Claude Collart. De skyldte på manglende oppslutning fra trønderne og på dårlig vann på Steinvikholm. Kongen ble rasende, mistenkte Bild og Gyntersberg for forræderi og utstedte en befaling om at de skulle arresteres. Men da Steinvikholm våren 1564 ble erobret tilbake, under medvirkning av bl.a. Evert Bild, ble det ikke noe av forræderianklagen.

Den dårlige krigsinnsatsen var den mest sannsynlige grunnen til at Gyntersberg samme år ble fratatt Bakke kloster len. Han drog deretter til København og har tydeligvis oppnådd tilgivelse, for 1565 ble han forlent med kronens gård Torget i Brønnøy på Helgeland. Han flyttet til Torget, hvor både hans mor og hans hustru døde med få års mellomrom. Etter hustruens død flyttet Gyntersberg bort, noe som måtte ha vært planlagt tidligere, da Mads Skeel fikk Torget i forlening fra 1571.

Gyntersberg oppholdt seg også senere i Nordland, og han var forlent med Helgeland 1574-77. Han måtte betale 800 riksdaler i avgift for lenet, og han prøvde å få mest mulig igjen ved hardhendt behandling av innbyggerne. Dette medførte at han fikk et rykte som bondeplager og tyrann. Det understrekes imidlertid at han ikke var så ille som sin beryktede etterfølger, Ludvig Munk.

1578-81 var Axel Gyntersberg forlent med Hardangers geistlige jurisdiksjon, dvs. de bøtene som kom inn ved de geistlige domstolene. For denne lille forleningen betalte han 40 riksdaler i avgift. Han bodde da på setegården Snilstveit i Kvinnherad, ikke langt fra den mer kjente gården Mel, som han hadde fått halvparten av med sin hustru, og han skrev seg vekselsvis til Snilstveit og Mel. Fra 1581 til sin død 1588 var Gyntersberg uten noen forlening, og en god del av det økonomiske grunnlaget for hans adelige livsstil bortfalt. Dette kan være grunnen til at han 1584 pantsatte Snilstveit til Ludvig Munk for 700 riksdaler.

Axel Gyntersberg deltok ikke i stender- eller adelsmøter, og han har ikke underskrevet noen av de mange aktene som ble til i den forbindelse. Ved adelens tilslutning til tronfølgervalget 1582 var slekten representert ved hans sønn Henrik Gyntersberg til Snilstveit.

Axel Gyntersberg og Kirstine Benkestokk hadde 10 barn; av de seks døtrene ble flere gift inn i kjente adelsslekter. Hustruen hadde arvet halve Mel i Kvinnherad, den andre halvparten av gården tilhørte hennes søster Adelus, og gården gikk i arv til Axel Gyntersbergs døtre Sophie (gift med fribytteren Mogens Heinessøn) og Magdalena (gift med den holstenske adelsmannen Henrik von Ahlefeldt).

Aksel giftet seg med Kristine Trondsdatter Benkestok. Kristine ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 42 år, og ble begravet i Brønnøy kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Karen Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1567 og døde før 1586. Et annet navn for Karen var Karen Axelsdatter af Torget.

3595      ii.  Sofie Akselsdatter Gyntersberg (født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland - døde etter 1607 i Ålborg, Danmark)

        iii.  Henrik ble født ca 1554.

         iv.  Henrik Akselsen Gyntersberg ble født ca 1556 og døde etter 1582.

          v.  Margrete Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1558 og døde før 1589. Et annet navn for Margrete var Margrethe Axelsdatter af Torget.

         vi.  Magdalena Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1562.

        vii.  Anna Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1564 og døde etter 1608. Et annet navn for Anna var Anne Akselsdatter af Torget.

       viii.  Inger Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1566. Et annet navn for Inger var Inger Axelsdatter af Torget.

         ix.  Cecilie Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1568. Et annet navn for Cecilie var Cecilie Axelsdatter af Torget.

          x.  Trond ble født ca 1570.

         xi.  Trond ble født den 21 feb 1572.




7191. Kristine Trondsdatter Benkestok, datter av fogd Trond Torleifsen? Benkestok og Anna Jonsdatter Haard, ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 42 år, og ble begravet i Brønnøy kirke.

Hun var av norsk lavadel. (VFS)
Hun døde i barselseng.
Bilder av henne, hennes mann og barn var tidligere å se på en stor tavle i Brønnøy kirke. Hun var iført en lang, sort kjole med spettede ermer, halskrage og et gullkjede firedobbelt nedover brystet, samt to smykker. Påa hodet hadde hun en liten rund, rød-og-hvit-spettet lue. (www.nose.dk)

Kristine giftet seg med lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg. Aksel ble født ca 1525 på Mel, Kvinnherad og døde ca 1588 i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

7196. Samson Lodinsen Sundal, sønn av Lodin Hallsteinsen Sundal og Ukjent, ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7197. Herborg Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7198. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7199. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

8016. Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.

Han er samme mann som den Jens på Aga som er omtalt i 1521. Tidligere antok man at han var sønn av Torgils Vikingsen, men nyere forskning tyder på at det er kona til Johannes - Gyrid Torgilsdatter Aga - som er datter av Torgils Vikingsen.

Berge Velde skriver side 232 at dersom Johannes Aga ikke er sønn av Torgils og Gudrun, må han være gift med datteren deres.
I bøkene om Odda, Ullensvang og Kinsarvik står det at Johannes var gift med en datter til Torgils. Johannes bodde på Aga i 1519 og 1521. Den eiendommen som Torgils Vikingson og kona hadde eid i Aga, var blitt delt mellom dei to døtrene, og Johannes fikk den ene delen gjemmom kona si.
Johannes og kona hadde sønnene Torgils på Torsnes og Laurits på Valen. De førte en gris i våpnet sitt og brukte tilnavnet Galt eller Galte, og folk kalte dem "Galtungene".
I 1521 er det tre brukere på Aga, Johannes (Jens), Gjermund og Halldor.

Johannes giftet seg med Gyrid Torgilsdatter Galtung. Gyrid ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.

Barn i dette ekteskapet var:

4008       i.  Laurits Johannessen Valen (født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde ca 1560)

7178      ii.  Torgils Johannessen Torsnes (født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland)


8017. Gyrid Torgilsdatter Galtung, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.

I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift sies det at hun ble født i Steinnes (iflg. VFS).

Gyrid giftet seg med Johannes Torgilsen Aga. Johannes ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.

8018. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

8019. Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

Hun er ikke nevnt i samtidige kilder, men man kan gå ut fra at hun kom fra eller bodde på Store Nessa. I en stamtavle fra før 1660 omtales hun som Fru Karen Kolden af Store-Nesse, og i en annen slektstavle fra ca 1685 som Fru Karen Colden af Nesgaard i Stafvangers Lehn. (Arne Kvitrud)
(Bbok Tysvær-7:) Hun kan ha vært datter til Tore Koll.
(Velde:) Karen Koll til Nessa er den første i denne ætta som man med sikkerhet har ment hørte Nessa til.
(Arne Kvitrud:) I henhold til Bergs gamle stamtavle (Meidell, 1942, side 14) var Karen Koll gift med Trond Sigurdsen. De hadde sønnen Kristoffer Trondsen på Seim i Kvinnherad.
Siden Fartegn Matsson bodde på Seim i 1519, har Steinnes (1942, side 330) gjettet på at enken (Karen Koll) til Trond Sigurdsen giftet seg med Fartegn Matssen. Meidel (1942, side 14) mente i stedet at Trond Sigurdsen var gift med en søster til Sigurd Matssen på Talgje.
Finne-Grønn (1926, side 254) mente at Karen Koll av Nesse var død i 1565. Steinnes (1942, side 330) mente at hun var død før ca 1535, da hennes andre mann Fartegn Matssen fikk sønnen Samson Fartegnsen med ny kone.
(VFS:) Karen Koll var (kanskje) gift med Trond Sigurdsen på Seim, men det er grunn til tvil om hun virkelig var admiral Kristoffer Trondsens mor.
Arne Kvitrud sier i Ætt og Heim 2011 at det er større sannsynlighet for at Karen Koll var admiral Kristoffer Trondsens kone enn at hun var hans mor.

Karen giftet seg med Trond Sigurdsen til Semb, sønn av Sigurd Semb og Ukjent,. Ekteskapsstatus: usikkert. Trond ble født ca 1460. Et annet navn for Trond var Trond Sigurdsen Rustung.

Han og hans etterkommere er kalt Rustung-slekten, men de brukte ikke dette navnet selv. Rustung betyr hvalross på gammelnorsk, og andre har brukt det om dem i omtale.

De fleste slektsgranskere synes å være enige om at admiral Kristoffer Trondsens far var Trond Sigurdsen til Seim som er omtalt omkring 1500. Hans far, Sigurd på Seim, levde i slutten av 1400-tallet, iflg Erik Bakkevig, "Sunnhordlandslekter".
Noen har imidlertid hevdet at admiralens far var Trond Engelbrektsen Seim (ca 1450 - ca 1510), bror til erkebiskop Olav Engelbrektsen i Trondheim.

Hendelser

• Han bodde ca 1500 på Seim, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  admiral Kristoffer Trondsen Seim ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

         ii.  Magdalena Trondsdatter Rustung ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena Trondsdatter.

