Anene til Edvard Bokn


bilde

Første generasjon  Neste





1. Edvard Esaias Jakobsen Østhus, sønn av Jakob Bernt Jakobsen Vaagshaug og Mette Margrete Isaksdatter, ble født den 20 feb 1876 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 12 mar 1876 i Bokn kirke, døde den 5 mai 1965 i Åkra aldersheim, Sævelandsvik, 89 år gammel, og ble begravet på Vea, Åkra. Andre navn for Edvard var Edvard Bokn og E. J. Vokshaug (FT-1910).

Dåpsnotater: Faddere ved dåpen: "Knud Johnsen Vatneland, Erik Jacobsen Grønnestad, Isak Isaksen Grønnestad, Gunild Jacobsdatter Vatneland og Mette Johnsdatter Vatneland".

Hendelser

• Han ble konfirmert den 12 okt 1890 i Bokn kirke. Ved konfirmasjonen er oppført karakteren "Næsten meget godt" i kristendomskunnskap.

• Han finnes i folketellingen den 1 jan 1891 i Bokn. Han er ført som Edvart Esaias Jacobsen Waagshaug, hjemmeværende sønn, som er "sin Fader behjælpelig".

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Laberget, Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Han er registrert som ugift matros med midlertidig bosted i Sandnes.
Han er ved folketellingen også ført ombord i D/S Sandnæs, underveis fra Bergen til Sandnes.

• Han bodde på "Vokshaug" (nå Sjøenvegen 61) ved Sildoljefabrikken 1907 - ca 1922 i Åkrehamn. De flyttet fra Vea, der de bodde en kort periode som nygifte, til sitt nybygde hus "Vokshaug" - gnr 15 bnr 124 i Åkrehamn, ved den gamle sildoljefabrikken. Tomten ble utskilt fra bnr 2 den 26. november 1907 og skøtet over fra Simon Jonassen til Edvard Jakobsen for 325 kroner i juni 1908.
Familien bodde her i ca 15 år (til ca 1922?). Huset ble solgt 17. oktober 1926 for 5.000 kroner fra Edvard til a/s Aakrehavn Sildoljefabrik for å muliggjøre en utvidelser av fabrikken, noe som ikke skulle bli aktuelt. Fabrikken solgte derfor til "Erik smed" (Erik Sustad Eriksen) i 1934 for 4.000 kroner.
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=22977&uid=ny&idx_side=-126

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Åkra i Åkra. Han bor på bnr 124 "Vokshaug", men var fraværende på tellingstidspunktet; han oppholdt seg i Kristiania. Som yrke er oppgitt "fisker og søfarende". Han bor sammen med kona Sina Jakobsen og de fire barna som da var født, registrert i tellingen som Sven Jakobsen, Magreta Jakobdatter, Ragna Jakobsen og Jakob Vokshaug. Edvards fødselsår er feilaktig ført som 1875.

• Han bodde ved Kaien fra før 1922 til 1936 i Åkrehamn. Familien flyttet til bnr 112 "Vintertun" (nå Øyavegen 32), der de fra 1928 delte huset med sønnen Sven som dette året giftet seg med Anne. Huset var tidligere bygget og eid av Bendik Mannes og hans sønn Lars bodde her i 1910. Eiendommen ble utskilt fra bnr 4 i 1907, men huset var bygget 6 år tidligere (1901), ifølge "Norges Bebyggelse". Edvard kjøpte eiendommen av Bendik Mannes for 10.000 kroner 5. desember 1917 (tingl. 17.12.1917). Han lånte ikke penger med pant i eiendommen, til tross for at han i mange år eide både denne eiendommen og huset ved fabrikken.
Leide han ut fra 1917 til 1926 og bare brukte brygga og sjøhuset selv?
I juni 1936 solgte han huset ved Kaien til sønnen Sven for 5.000 kroner og flyttet til Østhus. Sven måtte låne 3.000 kroner med pant i eiendommen (obligasjon slettet 5.3.1943).
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=22977&uid=ny&idx_side=-114

• Flytting: 26 apr 1936. Edvard, Sina og de yngste barna flyttet fra Åkra til Østhus bnr 1. Gården var blitt oppdelt flere ganger i 1920-30-årene, og den gjenværende delen (bnr 1) sammen med bnr 21 og bnr 109 ble skjøtet over på Edvard og Sina den 5. april 1936 for 11.000 kroner. Heller ikke på denne eiendommen ser det ut til at de har hatt behov for å låne penger. Den 22. juni 1945 ble bnr 1, 21 og 109 slått sammen som bnr 1.
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=22975&uid=ny&idx_side=-79
I november 1945 skilte han ut og solgte en tomt på 1,5 dekar (bnr 181).
I juni 1946 skilte han ut og solgte en tomt (bnr 187).
I oktober 1946 skilte han ut og solgte en tomt (bnr 188).
Den gjenværende eiendommen var ved slutten av 1950-tallet på 1 dekar.

• Han arbeidet som matros i Sandnes Dampskibsselskap på nattruten Stavanger-Bergen i sine unge år. I kirkeboken ved sønnen Svens dåp i 1907 er han oppført som "sjømann", men ved Margretes dåp året etter kalles han "fisker".

• Han arbeidet som fisker og fører av bl.a. guanosild mens han bodde i Åkrehamn. I 1923 står han i fiskebåtregisteret oppført med motorbåten "Rapp" R-178-A. Den var 29 fot, bygget i 1914 og hadde en 7 hk Rapp motor. Han kjøpte den av Lars Simonsen Næs på Stol som hadde den til 1922 med reg.nr R-54-SH.
I 1928 må Edvard ha byttet til større båt, men beholdt navnet og registreringsnummeret. Denne "Rapp" var 34 fot, bygget i 1917 og hadde en 9 hk Rapp motor. Den står oppført på Edvard i fiskebåtregisteret til og med 1940, men er etter den tid ikke med i listene.
Det fortelles at han bl.a. benyttet "Rapp" til føring av guano-sild fra Åkrehamn til Haugesund. Det sies at han av og til kunne gjøre to turer i døgnet for noen få kroner pr last. Men da kan det ikke ha blitt særlig tid til søvn, ettersom båten kanskje gjorde 6 knops fart, og han selv måtte ta seg av lasting og lossing.
Eldstesønnen Sven var i perioder med ham i denne "guano-farten".


• Foto: Sina og Edvards forlovelsesbilde 1904.

• Foto: Familiebilde fra 1911. Edvard og Sina hadde da fire barn, fra venstre Margrethe, Ragna, Jakob (på fanget) og Sven. Ragna døde tre år senere.

• Foto: Fire generasjoner i 1955. Edvard med sin eldste sønn Sven, Svens eldste sønn Einar og Einars eldste sønn John Marton ved hans dåp i 1955.

Edvard giftet seg med Sina Marie Svensdatter, datter av Sven Iversen Vea og Elen Serine Jonsdatter, den 16 jun 1906 i Åkra kirke. Sina ble født den 18 feb 1886 på Vea, Åkra, ble døpt den 28 mar 1886 i Åkra kirke, døde den 11 des 1954 på Vea, Åkra, 68 år gammel, og ble begravet den 16 des 1954 på Vea, Åkra. Et annet navn for Sina var Sina Jakobsen (FT-1910).

• De inngikk ekteskap den 16 jun 1906 i Åkra kirke. Forlovere var T. Dybing og Jakob J. Vågshaug, Bokn.

Dåpsnotater: Faddere ved dåpen var "Husmand John Torgelsen Aarvold, Søfarende Johan Johnsen Aarvold, Søfarende David Dahl Veaa, Kristine Dahl, Kristine Helgesdtr."

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 30 sep 1900 i Åkra kirke.

• Hun finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Vea, Åkra. Hun bor hjemme med foreldre og søsken og er registrert som Sina Svensdatter, 14 år.

• Foto: Sina besøker svigerfamilien på Vågshaug, Bokn. Fra v: Thabita, Sina, Laurits og Thabitas venninne Margrete Vatnaland.

• Foto: Tre søstre. Martha, Sina og Thala.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  skipper Sven Jakobsen ble født den 24 feb 1907 på Vea, Åkra, ble døpt den 28 mar 1907 i Åkra kirke, døde den 10 okt 1976, 69 år gammel, og ble begravet den 15 okt 1976 i Åkra sogn. Et annet navn for Sven var Sven Bokn.

         ii.  Mette Margrethe Jakobsen ble født den 26 feb 1908 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 22 mar 1908 i Åkra kirke, og døde den 10 feb 2000 91 år gammel. Andre navn for Mette var Margrethe Hansen og Magreta Jakobsdatter (FT-1910).

        iii.  Ragna Marie Jakobsen ble født den 22 feb 1909 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 28 mar 1909 i Åkra kirke, døde den 3 apr 1914 i Åkrehamn, 5 år gammel, og ble begravet den 10 apr 1914 i Åkra kirke.

         iv.  fisker Jakob Jakobsen ble født den 7 okt 1910 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 30 okt 1910 i Åkra kirke, og døde den 6 sep 1971 på Haugesund sykehus 60 år gammel. Et annet navn for Jakob var Jakob Vokshaug (FT-1910).

          v.  Karl Jakobsen, Syre ble født den 19 okt 1913 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 16 nov 1913 i Åkra kirke, døde den 12 jul 1959 i Persiske gulf, 45 år gammel, og ble begravet den 13 jul 1959 i Indiske hav.

         vi.  Sigurd Emil Jakobsen ble født den 14 aug 1916 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 1 okt 1916 i Åkra kirke, og døde den 13 nov 2009 i Brooklyn, Kings, NY, USA 93 år gammel. Et annet navn for Sigurd var Jack Jakobsen.

        vii.  Jon Jakobsen ble født den 23 jul 1922 på Åkraøyne, Åkra, ble døpt den 20 aug 1922 i Åkra kirke, og døde den 17 okt 2010 i Malden, Middlesex County, MA, USA 88 år gammel.

       viii.  Reinert Jakobsen ble født den 26 apr 1924 på Åkraøyne, Åkra, ble døpt den 9 jun 1924 i Åkra kirke, og døde den 2 des 2007 83 år gammel.

         ix.  Sverre Jakobsen ble født den 10 mar 1926 på Åkraøyne, Åkra og ble døpt den 4 apr 1926 i Åkra kirke.


bilde

forrige  Andre generasjon  Neste






2. Jakob Bernt Jakobsen Vaagshaug, sønn av Jakob Johnsen Vaagshaug og Torborg Knutsdatter, ble født den 17 feb 1845 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 16 mar 1845 i Bokn kirke, og døde den 11 feb 1931 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn 85 år gammel. Et annet navn for Jakob var Jakob Jakobsen Vaagshaug.

Dåpsnotater: Ved hans dåp er følgende oppført som faddere:
Ole Olsen Vaageholmen, Hans Ingebraetsen Løbland, John Berdinessen Søndeland, Magretha Johnsdatter Haaland (Anna Margreta Johnsdatter f.ca 1805 Sunnaland, gift med Henrik Jenssen Haland), Gunnild Jakobsdatter Vaagshaug (søster av dåpsbarnet).

Han er oppført som matros i folketellingen 1875. Ved sønnen Edvards dåp i 1876 er han i kirkeboken titulert "Inderst", ved Jakobs dåp i 1878 "søfarende", ved Isaks dåp i 1881 fisker, ved John Olaus' dåp i 1883 "Inderst, sømand", ved Bernt Magnus' dåp i 1887 "husmand", ved Tabitas konfirmasjon i 1888 arbeider, ved Laurits' dåp i 1891 husmann, ved Jakobs konfirmasjon i 1892 sjømann, ved Isaks konfirmasjon i 1895 gårdmann, og ved John Olaus' konfirmasjon i 1897 gårdbruker.

I sitt 2. ekteskap var han gift med Ranveg, som var søster til hans egen søster "Gjerta-Margreta"s svigerdatter Olava.

Hendelser

• Han ble konfirmert den 13 nov 1859 i Bokn. Oppført i kirkeboken som 14 3/4 år gammel. Det nevnes også at han er koppevaksinert 10.07.1846 av Thomassen.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Han er oppført som fisker, 21 år, med bopel hos sine foreldre.

• Han bodde hele sitt liv på Vågshaug eller Laberget på Vatnaland, Bokn. Han bodde sammen med foreldrene på husmannsplassen, også etter at han ble gift, og overtok som husmann da foreldrene døde. Husmannsplassen Laberget lå under bruk nr 4, som var eid av Sjur Olsen, og ble utskilt som eget bruksnr 9 i juni 1900 med Jakob som eier. Da sønnen Laurits kjøpte hele Vågshaug (bnr 2,3 og 4), flyttet Jakob opp til sønnen på Vågshaug og tilbrakte de siste 20 år av sitt liv der, men Laberget ble visst aldri formelt overført til Laurits; i matrikkelutkastet fra 1950 står Jakob fortsatt som eier av bnr 9 - ca 20 år etter sin død!

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1875 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Han er registrert som matros og bor sammen med sin kone Metthe og deres 2 år gamle datter Tabitha. De er leieboere ("Logerende") hos hans foreldrene. Husmannsplassen de bor på, er ikke navngitt. Den ligger under Sjur Olsens bnr 4 (Vågshaug) og kan være Laberget

• Han finnes i folketellingen den 1 jan 1891 i Bokn. Han er ført som "selvstændig erhvervende" med fiske som hovednæring og gårdsbruk som bierhverv. Han er selveier og bor med kona Mætthe Magrethe Isaksdtr og barna Tabithe Magrethe, Edvart Esaias, Jacob, Isak, John Olaus og Berent "Olaus". Torger Johnsen fra Kopervik bor midlertidig hos dem. Han er gårdsarbeider i Amerika.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Laberget, Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Han er oppført på bnr 9 som fisker og gårdbruker, født i 1856 i Bokn (skal være 1845). Han er da gift for andre gang, med Ranveg Larsdatter (oppført som Ragnveg Jakobsen i folketellingen). De bor sammen med fem sønner og en datter fra hans første ekteskap med Mette Margrete (Tabitha, Edvard, Jakob, Isak, Bernt og Laurits). De er i folketellingen registrert med høns, ku, potetåker og kjøkkenhage.
Den tidligere husmannsplassen Laberget var dette året blitt skylddelt fra bnr 4.

• Han arbeidet som fisker, for det meste i nærområdet. Noen ganger nevnes han også som "søfarende" eller sjømann i kirkebøkene. I 1890-årene omtales han av og til som husmann eller gårdbruker.

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Han bor på bnr 2+3+4 sammen med sin 2. kone Ranveg og sønnene Jakob og Laurits. Han yrke er oppført som gårdbruk og fiskeri.

• Han bodde i 1925 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Ved sønnedatteren Margits dåp i 1925 er Jakob fadder og oppført som "folgemann". Han bor da hos sønnen Laurits på Vågshaug.


• Foto: Jakob får besøk av sønn og svigerdatter fra Åkra 1929. Jakob (med skjegg) med sin eldste sønn Edvard bak og svigerdatteren Sina ved sin side. De er kommet på besøk til Vågshaug fra Åkra. Deretter svigerdatteren Hilda med datteren Margit på fanget. Helt t.h. Jakobs yngste sønn Laurits (Hildas mann) med sønnen Magnus på fanget.

• Foto: Jakob Jakobsen Vaagshaugs gravstøtte i Bokn.

Jakob giftet seg med Mette Margrete Isaksdatter den 21 sep 1873 i Bokn. Mette ble født den 20 okt 1848 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 19 nov 1848 i Bokn kirke, døde den 25 des 1898 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, 50 år gammel, og ble begravet den 5 jan 1899 i Bokn sogn.

• De inngikk ekteskap den 21 sep 1873 i Bokn kirke. Fra kirkeboken: Søfarende Jacob Berent Jacobsen Vatneland, 29 år (sønn av Jacob Johnsen), og pige Mette Margrethe Isaksdatter Grønnestad, 25 år (datter av Isak Thormodsen). Forlovere: Erik Isaksen Grønnestad (bror av bruden), og Isak Thormodsen Grønnestad (far av bruden). Lysning ble foretatt 15.06, 22.06 og 29.06.1873.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  skredder Thabita Margrethe Jakobsen Vaagshaug ble født den 21 mar 1874 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 6 apr 1874 i Bokn kirke, døde den 13 mar 1927 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, 52 år gammel, og ble begravet den 19 mar 1927 i Bokn.

1        ii.  Edvard Esaias Jakobsen Østhus (født den 20 feb 1876 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn - døde den 5 mai 1965 i Åkra aldersheim, Sævelandsvik)

        iii.  Jakob Jakobsen Vaagshaug ble født den 1 okt 1878 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 4 okt 1878 i Bokn kirke, og døde den 21 des 1922 i (Drukningsulykke) 44 år gammel. Et annet navn for Jakob var Litle-Jakob.

         iv.  Isak Jakobsen ble født den 24 feb 1881 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 18 apr 1881 i Bokn kirke, døde den 23 sep 1979 i Sola, 98 år gammel, og ble begravet den 28 sep 1979 i Sola.

          v.  John Olaus Jakobsen Vaagshaug ble født den 5 okt 1883 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 18 nov 1883 i Bokn kirke, og døde den 3 des 1907 i Liverpool, England 24 år gammel. Et annet navn for John var John Jakobsen Vaagshaug.

         vi.  Bernt Magnus Jakobsen Vaagshaug ble født den 13 mar 1887 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 7 apr 1887 i Bokn kirke, og døde i 1938 i USA 51 år gammel.

        vii.  Laurits Jakobsen Vågshaug ble født den 9 feb 1891 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 22 mar 1891 i Bokn kirke, døde den 18 nov 1975, 84 år gammel, og ble begravet den 25 nov 1975 i Bokn. Et annet navn for Laurits var Laurits Vågshaug.



Jakob giftet seg deretter med Ranveg Marie Larsdatter, datter av Lars Larsen Søndeland og Helene Olsdatter, den 28 apr 1900 i Bokn. Ranveg ble født den 14 des 1845 på Sunnaland, Bokn, ble døpt den 22 feb 1846 i Bokn kirke, døde den 3 aug 1914 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, 68 år gammel, og ble begravet den 7 aug 1914 i Bokn. Et annet navn for Ranveg var Ranveg Jakobsen Vaagshaug. De var barnløse.

• De inngikk ekteskap den 28 apr 1900 i Bokn. I kirkeboken er de innført som Gårdmann Jacob Bernt Jacobsen, født 1845 på Vatneland (sønn av gårdmann Jacob Jacobsen Vatneland), og Ranveg Marie Larsdatter, født 1846 på Søndeland (datter av husmann Lars Larsen Søndeland). Forlovere T. Elleflaadt(?) og G. Dybing. Tillysning: 2. påskedag.

Dødsnotater: I kirkeboken er kreft oppført som dødsårsak.

Det finnes motstridende opplysninger om hennes fødselsår.
I kirkeboken ved dåpen 22.2.1846 er fødselsdato 14.12.1845 notert. ( http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1654&idx_id=1654&uid=ny&idx_side=-89 )
Fødselsdatoen 17. desember 1847 er den hun selv eller Jakob skrev inn i familiens andaktsbok i 1908. Dette kan imidlertid ikke stemme, siden hennes mor fikk sønnen Olai ca. et halvt år senere, f. 24.6.1848, dp. 2.7.1848.
I lysningsprotokollen og i kirkeboken for giftermålet i 1900 er 1846 oppgitt som hennes fødselsår. Også ved hennes død er 1846 ført i kirkeboken som hennes fødselsår.
I folketellingen 1910 er 17. desember 1845 registrert for hennes fødsel.

Som fadder ved Bernt Magnus Jakobsen Vaagshaugs dåp i 1887 er hun omtalt som "Pige Ranveg Larsdatter Løbland". Hun bodde også på Løbland da de tok ut lysning 16.4.1900.
Etter at hun ble gift med Jakob, skrev hun selv sitt navn Ranveg Jakobsen Vaagshaug.
(Hun var i slekt med Gjertsen-familien i Kopervik)

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 14 apr 1861 i Bokn kirke. Hun oppgis å være 14 år gammel.

• Hun finnes i folketellingen i 1865 på Sunnaland, Bokn. Oppført som ugift, 21 år gammel. Bor sammen med foreldre og seks søsken på husmannsplassen "Plasset", også kalt "Prestavigjå" under Sunnaland.

• Hun bodde i 1887 på Laupland, Bokn. Som fadder ved Bernt Magnus Jakobsen Vaagshaugs dåp i 1887 er hun omtalt som "Pige Ranveg Larsdatter Løbland".

• Hun finnes i folketellingen i 1900 på Laberget, Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Oppført som "Ragnveg" med feil årstall for fødsel - 1854 skal være 1846.

• Hun finnes i folketellingen i 1910 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Hun bor sammen med sin mann og stesønnene Jakob og Laurits. Som hennes yrke er oppført husstell og kreaturstell.


3. Mette Margrete Isaksdatter, datter av Isak Tormodsen Grønnestad og Mette Margrethe Eriksdatter, ble født den 20 okt 1848 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 19 nov 1848 i Bokn kirke, døde den 25 des 1898 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, 50 år gammel, og ble begravet den 5 jan 1899 i Bokn sogn.

Dåpsnotater: Hun er innført i kirkeboken som datter av husmann Isak Tormodsen Grønnestad og hustru Mette Margrethe Eriksdatter. Som faddere er oppført: Hans Olsen Jøsang, Tormond Tormondsen Nedrebøe, Ole Tormondsen Nedrebøe, Ingeborg Malene Aaensdatter(?) Grønnestad og Margrethe Berdinesdatter Søndeland.

Dødsnotater: I kirkeboken ved hennes død omtales hun som "husmandskone" med bosted Vaagshaug. Jordfestelsen skjedde fire måneder etter begravelsen.

Det fortelles at hun var en sterk og driftig kvinne. Hun gikk gjennom marka til Krogjen for å handle og bar ofte hjem en melsekk på ryggen.

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 11 okt 1863 i Bokn kirke. Familien bor da på Grønnestad. Kirkeboken nevner at hun er koppevaksinert 6. november 1849 av Thomassen.

• Hun finnes i folketellingen i 1865 på Grønnestad nordre, Bokn. Hun oppgis å være 17 år, ugift, og bor hjemme hos foreldrene og seks søsken på husmannsplassen Nordbø.

• Hun er nevnt den 1 jan 1891 i Bokn, som Mætthe Magrethe Isaksdtr. Hun er ført i folketellingen som husmor.

Mette giftet seg med Jakob Bernt Jakobsen Vaagshaug den 21 sep 1873 i Bokn. Jakob ble født den 17 feb 1845 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 16 mar 1845 i Bokn kirke, og døde den 11 feb 1931 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn 85 år gammel. Et annet navn for Jakob var Jakob Jakobsen Vaagshaug.
bilde

forrige  Tredje generasjon  Neste




4. Jakob Johnsen Vaagshaug, sønn av John Berdinessen Søndeland og Gunhild Halvorsdatter, ble født i 1802 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, ble døpt den 6 mar 1802 i Tysvær, døde den 21 jun 1880 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, 78 år gammel, og ble begravet den 26 jun 1880 i Bokn.

Dåpsnotater: Kirkebok, dåp: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=full&info=ingen&hode=nei&show=92&uid=1109&js=j
6. mars 1802. Døbt: Jon og Gunille Røddiseiches søn Jacob. T (faddere): Siri Bjønes(?), Rasmus Øvrebøe, Martha, Siri og Gunder Røddiseiche og Ener Qvindesland.

Dødsnotater: I kirkeboken ved hans død i Bokn er oppgitt dødsårsak lungebetennelse. Bopel Vatneland. Fødested er ikke oppført og 1800 er notert som fødselsår (må være feil; se kirkeboken for hans dåp i Tysvær). Jordfestelsen skjedde 25. juli 1880, ca en måned etter begravelsen.
I klokkerboken er Eike oppført som fødested og fødselsår 1799.

Det har vært en del uklarheter omkring tidspunktet for hans fødsel. I prestens kirkebok ved Jakob Johnsens død står 1800 som fødselsår, mens det i klokkerboken er ført 1799 som fødselsår. I skifteprotokollen står det at han døde 21. juni 1880 i en alder av 80 1/4 år. Men siden han ble døpt 6. mars 1802, må vi gå ut fra at han ble født rundt månedskiftet februar/mars 1802, siden det var tradisjon at barn ble døpt så kort tid etter fødselen.

Bosted "Waagshoug under Watneland" ved datteren Gunhild Margrethes konfirmasjon i 1843.
I kirkeboken, Skudenes, døpte 16,6,1844, er Jakob Johnsen Waagshoug, fadder.
Ved sønnen Jakob Bernts dåp i 1845 står han som "Huusmand Jacob Johnsen Vaagshoug"
I bygdeboken for Bokn står det at familien skal ha bodd i Kråkevågen, men dette er høyst sannsynlig ikke riktig.

Jakob var kirkesanger i Bokn og tydeligvis en respektert mann. Han ble bl.a. tilkalt for å foreta hjemmedåp av barn som man fryktet ikke ville overleve til presten kom til bygda. I slike tilfeller ble dåpen senere bekreftet i kirken.

Hendelser

• Han flyttet Fra Eikje i Tysvær til Sunnaland i Bokn i 1813. Han var da 11 år gammel.

• Han bodde senere som husmann på Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Det er uklart når han kom hit, men han kan allerede ha overtatt plassen da han giftet seg rundt 1825.
Den tidligere husmannen her, Jens Anfinnsen, skal ha omkommet på sjøen sammen med en sønn på begynnelsen av 1800-tallet.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Vatnaland, Bokn. Han er oppført som 64 år, husmann med jord på Vaagshaug med sin kone "Taarbaar" og to ugifte barn, Jakob B. Jakobsen, fisker, 21 år, og Gjærtrud Marie Jakobsdatter, skrædder, 26 år. (I internettversjonen av folketellingen er bosted ført som Ogsebaasen*, men dette må opplagt være feil.) Han bodde mest sannsynlig på Laberget eller Vågshaug til han døde i 1880.
I folketellingen opplyses ellers at de har en 14 år gammel tjenestegutt, Jakob T. Gjærtsen. Han er Jakob og Torborgs barnebarn, sønn av Gunhild Margrethe.
Jakob og Torborg er i folketellingen oppført med 1 hest, 4 kyr, 24 sauer og en gris. De sådde 2,5 tønner havre og satte 1,5 tønner poteter.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1875 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Familien bor på en husmannsplass under Sjur Olsens bnr 4 på Vågshaug. Husmannsplassen er ikke navngitt og er sannsynligvis Laberget. De har 1 ku, 11 sauer, sår en halv tønne havre og setter en tønne poteter.
Jakob er oppført som pensjonist og husmann med jord. Han bor sammen med sin kone Torbor, og de har den yngste sønnen Jakobs nystiftede familie som leieboere ("Logerende").

• Det ble skiftet etter ham i 1880. Som arvinger står oppført enken Torborg Knudsdatter og sønnen Jacob Jacobsen Vatneland, 34 år gammel.

Jakob giftet seg med Torborg Knutsdatter. Torborg ble født i 1797 på Vatnaland, Bokn, døde den 26 jun 1884 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn 87 år gammel, og ble begravet den 1 jul 1884 i Bokn. Andre navn for Torborg var Torbor Knudsdatter (FT-1875) og Taarbaar Knudsdatter (FT-1865).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunhild Jakobsdatter ble født ca 1825 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn og døde etter 1875. Et annet navn for Gunhild var Gonnel Jakobsdatter.

         ii.  Gunhild Magrethe Jakobsdatter ble født ca 1828 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn og døde etter 1900 på Trosnavåg, Bokn. Andre navn for Gunhild var Gjerta-Margreta og Margrete Jakobsdatter (FT-1875).

        iii.  gbr. og fraktemann John Jakobsen ble født ca 1830 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, døde den 9 aug 1896 på Eide indre, Stangaland i en alder av omkring 66 år, og ble begravet den 13 aug 1896 i Kopervik kirke.

         iv.  Knut Jakobsen Våge ble født den 22 feb 1834 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn og døde den 15 mar 1929 i Volga, Brookings, Sør-Dakota, USA 95 år gammel. Et annet navn for Knut var Knut Vaaga.

          v.  Gjertrud Marie Jakobsdatter ble født i 1840 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn og døde den 29 jul 1929 i Centerville, Turner, Sør-Dakota, USA 89 år gammel. Andre navn for Gjertrud var Mary Ostensen / Austin og Maria Tuedalen.

2        vi.  Jakob Bernt Jakobsen Vaagshaug (født den 17 feb 1845 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn - døde den 11 feb 1931 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn)


5. Torborg Knutsdatter, datter av Knut Jonsen Vatneland og Gunhild Olsdatter, ble født i 1797 på Vatnaland, Bokn, døde den 26 jun 1884 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn 87 år gammel, og ble begravet den 1 jul 1884 i Bokn. Andre navn for Torborg var Torbor Knudsdatter (FT-1875) og Taarbaar Knudsdatter (FT-1865).

Dødsnotater: Hun døde som folgekone, 87 år gammel, etter å ha vært enke i fire år.

Begravelsesnotater: Jordfestelsen skjedde 18. juli 1884, 17 dager etter begravelsen. Ved sin død er hun ført i kirkeboken som enke Torborg Knudsdatter, fødested Vatneland 1797, bopel Vatneland.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Vatnaland, Bokn. Hun er ført som Thorborg Knudsdatter 4 år.

• Hun er nevnt den 31 des 1865 på Vatnaland, Bokn, som 66 år gammel husmannskone.

Torborg giftet seg med Jakob Johnsen Vaagshaug. Jakob ble født i 1802 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, ble døpt den 6 mar 1802 i Tysvær, døde den 21 jun 1880 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, 78 år gammel, og ble begravet den 26 jun 1880 i Bokn.


6. Isak Tormodsen Grønnestad, sønn av husmann Tormod Knutsen Nedrebø og Lisbet Isaksdatter, ble født i okt 1816 på Falnes prestegård, Skudenes, døde den 19 mai 1881 på Grønnestad nordre, Bokn 64 år gammel, og ble begravet den 25 mai 1881 i Bokn. Et annet navn for Isak var Isaach Tormundsen/Tormondsen.

Fødselsnotater: I sin postille fra 1876 skriver han navnet sitt "Isak Tormondsen" født oktober 1816.
I kirkeboken ved hans død i 1881 står "Husmand Isak Thormodsen, bopæl Grønnestad, født 1816 på Nedrebø".
I kirkeboken ved vielsen i 1841 oppgis hans fødested å være Falnes prestegård.

Dødsnotater: Jordfestelsen skjedde 6. juni samme år.

I kirkeboken står hans yrke som "omgangsskoleholder" da han giftet seg i 1841, og hans fødested oppgis å være Falnes prestegård. I andre sammenhenger sies hans fødested å være Nedrebø.
I sin postille fra 1876 skriver han navnet sitt "Isak Tormondsen" født oktober 1816. Skrivemåten av navnet varierer i de forskjellige kilder: Isak, Isaach, Isach, Thormodsen, Tormodsen, Thormundsen, Tormondsen. I sin postille fra 1876 har han selv skrevet "Isak Tormondsen".
DREV HAN MED TROLLDOMSKUNST?
"Isak skal ha vore ein kar som visste meir enn å mata seg. Mellom anna heldt folk føre at han åtte Svarteboka og kunne stemma blod. Ein gong forbanna han også Stemmevatnet slik at det sidan ikkje levde fisk her. Først på slutten av 1900-talet vende fisken tilbake til dette vatnet." (Bokn - Gard og ætt, s. 905).
Det ble sagt på Bokn at han var synsk, og mange kom til ham for å få hjelp. Da gikk han alltid i fjøset og måtte ikke forstyrres. Han kunne være der lenge, helt alene, før han kom tilbake med sine råd. Folk undret om det var i fjøset han hadde Svarteboka.

Hendelser

• Han hadde husmannsplass 1 ("Isaksplasset") på Dagsland, Bokn ca 1840-ca 1848. Isak ble husmann på Dagsland omtrent samtidig som han giftet seg med datteren på bruket. Bbok for Bokn sier han bodde her til ca 1860, men han må ha flyttet til N-Grønnestad lenge før. Bare ved de tre eldste barnas dåp (t.o.m. 1847) står står foreldrene med bopel Dagsland.

• Han hadde husmannsplassen Nordbø ("Isaksplasset") på Grønnestad nordre, Bokn fra ca. 1848 til 1881. Bbok Bokn sier han var på Dagsland til 1860 og overtok da husmannsplassen på N-Grønnestad, men ved de åtte eldste barnas dåp i årene 1848- 1864 står foreldrene med bopel Grønnestad, bortsett fra i 1855, som kan bero på en feil fra prestens side.

På denne husmannsplassen (Isaksplasset/Nordbø) stod huset til Isak fremdeles i 2009, litt vestenfor tunet til bruk 3 (se bilde).

• Han finnes i folketellingen i 1865 på Grønnestad nordre, Bokn. Han har husmannsplassen Nordbø, også kalt "Isaksplasset", under N-Grønnestad. Han er oppført som "Husmand med Jord og Fisker, 50 år". Han er i folketellingslisten kalt "Isaksen", mens det er ulike skrivemåter av "Tormodsen" som er benyttet i alle andre kjente kilder.

• Han finnes i folketellingen i 1875 i Bokn. Han er oppført under Nordre Grønnestad som husmann med jord. Hans fødselsår er feilaktig registrert som i 1815.

Isak giftet seg med Mette Margrethe Eriksdatter den 16 des 1841 i Bokn. Mette ble født ca 1823 på Dagsland, Bokn, døde den 3 mai 1905 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 82 år, og ble begravet den 9 mai 1905 i Bokn. Et annet navn for Mette var Margrete Eriksdatter.

• De inngikk ekteskap den 16 des 1841 i Bokn. I kirkeboken over "Ægteviede" i Skudenes pr.gjeld, nr 24-1841, 16.12.1841, oppgis Isaks yrke som "omgangsskoleholder". Som fødested er oppført Falnæs præstegaard. <http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1654&idx_id=1654&uid=ny&idx_side=-154> Forlovere: Torkel Vatneland og Erich Bjørnsen Dagsland (brudens far). Tillysning: 31.10, 14.11 og 21.11.1841. Det var begges første ekteskap.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunhild Elisabet Isaksdatter ble født den 14 feb 1843 på Dagsland, Bokn og ble døpt den 19 feb 1843 i Bokn kirke. Andre navn for Gunhild var Gonel Isaksdatter (FT-1865) og Gonla Isaksdatter.

         ii.  Tormod Isaksen ble født den 11 jan 1845 på Dagsland, Bokn, ble døpt den 16 mar 1845 i Bokn kirke, døde den 4 aug 1872 på Ørland, Sør-Trøndelag, 27 år gammel, og ble begravet den 18 aug 1872 i Bokn.

        iii.  Erik Isaksen ble født den 6 feb 1847 på Dagsland, Bokn og ble døpt den 14 mar 1847 i Bokn kirke.

3        iv.  Mette Margrete Isaksdatter (født den 20 okt 1848 på Grønnestad nordre, Bokn - døde den 25 des 1898 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn)

          v.  Isak Isaksen ble født den 19 feb 1851 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 30 mar 1851 i Bokn kirke, og døde den 11 nov 1877 i Engelske Kanal 26 år gammel.

         vi.  Jens Bendik Isaksen ble født den 27 apr 1853 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 5 jun 1853 i Bokn kirke, døde den 18 feb 1860, 6 år gammel, og ble begravet den 15 apr 1860 i Bokn.

        vii.  Elisabet Isaksdatter ble født den 11 jul 1855 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 19 aug 1855 i Bokn kirke, døde den 29 des 1862, 7 år gammel, og ble begravet den 6 apr 1863 i Bokn. Et annet navn for Elisabet var Lisbet Isaksdatter.

       viii.  Torborg Isaksdatter ble født den 2 mai 1857 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 7 jun 1857 i Bokn kirke, døde den 3 jan 1874, 16 år gammel, og ble begravet den 30 mar 1874 i Bokn.

         ix.  Elen Tobia Isaksdatter ble født den 6 jul 1859 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 21 aug 1859 i Bokn kirke, døde den 6 mar 1876, 16 år gammel, og ble begravet den 4 apr 1876 i Bokn.

          x.  Jens Bendik Isaksen ble født den 12 jan 1862 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 6 apr 1862 i Bokn kirke, døde den 26 jul 1885, 23 år gammel, og ble begravet den 1 aug 1885 i Bokn.

         xi.  Elisabeth Isaksdatter ble født den 13 jun 1864 på Grønnestad nordre, Bokn, ble døpt den 17 jul 1864 i Bokn kirke, døde den 24 feb 1889 på Grønnestad nordre, Bokn, 24 år gammel, og ble begravet den 3 mar 1889 i Bokn. Et annet navn for Elisabeth var Lisabeth Isaksdatter.


7. Mette Margrethe Eriksdatter, datter av Erik Bjørnsen Dagsland og Mette Jensdatter, ble født ca 1823 på Dagsland, Bokn, døde den 3 mai 1905 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 82 år, og ble begravet den 9 mai 1905 i Bokn. Et annet navn for Mette var Margrete Eriksdatter.

Begravelsesnotater: Ved sin død i 1905 er hun i kirkeboken ført som enke og fattiglem med bopæl i Alvestad.
Jordfestelsen skjedde 19. mai 1905, ti dager etter begravelsen.

I dåpsboken for sin datter Mette Margrethe står hun oppført med de samme to fornavn som sin datter. I folketelling 1865 kun oppført som Margrethe.
Står i folketelling 1865 som 46 år, i folketelling 1875 som født i 1829 og i folketelling 1900 som født i 1822.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1875 i Bokn. Hun er ført som "Huusmoder" Margrethe Eriksdatter, født 1824 og bor sammen med mannen og 5 ugifte barn

• Hun finnes i folketellingen i 1900 på Trosnavåg, Bokn. Hun er oppført som enke, "føderaadskone", i føderåd hos sin sønn Erik på bnr 3 Breivik under Trosnavåg.

Mette giftet seg med Isak Tormodsen Grønnestad den 16 des 1841 i Bokn. Isak ble født i okt 1816 på Falnes prestegård, Skudenes, døde den 19 mai 1881 på Grønnestad nordre, Bokn 64 år gammel, og ble begravet den 25 mai 1881 i Bokn. Et annet navn for Isak var Isaach Tormundsen/Tormondsen.
bilde

forrige  Fjerde generasjon  Neste




8. John Berdinessen Søndeland, sønn av (sannsynlig sønn) Berdines Helgesen Rødeseike og Anna Gundersdatter, ble født ca 1770 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Et annet navn for John var Jone Berdinussen.

Fra kirkeboken, Finnøy, juni 1794, nederst v.side:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?show=247&uid=119073&urnread_imagesize=big&hode=nei&ls=1
"d. 1ste Junij troelovet Ungkarl Jon Berdinessøn Rødeseiche af Skiolds Præstegield og Pige Gunnild Halvorsdatter Miølsnæs. Caut. (= kausjonister/forlovere) Halvor Jacobsøn og Lewin Sewatsøn und. Miølsnæs". I venstre marg står dato for vielsen: Copul. d. 29de Junij.

Bbok Tysvær-2 oppgir en datter Johanne født i 1787. Da må John ha blitt far bare ca 16 år gammel, og det var 7 år før han giftet seg med Gunhild. Vi finner ingen opplysninger om at han hadde vært gift med noen før med Gunhild. Bygdeboken Tysvær-2 kan ha tatt en tjenestejente på Rødeseike, [1671] Johanna Jonsdtr (13 år i FT-1801), for å ha vært Johns datter.

Hendelser

• Han hadde bruk A (det største bruket) på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 i 1796. Han var leilenning der. I 1802 sådde de 4 tønner korn og høstet 24 tønner. De hadde hest, 5 kyr, 3 ungnaut og 16 sauer og geiter. Han hadde bra med beite og nesten nok brensel. De hadde del i en kvern, der de malte korn til eget bruk.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Han er oppført på gården Røddiseiche som Jon Berdinussen, husbonde, gaardmand, 30 år. Han bor med kona "Brynille" Halvorsdtr, også 30 år, samt barna Berdinus 6 og Halvor 2 år. De har to tjenestefolk.
Jon og Brynille er begge i sitt første ekteskap.
Jons foreldre "nyder folge" på gården.

• Han flyttet fra Eikje i Tysvær til Sunnaland, Bokn i 1813. Gården Sunnaland var blitt delt og det ene bruket var blitt ledig.
Barna Berdines, Jakob og Anna flyttet med foreldrene.

• Han hadde bruk nr 2 på Sunnaland, Bokn fra 1813 til 1824.

John giftet seg med Gunhild Halvorsdatter den 29 jun 1794 i Finnøy. Gunhild ble født ca 1766 på Skjervheim, Vats, Vindafjord og døde før 1836 på Sunnaland, Bokn. Et annet navn for Gunhild var Gunille / Gunnild Halvorsdatter.

• De inngikk ekteskap den 29 jun 1794 i Finnøy kirke. Kbok Finnøy: "d.1ste Junij troelovet Ungkarl Jon Berdinesøn Rodeseicher af Skiolds Præstegield og Pige Gunnild Halvorsdatter Miølsnæs. Caut. Halvor Jacobsøn og Lewin Sewatsøn und. Miølsnæs."
I margen står datoen for vielse: Copul. d. 29de Junij.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berdines Johnsen Søndeland ble født ca 1794 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1875 i en alder av omkring 81 år.

         ii.  Halvor ble født ca 1797 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1797 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

        iii.  Halvor ble født ca 1798 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1802 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 i en alder av omkring 4 år.

4        iv.  Jakob Johnsen Vaagshaug (født i 1802 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 - døde den 21 jun 1880 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn)

          v.  Anna Margreta Johnsdatter ble født ca 1805 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

John giftet seg deretter med Maria Danielsdatter, datter av Daniel Gunnarsen Vignes og Malena Bellestsdatter, i 1836. Maria ble født i 1798 på Vignes nordre, Finnøy.

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1813.


9. Gunhild Halvorsdatter, datter av Halvor Jakobsen Mjølsnes og Gunhild Tollaksdatter, ble født ca 1766 på Skjervheim, Vats, Vindafjord og døde før 1836 på Sunnaland, Bokn. Et annet navn for Gunhild var Gunille / Gunnild Halvorsdatter.

Fødselsnotater: Bbok Finnøy sier hun var født 1770, mens kirkeboken ved hennes konfirmasjon i 1784 sier hun da var 18 år, dvs. født ca 1766.

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1784 i Finnøy kirke. Kirkeboken omtaler henne som Gunille Halvorsdatter Miølsnes 18 år, dvs født ca 1766.

• Hun finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Hun er feilaktig ført som "Brynille" Halvorsdatter, 30 år gammel hustru til Jon Berdinussen.

Gunhild giftet seg med John Berdinessen Søndeland den 29 jun 1794 i Finnøy. John ble født ca 1770 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Et annet navn for John var Jone Berdinussen.

10. Knut Jonsen Vatneland, sønn av Jon Danielsen Vatneland og Ingeborg Knutsdatter, ble født ca 1760, døde den 17 apr 1843 på Vatnaland, Bokn i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 25 apr 1843 i Bokn. Et annet navn for Knut var Knud Jonesen.

Dødsnotater: I kirkeboken over døde i Skudenes prestegjeld i 1843 er han ført som folgemann Knud Johnsen, 82,5 år, Watneland, d.v.s. at han bør være født ca 1760. (BbBokn bygger på folketellingen og oppgir 1762 som fødselsår.)

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 på Vatnaland, Bokn 1783-ca 1815.

• Han finnes i folketellingen i 1801 på Vatnaland, Bokn. Han er oppført som 39 år, bonde, gaardbruger på Vatneland, sammen med sin kone Gunele Olsdatter, 30 år, "begge 1 gang givt", og barna John (8år) og Thorborg (4 år). Hans foreldre John Danielsen (76 år) og Ingeborg Knudsdatter (64 år), "begge 1 gang givte", "nyder pension" på gården.

Knut giftet seg med Gunhild Olsdatter. Gunhild ble født fra 1768 til 1770 på Øvrabø, Bokn, døde den 3 feb 1847 på Vatnaland, Bokn 79 år gammel, og ble begravet den 10 feb 1847 i Bokn. Et annet navn for Gunhild var Gunele Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  John Knutsen Vatneland ble født i 1793 på Vatnaland, Bokn, døde den 24 apr 1868 på Vatnaland, Bokn 75 år gammel, og ble begravet den 21 mai 1868 i Bokn. Et annet navn for John var Jone Knutsen.

5        ii.  Torborg Knutsdatter (født i 1797 på Vatnaland, Bokn - døde den 26 jun 1884 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn)

        iii.  (usikker sønn?) Ola Knutsen Nedrebø ble født ca 1804 på Vatnaland, Bokn og døde i 1873 på Nerabø, Bokn i en alder av omkring 69 år.


11. Gunhild Olsdatter, datter av Ola Helgesen Øvrebø og Torborg Andersdatter, ble født fra 1768 til 1770 på Øvrabø, Bokn, døde den 3 feb 1847 på Vatnaland, Bokn 79 år gammel, og ble begravet den 10 feb 1847 i Bokn. Et annet navn for Gunhild var Gunele Olsdatter.

I kirkeboken ved hennes død 03.02.1847 er alderen oppgitt til 80 år - d.v.s. født 1766-67. Bbok Bokn oppgir 1771 som fødselsår og bygger på folketellingen 1801, der hun er registrert som 30 år gammel.

Gunhild giftet seg med Knut Jonsen Vatneland. Knut ble født ca 1760, døde den 17 apr 1843 på Vatnaland, Bokn i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 25 apr 1843 i Bokn. Et annet navn for Knut var Knud Jonesen.

12. husmann Tormod Knutsen Nedrebø, sønn av Knut Tormodsen Vestbø og Torborg Olsdatter, ble født i 1777 på Skjelsnes, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy), ble døpt den 12 jan 1777 i Sjernarøy, døde den 27 sep 1847 på Nerabø, Bokn, 70 år gammel, og ble begravet den 5 okt 1847 i Bokn.