Karen giftet seg deretter med væpner Fartegn Matsen Ænes. Fartegn ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.

8020. Ola Pedersen Sandvin ble født ca 1500 og døde i 1589 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 89 år.

Bortimot hundre år gammel møtte Ola Sandvin på tinget og vitnet om eiendomsforholdene på Norheim i Kvam.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

4010       i.  lensmann Torbjørn Olsen Sandvin (født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland - døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland)

         ii.  Torstein Olsen Ødvin


8022. Peder Nilsen Torsnes, sønn av Nils Ragnvaldsen Torsnes og Herborg Bårdsdatter Torsnes, ble født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

Det har kommet fram dokumenter som viser at Orm Tokheim og Ola Sandvin var gift med to søstre, Anna og Kristina Pedersdøtre. Disse er sannsynligvis døtre til Peder Nilsen Torsnes.

*Han var sannsynligvis den eldste av brødrene og er første gang omtalt i 1494 da den "beskedelige svend Peder Nilssøn" møtte på herredagen for sin mor og tante, Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, i en sak mot Magnus på Tolo om arven etter Elling Håkonsen på Sandvin. Han må derfor være den eldste av brødrene. De fikk tildømt alt løst og fast gods etter Elling.
Som et synlig minne etter Peder har det til våre dager stått et steinfjøs på Torsnes. Over døra stod det på ei fjøl: "Lod Peder Niels mure dette fæhus anno MDIV" (1504). Denne fjøla er nå i Bergens museum.
Han er trolig den Peder Nilsen som den 13. april 1506 nevnes som tjener hos biskop Hans Teiste og som er omtalt den 19. april 1521 som rådmann i Bergen (Berge Velde: Slektene Velde og Espeland s.346).
I boka "Sunnhordland-slekter" står det at han var adelsmann og derfor antakelig slapp å betale skatt, men i boka for Jondal står det at han er nevnt i skattelista for 1519 på Torsnes.

Hendelser

• Han hadde halve gården på Torsnes, Jondal, Hordaland fra 1494 til 1530. Han var selveier på den halvparten han brukte. Brorsønnen Nils Gotskalksen står oppført på den andre halvparten i 1519. (Bbok Jondal)

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7183       i.  Herborg Pedersdatter (født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland)

4011      ii.  Kristina Pedersdatter (døde ca 1595)

        iii.  Anna Pedersdatter




8024. skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget, sønn av Mats Svendsen Orning til Eget og Anna Tordsdatter Roed av Vustgård, ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark. Et annet navn for Svend var Svend Orning til Eget.

Sunnhordlandsslekter sier at Svend Orning ble født circa 1455 og at han døde i 1537. Han var væpner (lavadel). Kona hans stammet fra grevene av Eberstein i Braunschweig, hertugene av Sachsen og derigjennom fra Harald Hårfagre, idet Olav den helliges datter Ulvhild var gift med Ordulv av Sachsen. Hun stammet også fra de gamle svenske og danske kongene. Etter Fr. Grønvolds "Slækts-krøniker" skal både Svend og faren ha vært skibshøvedsmenn (kapteiner) i den danske flåte. Ifølge Grønvold skal Svend ha vært gift annen gang med Anne Wiffert.
Kilder:
Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter bind II s. 204 og bind 1 side 110.
Internettsider, http://www.roskildehistorie.dk/

Svend giftet seg med Maren Sørensdatter Munk ca 1518. Maren ble født ca 1497 i Danmark og døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark. Et annet navn for Maren var Marie von Randau.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Søren Svendsen Orning døde ca 1555.

4012      ii.  Tomas Svendsen Orning til Ellinggård (født ca 1519 på Jylland, Danmark - døde etter 1584 i Danmark)

Svend giftet seg deretter med Anne Wiffert.




8025. Maren Sørensdatter Munk, datter av Søren Pedersen Munk til Havbro og Gjertrud Jensdatter Rotfeld, ble født ca 1497 i Danmark og døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark. Et annet navn for Maren var Marie von Randau.

Maren giftet seg med skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget ca 1518. Svend ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark. Et annet navn for Svend var Svend Orning til Eget.


8028. væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne, sønn av væpner/lagrettemann Orm Eriksen og hustru Astrid Ormsdatter, ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.

*Erik Ormsen møter vi første gang 12. august 1523, da han fikk gården Tjore i Ryfylke i forlening. I 1523-1525 var Erik Ormsen også lensherre i Sogn, men ble trolig avsatt i 1526. I 1529 prøvde han uten hell å bli lagmann i Stavanger.
Erik Ormsen omtales som væpner (laveste adelstittel) fra 1533. I 1555 er han oppført som lensherre, uten at det ble oppgitt hvor det var. Den 12. oktober 1559 ble Erik forlent med kronens eierandel i Støle i Etne.
Erik var trolig født og oppvokst i Stavanger og omtales siste gang i Stavanger i 1554. Han var i mange rettsrunder om arven etter Magdalena Olavsdatter. Det endte i 1557 med et forlik som gjorde at Erik Ormsen da ble eier av et stort jordegods med hovetyngden i Hordaland. Fra 1562 tituleres han for første gang som Erik Ormsen til Valvatne på Stord. Han er trolig født på 1490-tallet og døde 7. mai 1564 og ble gravlagt i Stord hovedkirke. Iflg bbok Stord var han gift med Kirstine Torsteinsdatter og fikk Vatna på Stord med henne.

Erik giftet seg med hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter). Kristina ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.

Barn i dette ekteskapet var:

4014       i.  Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne (født ca 1518 på Stord, Hordaland - døde i 1564)

         ii.  hustru Elin Eriksdatter Orm ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad.

        iii.  Anna Eriksdatter Orm


8029. hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), datter av Torstein Askjellsen og Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.

I et dokument fra 9. juli 1573 får vi vite at "hustru Kristine" var velbyrdig, dvs. at foreldrene var adelsfolk, og at hun var mor til Erik Eriksen Orm.
Hun levde fortsatt i 1573, men var død i 1589.

Kristina giftet seg med væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne. Erik ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.


8030. admiral Kristoffer Trondsen Seim, sønn av Trond Sigurdsen til Semb og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

Han var admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein og sjørøver.
Han brukte visstnok ikke selv navnet "Rustung".
Det var lenge knyttet usikkerhet til hvem som var hans foreldre.
Han kom til Trondheim ca 1527 og gjorde tjeneste for den siste katolske erkebiskop i Norge, Olav Engelbrektsen, som var leder av Riksrådet og dermed en betydelig maktperson i Norge, men som nå så sin makt truet. Erkebiskopen arbeidet for norsk selvstyre og kjempet mot protestantismen som fikk stadig større innpass i Norge, bl.a. gjennom de mange danske embetsmenn. Reformasjonen i 1537 gjorde at Kristoffer Trondsen måtte rømme landet sammen med erkebiskopen.
Året før hadde han sendt sin kone, som da var gravid, hjem til sin farsgård Seim i Kvinnherad
Gjennom sine døtre har Kristoffer Trondsen mange etterkommere også i vår tid. Den ene datteren Anna (kalt "Anna Tronds" og "Skottefruen"), var forlovet med den skotske James Hepburn jarl av Bothwell som forlot henne under en reise i Flandern. Jarlen ble senere gift med dronning Maria Stuart, han søkte nødhavn med skip i Norge, der ble han arrestert, så sendt til Danmark og døde i dansk fengsel. Anna fikk skipet og dets verdier som en skadeserstatning for at han hadde sviktet henne, og hun levde deretter med god økonomi i Bergen.
Kristoffer Trondsen hadde også sønnen Enno (kalt "Brandrøk") som en tid ernærte seg som landeveisrøver i Nord-Tyskland. Enno planla også et opprør mot danskeveldet med svensk hjelp og endte med å bli henrettet.
Kristoffer Trondsen var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Kristoffer drepte Vincens i en duell i Trondheim 3. januar 1536 og røvet Vincens' eiendom på Austrått, hvor Vincens' svigermor, fru Inger, bodde. Kristoffer ble fanget i Bergen, men ble utvekslet med Eske Bille, og han var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen.
Det første året i landflyktighet bodde Kristoffer med familien i Nederland. Senere bosatte de seg i Emden i Østfriesland, der de bodde til 1542
De neste årene opererte Kristoffer som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, blant annet Utstein kloster og bispegården (dagens Kongsgård) i Stavanger i 1539. Han var beskyttet av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund.
I 1542-1543 ble Kristoffer tatt i nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var eneste nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen. (Kilde: Wikipedia)
Han kalles "til Æbelholt kloster" i to forskjellige danske dokumenter fra 1544.
Da Kristoffer døde i Danmark i 1565, flyttet kona tilbake til Seim i Kvinnherad. Hun brakte med seg Kristoffers "jordiske levninger" og fikk ham gravlagt under kirkegulvet i Rosendal i Kvinnherad. Hun ble mest sannsynlig gravlagt ved siden av sin mann etter at hun døde i 1578.
Enkelte slektsgranskere mener at det var Trond Engelbrektson som var Kristoffers far og ikke Trond Sigurdsen.
(VFS:) Det er grunn til tvil om Karen Koll virkelig var Kristoffer Trondsens mor.

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter Schanke i 1533 i Trondheim. Karen ble født ca 1510 i Trondheim, døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1533 i Trondheim og døde etter 1607 på Utstein Kloster, Mosterøy, Rennesøy. Et annet navn for Anna var Skottefruen.

         ii.  Margrete Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1534 i Trondheim og døde ca 1600 på Elsåker (Alsaker), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Margrete var Margrete Tronds til Elsager.

4015     iii.  Magdalena Kristoffersdatter Tronds (født antatt ca 1535 i Trondheim - døde ca 1566)

         iv.  Dortea Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1536 i Trondheim og døde etter 1578. Et annet navn for Dortea var Dorothie Trunsie.

          v.  Kristina Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1537 og døde etter 1597.

         vi.  Enno Tronds ble født antatt ca 1538 og døde i jan 1572 i Henrettelse Etter Dødsdom 34 år gammel. Et annet navn for Enno var Enno Brandrøk.

        vii.  Maren Kristoffersdatter Tronds

       viii.  Else Kristoffersdatter Tronds døde ca 1631 på Seim, Kvinnherad. Et annet navn for Else var Else Tronds.


8031. Karen Knutsdatter Schanke, datter av domprost Knut Pedersen Schanke og Dortea Håkonsdatter Adelsten, ble født ca 1510 i Trondheim, døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 18 sep 1578 på Seim, Kvinnherad.

Karen giftet seg med admiral Kristoffer Trondsen Seim i 1533 i Trondheim. Kristoffer ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.
bilde

forrige  14. Generasjon  Neste




14340. Gaute Ivarsen Valen, sønn av ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) og hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen, ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.

Han er nevnt i 1512 og 1524. Han levde i 1550, men må ha vært død i 1560.
Iflg Tore H. Vigerust er det ikke kjent at han kalte seg Dal(l).
I 1512 eide han hele Njøs kirkesogn i Leikanger og en gårdpart i Fresvik i Sogn, men han var i økonomiske vansker og solgte disse til sine slektninger Hans Kruckow d.y. og Sunniva Eindridsdatter (Endresdatter) Rustung (hustru Sunniva). Gaute pleiet Sunniva på hennes gamle dager da hun var sinnssyk.
Kruckow og Sunniva døde barnløse, og i 1524 tok Dall-ætta tilbake Njøs og Fresvik og mer til, men Gaute Ivarsen og hans medarvinger ble omkring 1525-32 fradømt det jordegodset de hadde arvet etter hustru Sunniva. Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen (Valo), Gautes egen setegård i Kvinnherad.

Gaute giftet seg med (fru) Guri Finne av Fimreite.

Barn i dette ekteskapet var:

7170       i.  Ivar Gautesen Sandvik (født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde før 1578)

         ii.  Jon Gautesen Sveen ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Jon var Jon Gautesen Dall.

        iii.  Laurits Gautesen Skaga døde etter 1563. Et annet navn for Laurits var Lars (Lasse) Gautesen.

         iv.  Torbjørn Gautesen Fimreite ble født ca 1530 og døde før 1578 på Fimreite, Sogndal, Sogn og Fjordane.

          v.  Gudrun Gautesdatter døde ca 1557. Et annet navn for Gudrun var Gyrid / Guren Gautesdatter.

         vi.  Inger Gautesdatter Et annet navn for Inger var Inger på Fitje.

        vii.  ? Lukresia Gautesdatter


14341. (fru) Guri Finne av Fimreite, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre,.

Guri giftet seg med Gaute Ivarsen Valen. Gaute ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.

14352. Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål .

Hendelser

• Han bodde i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland.

Havtor giftet seg med Gunhild Askjellsdatter. Gunhild ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Geirmund Havtorsen, Ålvik døde ca 1597.

7176      ii.  Askjell Havtorsen Nes (født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland - døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)

        iii.  Lars Havtorsen Måge ble født antatt ca 1530.

         iv.  Bodil Havtorsdatter Et annet navn for Bodil var Bothilda.


14353. Gunhild Askjellsdatter, datter av Askjell Torsteinsen Bjørke og Ragna Bårdsdatter, ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

Gunhild giftet seg med Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål.

14356. Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14357. Gyrid Torgilsdatter Galtung, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14358. Jon Torgilsen Stillufseike, sønn av Torgils Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.e.

Stillufseike - senere bare kalt Eike - i Vats var sammen med nabogården Ile i Vikedal blant de største og beste gårdene i Vats skiprede, og det var mektige familier som hadde eierinteresser der i gammel tid.
Jon er nevnt på Stillufseike i 1519 og betalte 13 mark i skatt. I 1524 bodde han også på Stillufseike. Da vant han en rettssak om Haukås-godset i Sveio og ble bl.a. tilkjent gården Skjervheim i Vats.
Han var trolig en bror eller svoger til Amund Ile i Vikedal.
Man regner med at Jon - eller kona hans - var av ætta Slede-Dall, som var en gammel norsk adelsslekt. Det har vært hevdet at han muligens var gift med Anna Ivarsdatter på Sandvik i Kvinnherad, men det er få slektsforskere som tror dette i dag. Men siden han vant saken om Haukås-godset, har han i alle fall hatt tilknytning til denne slekta.
De to sønnene hans døde uten å etterlate seg livsarvinger. Han hadde sannsynligvis to døtre, som man riktignok ikke kjenner navnene til, men de ble giftet inn i Losna-ætta i Sogn, Galt-ætta på Torsnes i Hardanger og Koll-ætta i Ryfylke. Alle disse slektene var gamle norske adelsætter.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Nn Jonsdatter Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

7179      ii.  Nn Jonsdatter Stillufseike (født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord)

        iii.  Torgils Jonsen Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1563 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

         iv.  Jon Jonsen Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde før 1617 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.y.


14360. Mats Amundsen, sønn av (usikker far) Amund Jonsen? Holter og Gyrid Bustad,.

*I artikkelen "Mats-sønene og ætta deira", NST (b. 8) for 1941-42, har Asgaut Steinnes sannsynliggjort at far til Mats-sønnene var bror til Anders og Erik Amundsen. Mats og broren Anders var gift med hver sin søster - Gudrid og Anna - av Losna-ætta.
Mats er ellers ukjent, men det antas at han har vært en adelsmann. Dette bestyrkes ved at hans fem sønner, som han fikk i perioden 1475-1485, alle fikk tittelen væpner, som var en lavadelig tittel.
(Kilde: Odd Handagård: Vår felles slektshistorie)

Mats giftet seg med Anna Fartegnsdatter Semeleng. Anna ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  fogd Samson Matsen døde i 1530.

         ii.  rådmann Tord Matsen ble født ca 1470 og døde ca 1531 i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Tord var Tore / Trond Matsen.

        iii.  væpner Sjur Matsen Talgje ble født før 1500 og døde før 1557. Et annet navn for Sjur var væpner Sjur Matsen Randa.

         iv.  Ola Matsen Tysse døde etter 1560. Et annet navn for Ola var Ola Matsen Ænes.

7180       v.  væpner Fartegn Matsen Ænes (født ca 1480 - døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)


14361. Anna Fartegnsdatter Semeleng, datter av Fartegn Filipsen Semeleng og Magnhild Jogrimsdatter, ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres.

Anna giftet seg med Mats Amundsen.

14364. Lodin Hallsteinsen Sundal .

Lodin giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7182       i.  Samson Lodinsen Sundal (født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)


14366. Peder Nilsen Torsnes, sønn av Nils Ragnvaldsen Torsnes og Herborg Bårdsdatter Torsnes, ble født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14376. prest Jon Haraldsen ble født ca 1490 på Island og døde i 1547 i Bergen i en alder av omkring 57 år.

Han var kannik ved Bergen domkirke og i 1547 sogneprest ved Korskirken i Bergen, iflg Norsk Prestehistorie (Norsk Slektshistorisk Forening, internett).

Hendelser

• Han har motstridende fødselsinformasjon: født ca 1490 og Hordaland.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7188       i.  prest Heine Jonsen Havreki (født ca 1514 - døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland)


14378. Arnbjørn Gran .

Arnbjørn giftet seg med Gyrid Bårdsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

7189       i.  Gyrid Arnbjørnsdatter


14379. Gyrid Bårdsdatter .

Gyrid giftet seg med Arnbjørn Gran.


14380. Henrik Gyntersberg Mel, sønn av Jacob von Güntersberg til Callies og Nn von Köller til Cantreck, ble født ca 1500 og døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 78 år.

Hans slekt kom fra Pommern. (VFS)

Henrik giftet seg med Kristine Lagesdatter Foss. Kristine ble født ca 1525 og døde den 27 feb 1569 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Kristine var Kristine Lavesdatter Ref.

Barnet i dette ekteskapet var:

7190       i.  lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg (født ca 1525 på Mel, Kvinnherad - døde ca 1588)



Henrik giftet seg deretter med Adelus Johansdatter Kruckow, datter av riksråd Johan Kruckow til Sørheim og Gudrun Toresdatter,. Adelus ble født ca 1520 og døde ca 1601 i Gjersvik lille, Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Adelus var Adelus Kruckow til Gjersvik. De var barnløse.

Hendelser

• Hun bodde fra før 1578 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland. Hun skrev seg i 1599 også til Austrheim i Etne, men bodde neppe der.
De siste årene av sitt liv bodde hun trolig i Vetle-Gjersvik.