Han ble født mens familien i noen år bodde på Skjelsnes i Sjernarøy. Da han ble konfirmert, hadde de flyttet tilbake til Vestbø i Finnøy.
I folketelling i 1801 for Vestbøe i Findøe (Finnøy) står som hjemmehørende på gården: "Tormo Knudsen, 26 år, Enroulleret" (=vervet som reservesoldat). Hans mor, Torborg Olsdatter, var da enke.

Han var sannsynligvis såkalt "strandsitter" på Nerabø, Austre Bokn.
Det er uklart om han kom til Bokn før eller etter at han giftet seg med Lisbet/Elisabet Isaksdatter fra Ådland, Karmøy.
Han står ved sin død i 1847 oppført som "Huusmand Tormund Knudsen Nedrebøe, 71 år".

Hendelser

• Han ble konfirmert den 5 mai 1793 i Finnøy. I følge kirkeboken var han 16 1/2 år gammel ved konfirmasjonen, d.v.s. at han sannsynligvis er født i slutten av 1776.

Tormod giftet seg med Lisbet Isaksdatter. Lisbet ble født ca 1784 på Ådland, Åkra, døde den 2 mai 1865 på Nerabø, Bokn i en alder av omkring 81 år, og ble begravet den 11 aug 1872 i Bokn. Et annet navn for Lisbet var Elisabet / Lisabet Isaksdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torborg Tormodsdatter

         ii.  Knut Tormodsen ble født ca 1813.

6       iii.  Isak Tormodsen Grønnestad (født i okt 1816 på Falnes prestegård, Skudenes - døde den 19 mai 1881 på Grønnestad nordre, Bokn)

         iv.  Anders Tormodsen Nedrebø ble født ca 1821 på Nerabø, Bokn.

          v.  Tormod Tormodsen Nedrebø ble født ca 1822 på Nerabø, Bokn og døde i jun 1897 på Nerabø, Bokn i en alder av omkring 75 år.

         vi.  Ole Tormodsen ble født ca 1825 på Nerabø, Bokn.

        vii.  fisker Mons Tormodsen Kro ble født ca 1829 på Nerabø, Bokn. Et annet navn for Mons var Mons Torbjørnsen Nedrebøe (1851).


13. Lisbet Isaksdatter, datter av Isak Pedersen Ådland og Turid Andersdatter, ble født ca 1784 på Ådland, Åkra, døde den 2 mai 1865 på Nerabø, Bokn i en alder av omkring 81 år, og ble begravet den 11 aug 1872 i Bokn. Et annet navn for Lisbet var Elisabet / Lisabet Isaksdatter.

Fødselsnotater: Hun ble født på Ådland bnr 10, Karmøy.

Ved hennes død (oppgitt til 02.05.1865) er det ført i kirkeboken (ministerialboken) for 1872 at hun ble begravet 11.08.1872. (!!! - Kan det ha vært en forsinket jordfestelse???). Hun føres som Husmannskone Lisbet Isaksdatter Nedrebø 78 år. I klokkerboken for 1872 kalles hun "Lisebeth".
Det er to husmenn og to husmannskoner som står oppført med denne dato for begravelse, to av dem var døde ca 7 år tidligere, to var døde over 2 år tidligere. Kan det være at jordfestelsen av dem var blitt uteglemt?

Når hun kom til Bokn er uklart, men hun kan ha blitt gift med Tormod ca 1810. Det var således hun som brakte navnet Isak (etter sin far) til Bokn, et navn mange i slekten har båret senere.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Kvilhaug, Skudenes. Hun er ført som Lisbeth Isaachsdatter, 17 år gammel tjenestejente hos Nils Olsen og Marta Eliasdatter.

Lisbet giftet seg med husmann Tormod Knutsen Nedrebø. Tormod ble født i 1777 på Skjelsnes, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy), ble døpt den 12 jan 1777 i Sjernarøy, døde den 27 sep 1847 på Nerabø, Bokn, 70 år gammel, og ble begravet den 5 okt 1847 i Bokn.

14. Erik Bjørnsen Dagsland, sønn av Bjørn Helgesen Dagsland og Gunhild Eriksdatter, ble født ca 1798, døde den 13 apr 1868 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 70 år, og ble begravet den 19 jul 1868 i Bokn.

Dødsnotater: I kirkeboken ved sin død er han innført som folgemann Erik Bjørnsen, 70 år.
Det gikk 3 måneder fra død til begravelse. (!!Kan det ha vært datoen for jordfestelsen som er nevnt??)

Erik Bjørnsen og Mette Jensdatter var søskenbarn og måtte få myndighetenes tillatelse for å kunne gifte seg.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1801 på Dagsland, Bokn. Han er ført som Erich Biørnsen, 3 år.

• Han hadde bruk nr 4 på Dagsland, Bokn fra 1828 til 1843. Han overtok bruket etter sin far mot å gi foreldrene folge.

• Han finnes i folketellingen i 1865 på Dagsland, Bokn. Han står som Føderaadsmand, 68 år, med sin kone Mæthe Jensdatter, 70 år, hos deres sønn Helge Eriksen, 45 år, Dagsland.

Erik giftet seg med Mette Jensdatter. Mette ble født ca 1796 på Laupland, Bokn og døde etter 1865. Et annet navn for Mette var Metta Jensdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Helge Eriksen Dagsland ble født ca 1820 og døde den 14 des 1901 i Bokn i en alder av omkring 81 år.

7        ii.  Mette Margrethe Eriksdatter (født ca 1823 på Dagsland, Bokn - døde den 3 mai 1905 på Alvestad, Bokn)

        iii.  Bjørn Eriksen ble født i 1825 på Dagsland, Bokn, døde den 6 jun 1893 på Dagsland, Bokn 68 år gammel, og ble begravet den 12 jun 1893 i Bokn sogn.

         iv.  Jens Eriksen Økland ble født ca 1830 på Dagsland, Bokn og døde i 1895 på Økland, Bokn i en alder av omkring 65 år.


15. Mette Jensdatter, datter av Jens Eriksen Løbland og Margrete Torgilsdatter, ble født ca 1796 på Laupland, Bokn og døde etter 1865. Et annet navn for Mette var Metta Jensdatter.

Hun finnes ikke i Bokn ved folketellingen 1875, men er heller ikke ført i kirkeboken som død i perioden 1865-1875.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Laupland, Bokn. Hun er oppført som Mætte Jensdtr. 4 år gammel datter.

• Hun er nevnt den 31 des 1865 på Dagsland, Bokn, som Mæthe Jensdtr, 70 år gammel hustru.

Mette giftet seg med Erik Bjørnsen Dagsland. Erik ble født ca 1798, døde den 13 apr 1868 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 70 år, og ble begravet den 19 jul 1868 i Bokn.
bilde

forrige  Femte generasjon  Neste




16. (sannsynlig sønn) Berdines Helgesen Rødeseike, sønn av Helge Berdinessen Askeland og Navn-ukjent, ble født ca 1716 på Askeland søndre, Tysvær-2, døde i 1810 på Askeland søndre, Tysvær-2 i en alder av omkring 94 år, og ble begravet den 1 apr 1810 i Tysvær.

Hans opphav er usikkert, og vi har ikke mange holdepunkter når det gjelder hans liv og virke før han som 55-åring kom til Rødeseike og giftet seg med den nesten 30 år yngre datteren der. De eneste sporene vi finner i Tysvær, er at han iflg bygdeboka skal være født på Søndre Askeland i 1716, at han også skal ha bodd der en tid (Andre oppsittere nr 37) og at han i 1765 skal ha bodd på Falkeid (Andre oppsittere nr 134), gift med Siri Helgesdatter. Iflg kirkeboken bodde han på Søndre Askeland da han døde.
Bortsett fra Berdines Helgesen er det ikke mange Berdines-er vi finner i Tysvær, bare tre (og to av dem er kanskje samme mann), men de var fra en slekt med tilknytning til både Falkeid og Søndre Askeland, slik vi så at Berdines Helgesen også hadde.
Den første vi kjenner til i denne slekta er Eivind på Høye (tidl. Avaldsnes, nå Tysvær), d.ca. 1610. De to sønnene hans, Tollak Eivindsen Høye og Berdines Eivindsen Høye og Lervik, var begge blant dem som eide gårdparter i Falkeid i 1617 og 1625.
Tollak hadde sønnene Helge Tollaksen Lundervoll og Høye, Johannes Tollaksen Høye og Truls Tollaksen Falkeid. Denne Truls var på Falkeid (nr 7) fra 1649 til han døde i 1674. Han hadde mange barn, de to eldste var Berdines og Kristoffer. Kristoffer bodde på Falkeid (nr 8) og Berdines på Søndre Askeland (nr 7). Den Berdines som var på Falkeid (nr 31) i 1682 er sannsynligvis den samme som Berdines Trulssen på Søndre Askeland (nr 7).
Han hadde vært soldat 1671-1680 før han kom til Falkeid og Søndre Askeland, der han hadde sønnen Helge i 1701 og en datter vi ikke kjenner navnet til..
Denne Helge kan være det manglende mellomleddet mellom Berdines Helgesen Rødeseike og de tidligere Berdines-ene på Falkeid, Søndre Askeland og Høye.

Hendelser

• Han bodde i 1765 på Falkeid, Tysvær-2. Han er nevnt under Falkeid Ao-134 ved registreringen i 1765 sammen med sin første kone. "Har ellers ingen tilholdssted", står det i merknadsfeltet.

• Han bodde en tid på Askeland søndre, Tysvær-2. Han er oppført under S.Askeland som Ao-37.

• Han hadde bruk A på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 fra ca 1770. Han giftet seg ca 1770 til bruket, som Anna hadde etter sin far.
Han er nevnt på Eikje i 1772 og var folgemann der i 1801, men døde på Søndre Askeland i 1810.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Han er oppført på Røddiseiche som Berdinus JONSEN(!?), 80 år, "nyder folge" sammen med kona Anna Gundersdatter 60 år, hos deres sønn John Berdinessen. Det står at begge er i sitt første ekteskap, mens bbok Tysvær bd.2 s.218 sier at han var gift med Siri Helgesdatter da han bodde på Falkeid i 1765.

Berdines giftet seg med Siri Helgesdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Berdines giftet seg deretter med Anna Gundersdatter ca 1770. Anna ble født ca 1743 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, døde den 23 des 1815 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 i en alder av omkring 72 år, og ble begravet den 31 des 1815 i Tysvær.

Barn i dette ekteskapet var:

8         i.  John Berdinessen Søndeland (født ca 1770 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2)

         ii.  Gunder Berdinessen ble født i 1779 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

        iii.  Helge ble født i 1788 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, ble døpt den 16 mar 1788 i Tysvær, døde i 1788 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2,, og ble begravet den 29 jun 1788 i Tysvær.


17. Anna Gundersdatter, datter av Gunnar Omundsen Rødeseike og Kari Johnsdatter, ble født ca 1743 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, døde den 23 des 1815 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 i en alder av omkring 72 år, og ble begravet den 31 des 1815 i Tysvær.

Iflg kirkeboken var hun 75 år gammel da hun døde i desember 1815, dvs. at hun kan være født i 1740, mens Tysvær-boka oppgir 1743.
Hun er ikke registrert hos foreldrene på Eikje i 1758 (ca 15-18 år gammel). Hun hadde da sannsynligvis tatt seg arbeid annetsteds.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Hun er ført som Anna Gundersdatter, 60 år gammel hustru til Berdinus "Jonsen".

Anna giftet seg med (sannsynlig sønn) Berdines Helgesen Rødeseike ca 1770. Berdines ble født ca 1716 på Askeland søndre, Tysvær-2, døde i 1810 på Askeland søndre, Tysvær-2 i en alder av omkring 94 år, og ble begravet den 1 apr 1810 i Tysvær.

18. Halvor Jakobsen Mjølsnes, sønn av Jakob Olsen Mjølsnes og Margreta Halvorsdatter, ble født i 1724 på Mjølsnes øvre, Finnøy, ble døpt den 29 apr 1724 i Finnøy (Hesby) sogn, døde i feb 1799 på Mjølsnes øvre, Finnøy, 75 år gammel, og ble begravet den 28 feb 1799 i Finnøy. Et annet navn for Halvor var Halvor Jakobsen Skjervheim.

Fødselsnotater: Iflg kirkeboken var han 74 år og 3 uker da han døde i februar 1799, dvs at han kan være født i januar/februar 1724.

De bodde først i ca 25 år på Skjervheim i Vats (Skjold sogn) og fikk barna der. De flyttet så til Øvre Mjølsnes i 1774, da Halvor fikk skjøte på bruk B av broren Ola. Etter ti år overførte Halvor bruket til sønnen Tollak, som ga folge (kår) til foreldrene. (Bbok Finnøy-2 s.175)

Hendelser

• Han ble konfirmert i 1740.

• Han bodde fra ca. 1750 til 1773 på Skjervheim, Vats, Vindafjord. Han var på gården da datteren Margrete ble døpt i 1750 (hun døde samme år). Han har trolig drevet gården for eller sammen med eieren. I 1755 omtales han som leilending. Han gav dette året kår til eier og tidligere bruker Tomas Tomassen Wegner og kona Helga Gudmundsdatter.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Skjervheim, Vats, Vindafjord. De er registrert som Halvor 36 år og Gønnele 33 år, begge uten farsnavn. De står oppført med barna Marthe 5 år og Engebor 3 år.

• Han hadde bruk B på Mjølsnes øvre, Finnøy fra 1774 til 1784.

• Det ble skiftet etter ham den 11 jul 1799. Det var ikke stort han etterlot til enken og barna; 1 bakstehelle, 8 tomme tønner, 1 kråskap, 1 speil og 1 gammel kiste var det vesentligste. Verdien av boet utgjorde ikke særlig mer enn 7 riksdaler.

Halvor giftet seg med Gunhild Tollaksdatter den 27 jan 1750 i Finnøy. Gunhild ble født fra 1721 til 1729, døde i 1809 på Mjølsnes øvre, Finnøy 88 år gammel, og ble begravet den 11 apr 1809 i Finnøy. Et annet navn for Gunhild var Gunille Tollachsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Margreta ble født i 1750 på Skjervheim, Vats, Vindafjord, ble døpt den 7 okt 1750, og døde i okt 1750 på Skjervheim, Vats, Vindafjord.

         ii.  Gitlaug Halvorsdatter ble født i 1751 på Skjervheim, Vats, Vindafjord, ble døpt den 5 sep 1751, og døde i 1831 på Tednes, Erfjord, Jelsa (Suldal) 80 år gammel.

        iii.  Margreta Halvorsdatter ble født i 1753 på Skjervheim, Vats, Vindafjord og døde i 1843 på Landa nedre, Finnøy 90 år gammel. Et annet navn for Margreta var Marthe Halvorsdatter.

         iv.  Mikkel Halvorsen ble født i 1754 på Skjervheim, Vats, Vindafjord og ble døpt den 14 jul 1754.

          v.  Borghild Halvorsdatter ble født i 1756 på Skjervheim, Vats, Vindafjord, ble døpt den 8 feb 1756, og døde i 1795 på Vestbø, Finnøy 39 år gammel. Et annet navn for Borghild var Borgille Halvorsdatter.

         vi.  Jakob Halvorsen ble født i 1759 på Skjervheim, Vats, Vindafjord, ble døpt den 25 mar 1759, døde i 1779 på Mjølsnes øvre, Finnøy, 20 år gammel, og ble begravet den 22 okt 1779 i Finnøy.

        vii.  Tollak Halvorsen Mjølsnes ble født fra 1763 til 1765 på Skjervheim, Vats, Vindafjord, døde den 31 des 1834 på Mjølsnes øvre, Finnøy 71 år gammel, og ble begravet den 8 jan 1835. Et annet navn for Tollak var Tallak / Taalach Halvorsen.

9      viii.  Gunhild Halvorsdatter (født ca 1766 på Skjervheim, Vats, Vindafjord - døde før 1836 på Sunnaland, Bokn)

         ix.  Siri Halvorsdatter Mjølsnes ble født ca 1769 på Skjervheim, Vats, Vindafjord.


19. Gunhild Tollaksdatter, datter av Tollak Brynildsen Rossøsund og Gitlaug Jonsdatter, ble født fra 1721 til 1729, døde i 1809 på Mjølsnes øvre, Finnøy 88 år gammel, og ble begravet den 11 apr 1809 i Finnøy. Et annet navn for Gunhild var Gunille Tollachsdatter.

Bbok Finnøy-3 s.244 sier at hun trolig ble født før foreldrene kom til Rossøysund.
Kirkeboken sier at hun var 88 år gammel da hun døde i april 1809, dvs at hun kan være født ca 1721. I Sjeleregister 1758 sies hun å være 33 år, dvs f.ca 1725. Bbok Finnøy-2 sier at hun ble født i 1729.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Mjølsnes øvre, Finnøy. Hun er folgekone og bor som inderst hos sin sønn Tollak og er registrert som Gunild Tallachsdtr 80 år, enke etter sitt første ekteskap. Hun bor sammen med sin ugifte datter Siri, 32 år.

Gunhild giftet seg med Halvor Jakobsen Mjølsnes den 27 jan 1750 i Finnøy. Halvor ble født i 1724 på Mjølsnes øvre, Finnøy, ble døpt den 29 apr 1724 i Finnøy (Hesby) sogn, døde i feb 1799 på Mjølsnes øvre, Finnøy, 75 år gammel, og ble begravet den 28 feb 1799 i Finnøy. Et annet navn for Halvor var Halvor Jakobsen Skjervheim.

20. Jon Danielsen Vatneland, sønn av Daniel Danielsen Trosnevåg og Berta Nilsdatter, ble født fra 1725 til 1727 i Føresvik, Sæbø, Bokn og døde etter 1801 på Vatnaland, Bokn. Et annet navn for Jon var Jone Danielsen.

Hendelser

• Han bodde sammen med foreldrene fra 1734 til 1741 på Trosnavåg, Bokn.

• Han hadde halve gården (bruk nr 6) på Vatnaland, Bokn fra 1757 til 1783.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Vatnaland, Bokn. Jone Danielsen er den ene av to brukere på gården Wattneland, ført i det såkalte sjeleregisteret som 31 år gammel. Han bor med kona Engebor Knudsdatter 19 år. De har på dette tidspunkt enda ikke fått barn.

• Han er nevnt i sep 1762 på Vatnaland, Bokn. John Danielsen er ført i skattemanntallet som den ene av to brukere på Watneland. Han har kona Ingebor Knudsdtr. De er ikke oppført med barn over 12 år.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 5 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen i 1801 på Vatnaland, Bokn. John Danielsen, 76 år, og Ingeborg Knudsdatter, 64 år, begge gift for første gang "nyder pension" på gården.

Jon giftet seg med Ingeborg Knutsdatter ca 1757. Ingeborg ble født fra 1737 til 1739 og døde etter 1801 på Vatnaland, Bokn. Et annet navn for Ingeborg var Engebor Knutsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Jonsdatter ble født ca 1760 på Vatnaland, Bokn og døde ca 1830 på Sæbø, Bokn i en alder av omkring 70 år.

10       ii.  Knut Jonsen Vatneland (født ca 1760 - døde den 17 apr 1843 på Vatnaland, Bokn)

        iii.  Eli Jonsdatter ble født ca 1764 på Vatnaland, Bokn og døde i 1847 i Kopervik kirke i en alder av omkring 83 år.

         iv.  Ingeborg Jonsdatter ble født ca 1772 på Vatnaland, Bokn og døde i 1854 på Gjerde, Tysvær-1 i en alder av omkring 82 år.

          v.  Karen Jonsdatter ble født ca 1781 på Vatnaland, Bokn.

         vi.  Gjertrud Maria Jonsdatter ble født ca 1785 på Vatnaland, Bokn og døde på Eide indre, Stangaland.


21. Ingeborg Knutsdatter, datter av Knut Ådnesen Vatneland og Eli Nilsdatter, ble født fra 1737 til 1739 og døde etter 1801 på Vatnaland, Bokn. Et annet navn for Ingeborg var Engebor Knutsdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Vatnaland, Bokn, som Engebor Knudzdtr, 19 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Vatnaland, Bokn, som Ingebor Knudsdtr, hustru på gården.

• Hun er nevnt i 1801 på Vatnaland, Bokn, som 64 år gammel hustru.

Ingeborg giftet seg med Sjur Andersen ca 1756. Sjur døde ca 1757 på Vatnaland, Bokn.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 på Vatnaland, Bokn fra 1756 til 1757. Vi kjenner ikke til hvem han var, denne første mannen til Ingeborg, eller hvor han kom fra, men (p.g.a.) navnet kan han ha vært i slekt med hennes stefar, Sjur Sjursen.

Ingeborg giftet seg deretter med Jon Danielsen Vatneland ca 1757. Jon ble født fra 1725 til 1727 i Føresvik, Sæbø, Bokn og døde etter 1801 på Vatnaland, Bokn. Et annet navn for Jon var Jone Danielsen.

22. Ola Helgesen Øvrebø, sønn av Helge Aslaksen Øvrebø og Marte Olsdatter, ble født ca 1731 på Øvrabø, Bokn og døde ca 1772 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 41 år. Et annet navn for Ola var Ole Heliesen.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Øvrabø, Bokn. Han er den ene av tre brukere på gården og er ført i det såkalte sjeleregisteret som Ole Heliesen 27 år med sin (første) kone Gunele Jensdatter 24 år og barna Anne 3 år og Jens 1/2 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Øvrabø, Bokn. Han er ført i skattemanntallet som den ene av to brukere på gården Øvre Bøe, der han bor med kona Gunnele Jensdtr. De er ikke oppført med barn over 12 år.
Han har både sin far og farfar boende på gårdsbruket.

• Han hadde bruk nr 4 på Øvrabø, Bokn fra 1761 til 1772. Gården var kirkegods under Stavanger bispesete, og brukerne betalte avgift til biskopen.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 4 riksdaler.

Ola giftet seg med Gunhild Jensdatter, datter av Jens Eriksen Løbland og Anna Østensdatter,. Gunhild ble født ca 1734 på Laupland, Bokn og døde ca 1766 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 32 år.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Øvrabø, Bokn. Hun er ført som Gunele Jensdtr, Ole Heliesens hustru, 24 år gammel. Hennes søstre Torbor Jensdatter, 20 år, og Anne Jensdatter, 18 år, er i tjeneste på samme bruk.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Øvrabø, Bokn, Gunnele Jensdtr, hustru på gården.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Olsdatter ble født ca 1755 på Øvrabø, Bokn.

         ii.  Jens ble født ca 1758 på Øvrabø, Bokn og døde ca 1760 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 2 år.

        iii.  Helge Olsen Alvestad ble født ca 1759 på Øvrabø, Bokn og døde ca 1832 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Helge var Helie Alvestad.

         iv.  Jens Olsen Berge ble født ca 1766 på Øvrabø, Bokn, døde i feb 1814 på Berge, Finnøy i en alder av omkring 48 år, og ble begravet den 24 feb 1814.

Ola giftet seg deretter med Torborg Andersdatter. Torborg ble født ca 1736 på Hognaland, Bokn og døde på Øvrabø, Bokn.

Barnet i dette ekteskapet var:

11        i.  Gunhild Olsdatter (født fra 1768 til 1770 på Øvrabø, Bokn - døde den 3 feb 1847 på Vatnaland, Bokn)


23. Torborg Andersdatter, datter av Anders Rikardsen Hogneland og ? Elisabet Eriksdatter, ble født ca 1736 på Hognaland, Bokn og døde på Øvrabø, Bokn.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Grønnestad søre, Bokn. Det står registrert en Torbor Annersdatter, 18 år, i tjeneste på S-Grønnestad bruk 3 hos Jacob Larsen. Dette er nok samme Torborg som giftet seg med Ole Heliesen på Øvrebø etter at hans første kone døde i 1766.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Hognaland, Bokn, som tjenestejente hos broren Erich.

Torborg giftet seg med Ola Helgesen Øvrebø. Ola ble født ca 1731 på Øvrabø, Bokn og døde ca 1772 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 41 år. Et annet navn for Ola var Ole Heliesen.

Torborg giftet seg deretter med Jakob Olsen Øvrebø, sønn av Ola Jakobsen Våge og Ingeborg Tomasdatter,. Jakob ble født ca 1749 på Våga søre, Bokn og døde på Øvrabø, Bokn.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1757 på Våga søre, Bokn, som 9 år gammel sønn.

• Han er nevnt i sep 1762 på Våga søre, Bokn, som sønn på gården.

• Han hadde bruk nr 4 på Øvrabø, Bokn fra 1772 til 1826. Han giftet seg med enken der.

• Han finnes i folketellingen i 1801 på Øvrabø, Bokn. Han er ført som 53 år gammel, bonde, gårdbruker, med kone Thorborg Andersdatter, 63 år, gift 2. gang

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Jakobsdatter ble født ca 1775 på Øvrabø, Bokn og døde ca 1854 på Kro, Bokn i en alder av omkring 79 år.


24. Knut Tormodsen Vestbø, sønn av Tormod Johannessen Åserøen og Anna Sevatsdatter, ble født i 1731 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, ble døpt den 9 sep 1731 i Jelsa, døde i 1795 på Vestbø, Finnøy, 64 år gammel, og ble begravet den 7 jun 1795 i Finnøy. Et annet navn for Knut var Knud Thormundsen.

Dåpsnotater: Kilde: Skannet kirkebok: <http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15814&idx_id=15814&uid=ny&idx_side=-42>
Kilde: Digital kirkebok for Jelsa.

Dødsnotater: Kirkebok, Finnøy: Begravet 07.06.1795, Knud Thormodson Westbøe, 64 år 2 maaneder. Han ble begravet sammen med datteren Brita.

Kirkebok ved giftermålet:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8812&idx_id=8812&uid=ny&idx_side=-74

Han ble begravet samme dag som datteren Brita. Han er ført som 64 år og 2 måneder gammel, noe som ikke stemmer helt: Han manglet 3 måneder på å fylle 64 år.

Hendelser

• Han ble døpt den 9 sep 1731 i Jelsa. I kirkeboken er faren ført som Tormo Aaserøen.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Vestbø, Finnøy. Oppført som ungkar, 27 år. Han var da leilending og hadde bygslet bruket året før.
<http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4504&idx_id=4504&uid=ny&idx_side=-4>

• Han hadde bruk B (bnr 3) på Vestbø, Finnøy fra 1757 til 1772. Knut kom til Vestbø som leilending da brukeren på bruk B døde. Han giftet seg tre år senere med datteren på bruket, men ble trolig presset av eieren til å si opp bygslingsavtalen, siden en sønn av eieren blir satt til å drive bruket i 1772. Knut flyttet da med familien til Skjelsnes i Sjernarøy.

• Han eide jord fra 1772 til 1779 på Skjelsnes, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy). Han kjøpte gården av Jon Jonsen den 22. juni 1772 for 350 riksdaler og flyttet dit. Året etter krevde han erstatning av selgeren fordi flere av husene ikke var holdt i "lovfør stand". Av dokumentene fra besiktigelsen på Skjelsnes i forbindelse med rettssaken får vi vite at det var følgende hus på gården i 1773: "Røgsstue", "sengebod", eldhus, høyløe, kornløe, hestestall, fehus, "2 smaa hus til ung-Creature", hevdahus, smalahus og smie.
Han solgte gården igjen i 1779 for 450 riksdaler og flyttet tilbake til Vestbø, Finnøy.

• Han hadde bruk B (bnr 3) på Vestbø, Finnøy fra 1779 til 1795. Da Vestbø på ny ble "ledig", solgte han bruket sitt på Skjelsnes i Sjernarøy, flyttet tilbake til Vestbø og bygslet bruket han tidligere hadde hatt. Da han døde i 1795, overtok enken bygslingen og drev gården i 12 år til hun døde.

• Det ble skiftet etter ham den 13 okt 1795 på Vestbø, Finnøy. Boet hadde en netto formue på vel 282 riksdaler. Arvingene var kona og barna Ola, som var myndig, Anna, som var gift, samt Tormod og Asgjerd med formyndere. Det ble i skiftet satt av bryllupspenger til de tre ugifte barna, 63 riksdaler til hver, og med fradrag for utgifter ved begravelsen på 15 riksdaler gjenstod vel 78 riksdaler til fordeling blant arvingene.

Knut giftet seg med Torborg Olsdatter den 11 jul 1760 i Hesby kirke, Finnøy. Torborg ble født i 1741 på Vestbø, Finnøy, ble døpt den 22 jul 1741 i Finnøy, døde i 1807 på Vestbø, Finnøy, 66 år gammel, og ble begravet den 14 mai 1807 i Finnøy.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna ble født ca 1 jul 1761 på Vestbø, Finnøy, ble døpt den 5 jul 1761 i Finnøy, døde ca 7 jul 1761 på Vestbø, Finnøy,, og ble begravet den 12 jul 1761 i Finnøy.

         ii.  Anna Knutsdatter ble født i 1762 og ble døpt den 27 des 1762 i Sjernarøy kirke.

        iii.  skomaker Ola Knutsen Vestbø ble født i 1766 på Vestbø, Finnøy og ble døpt den 13 apr 1766 i Finnøy kirke. Et annet navn for Ola var Ola Knutsen.

         iv.  Brita Knutsdatter ble født i 1769 på Vestbø, Finnøy, ble døpt den 9 apr 1769 i Finnøy, døde i 1795 på Vestbø, Finnøy, 26 år gammel, og ble begravet den 7 jun 1795 i Finnøy.

          v.  Asgjerd Knutsdatter ble født i 1771 på Vestbø, Finnøy og ble døpt den 13 okt 1771 i Finnøy. Et annet navn for Asgjerd var Askier Knutsdatter.

         vi.  Torborg ble født i 1774 på Skjelsnes, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy), ble døpt den 17 apr 1774 i Sjernarøy, døde i 1778 på Skjelsnes, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy), 4 år gammel, og ble begravet den 8 mar 1778 i Sjernarøy.

12      vii.  husmann Tormod Knutsen Nedrebø (født i 1777 på Skjelsnes, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy) - døde den 27 sep 1847 på Nerabø, Bokn)

       viii.  Torborg ble født i jan 1781 på Vestbø, Finnøy, ble døpt den 14 jan 1781 i Finnøy, døde i jul 1782 på Vestbø, Finnøy, i en alder av 1 år, og ble begravet den 28 jul 1782 i Finnøy.


25. Torborg Olsdatter, datter av Ola Jakobsen Vestbø og Asgjerd Rasmusdatter, ble født i 1741 på Vestbø, Finnøy, ble døpt den 22 jul 1741 i Finnøy, døde i 1807 på Vestbø, Finnøy, 66 år gammel, og ble begravet den 14 mai 1807 i Finnøy.

Torborg var den eldste av to døtre på Vestbø bruk B.
Hun skal ikke være i slekt med Knut Olsen på nabobruket, som kom fra Øvre Eie, Finnøy. (Eller kan hun likevel være det? Datteren Anna giftet seg til Ø-Eie.)

Hendelser

• Hun ble døpt den 22 jul 1741 i Finnøy.

• Hun ble konfirmert i 1757 i Finnøy.

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Vestbø, Finnøy. Hun står ført som Torbaar Olsdatter i rubrikken for barn av "Huusmænd og Inderster" på samme bruk der hennes senere mann står som ungkar og gårdbruker. Hennes mor - 60 år - står som "inderst".
<http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4504&idx_id=4504&uid=ny&idx_side=-4>

• Hun hadde bruk B (bnr 3) på Vestbø, Finnøy fra 1795 til 1807. Hun overtok bygslingen da mannen døde og hadde bruket til hun selv gikk bort.

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Vestbø, Finnøy. Ført som Torbør Olsdatter, 59 år, enke efter 1ste ægteskab, Huusmoder, Bondekone og Gaardbeboer. Hun bor sammen med med tre ugifte barn, sønnene Ole og Tormod, datteren Askier, samt en dattersønn (Jens Jonsen, 8 år, sønn av Anna og Jon Jenssen Eie) og to tjenestefolk. Hun hadde da vært enke i 6 år.

Torborg giftet seg med Knut Tormodsen Vestbø den 11 jul 1760 i Hesby kirke, Finnøy. Knut ble født i 1731 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, ble døpt den 9 sep 1731 i Jelsa, døde i 1795 på Vestbø, Finnøy, 64 år gammel, og ble begravet den 7 jun 1795 i Finnøy. Et annet navn for Knut var Knud Thormundsen.

26. Isak Pedersen Ådland, sønn av Peder Olsen Ådland og Elisabet Knutsdatter, ble født ca 1754 på Ådland, Åkra og døde ca 1792 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 38 år.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Ådland, Åkra, som Isach, 4 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 10 på Ådland, Åkra fra 1776 til 1793. Isak bygslet bruket 8. mai 1776 mot å gi moren folga. Iflg folgeavtalen skulle moren årlig ha 3 tønner havre, foster til 1 ku og 3 sauer, samt husvære.

Isak giftet seg med Turid Andersdatter. Turid ble født ca 1754 på Ogn, Ognøy, Bokn. Et annet navn for Turid var Tyri Andersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Isaksen Trælhaug ble født ca 1780 på Ådland, Åkra, døde den 5 feb 1850 på Trælhaug (Øygarden), Åkra i en alder av omkring 70 år, og ble begravet den 13 feb 1850 i Skudenes prestegjeld.

13       ii.  Lisbet Isaksdatter (født ca 1784 på Ådland, Åkra - døde den 2 mai 1865 på Nerabø, Bokn)

        iii.  Anders Isaksen ble født ca 1789 på Ådland, Åkra.

         iv.  Berta Karine Isaksdatter ble født ca 1792 på Ådland, Åkra, døde den 21 apr 1872 på Susort, Tysvær-2 i en alder av omkring 80 år, og ble begravet den 19 mai 1872 i Tysvær sogn.


27. Turid Andersdatter, datter av Anders Monsen Ognøy og Berta Hansdatter, ble født ca 1754 på Ogn, Ognøy, Bokn. Et annet navn for Turid var Tyri Andersdatter.

Da hennes andre mann døde etter bare ca fem års ekteskap, ble Turid boende på Ådland. Hun fikk folge mot at neste bruker fikk overta bygselbrevet. Men folgeavtalen kan ikke ha vært så god, for ved folketellingen i 1801 opplyses det at hun "nyder almisse".

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Ogn, Ognøy, Bokn. Hun er oppført som Tyri 4 år.

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Ådland, Åkra. Hun bor som folgeenke på bruket til Lars Johansen, som har overtatt etter hennes to avdøde ektefeller. Hun "nyder pension og almisse". Hun er ført som Tyri Andersdtr 41 år og bor med sin sønn fra 1. ekteskap, Anders 11 år, samt med barna Isaach Larsen, 6 år, og Berte, 8 år, fra 2. ekteskap.

Turid giftet seg med Isak Pedersen Ådland. Isak ble født ca 1754 på Ådland, Åkra og døde ca 1792 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 38 år.

Turid giftet seg deretter med Lars Ivarsen Ådland. Lars døde ca 1797 på Ådland, Åkra.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 10 på Ådland, Åkra fra 1793 til 1798. Han kom til Ådland og fikk bygsle bnr 10 da han giftet seg med enken der. Han døde imidlertid etter bare fem år, og enken fikk folge mot at neste bruker fikk overta bygselbrevet.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  (usikker datter) Berta Larsdatter ble født ca 1793 på Ådland, Åkra.

         ii.  Isak Larsen ble født ca 1794 på Ådland, Åkra.


28. Bjørn Helgesen Dagsland, sønn av Helge Helgesen Alvestad og Berta Bjørnsdatter, ble født ca 1767 på Dagsland, Bokn og døde etter 1828 på Dagsland, Bokn.

I 1787 - bare ca 51 år gammel - overlot faren bruket til Bjørn, som var i 20-årsalderen. Bjørn leide de første årene, men fikk skjøte i 1790 mot å gi foreldrene folge. Kort etter giftet han seg med Gunhild Eriksdatter. De hadde det forholdsvis romslig, med råd til både dreng og tjenestejente.
I 1828 var Bjørn 61 år gammel. Han og Gunhild fant da tiden inne til å ta folge og gi bruket videre til den yngste sønnen, Erik, som da var 30 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Dagsland, Bokn fra 1790 til 1828.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Dagsland, Bokn. Han er ført som "Huusbonde Biørn Helgesen, Bonde, Gaardbruger" 34 år, med sin kone "Gunele Erichsdtr" 39 år, samt barna Helge 7 år og Erich 3 år og to tjenestefolk.

Bjørn giftet seg med Gunhild Eriksdatter. Gunhild ble født ca 1762 på Laupland, Bokn og døde etter 1828 på Dagsland, Bokn. Et annet navn for Gunhild var Gunele Eriksdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Helge Bjørnsen ble født ca 1794 på Dagsland, Bokn.

14       ii.  Erik Bjørnsen Dagsland (født ca 1798 - døde den 13 apr 1868 på Dagsland, Bokn)


29. Gunhild Eriksdatter, datter av Erik Jensen Løbland og Marta Tomasdatter, ble født ca 1762 på Laupland, Bokn og døde etter 1828 på Dagsland, Bokn. Et annet navn for Gunhild var Gunele Eriksdatter.

Gunhild giftet seg med Bjørn Helgesen Dagsland. Bjørn ble født ca 1767 på Dagsland, Bokn og døde etter 1828 på Dagsland, Bokn.

30. Jens Eriksen Løbland, sønn av Erik Jensen Løbland og Marta Tomasdatter, ble født ca 1760 på Laupland, Bokn, døde den 15 des 1849 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 89 år, og ble begravet den 22 des 1849 i Bokn.

Ved folketelling 1801 står Jens Erichsen oppført som "huusbonde" på Løbland, 39 år, med sin kone Magrete Torgildsdatter, 26 år, og barna Erich, 6 år, og Mætte, 4 år.
Det er trolig hans far som står oppført som Erich Jensen, 71 år, enkemann som har sagt fra seg gården og "nyder pension".
I 1811 (1813?) overlot Jens og Margrete gården til sønnen Torgjels og levde sammen som folgefolk på gården i 36 år før Jens døde 89 år gammel. Margrete var folgekone i ytterligere 15 år før hun døde over 90 år gammel.

Sønnen Thorgjels Jensen Løbland f.ca 1806, druknet 29.03.1842, 35 år gml, iflg KB-Falnes. Han og hans forlovede Berthe Jacobsdatter Bustad, 22 år, bopæl Løbland, druknet på vei til å ta ut lysning. En kastevind vippet båten rundt, og paret druknet bare et steinkast fra land.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Laupland, Bokn fra 1784 til 1813.

• Han finnes i folketellingen i 1801 på Laupland, Bokn. Han er oppført som Jens Erichsen, 39 år, bonde, gårdbruker, med kone Margrete Torgilsdatter, 26 år, og barna Erich 6, Mætte 4 og Martha 2 år.

Jens giftet seg med Margrete Torgilsdatter. Margrete ble født ca 1775 på Are, Bokn, døde den 5 apr 1866 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 91 år, og ble begravet den 29 apr 1866 i Bokn. Et annet navn for Margrete var Marte Torjusdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Erik Jensen Ahre ble født ca 1795 på Laupland, Bokn og døde den 9 sep 1874 på Are, Bokn i en alder av omkring 79 år.

15       ii.  Mette Jensdatter (født ca 1796 på Laupland, Bokn - døde etter 1865)

        iii.  syerske Marta Jensdatter ble født ca 1798 på Laupland, Bokn, døde den 29 sep 1875 på Sunnaland, Bokn i en alder av omkring 77 år, og ble begravet den 8 nov 1875 i Bokn sogn.

         iv.  Lars Jensen Ahre ble født ca 1803 på Laupland, Bokn og døde ca 1869 i Kleivå, Økland, Bokn i en alder av omkring 66 år.

          v.  Torgils Jensen Løbland ble født ca 1806 på Laupland, Bokn, døde den 29 mar 1842 i (Drukningsulykke) i en alder av omkring 36 år, og ble begravet den 4 apr 1842 i Bokn. Et annet navn for Torgils var Torgjels Jensen.

         vi.  Anna Margrete Jensdatter ble født ca 1808. Et annet navn for Anna var Margreta Jensdatter.

        vii.  Jens Jensen Løbland ble født ca 1811 på Laupland, Bokn, døde den 7 des 1884 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 73 år, og ble begravet den 12 des 1884 i Bokn sogn.

       viii.  Elisabet Marie Jensdatter ble født i 1814 i Bokn sogn. Et annet navn for Elisabet var Maria Jensdatter.


31. Margrete Torgilsdatter, datter av Torgils Larsen Ahrøe og Mette Mortensdatter, ble født ca 1775 på Are, Bokn, døde den 5 apr 1866 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 91 år, og ble begravet den 29 apr 1866 i Bokn. Et annet navn for Margrete var Marte Torjusdatter.

Ved folketelling 1801 står Jens Erichsen oppført som "huusbonde" på Løbland, 39 år, med sin kone Magrete Torgildsdatter, 26 år, og barna Erich, 6 år, og Mætte, 4 år.
I 1811 (1813?) overlot Jens og Margrete gården til sønnen Torgjels og levde sammen som folgefolk på gården i 36 år før Jens døde. Margrete var folgekone i 53 år før hun døde 90 år gammel.
Ved sin død er hun i kirkeboken oppført som Martha Thorgildsdatter Løbland, 90 år.

Hendelser

• Hun hadde bruk nr 1 på Are, Bokn fra 1808 til 1828.

Margrete giftet seg med Jens Eriksen Løbland. Jens ble født ca 1760 på Laupland, Bokn, døde den 15 des 1849 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 89 år, og ble begravet den 22 des 1849 i Bokn.
bilde

forrige  Sjette generasjon  Neste




32. Helge Berdinessen Askeland, sønn av Berdines Trulsen Askeland og Navn-ukjent, ble født ca 1693.

Vi vet ikke noe mer om ham enn at han var 8 år i manntallet 1701, men han kan være far til Berdines Helgesen Rødeseike.

Hendelser

• Han er nevnt den 14 sep 1701 på Askeland søndre, Tysvær-2, som 8 år gammel sønn. Han er ført i manntallet der sammen med sin far.

Helge giftet seg med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

16        i.  (sannsynlig sønn) Berdines Helgesen Rødeseike (født ca 1716 på Askeland søndre, Tysvær-2 - døde i 1810 på Askeland søndre, Tysvær-2)


33. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Helge Berdinessen Askeland. Helge ble født ca 1693.

34. Gunnar Omundsen Rødeseike, sønn av Omund Knutsen Rødeseike og Anna Bårdsdatter, ble født ca 1699 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1762 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 i en alder av omkring 63 år.

Gunnar var bare et par år gammel da faren døde. Stefaren styrte gården til Gunnar overtok.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, som Gunder Aamundsen, 1 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 26 jan 1707 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, som Gunder Amundsen, 7 år gammel stesønn, født på gården.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Han er da registrert på Eyche som Gunder, 59 år. Han bor da sammen med sin hustru nr 2, Cari, 48 år, og deres barn Omund 13 år, Eli 11 år og Kiersti 8 år. Hans datter Martha fra hans første ekteskap bor også sammen med dem 24 år gammel.

• Det ble skiftet etter ham den 16 mar 1763.

Gunnar giftet seg med Toren Torbjørnsdatter. Toren døde ca 1741 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Gunnarsen Rødeseike ble født ca 1731 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde i 1800 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 i en alder av omkring 69 år.

         ii.  Torbjørn Gunnarsen døde før 1763.

        iii.  Inger Gunnarsdatter døde før 1765 på Landa, Vats, Vindafjord.

         iv.  Anne Gurine Gunnarsdatter ble født ca 1733 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1790 i en alder av omkring 57 år.

          v.  Marte Gunnarsdatter ble født ca 1734 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

         vi.  Tåren Gunnarsdatter ble født ca 1741 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde i 1814 i en alder av omkring 73 år.

Gunnar giftet seg deretter med Kari Johnsdatter. Kari ble født ca 1710 og døde etter 1765 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

17        i.  Anna Gundersdatter (født ca 1743 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 - døde den 23 des 1815 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2)

         ii.  Omund Gunnarsen ble født ca 1745 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

        iii.  Kari Gunnarsdatter ble født ca 1746.

         iv.  Eli Gunnarsdatter ble født ca 1748 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1788 i en alder av omkring 40 år.

          v.  Kristi Gunnarsdatter ble født ca 1749 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1782 i en alder av omkring 33 år.

         vi.  Ingrid ble født ca 1752 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1763 i en alder av omkring 11 år.


35. Kari Johnsdatter ble født ca 1710 og døde etter 1765 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Hun er da gift med Gunnar. Sju år senere, i 1765, er hun registrert som enke på Eikje.

Kari giftet seg med Gunnar Omundsen Rødeseike. Gunnar ble født ca 1699 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde ca 1762 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 i en alder av omkring 63 år.

36. Jakob Olsen Mjølsnes, sønn av Ola Pedersen Vignes og Helga Nn, ble født ca 1677 på Vignes søndre, Finnøy og døde i 1744 på Mjølsnes øvre, Finnøy i en alder av omkring 67 år.

Han er registrert som 29 år i 1707. Da ble han stevnet for å ha hatt "fortidlig sammenleie med sin kvinde" et par år tidligere. Han var da utskrevet matros og slapp derfor å betale bot, mens kona hans, Marta Roaldsdatter, måtte betale sin straff. De var blitt gift i 1706.
De første årene han var gift, drev han Søndre Vignes sammen med faren, men han flyttet i 1710 til Øvre Mjølsnes, der han overtok etter sin svigerfar.
Han var gift tre ganger. I sitt andre ekteskap ble han enkemann etter bare ca 9 måneder.
Da Jakob døde, fikk han følgende nekrolog innskrevet i kirkeboken: ". . . f. på S. Vignæs af Ole Pedersen og Borgille Jakobsdatter. Hjemme 28 år. Gift med Marte Roalsdtr 12 år, deraf 6 på S. Vignæs og 6 på Ø. Mjølsnæs. 4 børn, hvoraf 2 døde. Gift med Marte Eriksdtr i 1 år, 1 barn som er død. Gift med Grete Halvorsdtr i 28 år. 3 sønner og 3 døtre, hvorav døtrene er døde. 71 år."