14381. Kristine Lagesdatter Foss ble født ca 1525 og døde den 27 feb 1569 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Kristine var Kristine Lavesdatter Ref.

Kristine giftet seg med Henrik Gyntersberg Mel. Henrik ble født ca 1500 og døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 78 år.


14382. fogd Trond Torleifsen? Benkestok, sønn av Torleif Trondsen Benkestok og Adelus Eriksdatter Kruckow, ble født ca 1495, døde den 14 feb 1558 i Bergen i en alder av omkring 63 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Meløy.

Fra Wikipedia:
Han var norsk adelsmann (væpner, ridder) og fogd på Bergenhus.
Han støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537. Da skiftet han side og sverget kongen troskap.
I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær. Tre år senere døde han i sin datters bryllup.
Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som "dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls".

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Halvard Bjørkvik:
Trond Benkestokk var væpnar, lensherre og godseigar og ein av dei yngre lågadelsmennene som var aktive i politikken frå Frederik 1s regjeringstid. Han hadde slektsbakgrunn frå Båhuslen og eigedomar i Nord-Norge og på Vestlandet.

Benkestokk hadde garden Meløy (i Meløy kommune i Nordland) som hovudgard seinast frå 1540. Før den tid budde han på storgarden Joranger i Luster, og det gjev forklåring på at han før 1525 - knapt meir enn 25 år gamal - fekk fem skipreider i Sogn i forlening. Jordegodset hans kjenner vi frå skiftet i 1570 etter at kona hans, hustru Anne, var død. Det var samansett av eigedomar på Helgeland, i Sogn, Sunnhordland og bygdene rundt Bergen, i alt ca. 75 gardar og gardpartar med ei skyldmengd på nær 150 laupar smør. I tillegg hadde han fleire eigedomar i Bergen. Det var ei godsmengd som var sterkt merkt av jordbrukskrisa etter svartedauden: Nær ein femtedel av jordeigedomane hadde i 1570 merkelappen "øyde" knytt til seg.

Dei første vi kjenner til med slektsnamnet Benkestokk, hadde tilhald i Båhuslen. I biskop Øysteins jordebok frå 1390-åra, i ein bolk med oversyn over personar som stod i gjeld til lokale kyrkjer, er innført Tord Benkestokks arvingar (Forselle kyrkje) og Trond Benkestokk (Skredsvik kyrkje). Etter samanhengen høyrde dei til gruppa av lokale stormenn; Tord Benkestokk budde på garden Strand i Forselle (nå Forshälla) sokn sør for Uddevalla. Ættesamanhengen mellom benkestokkane i Båhuslen og på Vestlandet og i Nord-Noreg er enno ikkje heilt klårlagd.

Farmor til væpnaren Trond Benkestokk, Bergjut Torleivsdotter, var truleg av Meløy-ætt, og eldre genealogar meinte at ho var gift med Trond Tordsson Benkestokk, væpnar og riksråd, nemnd ca. 1440-73. Men det er meir sannsynleg at mannen hennar var ein bror til Trond Tordsson, som vi ikkje kjenner namnet på. Bergjuts son Torleiv skreiv seg Benkestokk, og han sikra ætta jordegodset i Sogn då han gifte seg med Adelus Eriksdotter; ho hadde si ætt frå Fet i Luster, med tilknyting til Kruckow-ætta.

Den forleninga Trond Benkestokk hadde i Sogn, miste han 1528, i samband med at Vincens Lunge måtte gje frå seg Bergenhus. Det ser ikkje ut til at han vart utstyrt med nytt len før 1541, då han fekk Sunnmøre. 1547 vart det konfiskerte bispegodset på Sunnmøre - "stiktens gods" - lagt til, og denne forleninga hadde Trond Benkestokk fram til han døydde. Same år som han fekk Sunnmøre, vart han også forlent med Meløy kapell og underliggjande gods.

Trond Benkestokk oppheldt seg mykje i Bergen, der han hadde offentlege oppdrag. I 1532, då Christian 2 gjorde sitt inntog i Noreg, kalla Eske Bille han inn til slottet for å hjelpa til. Han var ein mann med autoritet og vart mykje nytta i domsutval og som vitne i rettshandlingar. Han stod seg godt med høvedsmennene Eske Bille (fram til 1537), Tord Rod og Christoffer Huitfeldt, og 1555 og 1556 fungerte han som høvedsmann medan Huitfeldt var fråverande. Tilhøvet til Eske Bille ser ut til å ha vore særleg godt. Det synte seg m.a. ved at Eske Bille 1529 bad svigerfaren Henrik Krummedike om å leggja inn eit godt ord for Trond Benkestokk i ein arvestrid med Vincens Lunge. Det var til Eske Bille Trond Benkestokk skreiv då han klaga over skade han hadde lidd under krigshandlingane i 1532. Brevet er udatert, men kan vera frå 1540 og kan ha vore medverkande til at Trond Benkestokk året etter fekk Sunnmøre som len.
Ved skiftet i 1570 fekk eldstesonen Jon hovudgarden Meløy, sonen Tord fekk Joranger, og døtrene Adelus (gift med Christoffer Erikssøn Bernhoft) og Kristin (gift med Axel Gyntersberg) fekk Mel i Kvinnherad. Dottera Brynild (gift med Erik Hansen Schønnebøl) fekk ingen hovudgard, men del av det andre godset, og alle arvingane fekk eigedom i Bergen.

Trond giftet seg med Anna Jonsdatter Haard. Anna ble født ca 1510, døde den 27 nov 1569 i Bergen i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 30 nov 1569 i Bergen domkirke.

Barn i dette ekteskapet var:

7191       i.  Kristine Trondsdatter Benkestok (født ca 1530 i Meløy, Nordland - døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland)

         ii.  Jon Trondsen Benkestok ble født ca 1530 og døde fra 1591 til 1593 i Bergen i en alder av omkring 61 år.

        iii.  lagmann Tord Trondsen Benkestok (til Jordanger) ble født i 1530 og døde den 13 sep 1587 57 år gammel. Et annet navn for Tord var Tord Benkestok.

         iv.  Adelus Trondsdatter Benkestok ble født ca 1530 og døde fra 1604 til 1607 i en alder av omkring 74 år.

          v.  Brynhilde Trondsdatter Benkestok døde den 12 sep 1569 i Nord-Møre.

         vi.  Berete Trondsdatter Benkestok døde før 1570.




14383. Anna Jonsdatter Haard, datter av Jon Olsen Haard og Elene Aslaksdatter Båt, ble født ca 1510, døde den 27 nov 1569 i Bergen i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 30 nov 1569 i Bergen domkirke.

Tysnes / Gjersvik

Anna giftet seg med fogd Trond Torleifsen? Benkestok. Trond ble født ca 1495, døde den 14 feb 1558 i Bergen i en alder av omkring 63 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Meløy.

16034. Torgils Vikingsen Aga, sønn av Viking Finnsen Aga og NN Aga (Vikingsdatter?), ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.

Torgils må ha dødd før 1497. for Gudrun var gift igjen før skiftet på Torsnes i 1497.
Mer om ham:
Odd Handegård, Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke (VFS)

Torgils giftet seg med Gudrun Ormsdatter Lydvo. Gudrun ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

8017       i.  Gyrid Torgilsdatter Galtung (født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde på Aga, Ullensvang, Hordaland)

         ii.  Nn Torgilsdatter Aga ble født ca 1480 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

        iii.  Nn Torgilsdatter


16035. Gudrun Ormsdatter Lydvo, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Gudrun var først gift med Torgils Vikingsen på Aga. Hun bodde fremdeles på Aga under skiftet etter besteforeldrene (Bård Sigurdsen og Gyrid Torbergsdatter) på Torsnes i 1497, men da var hun gift med Hans (Johans) Marteinsen.

Gudrun giftet seg med Torgils Vikingsen Aga. Torgils ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.

Gudrun giftet seg deretter med Hans Martinsen Aga. Hans døde etter 1519 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Hans var Hans Marteinsen.

Han bodde på Aga i 1497 og i 1519.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Hansdatter Aga




16038. (mulig far) Tore Torkelsen Koll, sønn av (usikker sønn) Torkel Koll (Torkelsen?) og Ukjent, ble født antatt ca 1420 og døde ca 1491 i Stavanger i en alder av omkring 71 år.

Han var lagmann i Stavanger fra 1458 og helt til 1491, da han sannsynligvis døde.
Han var adelsmann, og seglet hans finnes under et brev fra 1489 som gjelder kunngjøringen fra det norske riksrådet om at det har valgt Christian, sønn av kong Hans, til tronarving. Prins Christian var den senere så forhatte Christian 2., som bl.a. forårsaket blodbadet i Stockholm 8. november 1520. Det var også han som på grunn av krigene mot Sverige skrev ut de harde ekstraskattene som bøndene i Ryfylke gjorde opprør mot å betale.
Det er usikkert om Tore Koll har hatt noen forbindelse med Nessa. (VFS s.556), men bbok Tysvær-7 holder det ikke for usannsynlig.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8019       i.  Karen Koll, Nessa (født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 - døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

         ii.  kannik Eivind Toresen Koll døde ca 1553.


16044. Nils Ragnvaldsen Torsnes, sønn av Ragnvald Kønekeson og Ukjent, ble født ca 1416 og døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Nils var Nikolaus Ragnvaldsen.