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Vignes søndre, Finnøy, som 24 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 17 feb 1707 på Vignes søndre, Finnøy. Han er en av de sju oppsitterne på gården Søndre Wignes, 29 år, født på gården. Han er innrullert med betegnelsen sjøvant og har ingen sønner.

• Han hadde bruk nr 2 (bruk C) på Mjølsnes øvre, Finnøy fra ca. 1710 til 1744. Han var leilending de første årene, men i 1784 kjøpte han bruket sitt av Matias Tanche på Reilstad. Med i kjøpet hørte også bygslingsretten over bruk B, som var kirkegods, samt en del av bruk A.

• Det ble skiftet etter ham den 19 jan 1745. Sønnene Roald, Halvor og Jakob var umyndige arvinger, og de fikk derfor formyndere. Til deling i boet sto nesten 110 riksdaler. Roald fikk halvparten, og halvbrørne hans, Halvor og Jakob, fikk dele den andre halvparten.

Jakob giftet seg med Marta Roaldsdatter, datter av Roald Andersen Mjølsnes og Navn-ukjent, i 1706. Marta ble født ca 1679 på Mjølsnes øvre, Finnøy og døde ca 1716 på Mjølsnes øvre, Finnøy i en alder av omkring 37 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola ble født i 1707 på Vignes søndre, Finnøy.

         ii.  Roald Jakobsen Mjølsnes ble født ca 1710 på Vignes søndre, Finnøy og døde i 1747 i en alder av omkring 37 år.

        iii.  Berta Jakobsdatter ble født ca 1711 på Mjølsnes øvre, Finnøy og døde i 1772 på Mjølsnes øvre, Finnøy i en alder av omkring 61 år.

Jakob giftet seg deretter med Marta Eriksdatter, datter av Erik Simonsen Roda og Gyri Olsdatter, i 1717. Marta ble født ca 1684 på Roda, Finnøy og døde i 1718 på Mjølsnes øvre, Finnøy i en alder av omkring 34 år.

Hendelser

• Hun kom fra Roda, Finnøy, bruk A.1.

Jakob giftet seg deretter med Margreta Halvorsdatter den 20 aug 1719. Margreta ble født ca 1690 på Hesby, Finnøy og døde i 1764 på Spanne, Finnøy i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Margreta var Grete Halvorsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob ble født i 1720 på Mjølsnes øvre, Finnøy og døde i 1720 på Mjølsnes øvre, Finnøy.

         ii.  Ola Jakobsen Mjølsnes ble født ca 1721 på Mjølsnes øvre, Finnøy og døde i 1799 på Mjølsnes øvre, Finnøy i en alder av omkring 78 år.

18      iii.  Halvor Jakobsen Mjølsnes (født i 1724 på Mjølsnes øvre, Finnøy - døde i feb 1799 på Mjølsnes øvre, Finnøy)

         iv.  Jakob Jakobsen Mjølsnes ble født i 1730 på Mjølsnes øvre, Finnøy, døde i 1755 på Mjølsnes øvre, Finnøy 25 år gammel, og ble begravet den 12 jan 1755 i Finnøy.


37. Margreta Halvorsdatter, datter av Halvor Andersen Hesby og Margreta Kristensdatter Lind, ble født ca 1690 på Hesby, Finnøy og døde i 1764 på Spanne, Finnøy i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Margreta var Grete Halvorsdatter.

Opplysningene om hennes fødselsår er sprikende. I Sjeleregisteret 1758 sies hun å være 68 år (dvs. f.ca 1690), mens hun er oppført som 67 år da hun døde i 1764 (dvs. f.ca 1697). Bbok Finnøy/Hesby oppgir 1679 som fødselsår, basert på at moren ble introdusert 9. mars det året. Siden Margreta ble gift første gang i 1707, kan hun neppe ha vært født senere enn ca 1690.
Som enke ble hun sittende på bruket etter at Jakob døde i 1744, og hun fikk folge av sønnen Ola i 1749, da han overtok bruket. Hun giftet seg på nytt i 1753 med enkemann Henrik Anderssen Spanne.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Spanne, Finnøy. Hun er registrert som Magrete Halvarsdtr 68 år og bor sammen med sin tredje ektemann, husmann Hendrich Anderssen, 62 år.

Margreta giftet seg med Bjørn Reidarsen Hesby, sønn av Reidar Bjørnsen Hesby og Siri Knutsdatter, den 6 mar 1707 i Finnøy kirke. Bjørn ble født i 1676 og døde før 1719.

Hendelser

• Han er nevnt den 16 feb 1707 på Hesby, Finnøy, som 31 år gammel sønn, født i Fister sogn. Han er innrullert som sjøvant.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Ellen Bjørnsdatter ble født i 1707.

Margreta giftet seg deretter med Jakob Olsen Mjølsnes den 20 aug 1719. Jakob ble født ca 1677 på Vignes søndre, Finnøy og døde i 1744 på Mjølsnes øvre, Finnøy i en alder av omkring 67 år.

Margreta giftet seg deretter med Henrik Andersen Spanne, sønn av Anders Rasmussen Ladstein og Marta Evensdatter, i 1753. Henrik ble født i 1697 på Ladstein ytre, Finnøy og døde i 1765 på Spanne, Finnøy 68 år gammel. De var barnløse.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Ladstein ytre, Finnøy, som 3½ år gammel sønn.

• Han er nevnt den 17 feb 1707 på Ladstein ytre, Finnøy, som 10 år gammel sønn, født på gården.

• Han bygslet bruk A på Spanne, Finnøy fra 1721 til 1752. Han overtok da han giftet seg med Inger Larsdatter, som trolig var enke etter den forrige brukeren.
Han ble trolig presset av eieren til å frasi seg bygslingsretten i 1752 mot å få folge og husmannsplass. Han er oppført som husmann, 62 år gammel, på Spanne i Sjeleregisteret 1758. Hans andre kone, Margrete, er 68 år.


38. Tollak Brynildsen Rossøsund, sønn av Brynild Sigbjørnsen Skartveitvåg og Ukjent, ble født ca 1700 på Kåda, Randøy, Fister, Hjelmeland, døde i apr 1778 på Hovda, Fogn, Finnøy i en alder av omkring 78 år, og ble begravet den 26 apr 1778 i Talgje (Talgø) sogn, Finnøy.

Fødselsnotater: Iflg kirkeboken var han 78 år da han døde i april 1778 og kan således være født i 1699-1700.

Han er den første kjente gjestgiveren og handelsmannen på Sylsøy.
Det er ikke kjent når Tollak og Gitlaug kom til Sylsøy og drev gjestgiveri og handel ved Rossøysundet. Man vet heller ikke hvor de kom fra.
Tollak og Gitlaug levde tydeligvis godt av virksomheten. De døde begge i 1778 og etterlot seg en netto formue på nær 100 riksdaler. Det var ingen av barna som overtok gjestgiverstedet.

At det var stor aktivitet i Rossøysundet i tidligere tider er det liten tvil om. Her var et naturlig stoppested for sjøfarende fra indre Ryfylke til og fra Stavanger. Alt i 1664 er det registrert tre husmenn som hadde løyve til å skjenke brennevin. Om en annen husmann sies det i folketellingen at "han nærer seg ved å lage og selge øl til reisende".

Hendelser

• Han er nevnt den 14 des 1706 på Skartveit, Halsnøy, Fister, Finnøy, som 6 år gammel sønn.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Hovda, Fogn, Finnøy. Familien bodde på handelsstedet Rossøysundet under Hovda, der han drev handel og gjestgiveri. Datteren Helga var fortsatt ugift og bodde hos foreldrene. De hadde også datterdatteren Gitlaug Halvorsdatter på 7 år boende hos seg. Det er ikke kjent hvor lenge familien da hadde bodd i Rossøysundet, men det ser ikke ut til at barna ble født der.

Tollak giftet seg med Gitlaug Jonsdatter. Gitlaug ble født ca 1693, døde i feb 1778 på Hovda, Fogn, Finnøy i en alder av omkring 85 år, og ble begravet den 22 feb 1778 i Talgje (Talgø) sogn, Finnøy.

Barn i dette ekteskapet var:

19        i.  Gunhild Tollaksdatter (født fra 1721 til 1729 - døde i 1809 på Mjølsnes øvre, Finnøy)

         ii.  Rasmus Tollaksen Runestad ble født ca 1726 på Hovda, Fogn, Finnøy og døde i 1774 på Runestad, Fogn, Finnøy i en alder av omkring 48 år.

        iii.  Helga Tollaksdatter ble født ca 1732.


39. Gitlaug Jonsdatter ble født ca 1693, døde i feb 1778 på Hovda, Fogn, Finnøy i en alder av omkring 85 år, og ble begravet den 22 feb 1778 i Talgje (Talgø) sogn, Finnøy.

Hendelser

• Hun er nevnt i aug 1758 på Hovda, Fogn, Finnøy, som Gitlov Joensdtr, 65 år gammel hustru til Tollach Brynildsen.

• Hun er nevnt i kirkeboken som Gitloug Jonsdtr Rosseøen, 85 år gammel, da hun døde.

Gitlaug giftet seg med Tollak Brynildsen Rossøsund. Tollak ble født ca 1700 på Kåda, Randøy, Fister, Hjelmeland, døde i apr 1778 på Hovda, Fogn, Finnøy i en alder av omkring 78 år, og ble begravet den 26 apr 1778 i Talgje (Talgø) sogn, Finnøy.

40. Daniel Danielsen Trosnevåg, sønn av Daniel Danielsen Trosnevåg og Berit Olsdatter, ble født fra 1684 til 1689 på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1741 på Trosnavåg, Bokn i en alder av omkring 57 år.

Daniel "den andre" flyttet til sin far på Trosnavåg i 1728, sannsynligvis etter at eldstebroren Nils Trosner var død. (Ætt og Heim 1965 s.32-33)
Han overtok Trosnavåg og en betydelig formue da faren døde i 1734. Han var godt voksen og etablert da han og kona, Berta Nilsdatter fra Høgsfjord, flyttet til Trosnavåg. De hadde da bodd en del år på en husmannsplass i Føresvik. Det var plassen i selve "Vigjå", som må ha gitt gode inntekter, bl.a. i forbindelse med gjestgivervirksomhet. Således var han den eneste i hele soknet som betalte husmannsskatt. De tre barna fikk de i Føresvik før de flyttet til Trosnavåg, der de ikke ble boende lenge, bare sju år, til han døde i 1741. Gården gikk da videre til sønnen, den tredje Daniel Danielsen på Trosnavåg. (Kilde: Bokn - Gard og ætt)
Han er innført i den sjømilitære hovedrullen for Stavanger amt i 1706/07. Han oppgis å være 22 år (f. ca 1685???) og "befaren"; han har seilt som kokk. Han stod dermed til disposisjon for den dansk-norske marine i påkommende tilfelle.
Han er nevnt i marinemanntallet for 1734. Der får vi vite at han er født i Bokn, at han er gift og bor der, at han da har vært matros og styrmann i marinen i ti år, og seilt på Holland og England i åtte år. (Ætt og Heim 1965)

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Trosnavåg, Bokn, som 12 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 24 jan 1707 på Trosnavåg, Bokn, som 22 år gammel sønn, født på gården. Han er innrullert som disponibel for krigstjeneste med betegnelsen "Befahren, Kock".

• Han hadde hele gården på Trosnavåg, Bokn fra 1734 til 1741. Han overtok etter sin far.

• Han er nevnt den 19 mai 1734 som arving i skiftet etter sin avdøde far Daniel Danielsen Trosnevog. Han arvet verdier for 68½ riksdaler, bl.a. jordegods i gården Trosnevog og fjerdeparten av Buchen og Færchingstad kirker.

• Det ble skiftet etter ham i 1741.

Daniel giftet seg med Berta Nilsdatter. Berta ble født ca 1685 i Høle sogn og døde ca 1769 i en alder av omkring 84 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Daniel Danielsen Trosnevåg ble født ca 1724 i Føresvik, Sæbø, Bokn.

20       ii.  Jon Danielsen Vatneland (født i 1725-1727 i Føresvik, Sæbø, Bokn - døde etter 1801 på Vatnaland, Bokn)

        iii.  Nils Danielsen ble født ca 1730 i Føresvik, Sæbø, Bokn og døde før 1758.


41. Berta Nilsdatter, datter av (mulig far) Nils Jonsen Fløysvik og Ukjent, ble født ca 1685 i Høle sogn og døde ca 1769 i en alder av omkring 84 år.

Hun var fra Høgsfjord og kom kanskje fra Fløysvik i Høle, der hun mest sannsynlig var datter til Nils Jonsen Fløysvik f.ca 1638.
Det er mindre sannsynlig at hun var datter til [26490] Nils Jensen Fløysvik f.ca 1660 siden hun ikke er nevnt i skiftet etter hans kone i 1733.

De tre barna fikk hun i Føresvik før familien flyttet til Trosnavåg i 1734, der de ikke ble boende lenge, bare sju år, til ektemannen døde i 1741. Gården gikk da videre til sønnen, den tredje Daniel Danielsen på Trosvåg. (Kilde: Bokn - Gard og ætt)
I Sjeleregister (=folketelling) 1758 står Bærte Nielsdatter som fortsatt boende på Trosnevåg, 73 år gammel. Hun døde ca 84 år gammel.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Trosnavåg, Bokn. Bærte Nielsdatter bor i egen husholdning, 73 år gammel, hos sønnen Daniel.

• Hun er kanskje den samme som kalles Berthe Jonsdtr på Trosnavåg, Bokn i sep 1762.

Berta giftet seg med Daniel Danielsen Trosnevåg. Daniel ble født fra 1684 til 1689 på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1741 på Trosnavåg, Bokn i en alder av omkring 57 år.

42. Knut Ådnesen Vatneland, sønn av Ådne Knutsen Vatneland og Ingeborg Larsdatter, ble født etter 1707 på Vatnaland, Bokn og døde ca 1753.

Fødselsnotater: Ble Knut født før faren overtok bnr 6 Vatnaland i 1706 ????

Dødsnotater: Knut Ådnesen har sannsynligvis dødd ca 1753. Han finnes ikke i folketellingen 1758. Enken etter ham, Eli Nilsdatter, har da en fire år gammel datter med sin neste mann.

Han står i BbBokn oppført under N-Grønnestad, men har trolig ikke bodd der. Hans hustrus neste mann, Sjur fra Åkra, har skjøtet der fra ca 1717 til han døde i 1772.

Knut giftet seg med Eli Nilsdatter. Eli ble født ca 1716 og døde ca 1784 på Grønnestad nordre, Bokn i en alder av omkring 68 år.

Barn i dette ekteskapet var:

21        i.  Ingeborg Knutsdatter (født fra 1737 til 1739 - døde etter 1801 på Vatnaland, Bokn)

         ii.  Gjertrud Knutsdatter ble født ca 1742 og døde ca 1782 på Sunnaland, Bokn i en alder av omkring 40 år.

        iii.  Kari Knutsdatter ble født ca 1745 i Bokn og døde etter 1801.

         iv.  Eli Knutsdatter ble født ca 1749 og døde før 1784.


43. Eli Nilsdatter ble født ca 1716 og døde ca 1784 på Grønnestad nordre, Bokn i en alder av omkring 68 år.

Da Eli Nilsdatter ble enke på Vatnaland-6 ca 1750, var Sjur Sjursen (omtrent samtidig???) blitt enkemann på N-Grønnestad, og han hentet henne dit. De fikk minst to barn, Inger f.1754 og Bodil f.1757. Hun hadde fire barn fra første ekteskap.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Grønnestad nordre, Bokn, som 42 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Grønnestad nordre, Bokn, som hustru til Sieur Sieursen.

• Det ble skiftet etter henne i 1784.

Eli giftet seg med Knut Ådnesen Vatneland. Knut ble født etter 1707 på Vatnaland, Bokn og døde ca 1753.

Eli giftet seg deretter med Sjur Sjursen Grønnestad, sønn av gbr. Sjur Didriksen Dyrland og Bol Sjursdatter,. Sjur ble født ca 1697 på Espeland, Jondal, Hordaland og døde den 18 jun 1772 i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Sigvardsen.

Sjur hadde fått hånd om N-Grønnestad som ung mann, ca 19 år, ved å gifte seg med den sannsynligvis dobbelt så gamle Ingrid, enke etter forrige eier Ola Olsen som var matros i den kongelige flåten i Den store nordiske krig og aldri kom hjem, men døde i krigen, trolig i 1716.
Da Ingrid døde ca 1750, giftet Sjur seg med den over 20 år yngre enken fra Vatnaland, Eli Nilsdatter.

Sjur vokste opp på Karmøy. Han var født i Hardanger, men foreldrene flyttet til Åkra og senere til Dyrland i Skudenes.

(Mer om Sjur i bbok Bokn s. 879-881.)

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Åkra i Åkra, som 3 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra, som 9 år gammel sønn, født på Espeland i Haranger.

• Han hadde hele gården på Grønnestad nordre, Bokn fra ca. 1717 til 1772.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Grønnestad nordre, Bokn. Han står nevnt som Sigvard Sigvardsen 63 år med hustru Eli Nielsdatter 42 år. Sjurs to døtre og hans tre yngste stedøtre bor hos dem.

• Han er nevnt i sep 1762 på Grønnestad nordre, Bokn. Sieur Sieursen bygsler hele gården og er ført i skattemanntallet med kona Eli Nielsdtr og stedøtrene Giertrud Knudsdtr og Kari Knudsdtr.

• Han er nevnt i sep 1762 på Gunnarstad, Bokn, som eier av hele gården. Han bygsle den bort og drev selv N. Grønnestad.

• Han er nevnt i nov 1772 på Grønnestad nordre, Bokn. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder 5 riksdaler.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingrid Sjursdatter ble født ca 1754 på Grønnestad nordre, Bokn og døde etter 1801. Et annet navn for Ingrid var Inger / Enger Sjursdatter.

         ii.  Bodil Sjursdatter ble født i 1757 på Grønnestad nordre, Bokn og døde ca 1791 på Kro, Bokn i en alder av omkring 34 år. Et annet navn for Bodil var Bodele Sjursdatter.


44. Helge Aslaksen Øvrebø, sønn av Aslak Markussen Øvrebø og (usikker datter) Nn Helgesdatter, ble født ca 1707 på Øvrabø, Bokn og døde ca 1775 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 68 år. Et annet navn for Helge var Helie / Hellie Aslachsen.

Han må være født etter at Sjømilitært manntall ble tatt opp i januar 1707.
Helge Aslaksen Øvrebø og Helge Eriksen Dagsland var trolig gift med to søstre, Marte og Gjertrud Olsdøtre. Helge Øvrebø var nemlig verge for barna til Helge Dagslands datter Ingeborg da det ble skiftet etter henne 30. januar 1758 i Gummedal, Tysvær (Tysvær-1 s.286).
Helge hadde i 1763 loddseddel på hele gården Voll i Tysvær, som han hadde arvet etter faren

Hendelser

• Han hadde "Hamnajorå", bruk nr 1 på Øvrabø, Bokn fra 1728 til 1744. Han bygslet bruket av Stavanger bispestol. Fram til ca 1760 drev han bruket sammen med sønnen Ola.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Øvrabø, Bokn. Hellie Aslachsen er den ene av tre brukere på gården og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 52 år gammel. Han bor med kona Marte Olsdtr 51 år. Sønnen Ole driver et av de andre brukene på gården.

• Han er nevnt i sep 1762 på Øvrabø, Bokn. Han er ført i skattemanntallet som bosatt på sønnen Oles gårdsbruk med kona Martha Olsdtr.

Helge giftet seg med Marte Olsdatter. Marte ble født ca 1707 og døde ca 1775 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 68 år. Et annet navn for Marte var Marta Olsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

22        i.  Ola Helgesen Øvrebø (født ca 1731 på Øvrabø, Bokn - døde ca 1772 på Øvrabø, Bokn)


45. Marte Olsdatter, datter av Ola Nn og Ukjent, ble født ca 1707 og døde ca 1775 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 68 år. Et annet navn for Marte var Marta Olsdatter.

Kan hun - som kanskje også svigermoren, Nn Helgesdatter - ha tilknytning til Tysvær? (Se merknader under svigermoren.)

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Øvrabø, Bokn. Oppført som 51 år gammel.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Øvrabø, Bokn, som hustru.

Marte giftet seg med Helge Aslaksen Øvrebø. Helge ble født ca 1707 på Øvrabø, Bokn og døde ca 1775 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 68 år. Et annet navn for Helge var Helie / Hellie Aslachsen.

46. Anders Rikardsen Hogneland, sønn av Rikard Andersen Grønnestad og Navn-ukjent, ble født ca 1680 på Grønnestad nordre, Bokn. Et annet navn for Anders var Anders Andersen (1733).

Anders overtok Hognaland da han ca 1707 giftet seg med Torborg Arnesdatter, enken etter Lars Helgesen Hognaland. Med tre småbarn hadde hun da drever gården alene i fire år etter at den 40 år eldre Lars døde. Starten på Hognaland ble ikke helt god for Anders. Allerede året etter at han giftet seg, var futen etter ham for manglende betaling av skatt. Men gården ga mer enn gjennomsnittet for gårdene i bygda, og dessuten var Anders flink til å skaffe seg andre inntekter ved siden av. Sammen med tre andre kjøpte han bl.a. en jekte som gikk i Bergen-fart i årene omkring 1715. Dessuten hadde han godt med fiskeredskap, bl.a. fire sildegarn, en færing med seil og halvparten i en åttring. Han hadde også smie og skaffet seg trolig inntekter som smed. Han var ellers blant de få i bygda som kunne pløye åkeren. Han hadde en jernskodd treplog, som sikkert ikke var rare greiene, siden den i skiftet bare ble verdsatt til 10 skilling - mindre enn en dagslønn på den tiden.
Torborg fikk også tre barn med Anders, og de samlet seg opp en formue på 154 daler - nær det doble av gjennomsnittet for bøndene i bygda. Etter at Torborg døde i 1733, giftet han seg med Elisabet Eriksdatter og fikk to barn med henne. Men da han nærmet seg 60 år, lot han sønnen Rikard overta gården. Men sønnen hadde ikke samme taket på økonomien som faren. Han satte seg i gjeld og måtte dele gården. Et par år senere solgte han resten.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Hognaland, Bokn 1707-ca 1738.

• Han er nevnt den 26 okt 1733 i skiftet etter sin hustru Torbor Aanensdatter. Han er ført som Anders "Andersen" og overtar halvparten av boets nettoverdi på vel 35 riksdaler.

Anders giftet seg med Torborg Ådnesdatter ca 1707. Torborg døde ca 1733 på Hognaland, Bokn. Andre navn for Torborg var Torborg Arnesdatter (1707) og Torborg Ånensdatter (1733).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Siri Andersdatter ble født ca 1707 på Hognaland, Bokn.

         ii.  Lisbet Andersdatter ble født ca 1709 på Hognaland, Bokn. Et annet navn for Lisbet var Elisabet Andersdatter.

        iii.  Rikard Andersen Hogneland ble født ca 1713 på Hognaland, Bokn, døde i 1772 på Kingestad, Finnøy i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 10 mai 1772 i Hesby kirke, Finnøy. Et annet navn for Rikard var Rigert Andersen.

Anders giftet seg deretter med ? Elisabet Eriksdatter ca 1735 i Bokn kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

23        i.  Torborg Andersdatter (født ca 1736 på Hognaland, Bokn - døde på Øvrabø, Bokn)

         ii.  Erik Andersen Hogneland ble født ca 1737 på Hognaland, Bokn.


47. ? Elisabet Eriksdatter .

Navnet på Anders Rikardsens andre hustru er usikkert.

Elisabet giftet seg med Anders Rikardsen Hogneland ca 1735 i Bokn kirke. Anders ble født ca 1680 på Grønnestad nordre, Bokn. Et annet navn for Anders var Anders Andersen (1733).

48. Tormod Johannessen Åserøen, sønn av Johannes Tormodsen Åserøen og Berta Olsdatter d.e., ble født ca 1692 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal og døde fra 1761 til 1762 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 69 år.

Han overtok Indre Åserød i skiftet etter moren i 1716 og løste etter hvert ut sine søsken, slik at han eide halve gården. I 1717 giftet han seg med Anna Sevatsdatter, datter av Sevat Skiftun eller Sandvik. De var i så nær slekt at de måtte ha kongelig løyve til ekteskapet.
Da han i 1718 av Isak Bratland kjøpte den halvdelen av Indre Åserød som Ola Ormsens enke hadde arvet, var han blitt eier av hele Indre Åserød.
Tormod drev bordsaga og møtte ofte på tinget som talsmann for skogeierne. I rettssaken mot fogden Hundt møtte han som viktig vitne. Ellers møtte han som skjønnsmann og lagrettemann på tinget i nesten alle de årene han bodde på Indre Åserød.
I 1728 kjøpte han også Ytre Åserød. Han betalte 140 riksdaler for gården. Ingen av sønnene hans var da blitt så voksne at de kunne overta Ytre Åserød, så gården ble bortleid i noen år.
Ytre Aserød (gårdsnr 29 i Jelsa) ligger på nordsiden av Sandsfjorden og har vært odelsgods (dvs. ikke eid av kirken eller kongen) så lenge det finnes nedtegnelser om gården.

Hendelser

• Han er nevnt den 8 sep 1701 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, som 9 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 4 jan 1707 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, som 15 år gammel sønn, født på gården.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal. Han bor som folgemann, 70 år gammel, hos sin eldste sønn Johannes, som har overtatt Indre Åserød, mens sønnen Sevat har fått Ytre Åserød.

Tormod giftet seg med Anna Sevatsdatter den 4 jul 1717 i Jelsa kirke. Anna ble født ca 1692 i Sandvik, Erfjord i Suldal, døde i jan 1757 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 65 år, og ble begravet den 28 jan 1757 i Jelsa sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta ble født i 1718 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, ble døpt den 16 mai 1718 i Jelsa kirke, og døde i 1719 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av 1 år. Et annet navn for Berta var Berette.

         ii.  Johannes Tormodsen Åserød ble født i 1719 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, ble døpt den 10 sep 1719 i Jelsa kirke, døde i 1782 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, 63 år gammel, og ble begravet den 8 feb 1782.

        iii.  Sevat ble født i 1722 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal og døde - (Som Barn).

         iv.  Sevat Tormodsen Åserøen ble født i 1723 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, ble døpt den 11 aug 1723 i Jelsa kirke, og døde i 1802 på Åserød (Åsarøy) ytre, Jelsa, Suldal 79 år gammel. Et annet navn for Sevat var Sjovat Tormodsen.

24        v.  Knut Tormodsen Vestbø (født i 1731 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal - døde i 1795 på Vestbø, Finnøy)


49. Anna Sevatsdatter, datter av Sevat Olsen Sandvik og Marit Torbjørnsdatter, ble født ca 1692 i Sandvik, Erfjord i Suldal, døde i jan 1757 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 65 år, og ble begravet den 28 jan 1757 i Jelsa sogn.

Hendelser

• Hun er nevnt i kirkeboken som 64½ år gammel da hun døde.

Anna giftet seg med Tormod Johannessen Åserøen den 4 jul 1717 i Jelsa kirke. Tormod ble født ca 1692 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal og døde fra 1761 til 1762 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 69 år.

50. Ola Jakobsen Vestbø, sønn av Jakob Rasmussen Spanne og Guri Olsdatter, ble født ca 1717, døde i 1757 på Vestbø, Finnøy i en alder av omkring 40 år, og ble begravet den 3 jun 1757 i Finnøy.

Hendelser

• Han bodde i 1734 på Spanne, Finnøy. Han var da 18 år gammel.

• Han hadde bruk B (bnr 3) på Vestbø, Finnøy fra 1740 til 1757. Han bygslet bruket.

• Det ble skiftet etter ham den 7 sep 1757 på Vestbø, Finnøy. Han etterlot seg løsøre verdsatt til vel 101 riksdaler, som ble delt mellom enken og den umyndige datteren.

Ola giftet seg med Asgjerd Rasmusdatter den 5 mar 1741 i Finnøy. Asgjerd ble født i 1699 på Vestbø, Finnøy, ble døpt den 5 aug 1699 i Finnøy, døde i des 1764 på Vestbø, Finnøy, 65 år gammel, og ble begravet den 13 des 1764 i Finnøy. Et annet navn for Asgjerd var Askier / Ascher Rasmusdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

25        i.  Torborg Olsdatter (født i 1741 på Vestbø, Finnøy - døde i 1807 på Vestbø, Finnøy)

         ii.  Datter ble født i 1744 på Vestbø, Finnøy og døde i 1744.


51. Asgjerd Rasmusdatter, datter av Rasmus Matiassen Vestbø og Magnhild Knutsdatter, ble født i 1699 på Vestbø, Finnøy, ble døpt den 5 aug 1699 i Finnøy, døde i des 1764 på Vestbø, Finnøy, 65 år gammel, og ble begravet den 13 des 1764 i Finnøy. Et annet navn for Asgjerd var Askier / Ascher Rasmusdatter.

Hun er ved dåpen innført i kirkeboken som datter av Peder Vestbø, men "Asgjerd Pedersdatter" finnes ikke i senere kilder, så dette er nok en feilføring, iflg bbok Finnøy.
Kirkebok Finnøy 13. des 1764: "Liigpredikken holdet over Ascher Rasmusdtr Vestbøe 64 Aar."
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8812&idx_id=8812&uid=ny&idx_side=-97

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Vestbø, Finnøy. Oppført som inderst Asgier Rasmusdatter, 60 år, "har til ophold af gaarden", d.v.s. at hun hadde folgeavtale med datteren Torborg og mannen, som hadde overtatt bruket året før.

Asgjerd giftet seg med Ola Jakobsen Vestbø den 5 mar 1741 i Finnøy. Ola ble født ca 1717, døde i 1757 på Vestbø, Finnøy i en alder av omkring 40 år, og ble begravet den 3 jun 1757 i Finnøy.

52. Peder Olsen Ådland, sønn av Ola Knutsen Ådland og Navn-ukjent-2, ble født ca 1704 og døde den 10 nov 1759 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 55 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 10 på Ådland, Åkra fra 1734 til 1761. Bruket ble fraskilt bnr 9 og utgjorde halvparten av det bruket faren styrte. Bygslingspapirene på bruket sto i hans navn i mer enn 15 år etter at han døde og mens kona Elisabet drev bruket med sin neste mann, Josef Hansen. Da også Josef døde, var Peder og Elisabets sønn Isak gammel nok til å overta.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Ådland, Åkra. Han driver et av gårdsbrukene på Nedre Aadland og er ført i sjeleregisteret som 54 år gammel. Han bor med kona Elisabeth Knudsdtr 30 år og barna Tolef 13 år og Isach 4 år.

Peder giftet seg med Elisabet Knutsdatter. Elisabet ble født fra 1722 til 1728 og døde etter 1801.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tollef Pedersen ble født ca 1745 på Ådland, Åkra.

26       ii.  Isak Pedersen Ådland (født ca 1754 på Ådland, Åkra - døde ca 1792 på Ådland, Åkra)

        iii.  Guri Pedersdatter ble født ca 1758 på Ådland, Åkra.


53. Elisabet Knutsdatter ble født fra 1722 til 1728 og døde etter 1801.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Ådland, Åkra, som Elisabeth Knudsdtr, 30 år gammel hustru til Peder Olsen.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Ådland, Åkra, som Elisabeth Knudsdtr, hustru til Joseph Hansen.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Fagerland, Åkra, som Lisbeth, 78 år gammel enke etter tre ekteskap. Hun bor hos sin datter Guri, som også er enke.

Elisabet giftet seg med Peder Olsen Ådland. Peder ble født ca 1704 og døde den 10 nov 1759 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 55 år.

Elisabet giftet seg deretter med (sannsynlig sønn) Josef Hansen Ådland, sønn av Hans Josefsen Tjøsvoll og Guri Torkelsdatter, ca 1761. Josef døde ca 1774 på Ådland, Åkra.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 10 på Ådland, Åkra fra 1761 til 1774. Han overtok da han giftet seg med Elisabet, som var blitt enke der. Bygslingspapirene sto fortsatt på hennes første mann Peder til Peder og Elisabets sønn Isak overtok i 1776.

• Han er nevnt i sep 1762 på Ådland, Åkra. Joseph Hansen er ført i skattemanntallet som gårdbruker på Aadland med kona Elisabeth Knudsdtr.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 10 riksdaler og er blant dem i Falnes prestegjeld som skylder mest.

• Det ble skiftet etter ham den 8 apr 1774.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Mette Josefsdatter ble født ca 1771 på Ådland, Åkra og døde i 1845 i en alder av omkring 74 år.

Elisabet giftet seg deretter med Gregorius Jonsen Ådland, sønn av Jon Salomonsen Høvring og (usikker datter) Borghild Gregoriusdatter,. Gregorius ble født i 1725 på Høvring, Avaldsnes, ble døpt den 11 mar 1725 i Avaldsnes kirke, og døde den 7 des 1785 på Ådland, Åkra 60 år gammel. Et annet navn for Gregorius var Gregorius Jonsen Medhaug.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Medhaug, Åkra fra 1752 til 1768. Han overtok da han giftet seg med Borghild, som var blitt enke der.
Han fikke ikke overta hele bruket etter Borghilds første ektemann, og i 1757 måtte han gi fra seg enda mer, slik at han ble sittende med halvparten av det tidligere bruket.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Medhaug, Åkra. Han er den ene av tre brukere på gården Mehoug, ført i sjeleregisteret som 32 år gammel. Han bor med kona Berte Sørensdtr 21 år og døtrene Johana 5 og Borgela 1 år.

• Han hadde bruk nr 3 på Ådland, Åkra fra 1769 til 1784.

• Han er nevnt i nov 1772 på Ådland, Åkra. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 7 riksdaler.

• Han er nevnt i nov 1772 på Medhaug, Åkra. Her står til han også til rest med innbetaling av ekstraskatt, 3 riksdaler, fra den tiden han bodde her.


54. Anders Monsen Ognøy, sønn av (usikker sønn) Mons Andersen Ognøy og Tyri Svensdatter, ble født ca 1708 på Ogn, Ognøy, Bokn og døde ca 1771 på Ogn, Ognøy, Bokn i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Anders var Anners Mogensen.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Ogn, Ognøy, Bokn fra 1739 til 1771.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Ogn, Ognøy, Bokn. Han er registrert som Anners Mogensen, 50 år, med kone Bærte Hansdatter, 43 år, og fem barn.

• Han er nevnt i sep 1762 på Ogn, Ognøy, Bokn. Anders Monsen er ført i skattemanntallet som enebruker på gården Ognen med kona Berte Hansdtr. Barna Mons og Christi bor hjemme.

• Han er nevnt i nov 1772 på Ogn, Ognøy, Bokn. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder 7 riksdaler.

Anders giftet seg med Berta Hansdatter. Berta ble født ca 1715 på Kro, Bokn. Et annet navn for Berta var Brita / Bærte Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hans Andersen Ognøy ble født ca 1739 på Ogn, Ognøy, Bokn og døde etter 1801. Et annet navn for Hans var Hans Andersen Åkra.

         ii.  Mons Andersen Kro ble født ca 1743 på Ogn, Ognøy, Bokn og døde ca 1802 på Kro, Bokn i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for Mons var Mogens Andersen (FT-1801).

        iii.  Kisti Andersdatter ble født ca 1750 på Ogn, Ognøy, Bokn.

27       iv.  Turid Andersdatter (født ca 1754 på Ogn, Ognøy, Bokn)

          v.  Sven Andersen Liknes ble født ca 1757 på Ogn, Ognøy, Bokn.


55. Berta Hansdatter, datter av Hans Pedersen Kro og Kristi Gregoriusdtr, ble født ca 1715 på Kro, Bokn. Et annet navn for Berta var Brita / Bærte Hansdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Ogn, Ognøy, Bokn, som 43 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Ogn, Ognøy, Bokn, som hustru.

Berta giftet seg med Anders Monsen Ognøy. Anders ble født ca 1708 på Ogn, Ognøy, Bokn og døde ca 1771 på Ogn, Ognøy, Bokn i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Anders var Anners Mogensen.

56. Helge Helgesen Alvestad, sønn av Helge Eriksen Dagsland og Gjertrud Olsdatter, ble født ca 1735 på Dagsland, Bokn og døde ca 1800 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Helge var Helge Helgesen Dagsland.

Etter foreldrenes død ble Dagsland-gården delt i to deler til sønnene Erik og Helge. Helge ble boende sammen med stefaren et par år etter morens død, til stefaren flyttet til Boknaberg. I første omgang tok ikke Helge selv hånd om foreldre-jorda, men lot Daniel Andersen fra Alvestad slå seg ned her. Daniel bodde her til 1764. Helge hadde hyrt seg som dreng hos broren, samtidig som han giftet seg med Brita Bjørnsdatter fra Nedstrand. Men fra 1765 var han selv bonde på sin del av Dagsland.
I 1787 - bare ca 51 år gammel - overlot han bruket til sønnen Bjørn, som var i 20-årsalderen. Bjørn leide de første årene, men fikk skjøte i 1790 mot å gi foreldrene folge.

Hendelser

• Han er nevnt den 4 mar 1746 i skiftet etter sin far. Han arvet 22 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Dagsland, Bokn. Helie Heliesen Daxland, 22 år, og hans søster Enger Heliesdatter, 14 år, bor på gården Daxland hos stefaren Joseph Olsen som driver det ene bruket. Helges bror, Erich Heliesen, 26 år, driver det andre bruket på Daxland.

• Han hadde bruk nr 4 på Dagsland, Bokn 1765-ca 1787. Han flyttet på sine eldre dager til Alvestad.

• Han er nevnt i nov 1772 på Dagsland, Bokn. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 5 riksdaler.

• Han hadde bruk nr 1/2 på Alvestad, Bokn fra 1784 til 1812. De siste årene av sitt liv bodde han i Alvestad, der bruk 1+2 sto i hans navn fra 1784 til 1812, men han skal ha dødd før 1801.

Helge giftet seg med Berta Bjørnsdatter den 6 nov 1766 i Nedstrand (Hinderå) kirke. Berta ble født i 1746 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 3 apr 1746, og døde etter 1801 på Alvestad, Bokn. Et annet navn for Berta var Berit / Birte / Brita Bjørnsdatter.

• De ble trolovet den 29 sep 1766.

Barn i dette ekteskapet var:

28        i.  Bjørn Helgesen Dagsland (født ca 1767 på Dagsland, Bokn - døde etter 1828 på Dagsland, Bokn)

         ii.  Helge Helgesen Alvestad d.e. ble født ca 1770 på Dagsland, Bokn og døde den 11 feb 1853 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 83 år.

        iii.  Ola Helgesen Lamparhaug ble født ca 1775 på Dagsland, Bokn. Et annet navn for Ola var Ola Helgesen Bokneberg.

         iv.  husmann Anders Helgesen Blikshavn, Dale ble født i aug 1779 på Dagsland, Bokn, døde den 23 jul 1864 i Blikshavn, Dale, Skudenes 84 år gammel, og ble begravet den 28 jul 1864 i Falnes sogn. Et annet navn for Anders var Anders Helgesen Dagsland (1803).

          v.  Ellen Margrete Helgesdatter ble født ca 1785 på Alvestad, Bokn og døde ca 1854 på Sæbø, Bokn i en alder av omkring 69 år.


57. Berta Bjørnsdatter, datter av Bjørn Andersen Vik og Eli Olsdatter Vik, ble født i 1746 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 3 apr 1746, og døde etter 1801 på Alvestad, Bokn. Et annet navn for Berta var Berit / Birte / Brita Bjørnsdatter.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6. Hun er oppført i det såkalte sjeleregisteret som Birthe, 12 år gammel datter.

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Alvestad, Bokn. Hun er ført som Berte Biørnsdatter, 55 år, "nyder pension". Hun er enke og bor hos sin sønn.

Berta giftet seg med Helge Helgesen Alvestad den 6 nov 1766 i Nedstrand (Hinderå) kirke. Helge ble født ca 1735 på Dagsland, Bokn og døde ca 1800 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Helge var Helge Helgesen Dagsland.

58. Erik Jensen Løbland, sønn av Jens Eriksen Løbland og Anna Østensdatter, ble født ca 1730 på Laupland, Bokn og døde ca 1808 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 78 år.

Var Erik sønn av Jens Eriksens 1. eller 2. hustru?

I Erik Jensens tid ble jorda drevet godt. Åkeren kastet rimelig godt av seg, og de hadde bra med husdyr. Dessuten drev de aktivt fiske, slik det alltid ble gjort på Laupland, og de hadde naust nede i Lauplandsvågen. Det hersket i det hele tatt velstand på Laupland.

Da sønnen Jens overtok, fikk Erik folge-avtale. Han levde som folgemann i 22 år før han døde i 1808, og "pensjonsavtalen" var så god at han til og med hadde råd til å ha tjenestejente..

Hendelser

• Han hadde halve Laupland-gården, bnr 1 på Laupland, Bokn fra 1757 til 1784. Han løste ut de andre søsknene og overtok bruket etter at faren døde.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Laupland, Bokn. Han er den ene av to brukere på gården Løbland, ført i det såkalte sjeleregisteret som 28 år gammel. Han bor med kona Marte Tomesdtr 32 år og datteren Anne på 1 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Laupland, Bokn. Han er ført i skattemanntallet som selveier på det ene av de to brukene på gården Løbeland. Han har kona Martha Thomesdtr. De har ingen barn over 12 år.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 4 riksdaler.

• Han er nevnt i 1801 på Laupland, Bokn, som 71 år gammel enkemann. Han har frasagt seg gården og "nyder pension".

• Det ble skiftet etter ham den 8 des 1808.

Erik giftet seg med Marta Tomasdatter. Marta ble født ca 1726 på Jøsen, Bokn og døde ca 1785 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for Marta var Marete Tomasdatter (1736).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anne Eriksdatter ble født ca 1757 på Laupland, Bokn og døde mellom 1790 og 1794 på Alvestad, Bokn. Et annet navn for Anne var Anna Eriksdatter.

30       ii.  Jens Eriksen Løbland (født ca 1760 på Laupland, Bokn - døde den 15 des 1849 på Laupland, Bokn)

        iii.  Ingeborg Eriksdatter ble født ca 1761 på Laupland, Bokn og døde den 12 mai 1811 på Grønnestad søre, Bokn i en alder av omkring 50 år.

29       iv.  Gunhild Eriksdatter (født ca 1762 på Laupland, Bokn - døde etter 1828 på Dagsland, Bokn)

          v.  Siri Eriksdatter ble født ca 1769 på Laupland, Bokn og døde i 1823 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 54 år.


59. Marta Tomasdatter, datter av Tomas Asbjørnsen Jøsang og Ingeborg Helgesdatter, ble født ca 1726 på Jøsen, Bokn og døde ca 1785 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for Marta var Marete Tomasdatter (1736).

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 jul 1736 som arving i skiftet etter sin far. Marrete Thomasdtr arver 3¾ riksdaler.

• Hun er nevnt i sep 1758 på Laupland, Bokn, som Marte Tomesdtr, 32 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Laupland, Bokn, som Martha Thomesdtr, hustru til Erich Jensen.

• Det ble skiftet etter henne i 1786.

Marta giftet seg med Erik Jensen Løbland. Erik ble født ca 1730 på Laupland, Bokn og døde ca 1808 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 78 år.

60. Erik Jensen Løbland, sønn av Jens Eriksen Løbland og Anna Østensdatter, ble født ca 1730 på Laupland, Bokn og døde ca 1808 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 78 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

61. Marta Tomasdatter, datter av Tomas Asbjørnsen Jøsang og Ingeborg Helgesdatter, ble født ca 1726 på Jøsen, Bokn og døde ca 1785 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for Marta var Marete Tomasdatter (1736).
(Repetisjon. Se nedenfor)

62. Torgils Larsen Ahrøe, sønn av klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes og Margrete Didriksdatter, ble født ca 1752 på Falnes nedre, Skudenes og døde ca 1808 på Are, Bokn i en alder av omkring 56 år. Et annet navn for Torgils var Torjus Larsen.

I Sjeleregister 1758 (=folketelling) er han nevnt under Hellesland, Skudenes, fem og et halvt år gammel. Det ble fortalt på Bokn at Torgils hadde vært offiser.
Torjus og Mette kjøpte i 1796 bruk 14, Åkra, og solgte tilbake til brukeren i 1810.
Elisæus Vatnaland: Da kona hans døde, giftet Torgils seg med Guri fra Borgenvik, som var tjenestepike hos ham. Siden han var en rik mann, skulle hun ikke få halvparten av arven etter ham. Hun giftet seg på det vilkår at hun skulle få 100 daler i kontanter etter ham. Dessuten skulle hun få livsopphold av gården så lenge hun levde samt en folgestue på gården. (Hans ekteskap nr 2 er nevnt av Elisæus Vatnaland, men ikke i BbBokn)

Hendelser

• Han er nevnt den 7 sep 1758 på Hillesland, Skudenes, som Torgiøls, 5½ år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 1 på Are, Bokn fra 1776 til 1808. Han kom til Are da han giftet seg med enken der. En eldre bror av Torgils - Govert - giftet seg med enken på Jøsen bruk nr 5.

• Han hadde bruk nr 14 på Åkra i Åkra fra 1796 til 1810.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Are, Bokn. Han er registrert som Torgilds Larsen, bonde, gårdbruker, 49 år, gift 1. gang med kone Mætte Mortensdatter 67 år, gift 2. gang. To av hennes sønner fra første ekteskap bor også på gården; Daniel Mortensen, 37 år, som er "enroulleret matros, udcommanderet", og den "sygelige" Anders Mortensen, 31 år.

Torgils giftet seg med Mette Mortensdatter ca 1774. Mette ble født ca 1737 på Voll, Rennesøy og døde etter 1801 på Are, Bokn.

Barnet i dette ekteskapet var:

31        i.  Margrete Torgilsdatter (født ca 1775 på Are, Bokn - døde den 5 apr 1866 på Laupland, Bokn)

Torgils giftet seg deretter med Guri Nn. Guri ble født i Borgenvik, Nedstrand, Tysvær-6.