Nils er den første en kjenner av slekta Brandvik. Han var gift med Herborg Bårdsdatter fra Torsnes. I 1453 bodde Nils og Herborg på Store Brandvik på Stord, men har vel rett etterpå flyttet til Torsnes, som han arvet med kona si.
Han var rådmann i Bergen, men ser ut til å ha bodd mest på Torsnes.
Både Nils og Herborg ser ut til å vere døde før 1497, da det store skiftet på Torsnes ble holdt.

I følge dokumenter funnet i Stockholm i 1998 besøkte rådmann i Bergen, "Niels Ragualsson" Stockholm i desember 1475. Han hadde to formål med dette besøket. Dels skulle han bistå i forbindelse med en testamentarisk gave fra en kollega (rådmann Anders Nilssen) til byens Storkyrka. Saken gjaldt donasjon av et sølvbelte. Det andre formålet var å ivareta sine egne interesser i forbindelse med en arvesak. Omstendighetene omkring denne arvesaken gir mange nye opplysninger om familieforhold og sannsynliggjør at Nils' far, Ragnvald Kønekeson var svensk eller hadde drevet håndverksvirksomhet og hadde hatt eiendom i Stockholm. Nils' stemor Elin levde der fortsatt.
(Kilde: Marko Lamberg: Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt. NST 1998,bd. 2)

Hendelser

• Han bodde med kona Herborg i 1453 på Brandvik store, Huglo, Stord.

• Han bodde kort tid senere på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han ble trolig boende der til han døde ca 1497.
Bbok Jondal sier at han var bruker på Torsnes 1446-1497.

Nils giftet seg med Herborg Bårdsdatter Torsnes. Herborg ble født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

8022       i.  Peder Nilsen Torsnes (født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         ii.  biskop Gotskalk Nilsen ble født ca 1459 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde den 8 des 1520 i Holar, Island i en alder av omkring 61 år.

        iii.  lagmann Guttorm Nilsen ble født på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1540 på Torsnes, Jondal, Hordaland.


16045. Herborg Bårdsdatter Torsnes, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

*Søstrene Herborg og Gyrid må ha sittet med det store Torsnes-godset uskiftet, for odelsskiftet etter foreldrene ble først avholdt i 1497. Skiftet omfattet mellom 30 og 40 gårder, blant dem også Torsnes.
I 1453 bor Nils og Herborg på Store Brandvik, Stord, men har vel straks etter flyttet til Torsnes. Begge er døde før 1497, da storskiftet på Torsnes ble holdt.
Skifte av det store jordegodset etter Herborgs foreldre ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før midfastesøndag. Foreldrene var døde lenge før dette, faren trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid.
Herborg arvet gårdparter i følgende gårder:
Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal?) med Ødegården, Mundheim, Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?), Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården samt heimefølge i Dale, Karmsund og Folkedal, Hardanger.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.

Herborg giftet seg med Nils Ragnvaldsen Torsnes. Nils ble født ca 1416 og døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Nils var Nikolaus Ragnvaldsen.


16048. Mats Svendsen Orning til Eget, sønn av rådmann Svend Orning og Ukjent, ble født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde før 1490 på Jylland, Danmark.

Sunnhordlandsslekter sier han var f.ca 1395 og d. 1463.

Mats giftet seg med Anna Tordsdatter Roed av Vustgård. Anna ble født på Vustgård, Horreby, Maribo, Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

8024       i.  skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget (født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark - døde etter 1556 i Danmark)

         ii.  Anna Matsdatter

        iii.  Otte Matsen Orning til Eget




16049. Anna Tordsdatter Roed av Vustgård ble født på Vustgård, Horreby, Maribo, Danmark.

Anna giftet seg med Mats Svendsen Orning til Eget. Mats ble født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde før 1490 på Jylland, Danmark.

16050. Søren Pedersen Munk til Havbro døde etter 1502.

Søren giftet seg med Gjertrud Jensdatter Rotfeld.

Barnet i dette ekteskapet var:

8025       i.  Maren Sørensdatter Munk (født ca 1497 i Danmark - døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark)


16051. Gjertrud Jensdatter Rotfeld, datter av Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov og Kristense Olufsdatter Lunge,.

Gjertrud giftet seg med Søren Pedersen Munk til Havbro. Søren døde etter 1502.


16056. væpner/lagrettemann Orm Eriksen, sønn av Erik Torsteinsen og Ukjent, ble født ca 1460 og døde i 1521 i Bergen (henrettet) i en alder av omkring 61 år.

Orm-slekten tok sitt navn etter fornavnet Orm. Den skal stamme fra Ryfylke og var lavadelig. I sitt våpen hadde slekten 2 slanger formet som en O.
Han ble væpner (lav-adelig) mellom 1490 og 1509. "Orm Eriksen av våpen" og "hustru Astri Ormsdatter" kjøpte gården Hana (Hanegård) på Sandnes (Høyland skiprede) i 1510.
Han var blant lederne for opprøret i Ryfylke 1518-1520 mot de høye skattene som kong Kristian II skrev ut for å finansiere sine erobringskriger mot Sverige. Den danske slottsherren på Bergenhus, Jørgen Hansen, sendte en hel ekspedisjon til Stavanger for å pågripe Orm. Til ekspedisjonen gikk det bl.a. med 10 tønner øl! Orm ble beskyldt for å ha jaget kongens foged fra tinget med våpen og for å true med å slå ham ihjel. For dette ble han fengslet og dømt til døden i 1521. Han ble hengt i Bergen. Det ble også inndratt hos ham ca 114 gram gullsaker, 6,6 kg sølv og betydelige mengder innbo.
Han var lagrettemann i Ryfylke i 1490 og bodde da i Stavanger, der han var borger fra 1497.
(VFS s.542)
Det er også hevdet at kona hans, Astrid, var datter til Arnbjørn (Gran til Meløy), som var første mannen til Astrids mor, Gyrid Bårdsdatter Galte. (O.B.Skaathun, Soga for Fusa bd.4 s.676).

Orm giftet seg med hustru Astrid Ormsdatter. Astrid ble født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Ormsdatter Orm

8028      ii.  væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne (født ca 1495 - døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord)


16057. hustru Astrid Ormsdatter, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Stavanger.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1497 til 1521.

Astrid giftet seg med væpner/lagrettemann Orm Eriksen. Orm ble født ca 1460 og døde i 1521 i Bergen (henrettet) i en alder av omkring 61 år.


16058. Torstein Askjellsen, sønn av Askjell Torsteinsen Bjørke og Ragna Bårdsdatter, ble født ca 1440 og døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Torstein var "Rike-Torstein".

Det har vært reist sterk tvil om Torstein Askjellsen kan ha vært den "Tosten" som var far til hustru Kristine.

Torstein giftet seg med Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne. Kristine ble født før 1470 på Vatna, Stord og døde etter 1516.

Barn i dette ekteskapet var:

8029       i.  hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter) (født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland - døde i 1573-1589 på Vatna, Stord)

         ii.  hustru Inga Torsteinsdatter døde ca 1552.


16059. Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, datter av Anders til Vatne og Valvatne og Kristine Sjursdatter, ble født før 1470 på Vatna, Stord og døde etter 1516.

Hun er nevnt i 1470 og 1483.

Kristine giftet seg med Torstein Askjellsen. Torstein ble født ca 1440 og døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Torstein var "Rike-Torstein".

16060. Trond Sigurdsen til Semb, sønn av Sigurd Semb og Ukjent, ble født ca 1460. Et annet navn for Trond var Trond Sigurdsen Rustung.

Han og hans etterkommere er kalt Rustung-slekten, men de brukte ikke dette navnet selv. Rustung betyr hvalross på gammelnorsk, og andre har brukt det om dem i omtale.

De fleste slektsgranskere synes å være enige om at admiral Kristoffer Trondsens far var Trond Sigurdsen til Seim som er omtalt omkring 1500. Hans far, Sigurd på Seim, levde i slutten av 1400-tallet, iflg Erik Bakkevig, "Sunnhordlandslekter".
Noen har imidlertid hevdet at admiralens far var Trond Engelbrektsen Seim (ca 1450 - ca 1510), bror til erkebiskop Olav Engelbrektsen i Trondheim.

Hendelser

• Han bodde ca 1500 på Seim, Kvinnherad.

Trond giftet seg med Karen Koll, Nessa. Ekteskapsstatus: usikkert. Karen ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

16061. Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16062. domprost Knut Pedersen Schanke, sønn av Peder Lavransen Rytter d.e. og (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke, ble født fra 1485 til 1490 i Herkja, Jemtland og døde den 1 apr 1539 i Trondheim 54 år gammel.

Han var domprost i Trondheim.

Knut giftet seg med Dortea Håkonsdatter Adelsten. Dortea ble født ca 1490.

Barnet i dette ekteskapet var:

8031       i.  Karen Knutsdatter Schanke (født ca 1510 i Trondheim - døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad)


16063. Dortea Håkonsdatter Adelsten, datter av Håkon Torsteinsen og Anne Henriksdatter Friis, ble født ca 1490.

Dortea giftet seg med domprost Knut Pedersen Schanke. Knut ble født fra 1485 til 1490 i Herkja, Jemtland og døde den 1 apr 1539 i Trondheim 54 år gammel.
bilde

forrige  15. Generasjon






28680. ridder Ivar Sandvik (Gautesen?), sønn av (usikker far) Gaute Jonsen Seim og Ukjent, ble født antatt ca 1450 og døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland. Et annet navn for Ivar var Ivar Dall?.