Hendelser

• Hun kom fra Borgenvik, Nedstrand, Tysvær-6. Det synes imidlertid ikke som at hun er oppført under Borgenvik i bbok Nedstrand (Tysvær bd.6).


63. Mette Mortensdatter, datter av Morten Andersen Voll og Berta Larsdatter, ble født ca 1737 på Voll, Rennesøy og døde etter 1801 på Are, Bokn.

Mette var 27 år og nesten 30 år yngre enn ektemannen da hun giftet seg første gang. Til gjengjeld var hun 16 år eldre enn sin andre ektemann Torjus/Torgils.
Rennesøy-boka sier hun er født ca 1736 på bakgrunn av at hun er oppført som 22 år i Sjeleregister 1758, men hun er ikke blant de døpte i kirkeboken for 1736, og er sannsynligvis døpt i 1737, som vi mangler kirkebøker fra. (Sjeleregister 1758 har også ett års feil ang. foreldrenes alder.)

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Voll, Rennesøy. Hun bor hjemme hos foreldrene 22 år gammel.
<http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4503&idx_id=4503&uid=ny&idx_side=-5>

• Hun er nevnt i sep 1762 på Are, Bokn, som hustru til Morten Danielsen.

Mette giftet seg med Morten Danielsen Ahrøe, sønn av lensmann Daniel Mortensen Vik og Gunhild Jakobsdatter, den 6 jan 1761. Morten ble født i 1709 i Vik, Rennesøy, ble døpt den 27 jan 1709, og døde før mai 1773 på Are, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Daniel Mortensen Ahrøe ble født ca 1764 på Are, Bokn.

         ii.  Morten Mortensen Håland ble født ca 1765 på Are, Bokn, døde den 1 mai 1842 på Håland, Bokn i en alder av omkring 77 år, og ble begravet den 10 mai 1842 i Bokn.

        iii.  Anders Mortensen Ahrøe ble født ca 1769 på Are, Bokn og døde på Are, Bokn.

Mette giftet seg deretter med Torgils Larsen Ahrøe ca 1774. Torgils ble født ca 1752 på Falnes nedre, Skudenes og døde ca 1808 på Are, Bokn i en alder av omkring 56 år. Et annet navn for Torgils var Torjus Larsen.
bilde

forrige  Syvende generasjon  Neste




64. Berdines Trulsen Askeland, sønn av Truls Tollaksen Falkeid og Ingeborg Kristoffersdatter, ble født ca 1650 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1720 på Askeland søndre, Tysvær-2.

Han var soldat 1671-1680. Deretter var han på Falkeid i noen år (i 1682 som nr 31 under Falkeid og i 1685-1690) før han solgte der. Han bodde på Søndre Askeland i 1701 og er nevnt der i 1720 (bruker nr 7). Han brukte trolig en mindre part av gården, iflg bbok Tysvær-2).
Han hadde den 8 år gamle sønnen Hellie på Søndre Askeland i 1701 og er nevnt med en datter på Søndre Askeland i 1711. Navnet hennes er ukjent.
Sønnen Helge, som vi ikke vet noe mer om, kan være det manglende mellomleddet mellom Berdines Helgesen Rødeseike og de tidligere Berdines-ene på Falkeid, S.Askeland og Høye.
(Se mer under Berdinus Helgesen Rødeseike)

Hendelser

• Han finnes i folketellingen den 14 sep 1701 på Askeland søndre, Tysvær-2. Berdinus Thruelsen er den ene av to brukere på Ascheland og er ført i manntallet som 51 år gammel med sønnen Hellie på 8 år.

Berdines giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

32        i.  Helge Berdinessen Askeland (født ca 1693)

         ii.  Nn Berdinesdatter


65. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Berdines Trulsen Askeland. Berdines ble født ca 1650 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1720 på Askeland søndre, Tysvær-2.

68. Omund Knutsen Rødeseike, sønn av Knut Omundsen Rødeseike og Ukjent, ble født fra 1644 til 1653 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde mellom 1701 og 1706 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

Hendelser

• Han er nevnt i 1666 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, som Omund, 13 år gammel sønn. Han kalles Aamund i 1663 og Omund i 1665.
Han er ikke nevnt i fogdemanntallet 1664.

• Han er nevnt som soldat i 1671 og 1680.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Aamund Knudsen bygsler det ene av to bruk på gården Rødes Eiche og er ført i manntallet som 57 år gammel. Han har sønnene Siur 14, Knud 11 og Gunder 1 år boende hjemme.

Omund giftet seg med Anna Bårdsdatter. Anna døde etter 1723.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Sjur Omundsen Rødeseike ble født ca 1686 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde etter 1733 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Et annet navn for Sjur var Siver Omundsen.

         ii.  Knut Omundsen ble født ca 1690 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

34      iii.  Gunnar Omundsen Rødeseike (født ca 1699 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 - døde ca 1762 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2)


69. Anna Bårdsdatter døde etter 1723.

Hendelser

• Hun bodde i 1701 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

• Hun hadde bruk A på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 i 1723.

Anna giftet seg med Omund Knutsen Rødeseike. Omund ble født fra 1644 til 1653 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde mellom 1701 og 1706 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

Anna giftet seg deretter med Ola Jakobsen Rødeseike, sønn av Jakob Toresen Hesthammer og Synneva Rasmusdatter Hesthammer, antatt ca 1705. Ola ble født ca 1672 på Hesthammar, Tysvær-2 og døde før 1723.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Hesthammar, Tysvær-2, som 20 år gammel stesønn.

• Han bygslet det største bruket (bruk A) på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 fra før 1707. Han overtok da han giftet seg med enken der.
I 1718 er han ikke lenger nevnt på Eikje.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 26 jan 1707 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Han er den ene av to brukere på gården og har 3/5 av Rødeseiche. Han er ført i manntallet som 27 år gammel, født på Hesthammer i Tøsvær sogn. Han er innrullert med betegnelsen sjøvant og har sønnen Amund på 1 år, født på gården. Han har tre stesønner; Siver, Knud ogGunder Amundsønner, alle født på Rødeseiche.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Omund Olsen ble født ca 1705 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.


72. Ola Pedersen Vignes, sønn av Peder Rasmussen Vignes og Ukjent, ble født fra 1648 til 1652 på Vignes søndre, Finnøy og døde ca 1712 på Vignes søndre, Finnøy i en alder av omkring 64 år.

I 1707 drev han Søndre Vignes sammen med sønnen Jakob, men i 1711 står Ola registrert som enebruker, og han betalte skatt for seg og kona. Jakob hadde da overtatt på Øvre Mjølsnes.
I 1711 hadde han en gutt og en jente i tjeneste, og han betalte skatt i 1712, men i 1713 har nye brukere overtatt.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Vignes søndre, Finnøy. Han er ført i manntallet som 12 år gammel sønn av Rasmus, 42 år.

• Han hadde bruk A på Vignes søndre, Finnøy fra ca. 1670 til 1712.

• Han er nevnt fra 1695 til 1697 som kirkeverge.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Vignes søndre, Finnøy. Han driver et av de 6 brukene på gården Søre Wignes og er ført som 53 år gammel. Han har sønnene Jakob 24 år og Olle 11½ år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 17 feb 1707 på Vignes søndre, Finnøy. Olle Pedersen er en av sju oppsittere på gården og sies å være 57 år, født på S. Vignes. Han har sønnene Jacob, 29 år, og Olle 16 år, begge født på gården.

Ola giftet seg med Helga Nn. Helga døde i 1686 på Vignes søndre, Finnøy.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Olsen Eie ble født ca 1675 på Vignes søndre, Finnøy og døde ca 1736 på Eie nedre, Fogn, Finnøy i en alder av omkring 61 år.

36       ii.  Jakob Olsen Mjølsnes (født ca 1677 på Vignes søndre, Finnøy - døde i 1744 på Mjølsnes øvre, Finnøy)

        iii.  Gunhild Olsdatter ble født ca 1682 på Vignes søndre, Finnøy.

         iv.  Karen ble født i 1686 på Vignes søndre, Finnøy.

Ola giftet seg deretter med Borghild Jakobsdatter, datter av Jakob Nærland og Ukjent,. Borghild ble født ca 1647 på Nærland, Finnøy og døde i 1733 i en alder av omkring 86 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Karen Olsdatter ble født i 1688 på Vignes søndre, Finnøy.

         ii.  Ola Olsen ble født i 1689 på Vignes søndre, Finnøy.


73. Helga Nn døde i 1686 på Vignes søndre, Finnøy.

Helga giftet seg med Ola Pedersen Vignes. Ola ble født fra 1648 til 1652 på Vignes søndre, Finnøy og døde ca 1712 på Vignes søndre, Finnøy i en alder av omkring 64 år.

74. Halvor Andersen Hesby, sønn av Anders Halvorsen Nærland og Ukjent, ble født ca 1647 på Nærland, Finnøy og døde ca 1697 på Hesby, Finnøy i en alder av omkring 50 år.

Han kan være sønn til Anders Halvorsen Nærland (A.5) eller muligens Anders Åsulvsen Vestbø (A.5).
Halvor Hesby måtte i 1681 betale 2½ riksdaler i bot fordi han hadde tatt Søren Madsens tjener "videndes udi tjeneste".
Fem år senere måtte han ut med samme beløp for "skjenderi".

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Nærland, Finnøy. Han er 17 år og dreng hos Ehdre Johansen på bruk B.

• Han hadde bruk B på Hesby, Finnøy fra ca. 1680 til 1695.

Halvor giftet seg med Margreta Kristensdatter Lind i 1678.

Barn i dette ekteskapet var:

37        i.  Margreta Halvorsdatter (født ca 1690 på Hesby, Finnøy - døde i 1764 på Spanne, Finnøy)

         ii.  Anders Halvorsen ble født ca 1687 på Hesby, Finnøy.

        iii.  Samuel Halvorsen ble født ca 1693 på Hesby, Finnøy og døde i 1719 i en alder av omkring 26 år.


75. Margreta Kristensdatter Lind, datter av fogd Kristen Andersen Hesby og Margreta Samuelsdatter Lind,.

Margreta giftet seg med Halvor Andersen Hesby i 1678. Halvor ble født ca 1647 på Nærland, Finnøy og døde ca 1697 på Hesby, Finnøy i en alder av omkring 50 år.

Margreta giftet seg deretter med klokker Jakob Andersen Hesby, sønn av Anders Osmundsen Kingestad og Ukjent, i 1696. Jakob ble født fra 1668 til 1670 på Kingestad, Finnøy og døde i 1749 på Hesby, Finnøy 81 år gammel. Et annet navn for Jakob var Jakob degn.

Han var en av de seks gårdbrukerne som gikk sammen om å kjøpe Finnøy kirke da den ble solgt av kongen i desember 1724. Hans eierandel i kirken fulgte de etterfølgende oppsitterne på bruk B.

Hendelser

• Han bygslet bruk B på Hesby, Finnøy 1696-ca 1745. Han overtok da han giftet seg med enken der.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Hesby, Finnøy. Han har et av de seks brukene på gården Hesbye og er ført i manntallet som 33 år gammel. Han har stesønnene Anders Haldworsen 14 år og Samuel Haldworsen 8 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 16 feb 1707 på Hesby, Finnøy. Han bygsler det største bruket, som utgjør en fjerdepart av gården, og er ført som 36 år gammel, født på Kindingstad. Han har stesønnene Anders Halfvorsen 18 år og Samuel Halfvorsen 12 år, begge født på gården.

• Han er nevnt i 1707 som skysskaffer.

• Han er nevnt senere som prestens medhjelper (degn/klokker).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders ble født ca 1696 på Hesby, Finnøy og døde i 1696.

         ii.  Anders ble født i 1697 på Hesby, Finnøy og døde før 1701.

        iii.  Halvor ble født i 1699 på Hesby, Finnøy og døde før 1701.

         iv.  Gunhild Jakobsdatter ble født ca 1702 på Hesby, Finnøy og døde i 1782 på Lauvsnes, Finnøy i en alder av omkring 80 år.


76. Brynild Sigbjørnsen Skartveitvåg ble født ca 1670 på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland. Et annet navn for Brynild var Brynild Sigbjørnsen Halsne.

Han skal være født på Rande i Fister sogn, iflg det sjømilitære manntall. I bbok Hjelmeland-3 synes det ikke å være oppført noen på Randa som kan være hans foreldre.
I 1707 bodde en Sigbjørn Sigbjørnsen Rande på Nærstrand Lade- og Strandsidderplatz. Han var matros, 32 år gammel, født i Fister sogn. Han var muligens Brynilds bror.

Hendelser

• Han bodde en tid i Koddevågen (Kådavåg) før ca 1701 på Kåda, Randøy, Fister, Hjelmeland. Sønnene Sigbjørn og Tollak ble født der, iflg opplysninger i det sjømilitære manntall.
Han er ikke nevnt der i bbok Hjelmeland-3.

• Han bodde som husmann i Skartveitvågen fra ca 1701 på Skartveit, Halsnøy, Fister, Finnøy.

• Han finnes i folketellingen den 10 sep 1701 på Skartveit, Halsnøy, Fister, Finnøy. Brønild Sigbiørnsen er husmann under Schartwed og er ført i manntallet som 30 år gammel. Han har sønnen Sigbiørn på 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 14 des 1706 på Skartveit, Halsnøy, Fister, Finnøy. Brynnild Sigbiørensen er husmann i Schartuedvogen. Han er ført som 38 år gammel, født på Rande i Fister sogn. Han har fire sønner: Sigbiøren 9 år og Tollach 6 år er født i Koddevogen; Anders 4 år og Thønnes 1 år er født i Schartuedvogen.

• Han bodde senere som husmann på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy. Han er nevnt her i 1718 og 1720, iflg bbok Finnøy-3 s.493.

Brynild giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Sigbjørn Brynildsen ble født ca 1697 på Kåda, Randøy, Fister, Hjelmeland.

38       ii.  Tollak Brynildsen Rossøsund (født ca 1700 på Kåda, Randøy, Fister, Hjelmeland - døde i apr 1778 på Hovda, Fogn, Finnøy)

        iii.  Anders Brynildsen ble født ca 1702 på Skartveit, Halsnøy, Fister, Finnøy.

         iv.  Tønnes Brynildsen ble født ca 1705 på Skartveit, Halsnøy, Fister, Finnøy.

          v.  Anders Brynildsen Rossøy ble født ca 1726 og døde i 1791 på Hovda, Fogn, Finnøy i en alder av omkring 65 år.


80. Daniel Danielsen Trosnevåg, sønn av lensmann Daniel Rasmussen Hapnes og Malena Jonsdatter, ble født ca 1658 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 og døde ca 1734 på Trosnavåg, Bokn i en alder av omkring 76 år.

Han er registrert som 4 år i 1666 - samme som broren Lars.
Daniel kom fra en meget velstående familie. Han vokste opp på Fosen i Avaldsnes til moren hans i 1683 fant ut at enken på Trosnavåg i Bokn kunne være et høvelig gifte for ham. Trosnavåg var meget attraktiv som gård å gifte seg til for rikfolk - neppe på grunn av gårdsdriften, men på grunn av de rike sildeforekomstene. Trosnavågen like utenfor stuevinduene ble regnet som en av Rogalands beste sildevåger, og når fisket slo til, kunne grunneieren innkassere betydelige land-lotter.
Daniel var 21 år og ca 12 år yngre enn Berit, som var 33 år og enke. Så det er ikke sikkert at det bare var romantikk som lå bak koblingen. De fikk fire barn, og som tradisjonen var, kalte de den eldste Nils etter Berits første mann. (Nils er blitt kjent som "Tordenskjolds matros" på grunn av den detaljerte dagboken han skrev da han stod under selveste Tordenskjolds kommando i den store nordiske krigen som startet i 1709). (Se BbB s.915)
Da Guttorm Larsen (Daniels kones svigerfar) døde i 1687, løste Daniel ut de øvrige arvingene og overtok Trosnavåg som eneeier. Etterkommerne deres bor fremdeles på gården i år 2000, og Daniel-navnet har vært i bruk hele tiden.
Daniel nøt stor tillit blant folk og ble litt av en bygdehøvding i Bokn. Han møtte fast som lagrettemann, og allerede fra 1685 ble han valgt til kirkeverge. Samme året rev han ned den gamle kirken og stilte som lån halvparten av det den nye kostet, og det tok 27 år før han hadde fått tilbake hele beløpet, som tilsvarte det dobbelte av formuen til en gjennomsnitts bonde på den tiden. Han ga nytt alterklede til kirken i 1716, og tre år senere donerte han den seksarmede lysekronen som fortsatt henger i kirken.
I 1724 gikk Daniel og broren Jon Årvik i Tysvær sammen om å kjøpe alle de fire kirkene i Skudenes prestegjeld (Falnes, Åkra, Ferkingstad og Bokn) på auksjon. Daniel kjøpte kirkene i Bokn og Ferkingstad, Jone kjøpte kirkene i Åkra og Falnes. De betalte til sammen 155 daler for de fire kirkene. Til sammenligning hadde det kostet 90 daler å bygge den ene av dem, i Bokn, omkring 40 år tidligere.
Daniel fungerte ellers som bank for bygdefolket, og han drev med sildesalting og hadde mølle. Han hadde også inntekter fra fiske, fraktfart og landlott fra vågen utenfor når sildefisket var godt.
Da Daniels første hustru døde i 1704, gikk ikke Daniel enkemann lenge. Han var rik og høyt respektert og giftet seg på ny med Christina Bugge, enke etter sognepresten i Valle i Telemark.
Da han døde i 1734 i en alder av 72 år, etterlot han seg en formue på 275 riksdaler til kona og barna fra første ekteskap.
(Kilde: Bokn - Gard og ætt)
(Se mer om etterslekten hans i Ætt og Heim 1965, Nils Trosner)
(Også nevnt av Jåthun i Ætt og Heim 1971 s. 105)

Hendelser

• Han hadde hele gården på Trosnavåg, Bokn fra 1684 til 1734.

• Han er nevnt fra 1701 til 1718 på Sunnaland, Bokn, med eierparter i gården. Han kjøpte en tredel av gården i 1701, men drev den ikke selv. I 1710 kjøpte han det meste av det resterende. Fra da av overtok han driften av gården, men uten å bosette seg der. Han ble boende på Trosnavåg.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Trosnavåg, Bokn. Han er enebruker på gården og er ført som 42 år gammel. Han har sønnene Daniel 12 og Rasmus 10 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Trosnavåg, Bokn. Han bruker hele gården Trosnevog og er ført som 48 år gammel. Han har sønnene Daniel, 22 år, og Rasmus, 20 år.
Han står oppført som født i Hinderaae sogn (Nedstrand). Dette må være feil; tvillingbroren står født i Vikedal sogn.

• Det ble skiftet etter ham den 19 mai 1734 på Trosnavåg, Bokn. Boet hadde en formue på netto 274¾ riksdaler med bl.a. jordegods i gårdene Trosnevog og Søndeland taksert til 66 riksdaler, samt Buchen og Falnæs anneks-kirker i Falnæs Præstegiæld taksert til 60 riksdaler.
Arvinger var enken Matrone Christina Bugge, sønnen Daniel Danielsen Trosnevog og sønnen Rasmus Danielsen Søndeland.
(Sønnen Niels Trosner ("Tordenskiolds soldat") er ikke nevnt i skifet. Han var da død og hadde sannsynligvis ingen livsarvinger).

Daniel giftet seg med Berit Olsdatter ca 1685 i Bokn. Berit ble født ca 1650 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1704 på Trosnavåg, Bokn i en alder av omkring 54 år. Et annet navn for Berit var Berete / Berte Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nils Danielsen Trosner ble født ca 1685 på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1728 i en alder av omkring 43 år. Andre navn for Nils var Tordenskjolds matros og Nils Trosner.

40       ii.  Daniel Danielsen Trosnevåg (født i 1684-1689 på Trosnavåg, Bokn - døde ca 1741 på Trosnavåg, Bokn)

        iii.  Rasmus Danielsen Søndeland ble født ca 1687 på Trosnavåg, Bokn og døde i 1766 i en alder av omkring 79 år.

Daniel giftet seg deretter med Kristina Esaiasdatter Bugge, datter av prest Esaias Hansen Bugge, Valle og Ukjent, ca 1705 i Bokn. Kristina ble født ca 1665 og døde i 1741 i en alder av omkring 76 år.

Hendelser

• Hun er nevnt den 19 mai 1734 på Trosnavåg, Bokn, som arving i skiftet etter sin avdøde ektemann Daniel Danielsen Trosnevog. Hun arvet verdier for 137½ riksdaler, bl.a. jordegods i gårdene Trosnevog og Søndeland og halvparten av Buchen og Færchingstad kirker.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Oddrun Danielsdatter ble født i 1706 på Trosnavåg, Bokn.


81. Berit Olsdatter, datter av Ola Eriksen Norheim og Torborg Reidarsdatter, ble født ca 1650 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1704 på Trosnavåg, Bokn i en alder av omkring 54 år. Et annet navn for Berit var Berete / Berte Olsdatter.

*Berit kom fra Norheim på Sjernarøy og giftet seg ca 1680 med den 7 år yngre Nils Guttormsen. Han var yngste sønn av eieren av halve Trosnavåg, Guttorm Larsen. Nils var tydeligvis ment å ta over gården, og det var vel han som drev den for sin gamle far, da han barnløs døde før faren.
Berit gikk som enke på Trosnavåg ett års tid før hun giftet seg med Daniel Danielsen fra Fosen i Avaldsnes. Daniel var ca 12 år yngre enn Berit og økonomisk noe av det gjæveste giftet som var å oppdrive i fylket.
Trosnavåg var meget attraktiv som gård å gifte seg til for rikfolk - neppe på grunn av gårdsdriften, men på grunn av de rike sildeforekomstene. Trosnavågen like utenfor stuevinduene ble regnet som en av Rogalands beste sildevåger, og når fisket slo til, kunne grunneieren innkassere betydelige land-lotter.

Berit giftet seg med Nils Guttormsen Trosnevaag, sønn av Guttorm Larsen Trosnevaag og Nn Gregoriusdatter,. Nils ble født ca 1657 på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1683 i en alder av omkring 26 år.

Berit giftet seg deretter med Daniel Danielsen Trosnevåg ca 1685 i Bokn. Daniel ble født ca 1658 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 og døde ca 1734 på Trosnavåg, Bokn i en alder av omkring 76 år.

82. (mulig far) Nils Jonsen Fløysvik, sønn av Jon Nilsen Fløysvik og Ukjent, ble født ca 1638 og døde før 1701 i Fløysvik, Høle (Høgsfjord).

Han er ikke oppført i manntallet 1701 og var da kanskje død.
Hvis han er uteglemt i manntallet, kan han være den Niels Fløsvigh som det ble holdt liktale over 30. mars 1710.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 i Fløysvik, Høle (Høgsfjord). Han er ført i manntallet som Niels Joensen, 26 år gammel og dreng hos sitt søskenbarn (sin fars brorsønn) Jens Rasmussen, som var den ene av to brukere på Fløsvigh. Faren til Nils, Joen Nielsen, satt på det andre bruket.

Nils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

41        i.  Berta Nilsdatter (født ca 1685 i Høle sogn - døde ca 1769)


84. Ådne Knutsen Vatneland, sønn av Knut Eriksen Håland og Ukjent, ble født ca 1683 på Håland, Bokn og døde ca 1756 på Vatnaland, Bokn i en alder av omkring 73 år.

Da Ådne Knutsen kom fra Håland og overtok bruk 6 på Vatnaland, slet de fremdeles med virkningene av en brann St.Hans 1699. Alle bygninger samt åker og eng gikk med i flammene, men ingen av folkene omkom. Det ble sult og nød, selv med støtte fra gode granner og tre års skattefritak, som ble innvilget dem på tinget.
Garden ble ellers regnet for å være lettdrevet, og åkrene var mer grøderike enn gjennomsnittet i bygda.
Ådne fikk i 1719 en smekk av futen for manglende vedlikehold av børse og ammunisjon. På sine eldre dager fikk han et annet og mer alvorlig problem - det gikk rykter om at kona hans, Ingeborg, var trolldomskyndig. (Se mer under Ingeborg Larsdatter) Kilde: BbB.
Det er usikkert hvem av hustruene som er mor til de to eldste barna.

Bbok Bokns sier at han først var gift med Arnbjørg Tomasdtr fra Jøsen, men dette synes usannsynlig, siden han fikk barna med Ingeborg rund 1700, da han var i 18-20-årsalderen. Dessuten: Sønnen hans, Lars Ådnesen, var gift med Arnbjørg Tomasdtr fra Jøsen, så bygdeboka kan ha blandet sammen disse.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 på Vatnaland, Bokn fra 1706 til 1756.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Håland, Bokn. Han er oppført sammen med faren, er 17 år gammel og har fallesyke (epilepsi).

• Han er nevnt den 24 jan 1707 på Håland, Bokn, som sønn. Det opplyses at han bor på Watneland.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Vatnaland, Bokn. Han er 24 år, født på Håland, og har det minste av de to brukene på Vatnaland. Han har ingen sønner på dette tidspunkt.
Han er innrullert med betegnelsen sjøvant og står således til disposisjon for den kongelige krigsflåten.

Ådne giftet seg med Ingeborg Larsdatter. Ingeborg ble født ca 1678 og døde etter 1758 på Vatnaland, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunhild Ådnesdatter ble født på Vatnaland, Bokn og døde før 1743 på Aksdal, Bokn.

42       ii.  Knut Ådnesen Vatneland (født etter 1707 på Vatnaland, Bokn - døde ca 1753)

        iii.  Lars Ådnesen Alvestad ble født etter 1707 på Vatnaland, Bokn og døde ca 1757 på Alvestad, Bokn.


85. Ingeborg Larsdatter ble født ca 1678 og døde etter 1758 på Vatnaland, Bokn.

Ingeborg Larsdatter, Ådne Knutsens hustru nr 2, er den som mest sannsynlig er mor til Knut Ådnesen. Ifølge BbB kom hun muligens fra Håland, Bokn.
I Sjeleregister (folketelling) for Vatnaland i 1758 står hun oppført som 80 år gammel.

INGEBORG - EN TROLLKVINNE? Det gikk rykter om Ingeborg at hun var trolldomskyndig. Hun ble iakttatt enkelte torsdagsnetter mens hun samlet urter - kvann og høymolerøtter, som hun stilte opp med når folk ble syke. Hun trodde også på spådom, og hun hjalp folk som hadde syke dyr. Hun lot dyrene puste inn røyk av krutt og svovel, eller hun gav dem ormehoder. En gang så folk at hun gravde ned noen kluter på kirkegården for et sykt barn.
Det gikk så langt at de ble stevnet for tinget, Ådne for å være tyv og Ingeborg for å være trollkjerring. Men på tinget var det ingen som ville vitne mot de to, og dessuten var ikke myndighetene lenger så opptatt av å finne og å dømme trollkvinner. Den tiden var forbi, og Rikard Hognaland, som hadde stevnet dem, måtte selv bøte for "sine skammelige og ubeviselige beskyldninger". (Kilde: Bbok Bokn)

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Vatnaland, Bokn. "Engebor" er enke, 80 år, og bor med folge hos sin sønnedatter med samme navn, som er gift med Jone Danielsen.

Ingeborg giftet seg med Ådne Knutsen Vatneland. Ådne ble født ca 1683 på Håland, Bokn og døde ca 1756 på Vatnaland, Bokn i en alder av omkring 73 år.

88. Aslak Markussen Øvrebø, sønn av Markus Aslaksen Hettervik og Olaug Rasmusdatter, ble født fra 1680 til 1683 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2 og døde etter 1762 på Øvrabø, Bokn. Et annet navn for Aslak var Aslak Markussen Hertervig.

Aslak overtok bygslingen av det neststørste bruket på Øvrabø (en fjerdepart av gården) da han giftet seg med den unge enken der, som hadde vært gift i noen få år med den ca 50 år eldre Kristoffer Stenfinnsen.
Tiden rundt 1710-1720 var en særdeles vanskelig tid både på Øvrabø og ellers i bygda. Den store nordiske krig raste, og skattepresset var nesten uutholdelig. Dessuten ble mange av de beste arbeidsfolkene sendt ut i krigen. Aslak ble utkommandert i kongens sjøtjeneste samtidig som også naboen Eilev ble kalt ut i krigen.
Men det ser ut til at familien har hatt god økonomi. Han hadde trolig arvet en part i gården Voll, Tysvær, og kjøpte halve Voll i 1726 av broren sin (kan det ha vært av svogeren Peder, som sto som eier i 1720?). Bbok Tysvær mener det er mulig at Aslak flyttet til Voll, men i 1758 bor han som inderst på Øvrabø, 80 år gammel, og i 1762 bor han fortsatt der.

I bbok Bokn er Aslak oppført med en sønn Ola, f. ca 1698, men det må være feil. Han er nevnt med stesønnen Ola Kristoffersen, 7 år (sønn til Kristoffer Steinfinnsen), i Sjømilitært manntall 1707.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2, som 18 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 1 "Hannajorå", Øvrabø i Bokn fra 1706 til 1728.

• Han er nevnt den 21 jan 1707 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2, som sønn på gården. Det opplyses at han bor på Øfre Bøe i Bucken sogn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Øvrabø, Bokn. Han kalles Aslach Marcusen Hærtervig og er oppsitter på en fjerdepart av gården - det neststørste av de fire brukene på Øvrabø. Gården eies av Kristiansand bispestol. Han er 26 år gammel, født i Tysvær sogn, innrullert som disponibel for å bli sendt ut i kongens krigsflåte. Han har en 7 år gammel stesønn, Olle Christophersen, født på Øvrabø.

• Han eide jord i 1726 på Voll, Tysvær-2. Han kjøpte halve gården i 1726 (av sin svoger Peder, som eide Voll i 1720?).

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Øvrabø, Bokn. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som 80 år gammel. Han er uten hustru og bor som inderst og sannsynligvis folgemann hos sønnen Hellie Aslachsen.

• Han er nevnt i sep 1762 på Øvrabø, Bokn. Aslach Marcussen er oppført i skattemanntallet sammen med hustru Marte Iversdtr.

Aslak giftet seg med (usikker datter) Nn Helgesdatter. Nn ble født ca 1681 på Dagsland, Bokn og døde før 1758 på Øvrabø, Bokn.

Barnet i dette ekteskapet var:

44        i.  Helge Aslaksen Øvrebø (født ca 1707 på Øvrabø, Bokn - døde ca 1775 på Øvrabø, Bokn)

Aslak giftet seg deretter med Marta Ivarsdatter mellom 1758 og 1762.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1762 på Øvrabø, Bokn, som Marte Iversdtr, hustru til Aslach Marcussen.


89. (usikker datter) Nn Helgesdatter, datter av Helge Olsen Dagsland og Ukjent, ble født ca 1681 på Dagsland, Bokn og døde før 1758 på Øvrabø, Bokn.

På begynnelsen av 1700-tallet var, iflg. bbok Bokn, tre av fire gårdbrukere på Øvrabø gift med hver sin Helgesdatter som vi ikke kjenner fornavnet til. Minst to av dem må være samme person.
Kristoffer Steinfinnsen var gift med en Helgesdatter. Han døde ca 1702. Da overtok Aslak Markussen, som kom fra Tysvær, både enken og bruket. Bbok Bokn sier at den Helgesdatter han var gift med, var født på Dagsland.
Den tredje som er oppført med en Helgesdatter som kone, er Holger Kristoffersen (kan hun være den samme?)

Hvis hun var født på Dagsland, slik Bbok Bokn sier, kan hun være datter av [1442] Helge Olsen Dagsland.

Nn giftet seg med (usikker sønn) Kristoffer Steinfinnsen Øvrebø, sønn av Steinfinn Nes (Gautesen?) og Navn-ukjent,. Kristoffer ble født fra 1632 til 1638 på Nes, Tysvær-1 og døde mellom 1701 og 1706 på Øvrabø, Bokn.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Kristoffersen ble født ca 1699 på Øvrabø, Bokn.

Nn giftet seg deretter med Aslak Markussen Øvrebø. Aslak ble født fra 1680 til 1683 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2 og døde etter 1762 på Øvrabø, Bokn. Et annet navn for Aslak var Aslak Markussen Hertervig.

90. Ola Nn .

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

45        i.  Marte Olsdatter (født ca 1707 - døde ca 1775 på Øvrabø, Bokn)

         ii.  Gjertrud Olsdatter døde ca 1757 på Dagsland, Bokn.


92. Rikard Andersen Grønnestad, sønn av Anders Ivarsen Øvrebø og Ingrid Rikardsdatter, ble født fra 1652 til 1659 på Øvrabø, Bokn.

Han giftet seg med enken på bruk 1 på Nordre Grønnestad og stod som bruker der fra 1680 til 1703.
Da Rikard kom fra Øvrabø og overtok N-Grønnestad i 1680, var gården godt drevet. De dyrket mer bygg og havre enn de trengte selv, og de hadde egen kvern i bekken mellom Stemmevatnet og Grønnestadvatnet. De drev også ganske godt med husdyr og hadde tolv kyr, fra 28 til 30 sauer og en hest. Dessuten drev de fiske. Det de ikke trengte selv, ble solgt, helst til Stavanger, der de bl.a. dro til høstmarkedet hvert år. De solgte bl.a. talg, korn og mjøl, tørket kjøtt, levende sauer, torsk og tørrfisk.
GÅRDEN BRENNER
En vårnatt i 1695 våknet huslyden på N-Grønnestad av røyk. Folka kom seg opp og berget seg ut, men hele gården brant ned og en stor del av buskapen brant inne. Familien fikk god hjelp fra nabogårdene til å komme igjennom den vanskelige tiden, og på tinget fikk de dessuten innvilget to års skattefritak.
Rikard fikk høre om et brukbart hus inne på Hølland i Sauda. Han kjøpte huset og fraktet det hjem til Grønnestad, men så viste det seg at han som solgte, Ingemund Hølland, ikke var den som eide huset. Rikard, som hevdet å ha handlet i god tro, ble krevd for tolv daler av den rettmessige eieren, lagmann Kristensen i Stavanger. Saken endte i retten som dømte Rikard til å betale både de tolv dalerne og i tillegg en daler i saksomkostninger. Retten oppfordret Rikard til å søke regress hos Ingemund, men vi vet ikke om dette ble gjort. (Kilde: Bbok Bokn)

Hendelser

• Han er nevnt i 1666 på Øvrabø, Bokn, som 7 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 30 okt 1676 i skiftet etter moren.

• Han bygslet hele gården på Grønnestad nordre, Bokn fra 1680 til 1703. Han overtok bygslingen da han giftet seg med enken der. Stesønnen Ola Olsen overtok etter ham ca 1703.
Gården tilhørte Halsnøe Kloster.
Han eide dessuten jord i Alvestad, som han leide ut i 1698.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Grønnestad nordre, Bokn. Han bygsler hele gården og er ført som 49 år gammel. Han har stesønnen Olle Olsen, 30 år.

Rikard giftet seg med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

46        i.  Anders Rikardsen Hogneland (født ca 1680 på Grønnestad nordre, Bokn)


93. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Ola Torsteinsen Grønnestad, sønn av Torstein Grønnestad og Ukjent,. Ola ble født fra 1611 til 1625 på Grønnestad nordre, Bokn og døde ca 1678 på Grønnestad nordre, Bokn i en alder av omkring 67 år.

Se Bbok Bokn s. 877.

Hendelser

• Han hadde hele gården (bnr 1) på Grønnestad nordre, Bokn fra ca. 1656 til 1680.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Grønnestad nordre, Bokn. Han er ført som Olluff Thostensen, 53 år gammel. Han er den eneste brukeren på gården, som står blant ødegårdene i Hetland skiprede.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Grønnestad nordre, Bokn. Olle bruker hele gården og er ført som 41 år gammel. Han har sønnen Tosten på 8 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torstein Olsen ble født ca 1658 på Grønnestad nordre, Bokn.

         ii.  Ola Olsen Grønnestad ble født fra 1668 til 1670 på Grønnestad nordre, Bokn og døde ca 1716 i Den nordiske krig i en alder av omkring 48 år.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Rikard Andersen Grønnestad. Rikard ble født fra 1652 til 1659 på Øvrabø, Bokn.

96. Johannes Tormodsen Åserøen, sønn av Tormod Olsen Soland og Tjøn Larsdatter, ble født ca 1630 på Solland, Jelsa, Suldal, døde i 1706 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 76 år, og ble begravet den 1 mai 1706 i Jelsa.

*Han ble trolig født på Soland i Jelsa da foreldrene bodde der. Det er uvisst om han giftet seg og kom til Åserød like før eller etter at svigerfaren Ola Ormsen døde ca 1680.
Da ble Indre Åserød delt mellom Olas enke og barna hans. I 1681 ble Johannes enig med den syke svogeren sin, Knut Olsen, om å overta Knuts bostedsrett og eierpart i Indre Åserød. Samtidig kjøpte han ut en svigerinne, og sammen med konas arv utgjorde dette nesten halvparten av Ola Ormsens bruk og nesten alt som barna hans arvet. Den gjenstående parten av farsarven satt svogeren Gunnar Olson Soland med, og den ble ikke innløst før lenge senere. (Den halvdelen av Indre Åserød som Ola Ormsens enke arvet, kjøpte Johannes' sønn Tormod av Isak Bratlands arvinger i 1718.)
Johannes eide også jord i Bratland i Imsland (Suldal), trolig arv etter eller kjøp av ein farbror. På tinget i 1681 ble det tinglyst at han makeskiftet bruksretten til Bratland mot Isak Syvertsens bruksrett på Indre Åserød. Isak flyttet da fra Åserød til Bratland.
Etter at Johannes døde, brukte enken gården i 10 år før hun selv falt fra.

Hendelser

• Han hadde gml bnr 1 på Brattland, Imsland (Suldal) fra ca. 1671 til 1681. Han overtok etter sin farbror Knut Olsen.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal. Han bruker hele gården Ind. Aadserøen og er ført i manntallet som 71 år gammel. Han har sønnen Thormoe på 9 år.

Johannes giftet seg med Berta Olsdatter d.e. ca 1680 i Jelsa. Berta ble født på Nådland, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa), døde i 1716 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, og ble begravet den 21 jun 1716 i Jelsa. Et annet navn for Berta var Birgitte Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tjøn Johannesdatter Åserøen ble født i 1681 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, døde i feb 1757 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal 76 år gammel, og ble begravet den 21 feb 1757 i Jelsa sogn.

         ii.  Berta Johannesdatter ble født ca 1685 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal og døde på Døsja (Dysje), Vikedal, Vindafjord.

48      iii.  Tormod Johannessen Åserøen (født ca 1692 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal - døde i 1761-1762 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal)


97. Berta Olsdatter d.e. datter av Ola Ormsen Åserød og Berta Gunnarsdatter, ble født på Nådland, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa), døde i 1716 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, og ble begravet den 21 jun 1716 i Jelsa. Et annet navn for Berta var Birgitte Olsdatter.

Etter å ha blitt enke i 1706, brukte hun gården i ti år til hun selv døde.

Hendelser

• Hun finnes i Sjømilitært manntall den 4 jan 1707 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal. Hun er enke og bruker hele gården Indre Atzerøe. Hun har sønnen Tormo Johansen, 15 år, født på gården.

Berta giftet seg med Johannes Tormodsen Åserøen ca 1680 i Jelsa. Johannes ble født ca 1630 på Solland, Jelsa, Suldal, døde i 1706 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 76 år, og ble begravet den 1 mai 1706 i Jelsa.

98. Sevat Olsen Sandvik, sønn av Ola Sevatsen Skiftun og Gunhild Olsdatter, ble født ca 1632 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland, døde i 1707 i Sandvik, Erfjord i Suldal i en alder av omkring 75 år, og ble begravet den 6 feb 1707 i Jelsa sogn.

Begravelsesnotater: Jelsa kirkebok, begravelse:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15814&idx_id=15814&uid=ny&idx_side=-57

Sevat overtok Sandvik da han giftet seg med Anna, som var enke på gården for andre gang. Hun var nesten 20 år eldre enn Sevat, og de fikk ikke barn sammen.
Til gjengjeld fikk Sevat mange barn med Marta, sin andre kone.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland. I fogdens manntall 1664 er han ført som 30 år gammel og bor på farens bruk på Skiftun. I prestemanntallet to år senere bor han også på Skiftun og sies å være 33 år gammel.

• Han hadde hele gården i Sandvik, Erfjord i Suldal fra ca 1670. Han overtok da han giftet seg med Anna, som var blitt enke der for andre gang. I 1672 kjøpte han en eierpart i gården og makeskiftet til seg en annen part. Han kjøpte også jord i Sandvik i 1679, så han var etter hvert blitt eier av noe av den jorda han brukte.

• Han er nevnt fra 1689 til 1691 som kirkeverge.

• Han er nevnt fra 1673 til 1704 en rekke ganger som lagrettemann.

• Han finnes i folketellingen i 1701 i Sandvik, Erfjord i Suldal. Sewadt Olsen er enebruker på gården Sandwig og er ført som 68 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 20 des 1706 i Sandvik, Erfjord i Suldal. Han bruker hele gården Sandviig og er ført som 74 år gammel, født på Skiftun. Han har sønnen Seevat, ½ år, født på Sandvik.

Sevat giftet seg med Anna Larsdatter, datter av Lars Larsen Opsal og Marit Jonsdatter, ca 1670. Anna ble født ca 1615 på Opsal, Vikedal, Vindafjord og døde ca 1690 i Sandvik, Erfjord i Suldal i en alder av omkring 75 år. De var barnløse.

Hendelser

• Hun bodde som gardekone i over 50 år fra ca 1635 i Sandvik, Erfjord i Suldal. Hun var gift med tre av brukerne på gården.

• Hun finnes i folketellingen i 1664 i Sandvik, Erfjord i Suldal. Hun kallen "en Enche" og driver gården med hjelp av sønnen Erich Baardsen, 20 år.

Sevat giftet seg deretter med Marit Torbjørnsdatter ca 1691. Marit ble født ca 1670 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1735 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Marit var Marta Torbjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

49        i.  Anna Sevatsdatter (født ca 1692 i Sandvik, Erfjord i Suldal - døde i jan 1757 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal)

         ii.  Siri ble født ca 1694 i Sandvik, Erfjord i Suldal, døde i 1696 i Sandvik, Erfjord i Suldal i en alder av omkring 2 år, og ble begravet den 7 des 1696 i Jelsa.

        iii.  Marta Sevatsdatter ble født ca 1695 i Sandvik, Erfjord i Suldal.

         iv.  Siri ble født i des 1697 i Sandvik, Erfjord i Suldal, døde i des 1697 i Sandvik, Erfjord i Suldal, og ble begravet den 1 jan 1698 i Jelsa.

          v.  Siri ble født i jan 1702 i Sandvik, Erfjord i Suldal, døde i jan 1702 i Sandvik, Erfjord i Suldal, og ble begravet den 25 jan 1702 i Jelsa.

         vi.  Sevat Sevatsen Sandvik ble født i 1706 i Sandvik, Erfjord i Suldal og døde i 1742 i Sandvik, Erfjord i Suldal 36 år gammel.


99. Marit Torbjørnsdatter, datter av Torbjørn Pedersen Assheim og Siri Halvorsdatter, ble født ca 1670 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1735 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Marit var Marta Torbjørnsdatter.

Hun var trolig i 20-årsalderen da hun giftet seg med den nesten 60 år gamle enkemannen Sevat på Sandvik og fikk flere barn med ham. Hun ble boende der i mange år også med sin neste mann, før de flyttet til Skiftun.

Marit giftet seg med Sevat Olsen Sandvik ca 1691. Sevat ble født ca 1632 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland, døde i 1707 i Sandvik, Erfjord i Suldal i en alder av omkring 75 år, og ble begravet den 6 feb 1707 i Jelsa sogn.

Marit giftet seg deretter med Knut Knutsen Sandvik, sønn av Knut Knutsen Hebnes og Siri Larsdatter, i 1708 i Jelsa kirke. Knut ble født ca 1677 på Hebnes, Jelsa, Suldal og døde i 1758 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Knut var Knut Knutsen Skiftun. De var barnløse.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Hebnes, Jelsa, Suldal, som 23 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 4 jan 1707 på Hebnes, Jelsa, Suldal, som 29 år gammel sønn, født på gården. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant.

• Han bodde (som bruker nr 4) fra ca. 1708 til 1722 i Sandvik, Erfjord i Suldal. Han giftet seg med enken der, Marit Torbjørnsdatter.
De ble boende der i mange år før de flyttet til Skiftun.

• Han bodde på bruk nr 2 fra ca 1723 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland. Han ble eier av halve bruket i 1736-

• Det ble skiftet etter ham i 1759.


100. Jakob Rasmussen Spanne, sønn av Rasmus Pedersen Spanne og Ukjent, ble født ca 1661 på Spanne, Finnøy og døde i 1729 på Spanne, Finnøy i en alder av omkring 68 år.

Hendelser

• Han bygslet bruk B på Spanne, Finnøy fra 1686 til 1729. Faren satt på en tredjepart av bruket til etter 1707, men senere hadde Jakob hele bruk B, som utgjorde halve Spanne-gården.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Spanne, Finnøy. Han er ført som 41 år gammel og har sønnen Joen på 12 år, som er i tjeneste på Hannesand.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 16 feb 1707 på Spanne, Finnøy. Han bygsler en tredjepart av gården Spande og er ført som 45 år gammel, født på gården. Han har sønnen Joen 16 år, også født på Spande. Sønnen er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant.

Jakob giftet seg med Elen Jonsdatter i 1686. Elen døde i 1695 på Spanne, Finnøy.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Jakobsen Myklebust ble født ca 1690 på Spanne, Finnøy.

Jakob giftet seg deretter med Anna Pedersdatter, datter av Peder Andersen Landa og Berit Nn, i 1697. Anna døde før 1708 på Spanne, Finnøy.

Hendelser

• Hun kom fra Landa nedre, Finnøy.

Jakob giftet seg deretter med Guri Olsdatter før 1708. Guri ble født ca 1688 og døde etter 1767 på Spanne, Finnøy.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Jakobsdatter ble født i 1708 på Spanne, Finnøy, ble døpt den 15 jul 1708 i Finnøy, døde i 1774, 66 år gammel, og ble begravet den 28 mar 1774.

         ii.  Malena Jakobsdatter ble født ca 1710 og døde i 1777 i en alder av omkring 67 år.

50      iii.  Ola Jakobsen Vestbø (født ca 1717 - døde i 1757 på Vestbø, Finnøy)

         iv.  Jakob Jakobsen Lauvsnesvågen ble født i 1726 på Spanne, Finnøy og døde etter 1801 på Lauvsnes, Finnøy.


101. Guri Olsdatter ble født ca 1688 og døde etter 1767 på Spanne, Finnøy.

Guri giftet seg med Jakob Rasmussen Spanne før 1708. Jakob ble født ca 1661 på Spanne, Finnøy og døde i 1729 på Spanne, Finnøy i en alder av omkring 68 år.

Guri giftet seg deretter med Daniel Svensen Spanne i 1731. Daniel ble født ca 1702 og døde i 1757 i en alder av omkring 55 år.

Hendelser

• Han bygslet bruk B på Spanne, Finnøy fra 1731 til 1757. Han giftet seg med enken der, Guri Olsdtr. Hun overlevde også Daniel og styrte bruket i ti år fram til 1767, trolig med hjelp av sønnen Sven Danielsen som overtok etter henne.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Sven Danielsen Spanne ble født i 1731 på Spanne, Finnøy og døde i 1805 74 år gammel.


102. Rasmus Matiassen Vestbø, sønn av Matias Bellestsen Lauvsnes og Dorte Nn, ble født fra 1646 til 1648 på Lauvsnes, Finnøy og døde i 1708 på Vestbø, Finnøy 62 år gammel.

Bare fire måneder etter at den første kona døde, giftet han seg for annen gang. Han hadde trolig ingen barn i sine to første ekteskap

Hendelser

• Han bygslet bruk B (bnr 3) på Vestbø, Finnøy fra ca. 1690 til 1708.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Vestbø, Finnøy. Rasmus Mathiesen er en av fire brukere på gården Westbøe og er ført i manntallet som 54 år gammel.

• Han er nevnt fra 1701 til 1703 som kirkeverge.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 16 feb 1707 på Vestbø, Finnøy. Rasmus Mathiæsen bygsler en fjerdepart av gården Westbøe. Han er ført som 58 år gammel, født på Løfsnes. Han har ingen sønner.

Rasmus giftet seg med Marta Rasmusdatter, datter av Rasmus Bellestsen Spanne og Marit Nn, i 1674. Marta døde i 1695 på Vestbø, Finnøy og ble begravet den 10 feb 1695 i Finnøy. De var barnløse.

Rasmus giftet seg deretter med Gunhild Jonsdatter, datter av Jon Jonsen Kvame og Navn-uleselig, i 1695. Gunhild ble født i 1675 på Kvame, Finnøy og døde i 1696 på Vestbø, Finnøy 21 år gammel. De var barnløse.

Hun døde allerede året etter giftermålet, og Rasmus ble enkemann for annen gang på ca ett år.

Rasmus giftet seg deretter med Magnhild Knutsdatter i 1697. Magnhild ble født ca 1652 på Vignes nordre, Finnøy og døde i 1742 på Sevheim, Finnøy i en alder av omkring 90 år. Et annet navn for Magnhild var Margrete Knutsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut ble født ca 1698 på Vestbø, Finnøy og døde før 1701 på Vestbø, Finnøy.

51       ii.  Asgjerd Rasmusdatter (født i 1699 på Vestbø, Finnøy - døde i des 1764 på Vestbø, Finnøy)


103. Magnhild Knutsdatter, datter av Knut Osmundsen Vignes og Asgjerd Pedersdatter, ble født ca 1652 på Vignes nordre, Finnøy og døde i 1742 på Sevheim, Finnøy i en alder av omkring 90 år. Et annet navn for Magnhild var Margrete Knutsdatter.

Magnhild giftet seg med Rasmus Matiassen Vestbø i 1697. Rasmus ble født fra 1646 til 1648 på Lauvsnes, Finnøy og døde i 1708 på Vestbø, Finnøy 62 år gammel.

Magnhild giftet seg deretter med Ola Toresen Sevheim, sønn av Tore Olsen Sevheim og Marta Knutsdatter (Olsdatter?), ca 1710. Ola ble født ca 1690 på Sevheim, Finnøy og døde ca 1750 på Sevheim, Finnøy i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Ola var Ola Toresen Vestbø. De var barnløse.

Se bbok Finnøy-1 s.263.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Sevheim, Finnøy, som 11 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 17 feb 1707 på Sevheim, Finnøy, som 17 år gammel sønn, født på gården. Han er innrullert som sjøvant.

• Han hadde bruk B (bnr 3) på Vestbø, Finnøy ca 1710-ca 1730. Han overtok Vestbø ved å gifte seg med enken der.

• Han hadde bruk B på Sevheim, Finnøy ca 1730 - ca 1750. Han overtok farsgården etter å ha bodd ca 20 år på Vestbø.

• Det ble skiftet etter ham i 1751.


104. Ola Knutsen Ådland døde ca 1734 på Ådland, Åkra.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 9 på Ådland, Åkra fra 1712 til 1734. Bruket omfattet ca en fjerdedel av Ådland-gården og inkluderte det som senere ble delt på bnr 9, 10 og 11. Ola fikk bygselbrev på bruket 1. oktober 1712. Da Ola døde, ble bruket delt i to jevnstore parter mellom enken og sønnen.

Ola giftet seg med Navn-ukjent-2.

Barn i dette ekteskapet var:

52        i.  Peder Olsen Ådland (født ca 1704 - døde den 10 nov 1759 på Ådland, Åkra)

         ii.  Marta Olsdatter ble født ca 1708.

        iii.  Berta Olsdatter døde ca 1763.

         iv.  Mari Olsdatter ble født ca 1723.


105. Navn-ukjent-2 .

Navn-ukjent-2 giftet seg med Ola Knutsen Ådland. Ola døde ca 1734 på Ådland, Åkra.

Navn-ukjent-2 giftet seg deretter med Ola Tollefsen Ådland, sønn av Tollef Spanne og Ukjent,. Ola ble født ca 1675 på Spanne, Torvastad og døde ca 1748 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 73 år. Andre navn for Ola var Ola Tollefsen Liknes og Ola Tollefsen Tangen.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 6 på Spanne, Torvastad f.o.m. 1703. Han fikk bygselseddel av sogneprest Jens Barsøe 7. mars 1703.

• Han hadde bruk nr 1 (hele gården) på Tangen (Tangjerd), Åkra fra 1706 til 1711. I 1711 byttet han gård med Sjur Kolbeinsen og flyttet til Nedre Liknes.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Tangen (Tangjerd), Åkra. Han er ført som 31 år gammel, født på Spande i Torvestad sogn. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han har ingen sønner.
Han bruker hele "Tandgierd".

• Han bygslet bruk nr 22 på Liknes nedre, Åkra fra 1711 til 1733.

• Han hadde bruk nr 9 på Ådland, Åkra fra 1734 til 1749. Han kom til Ådland bnr 9 da han giftet seg med enken der etter Ola Knutsen. Hun ble sittende med halve gården, mens sønnen hennes fikk utskilt den andre halvparten (bnr 10).
Før Ola giftet seg med enken på Ådland og bygslet dette bruket, hadde han vært bruker på Tangen bnr 1 og på Nedre Liknes bnr 22.


108. (usikker sønn) Mons Andersen Ognøy, sønn av Anders Larsen Eike og Ukjent, ble født fra 1653 til 1661 i Finnøy og døde ca 1730 på Ogn, Ognøy, Bokn i en alder av omkring 77 år.

Se omtale i Bbok Bokn-1 s.30.
I 1707 heter det at "Ougnøen er en Huusmandsplads for sig self, ligger icke under nogen Gaard, er uden Skyld".

Blant mulige fedre til Mons i Finnøy prestegjeld på midten av 1600-tallet er kanskje Anders Larssen på Øvre Eike på Halsnøy. Anders og broren Sven drev bruk B på Øvre Eike (Bbok Finnøy-3 s.436). Anders og Sven er forøvrig samme navn som Mons ga sine to sønner.
En annen "farskandidat" kan være Anders Olsen, f. ca 1624, som var på bruk A på Gard på Talgje. (Bbok Finnøy-3 s.268)

Hendelser

• Han hadde hele øya som festet husmannsplass på Ogn, Ognøy, Bokn mar 1696 - ca 1730. Han betalte avgift til kirken, som eide øya, og gjorde noe pliktarbeid på Kro, som også var kirkegods.
I det sjømilitære manntall 1706-07 står det at "Ougnøen er en Huusmandsplads for sig self, ligger icke under nogen Gaard, er uden Skyld. Huusmand Mogens Andersen, f. Findøen, 53, har ingen Sønner".

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Kro, Bokn. Mons Andersen er ført i manntallet som husmann under gården Kroe, 40 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Ogn, Ognøy, Bokn. "Huusmand Mogens Andersen, f. Findøen, 53, har ingen Sønner".
I manntallet 1701 er Ognøy ikke nevnt spesielt og Mons Andersen er ført som husmann under Kro, 40 år.

Mons giftet seg med Tyri Svensdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

54        i.  Anders Monsen Ognøy (født ca 1708 på Ogn, Ognøy, Bokn - døde ca 1771 på Ogn, Ognøy, Bokn)

         ii.  Sven Monsen ble født ca 1716 og døde ca 1785 i Skudeneshavn i en alder av omkring 69 år.


109. Tyri Svensdatter .

Tyri giftet seg med (usikker sønn) Mons Andersen Ognøy. Mons ble født fra 1653 til 1661 i Finnøy og døde ca 1730 på Ogn, Ognøy, Bokn i en alder av omkring 77 år.

110. Hans Pedersen Kro, sønn av Peder Hansen Kro og Nn Kolbeinsdatter, ble født ca 1685 på Kro, Bokn. Et annet navn for Hans var Hans Persen.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Kro, Bokn, som 16 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Kro, Bokn. Han er ført som 20 år gammel, født på Kro, og holder til på farens bruk. Han er innrullert som sjøvant reservesoldat, dvs. disponibel for kongens krigsflåte.

• Han hadde halve gården (bruk nr 3/4) på Kro, Bokn ca 1707-ca 1736. Han overtok halvparten av farsgården og betalte bygslingsavgift til Stavanger bispesete.

Hans giftet seg med Kristi Gregoriusdtr.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gregorius Hansen Kro ble født ca 1710 på Kro, Bokn og døde etter 1801 på Kro, Bokn.

55       ii.  Berta Hansdatter (født ca 1715 på Kro, Bokn)

        iii.  Peder Hansen Våge ble født ca 1717 på Kro, Bokn.

         iv.  Marta Hansdatter ble født ca 1718 på Kro, Bokn og døde ca 1780 på Sæbø, Bokn i en alder av omkring 62 år.


111. Kristi Gregoriusdtr, datter av gbr. Gregorius Olsen Grødem og Marta Halvorsdatter,.

Kristi giftet seg med Hans Pedersen Kro. Hans ble født ca 1685 på Kro, Bokn. Et annet navn for Hans var Hans Persen.

Kristi giftet seg deretter med Nils Osmundsen Sæbø, sønn av Osmund Nilsen Eik og Siri Olsdatter,. Ekteskapsstatus: usikkert. Nils ble født ca 1669 på Eik, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Sæbø, Bokn 1696 ca 1740.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Sæbø, Bokn. Han er ført i manntallet som 31 år gammel og er den ene av to brukere på Sæbø. Han har sønnen Osmund på 2 år og stesønnen Ole Hågensen på 16.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Sæbø, Bokn. Han bygslet halve gården, som tilhørte Falnes prestebol. Han er 37 år gammel, født på Eeg i Siernerøe sogn og er feilaktig kalt "Rasmussen". Han var innrullert med betegnelsen sjøvant og stod således til disposisjon for krigsflåten.
Han hadde sønnen Asmund 9 år, født på Sæbø, og stesønnen Olle Haagensen, 17 år, født på Sæbø.


112. Helge Eriksen Dagsland, sønn av Erik Olsen Dagsland og Torborg Jensdatter, ble født ca 1696 på Dagsland, Bokn og døde ca 1745 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 49 år.

Helge overtok etter farens død i 1720. Fem år senere døde grannen Henrik, og bruket hans ble lagt til Helge sitt. Helges stemor Eli hadde, da mannen hennes døde, beholdt en mindre del som hun satt på til sin død i1733, og fra da av var hele Dagsland samlet under én bonde.
Helge ble ingen gammel mann, bare 50 år gammel. Eldstesønnen Erik var bare 13 år og måtte vente i 12 år før det ble hans tur til å overta. (Kilde: Bbok Bokn)

Helge Aslaksen Øvrebø og Helge Eriksen Dagsland var trolig gift med to søstre, Marte og Gjertrud Olsdøtre. Helge Øvrebø var nemlig verge for barna til Helge Dagslands datter Ingeborg da det ble skiftet etter henne 30. januar 1758 i Gummedal, Tysvær (Tysvær-1 s.286)

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Dagsland, Bokn, som 5 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 24 jan 1707 på Dagsland, Bokn, som 11 år gammel sønn, født på Daxland.

• Han hadde hele gården på Dagsland, Bokn fra 1720 til 1746.

• Det ble skiftet etter ham den 4 mar 1746. Hans umyndige arvinger var sønnene Erich, Ole og Helje, som arvet vel 22 riksdaler hver, og datteren Ingeborg, som arvet vel 11 riksdaler.

Helge giftet seg med Gjertrud Olsdatter. Gjertrud døde ca 1757 på Dagsland, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Helgesdatter ble født på Dagsland, Bokn og døde ca 1757 på Gummedal, Tysvær-1.

         ii.  Erik Helgesen Dagsland ble født ca 1732 på Dagsland, Bokn og døde ca 1801 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 69 år.

56      iii.  Helge Helgesen Alvestad (født ca 1735 på Dagsland, Bokn - døde ca 1800 på Alvestad, Bokn)

         iv.  Ola Helgesen ble født ca 1740 på Dagsland, Bokn og døde ca 1757 i en alder av omkring 17 år.

          v.  Inger Helgesdatter ble født ca 1744 på Dagsland, Bokn.


113. Gjertrud Olsdatter, datter av Ola Nn og Ukjent, døde ca 1757 på Dagsland, Bokn.

Vi vet ikke hvor Gjertrud kom fra (se også merknad under søsteren Marte).
Da hennes første ektemann Helge Eriksen døde i 1745, satt hun igjen med fire mindreårige barn. Men gården var attraktiv, og hun giftet seg med Josef Olsen fra Boknaberg, som overtok som bruker. De gode tidene på Dagsland fortsatte, og de tok seg råd til å ha to tenestefolk, den yngste riktignok en gutt på bare ti år.
Hun fikk ingen barn med Josef, det var hun kanskje for gammel til. Da Gjertrud døde i 1757, var eldstesønnen Erik 25 år og klar til å overta gården. I 1758 drev han den sammen med stefaren.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 4 des 1757.

Gjertrud giftet seg med Helge Eriksen Dagsland. Helge ble født ca 1696 på Dagsland, Bokn og døde ca 1745 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 49 år.

Gjertrud giftet seg deretter med Josef Olsen Bukneberg, sønn av Ola Olsen Sæbø og Berta Knutsdatter,. Josef ble født ca 1722 og døde ca 1763 på Boknaberg, Bokn i en alder av omkring 41 år. Et annet navn for Josef var Josef Olsen Dagsland.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1/2 på Dagsland, Bokn fra 1746 til 1757. Han giftet seg med enken på Dagsland og styrte gården til hennes eldste sønn overtok da moren døde. Da giftet Josef seg til Boknaberg.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Dagsland, Bokn. Han er oppført som 36 år gammel. Han bor som enkemann med to stebarn, Helie Heliesen 22 år og Enger Heliesdtr 14 år. Et par år senere finner vi ham på Boknaberg, der han har giftet seg til bruk nr 1.

• Han hadde bruk nr 1 på Boknaberg, Bokn fra 1760 til 1766. Han overtok etter svigefaren, Peder Tollefsen, da han giftet seg med Ragnhild. Svigerforeldrene ble boende på bruket som folgefolk.

• Han er nevnt i sep 1762 på Boknaberg, Bokn. Joseph Olsen er en av seks brukere på gården Buchneberg, ført i skattemanntallet med kona Ragnele Pedersdtr. De har ingen barn over 12 år boende hjemme. Ragneles foreldre bor som folgefolk på bruket.


114. Bjørn Andersen Vik, sønn av Anders Larsen Bokn og Eli Sevatsdatter, ble født ca 1717 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy, døde i 1765 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 48 år, og ble begravet den 5 aug 1765 i Nedstrand.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 fra 1743 til 1765. Han giftet seg med enken der og kjøpte en part av gården i 1743 av sin stesønn Anders Nessa. Fra 1757 til 1759 innløste han arveparter også fra de andre stebarna.
Bjørn brukte gården til han døde.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6. Han er registrert som 41 år gammel. Han bor med sin kone, fire hjemmeværende barn og to stebarn.

• Det ble skiftet etter ham fra 1765 til 1766. I tillegg til Vik-gården hadde han jord i Store Bokn, Finnøy.

Bjørn giftet seg med Eli Olsdatter Vik i 1743. Eli ble født fra 1702 til 1711 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, døde i nov 1796 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 94 år gammel, og ble begravet den 11 nov 1796 i Hinderå kirke, Nedstrand. Et annet navn for Eli var Elen Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Eli Bjørnsdatter ble født i 1744 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 1 mar 1744, og døde den 24 okt 1825 81 år gammel.

57       ii.  Berta Bjørnsdatter (født i 1746 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 - døde etter 1801 på Alvestad, Bokn)

        iii.  Anders Bjørnsen Vik ble født i 1748 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 16 jul 1748, og døde etter 1830 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6.

         iv.  Holger Bjørnsen Kvinnesland ble født i 1751 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 17 jan 1751, døde den 2 mar 1826 på Kvinnesland øvre, Tysvær-2, 75 år gammel, og ble begravet den 19 mar 1826 i Tysvær sogn. Et annet navn for Holger var Holgier Bjørnsen (FT-1758).

          v.  Kari Bjørnsdatter ble født i 1754 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 17 feb 1754, og døde i 1793 på Sandvik, Tysvær-2 39 år gammel.


115. Eli Olsdatter Vik, datter av Ola Olsen Vik og Berta Villumsdatter, ble født fra 1702 til 1711 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, døde i nov 1796 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 94 år gammel, og ble begravet den 11 nov 1796 i Hinderå kirke, Nedstrand. Et annet navn for Eli var Elen Olsdatter.

Ved begravelsen er det ført i kirkeboken at hun døde 94 år gammel, dvs. født ca 1702, men i Sjeleregisteret fra 1758 er hun ført som 47 år gammel, dvs. født ca 1711.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6. Hun er da 47 år gammel, gift for 2. gang med Bjørn Anderssen, 41 år.
Sjeleregister 1758: <http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4499&idx_id=4499&uid=ny&idx_side=-2>

• Det ble skiftet etter henne den 17 sep 1770. Hun lot da sønnen Anders overta gården, men levde selv i mer enn 25 år etter at hun skiftet.

Eli giftet seg med Tormod Andersen Vik, sønn av Anders Tormodsen Nessa og Margreta Pedersdatter, den 2 jul 1729. Tormod ble født i 1702 på Nessa store, Nedstrand, Tysvær-7, døde i 1741 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 39 år gammel, og ble begravet den 20 aug 1741 i Hinderå kirke, Nedstrand.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Tormodsen Nessa ble født i 1729 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 18 okt 1729, og døde i 1810 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 81 år gammel.

         ii.  Margreta Tormodsdatter ble født i 1731 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 20 apr 1731, og døde i 1769 på Kro, Bokn 38 år gammel.

        iii.  Ola Tormodsen Bakkevik ble født i 1734 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 12 feb 1734, og døde i 1789 i Bakkevik, Nedstrand, Tysvær-6 55 år gammel. Et annet navn for Ola var Ola Tormodsen Tuestad.

         iv.  Tormod Tormodsen Hundsnes ble født i 1736 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 29 sep 1736, og døde ca 1821 i Tysvær i en alder av omkring 85 år.

          v.  Berta ble født i 1739 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 13 mar 1739, og døde i 1739 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6.

         vi.  Berta ble født i 1740 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 og ble døpt den 7 aug 1740.

Eli giftet seg deretter med Bjørn Andersen Vik i 1743. Bjørn ble født ca 1717 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy, døde i 1765 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 48 år, og ble begravet den 5 aug 1765 i Nedstrand.

116. Jens Eriksen Løbland, sønn av Erik Olsen Dagsland og Torborg Jensdatter, ble født ca 1699 på Dagsland, Bokn og døde i 1757 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 58 år.

Da Jens Eriksen kjøpte Laupland, var gården i krise. Den tidligere eieren, Jon Olsen, var blitt enkemann i en alder av 70 år. De hadde tatt til seg en foreldreløs ungpike, Ingeborg, noen år tidligere. Det var hun som fant Jon døddrukken på det nordre kammerset i huset ved siden av et 40 liters anker med fortsatt noe brennevin i. Jon døde ti timer senere. I sin fortvilelse fortalte Ingeborg uten "angest eller frøgt" at hun ventet barn med den 70-årige enkemannen. Dette kom rettsmyndighetene for øre. Hun fortalte i retten at hun hadde vært frivillig sammen med Jon, men retten var streng. Hun hadde brutt både kongens og Guds lov. I ekstraretten i Kopervik 15. September 1723 ble Ingeborg dømt til halshogging. Det samme ville vært dommen for Jon om ikke brennevinet og døden hadde kommet imellom.
Gården ble regnet som lettdrevet. Jens reduserte åkerbruket noe, men økte husdyrbesetningen. Han hadde to hester i stallen, 22 kyr å melke og dessuten 30 sauer.
(Kilde: Bbok Bokn)
Sønnen Erik kan muligens ha vært sønn av hustru nr 2.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Dagsland, Bokn, som 2 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 24 jan 1707 på Dagsland, Bokn, som 8 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde gården Laupland i Bokn fra 1722 til 1757. Han eide bare halve Laupland, men drev hele gården til 1750, da Ingebrekt Ingebrektsen, en bror av Jens' første kone, overtok den halvparten Jens ikke eide.

Jens giftet seg med Siri Ingebretsdatter Ahrøe, datter av Ingebret Olsen Ahrøe og Ane Eliasdatter,. Siri ble født på Are, Bokn og døde før 1730 på Laupland, Bokn.

Hun døde før sin far og hadde ingen barn ved skiftet etter ham i 1731. Hun er dermed ikke mor til Jens Eriksens eldste sønn Erik.

Jens giftet seg deretter med Anna Østensdatter ca 1730. Anna ble født i 1712 på Nordbø, Kvitsøy, ble døpt den 29 mai 1712 i Kvitsøy kirke, og døde før 1757 på Laupland, Bokn. Et annet navn for Anna var Ane Øysteinsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

58        i.  Erik Jensen Løbland (født ca 1730 på Laupland, Bokn - døde ca 1808 på Laupland, Bokn)

         ii.  Gunhild Jensdatter ble født ca 1734 på Laupland, Bokn og døde ca 1766 på Øvrabø, Bokn i en alder av omkring 32 år.

        iii.  Torborg Jensdatter ble født ca 1738 på Laupland, Bokn og døde på Våga søre, Bokn.

         iv.  Anna Jensdatter ble født ca 1740 på Laupland, Bokn og døde ca 1755 i en alder av omkring 15 år.

          v.  Siri Jensdatter ble født ca 1744 på Laupland, Bokn.


117. Anna Østensdatter, datter av Østen Jakobsen Nordbø og Gunhild Larsdatter, ble født i 1712 på Nordbø, Kvitsøy, ble døpt den 29 mai 1712 i Kvitsøy kirke, og døde før 1757 på Laupland, Bokn. Et annet navn for Anna var Ane Øysteinsdatter.

Anna giftet seg med Jens Eriksen Løbland ca 1730. Jens ble født ca 1699 på Dagsland, Bokn og døde i 1757 på Laupland, Bokn i en alder av omkring 58 år.

118. Tomas Asbjørnsen Jøsang, sønn av Asbjørn Tomassen Torland og Arnbjørg Nilsdatter, ble født ca 1657 på Torland, Bokn og døde ca 1736 på Jøsen, Bokn i en alder av omkring 79 år.

Tomas må ha vært i 45-årsalderen da han overtok på Jøsen et par år før det nye århundret (1700) begynte. Navnet på den første kona hans er ukjent, men hun kan ha vært en datter av eller enke etter den forrige brukeren på gården, og Tomas hadde en datter med henne. De hadde også to fosterbarn i 1707. Da Tomas ble enkemann i 55-årsalderen (rundt 1710), hentet han den unge Ingeborg Helgesdatter fra Høye ved Førdesfjorden til ny kone. Hun kan da ikke ha vært mer enn ca 25 år.
Det var gode forhold på Jøsen på denne tiden, og Tomas var en driftig kar. Han drev ikke minst aktivt på sjøen. Han eide bl.a. en stor færing, en færing med seil og et naust nede i Jøsen-vågen. Fisket var allsidig; han fanget hummer med teiner og eide både håndsnøre og sildegarn. Etter matrikkelen i 1723 eide familien hest, 11 kyr og 24 sauer. Dessuten hadde de en god smie med alt utstyr som hørte til, samt en gammel kvern i bekken ovenfor Kvednavika. Formuen var godt over bygdegjennomsnittet, og de eide bl.a. luksusartikler som sølvskeier og drikkekar i sølv.
Tomas ble en gammel mann. Da han døde ca 80 år gammel i 1736, var Ingeborg fremdeles bare 54 år og barna var voksne. Gården ble delt mellom to av barna. Ingeborg giftet seg på ny med Ola Torsteinsen Håland og flyttet dit.
(Kilde: Bbok Bokn og Ætt og Heim 2004)

Hendelser

• Han er nevnt i 1666 på Torland, Bokn, som 9 år gammel sønn.

• Han bygslet hele gården på Jøsen, Bokn ca 1698-ca 1736. Gården tilhørte Kristiansand bispestol.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Jøsen, Bokn. Han er enebruker på gården Jøssang og er ført i manntallet som 47 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Jøsen, Bokn. Han er 53 år gammel, har ingen sønner, og er bruker av hele gården Jøssang. Han har to fostersønner, Daniel Jensen, 18 år, og Jacob Jensen, 12 år, begge født på Søndre Vaage.
Det er ikke kjent hvem som var foreldre til disse brødrene. Bbok Bokn har plassert dem under en Jens på Søre Våga bnr 11 fra ca 1685 til ca 1697.

• Det ble skiftet etter ham den 4 jul 1736 på Jøsen, Bokn. Boet hadde vel 63½ riksdaler til fordeling mellom enken Ingeborg Helgesdatter, deres seks barn og hans datter Marrete fra tidligere ekteskap.

Tomas giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde ca 1710 på Jøsen, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Tomasdatter ble født ca 1698 på Jøsen, Bokn og døde i 1741 på Sund, Stangaland i en alder av omkring 43 år. Et annet navn for Marta var Marete Tomasdatter (1736).

         ii.  Daniel Jensen ble født ca 1689 på Våga søre, Bokn.

        iii.  Jakob Jensen ble født ca 1694 på Våga søre, Bokn.

Tomas giftet seg deretter med Ingeborg Helgesdatter ca 1710. Ingeborg ble født ca 1684 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1758 på Håland, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Tomasdatter ble født ca 1711 på Jøsen, Bokn og døde ca 1777 på Våga søre, Bokn i en alder av omkring 66 år.

         ii.  Anbjørg Tomasdatter ble født ca 1714 på Jøsen, Bokn. Et annet navn for Anbjørg var Anber Tomasdatter (1736).

        iii.  Ola Tomassen Jøsang ble født ca 1715 på Jøsen, Bokn.

         iv.  Ingeborg Tomasdatter d.y. ble født ca 1719 på Jøsen, Bokn og døde etter 1801 på Jøsen, Bokn.

          v.  Barbra Tomasdatter ble født ca 1724 på Jøsen, Bokn og døde ca 1783 på Håland, Bokn i en alder av omkring 59 år.

59       vi.  Marta Tomasdatter (født ca 1726 på Jøsen, Bokn - døde ca 1785 på Laupland, Bokn)


119. Ingeborg Helgesdatter, datter av Helge Tollaksen Høye og Ingeborg Pedersdatter, ble født ca 1684 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1758 på Håland, Bokn.

Ingeborg var mye yngre enn Tomas, trolig midt i 20-årene da de giftet seg, og de fikk minst seks barn, en gutt og fem jenter. Etterkommerne etter disse bor fremdeles på Jøsen rundt år 2000.
Ingeborg har vært en av de Helgesdøtrene på Bokn som slektsgranskere har hatt vanskelig for å plassere. Bbok Bokn mente at hun var datter av en av Helge'ne på Dagsland, men da skiftet etter Helge Tollaksen på Høye ble kjent, kunne det slås fast at han - i sitt andre ekteskap på sine eldre dager - var Ingeborgs far.
Ingeborg arvet fra sin far en part i Høye, og hennes mann Tomas Jøsang solgte denne parten til Ola Larsen Høye i 1726.
Se Ætt og Heim 2004 s.43.

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 jul 1736 som arving i skiftet etter sin ektemann Thomas Asbiørnsen Jøsang. Hun arvet verdier for 31¾ riksdaler.

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Håland, Bokn. Hun står oppført som Engebor Heliesdtr 76 år (dvs. f.ca 1682) og bor sammen med sin andre ektemann Ole Tostensen 74 år.

Ingeborg giftet seg med Tomas Asbjørnsen Jøsang ca 1710. Tomas ble født ca 1657 på Torland, Bokn og døde ca 1736 på Jøsen, Bokn i en alder av omkring 79 år.

Ingeborg giftet seg deretter med Ola Torsteinsen Håland, sønn av Torstein Olsen Vatneland og Navn-ukjent,. Ola ble født ca 1685 på Vatnaland, Bokn og døde i des 1762 på Håland, Bokn i en alder av omkring 77 år.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Vatnaland, Bokn, som 16 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 24 jan 1707 på Vatnaland, Bokn, som Olle Tostensen, 22 år gammel stesønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 1/2 (halve gården) på Håland, Bokn fra 1721 til 1759.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Håland, Bokn. Han er oppført som Ole Tostensen 74 år med kone Engebor Heliesdtr 76 år. De har to tjenestefolk, Ziri Gundersdtr 31 år og Hans Gundersen 14 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Håland, Bokn. Han bor på bruket til Christopher Jacobsen.

• Han er nevnt i des 1762 på Håland, Bokn, som død og strøket fra skattemanntallet.


124. klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes, sønn av Torgils Toresen Årvoll og Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig, ble født ca 1721 på Årvoll, Åkra og døde ca 1794 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Andre navn for Lars var Laurits Torgilsen (1743), Lars Torgilsen Hillesland, og Lars Årvold (FT-1758).

(Iflg Johannes Falnes, Ætt og Heim 2000 s. 69:) "Lars blei dreng på prestegarden på Falnes. Klokkaren den gongen var Didrik Sjursen Dale, men han var dårleg til fots. Då Lars, drengen, var flink til å syngja, blei han klokkar, og fekk dotter til gamle-klokkaren, Margrete Didriksdtr, til kone. Dei budde på Hillesland, men dei siste åra budde dei på Falnes, på ein gard som låg under prestegarden."
Lars var degn (klokker) i Skudenes. Han var formynder og verge ved en rekke skifter, og han skaffet seg etterhvert en stor formue og mye jordegods. Men selv var han leilending både på Hillesland og Falnes.
Da han døde, etterlot han seg et av de rikeste dødsboene man kjenner til i Skudenes før 1800. Han eide bl.a. jordegods i Soland i Jelsa, Lunde i Hundvåg, Håland i Avaldsnes, Åkra i Åkra, Medhaug i Åkra, Vik i Skudenes og Vigeholmen i Skudeneshavn. Jordegodset ble verdsatt til 1.491 riksdaler, og boet totalt til 2.010 riksdaler. (Bbok Skudenes).
Etter tradisjonen er Lars og Margrete modeller for hummerfiskeren og hans kone, statuene i Nordmannsdalen ved Fredensborg slott i Danmark. Det er kopier av disse statuene som står på fiskebrygga i Skudeneshavn. Også sønnen Elias skal ha vært modell for en av statuene i Nordmannsdalen.
Han ble begravet i nordøstre hjørne av Falnes gamle kirkegård ved Alvaberg, i samme grav som svigerfaren Didrik Sjursen Dale (se notat).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Hillesland, Skudenes fra 1743 til 1763. Lars bygslet bruket av Simon Olsen Snørteland høsten 1743, og fikk også kjøpe odelsretten til hele Hillesland av Erik Jensen Haga, men retten fant ut at selgeren ikke hadde den beste odelsretten, og Lars måtte vike. Han flyttet fra Hillesland til Falnes i midten av 1760-årene.

• Han finnes i folketellingen den 7 sep 1758 på Hillesland, Skudenes. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Lars Aarvold, 37 år, klokker. Han er en av fire gårdbrukere på Hellesland, der han bor med kona Margarete Didrichsdtr 37 år og tre hjemmeværende barn, Didrich 13, Torgiøls 5½, Johannemarie 15 og Elisabeth Malene 2 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Hillesland, Skudenes. Han er ført i manntallet som en av de fire brukerne på gården Hellesland, der han bor med kona Magrete Dirichsdtr og barna (over 12 år) Dirich og Johanne Marie. Bruket eies av Hans Snørteland.

• Han bygslet bruk nr 1 på Falnes nedre, Skudenes fra 1767 til 1788. Han fikk overta halve Nedre Falnes etter konas stesøster, som var blitt enke her, men som giftet seg igjen og flyttet til Skitnadal.

• Han er nevnt i nov 1772 på Falnes nedre, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder noe over 3 riksdaler.

Lars giftet seg med Margrete Didriksdatter før 27 feb 1743. Margrete ble født ca 1721 på Dale, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johanne Marie Larsdatter ble født ca 1743 på Hillesland, Skudenes og døde etter 1803 på Dale, Skudenes.

         ii.  klokker Didrik Larsen Heggem ble født ca 1745 på Hillesland, Skudenes og døde etter 1816 på Heggheim, Skudenes. Et annet navn for Didrik var Didrik Larsen Medhaug.

62      iii.  Torgils Larsen Ahrøe (født ca 1752 på Falnes nedre, Skudenes - døde ca 1808 på Are, Bokn)

         iv.  Elisabet Malene Larsdatter ble født ca 1756 på Hillesland, Skudenes og døde ca 1790 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 34 år. Et annet navn for Elisabet var Malene Larsdatter (rek KB-1842).

          v.  gbr/los Elias Larsen Hillesland ble født ca 1752 på Hillesland, Skudenes.

         vi.  Govert Larsen Jøsang ble født ca 1762 på Hillesland, Skudenes.

        vii.  lensmann Lars Larsen Falnes ble født ca 1766 på Falnes nedre, Skudenes og døde i 1830 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 64 år.


125. Margrete Didriksdatter, datter av gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle og Malene Andersdatter, ble født ca 1721 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt den 27 feb 1743 da faren skiftet jord mellom de fem barna han da hadde. Barna arvet gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler, og halve gården Dale i Falnes, taksert til 80 riksdaler. Sigvard, Anners og Ole fikk en fjerdepart hver (125 riksdaler), mens Bodil og Margrette fikk en åttendepart hver (62½ riksdaler).
Margrete var da gift med Lauritz Torgielsen.

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Hillesland, Skudenes. Hun er registrert som Margarete Didrichsdtr 37 år.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Hillesland, Skudenes, som hustru.

Margrete giftet seg med klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes før 27 feb 1743. Lars ble født ca 1721 på Årvoll, Åkra og døde ca 1794 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Andre navn for Lars var Laurits Torgilsen (1743), Lars Torgilsen Hillesland, og Lars Årvold (FT-1758).

126. Morten Andersen Voll, sønn av Anders Jakobsen Voll og Mette Mortensdatter Vik, ble født i 1711 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 12 mar 1711, døde i 1780 på Voll, Rennesøy, 69 år gammel, og ble begravet den 16 apr 1780.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk nr 2) på Voll, Rennesøy fra 1732 til 1778.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Voll, Rennesøy. Han er registrert som 48 år gammel og bor med kona Berith Laersdtr, også 48 år, og barna Mette 22, Anders 20, Laers 15, Berith 9, Anders 7 og Anna 5 år.

Morten giftet seg med Berta Larsdatter den 1 nov 1733 i Rennesøy. Berta ble født i 1711 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 18 okt 1711, døde ca 1789 på Voll, Rennesøy, i en alder av omkring 78 år, og ble begravet den 13 apr 1789. Et annet navn for Berta var Berit / Berte Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta ble født i 1734 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 29 nov 1734, og døde før 1750 på Voll, Rennesøy. Et annet navn for Berta var Berete Mortensdatter.

63       ii.  Mette Mortensdatter (født ca 1737 på Voll, Rennesøy - døde etter 1801 på Are, Bokn)

        iii.  Anders Mortensen ble født ca 1738 på Voll, Rennesøy, døde i 1764 i Rennesøy i en alder av omkring 26 år, og ble begravet den 24 aug 1764.

         iv.  Lars Mortensen Reianes ble født ca 1743 på Voll, Rennesøy, døde i 1815 på Reianes sør, Rennesøy i en alder av omkring 72 år, og ble begravet den 15 mar 1815.

          v.  Morten ble født ca 1745 på Voll, Rennesøy, døde i 1750 på Voll, Rennesøy i en alder av omkring 5 år, og ble begravet den 10 jun 1750.

         vi.  Anders d.y. ble født ca 1747 på Voll, Rennesøy, døde i 1750 på Voll, Rennesøy i en alder av omkring 3 år, og ble begravet den 31 mai 1750.

        vii.  Berit Mortensdatter ble født ca 1749 på Voll, Rennesøy og døde den 11 jun 1816 på Galta, Rennesøy i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Berit var Berta Mortensdatter.

       viii.  Anders Mortensen Voll d.a.y. ble født i 1751 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 30 jan 1751, og døde den 16 jul 1823 på Voll, Rennesøy 72 år gammel.

         ix.  Anna Mortensdatter ble født i 1753 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 27 jan 1753, og døde den 19 okt 1822 på Sørbø, Rennesøy 69 år gammel.


127. Berta Larsdatter, datter av Lars Larsen Bru og Mette Bjørnsdatter Løw, ble født i 1711 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 18 okt 1711, døde ca 1789 på Voll, Rennesøy, i en alder av omkring 78 år, og ble begravet den 13 apr 1789. Et annet navn for Berta var Berit / Berte Larsdatter.

(Om Løw-Wegner-slekten: Ætt og Heim 1955 og 1956)

Hendelser

• Hun ble døpt den 18 okt 1711.

Berta giftet seg med Morten Andersen Voll den 1 nov 1733 i Rennesøy. Morten ble født i 1711 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 12 mar 1711, døde i 1780 på Voll, Rennesøy, 69 år gammel, og ble begravet den 16 apr 1780.
bilde

forrige  Åttende generasjon  Neste




128. Truls Tollaksen Falkeid, sønn av Tollak Eivindsen Høye og Navn-ukjent, ble født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 61 år.

Var han også far eller slekt til Ole og Daniel Trulssønner som fikk hver sin halvpart av Lundervoll i Tysvær? (Se Tysvær-1 s.304 og 306)
Truls' bror Helge brukte Lundervoll i mange år, og hadde selv en sønn Truls, som var jevngammel med Ole og Daniel.

Hendelser

• Han hadde varierende deler av gården på Falkeid, Tysvær-2 fra før 1649 til ca 1674. Han eide også en part i gården, og han eide i 1664 dessuten jord i Sandvik, der kona hans kom fra.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Falkeid, Tysvær-2. Thrueks Tollachsen, 50 år, er den ene av de to brukerne på FalchEid. Han har sønnen Christopher på 12 år.

• Det ble skiftet etter ham den 30 mai 1674.

Truls giftet seg med Ingeborg Kristoffersdatter. Ingeborg ble født på Sandvik, Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

64        i.  Berdines Trulsen Askeland (født ca 1650 på Falkeid, Tysvær-2 - døde etter 1720 på Askeland søndre, Tysvær-2)

         ii.  Kristoffer Trulsen Falkeid ble født ca 1652 på Falkeid, Tysvær-2.

        iii.  Tollak Trulsen ble født ca 1658 på Falkeid, Tysvær-2.

         iv.  (usikker datter) Anna Trulsdatter døde på Håland, Tysvær-1.

          v.  Kari Trulsdatter Falkeid ble født ca 1665 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1729 på Falkeid, Tysvær-2.

         vi.  Laurits ble født ca 1666 på Falkeid, Tysvær-2 og døde før 1674 på Falkeid, Tysvær-2.

        vii.  Eli Trulsdatter ble født ca 1667 på Falkeid, Tysvær-2 og døde i 1730 på Nordtveit, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 63 år.

       viii.  Gunder Trulsen ble født på Falkeid, Tysvær-2 og døde før 1674.


129. Ingeborg Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Gunnarsen Sandvik og Nn Olsdatter, ble født på Sandvik, Tysvær-2.

Ingeborg giftet seg med Truls Tollaksen Falkeid. Truls ble født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 61 år.

136. Knut Omundsen Rødeseike, sønn av Ånen Rødeseike og Ukjent, ble født fra 1603 til 1608 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 og døde etter 1666. Et annet navn for Knut var Knut Ånensen Rødeseike.

I de fire forskjellige manntallene 1663-1666 er det stor uklarhet om hvilken av de to Knut'ene på Rødeseike, Knut Danielsen eller Knut Omundsen/Ånensen, som var far til de tre sønnenesom nevnes på gården. Bbok Tysvær-2 s.301 har ført alle som sønner av Gamle/Store Knut, som hadde det største av de to brukene (bruk A).

Hendelser

• Han er nevnt i 1645 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Han var den ene av to brukere på gården og betalte 1 mark i såkalt koppskatt.

• Han er nevnt i 1647 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2, i skattematrikkelen. Han kalles Str. Knud (Store Knud) og bygsler det største av de to brukene på gården Rødisege. Den andre brukeren er L. Knud (Lille Knud).
"Geistligheden eiger goedzit och følger bøxelen".

• Han finnes i folketellingen i 1663 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. I dette manntallet er det oppført bare én Knud på gården Eye. Han har sønnene Siffwert og Aamund.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Knud Aannonsen er den ene av to brukere på gården Rødis Eiche og er ført i manntallet som 56 år gammel. Han har sønnen Siffuor Knudsen, 17 år.
Den andre brukeren er Knud Dannielsen, som ikke er oppført med sønner.

• Han finnes i folketellingen i 1665 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. I dette manntallet er den ene Knud på gården Eye oppført med sønnene Siur og Omund, den andre Knud med sønnen Iffver.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Knud på det største bruket (tre fjerdeparter av gården Eige) er ført i manntallet som 63 år gammel. Han har sønnene Siffwert 16 år og Iffwer 11 år.
Den andre brukeren, Lille Knud, sies å være 60 år og har sønnen Omund 13 år.

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

68        i.  Omund Knutsen Rødeseike (født i 1644-1653 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 - døde mellom 1701 og 1706 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2)

         ii.  Sivert Knutsen ble født fra 1647 til 1649 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2. Et annet navn for Sivert var Sjur Knutsen.

        iii.  Ivar Knutsen ble født ca 1655 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2.

         iv.  Ådne Knutsen Et annet navn for Ådne var Odne Knutsen.


144. Peder Rasmussen Vignes, sønn av Rasmus Knutsen Vignes og Ukjent, ble født ca 1622 på Vignes søndre, Finnøy og døde ca 1694 på Vignes søndre, Finnøy i en alder av omkring 72 år.

Iflg. bbok Finnøy-1 s.211 var det trolig denne Peder som var far til Ola Pedersen.
Helt sikker kan man likevel ikke være, for i manntallet 1664 var det registrert tre personer som het Peder på Søndre Vignes og én på Nordre Vignes.

Hendelser

• Han hadde bruk A på Vignes søndre, Finnøy ca 1636 - ca 1665. Han drev trolig bruket sammen med sin far.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Vignes søndre, Finnøy. Det er oppført to brukere som heter Peder Rasmussen på Søndre Vignes, den ene 40 år, den andre 42. Bbok Finnøy mener at det var Rasmus (40 år), som er oppført med sønnen Ola på 12 år, som trolig var sønn til 90-åringen Rasmus Knutsen på bruk A.

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

72        i.  Ola Pedersen Vignes (født i 1648-1652 på Vignes søndre, Finnøy - døde ca 1712 på Vignes søndre, Finnøy)

         ii.  Ingeborg Pedersdatter


148. Anders Halvorsen Nærland, sønn av Halvor Andersen Nærland og Ukjent, ble født ca 1612 og døde etter 1671 på Nærland, Finnøy.

*Han betalte koppskatt for seg og kona i 1645.
Anders Nærland var lagrettemann i årene 1653-1671, men dette kan muligens ha vært den Anders som var den første brukeren på bruk C, Anders Jenssen. På samme måte er det usikkert hvem av de to Anders'ene det var som kom i klammeri med Peder Haga i 1655 og som måtte ut med 1 riksdaler i bot for slagsmålet.
Anders hadde trolig barna Halvor og Ingeborg.
I 1661 ble det tatt opp tingvitne på at Anders var så fattig at han ikke var i stand til å betale den resterende landskylda fra året før. Året etter, i en sak for Stavanger rådstuerett, ble det også ført vitner på at han var "forarmet", slik at han ikke kunne betale landskylda si, og det ble vedtatt at han skulle få redusert beløpet.

Hendelser

• Han hadde bruk A på Nærland, Finnøy 1643 - ca 1672. Etter skattematrikkelen 1649 brukte han halve Nærland-gården og en del av ødegården Kleppe. Ved en deling i 1660 (bruk C ble fraskilt) ble Anders sittende igjen med halvparten av det han tidligere hadde hatt.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Nærland, Finnøy. Anders Halffuorsen, 52 år, er den ene av fire brukere på gården. Sønnen Halffuor Andersen, 17 år, er dreng hos Endre Johansen på nabobruket.