Iflg Tore H. Vigerust skal det eneste som er kjent om ham, være at han het Ivar og at kona hans, Herborg, var enke omkring 1504. Det er ikke kjent at han kalte seg Dal(l) og heller ikke hvor han bodde, iflg Vigerust.
Andre slektsgranskere mener at han ble skrevet til Malkenes i Tysnes og Sandvik i Kvinnherad. Han eide også jordegods i Sogn.
Dall/Dal-ætten tilhørte den gamle norske adel på 1500-tallet, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar. Det er også blitt fremholdt at slekten tapte sin adel lenge før 1660 p.g.a. "ufritt giftermål". Slekten lever fortsatt på mannssiden i bondestand på Stord.
Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert.
Noen har ment at Ivar Dal var av Smør-ætten, sønn av Gaute Jonson til Semb (Seim), nevnt 1439 og 1442. De har funnet det rimelig at faren het Gaute, siden Ivar Dalls eldste sønn også het det.
Andre finner dette usannsynlig, for hvis han hadde vært sønn til Gaute Jonson, ville sønnen Gaute Ivarson på Valen utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430 (kanskje av Slede/Slee-slekten).
Noen mener at Dall-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene.
Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheim-ætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid.
Ivar Dall hadde to brødre, men en kjenner ikke navnene deres.

Se mer om slekten:
http://www.willyslekt.no/slekter/dal.html

Ivar giftet seg med hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen. Herborg døde etter 1524 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

Barn i dette ekteskapet var:

14340        i.  Gaute Ivarsen Valen (født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

            ii.  ? Nils Ivarsen

           iii.  Lars Ivarsen Sandvik ble født ca 1492. Et annet navn for Lars var Laurits Ivarsen til Sandvik.

            iv.  Anna Ivarsdatter Valen ble født antatt ca 1470.


28681. hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen, datter av lagmann Torbjørn Herbjørnsen og Ukjent, døde etter 1524 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

Herborg var av adelsætt, men hennes slektsforhold er mindre kjent. Etter dom i riksrådet arvet hun mye jordegods etter sin søsters datter, hustru Synneva Endresdatter (hustru Sunniva Endridesdatter) som var gift med riksråden Hans Kruckow.
Herborg bodde (som enke?) hos sin sønn Gaute på Valen, Kvinnherad, i 1504.
Hun er nevnt i 1524, men kan ha dødd kort tid etter.
Hun skal sammen med Ivar ha bodd en tid i Sandvik i Kvinnherad, som noen mener kan ha vært hennes gods.

Herborg giftet seg med ridder Ivar Sandvik (Gautesen?). Ivar ble født antatt ca 1450 og døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland. Et annet navn for Ivar var Ivar Dall?.

28682. Peder Finne ble født ca 1450.

Han var høvedsmann på Akershus.

Peder giftet seg med Ragnhild Darre. Ragnhild ble født ca 1470.

Barnet i dette ekteskapet var:

14341        i.  (fru) Guri Finne av Fimreite


28683. Ragnhild Darre ble født ca 1470.

Ragnhild giftet seg med Peder Finne. Peder ble født ca 1450.

28706. Askjell Torsteinsen Bjørke ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.

Hendelser

• Han bodde på Bjørke, Voss, Hordaland.

Askjell giftet seg med Ragna Bårdsdatter. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

14353        i.  Gunhild Askjellsdatter (født antatt ca 1455 - døde antatt ca 1550)

16058       ii.  Torstein Askjellsen (født ca 1440 - døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland)


28707. Ragna Bårdsdatter, datter av Bård Arnesen og Ukjent,. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.

Ragna giftet seg med Askjell Torsteinsen Bjørke. Askjell ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.

28716. Torgils Stillufseike . Et annet navn for Torgils var Torjus / Trugils / Truls Stillufseike.

I følge Bbok Vats skal Torgils trolig være far til både [2585] Jon (Torgilssen) på Stillufseike og [1859] Amund på Ile, mens andre kilder mener han var svigerfar til Amund Ile. (Se VFS s. 544-545)

Torgils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

14358        i.  Jon Torgilsen Stillufseike (født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord - døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord)

            ii.  ? Nn Torgilsdatter Stillufseike Et annet navn for Nn var Nn Torjusdatter.


28720. (usikker far) Amund Jonsen? Holter, sønn av Jon Holtesen Ænes d.y. og Ukjent, ble født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus.

*Han er nevnt i perioden 1442-1482, da han bodde på Romerike. Han var utsending fra Romerike til kongevalget i Lødøse i 1482, da Kristoffer av Bayern ble valgt til konge.

Hendelser

• Han hadde gården Holter i Nes på Romerike ca 1475.

Amund giftet seg med Gyrid Bustad. Et annet navn for Gyrid var hustru Gyrid.

Barn i dette ekteskapet var:

14360        i.  Mats Amundsen

            ii.  Anders Amundsen

           iii.  Erik Amundsen Et annet navn for Erik var Erik Amundsen Diekn.

            iv.  Olav Amundsen


28721. Gyrid Bustad . Et annet navn for Gyrid var hustru Gyrid.

Hun er omtalt som "hustru Gyrid", noe som tyder på at hun var adelig.

Gyrid giftet seg med (usikker far) Amund Jonsen? Holter. Amund ble født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus.


28722. Fartegn Filipsen Semeleng, sønn av Filip Fartegnsen Losna og Gyrid Sigurdsdatter, ble født antatt ca 1385 og døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Fartegn var Fartegn Filippussen Losna d.y.

*Han nevnes første gang 1415 sammen med faren, og var i 1424 bosatt på gården Semeleng i Vestre Slidre i Valdres. Gården har helt til nyere tid vært i hans etterslekts besittelse. Han fikk sannsynligvis hånd om gården ved å gifte seg med datteren der. Han omtales siste gang i 1451 og må da ha vært en eldre mann. Han regnes for å ha hørt til lavadelen.
Med ham døde Losna-ætta ut på mannssiden, men hans etterslekt finner vi igjen på 1500- og 1600-tallet som adelsmenn og odelsbønder i Ryfylke, Hordaland og Sogn.
I Semeleng-greina finner vi de karakteristiske navnene Filippus og Fartegn, som delvis også er sentrale navn i Losna-ætta.

Fartegn giftet seg med Magnhild Jogrimsdatter. Magnhild ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Magnhild var Magnilda Jogrimsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Margreta Fartegnsdatter

14361       ii.  Anna Fartegnsdatter Semeleng (født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres)

           iii.  Gudrid Fartegnsdatter ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres og døde etter 1532. Et annet navn for Gudrid var Gurid Fartegnsdatter.


28723. Magnhild Jogrimsdatter, datter av lagmann Jogrim Audunsen Semeleng og Ukjent, ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Magnhild var Magnilda Jogrimsdatter.

*Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider. Audun Gyrdsen og Audun Guttormsen, som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfsen, i følge Velde.

Magnhild giftet seg med Fartegn Filipsen Semeleng. Fartegn ble født antatt ca 1385 og døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Fartegn var Fartegn Filippussen Losna d.y.


28760. Jacob von Güntersberg til Callies, sønn av Nn von Güntersberg til Callies og Nn von Flemming,.

Jacob giftet seg med Nn von Köller til Cantreck.

Barnet i dette ekteskapet var:

14380        i.  Henrik Gyntersberg Mel (født ca 1500 - døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad)


28761. Nn von Köller til Cantreck, datter av Nn von Köller og Nn von Wachholz,.

Nn giftet seg med Jacob von Güntersberg til Callies.


28764. Torleif Trondsen Benkestok, sønn av riksråd Trond Tordsen Benkestok og Birgitte Torleifsdatter Kjellingmule, ble født ca 1450 og døde fra 1502 til 1505 i en alder av omkring 52 år. Andre navn for Torleif var Torleif Benkestok til Haraldseid, ? Fartegn Benkestok og Haraldseid.

Han kan være den samme som i Maren Jørgensdtr Staurs aner/liktale 1685 kalles "Færten Benchestoch Haraldskid udi Stavanger Lehn" g.m. "Frue Anne Flæmming" (foreldre til Anders Benchestoch Haraldskid. Færten Benchestochs foreldre sies å være "Ridder Tor Benchestoch til Talgøe, fordum Norgis Riges Raad, og fru Ane Haar af Giørisvig".

Torleif Benkestok er nevnt i levende live i kun en eneste bevart kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres han som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embete (i Sogn) og dessuten ha hatt adelsrangen fra fødselen av.
Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavle (etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93).
Tore H. Vigerust har sannsynliggjort at herr Anders og Torleif var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.
Bbok Skjold-1 s.411 sier at "Torleiv Benkestok til Haraldseid" hadde gården Haraldseid som adelig setegård på 1400-tallet.

Torleif giftet seg med Adelus Eriksdatter Kruckow. Adelus ble født ca 1470 i Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane og døde etter 1505. Et annet navn for Adelus var Adelus Eriksdatter til Jordanger hovedgård.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Jon Torleifsen? Benkestok ble født ca 1486.