Anders giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

74        i.  Halvor Andersen Hesby (født ca 1647 på Nærland, Finnøy - døde ca 1697 på Hesby, Finnøy)

         ii.  Ingeborg Andersdatter ble født på Nærland, Finnøy og døde i 1692 på Kvame, Finnøy.


150. fogd Kristen Andersen Hesby ble født ca 1604 og døde i 1691 på Hesby, Finnøy i en alder av omkring 87 år.

Hendelser

• Han er nevnt i 1624 da han ble utnevnt til skriver for sorenskriver Mikkel Lauritsen i Ryfylke.

• Han er nevnt fra 1633 til 1635 som fogd over Jæren.

• Han er nevnt fra 1635 til 1642 som fogd over Ryfylke. Han bodde på fogdegården Hesby mens han var fogd over Ryfylke, men også etter at han gikk av som fogd.
Etter at han gikk av som fogd, fikk han et mindre embete for domkapitelet i Stavanger og ble kalt kapitelsfogd.

• Han hadde halve gården på Hesby, Finnøy 1642 - etter 1680. Etter at han gikk av som fogd, bygslet han halve gården på vanlige vilkår og betalte 40 riksdaler i førstebygsel. Han bodde på Hesby da gården brant ned i 1651. Under skadeoppgjøret ti år senere ble det opplyst at han hadde bygd husene opp igjen på egen kostnad. Dette var nok medvirkende til at han i 1664 fikk "benådningsbrev" på å få leie en del av gården på livstid for seg seg selv, kone og barn.
I manntallet i 1664 står Kristen og den daværende fogden Peder Godskesen oppført som oppsittere på hver sin del av Hesby.
I 1670-årene ble Hesby avviklet som fogdegård og oppdelt i bruk som ble bygslet ut til brukerne. De to døtrene til Kristen, Margreta og Elen, ble gift med to av disse gårdbrukerne.
Med bakgrunn i benådningsbrevet fra 1664 mente Kristen Andersen at han skulle være fritatt fra å betale skatt, men dette kravet ble avvist. I fogdens regnskap for 1680 står følgende: "Denne fattige mand formoder allerunderdanigst at maatte nyde den leiede gaardepart fri for skatt, saasom forhen, udi henseende at han i forrige tider haffr. verit Kongl. Maj.s foget, och siden er gaarden ved ulyckelige ilds vaade om natten gandsche afbrent, deroffuer han nu paa hans høye alderdom er geraaden udi stoer armod". Men konklusjonen ble at "den ingen tjeniste gjør, bør ei at lønnes eller hafue frihed", og at skatten måtte betales.

• Han er nevnt i 1643 da han ble utnevnt til stiftsskriver for deler av Stavanger len.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hesby, Finnøy. Han er den ene av to brukere på "Hæsbye fougedgaard" og er ført i manntallet som 60 år gammel.

• Han er nevnt den 21 mai 1667 som "kapitelsfoged residerende på Hesby". Han stevner Daniel Madsen, som tjener hos sin bror, fogden Søfren Madsen på Hesby, for å ha bedrevet utukt med hans datter Elisebeth Christensdtr, lovet henne ekteskap og "avlet barn" med henne.

Kristen giftet seg med Margreta Samuelsdatter Lind.

Barn i dette ekteskapet var:

75        i.  Margreta Kristensdatter Lind

         ii.  prest Kristen Kristensen Lind døde i 1714 på Bornholm.

        iii.  prest Samuel Kristensen Lind ble født ca 1642 og døde ca 1701 på Vikedal prestegard (Nedre Hallingstad), Vindafjord i en alder av omkring 59 år.

         iv.  Elen Kristensdatter Lind døde i 1695 på Hesby, Finnøy.

          v.  Elisabet Kristensdatter


151. Margreta Samuelsdatter Lind, datter av prest Samuel Lauritsen Lind, Finnøy og Elen Monsdatter,.

Margreta giftet seg med fogd Kristen Andersen Hesby. Kristen ble født ca 1604 og døde i 1691 på Hesby, Finnøy i en alder av omkring 87 år.

160. lensmann Daniel Rasmussen Hapnes, sønn av prest Rasmus Olsen, Rennesøy og Katrine Johannesdatter, ble født ca 1614 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde i sep 1667 på Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 53 år. Et annet navn for Daniel var Daniel Rasmussen Fosen.

Daniel og Malenas mor var halvsøsken.
Daniel og Malena bodde først, fra 1639, på gården Hapnes i Nedstrand (Vikedal skiprede), som far til Malena bygslet noen år tidligere. De brukte også Dokkskar noe lenger oppe i dalen fra 1642. Senere bygslet de også Hamn nede ved sjøen. Det var kongen som eide disse gårdene. For Daniel var nok flomsaga på Dokkskar av størst interesse, for han drev stor tømmeromsetning. I 1656 ble han tiltalt for å ha hogget ulovlig i skogen på Hapnes og Dokkskar.
De bodde på Hapnes til 1665. Da flyttet de til Sande i Hjelmeland, som de hadde kjøpt i 1652. Men våren 1666 gjorde Daniel et makeskifte med sognepresten på Hjelmeland, Jens Simonsen Morsing som var gift med en datter til Gudmund og Marta Fosen. Presten fikk jord i Sande, Lerstøl og Kro mot at Daniel fikk hele Fosen, som presten eide etter sin kone. (Kilde: Bbok Karmøy).
Daniel hadde også andre jordeiendommer og var flere ganger i rettsstridigheter om jord og tømmer.
Han blr lensmann i Hetland skiprede da han kom til Fosen i 1666, men døde allerede året etter. Han ble funnet død i marka etter fire dagers leting etter ham, og det gikk rykter om at han hadde tatt sitt eget liv, og lensherren krevde offentlig registrering av løst og fast i boet etter ham, for i tilfelle selvmord skulle kongen ha halvparten av boet. (Om hans etterlatte eiendeler ved registreringen, se Ætt og Heim 1971 s, 87). De fire som fant Daniel, kunne bevitne for futen at han ikke hadde noen ytre skader, så han må ha fått en naturlig død.

Malene giftet seg på ny med lensmann Daniel Matssen, som ble drept i Føresvik i 1668. Året etter giftet hun seg med en tredje Daniel, prestesønnen Daniel Kristensen Schaaning i Avaldsnes.
(Lillehammer: Karmøy bygdebok, Avaldsnes 2 / Næss: Tysvær gard og ætt, bind 6+7 / Jåthun: Ætt og Heim 1971)

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 fra 1639 til 1665. Han overtok bygslingen etter sin svigerfar, Jon Villumsen.

• Han bygslet også gården på Dokkskar, Vikedal, Tysvær-7. Han brukte Dokkskar under Hapnes til han flyttet til Hjelmeland. Han er nevnt der i manntallet 1664.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7. Han bruker hele gården Hapnis og er ført i manntallet som 50 år gammel. Han er også oppført som bruker av Dokkskar.

• Han hadde bruk A på Sande, Hjelmeland fra 1665 til 1666. Han kjøpte gården og flyttet dit, men flyttet allerede året etter til Fosen i Avaldsnes etter å ha foretatt et makeskifte.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Sande, Hjelmeland. Han er ført i manntallet med sønnene Rasmus og Knud.

• Han hadde bruk nr 1 på Fosen, Avaldsnes fra 1666 til 1667.

• Det ble skiftet etter ham den 25 sep 1667 på Fosen, Avaldsnes.

Daniel giftet seg med Malena Jonsdatter ca 1640 i Vats kirke. Malena ble født ca 1625 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde etter 1687 på Fosen, Avaldsnes. Et annet navn for Malena var Malli Jonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lensmann Østen Danielsen Fosen ble født ca 1641 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7, døde i 1722 på Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 81 år, og ble begravet den 31 des 1722 i Avaldsnes kirke. Et annet navn for Østen var Østen Danielsen Vibrandsøy.

         ii.  Karl Danielsen Ohm ble født ca 1640 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 og døde ca 1690 på Åm (Ohm), Vats, Vindafjord i en alder av omkring 50 år.

        iii.  Katrine Danielsdatter ble født ca 1645 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 og døde ca 1676 på Vassenden, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 31 år.

         iv.  Rasmus Danielsen Amdal ble født ca 1646 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7, døde i 1725 på Amdal indre, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 79 år, og ble begravet den 3 jul 1725 i Nedstrand.

          v.  Malena Danielsdatter ble født ca 1648 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7.

         vi.  Jon Danielsen Årvik ble født ca 1654 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 og døde ca 1739 på Årvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 85 år.

        vii.  Knut Danielsen Fosen ble født ca 1656 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7.

80     viii.  Daniel Danielsen Trosnevåg (født ca 1658 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 - døde ca 1734 på Trosnavåg, Bokn)

         ix.  Lars Danielsen Gismarvik ble født fra 1650 til 1659 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 og døde ca 1729 på Hamra, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Lars var Lars Danielsen Hamra.

          x.  Borghild Danielsdatter ble født ca 1661 på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7, døde i 1750 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 89 år, og ble begravet den 23 mai 1750 i Avaldsnes prgj.. Et annet navn for Borghild var Borjelle Danielsdatter (1732).


161. Malena Jonsdatter, datter av lensmann Jon Villumsen Raunes og Magdalena Larsdatter, ble født ca 1625 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde etter 1687 på Fosen, Avaldsnes. Et annet navn for Malena var Malli Jonsdatter.

Malena var datter av storbonden Jon Villumsen på Raunes i Vats. Hennes første ektemann, Daniel Rasmussen, ble funnet død i marka allerede i 1667, året etter at de hadde skaffet seg gården Fosen i Avaldsnes.
Malena giftet seg på ny med broren til futen i Ryfylke, Daniel Matssen, som ble lensmann i Hetland skiprede etter hennes første mann, men som kort tid etter at de giftet seg, ble drept i 1668 av et kårdestikk under en krangel med korporalen Hans Lystig. Året etter giftet hun seg igjen, med en tredje Daniel, prestesønnen Daniel Kristensen Schaaning i Avaldsnes. Som sin "forgjenger" ble også denne Daniel lensmann.
Hun må ha hatt et spesielt forhold til navnet Daniel...
(Jåthun: Ætt og Heim 1971. Bbok Tysvær. Bbok Karmøy)
I 1670 ble Malene stevnet av sin bror Villum Jonsen på Eikanes for penger han gjorde krav på etter hennes første mann.
Det er ikke kjent når hun døde, men hun levde i alle fall i 1687, da hun sammen med sine søsken solgte jord i Raunes til brorsønnen Nils Larsen Raunes.

Malena giftet seg med lensmann Daniel Rasmussen Hapnes ca 1640 i Vats kirke. Daniel ble født ca 1614 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde i sep 1667 på Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 53 år. Et annet navn for Daniel var Daniel Rasmussen Fosen.

Malena giftet seg deretter med lensmann Daniel Matsen Fosen, sønn av Mats Nn og Ukjent, ca 1668. Daniel ble født i Danmark og døde den 3 jul 1668 på Hetland, Tysvær-1. De var barnløse.

Han var trolig født og oppvokst i Danmark.
Han kom til Fosen fra Finnøy, der han var i tjeneste hos sin bror Søren Matssen på Hesby, som var fogd i Ryfylke fra 1665.
Før Daniel giftet seg til Fosen, ble han 21. mai 1667 stevnet av Kristen Andersen på Hesby for å ha brutt ekteskapsløftet til Kristens datter Elisebeth, som han hadde fått barn med. På Daniels vegne reiste Søren Matssen motsøksmål mot Kristen Andersen for hans stevning av Daniel som barnefar til datterens barn. Fogden beskyldte piken for løsaktighet og at hun selv var årsak til at hun fikk barn. Derfor påstår han at Daniel må frikjennes. Han påstår ellers at Daniel ikke kan dømmes etter norsk lov siden han hverken var født eller oppfostret her i landet. (Ætt og heim 1971 s. 89)
Daniel ble bare noen måneder på Fosen etter at han giftet seg med enken der. Han ble valgt til lensmann i Hetland skiprede i 1668, og på et tingstevne på Hetland i Tysvær den 3. juli samme året var han beruset og havnet i en krangel med en korporal Hans Lystig som bodde på Hetland. Det endte med døden for Daniel. Etter vitneforklaringene synes det å ha foregått slik at korporalen holdt kården foran seg i selvforsvar og at den berusede lensmannen av vanvare spiddet seg selv på den.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Fosen, Avaldsnes fra 1668 til 1669.

Malena giftet seg deretter med lensmann Daniel Kristensen Fosen, sønn av prest Kristen Bentsen Schaaning, Avaldsnes og Mette Sørensdatter, ca 1669. Daniel ble født antatt ca 1643 på Avaldsnes prestegard. De var barnløse.

Prestesønnen Daniel kom til Fosen senest i 1670 som enken Malenes tredje ektemann. De drev gården til hennes eldste sønn fra første ekteskap overtok.
Daniel ble valgt til lensmann i Hetland skiprede, slik Malenes to første ektemenn også hadde vært. Han hadde dette vervet til slutten av 1680-årene. Han skaffet seg også jordeiendom i Høyvik, Tysvær.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Fosen, Avaldsnes fra 1669 til 1684.


162. Ola Eriksen Norheim, sønn av Erik Jonsen Ravnås og Eli Jonsdatter, ble født ca 1600 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1663 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 63 år.

Ola og kona Torborg var firmenninger.
Han var en tid prestens medhjelper.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy). Han overtok som leilending på den jorda som lå under Halsnøy kloster og som faren hadde brukt tidligere.
I skattemanntallene 1636-1644 står han som eier av en part i gården.
Han var død da manntallet ble tatt opp 4. mai 1664, og enken Torborg hadde fått seg en ny mann til å drive gården.

Ola giftet seg med Torborg Reidarsdatter ca 1626. Torborg ble født ca 1605 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde ca 1670 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 65 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Erik Olsen Hundsnes ble født ca 1625 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1693 på Hundsnes, Tysvær-2 i en alder av omkring 68 år.

         ii.  Reidar Olsen Nodland ble født ca 1618 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde etter 1701.

        iii.  Ingeborg Olsdatter ble født ca 1632 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde på Holle, Ombo, Finnøy (Sjernarøy).

         iv.  Sissel Olsdatter ble født ca 1632 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde på Mjølhus, Hjelmeland.

          v.  Jorun Olsdatter ble født ca 1635 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde på Mjølhus, Hjelmeland.

         vi.  Jakob Olsen Norheim ble født ca 1636 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1676 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 40 år.

        vii.  Torborg Olsdatter ble født ca 1638 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1695 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 57 år.

       viii.  Siri Olsdatter ble født ca 1640 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde på Eik, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy). Et annet navn for Siri var Sigrid Olsdatter.

         ix.  Ola Olsen Leiranger ble født fra 1622 til 1642 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1684 på Leiranger, Nedstrand, Tysvær-6 62 år gammel.

81        x.  Berit Olsdatter (født ca 1650 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) - døde i 1704 på Trosnavåg, Bokn)


163. Torborg Reidarsdatter, datter av Reidar Assersen Mæle og Siri Olsdatter, ble født ca 1605 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde ca 1670 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 65 år.

Torborg giftet seg med Ola Eriksen Norheim ca 1626. Ola ble født ca 1600 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1663 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 63 år.

Torborg giftet seg deretter med Ola Larsen Norheim, sønn av Lars Asgautsen Jørstad og Siri Olsdatter, ca 1664. Ola ble født ca 1630 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) og døde fra 1685 til 1686 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 55 år. De var barnløse.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) fra ca 1664. Han overtok gården da han som enkemann giftet seg med enken på Norheim, Torborg Reidarsdtr.
Det er ikke kjent hvor han bodde med sin første kone.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy). Olle Laursen er ført som 34 år gammel og er en av fire brukere på Norheim.

• Det ble skiftet etter ham den 5 jun 1690.


164. Jon Nilsen Fløysvik, sønn av Nils Endresen Fløysvik og Guri Jonsdatter, ble født ca 1614.

Hendelser

• Han bodde i 1661 i Fløysvik, Høle (Høgsfjord). Han er oppført dette året som eier og bruker av det minste av de to brukene (3 vetter) på Fløsvigh.

• Han finnes i folketellingen i 1664 i Fløysvik, Høle (Høgsfjord). Han er ført i manntallet som Joen Nielsen, 50 år gammel, og var den ene av to brukere på Fløsvigh. Hans brorsønn Jens Rasmussen hadde det andre bruket.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Marit Jonsdatter

82       ii.  (mulig far) Nils Jonsen Fløysvik (født ca 1638 - døde før 1701 i Fløysvik, Høle (Høgsfjord))


168. Knut Eriksen Håland, sønn av Erik Larsen Håland og Nn Knutsdtr Håland, ble født ca 1645 på Håland, Bokn og døde ca 1721 på Håland, Bokn i en alder av omkring 76 år.

*Knut Eriksen overtok halve Håland etter faren, Erik Larsen, i 1670. Den andre delen ble samtidig bygslet bort i mange år før Knuts bror Erik Eriksen (f.ca 1651, d.ca 1713, g.m. Ingeborg) tok over denne halvparten.
Knut ble mye benyttet som lagrettemann, og han ble også betrodd å sette segl under dokument som skulle tinglyses. Det blir aldri nevnt at Knut var i konflikt med naboer eller myndigheter. Det lengste det kom til, var at han høsten 1719 fikk en oppstrammer på tinget fordi han ikke hadde holdt gevær og ammunisjon til kystvernet i orden.
Knut solgte både korn, slaktekyr og sauer på markedet i Stavanger. Det er også nevnt at gården hadde en uvanlig fin nøtteskog. Hasselnøtter hadde vært en viktig salgsvare helt siden middelalderen.
Da Knut døde i 1721, tok Ola Torsteinsen fra Vatnaland over bruket, mens Knuts egen sønn, Ådne, i stedet fikk bruk på Vatnaland.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Håland, Bokn fra 1670 til 1721. Gården tilhørte kirken og det var Kristiansand bispestol som hadde bygslingsretten.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Håland, Bokn. Han er den ene av to brukere på Håland, 57 år gammel, og har sønnen Ådne, 17 år, som har fallesyke (epilepsi).
Knuts bror Erik har det andre bruket på gården.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Håland, Bokn. Knud Ericksen oppgis å være 63 år, født på Håland. Han har sønnen Aadne, som bor på Watneland.
Knud bygsler halve gården av Kristiansand bispestol. Hans bror Erik bygsler den andre halvparten.

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

84        i.  Ådne Knutsen Vatneland (født ca 1683 på Håland, Bokn - døde ca 1756 på Vatnaland, Bokn)


176. Markus Aslaksen Hettervik, sønn av Aslak Askildsen Hervik og Torborg Nn, ble født fra 1639 til 1644 på Hervik, Tysvær-2 og døde etter 1712.

*Markus har nok giftet seg til det ene av de to gamle brukene som utgjorde gården Hettervik, men det er usikkert hvor lenge han drev bruket (han er nevnt som bruker i 1707). Han har også eid Voll, der han er oppført som eier i 1674 og i 1702. Svigersønnen Peder eier Voll i 1720.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Hervik, Tysvær-2. Han er ført som 19 år gammel og er dreng hos broren Peder, som driver det ene av de fire brukene på Hervik.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2. Marchus Aslachsen er den ene av to brukere på gården Hertterwig og er ført i manntallet som 61 år gammel. Han har sønnene Johannes, 27 år, tjenestedreng i Schiold sogn, og Aslach på 18 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 21 jan 1707 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2. Marcus Aslachsen bruker halve gården og er ført som 67 år gammel, født på Herwiig. Han har sønnene Johannes, som bor på Træed under Houchaas i Tøsvær sogn, og Aslach, som bor på Øfre Bøe i Bucken sogn.

Markus giftet seg med Olaug Rasmusdatter. Olaug ble født på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2 og døde etter 1711 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Markussen Tre, Haukås ble født fra 1671 til 1673 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2 og døde etter 1718.

88       ii.  Aslak Markussen Øvrebø (født i 1680-1683 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2 - døde etter 1762 på Øvrabø, Bokn)

        iii.  Torborg Markusdatter døde i 1750 på Voll, Tysvær-2.


177. Olaug Rasmusdatter, datter av Rasmus Johannessen Hettervik og Ukjent, ble født på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2 og døde etter 1711 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2.

Hun er omtalt i 1711.

Olaug giftet seg med Markus Aslaksen Hettervik. Markus ble født fra 1639 til 1644 på Hervik, Tysvær-2 og døde etter 1712.

178. Helge Olsen Dagsland, sønn av Ola Helgesen Dagsland og Ukjent,.

Jeg har sett fødselsårene 1650 og 1662 oppgitt i private oppføringer uten kildeangivelse.
Han er ikke omtalt i bbok Bokn.
Hvis han har eksistert og hatt familie, kan han kanskje være far til bare én av de tre Helgesdøtrene uten fornavn som til tider har vært plassert under ham av enkelte slektsforskere.

Helge giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

89        i.  (usikker datter) Nn Helgesdatter (født ca 1681 på Dagsland, Bokn - døde før 1758 på Øvrabø, Bokn)


184. Anders Ivarsen Øvrebø ble født fra 1617 til 1623 og døde etter 1692.

*Anders drev det ene av de tre brukene på Øvrabø i over tretti år, men hadde det ikke romsligere enn det måtte være. Han hadde til vanlig seks-sju kyr på båsen og et par kalver og noen sauer. Det ser også ut til at han forsøkte seg med oppdrett og salg av hester. Da kona hans døde høsten 1676, eide de tre hester. I skiftet inngikk også en færing, fiskegarn og snøre. Verdien av alt tilsvarte bare fire dagslønner for en vanlig arbeider på den tiden.
For å spe på inntektene dro Anders flere ganger i året til Stavanger for å selge varer av mange slag. 1690 må ha vært et godt nøtteår, for Anders var i byen sammen med en granne med hele 5 ¾ tønner nøtter (over 800 liter) og 18 mark talg. Året etter leverte han tre slaktenaut og en sau til byen.
I 1692 overlot han bruket til Vatsbuen Eilev Hansen.
(Kilde: Bbok Bokn)

Hendelser

• Han hadde bruk nr 8 på Øvrabø, Bokn fra 1658 til 1692.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Øvrabø, Bokn. Han er ført som Anders Iffuersen og er ført i manntallet som 47 år gammel. Han er den ene av tre brukere på Øffrebøe. Han har ingen sønner over 12 år boende hjemme og heller ingen tjenestefolk oppført i manntallet.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Øvrabø, Bokn. Han har det største av de tre brukene på gården og er ført i manntallet som 43 år gammel. Han har sønnen Richart på 7 år.

Anders giftet seg med Ingrid Rikardsdatter. Ingrid døde ca 1676 på Øvrabø, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

92        i.  Rikard Andersen Grønnestad (født fra 1652 til 1659 på Øvrabø, Bokn)

         ii.  Marta Andersdatter ble født på Øvrabø, Bokn.


185. Ingrid Rikardsdatter døde ca 1676 på Øvrabø, Bokn.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 30 okt 1676 på Øvrabø, Bokn.

Ingrid giftet seg med Anders Ivarsen Øvrebø. Anders ble født fra 1617 til 1623 og døde etter 1692.

192. Tormod Olsen Soland, sønn av Ola Osmundsen Bratland og Magla Tormodsdatter, ble født ca 1604 på Bratland, Suldal og døde etter 1666 på Solland, Jelsa, Suldal.

*Han er nevnt som bruker på Soland i 1649 og 1666. Han brukte omlag halve gården, men eide bare en mindre part. Resten bygslet han. Han er nevnt som lagrettemann fra tidlig i 1650-årene til 1673.
Jelsa bygdebok sannsynliggjør at kona hans het Tjøn Larsdatter.
Tormods mor eller bestemor var sannsynligvis Magla Bratland, datter av Tormod Soland.
Av barna er det bare Osmund, Lars og Magla som man med sikkerhet hadde Tormod som far, men Jelsa bygdebok holder det for sannsynlig at også Johannes og Tormod var hans sønner.

Soland (gårdsnr 26 i Jelsa) ligger på leitet mellom Refsbygda og Marvik. De øverste tunene ligger ca 170 m.o.h. I nordøst stiger Solandsheia opp mot 500 m. Mot sør heller gården nedover mot Marvik, mot vest til Vatland og Skimling, mot nord til Li og Fjetland.
Soland var en såkalt fullgård og odelsgods. Hverken kongen, adelen eller kirken eide gods i Soland.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Solland, Jelsa, Suldal. Thormoe Olsen er den ene av to brukere på Soelland og er ført i fogdemanntallet som 60 år gammel. Han har sønnen Osmund Thormoesen, 32 år.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Solland, Jelsa, Suldal. Han bruker halve gården og er ført i det såkalte prestemanntallet som 62 år gammel. Ha har sønnene Osmund, 30 år. og Lars, 12 år.

Tormod giftet seg med Tjøn Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

96        i.  Johannes Tormodsen Åserøen (født ca 1630 på Solland, Jelsa, Suldal - døde i 1706 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal)

         ii.  Magla Tormodsdatter Et annet navn for Magla var Malena Tormodsdatter.

        iii.  (usikker sønn) Tormod Tormodsen Øvrebø ble født fra 1621 til 1630 og døde ca 1695 på Øvrebø, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 74 år.

         iv.  Osmund Tormodsen Kalvik ble født fra 1632 til 1636 på Solland, Jelsa, Suldal og døde i 1699 i Kalvik, Jelsa, Suldal 67 år gammel.

          v.  Lars Tormodsen ble født ca 1654 på Solland, Jelsa, Suldal.


193. Tjøn Larsdatter .

Tjøn giftet seg med Tormod Olsen Soland. Tormod ble født ca 1604 på Bratland, Suldal og døde etter 1666 på Solland, Jelsa, Suldal.

194. Ola Ormsen Åserød, sønn av Orm Drarvik og Birgitta (Hadlesdatter?), ble født ca 1615 på Drarvik, Sand, Suldal og døde ca 1680 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Ola var Ola Ormsen Nådland.

*Han var fra Drarvik i Sand, men kom til Indre Åserød i 1658 fra Nådland, Ombo, der han hadde bygslet jord. Han flyttet inn på Åserød med kone og seks barn etter rettssaker i 1657 og 1658, der Ola Ormsen til slutt vant bygselsretten til gården over en annen Ola Ormsen, som da hadde leid gården to-tre år.
I gårdshistorien om Marvik blir det fortalt hvordan Ola i 1670 nesten ble drept av Bjørn Marvik ved Jelsakirken. Ellers levde Ola fredelig alle år i Åserød. Han ble ofte benyttet som lagrettemann på skipredetinget og på fjerdingstinget.
Indre Åserød, som ligger på nordsiden av Sandsfjorden, hadde vært nedlagt som gårdsbruk siden Svartedauen, men ble ryddet omkring 1600. Gården var kirkegods, og det var pakteren av Utstein kloster som satte leiIendingar inn på gården, som hadde en del skog, flomsag og bekkekvern. I 1670 ble Indre Åserød bondegods, da Ola Ormsen fikk kjøpe gården av Utstein kloster. Indre Åserød har alltid vært enmannsbruk.
Da kona Berit døde ca 1661, giftet Ola seg om igjen med en enke frå Høgsfjord. Navnet hennes er ukjent, men hun var datter til Signy Rossavik (se Ætt og Heim 1957, side 90). Hans kone nr. 2 hadde en datter med seg av første ekteskap, men fikk ikke barn med Ola..

Hendelser

• Han bodde fra før 1649 til 1658 på Nådland, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa). Han bygslet først en mindre del, men snere hele gården.

• Han hadde hele gården på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal fra 1659 til 1680. Han bygslet gården av Utstein kloster de første årene til han fikk kjøpe den i 1670.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal. Olle Ormsen er enebruker på I:Aadserøen og er ført i fogdemanntallet som 50 år gammel. I det såkalte prestemanntallet to år senere er han ført som 49½ år gammel og har sønnene Knud 17, Gunder 9 og Jorgen 5 år.

Ola giftet seg med Berta Gunnarsdatter ca 1648. Berta døde ca 1676 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Berta var Birgit Gunnarsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Olsen Åserød ble født ca 1649 på Nådland, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa) og døde etter 1701 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal.

97       ii.  Berta Olsdatter d.e. (født på Nådland, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa) - døde i 1716 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal)

        iii.  Berta Olsdatter d.y. ble født på Nådland, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa).

         iv.  Gunnar Olsen Soland ble født ca 1657 på Nådland, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa) og døde ca 1683 på Solland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 26 år.

          v.  Jørgen Olsen ble født ca 1661 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal.

Ola giftet seg deretter med Nn Ådnesdatter, datter av Ådne Ivarsen Kjosavik og Signy Tormodsdatter,. De var barnløse.

Hun var enke med en datter i Høgsfjord da Ola Ormsen giftet seg med henne.

Hendelser

• Hun kom fra Rossavik, Forsand (Høle).


195. Berta Gunnarsdatter, datter av Gunnar Åserød og Nn Knutsdatter Åserød, døde ca 1676 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Berta var Birgit Gunnarsdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1645 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, som Ivar Knutsens stedatter.

Berta giftet seg med Ola Ormsen Åserød ca 1648. Ola ble født ca 1615 på Drarvik, Sand, Suldal og døde ca 1680 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Ola var Ola Ormsen Nådland.

196. Ola Sevatsen Skiftun, sønn av Sevat Olsen Skiftun og Margrete Hansdatter, ble født ca 1602 på Sandanger indre, Randøy, Fister, Hjelmeland og døde etter 1666 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

Hendelser

• Han hadde halve gården (Norda Skiftun) på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland. Han kom til Skiftun omtrent samtidig med faren og brukte gården sammen med ham før han selv fikk bygsle halvparten av gården (de senere bnr 1 og 2).
På 1660-tallet lot han eldste sønnen (Ola d.e.) overta en del av bruket sitt. Dette ble senere kalt bruk nr 2.
Den yngste sønnen (Ola d.y.) overtok senere farens gjenværende del (bnr 1).

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland. Olle Sevatsen er ført i manntallet som den ene av to brukere på gården. Broren Hans er den andre. Ola sies å være 62 år gammel. Sønnene Sevat Olsen, 30 år, og Olle Olsen, 13 år, bor hjemme på farens bruk.

Ola giftet seg med Gunhild Olsdatter. Gunhild ble født ca 1605 og døde ca 1686 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 81 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Brita Olsdatter ble født ca 1631 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland, døde i 1703 på Bandeberg, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa) i en alder av omkring 72 år, og ble begravet den 24 jun 1703 i Jelsa.

98       ii.  Sevat Olsen Sandvik (født ca 1632 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland - døde i 1707 i Sandvik, Erfjord i Suldal)

        iii.  Ola Olsen Skiftun ble født fra 1625 til 1633 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde etter 1712 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

         iv.  Knut Olsen ble født ca 1634 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

          v.  Ingrid Olsdatter ble født ca 1642 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde på Rosså, Ombo, Hjelmeland.

         vi.  Marta Olsdatter ble født ca 1645 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1721 på Røykjenes, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa) i en alder av omkring 76 år.

        vii.  Peder Olsen Vågane ble født ca 1650 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1702 på Vågane, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 52 år. Et annet navn for Peder var Peder Olsen Vatland.

       viii.  Ola Olsen Skiftun d.y. ble født fra 1645 til 1651 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.


197. Gunhild Olsdatter ble født ca 1605 og døde ca 1686 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 81 år.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne i 1686.

Gunhild giftet seg med Ola Sevatsen Skiftun. Ola ble født ca 1602 på Sandanger indre, Randøy, Fister, Hjelmeland og døde etter 1666 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

198. Torbjørn Pedersen Assheim, sønn av Peder Tormodsen Foss og Susanna Rasmusdatter, ble født ca 1620 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1682 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 62 år.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland fra 1658 til 1682. Han giftet seg med Siri, en datter på gården, og overtok etter sin svigerfar. Han ble også eier av det meste av gården. Han kjøpte den første parten i 1658 av Hermann Garmann, og i 1661 eide han 9/10 av Assheim.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland. Thorbiørn Persen er enebruker på gården Adtzem og er ført i manntallet som 44 år gammel.
Rasmus Torbjørnsen, knegt, og Halvor Olsen, dreng, 38 år, bor også på gården.

• Han finnes i folketellingen i feb 1666 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland. Han bruker hele gården og er ført i manntallet som 46 år gammel. Han har sønnene Peder 10 år og Halffuer 5 år.

• Det ble skiftet etter ham i 1682 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland. Han etterlot seg et rikt dødsbo. Verdier for hele 318 riksdaler var til fordeling mellom arvingene.

Torbjørn giftet seg med Siri Halvorsdatter. Siri ble født ca 1630 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1700 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 70 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Torbjørnsen Assheim ble født fra 1649 til 1655 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1732 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 83 år.

         ii.  Halvor Torbjørnsen Hovda ble født fra 1650 til 1660 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1732 på Hovda, Fogn, Finnøy 82 år gammel.

        iii.  Ingrid Torbjørnsdatter ble født ca 1660 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland.

         iv.  (tvilsom sønn) Halvor Torbjørnsen Valheim ble født ca 1667.

99        v.  Marit Torbjørnsdatter (født ca 1670 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland - døde i 1735 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland)

         vi.  Malena Torbjørnsdatter ble født ca 1672 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland, døde i 1732 på Tysse, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 60 år, og ble begravet den 27 apr 1732 i Erfjord sogn.

        vii.  Siri Torbjørnsdatter ble født ca 1675 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde etter 1738.


199. Siri Halvorsdatter, datter av Halvor Østensen Assheim og Marit Klengsdatter, ble født ca 1630 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1700 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 70 år.

Hun er oppkalt etter sin mormor, Siri Villumsdatter.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 26 mar 1700.

Siri giftet seg med Torbjørn Pedersen Assheim. Torbjørn ble født ca 1620 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1682 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 62 år.

200. Rasmus Pedersen Spanne, sønn av Peder Spanne (Roaldsen?) og Siri Nn, ble født ca 1636 på Landa, Finnøy og døde fra 1707 til 1711 på Spanne, Finnøy i en alder av omkring 71 år.

Hendelser

• Han bygslet bruk B på Spanne, Finnøy 1660-etter 1707. Til å begynne med hadde han hele bruk B, som utgjorde halve Spanne-gården. Fra 1686 har han delt bruket med sønnen Jakob. De står begge som brukere i 1707, faren med en tredjepart og sønnen med to tredjeparter av bruket.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Spanne, Finnøy. Han er den ene av to brukere på Spande og er ført i manntallet som 26 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Spanne, Finnøy. Han er den ene av tre brukere på gården Spande og er ført i manntallet som 65 år gammel. Sønnen Jacob har et av de andre brukene.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 16 feb 1707 på Spanne, Finnøy. Han bygsler det minste av de tre brukene på Spande (én sjettepart av gården) og er ført som 70 år gammel, født på Lande. Sønnen Jacob har et av de andre brukene.
Det er lagmann Niels Christensen som eier gården.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

100       i.  Jakob Rasmussen Spanne (født ca 1661 på Spanne, Finnøy - døde i 1729 på Spanne, Finnøy)

         ii.  Halvor Rasmussen døde i 1695.


204. Matias Bellestsen Lauvsnes, sønn av lensmann Bellest Lauvsnes og Siri Jonsdatter, ble født antatt ca 1624 på Bru, Rennesøy og døde før 1701 på Lauvsnes, Finnøy. Et annet navn for Matias var Mattis Bellestsen.

Dødsnotater: Han er ikke registrert i manntallet i 1701.

Opplysningene om hans fødselsår spriker veldig i kildene. I manntallet 1664 er han oppgitt å være 24 år, d.v.s. født ca 1640, men bygdeboka for Finnøy får ikke dette til å stemme med den alder han bør ha når barna blir født og når han overtar bruk A. Hans fødselsår er på denne bakgrunn anslått å være ca 1624. Mattis er ikke registrert i manntallet i 1701, så han må da være død.
Mattis var lagrettemann i flere år, og han var kirkeverge 1669-1671 sammen med broren Bellest på bruk B.
(Se Asgaut Steinnes, Ætt og Heim 1959 s. 24.)

Hendelser

• Han hadde bruk A (nr 1) på Lauvsnes, Finnøy ca 1646-ca 1690. Fra ca 1645 til 1657 drev Mattis farsgården sammen med Ola, som kan ha vært hans stefar. De første årene, fram til 1650, bygslet Matias en tredjepart, mens moren og stefaren brukte to tredjeparter. Fra 1651 er de sammen om å betale for bygslingen. Fra 1758 ble gården delt mellom Mattis (bruk A) og den yngre broren Bellest (bruk B).
(Stefaren Ola er ikke nevnt på Lauvsnes etter 1657).

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Lauvsnes, Finnøy. Mathias Bellestsen er den ene av to brukere på Løffsnes. Det sies at han er 24 år gammel (f.ca 1640), men bbok Finnøy sier at det må være langt fra sannheten, siden han står som bruker i skattematrikkelen fra 1649. Bbok Finnøy antar at han da må ha vært ca 25 år, dvs. født ca 1624.
Broren Bellest har det andre bruket på Løffsnes.

Matias giftet seg med Dorte Nn. Dorte døde i 1697 på Lauvsnes, Finnøy og ble begravet den 22 okt 1697.

Barn i dette ekteskapet var:

102       i.  Rasmus Matiassen Vestbø (født i 1646-1648 på Lauvsnes, Finnøy - døde i 1708 på Vestbø, Finnøy)

         ii.  Bellest Matiassen Kingestad ble født ca 1650 på Lauvsnes, Finnøy og døde i 1718 på Kingestad, Finnøy i en alder av omkring 68 år. Et annet navn for Bellest var Bellest Mattissen.

        iii.  Jon Matiassen Lauvsnes ble født ca 1664 på Lauvsnes, Finnøy og døde i 1728 på Lauvsnes, Finnøy i en alder av omkring 64 år.

         iv.  (usikker datter) Marta Matiasdatter døde i 1692 på Mjølsnes nedre, Finnøy. Et annet navn for Marta var Marta Mattisdatter.


205. Dorte Nn døde i 1697 på Lauvsnes, Finnøy og ble begravet den 22 okt 1697.

Dorte giftet seg med Matias Bellestsen Lauvsnes. Matias ble født antatt ca 1624 på Bru, Rennesøy og døde før 1701 på Lauvsnes, Finnøy. Et annet navn for Matias var Mattis Bellestsen.

206. Knut Osmundsen Vignes, sønn av Osmund Jakobsen Vignes og Ukjent, ble født ca 1619 og døde før 1701 på Vignes nordre, Finnøy. Et annet navn for Knut var Knut Åselsen.

Knut er kalt både Osmundsen og Åselsen i de skriftlige kildene som finnes.
Han var lagrettemann 1658-1660 og kirkeverge 1672-1674.
Han er opggitt å være 45 år både i 1661 og 1664.

Hendelser

• Han hadde bruk E på Vignes nordre, Finnøy 1651 - ca 1700. Dette bruket ble skilt fra farens bruk B da Knut overtok det og betalte førstebygsel i 1651.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Vignes nordre, Finnøy. Han er ført i manntallet som 45 år gammel. Han er den ene av fem brukere på Nordre Vignes. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

Knut giftet seg med Asgjerd Pedersdatter ca 1650. Asgjerd døde etter 1711.

Barn i dette ekteskapet var:

103       i.  Magnhild Knutsdatter (født ca 1652 på Vignes nordre, Finnøy - døde i 1742 på Sevheim, Finnøy)

         ii.  Ingrid Knutsdatter ble født på Vignes nordre, Finnøy og døde i 1719 på Vestbø, Finnøy.

        iii.  Åsel Knutsen Vignes ble født fra 1666 til 1669 på Vignes nordre, Finnøy og døde i 1727 på Vignes nordre, Finnøy 61 år gammel. Et annet navn for Åsel var Ådsel Knutsen Vignes (sk-1727).

         iv.  Jakob Knutsen Roda ble født i 1675 på Vignes nordre, Finnøy, døde i 1741 på Roda, Finnøy 66 år gammel, og ble begravet den 18 mar 1741.

          v.  Berta Knutsdatter ble født på Vignes nordre, Finnøy og døde før 1707 på Vignes nordre, Finnøy.


207. Asgjerd Pedersdatter døde etter 1711.

Asgjerd giftet seg med Knut Osmundsen Vignes ca 1650. Knut ble født ca 1619 og døde før 1701 på Vignes nordre, Finnøy. Et annet navn for Knut var Knut Åselsen.

216. Anders Larsen Eike ble født ca 1595.

I 1624 pantsatte han jordegods i Løland på Ombo sammen med broren Omund.
I 1633 ble han stevnet for retten sammen med en del andre bønder på Halsnøy og Byre for å ha nektet å føre slakt til Stavanger for lensherren.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk B) på Eike øvre, Halsnøy, Fister, Finnøy fra før 1649 til 1665.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Eike øvre, Halsnøy, Fister, Finnøy. Han er ført i manntallet som 69 år gammel og er den ene av tre brukere på gården Ø:Eiche.

Anders giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Lars Andersen Eike ble født ca 1632.

         ii.  Siri Andersdatter døde ca 1694 på Eike nedre, Halsnøy, Fister, Finnøy.

108     iii.  (usikker sønn) Mons Andersen Ognøy (født fra 1653 til 1661 i Finnøy - døde ca 1730 på Ogn, Ognøy, Bokn)


220. Peder Hansen Kro, sønn av Hans Aslaksen Kroe og Ranveig Gunnarsdatter, ble født fra 1633 til 1641 på Kro, Bokn og døde etter 1707 på Kro, Bokn. Et annet navn for Peder var Per Hansen Kro.

I tillegg til gårdbruket drev han også fiske. Han hadde naust, båt og bra med fiskeredskap. I 1676 hadde han sildegarn til en verdi av over 3 daler.
Han ble dømt til å betale bot for å ha vært for tidlig sammen med sin kone nr.2. Barnet kom altfor kort tid etter at de giftet seg.
Per reiste ofte til høstmarkedet i Stavanger med varer. I 1681 hadde han f.eks. med seg en vær, 140 kilo korn og 4,5 kilo talg.
Han ble i 1680- og 1690-årene jevnlig benyttet som lovkyndig (lagrettemann) på bygdetinget.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Kro, Bokn. Han er oppført som bruker ved siden av faren og er sagt å være 26 år (dvs født ca 1638). Gården er listet blant ødegårdene i Hetland skiprede.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Kro, Bokn. Han bruker en tredjepart av gården og er ført i manntallet som 25 år gammel. Hans far driver resten av gården.

• Han bodde som gårdbruker (bruk nr 1) fra før 1664 på Kro, Bokn. Kro var kirkegods, og Per betalte bygslingsavgift til biskopen i Stavanger. Før 1707 overlot han halve gården til Lars Kristoffersen, og noe senere fikk sønnen Hans overta den andre halvparten.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Kro, Bokn. Han er ført som 67 år gammel (f.ca 1633). Han har sønnene Hans 16 år og Kolbein 15 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Kro, Bokn. Han bruker halve gården og er oppført som 73 år gammel, født på Kro, med sønnene Hans, 20 år, og Kolben, 18 år.

Peder giftet seg med Alis Andersdatter, datter av Anders Hansen Buckneberg og Guri Andersdatter,. Alis ble født på Boknaberg, Bokn og døde ca 1677 på Kro, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristen Pedersen døde i 1665 på Kro, Bokn.

         ii.  Marita Pedersdatter ble født i 1676 på Kro, Bokn.

Peder giftet seg deretter med Nn Kolbeinsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

110       i.  Hans Pedersen Kro (født ca 1685 på Kro, Bokn)

         ii.  Kolbein Pedersen ble født ca 1688 på Kro, Bokn.


221. Nn Kolbeinsdatter .

Nn giftet seg med Peder Hansen Kro. Peder ble født fra 1633 til 1641 på Kro, Bokn og døde etter 1707 på Kro, Bokn. Et annet navn for Peder var Per Hansen Kro.

222. gbr. Gregorius Olsen Grødem, sønn av Ola Anfinnsen Alvestad og Anna Gregoriusdatter, ble født ca 1655 i Bokn sogn og døde etter 1723 på Grødheim, Skudenes.

Gården Grødheim tilhørte Skjold prestebol og Skjold kirke, og Gregorius fikk trolig overta bygslingen da han giftet seg med datteren til (eller muligens enken etter) den forrige brukeren. Han kom dit senest i 1683. Han brukte hele gården og kunne i 1723 fø én hest, 7 kyr og 6 sauer. Han sådde 2 tønner korn og høstet 14 tønner. Året etter overtok eldstesønnen.
De tre yngste døtrene til Gregorius er ikke med i Skudenes-boka, men er tatt med i Slektsforum Karmøys internettversjon. Det samme gjelder hans sannsynlige hustru.

Hendelser

• Han er kanskje den samme som som er nevnt på Alvestad, Bokn den 4 jan 1667. Der fremstår "Olle Alffuestas Søn Gregorius" i tilføyelsen til prestemanntallet for 1666 over fødte sønner etter at manntallet ble tatt opp.
Det meste tyder imidlertid på at Gregorius fra 1666 er for ung til å være den samme som Gregorius på Grødem.

• Han hadde bruk nr 1 (hele gården) på Grødheim, Skudenes fra 1683 til 1724. I 1723, året før han lot eldste sønnen overta, hadde han 1 hest, 7 storfe og 6 sauer her. Han sådde to tønner korn og høstet 14 tønner.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Grødheim, Skudenes. Han er enebruker på gården Grødem og er ført i manntallet som 46 år gammel. Han har sønnene Olle 18, Anders 17 og Hans 10 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Grødheim, Skudenes. Han bygsler hele gården, halvparten av Skiolds Præsteboel, halvparten av Skiolds Kircke. Han er ført som 52 år gammel, født i Bucken sogn. Han har sønnene Olle, som bor på Ferckingstad, Anders 23 år, Halvor 22 år og Hans 18 år.

Gregorius giftet seg med Marta Halvorsdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Ola Gregoriussen Grødem ble født fra 1679 til 1683 på Grødheim, Skudenes og døde ca 1740 på Grødheim, Skudenes i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Ola var Ola Gregoriussen Ferkingstad.

         ii.  Anders Gregoriussen ble født ca 1683 på Grødheim, Skudenes.

        iii.  gbr/fisker Halvor Gregoriussen Syhre ble født fra 1684 til 1688 på Grødheim, Skudenes og døde etter 1762 på Syre, Skudenes.

         iv.  Hans Gregoriussen ble født fra 1688 til 1891 på Grødheim, Skudenes.

          v.  Anbjørg Gregoriusdatter døde ca 1729 på Hillesland, Skudenes.

         vi.  Berta Gregoriusdatter døde den 4 apr 1743 på Ferkingstad, Skudenes.

        vii.  Ådru Gregoriusdatter ble født ca 1688 og døde etter 1762.

111    viii.  Kristi Gregoriusdtr

         ix.  Marta Gregoriusdatter døde før 1731 på Alvestad, Bokn.

          x.  (usikker datter) Borghild Gregoriusdatter ble født ca 1694 og døde i 1775 i en alder av omkring 81 år.


223. Marta Halvorsdatter, datter av gbr. Halvor Andersen Grødem og Nn Hansdatter,.

Marta giftet seg med gbr. Gregorius Olsen Grødem. Ekteskapsstatus: usikkert. Gregorius ble født ca 1655 i Bokn sogn og døde etter 1723 på Grødheim, Skudenes.

224. Erik Olsen Dagsland, sønn av Ola Helgesen Dagsland og Ukjent, ble født fra 1654 til 1660 på Dagsland, Bokn og døde ca 1720 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 66 år.

Fra 1680 skjedde det betydelige endringer på Dagsland. Det ble generasjonsskifter og antall bruk ble redusert fra fire til to. Dagsland hadde lettere for å fø to familier enn fire, og de fikk det nå betydelig romsligere økonomisk, særlig Erik, som fikk hånd om mer enn to tredjedeler av gården og ble sittende i 40 år. Han eide rundt 1690 en fjerdedel av gården etter faren sin, mens Jon Landa eide resten.
Overskuddet fra gården ble solgt på markedet i Stavanger. Det var særlig tørrfisk, talg og noe røkt kjøtt han dro til byen med.
Erik ble etter hvert en både holden og høyt respektert mann i bygda. Han møtte ofte som lagrettemann, og fra 1690-årene var han også kirkeverge. Han brukte stadig av sine private midler til vedlikehold av kirken, bl.a. til 420 liter tjære til å tjærebre kirken med. Da han døde i 1720, testamenterte han ti daler til å male og pynte kirken innvendig. (Kilde: Bbok Bokn)

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1/2 på Dagsland, Bokn fra ca. 1685 til 1724.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Dagsland, Bokn. Han er den ene av to brukere på gården Daxland og er ført i manntallet som 47 år gammel.
Han har sønnene Helge 5 år og Jens 2 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Dagsland, Bokn. Han bruker to tredjeparter av gården og er ført som 46 år gammel, født på Daxland. Han har sønnene Helge 11 år og Jens 8 år, begge født på Daxland.

Erik giftet seg med Torborg Jensdatter ca 1685 i Bokn kirke. Torborg ble født ca 1675 på Våga søre, Bokn og døde ca 1710 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 35 år. Et annet navn for Torborg var Ingeborg Jensdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

112       i.  Helge Eriksen Dagsland (født ca 1696 på Dagsland, Bokn - døde ca 1745 på Dagsland, Bokn)

116      ii.  Jens Eriksen Løbland (født ca 1699 på Dagsland, Bokn - døde i 1757 på Laupland, Bokn)

        iii.  Nn Eriksdatter ble født på Dagsland, Bokn.

Erik giftet seg deretter med Eli Andersdatter. Eli døde ca 1733 på Dagsland, Bokn.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 26 okt 1733.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Eriksen ble født ca 1712 på Dagsland, Bokn.

         ii.  Torborg Eriksdatter ble født ca 1716 på Dagsland, Bokn og døde ca 1732 i en alder av omkring 16 år.


225. Torborg Jensdatter, datter av Jens Henriksen Våge og (usikker datter) Berit Larsdatter, ble født ca 1675 på Våga søre, Bokn og døde ca 1710 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 35 år. Et annet navn for Torborg var Ingeborg Jensdatter.

Bbok Bokn sier hun var født på Økland, men kan hverken finne henne eller foreldre der.
Iflg opptegnelser fra Østen Hogneland var hun født på S.Våga i 1675 og må da være datter av Jens Henriksen.
Hun kan være fra hans 2. ekteskap og oppkalt etter hans første kone.

Torborg giftet seg med Erik Olsen Dagsland ca 1685 i Bokn kirke. Erik ble født fra 1654 til 1660 på Dagsland, Bokn og døde ca 1720 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 66 år.

226. Ola Nn .
(Repetisjon. Se nedenfor)

228. Anders Larsen Bokn, sønn av Lars Andersen Bokn og Ingeborg Ormsdatter, ble født fra 1656 til 1661 på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy og døde ca 1720 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Anders var Anders Lauritsen.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy fra ca. 1700 til 1721. Han fikk skjøte på en part av gården av faren og morbroren Knut Asgautsen i 1692. (I 1701 brukte Knut Asgautsen fortsatt en del av gården.) I 1707 kjøpte Anders mer av broren Orm, og i 1720 av søsteren Siri. I tillegg hadde han sin egen arvepart, så han ble eier av størsteparten av den gården han brukte i sin helhet.
I 1711 skattet han for seg selv, sin kone, "et gammelt kvindemenneske som tjener der halve tiden", et lite gjeterbarn og for sin søster (trolig Siri).

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Han er ført i manntallet som 40 år gammel sønn på gården og det opplyses at han har vært i kongens tjeneste som båtsmann.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 14 des 1706 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Han bruker to tredjeparten av gården og er ført som 40 år gammel, født på Halsnøe. Han har ingen sønner, men broren Orm boende hos seg.

• Det ble skiftet etter ham i 1721.

Anders giftet seg med Eli Sevatsdatter. Eli ble født ca 1686 på Byre, Fister, Finnøy og døde på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Andersen Byre ble født ca 1690 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde i 1753 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 63 år.

114      ii.  Bjørn Andersen Vik (født ca 1717 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy - døde i 1765 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6)

        iii.  Anders Andersen Hesby ble født ca 1719 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.


229. Eli Sevatsdatter, datter av Sevat Stensen Byre og Kari Eriksdatter Byre, ble født ca 1686 på Byre, Fister, Finnøy og døde på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

Da hun ble enke, fant hun etter kort tid sin nye ektemann fra Byre der hun vokste opp, og lot ham overta driften på Store Bokn. Etter at hun ble enke for annen gang, satt hun med gården i ti år. Det var sønnen Bellest som sto for driften fram til han overtok bruk A på Byre og flyttet dit.

Eli giftet seg med Anders Larsen Bokn. Anders ble født fra 1656 til 1661 på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy og døde ca 1720 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Anders var Anders Lauritsen.

Eli giftet seg deretter med Roald Bellestsen Bokn, sønn av Bellest Bellestsen Byre og Nn Roaldsdatter Byre,. Roald ble født ca 1696 på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1748 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy i en alder av omkring 52 år. Et annet navn for Roald var Rolf Bellestsen.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Byre, Fister, Finnøy, som "Rolf" Bellestsen, 5 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 14 des 1706 på Byre, Fister, Finnøy, som Roald Bellestsen, 10 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde gårdsbruk på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy fra 1722 til 1748. Han brukte 2/3 av gården de første årene. Den siste tredjeparten kjøpte han i 1728.
Etter at han døde, satt enken Eli med gården i ti år, og sønnen Bellest stod for driften til han overtok et av brukene på Byre ca 1755.

• Det ble skiftet etter ham i 1748.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Bellest Roaldsen Byre ble født ca 1722 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde i 1784 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 62 år.

         ii.  Sjovat Roaldsen Mjølsnes ble født ca 1725 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde i 1800 på Mjølsnes øvre, Finnøy i en alder av omkring 75 år.


230. Ola Olsen Vik, sønn av Ola Sandersen Vik og Eli Olsdatter, ble født fra 1666 til 1668 på Sandsgård (Sand), Nedstrand, Tysvær-7, døde i 1742 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 76 år gammel, og ble begravet den 3 mai 1742 i Hinderå kirke, Nedstrand. Et annet navn for Ola var Ola Vik.

Dødsnotater: I kirkeboken ved begravelsen sies det at han var 73 år gammel da han døde.

Hendelser

• Han bygslet sannsynligvis halve gården på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 i 1689. Han sies da å være 20 år gammel og overtok etter farens død i 1689. Han fortsatte med å bruke gården under den nye eieren, Jørgen Tomassen. Olas svoger, Knut Asgautsen, bygslet den andre halvparten i noen år.
I 1723 var Ola enebruker på Vik, og i 1728 kjøpte han hele Vik-gården av Børge Valentinsen, men solgte den videre samme året mot å få bruksrett til halve gården. Han brukte halve gården i 1731.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6. Olle Olsen er den ene av to brukere på Wiig, 32 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 15 jan 1707 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6. Olle Olsen bruker halve gården Wiig og er oppført som 40 år gammel, født i Nærstrand. Han har sønnen Holger på ½ år.

Ola giftet seg med Hustru-nr-1.

Ola giftet seg deretter med Berta Villumsdatter. Berta ble født i okt 1678 på Eikanes, Vats, Vindafjord, døde i okt 1758 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 80 år gammel, og ble begravet den 28 okt 1758 i Hinderå kirke, Nedstrand. Et annet navn for Berta var Birte / Birgitte Villumsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Holger Olsen ble født i 1706 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6.

115      ii.  Eli Olsdatter Vik (født i 1702-1711 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 - døde i nov 1796 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6)

        iii.  Mette Olsdatter ble født i 1720 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 og døde i 1782 på Vassenden, Nedstrand, Tysvær-6 62 år gammel.


231. Berta Villumsdatter, datter av lensmann Villum Jonsen Eikanes og Mette Børgesdatter, ble født i okt 1678 på Eikanes, Vats, Vindafjord, døde i okt 1758 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 80 år gammel, og ble begravet den 28 okt 1758 i Hinderå kirke, Nedstrand. Et annet navn for Berta var Birte / Birgitte Villumsdatter.

Dødsnotater: I kirkeboken ved begravelsen sies det at hun manglet 6 dager på å fylle 80 år.

I 1704 ble hun som enke etter Holger Olsen stevnet av sine stebarn angående et gavebrev Holger hadde opprettet for Birgitte på en fjerdepart av Lindanger-gården samt et sølvbelte og en gullring. Holgers barn mente dette var altfor mye. Det ble inngått forlik om at Birgitte skulle avstå fra gård-parten mot at hun fikk utbetalt 200 riksdaler i kontanter.
Hun døde som enke på en plass under Vik.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6. Hun bor hos sin datter og svigersønn, oppført som inderst.

Berta giftet seg med Holger Olsen Lindanger d.y., sønn av Ola Holgersen Lindanger og Ingrid Jakobsdatter,. Holger ble født fra 1626 til 1630 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1702 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 76 år.

Han levde i 1701, men var død tre år senere da den unge enken hans, Birgitte, ble stevnet av sine stebarn som var misfornøyd med arveoppgjøret etter Holger.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 fra før 1664.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4. Holgier Olsen bruker hele gården og er ført i fogdemanntallet som 35 år gammel. I prestemanntallet to år senere er han ført som 40 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4. Han er den ene av to brukere på gården og er ført i manntallet som 71 år gammel.

Berta giftet seg deretter med Ola Olsen Vik. Ola ble født fra 1666 til 1668 på Sandsgård (Sand), Nedstrand, Tysvær-7, døde i 1742 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 76 år gammel, og ble begravet den 3 mai 1742 i Hinderå kirke, Nedstrand. Et annet navn for Ola var Ola Vik.

232. Erik Olsen Dagsland, sønn av Ola Helgesen Dagsland og Ukjent, ble født fra 1654 til 1660 på Dagsland, Bokn og døde ca 1720 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 66 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

233. Torborg Jensdatter, datter av Jens Henriksen Våge og (usikker datter) Berit Larsdatter, ble født ca 1675 på Våga søre, Bokn og døde ca 1710 på Dagsland, Bokn i en alder av omkring 35 år. Et annet navn for Torborg var Ingeborg Jensdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

234. Østen Jakobsen Nordbø, sønn av Jakob Olsen Meling og Ukjent, ble født fra 1656 til 1660 på Meling, Kvitsøy og døde på Nordbø, Kvitsøy. Et annet navn for Østen var Ysten Jakobsen.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 3 (Bøen) på Nordbø, Kvitsøy fra ca. 1693 til 1715.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Nordbø, Kvitsøy. Ysten Jacobsen driver det ene av de fem brukene på gården Nordbøe og er ført i manntallet som 41 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 21 feb 1707 på Nordbø, Kvitsøy. Han er den ene av fem brukere på gården, ført som 50 år gammel, født på Meeling. Han har sønnen Lars, som er 1 år gammel, født på Nordbøe.

Østen giftet seg med Ane Olsdatter, datter av Ola Henriksen og Mari Jakobsdatter, den 1 jan 1693 i Kvitsøy kirke. Ane ble født i nov 1668 på Nærland, Finnøy, døde i 1701 på Nordbø, Kvitsøy 33 år gammel, og ble begravet den 29 mai 1701 på Kvitsøy.

Hendelser

• Hun er nevnt den 24 mai 1732 i skiftet etter sin avdøde mor Maren Jacobsdatter. Ane er da død og arven går videre til hennes døtre Ingebor og Maren Østensdøtre.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ole ble født i 1694 på Nordbø, Kvitsøy, ble døpt den 25 mar 1694 i Kvitsøy kirke, døde i 1695 på Nordbø, Kvitsøy, i en alder av 1 år, og ble begravet den 19 mai 1695 på Kvitsøy.

         ii.  Ingeborg Østensdatter ble født i 1696 på Nordbø, Kvitsøy og ble døpt den 11 okt 1696 i Kvitsøy kirke. Et annet navn for Ingeborg var Engebor Østensdatter.

        iii.  Maren Østensdatter ble født i 1699 på Nordbø, Kvitsøy, ble døpt den 16 des 1699 i Kvitsøy kirke, og døde i Vigjå, Finnøy. Et annet navn for Maren var Mari Østensdatter.

Østen giftet seg deretter med Gunhild Larsdatter den 13 jul 1704 i Kvitsøy kirke. Et annet navn for Gunhild var Gonele Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars ble født i 1705 på Nordbø, Kvitsøy.

         ii.  Lars Østensen Lauvsnes ble født i 1706 på Nordbø, Kvitsøy, ble døpt den 23 mai 1706 i Kvitsøy kirke, og døde i 1751 på Lauvsnes, Finnøy 45 år gammel.

117     iii.  Anna Østensdatter (født i 1712 på Nordbø, Kvitsøy - døde før 1757 på Laupland, Bokn)


235. Gunhild Larsdatter . Et annet navn for Gunhild var Gonele Larsdatter.

Gunhild giftet seg med Østen Jakobsen Nordbø den 13 jul 1704 i Kvitsøy kirke. Østen ble født fra 1656 til 1660 på Meling, Kvitsøy og døde på Nordbø, Kvitsøy. Et annet navn for Østen var Ysten Jakobsen.

236. Asbjørn Tomassen Torland, sønn av Tomas Nn og Nn Jørgensdatter, ble født fra 1622 til 1632 og døde i 1695 på Torland, Bokn 73 år gammel.

Det er usikkert hvor Asbjørn kom fra, men han hadde slekt i Erfjord. Hans søster Ingeborg Tomasdatter bodde på Sørhus i Erfjord. Han kom til Bokn da han skulle gifte seg med Arnbjørg Nilsdatter, som var født på Loten men nå bodde med sin mor og stefar på Vatnaland.
Da Asbjørn fikk bygselsretten til Torland i 1655, hadde det vært bitre familiestridigheter etter at den tidligere eieren døde noen år tidligere. Noen hadde forsøkt å drive gården, men hadde straks gitt opp og flyttet fordi det var vanskelig å brødfø en familie.
Under Asbjørn gikk det etter hvert bedre. De gamle åkrene ble spadevendt og sådd. Det ble nok til familien, og vel så det. Han hadde hest, ni kyr og tolv sauer. Dessuten eide han noen geiter og høns. Han dro til Stavanger minst et par ganger i året, til høstmarkedet i oktober og en tur oppunder jul. Han solgte det han kunne unnvære; sauer, talg og mel fra egen kvern.
Asbjørn må ha vært en respektert mann i bygda, for han ble regelmessig benyttet som lagrettsmann. Det ser ikke ut til at han var i noen form for rettsstrid, så han levde tydeligvis i fred med både naboer og myndigheter.
Den første kona hans døde, og han skaffet seg en ny som vi ikke kjenne navnet på. Han døde selv i 1695, kanskje i den dramatiske dysenteri-epidemien som herjet det året. Den nye kona hans overlevde og giftet seg med Sjur Eilivson, som kom fra Sørvåg i Førdesfjorden og overtok gårdsdriften på Torland.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Torland, Bokn fra 1655 til 1695.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Torland, Bokn. Han kalles Asbiørn Thommesen og er ført i manntallet som 42 år gammel. Han er ikke oppført med noen sønner over 12 år. Han er den eneste brukeren på "Thoerland", som står blant ødegårdene i Hetland skiprede.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Torland, Bokn. Han bruker hele gården og er ført som 34 år gammel. Han har sønnene Gregers 10, Thomas 9 og Olle 8 år.

Asbjørn giftet seg med Arnbjørg Nilsdatter. Arnbjørg ble født antatt ca 1630 på Loten, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gregorius Asbjørnsen ble født ca 1656 på Torland, Bokn.

118      ii.  Tomas Asbjørnsen Jøsang (født ca 1657 på Torland, Bokn - døde ca 1736 på Jøsen, Bokn)

        iii.  Ola Asbjørnsen ble født ca 1658 på Torland, Bokn.

Asbjørn giftet seg deretter med Navn-ukjent.


237. Arnbjørg Nilsdatter, datter av Nils Loden og Marit Olsdatter, ble født antatt ca 1630 på Loten, Bokn.

Arnbjørg giftet seg med Asbjørn Tomassen Torland. Asbjørn ble født fra 1622 til 1632 og døde i 1695 på Torland, Bokn 73 år gammel.

238. Helge Tollaksen Høye, sønn av Tollak Eivindsen Høye og Navn-ukjent, ble født ca 1611 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1686 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Helge var Helge Tollaksen Lundervoll.

Se fyldig artikkel i Ætt og Heim 2004 s.35-44.
I protokollen med skiftet etter Helge finnes interessante opplysninger om ham og hans familie, som ikke er kommet med i bygdebøkene for Avaldsnes: På sine eldre dager - de siste ti årene av sitt liv - var han gift med Ingeborg Pedersdtr og hadde tre døtre med henne, Kari, Brita og Ingeborg.

Var Helge også i slekt med Ole og Daniel Trulssønner som fikk hver sin halvpart av Lundervoll i Tysvær? (Se Tysvær-1 s.304 og 306)
Han hadde selv en bror Truls og en sønn Truls, som var jevngammel med Ole og Daniel. Helges bror Johannes hadde også en saønn Truls.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Lundervoll, Tysvær-1 1639-ca 1670. Han overtok trolig bruket etter sine svigerforeldre. Han bodde der i mer enn 25 år og er nevnt der i manntallet 1664. I 1674 er han flyttet til Høye i Avaldsnes prestegjeld, der han overtok farsgården da yngstebroren Johannes døde.
I 1677 - flere år etter at han hadde flyttet fra Lundervoll, ble han stevnet for ikke å ha holdt husene på gården i stand mens han bodde der. Han skyldte også to daler i leie.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Lundervoll, Tysvær-1. Hellie Thollachsen er ført i manntallet som enebruker på Lundervoll, 53 år gammel. Han har sønnen Baard på 16 år. Barn under 12 år skulle ikke føres i manntallet. Sønnene Ånen og Truls er derfor ikke nevnt.

• Han hadde bruk nr 1 (Volden) på Høye, Tysvær (Avaldsnes) fra 1674 til 1682. Han var eldste bror og hadde odelsretten til den halvparten av gården som han også eide. Mens Helge bodde på Lundervoll, krevde broren Johannes retten til å drive Høye. Helge stevnet broren i 1653, og det ble inngått forlik om at Johannes skulle bruke halvparten av gården så lenge han levde uten at Helge kunne anke det. Men når Johannes var død, skulle hele bostedsretten tilfalle Helge eller hans arvinger.
Helge tok gården i bruk året etter at broren var død.
Når Helge dør, er han fortsatt oppført som eier av en part i Høye.

• Det ble skiftet etter ham den 17 nov 1686.

Helge giftet seg med Nn Bårdsdatter, datter av Bård Lundervoll og Navn-ukjent,. Nn døde før 1675.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Bård Helgesen ble født ca 1638.

         ii.  Ånen Helgesen Bringedal ble født ca 1652 på Lundervoll, Tysvær-1 og døde ca 1676 på Bringedal, Tysvær-1 i en alder av omkring 24 år.

        iii.  Truls Helgesen ble født ca 1660.

Helge giftet seg deretter med Ingeborg Pedersdatter. Ingeborg ble født ca 1654 på Eike nordre, Avaldsnes og døde i 1728 på Våga, Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 74 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Helgesdatter ble født ca 1675 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1746 i en alder av omkring 71 år.

         ii.  Brita Helgesdatter ble født ca 1682 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1742 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 60 år.

119     iii.  Ingeborg Helgesdatter (født ca 1684 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) - døde etter 1758 på Håland, Bokn)


239. Ingeborg Pedersdatter, datter av Peder Eike og Ukjent, ble født ca 1654 på Eike nordre, Avaldsnes og døde i 1728 på Våga, Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 74 år.

Se "Borna til lensmann Tore Larsen Våga" i Ætt og Heim 2004 s.35-44.

Ingeborg giftet seg med Helge Tollaksen Høye. Helge ble født ca 1611 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1686 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Helge var Helge Tollaksen Lundervoll.

Ingeborg giftet seg deretter med Anders Toresen Våga, sønn av lensmann Tore Larsen Våga og Karen Jonsdatter Raunes,. Anders ble født ca 1648 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde mellom 1707 og 1711 på Våga, Fosen, Avaldsnes.

Se "Borna til lensmann Tore Larsen Våga" i Ætt og Heim 2004 s.35-44.
Anders er første gang omtalt i 1681, da han ble stevnet for leiermål med Brita Bårdsdtr, som var tjenestejente på Våga. Det var før han var gift, så han slapp med en kraftig bot, 12 riksdaler.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Våga, Fosen, Avaldsnes fra 1686 til 1711. Hans svoger Johannes Olsen drev den andre halvparten. De overtok hver sin halvpart etter sin mor og svigermor, som sammen med sine to ektemenn hadde drevet hele Våga-gården.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Våga, Fosen, Avaldsnes. Han er den ene av to brukere på gården Waage og er ført i manntallet som 53 år gammel. Han har sønnen Hellie 4 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 29 jan 1707 på Våga, Fosen, Avaldsnes. Han bruker halve gården Waage og er ført som 58 år gammel, født på gården. Han har sønnen Helge 10 år, også født på Waage.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Helge Andersen Våga ble født ca 1697 på Våga, Fosen, Avaldsnes.


248. Torgils Toresen Årvoll, sønn av Tore Torgilsen Årvoll og Navn-ukjent, ble født ca 1690 på Årvoll, Åkra og døde før 1758 på Årvoll, Åkra.

Det ble sagt at kona til Torgils var fra Skottland, og at hun og søsteren som ungpiker kom drivende over Nordsjøen til Vest-Karmøy etter å ha blitt overrasket av uvær på kysten av Skottland. Sagnet sier også at de to skottejentene hadde en bror uten etterkommere i Holland med store verdier etter seg. Lignende varianter av dette sagnet er også fortalt andre steder på Vestlandet, og mange som har ment seg berettiget til arven etter skottejentene, har forsøkt å finne ut av saken, men uten resultat.

I det såkalte sjeleregister (folketelling) i 1758 er hun nevnt som "Ænchen Elisabeth Johannes Datter Sconvg 78 aar". Sconv(i)g er trolig en forvrengning av Skånevik. (Se faksimile i Ætt og Heim 2000 s. 68).

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Årvoll, Åkra, som 11 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 9 feb 1707 på Årvoll, Åkra, som 16 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 1 på Årvoll, Åkra fra 1711 til 1745. Han bygslet bruket av Falnes-presten Jørgen Pral høsten 1711.

Torgils giftet seg med Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig. Elisabeth ble født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Elisabeth var Elisabet Johannesdatter Sconvg.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Elias Torgilsen ble født ca 1711 på Årvoll, Åkra.

         ii.  Anna Torgilsdatter ble født ca 1713 på Årvoll, Åkra.

        iii.  Knut Torgilsen ble født ca 1716 på Årvoll, Åkra.

         iv.  Karen Torgilsdatter ble født ca 1718 på Årvoll, Åkra, døde i 1786 på Storasund, Torvastad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet den 16 apr 1786.

          v.  Govert Torgilsen Årvoll ble født ca 1719 på Årvoll, Åkra og døde den 10 mar 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 44 år.

124      vi.  klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes (født ca 1721 på Årvoll, Åkra - døde ca 1794 på Falnes nedre, Skudenes)

        vii.  Marta Torgilsdatter ble født ca 1724 på Årvoll, Åkra og døde etter 1801.


249. Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig, datter av marineprest Johannes Eliassen Schonevig og Ukjent fra Danmark, ble født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Elisabeth var Elisabet Johannesdatter Sconvg.

Det kjennes ingen konkrete bevis for hennes mulige tilknytning til Johannes Eliassen Skånevik som far, men hypotesen sannsynliggjøres i Ætt og Heim 2000 s. 71.
Hvis hun var datter av Johannes Skånevik og hans danske hustru, kan man spekulere på om hun ble født i Skånevik eller i Danmark, og om hun etter morens død vokste opp sammen med broren Paul i Skånevik eller om hun kanskje kom til en av sine fastere, Karen eller Anne Eliasdøtre, som begge var prestefruer i Avaldsnes. I så fall var ikke veien lang til Årvoll i Åkra... Dessuten hadde disse prestefruene familietilknytning til Åkra via sitt søskenbarns, prestedatteren fra Avaldsnes Anna Kristensdatters, familie.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Årvoll, Åkra. Hun er oppført i det såkalte sjeleregisteret som "Elisabeth Johannes Datter Sconvg", 78 år.
Hun er enke og bor som folgekone hos sønnen Govert.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Årvoll, Åkra. Hun er ført i skattemanntallet som Elisabeth Johansdtr. Hun bor hos sønnen Govert Torgielsen.

• Hun er nevnt i feb 1763 på Årvoll, Åkra, som Elisabet Johansdtr, død og strøket i skattemanntallet.

Elisabeth giftet seg med Torgils Toresen Årvoll. Torgils ble født ca 1690 på Årvoll, Åkra og døde før 1758 på Årvoll, Åkra.

250. gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle, sønn av gbr. Sjur Didriksen Dyrland og Bol Sjursdatter, ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

Dåpsnotater: Ved Didriks dåp i Jondal kirke 3. påskedag 1691 kalles faren Siur Handegaard til tross for at han på dette tidspunkt skal ha flyttet til nabogården Espeland. Fadderne var Guttorm Molven(?), Siur Esspeland, Brynel Diderichss., Brita Esspeland og Marite Olsd. Handegaard.

Didrik kom med foreldrene til Karmøy som guttunge. Familien kom først til Åkra og flyttet senere til Dyrland.
Han ble klokker - som faren - og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing for en årslønn på mellom 20 og 24 riksdaler. En organisert omgangsskoleordning ble ikke innført i Karmsund prosti før i 1758, etter at Didrik var død.
Anna og Didrik måtte ha ekteskapsbevillning fra kongen, siden Anna var søskenbarn til den første kona hans (Rasmus Simonsen Østrem var bestefar til begge konene).
Johannes Falnes har notert etter sin oldefar, Lars Johannessen Falnes (1837-1921), at klokkeren Didrik Sjursen Dale ble begravet i nordøstre hjørne av Falnes gamle kirkegård ved Alvaberg. På graven er det en gråsteinshelle med et kors innhogget samt årstallet 1755 og initialene D.S.S.D. Både Didriks svigersønn, klokkeren Lars Torgilssen, og dennes sønn igjen, klokkeren Didrik Larssen, er begravet i den samme graven. Lenger nede på gravsteinen finnes en inskripsjon som kan være LTA, initialene til Lars Torgilssen Aarvold. Steinhella skal ha vært hentet fra Eikjebrekk på nordsiden av Hilleslandsvatnet.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Åkra i Åkra, som 8 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han kalles Didrich Siversen, bor hos sin far, er 16 år, født på Espeland i Hardanger, innrullert reservesoldat og sjøvant.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1719 til 1745. Han fikk halve Dale-gården i gavebrev fra sin svigerfar i 1720.
Han eide også en fjerdepart av Tjøstheim, som han kjøpte i 1719. Den ga han til sin hustru nr 2 som festegave før de giftet seg i 1743.
Hans største formue da lå i gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler i 1742. Lunde og hans halvpart av Dale delte han mellom barna i 1743, før han giftet seg med Anna Svendsdatter.
I 1743 kjøpte han deler av Jøsen i Bokn av Daniel Danielsen.
Han var en meget velstående mann, for ved flere anledninger ble det tinglest pantobligasjoner som viste at han hadde betydelige beløp å låne ut.

• Han er nevnt den 5 jul 1742 da han innledet skifte med sine fem barn etter at kona Mallene Annersdatter var død og før han giftet seg med Anna Svendsdatter. Skiftet ble avsluttet på Falnes prestegård 27. februar 1743 og omfattet gården Lunde på Hundvaag, taksert til hele 420 riksdaler, hans halvpart av gården Dale i Falnæs, taksert til 80 riksdaler og hans fjerdepart av gården Tiøsdem i Falnes.
Hans forlovede Anna Svendsdatter skulle få hans part i Tjøstheim, som sønnen "Sigvard Didrichsen nu bruger", mens gården Lunde og halve Dale skulle gå til de fem barna med en fjerdepart til hver av de tre sønnene og en åttendepart til de to døtrene.

Didrik giftet seg med Malene Andersdatter ca 1711. Malene ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Sjur Didriksen Dahle ble født ca 1712 på Dale, Skudenes og døde den 22 feb 1785 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Didrichsen (1742).

         ii.  gbr/fisker Anders Didriksen Kvilhaug ble født ca 1713 på Dale, Skudenes.

        iii.  Boel Didriksdatter ble født ca 1715 på Dale, Skudenes og døde ca 1787 i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Boel var Bodil Didriksdatter (1743).

125      iv.  Margrete Didriksdatter (født ca 1721 på Dale, Skudenes)

          v.  gbr. Ola Didriksen Hovdestad ble født ca 1723 på Dale, Skudenes og døde den 14 sep 1778 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 55 år.

Didrik giftet seg deretter med Anna Svensdatter, datter av los/gbr. Sven Tollefsen Høynes og Borghild Rasmusdatter, ca 1743. Anna ble født ca 1708 på Høynes, Skudenes og døde ca 1785 i en alder av omkring 77 år.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Dale, Skudenes. Hun er da 50 år gammel og enke etter sitt andre ekteskap med Didrik Sjursen, og bor med barna Elias 21 år (fra 1. ekteskap), Didrik 12,5 år (fra 2. ekteskap) og Malene 7,5 år. Hun har to tjenestejenter, søsterdatteren Helga Knutsdtr, 20 år, og Ingeborg Rikardsdatter Hognaland, som bare er 9 år gammel.
Anna giftet seg senere for 3. gang.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Tjøstheim, Skudenes, som hustru. Hun bor der sammen med sin (tredje) ektemann Thore Olsen og sin sønn (fra tidligere ektskap) Didrich Didrichsen.

• Hun er nevnt i nov 1772 på Tjøstheim, Skudenes, som enke. Hun er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Hun skylder noe over 1 riksdaler.

• Hun er nevnt den 24 mai 1785 da Didrik Didriksen Snørteland fikk tinglyst skjøte fra henne på vel en femtepart av gården Tjøstheim (4½ spd korn). Opplysningen er fra skiftet etter Didrik Didriksen. Det er ikke kjent hvor lang tid før tinglysningen salget ble foretatt, men hun må ha solgt eiendommen før hun døde.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr/fisker Didrik Didriksen Snørteland ble født ca 1745 på Dale, Skudenes og døde den 29 mai 1799 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

         ii.  Malena Didriksdatter ble født ca 1750 og døde ca 1791 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 41 år.


251. Malene Andersdatter, datter av gbr Anders Torkelsen Dahle og Karen Rasmusdatter, ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.

Hendelser

• Hun er nevnt den 13 jun 1725 som arving i skiftet etter sin far. Hun er da gift med Dirich Siversen Dahle.

Malene giftet seg med gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle ca 1711. Didrik ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

252. Anders Jakobsen Voll, sønn av Jakob Jakobsen Voll og Berta Larsdatter, ble født i 1682 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 23 feb 1682, døde i 1711 på Voll, Rennesøy, 29 år gammel, og ble begravet den 16 jun 1711.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 2 på Voll, Rennesøy fra 1699 til 1712. Han overtok halvparten av farsgården, mens hans mor brukte den gjenværende halvparten (bnr 1).

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Voll, Rennesøy. Han er ført i manntallet som 25(!) år gammel. Han står som bruker av hele gården Wold, men det er rimelig å anta at han drev den sammen med sin mor, som var enke. Hun står nemlig som bruker av halve gården i 1707.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 19 feb 1707 på Voll, Rennesøy. Han bygsler halve gården Wold av Houschen Præsteboel og er ført som 28 år gammel, født på gården. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han er ikke gift.
Hans mor er enke og bygsler den andre halvparten av Wold.

Anders giftet seg med Mette Mortensdatter Vik den 10 jul 1707. Mette ble født i des 1680 i Vik, Rennesøy, ble døpt den 2 jan 1681, døde i 1754 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, 74 år gammel, og ble begravet den 4 jun 1754.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob ble født i okt 1707 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 7 okt 1707, døde i nov 1707 på Voll, Rennesøy,, og ble begravet den 13 nov 1707.

         ii.  Guri ble født i jul 1708 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 17 jul 1708, døde i aug 1708 på Voll, Rennesøy,, og ble begravet den 12 aug 1708.

        iii.  Datter ble født i 1709 på Voll, Rennesøy og ble døpt den 17 sep 1709.

126      iv.  Morten Andersen Voll (født i 1711 på Voll, Rennesøy - døde i 1780 på Voll, Rennesøy)


253. Mette Mortensdatter Vik, datter av lensmann Morten Andersen Vik og Guri Olsdatter, ble født i des 1680 i Vik, Rennesøy, ble døpt den 2 jan 1681, døde i 1754 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, 74 år gammel, og ble begravet den 4 jun 1754.

Mette giftet seg med Anders Jakobsen Voll den 10 jul 1707. Anders ble født i 1682 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 23 feb 1682, døde i 1711 på Voll, Rennesøy, 29 år gammel, og ble begravet den 16 jun 1711.

Mette giftet seg deretter med Daniel Danielsen Vaula, sønn av lensmann Daniel Sørensen Hofmann, Vaula og Vibeke Jørgensdatter, den 13 nov 1712. Daniel ble født i 1685 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, ble døpt den 6 nov 1685, døde i 1721 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, 36 år gammel, og ble begravet den 23 nov 1721. Et annet navn for Daniel var Daniel Danielsen Voll.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, som 10 år gammel stesønn til Jacob Pedersen.

• Han er nevnt den 21 feb 1707 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, som 23 år gammel stesønn, født på gården.

• Han hadde halve gården (bruk nr 2) på Voll, Rennesøy fra 1712 til 1720. Han overtok da han giftet seg med enken der.

• Han hadde halve gårrden (bruk nr 2) på Vaula, Mosterøy, Rennesøy fra 1712 til 1750.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Daniel Danielsen Lunde ble født i 1716 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, ble døpt den 22 feb 1716, og døde i 1774 på Lunde, Austre Åmøy, Hetland (Stavanger) 58 år gammel.

         ii.  Søren Danielsen Vaula ble født i 1718 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, ble døpt den 1 jan 1719, døde i 1789 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, 71 år gammel, og ble begravet den 10 mai 1789.


254. Lars Larsen Bru, sønn av Lars Toresen Austbø og Lisbet Jonsdatter Austbø, ble født ca 1664 på Austbø, Rennesøy og døde ca 1745 på Bru, Rennesøy i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Lars var Lars Lauritsen Bru.

Fødselsnotater: Kilde for fødsel: Ætt og Heim 1955

Hendelser

• Han bygslet halvparten av gården (bruk 3) på Bru, Rennesøy fra 1698 til 1737. Gården tilhørte Christiansands Bispestoel og var biskopens frigård.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Bru, Rennesøy. Lars Lauridzen driver det ene av de to brukene på gården Broe og er ført i manntallet som 40 år gammel. Han har sønnene Biørn 3 og Lars 2 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 21 feb 1707 på Bru, Rennesøy. Lars Larsen bygsler halve gården Broe og er ført som 44 år gammel, født på Rendesøen. Han har sønnene Biøren 8, Lars 7 og Thomas 5 år, alle født på Broe.

Lars giftet seg med Mette Bjørnsdatter Løw den 14 mar 1697. Mette ble født ca 1672 på Hauskje prestegard, Rennesøy, ble døpt den 14 apr 1672, og døde ca 1729 på Bru, Rennesøy i en alder av omkring 57 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Larsdatter ble født i 1697 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 18 mar 1697, døde i 1742 på Berge, Finnøy, 45 år gammel, og ble begravet den 11 nov 1742.

         ii.  Bjørn Larsen Vik ble født i 1698 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 8 jun 1698, døde i 1780 i Vik, Rennesøy, 82 år gammel, og ble begravet den 9 apr 1780.

        iii.  Lars Larsen Bru ble født i 1699 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 12 nov 1699, døde i 1765 på Bru, Rennesøy, 66 år gammel, og ble begravet den 21 mai 1765.

         iv.  Tomas Larsen Bru ble født i 1701 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 2 des 1701, døde i 1766 på Bru, Rennesøy, 65 år gammel, og ble begravet den 9 mar 1766.

          v.  Elisabet Larsdatter ble født i jan 1704 på Bru, Rennesøy, døde i 1776 på Sørbø, Rennesøy 72 år gammel, og ble begravet den 1 sep 1776.

         vi.  Tore ble født i apr 1706 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 17 apr 1706, døde i jun 1706 på Bru, Rennesøy,, og ble begravet den 27 jun 1706.

        vii.  Mette Larsdatter ble født i 1707 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 24 nov 1707, døde i 1770 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, 63 år gammel, og ble begravet den 18 mai 1770.

127    viii.  Berta Larsdatter (født i 1711 på Bru, Rennesøy - døde ca 1789 på Voll, Rennesøy)

         ix.  Signy Larsdatter ble født i 1713 på Bru, Rennesøy, ble døpt den 8 des 1713, og døde i 1795 på Lunde, Austre Åmøy, Hetland (Stavanger) 82 år gammel.


255. Mette Bjørnsdatter Løw, datter av prest Bjørn Kristensen Løw, Rennesøy og Anna Tomasdatter Wegner d.e., ble født ca 1672 på Hauskje prestegard, Rennesøy, ble døpt den 14 apr 1672, og døde ca 1729 på Bru, Rennesøy i en alder av omkring 57 år.

Hun fikk ca 1700 overdratt fra sine foreldre den halvparten av gården Bru som de hadde fått av kong Christian IV ca 1662.
(Om Løw-Wegner-slekten: Ætt og Heim 1955 og 1956)

Mette og søsteren Ingeborg er stammødre til de fleste som har sin slekt på Bru, Mosterøy og Rennesøy (Ætt og Heim 1977 s. 142).

Mette giftet seg med Lars Larsen Bru den 14 mar 1697. Lars ble født ca 1664 på Austbø, Rennesøy og døde ca 1745 på Bru, Rennesøy i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Lars var Lars Lauritsen Bru.
bilde

forrige  Niende generasjon  Neste




256. Tollak Eivindsen Høye, sønn av Eivind Berdinessen? Høye og Navn-ukjent, ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

I 1617 eide han gårdparter i Høye i Avaldsnes (Tysvær), Falkeid i Tysvær og Erland i Skjold (Tysvær).

Hendelser

• Han hadde halve gården på Høye, Tysvær (Avaldsnes) fra 1603 til 1636. De siste årene var det enken hans som styrte gårdsdriften.

Tollak giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

238       i.  Helge Tollaksen Høye (født ca 1611 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) - døde i 1686 på Høye, Tysvær (Avaldsnes))

128      ii.  Truls Tollaksen Falkeid (født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) - døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2)

        iii.  Johannes Tollaksen Høye ble født ca 1616 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1673 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 57 år.


257. Navn-ukjent .

Hendelser

• Hun bodde som enke fra ca. 1632 til 1636 på Høye, Tysvær (Avaldsnes). hun drev gårdsbruket disse årene før hun trolig giftet seg på ny med Engel Klemmetsen.

Navn-ukjent giftet seg med Tollak Eivindsen Høye. Tollak ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

Navn-ukjent giftet seg deretter med (usikker sønn) Engel Klemmetsen Høye, sønn av Klemet Olsen Sæbø og Navn-ukjent, ca 1637. Ekteskapsstatus: usikkert. Engel ble født fra 1605 til 1614.

Bbok Avaldsnes/Høye sier at han trolig var sønn til Klemmet Olsen Sæbø, som i så fall også må ha vært gift før han kom til Sæbø og giftet seg med enken etter Gregorius.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Høye, Tysvær (Avaldsnes) fra 1637 til 1665. Han giftet seg trolig med enken der etter Tollak Eivindsen.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Høye, Tysvær (Avaldsnes). Ingell Clemmetsen er den ene av fire brukere på gården Houge og er ført i manntallet som 59 år gammel.


258. Kristoffer Gunnarsen Sandvik, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1590 og døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Gundersen.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Sandvik, Tysvær-2 ca 1610 - ca 1660. I skattematrikkelen 1647 er det nevnt at han brukte hele gården, og det gjorde han nok til han døde.
Etter at han døde, ble det rettssak om odel og åsete på Sandvik. Jon Torbjørnsen [1637] krevde retten til gården og vant saken.

• Han er nevnt fra 1616 til 1640 som lagrettemann.

• Han er nevnt i 1645 da han betalte 1 mark i koppskatt.

Kristoffer giftet seg med Nn Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunder Kristoffersen Hogneland ble født på Sandvik, Tysvær-2.

         ii.  Ola Kristoffersen Bakkevold ble født ca 1608 på Sandvik, Tysvær-2.

        iii.  Kristoffer Kristoffersen Førland ble født ca 1618 på Sandvik, Tysvær-2 og døde etter 1685.

         iv.  Lars Kristoffersen Våge ble født fra 1611 til 1619 på Sandvik, Tysvær-2 og døde ca 1675 på Våga nordre, Bokn i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Lars var Laurits Krisoffersen.

          v.  Gudmund Kristoffersen Tveit ble født ca 1624 på Sandvik, Tysvær-2.

         vi.  Gudmund Kristoffersen Narravik ble født ca 1624 på Sandvik, Tysvær-2.

129     vii.  Ingeborg Kristoffersdatter (født på Sandvik, Tysvær-2)

       viii.  Birgit Kristoffersdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Birgit var Brita Kristoffersdatter.

         ix.  Ragnhild Kristoffersdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2.

          x.  Eli Kristoffersdatter ble født ca 1640 på Sandvik, Tysvær-2 og døde ca 1694 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 54 år.


259. Nn Olsdatter, datter av Ola Olsen Gismarvik og Ukjent,.

Nn giftet seg med Kristoffer Gunnarsen Sandvik. Kristoffer ble født ca 1590 og døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Gundersen.

272. Ånen Rødeseike .

Gården "Rytiseike" ble lagt øde etter Svartedauen, og Ånen er den første som er nevnt på gården etter den tid. Han var ødegårdsmann i 1603 og 1606. Da betalte han skatt. I 1613 er han kalt Ånen Egge. Han var lagrettemann i 1624. Han ble avkrevd skatt for Eikje i 1628, men hadde det muligens så trangt som rydningsmann at han ikke hadde noe å betale med.
I 1640-årene ble Eikje-gården delt i to bruk, et stort (bruk A) og et mindre (bruk B).

Ånen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

136       i.  Knut Omundsen Rødeseike (født i 1603-1608 på Eikje (Rødeseike), Tysvær-2 - døde etter 1666)


288. Rasmus Knutsen Vignes ble født ca 1574 og døde etter 1664 på Vignes søndre, Finnøy.

Han er den sannsynlige far til Peder Rasmussen (bbok Finnøy-I s.210-211).
Rasmus er nevnt første gang som skattyter på Søre Vignes i 1606, og han går igjen så å si hvert år fram til 1660-årene. I 1645 betalte han koppskatt for seg og kona, og i 1661 fikk han vitner på tinget til å bekrefte at han var "forarmet" og ikke kunne betale skatt.
I 1664 er alderen oppgitt å være 90 år, og dersom dette er riktig, må han være født ca 1574.
Han var lagrettemann i årene 1623-1636 og i 1650-årene.
Rasmus figurerer ofte i rettsprotokollene. Den alvorligste saken er fra 1634, da han ble innstevnet for "horeri med Siri Ladsten". Saken verserte for retten på flere tingsamlinger i 1634 og 1635. Det ble ført en rekke vitner som fortalte utførlig om ting de hadde sett og hørt. Bjørn Nordbø fortalte under ed at da han og kona fire år tidligere var i barsel-lag på Kingestad og overnattet i ei bu, kom Rasmus og Siri og la seg sammen, men hvem av dem som la seg først, visste han ikke.
Det ble også ført vitner som fortalte at de hadde sett Siri og Rasmus sammen i Bruskebergmarka, og det ble referert fra en samtale som Siri skulle ha hatt med Peder på Ytre Ladstein, da hun gråtende hadde vedgått det som hadde skjedd: "Jeg var ung for hannem. Jeg var ikke uden 30 år, og han var en gammel mann". Hun mente at han skulle hatt bedre forstand enn å legge seg etter en ung, fattig kvinne og ødelegge hennes gode navn og rykte. Deretter hadde hun forbannet Rasmus og hans barn.
Som forklaring på dette fortalte Siri i retten at hun en 13. dag jul var blitt tilkalt av Peder Ladsteins kone, som hadde bedt om hjelp fordi hun var syk. Der var hun blitt drukket full av "munngott", og hun husket ingenting av hva hun måtte ha sagt.
I alvorlige leiemålssaker måtte de to innblandede få 12 nøytrale bygdefolk til å sverge uskyld sammen med seg. I denne saken lyktes det ingen av partene å skaffe tilstrekkelig med personer til å avlegge ed for seg, så saka måtte til Stavanger for en høyere rettsinstans, som bl.a. kunne ta stilling til om forbrytelsen gav grunnlag for skilsmisse, dersom ektefellen til den innstevnede krevde det.
Rettsprotokollene forteller ikke hvordan denne saken endte, men Rasmus måtte betale en kraftig bot, hele 15 riksdaler, som ble bestemt "etter hans yderste formue".