14382       ii.  fogd Trond Torleifsen? Benkestok (født ca 1495 - døde den 14 feb 1558 i Bergen)



Torleif giftet seg deretter med Sigrid Urup. Ekteskapsstatus: usikkert.



Torleif giftet seg deretter med Anna Bosdatter Flemming, datter av ridder Bo Flemming til Nesøen og Sigrid Erlendsdatter,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barnet i dette ekteskapet var:

             i.  (usikker far) Anders Torleifsen? Benkestok Et annet navn for Anders var Anders Fartegnsen? Benkestok, Haraldseid.




28765. Adelus Eriksdatter Kruckow, datter av ridder Erik Andersen Kruckow, Fet og Margrete Ivarsdatter Aspa, ble født ca 1470 i Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane og døde etter 1505. Et annet navn for Adelus var Adelus Eriksdatter til Jordanger hovedgård.

I 1505 fikk hustru Adelus Eriksdatter i gave fra en nær slektning en eierpart i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn. Hennes sønn Trond Benkestok kjøpte i 1527 mer jord i samme gården, og hans sønn igjen, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.

Adelus giftet seg med Torleif Trondsen Benkestok. Torleif ble født ca 1450 og døde fra 1502 til 1505 i en alder av omkring 52 år. Andre navn for Torleif var Torleif Benkestok til Haraldseid, ? Fartegn Benkestok og Haraldseid.


28766. Jon Olsen Haard, sønn av Olof Persson Lilliesperre til Bøjeryd, Sverige og Gunnel Laurensdatter, døde i 1567 på Seiersvold, Lista. Et annet navn for Jon var Jon Olufsen Haard.

Han er nevnt i 1534 og synes å ha vært den første som benyttet Haard-slektens våpen i Norge. I Sverige er slekten kjent helt tilbake til middelalderen.
Det er ikke kjent hvor han bodde i Norge.
Jon Olufsen Haard var sannsynligvis den samme som den "Herremand ved Naffn Joen Haard" som i 1567 ble slått ihjel av bøndene på Seiersvold ting, Lista.

Jon giftet seg med Elene Aslaksdatter Båt. Et annet navn for Elene var Elene Aslaksdatter af Lund.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Nils Jonsen Haard døde før 1562 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland.

14383       ii.  Anna Jonsdatter Haard (født ca 1510 - døde den 27 nov 1569 i Bergen)

           iii.  Hallstein Jonsen Haard




28767. Elene Aslaksdatter Båt, datter av Aslak Toreson og Ragnfrid Knutsdatter,. Et annet navn for Elene var Elene Aslaksdatter af Lund.

Elene giftet seg med Jon Olsen Haard. Jon døde i 1567 på Seiersvold, Lista. Et annet navn for Jon var Jon Olufsen Haard.

32068. Viking Finnsen Aga, sønn av Finn Torgersen Aga og Nn Vikingsdatter, ble født ca 1400 og døde etter 1469 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Han bodde på Aga i 1469.
Tidlig på 1400-tallet byttet Viking Finnsen til seg gården Vaula, Mosterøy i Rennesøy.
I et brev datert 21. mars 1436 (DN. VI 463) blir det opplyst at Viking Finnsen bytter til seg Aga og kjøper gods i Nordtveit og Kambestad i Ullensvang av Torald Bergulvson. Det er også funnet et brev datert 1423 der Finn Torgeirsen inngår et forlik med Bergulv Arnesen. Disse to er fedrene til Viking og Torald.
Viking Finnsen var sønnesønns-sønn til Torstein Mita på Aga og kona Margrete Holmfridsdatter. Disse var folk av høgadelen.
Holmfrid er et av de sjeldneste kvinnenavn i Norge. Omkring år 1000 ble den første Holmfrid, vi kjenner - den svenske kongsdatteren Holmfrid Eiriksdatter - gift med Svein Håkonsen jarl. De kvinnene som bar Holmfrid-navnet, var alle av samme slekt.

Viking giftet seg med NN Aga (Vikingsdatter?).

Barnet i dette ekteskapet var:

16034        i.  Torgils Vikingsen Aga (født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland)


32069. NN Aga (Vikingsdatter?) .

NN giftet seg med Viking Finnsen Aga. Viking ble født ca 1400 og døde etter 1469 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

32070. Orm Ivarsen Måge, sønn av Ivar Vikingsen Skjelde og Ukjent, ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.

*Orm Ivarsen på Lydvo er omtalt i perioden 1455-1472 og er i 1466-1472 ofte nevnt som lagrettemann på Voss.
Brev fra 1538, 1571 og 1572 tyder på at to av barna var født på Voss.
VFS har fødselsår 1440 og nevner at han var kannik i Stavanger omtrent samtidig med Trugils Amundsen Ile og Eivind Koll.
Orm nevnes som lagrettemann på Voss i 1468. I anledning av arven etter Erling Håkonsen på Sandven opptrer han på sin hustrus vegne og opptar tingsvitner i Kinsarvik den 1. juni 1478. Det må ha vært en langvarig strid om dette godset, for først ved en herredagsdom i 1494 tilfaller det gamle Sandvinsgodset søstrene Herborg og Gyrid Bårdsdøtre.
De tre Ormsdøtrene er nevnt i det store skiftet på Torsnes i 1497. Astrid var gift med væpneren Orm Eiriksen Orm i Stavanger (han som ble henrettet av danskene i Bergen i 1521), Gudrun var gift med Hans Marteinsen Aga. Hun må etter Steinnes' utredning i Ætt og Heim (1956) først ha vært gift med Torgils Vikingsen Aga.
Hvem Ingrid Ormsdatter var gift med, er ikke oppgitt, men hun bodde på farens gård Lydvo i 1521 og betalte den største skatten på Voss.
Sira Ivar Ormson var ikke nevnt i skiftet på Torsnes (kanskje død, han nevnes året før). Sira Ivar Ormson var sokneprest på Voss og domherre i Bergen i 1484 og 1496. Han hadde en sønn, herre Orm Ivarsen, som var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Ingrid Ormsdatter hadde datteren hustru Gyrid på Lødvebø og forteller videre at ætta på Lydvo var av adelig byrd.
Olav Kolltveit: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, 1963
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957

Hendelser

• Han bodde med kona Gyrid på Lydvo, Voss, Hordaland.

Orm giftet seg med Gyrid Bårdsdatter. Gyrid ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.

Barn i dette ekteskapet var:

16035        i.  Gudrun Ormsdatter Lydvo (født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland)

            ii.  sira Ivar Ormsen ble født ca 1445 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Bergen.

           iii.  Ingrid Ormsdatter Lydvo ble født ca 1450 på Lydvo, Voss, Hordaland.

16057       iv.  hustru Astrid Ormsdatter (født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde i Stavanger)


32071. Gyrid Bårdsdatter, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.

*Hun er nevnt på Torsnes i 1491, men bodde på Lydvo, Voss, i 1494. Hun hadde tidligere også vært gift med Asbjørn Gran på Meløy i Helgeland.
Søstrene Herborg og Gyrid må ha sittet med det store Torsnes-godset uskiftet, for odelsskiftet etter foreldrene ble først avholdt i 1497. Skiftet omfattet mellom 30 og 40 gårder gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland.
Skiftet av jordegodset etter foreldrene Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før midfastesøndag. Foreldrene hadde vært døde lenge før dette, faren trolig omkring 1446. Gyrid ble tildelt jordegods i følgende gårder:
Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin, Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes, Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, "Græe", Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke (Vats), Håland Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes, halve Torsnes, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter samt heimefølge i Espeland og Bakke, Øystese.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 4 mar 1497.

Gyrid giftet seg med Arnbjørn Gran til Meløy, Helgeland. Et annet navn for Arnbjørn var Asbjørn Gran til Meløy.

Gyrid giftet seg deretter med Orm Ivarsen Måge. Orm ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.

32076. (usikker sønn) Torkel Koll (Torkelsen?), sønn av (mulig sønn) Torkel Jonsen Koll og Ukjent,.

Torkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

16038        i.  (mulig far) Tore Torkelsen Koll (født antatt ca 1420 - døde ca 1491 i Stavanger)


32088. Ragnvald Kønekeson, sønn av ridder Køneke Gotskalksen og Ukjent,.

Ragvald var gift to ganger, den ene gangen med Elin, men det er ikke hun som er mor til Nils. Han var håndverker, muligens i Stockholm, der han eide en tomt rundt 1430-1440 og er omtalt som "överskärare", en håndverker som etterbehandlet ulltøy.
(Kilde: Marko Lamberg: Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt, NST 1998, bd. 2.)

Ragnvald Kønekasson var etter senere islandske opptegnelser (Bisk.Søg II 233) sønn av Køneke Gottskalkssson som var ridder og brorsønn til Jon Eriksson Skalle, biskop av Grønland. Ragnvald hadde etter samme kilde en bror Gottskalk Kønekasson, biskop av Holar. Det heter at brødrene Ragnvald og Gottskalk var så rike at de eide 1/3 av Norge og kunne be kongen til gjestebud med 500 mann.
Ragnvald Kønekasson hadde 2 sønner som kjennes.
1. Nils Ragnvaldsson ble gift med Herborg, datter av Bård Sigurdsson på Torsnes og Gyrid Torbergsdatter Store Brandvik.
2. Olav Ragnvaldsson var biskop i Holar fra 1480 til sin død i 1495. Etter biskop Gottskalks Kønikssons død i 1457 utnevnte paven en internasjonal eventyrer, en dominikaner ved navn Paulus, som av kong Christian I ble beskyldt for å være sjørøver. Denne kongens protest virket og Gottskalks brorsønn Olav fikk bispestolen etter ønske av erkebispen og geistligheten i Holar. Olav besøkte i 1482 sine slektninger på Torsnes. Her utstedte han 30. Desember 1482 et avlatsbrev for brødrene av St. Nicolaus Gilde i Øystese (DN VIII 410).

Ragnvald giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

16044        i.  Nils Ragnvaldsen Torsnes (født ca 1416 - døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

            ii.  biskop Olav Ragnvaldsen døde ca 1495 på Island. Et annet navn for Olav var Olafr Røgnvaldson.

           iii.  prest Per Ragnvaldsen

            iv.  skomaker Gotskalk Ragnvaldsen


32090. Bård Sigurdsen Torsnes, sønn av Sigurd Guttormsen Torsnes d.y. og Nn Bårdsdatter Norheim (Herborg?), ble født ca 1370 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 76 år.

*Bård Sigurdsen på Torsnes var født i slutten av 1300-årene. Han var trolig oppkalt etter morfaren Bård Karlshovedsen. Han er nevnt på Torsnes fra 1410 til 1446. Han var gift med Gyrid Torbergsdatter antakelig så tidlig som i 1410-1415.
Han nevnes i flere gamle diplomer; i 1410 i et brev fra Onarheim, hvor han kjøpte jord i Gervingaseter i Vikøy av Gyrid Hallbjørnsdatter, som var gift med Jørund Arnesen på Foss. Den 11. mai 1421 er det utstedt et brev på Torsnes, hvor Bård og Arnfinn Jonsen blir enige om eiendomsretten til Kvennauren og Arnfinnsteigen.
I 1425 er det en stor arvesak i Bergen, hvor "velbårne" Sigurd Jonsen og "rikesins mand" Svale Jonsen Smør sammen med 20 verdslige og geistlige dommere er med. Her nevnes også en Bård Sigurdsen, som antakelig er Bård på Torsnes. Etter 1446, da morbroren må betale for ham, finnes ikke Bård Sigurdson nevnt. Rimeligvis er han død allerede i 1446. Hans kone nevnes senere flere ganger, bl.a. i 1452 og 1455 i strid med abbeden på Halsnøy kloster.
Med Bård Sigurdson døde mannslinja på Torsnes ut, men slekta fortsatte på gården med datteren Herborg Bårdsdatter og senere også med etterkommere fra Gyrid Bårdsdatters linje.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.

Hendelser

• Han bodde fra 1400 til 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland. (Bbok Jondal)

• Det ble skiftet etter ham den 4 mar 1497. Det var lenge etter at han og kona var døde, så døtrene Herborg og Gyrid må ha sittet i uskiftet bo.
Skiftet omfattet eierparter i mellom 30 og 40 gårder, blant dem også Torsnes.

Bård giftet seg med Gyrid Torbergsdatter ca 1410. Gyrid ble født ca 1380 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde etter 1455 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

16045        i.  Herborg Bårdsdatter Torsnes (født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

32071       ii.  Gyrid Bårdsdatter (født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland)


32091. Gyrid Torbergsdatter, datter av Torberg Ivarsen Brandvik og Gudrun Toresdatter, ble født ca 1380 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde etter 1455 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

*Gyrid er nevnt i 1403, da hun var ugift "jomfru" og i 1452 og 1455 som "hustru", noe som kan tyde på at hun tilhørte lavadelen. Gyrid var trolig tippoldebarnet til Peder på Sandven, og med henne kom det mye jordegods inn i slekta.
I et brev fra 1403 kalles hun "jomfru", dvs. at hun var ugift. Hennes far Torberg er nylig død, og på hennes og søsteren Sigrids vegne får Tord Trondsen fullmakt angående deres farsarv. De har øyensynlig vært to rike arvinger.
Gyrid nevnes flere ganger etter sin manns død, bl.a. i 1452 og 1455 i en strid med abbeden på Halsnøy kloster.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Gaute Losnegård, Gards- og slektssoge, Jondal Kommune.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 4 mar 1497. Det ble foretatt lenge etter at hun døde.

Gyrid giftet seg med Bård Sigurdsen Torsnes ca 1410. Bård ble født ca 1370 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 76 år.

32096. rådmann Svend Orning ble født ca 1400 i Maribo, Danmark og døde etter 1446.

Han var rådmann i Ålborg.
Sunnhordlandsslekter sier han var rådmann i Viborg, f.ca 1360, d. etter 1440.

Svend giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

16048        i.  Mats Svendsen Orning til Eget (født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark - døde før 1490 på Jylland, Danmark)


32102. Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov døde etter 1502.

Jens giftet seg med Kristense Olufsdatter Lunge.

Barnet i dette ekteskapet var:

16051        i.  Gjertrud Jensdatter Rotfeld


32103. Kristense Olufsdatter Lunge, datter av Oluf Olufsen Lunge og Karen Nilsdatter Banner,.

Kristense giftet seg med Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov. Jens døde etter 1502.

32112. Erik Torsteinsen døde etter 1463.

Han er sannsynligvis den som i 1463 betalte leie for en bygård eller grunn i Bergen av Munkeliv kloster. Han drev trolig med sjøfart og/eller handel fra Bergen. Han er så godt som fraværende i kildematerialet fra sin tid, men kan ha hatt en sønn som ble væpner (lavadelig).
Mange år etter hans død, i en rettssak på Vossevangen 29. mai 1482, kom det fram at Erik Torsteinsen i sin tid hadde pantsatt en gårdpart i Vinje på Voss til Jon Bragha. Nå krevde Orm Eriksen tilbake gården som hans "fader" hadde pansatt og som nå var innløst. Jon hadde solgt gårdparten, og Orm Eriksen ble tilkjent kompensasjon.
Dette dokumentet tas som bevis for at Erik Torsteinsen var far til Orm Eriksen, selv om ordet "fader" den gangen også ble brukt om farfar eller svigerfar (Arne Kvitrud, Orm på Vestlandet, 2007).

Erik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

16056        i.  væpner/lagrettemann Orm Eriksen (født ca 1460 - døde i 1521 i Bergen (henrettet))


32114. Orm Ivarsen Måge, sønn av Ivar Vikingsen Skjelde og Ukjent, ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.
(Repetisjon. Se nedenfor)

32115. Gyrid Bårdsdatter, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

32116. Askjell Torsteinsen Bjørke ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.
(Repetisjon. Se nedenfor)

32117. Ragna Bårdsdatter, datter av Bård Arnesen og Ukjent,. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

32118. Anders til Vatne og Valvatne ble født ca 1455 og døde på Vatna, Stord.

Anders giftet seg med Kristine Sjursdatter. Kristine ble født ca 1459 og døde på Vatna, Stord. Et annet navn for Kristine var Kristina Sigurdsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

16059        i.  Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne (født før 1470 på Vatna, Stord - døde etter 1516)


32119. Kristine Sjursdatter, datter av Sjur Valvatne og Inga Svalesdatter frilledatter, ble født ca 1459 og døde på Vatna, Stord. Et annet navn for Kristine var Kristina Sigurdsdatter.

Kristine giftet seg med Anders til Vatne og Valvatne. Anders ble født ca 1455 og døde på Vatna, Stord.

32120. Sigurd Semb .

Hendelser

• Han bodde på slutten av 1400-tallet på Seim, Kvinnherad.

Sigurd giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

16060        i.  Trond Sigurdsen til Semb (født ca 1460)


32124. Peder Lavransen Rytter d.e. ble født ca 1470 i Jemtland og døde før 1539.

Han skal ha bodd på gårdene Baache og Herkja i Jemtland, som hørte under Norge på den tiden.

Peder giftet seg med (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke. Kristine ble født fra 1465 til 1470 i Jemtland og døde etter 1539.

Barn i dette ekteskapet var:

16062        i.  domprost Knut Pedersen Schanke (født i 1485-1490 i Herkja, Jemtland - døde den 1 apr 1539 i Trondheim)

            ii.  Peder Pedersen Schanke ble født ca 1500 i Baache, Jemtland.


32125. (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke, datter av Jens Karlsen Schanke og Katarina Vibjørnsdatter, ble født fra 1465 til 1470 i Jemtland og døde etter 1539.

Hun er nevnt i 1539, da hun var hos sønnen Knut som døde i Trondheim dette året.

Kristine giftet seg med Peder Lavransen Rytter d.e.. Peder ble født ca 1470 i Jemtland og døde før 1539.

32126. Håkon Torsteinsen .

Håkon giftet seg med Anne Henriksdatter Friis.

Barn i dette ekteskapet var:

16063        i.  Dortea Håkonsdatter Adelsten (født ca 1490)

            ii.  Helle Håkonsdatter Adelsten ble født ca 1510 i Steinkjer, Nord-Trøndelag.


32127. Anne Henriksdatter Friis .

Anne giftet seg med Håkon Torsteinsen.


Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 24 sep 2017 med Legacy 7.5 fra Millennia