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 (bruk A) på Vignes søndre, Finnøy ca 1600 - ca 1665.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Vignes søndre, Finnøy. I en alder av 90 år er han ført i manntallet som den ene av 7 brukere på Søndre Vignes. Sønnen Peder hadde et av de andre brukene.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

144       i.  Peder Rasmussen Vignes (født ca 1622 på Vignes søndre, Finnøy - døde ca 1694 på Vignes søndre, Finnøy)

         ii.  Ingeborg Rasmusdatter ble født på Vignes søndre, Finnøy og døde etter 1663.

        iii.  Kari Rasmusdatter


296. Halvor Andersen Nærland ble født før 1590 og døde etter 1642.

Han brukte først Nærland sammen med Peder Lauritsen, men var enebruker 1631-1642. Vi kjenner bare navnet hans fra skattelistene, og siste gang han er oppført der, er i 1642. Dersom han var far til Anders, bør han helst ha vært født før 1590.

Hendelser

• Han hadde bruk A på Nærland, Finnøy fra 1631 til 1642. Han var her trolig også før den tid, da som sambruker med Peder Lauritsen.

Halvor giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

148       i.  Anders Halvorsen Nærland (født ca 1612 - døde etter 1671 på Nærland, Finnøy)


302. prest Samuel Lauritsen Lind, Finnøy, sønn av prest Laurits Kristensen Lind, Klepp og Karen Hansdatter Baadt, ble født ca 1583 i Klepp, Jæren og døde ca 1655 på Nådå, Finnøy i en alder av omkring 72 år.

Han var sogneprest i Finnøy 1614-1650. Før han kom til Finnøy, hadde han vært kapellan i Stavanger.
Etter det som ble fortalt, var han en begjærlig og trettekjær mann. Som supplement til prestegården leide han gården Nådå, og rettsprotokollene viser at han prøvde å utnytte stillingen sin som prest til å skaffe denne gården særrettigheter. Han brukte Nådå i mange år ved siden av Prestegarden, og han bodde der de siste fem årene han levde etter å ha gått av som sogneprest. Datteren Karen ble senere gårdkone på Nådå.

Hendelser

• Han hadde gårdsdriften på Finnøy prestegard fra 1614 til 1650. Prestegården hadde imidlertid for små ressurser til å fø sognepresten, så han leide i tillegg jord på fogdegården Hesby (1625) og på Nådå (fra 1631).

• Han hadde en fjerdedel av gården på Hesby, Finnøy i 1625. Han leide jord på Hesby av fogd Anders Hansen og var i 1625 i retten der han protesterte mot at han ble pålagt å betale leie som en vanlig leilending, til tross for at han bare hadde en løs leieavtale som kunne sies opp på kort varsel og som ikke gav de fordeler som en leilending hadde.

• Han hadde hele gården på Nådå, Finnøy 1631 - ca 1655. Nådå var krongods (dvs. eid av kongen), og i 1631 fikk Samuel såkalt kongelig benådningsbrev på å få leie gården. De to tidligere leilendingene Olav og Halvor måtte flytte fra Nådå med sine familier.
I leien inngikk også ødegården Dalen.
I 1640 klaget han over den høye leien han måtte betale i forhold til gårdens beskaffenhet. Han hevdet at åkrene led av "misvekst" på grunn av den store heten mellom høydene rundt gården, slik at en tredjedel av veksten ble forvandlet til gress og la seg før det kom mat i aksene. Dessuten ble det framholdt at forholdene for husdyrene var så dårlige at de døde hvert tredje år. Hvis det ikke hadde vært for ødegården Dalen, som ble grukt til beite, så ville det ikke ha vært utmark til mer enn en halv gård.
En komité med lensmannen og seks lagrettemenn gav sognepresten medhold, og han fikk nedsatt leien.
I 1634 ble en langvarig strid mellom Nådå og Nærland avgjort i retten. Det gjaldt retten til å bruke Nådøynå og Longøynå. Finnøy kirke eide en del av Nærland, og sognepresten Samuel skulle i rettssaken ivareta kirkens interesser, men som leilending på Nådå hadde han størst interesse av at at denne gården skulle vinne saken, og det endte med at Nådøynå "ikke skulle ligge under Nærland med nogen part, men under den Kongelige Majestets gård Nåden".

• Han er nevnt i 1647 på Nådå, Finnøy. "Her Samuel" er oppført i skattematrikkelen dette året som bygsler og bruker av hele gården Noeden.

Samuel giftet seg med Elen Monsdatter. Elen ble født ca 1590 i Klepp, Jæren. Et annet navn for Elen var Eli / Elen Mogensdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kirsten Samuelsdatter Lind

151      ii.  Margreta Samuelsdatter Lind

        iii.  prest Laurits Samuelsen Lind, Hå døde i 1668 i Hå, Jæren.

         iv.  Karen Samuelsdatter Lind døde i 1693 på Nådå, Finnøy.

          v.  Nn Samuelsdatter Lind


303. Elen Monsdatter ble født ca 1590 i Klepp, Jæren. Et annet navn for Elen var Eli / Elen Mogensdatter.

Elen giftet seg med prest Samuel Lauritsen Lind, Finnøy. Samuel ble født ca 1583 i Klepp, Jæren og døde ca 1655 på Nådå, Finnøy i en alder av omkring 72 år.

320. prest Rasmus Olsen, Rennesøy ble født antatt ca 1549 og døde den 6 mar 1616 på Hauskje prestegard, Rennesøy 67 år gammel.

Han var trolig født før 1550, siden han allerede var prestelærd og kapellan i Stavanger domkirke i 1576. Foreldrene hans er ukjent, men han eller kona hans kan ha hatt slektsforbindelse med Jæren eller Dalane. Odelsgodset deres i Rosland i Klepp og Slettebø i Bjerkreim kan tyde på det.
Han giftet seg med Katrina Jonsdatter ca 1600, siden barna er født etter den tid. Det spekuleres på om han også kan ha vært gift tidligere; i skiftet etter sønnesønnsdatteren Brynhild Larsdatter fantes det nemlig en sølvskje med initialene R.O.S. - L.I.D. Hvis skjeen kom fra Rasmus Olsen (R.O.S.), kan bokstavene L.I.D. være initialene til hans første kone. Het hun muligens Lisbet eller Lukresia? (Jåthun, Ætt og Heim 1971 s. 96)
Han var kapellan ved Stavanger domkirke 1576-1584 og medlem av Domkapitelet. Fra 1584 til 1615 var han sogneprest i Hausken prestegjeld, Rennesøy. I samme periode var han også kannik til Stenberg prebende ved domkirken. Rennesøy-prestene kunne tjene mye som kanniker i Stavanger sist på 1500-tallet og tjenestegjorde ett år om gangen i byen. Det ble da satt inn hjelpeprest i Rennesøy.
Vi finner Rasmus Olson omtalt som predikant og kannik i årene 1576-1581, og han møter en rekke ganger i domkapitelet i Stavanger fra 1594 til 1614. Han var da i perioder kannik mens han var sogneprest på Rennesøy.
I perioden 1605-1616 betalte presten Rasmus på Rennesøy grunnleie til kongen på åtte skilling for en hage i Stavanger.
Det er nedtegnet at han døde 6.3.1615 og at enken het Katarina Johannesdatter.
Noen steder hevdes det at de ble gift på Rennesøy ca 1600, andre steder at de ble gift i Stavanger domkirke ca 1585. Kan Rasmus ha vært gift to ganger???

Hendelser

• Han hadde hele gården på Hauskje prestegard, Rennesøy fra 1584 til 1616. Han overtok gården og presteembetet etter Palle Kristensen Trane.

Rasmus giftet seg med Katrine Johannesdatter i 1600-1603. Katrine ble født fra 1581 til 1584 og døde ca 1660 i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Katrine var Katarina Jonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marit Rasmusdatter ble født ca 1595 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde ca 1640 i Kjølevik, Strand i en alder av omkring 45 år. Et annet navn for Marit var Marta Rasmusdatter.

         ii.  Kirsti Rasmusdatter ble født på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde ca 1643 på Nordbø, Rennesøy. Et annet navn for Kirsti var Kristina Rasmusdatter.

        iii.  Sofia Rasmusdatter ble født fra 1605 til 1607 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde i 1669 på Sønnanå, Vikedal, Vindafjord 64 år gammel.

         iv.  Ola Rasmussen Anndal ble født ca 1607 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde etter 1676 på Anndal, Skjold, Vindafjord.

          v.  Johannes Rasmussen Årvik ble født ca 1606 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde før 1694 på Årvik, Vikebygd (Ølen).

         vi.  Susanna Rasmusdatter ble født ca 1609 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde ca 1678 på Romsa, Ølen (Fjelberg) i en alder av omkring 69 år.

        vii.  sjømann Ariel Rasmussen ble født ca 1612 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde før des 1632.

160    viii.  lensmann Daniel Rasmussen Hapnes (født ca 1614 på Hauskje prestegard, Rennesøy - døde i sep 1667 på Fosen, Avaldsnes)


321. Katrine Johannesdatter, datter av prest Jon Mauritsen, Egersund (mulig far) og Birgitte Povelsdatter, ble født fra 1581 til 1584 og døde ca 1660 i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Katrine var Katarina Jonsdatter.

Da hun giftet seg for andre gang (med Laurits Hogganvik), var den eldste datteren hennes, Marta, allerede gift. De øvrige barna tok hun med seg til Hogganvik.
På en sølvkanne som hun fekk laget i 1626 står det "Catrine Joensdatter", men i odelsskattelistene 1657-1660 er navnet hennes konsekvent skrevet "Johannesdatter". Hun hadde en sønn som het Johannes, så faren var trolig også en Johannes, og ikke Jon, slik Jåthun hevdet i Ætt og Heim 1971. Hun var trolig prestedotter, eller datter av en storbonde eller embetsmann. Jåthun mener hun kan ha vært datter til Jon Mauritsen, sogneprest i Egersund, og Birgitte Povelsdtr.
Etter at hennes første mann Rasmus var død, giftet hun seg rundt 1617 med Lars Knutsen Hogganvik. De hadde mange barn hver for seg, men ingen sammen. Fra 1627 til 1652 bodde hun som enke på Hogganvik. Fra 1653 til 1656 bodde hun sannsynligvis hos sønnen Johannes på Årvik i Vikebygd. Fra 1657 er hun ført i skattelistene for Vikedal skiprede, uten gårdsnavn. Hun kan da ha bodd hos datteren, Sofia Rasmusdatter på Sunnanå. Hun døde troleg ca 1660, antakelig nærmere 80 år gammel.
Rasmus Olson hadde trolig 8 barn, men man vet ikke sikkert om Katrine var mor til alle disse.
[Kilde: Ætt og Heim 1971 og 2001]

Hendelser

• Hun er nevnt den 21 jan 1620 i Ryfylke tingbok som "Rasmussis efterleverske Catrine paa Haagenuigh". Hun var nok da allerede gift med Laurits Knutsen Hogganvik.

• Hun er kanskje den samme som som Katrine Jonsdtr som testamenteres "tiende og fjerdingsgave" etter morens død den 10 mai 1622. Birgitte Povelsdtr, enke etter tidligere sogneprest i Egersund, erklærer da i et gavebrev undertegnet i Stavanger at etter hennes død skal datteren Katrine Jonsdtr motta "tiende og fjerdingsgave" i tillegg til sin rette arvepart.

• Hun er nevnt i nov 1627 på tinget i Vikedal som enke på Hogganvik.

Katrine giftet seg med prest Rasmus Olsen, Rennesøy i 1600-1603. Rasmus ble født antatt ca 1549 og døde den 6 mar 1616 på Hauskje prestegard, Rennesøy 67 år gammel.

Katrine giftet seg deretter med lensmann Laurits Knutsen Hogganvik, sønn av Knut Nn og Nn Håkonsdatter, i 1617. Laurits ble født ca 1565 og døde før nov 1627 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord. Et annet navn for Laurits var Lars Knutsen Hogganvik. De var barnløse.

Han var lensmann i Vikedal skiprede 1591-1625, og Hogganvik er nevnt som lensmannsgård i 1602-1607 og 1615-1625. Det har vært stor usikkerhet om hvem som var hans kone i første ekteskap.
Ca 1617 ble Laurits gift for annnen gang, med Katrine Johannesdtr., enke etter presten i Rennesøy, Rasmus Olsen. Laurits hadde fire barn i det første ekteskapet og ingen i det andre.
Laurits Knutsen representerte Vikedal skiprede ved kongehyllingene i 1591 og 1610. Han drev Hogganvik som leilending, og drev sagbruk i Hogganvik og Sandvik. Han drev tømmerhandel med skottene og ble i 1617 dømt for å ha solgt fem eiketrær til dem til tross for at eiketømmer var reservert for oppbygging av den kongelige flåten. Han måtte betale over 33 daler i bot, son var et betydelig beløp den gangen.
Laurits eide mye jordegods andre steder, bl.a. i Sandanger og i Fosse i Hjelmeland. Han arvet jord i Skiftun etter Odd Sevatson Fevold, og Berge Velde skriver at han trolig var dattersønn til Sevat Oddsen, men dette kan ikke bevises.
I Rogaland Historielags årshefte for 1949 gjetter Asgaut Steinnes på at Laurits' første kone var datter til Torgils Johannessen på Torsnes.
I Rogaland Historielags årshefte for 1988 side 138 hevdes det at foreldrene kan være Anna Fartegnsdatter og hennes andre ektemann Knut Valen. Der står det også at Laurits var gift med en datter til Torgils Johannessen på Torsnes.
Ingen av disse teoriene kan bevises.
Om opphavet til Laurits Hogganvik ble en annen teori satt fram av Eldar Myhre i Ætt og Heim 1996 s.37ff. Det sannsynliggjøres at Laurits var dattersønn til Håkon Torgilsen Sæbø/Foss fra Kyle og kona Magille Oddsdatter Fevoll. Laurits blir i så fall datter-dattersønn til Odd Fevoll.
Det fremkommer at Håkon Torgilsen og Magille hadde minst to døtre. Den ene var Anna Håkonsdatter, gift med Bjørn Svenkesen på Kyle. Den andre kjenner man ikke navnet på, men hun må ha vært gift med Laurits Knutsen Hogganviks far, siden det opplyses i 1627 at Anna Håkonsdatter var "modersøster" til Laurits.

Hendelser

• Han er nevnt i 1626 for siste gang i skattemanntallet. Senere er det enken Katrine som er ført i skattemanntallet fram til skatteåret 1660/61 som bruker av halve gården Hogganvik.


322. lensmann Jon Villumsen Raunes, sønn av byfogd Villum Jonsen og Ragnhild Østensdatter, ble født ca 1590 i Stavanger og døde ca 1662 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 72 år.

*Jon Raunes kjøpte gården på Raunes ca 1628 og var lensmann i Vats fra 1641 til 1661. Før han kom til Vats, hadde han vært skipperborger i Stavanger fra 1620.
Vats bygdebok s.43-44:
"I 1626 fekk han pant i Raunes, og i 1628 sa han opp borgarskapet i Stavanger og har truleg teke over Raunes (...).
I 1641 vart han dømd for ulovleg kjøpmannskap avdi han året før hadde saman med fire andre kjøpt 500 tønner korn av ein skotte. Sjølv hadde han kjøpt 15 tønner engelsk øl for 75 Rd. og silketøy for 6 Rd. Det er naturleg å sjå dette som eit slags "vederlag " for tømmerhandel. Same år vart han lensmann og det var han til 1661. (...) Han hadde fleire kjøp og sal av eigedom desse åra. I 1657 gav han 16 rd. i lensmannsskatt. Berre ein lensmann til i Ryfylke hadde så stor skatt.
Det må ha vore storbryllaup i 1623 då han gifte seg. Far til Jon var stemna for 2 tønner øl som Jon hadde tinga til festarølet sitt! Enkja etter Jon sat på Raunes til ho døydde ikring 1673. Det året gav ho pantebrev til sonesonen Nils Larsen.
Det var flaumsag men ikkje nok tømmer i 1661. Tømmeret vart for det meste kjøpt i Suldal, "ungefær 8 mil derfra ". På saga kunne dei skjera 300 bord. I 1668 sådde dei 12 tønner korn og fødde 36 naut og 3 hestar. Det var kvern og brenneskog til husbruk."
Se fyldig artikkel i Ætt og Heim 1965 s.30 og 1977 s. 67.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Raunes, Vats, Vindafjord fra ca 1628.

• Han bygslet hele gården på Hapnes, Vikedal, Tysvær-7 fra ca. 1636 til 1639. Han bodde ikke her selv, men hadde tjenestefolk til å drive gården for seg.

• Det ble skiftet etter ham den 2 mar 1666.

Jon giftet seg med Magdalena Larsdatter ca 1623 i Vikedal kirke. Magdalena ble født ca 1606 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord og døde ca 1673 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Magdalena var Malena / Malli Lauritsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Karen Jonsdatter Raunes ble født ca 1624 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde etter 1687 på Våga, Fosen, Avaldsnes. Et annet navn for Karen var Kari Jonsdatter.

161      ii.  Malena Jonsdatter (født ca 1625 på Raunes, Vats, Vindafjord - døde etter 1687 på Fosen, Avaldsnes)

        iii.  Lars Jonsen Landsnes ble født ca 1625 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde ca 1664 på Landsnes, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 39 år.

         iv.  Borghild Jonsdatter ble født ca 1628 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde på Opsal, Vikedal, Vindafjord. Et annet navn for Borghild var Borgilla Jonsdatter.

          v.  lensmann Villum Jonsen Eikanes ble født fra 1632 til 1636 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde ca 1708 på Eikanes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 76 år.

         vi.  Elisabet Jonsdatter ble født ca 1640 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde ca 1690 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 50 år. Et annet navn for Elisabet var Lisbet Jonsdatter.


323. Magdalena Larsdatter, datter av lensmann Laurits Knutsen Hogganvik og Navn-ukjent, ble født ca 1606 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord og døde ca 1673 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Magdalena var Malena / Malli Lauritsdatter.

Som enke fortsatte hun å bo på Raunes til hun døde.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1664 på Raunes, Vats, Vindafjord. I manntallet 1664 står det at gården "Røgennes bruges aff en Enche". Hun har to drenger til å hjelpe seg, Thieran Olsen 30 år og Peder Thorbiørnsen, 34 år.

• Hun finnes i folketellingen i 1666 på Raunes, Vats, Vindafjord. Hun bruker hele gården og er ført i manntallet som Magdalena, en Enche, 60 år. Hun har dattersønnen Laurits på 7 år.

Magdalena giftet seg med lensmann Jon Villumsen Raunes ca 1623 i Vikedal kirke. Jon ble født ca 1590 i Stavanger og døde ca 1662 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 72 år.

324. Erik Jonsen Ravnås, sønn av Jon Eivindsen Sedberg og Ingrid Pedersdatter, ble født antatt ca 1575 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde etter 1656 på Ravnås, Strand. Et annet navn for Erik var Erik Jonsen Norheim.

Erik bodde på Norheim, Sjernarøy, i årene 1617-1628. (Bbok Strand skriver feilaktig "Nesheim, Sjernarøy" i avsnittet om Ø. Bjørheim, men korrekt "Norheim, Sjernarøy" i avsnittet om Ravnås).
Iflg bbok Sjernarøy-1 (Finnøy-4) s. 583 var han leilending på Norheim og må ha bygslet den jorda som lå under Halsnøy kloster. Han er omtalt som lagrettemann i 1619, 1626 og 1627.
I 1624 er det opplyst at han eide jordegods i Østre Sedberg og Vadla i Årdal, i Eikeland i Vats, i Bjørheim i Strand, i Fosse i Time og i Lode i Nærbø. Sønnen overtok bruket på Norheim.
Han bodde på Ravnås i Strand og er nevnt der i 1634, 1645 og 1649. Han solgte jordegods i Sedberg til broren Reier i 1634. Dette er nevnt i en sak fra 1656, og da ser det ut for at Erik bodde på Ravnås.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Bjørheim øvre, Strand fra ca 1596. Han giftet seg med enken der.

• Han hadde gårdsbruk på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) fra før 1617 til 1628.

• Han hadde hele gården på Ravnås, Strand f.o.m. 1628.

Erik giftet seg med Eli Jonsdatter ca 1596. Eli ble født ca 1560.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Sven Eriksen Ravnås ble født ca 1596 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1624 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 28 år.

162      ii.  Ola Eriksen Norheim (født ca 1600 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) - døde ca 1663 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy))


325. Eli Jonsdatter, datter av Jon Østigard, Sedberg og Ukjent, ble født ca 1560.

Eli giftet seg med Sven Bjørnsen Bjørheim, sønn av Bjørn Lauritsen Bjørheim og Nn Svensdatter, ca 1580. Sven ble født ca 1555 på Bjørheim øvre, Strand og døde ca 1595 på Bjørheim øvre, Strand i en alder av omkring 40 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Svensdatter ble født ca 1580.

         ii.  Kari Svensdatter ble født ca 1585.

        iii.  Knut Svensen Bjørheim ble født ca 1590 på Bjørheim øvre, Strand og døde før 1660 på Bjørheim øvre, Strand.

         iv.  Ingeborg Svensdatter ble født ca 1592 på Bjørheim øvre, Strand og døde etter 1650.

Eli giftet seg deretter med Erik Jonsen Ravnås ca 1596. Erik ble født antatt ca 1575 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde etter 1656 på Ravnås, Strand. Et annet navn for Erik var Erik Jonsen Norheim.

326. Reidar Assersen Mæle, sønn av Asser Eriksen Mæle og Torborg Bjørnsdatter, ble født ca 1570 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde ca 1615 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 45 år. Et annet navn for Reidar var Reiar Assersen.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke fra før 1603. "Rheer Nerre Mell" er med på skattelista dette året.
I skattelista for 1624 er han ikke med. Siri står oppført som enke.

Reidar giftet seg med Siri Olsdatter ca 1602 i Årdal i Ryfylke. Siri ble født ca 1573 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde etter 1658 på Mæle øvre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Siri var Siri Mæle.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Asser Reidarsen Mæle ble født ca 1603 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde etter 1675 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.

163      ii.  Torborg Reidarsdatter (født ca 1605 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke - døde ca 1670 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy))

        iii.  Brita Reidarsdatter ble født på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Brita var Birgitte Reidarsdatter.


327. Siri Olsdatter, datter av Ola Knutsen Mæle og Berta Larsdatter, ble født ca 1573 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde etter 1658 på Mæle øvre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Siri var Siri Mæle.

* I 1624 er Siri Olsdatter enke, hun står på listen over dem som må ut med en tung ekstraskatt, og hun betaler mest av alle i Årdal, 7½ daler.
Denne Siri Mæle er kommet fram i mange skriftlige kilder. Hun eide, i tillegg til Mæle-gården, også jordegods i Bergeland, Ravnås, Rålstad, Mjølhus og Borgen. Hun er nevnt i en sak i 1658 om laksefisket.
Tremenningene Reidar og Siri hadde en sønn og to døtre, som man kjenner til. Reidar døde i tiden ca 1615, og Siri ble gift på ny med en annen tremenning, Sven Erikson Norheim. Man kjenner bare til sønnen Reidar etter Siri og Sven. Det er usikkert om Sven og Siri hadde Mæle eller flyttet derfra. Sven døde ca 1624, ifølge Rogaland Historie og Ættesogelag (Ætt og Heim 1997) side 46.
Siri skal ha giftet seg for tredje gang med en Odd Nilsen.
Odd på Øvre Mæle er nevnt i en sak om fiske og bruk av utmark. I 1635 var han med å finansiere en av kongens kriger med 1 daler. I et skattemanntal for Ryfylke i 1645 er "Odd ock kone" med. Dette må vere Odd Nilssen og Siri Olsdatter som da bodde på Øvre Mæle.
Hun bodde i 1658 på Øvre Mæle, og man kjenner ikke til hvor lenge hun levde.

Siri giftet seg med Reidar Assersen Mæle ca 1602 i Årdal i Ryfylke. Reidar ble født ca 1570 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde ca 1615 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 45 år. Et annet navn for Reidar var Reiar Assersen.

Siri giftet seg deretter med Sven Eriksen Ravnås, sønn av Erik Jonsen Ravnås og Eli Jonsdatter, ca 1615. Sven ble født ca 1596 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1624 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 28 år.

Bbok Strand fører opp Sven Eriksen som først gift med Birgitte Reidarsdtr fra Nedre Mæle og dernest hennes mor Siri Olsdtr.
DET ER SELVSAGT UMULIG!

Hendelser

• Han bodde sannsynligvis fra ca 1615 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke. Han giftet seg med enken der og hun ble trolig sittende med gården også i sitt andre og tredje ekteskap.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Reidar Svensen

Siri giftet seg deretter med Odd Nilsen Mæle ca 1625. De var barnløse.

Hendelser

• Han bodde fra 1628 til 1645 på Mæle øvre, Årdal i Ryfylke.


328. Nils Endresen Fløysvik døde før 24 apr 1624 i Fløysvik, Høle (Høgsfjord).

Hans andre ekteskap med Tora Larsdatter ble kortvarig. Hun døde etter bare fire måneder.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker fra før 1603 i Fløysvik, Høle (Høgsfjord). Han hadde det største av de to brukene på Fløsvigh. Han betalte 1 daler i skatt i 1603 og 1613 og brukte 5 vetter korn i 1617.

• Det ble skiftet etter ham den 26 apr 1624.

Nils giftet seg med Karen Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Endre Nilsen Fløysvik ble født ca 1590 og døde før 1624.

         ii.  Rasmus Nilsen Fløysvik ble født ca 1595.

        iii.  Barbro Nilsdatter

         iv.  Marit Nilsdatter

          v.  Berta Nilsdatter Et annet navn for Berta var Berete Nilsdatter.

Nils giftet seg deretter med Tora Larsdatter.

Nils giftet seg deretter med Guri Jonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

164       i.  Jon Nilsen Fløysvik (født ca 1614)

         ii.  Endre Nilsen

        iii.  Erik Nilsen


329. Guri Jonsdatter .

Guri giftet seg med Nils Endresen Fløysvik. Nils døde før 24 apr 1624 i Fløysvik, Høle (Høgsfjord).

336. Erik Larsen Håland, sønn av Lars Eriksen Trosnevaag og Hustru-nr-1, ble født ca 1601 på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1665 på Håland, Bokn i en alder av omkring 64 år.

*Erik var sønn av farens første kone, som vi ikke kjenner navnet til.
Han var fra Trosnavåg og kom til Håland trolig på grunn av giftemål. Knut Håland, som kan være hans svigerfar, hadde drevet gården i over 40 år, men fra ca 1640 delte han den med Erik i omkring 10 år før Erik også overtok resten. Han levde tydeligvis et fredelig liv her uten å ha vært innblandet i rettsstridigheter av noen art.
Leveveien på Håland var, som ellers i bygda, gårdsdrift og fiske. Åkrene på gården var ikke særlig grøderike, men Erik drev gården bra, og før han delte gården og ga den fra seg, hadde han ca 13 dekar åker som ga inntil tre tonn korn. Dette var mer enn det dobbelte av det som trengtes for å brødfø familien. Ellers skal husdyrhold ha vært vel så viktig som kornproduksjonen. Erik skal ha hatt hele 22 kyr på båsen. Det var mer enn det dobbelte av hva bønder flest på Bokn hadde. (Kilde: Bbok Bokn)

Hendelser

• Han bygslet hele gården (bruk nr 1/7) på Håland, Bokn fra ca. 1640 til 1670. I 1666 er det enken etter ham som driver to tredjeparter av gården, mens sønnen Knud har overtatt den siste tredjeparten av farsgården.
Det var Kristiansand bispestol og Kristiansand domkirke som eide Håland med en halvpart hver. Bispestolen hadde bygslingsretten for hele gården.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Håland, Bokn. Han bruker hele gården og sies å være 63 år gammel.

Erik giftet seg med Nn Knutsdtr Håland. Nn døde etter 1666.

Barn i dette ekteskapet var:

168       i.  Knut Eriksen Håland (født ca 1645 på Håland, Bokn - døde ca 1721 på Håland, Bokn)

         ii.  Erik Eriksen Håland ble født ca 1651 på Håland, Bokn og døde ca 1713 på Håland, Bokn i en alder av omkring 62 år.


337. Nn Knutsdtr Håland, datter av Knut Håland og Ukjent, døde etter 1666.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1666 på Håland, Bokn. Hun er ført i manntallet som enke og bruker to tredjeparter av gården.Hun har sønnen Erich på 15 år. Sønnen Knud, 21 år, har overtatt den siste tredjeparten av gården.

Nn giftet seg med Erik Larsen Håland. Erik ble født ca 1601 på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1665 på Håland, Bokn i en alder av omkring 64 år.

352. Aslak Askildsen Hervik, sønn av Askild Aslaksen Hervik og Ukjent, ble født på Hervik, Tysvær-2.

Hendelser

• Han hadde et av de tre brukene på Hervik, Tysvær-2 fra før 1640. Han er ikke nevnt der i manntallene 1664 og 1666. Da har sønnene Peder og Nils overtatt bruket hans.

• Han er nevnt i 1641 som lagrettemann.

• Han er nevnt i 1647 på Hervik, Tysvær-2, i skattematrikkelen. Aslach bruker da vel en tredjepart av gården Heruig.

• Han er nevnt i 1654. Da ble han stevnet for leiermål (utenomekteskapelig samkvem) med Anne Torbjørnsdatter og måtte betale 12 daler i bot.

Aslak giftet seg med Torborg Nn. Torborg døde ca 1660 på Hervik, Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nils Aslaksen Hervik ble født ca 1633 på Hervik, Tysvær-2 og døde i 1695 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Nils var Njeld Aslaksen Hervik.

         ii.  Peder Aslaksen Hervik ble født fra 1635 til 1637 på Hervik, Tysvær-2 og døde ca 1701 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 66 år.

176     iii.  Markus Aslaksen Hettervik (født fra 1639 til 1644 på Hervik, Tysvær-2 - døde etter 1712)

         iv.  Marita Aslaksdatter ble født på Hervik, Tysvær-2 og døde på Haugen, Skjold, Vindafjord. Et annet navn for Marita var Marta Aslaksdatter.

Aslak hadde et forhold med Anna Torbjørnsdatter. Dette paret var ikke gift.

Deres barn var:

          i.  Barn (uekte) ble født ca 1654.

Aslak giftet seg deretter med Inga Toresdatter, datter av Tore Olsen Bandeberg og Birgitte Paulsdatter, antatt ca 1660. Inga døde i 1683 på Hervik, Tysvær-2. Et annet navn for Inga var Inger Toresdatter.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 15 nov 1683.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tore Aslaksen Falkeid ble født ca 1660 på Hervik, Tysvær-2 og døde ca 1710 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 50 år.

         ii.  Torborg Aslaksdatter


353. Torborg Nn døde ca 1660 på Hervik, Tysvær-2.

Torborg giftet seg med Aslak Askildsen Hervik. Aslak ble født på Hervik, Tysvær-2.

354. Rasmus Johannessen Hettervik, sønn av Johannes Hettervik, Tysvær og Ukjent, ble født ca 1614 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2.

Han er nevnt i offisielle skrifter fram til 1660-årene.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2. Han er oppført som Rasmus Johansen, 50 år, og er den eneste brukeren på "Hattervog".

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

177       i.  Olaug Rasmusdatter (født på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2 - døde etter 1711 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2)

         ii.  Halvor Rasmussen Hettervik ble født ca 1648 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2 og døde før 1701 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2.


356. Ola Helgesen Dagsland, sønn av Helge Dagsland (Olsen?) og Ingeborg Nn, ble født fra 1624 til 1635 på Dagsland, Bokn og døde etter 1679 på Dagsland, Bokn. Et annet navn for Ola var Oluf Helliesen.

Fødselsnotater: Årstall for fødsel er basert på folketellingen 1664.
I A. Ellingsens samlinger står 1635 som fødselsår.

Den smalhansen som hadde rådd på Dagsland fortsetter utover på 1660-tallet. Det bodde for mye folk på gården, som ikke hadde ressurser til å brødfø 20-25 mennesker.
Ola Helgesen, som overtok parten etter sin far omkring 1662, ser imidlertid ut til å være den av brukerne som klarte seg best. Han kan ha hatt opp til 13 kyr, 13 sauer og hest. I tillegg leide han en av kirken sine kyr, som han betalte leie for.
Han eide selv en fjerdedel av Dagsland. Det aller meste av det resterende eide Jon Landa.
Ola må ha nytt stor tillit blant bygdefolket, for han ble ofte benyttet som lagrettemann på bygdetingen. Men heller ikke Ola slapp unna rettstvister. Høsten 1664 var futen etter ham og fem andre bygdefolk fordi de ikke hadde oppfylt skyssplikten. Ola fikk utført denne plikten i etterkant, mens de andre måtte betale bøter.
I 1679 måtte han for retten for å ha slaktet "kirkekua" som han da hadde betalt leie for i seks år. Ola måtte føre vitner på at kua var gammel og at den ikke hadde kastet av seg noe de siste årene, og ble frikjent. (Kilde: Bbok Bokn)

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1/2 på Dagsland, Bokn ca 1662-ca 1685. Han overtok bruket etter sin far.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Dagsland, Bokn. Olluff Helliesen er den ene av fire brukere på Daxland og er ført i manntallet som 40 år gammel. Han er ikke oppført med sønner over 12 år..

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Dagsland, Bokn. Han er i dette såkalte prestemanntallet ført som 31 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

224       i.  Erik Olsen Dagsland (født i 1654-1660 på Dagsland, Bokn - døde ca 1720 på Dagsland, Bokn)

178      ii.  Helge Olsen Dagsland


384. Ola Osmundsen Bratland .

Han finnes ikke i bbok Suldal, som omtaler brukerne på Bratland fra 1605.

Ola giftet seg med Magla Tormodsdatter. Magla ble født på Solland, Jelsa, Suldal og døde på Bratland, Suldal. Et annet navn for Magla var Magla Bratland.

Barnet i dette ekteskapet var:

192       i.  Tormod Olsen Soland (født ca 1604 på Bratland, Suldal - døde etter 1666 på Solland, Jelsa, Suldal)


385. Magla Tormodsdatter, datter av Tormod Soland og Ukjent, ble født på Solland, Jelsa, Suldal og døde på Bratland, Suldal. Et annet navn for Magla var Magla Bratland.

Hun nevnes ikke under Bratland i bbok Suldal.

Magla giftet seg med Ola Osmundsen Bratland.

388. Orm Drarvik døde ca 1629 på Drarvik, Sand, Suldal.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Drarvik, Sand, Suldal fra før 1603. Drarvik var regnet som ødegård etter Svartedauen.
Orm hadde overtatt gården allerede på 1590-tallet. Han eide også en part i gården.
Enken etter ham drev en tredjepart av gården til hun døde ca 1645.

Orm giftet seg med Nn Jørgensdatter, datter av Jørgen Robertsen Vanvik og Gunhild Stensdatter,.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta? Ormsdatter Randi? ble født på Drarvik, Sand, Suldal og døde på Gunnarsrød, Sauda.

         ii.  Randi? Ormsdatter Marta? ble født på Drarvik, Sand, Suldal.

Orm giftet seg deretter med Birgitta (Hadlesdatter?) ca 1600. Birgitta døde ca 1645 på Drarvik, Sand, Suldal.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jørgen Ormsen Drarvik ble født ca 1600 på Drarvik, Sand, Suldal og døde ca 1671 på Drarvik, Sand, Suldal i en alder av omkring 71 år.

         ii.  Kari Ormsdatter ble født på Drarvik, Sand, Suldal.

        iii.  Gunhild Ormsdatter ble født på Drarvik, Sand, Suldal. Et annet navn for Gunhild var Gunilla Ormsdatter.

         iv.  Halvor Ormsen Skeie ble født ca 1614 på Drarvik, Sand, Suldal og døde ca 1695 på Skeie, Sand, Suldal i en alder av omkring 81 år.

194       v.  Ola Ormsen Åserød (født ca 1615 på Drarvik, Sand, Suldal - døde ca 1680 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal)

         vi.  Tjerand Ormsen Drarvik ble født ca 1614 på Drarvik, Sand, Suldal og døde etter 1672.


389. Birgitta (Hadlesdatter?), datter av Hadle Nn og enke Ågot Fatnes, døde ca 1645 på Drarvik, Sand, Suldal.

Hendelser

• Hun hadde som enke en trdjepart av gården (bruk B) på Drarvik, Sand, Suldal fra ca. 1629 til 1645.

Birgitta giftet seg med Orm Drarvik ca 1600. Orm døde ca 1629 på Drarvik, Sand, Suldal.

390. Gunnar Åserød døde før 1633 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal.

*Gunnar kom til gården og ble beskattet som dreng her i 1613-14. Han giftet seg med en datter av bonden her, Knut Åserød, og overtok bygslingen etter ham i 1625. Det er ikke kjent hvor han kom fra.
Gunnar møtte som lagrettemann på tinget i årene 1628-1631. Han døde ca 1630 og hadde trolig bare én datter og ingen sønner. Enken betalte skatt for gården i 1630-32.

Indre Åserød var kirkegods og hørte til Utstein kloster fram til 1670. Gården ligger til sjøen på nordsiden av Sandsfjorden og nordøst for Ytre Åserød. Utmarka strekker seg langt innover mot Imsland-gårdene på sørsiden av Vindafjorden. Store deler av utmarka er dekket av skog, og det var skogen og sagbruket som i lange tider gav de største inntektene.

Gunnar giftet seg med Nn Knutsdatter Åserød. Nn døde før 1655 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal.

Barnet i dette ekteskapet var:

195       i.  Berta Gunnarsdatter (døde ca 1676 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal)


391. Nn Knutsdatter Åserød, datter av Knut Åserød og Ukjent, døde før 1655 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1630 til 1632 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, som enke. Hun betaler skatt for gården disse årene.

Nn giftet seg med Gunnar Åserød. Gunnar døde før 1633 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal.

Nn giftet seg deretter med Ivar Knutsen Åserød, sønn av Knut Ivarsen Onarheim og Marta Eivindsdatter,. Ivar døde i 1655 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal fra 1633 til 1655. Han kom dit da han giftet seg med enken etter Gunnar Åserød.
Han solgte jordegods i Nådland og i Indre Høyvik. Det må være jord han hadde arvet etter moren.

• Han er nevnt i 1634 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, da han ble stevnet for et lån på 16 riksdaler, som faren hadde tatt opp.

• Han er nevnt i 1645 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal, med kone og en stedatter.


392. Sevat Olsen Skiftun, sønn av Ola Koll, Skiftun og Birgitte Sevatsdatter, ble født ca 1575 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1662 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sevat var Sevat Olsen Sandanger.

*Han bodde og drev i mange år på Sandanger før han kom tilbake til farsgården ca 1625.
I 1604 ble han dømt til å betale en bot for å ha skjelt ut naboen Odd på Ytre Sandanger.
Han ble utskrevet som soldat og sendt til Svinesund i 1612 sammen med Nils og Sjur Sandanger.
Det ser ut til å ha vært økonomiske problemer som gjorde at han måtte flytte fra gården på Indre Sandanger ca 1625. Han hadde ti år tidligere pantsatt mesteparten av gården til Karen Kåda. Han hadde også lånt penger av Alv Olavsen Skiftun, og på tinget i januar 1621 krevde Alv pengene tilbake. Alv påstod at det dreide seg om ca 12 daler som Sevat hadde fått låne i smått ved forskjellige anledninger. Sevat mente at han bare skyldte 7 daler, og disse lovet han å betale i løpet av en måned.
En annen sak mellom Sevat og Alv dreide seg om et sølvbelte. Alv hadde gitt Sevat dette beltet for å få lov å bygge en sag ved Tveitaråbekken i Jelsa, det Sevat var grunneier. Da det ikke ble noe av sagbruket, krevde Alv å få sølvbeltet tilbake, og han fikk medhold av retten.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Sandanger indre, Randøy, Fister, Hjelmeland fra før 1600 til 1624.

• Han hadde hele gården på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland fra ca. 1625 til 1637. Sønnene Ola og Hans overtok hver sin part av Skiftun etter faren. Ola fikk Norda Skiftun (bnr 1-2) og Hans fikk Søra Skiftun (bnr 3-5).

Sevat giftet seg med Margrete Hansdatter. Margrete ble født ca 1575 og døde på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

Barn i dette ekteskapet var:

196       i.  Ola Sevatsen Skiftun (født ca 1602 på Sandanger indre, Randøy, Fister, Hjelmeland - døde etter 1666 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  Marit Sevatsdatter ble født ca 1604 på Sandanger indre, Randøy, Fister, Hjelmeland og døde ca 1683 på Sandanger indre, Randøy, Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 79 år.

        iii.  Hans Sevatsen Skiftun ble født ca 1607 på Sandanger indre, Randøy, Fister, Hjelmeland og døde før 1701 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.


393. Margrete Hansdatter ble født ca 1575 og døde på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

Margrete giftet seg med Sevat Olsen Skiftun. Sevat ble født ca 1575 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1662 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sevat var Sevat Olsen Sandanger.


396. Peder Tormodsen Foss, sønn av Tormod Olsen Foss og Anna Ormsdatter, ble født ca 1581 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1670 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 89 år.

Mens Peder var bruker på Foss, ryddet han også ødegården Nesvik.
I desember 1619 ble han tilkjent en part i Kjølvik-saga i Jelsa for utlegg han hadde hatt da Jens Kjølvik bygde saga. Peders part tilsvarte en dags skurd pr måned.
Peder stevnet i 1632 Knut Sigmundstad fordi noen griser, som Peder hadde i marka på Sigmundstad, var blitt bitt ihjel av galten til Erik Øvrehus. Saken ble utsatt.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk 3-5) på Foss, Jøsneset, Hjelmeland fra 1603 til 1670. I årene 1648-1654 drev sønnen Orm sammen med ham.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Peder Thormoesen, 83 år, er oppført som den første av tre brukere på Foss. Han har den 12 år gamle drengen Lauridtz Vraalsen.
Peders sønner Rasmus og Jon har de to andre brukene på gården.

• Det ble skiftet etter ham den 15 sep 1670.

Peder giftet seg med Sissel Olsdatter, datter av Ola Knutsen Håland og Gudrun Sæbjørnsdatter, ca 1605. Sissel ble født ca 1587 på Håland, Erfjord, Suldal og døde ca 1619 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 32 år. Et annet navn for Sissel var Sissela Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tormod Pedersen Kalsheim ble født antatt ca 1605 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1644 på Kalsheim, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 39 år.

         ii.  Orm Pedersen Hovda ble født ca 1610 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde etter 1666 på Hovda, Randøy, Fister, Hjelmeland.

        iii.  Ola Pedersen Foss ble født ca 1612 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1691 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 79 år.

         iv.  Anna Pedersdatter ble født ca 1617 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1674 på Høyland, Strand i en alder av omkring 57 år.

          v.  Guri Pedersdatter ble født ca 1620 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1667 på Landsnes, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 47 år.

Peder giftet seg deretter med Susanna Rasmusdatter ca 1619. Susanna ble født ca 1590 og døde på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Pedersen Foss ble født ca 1619 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1668 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 49 år.

198      ii.  Torbjørn Pedersen Assheim (født ca 1620 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland - døde ca 1682 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland)

        iii.  Jon Pedersen Foss ble født ca 1621 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1681 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 60 år.


397. Susanna Rasmusdatter ble født ca 1590 og døde på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.

Susanna giftet seg med Peder Tormodsen Foss ca 1619. Peder ble født ca 1581 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1670 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 89 år.

398. Halvor Østensen Assheim, sønn av Østen Halvorsen Assheim og Gunhild Åselsdatter, ble født på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde etter 1652 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland fra 1628 til 1652. Han overtok gården etter faren, men det var dårlige tider, og i 1643 er han omtalt som "forarmet", slik mange andre også var i disse årene.
Han hadde trolig bare døtre, og det ble Siri og hennes mann Torbjørn som overtok gården etter ham.

Halvor giftet seg med Marit Klengsdatter ca 1628. Marit ble født ca 1605 på Steinsland, Hjelmeland og døde på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland.

Barn i dette ekteskapet var:

199       i.  Siri Halvorsdatter (født ca 1630 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland - døde ca 1700 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  Gunhild Halvorsdatter døde før 1697.

        iii.  Ingeborg Halvorsdatter døde før 1697.


399. Marit Klengsdatter, datter av Kleng Omundsen Steinsland og Siri Vilhelmsdatter, ble født ca 1605 på Steinsland, Hjelmeland og døde på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland.

Hun var den yngste av de tre hel-søsknene og var ugift i 1625 ved skiftet etter foreldrene.
Bbok Hjelmeland sier at hun ble gift til Sæbø, men dette er feil iflg. Ætt og Heim 1997. Hjelmeland-boka har blandet sammen de to Marit fra farens to ekteskap.
Hun kalles Marit Adzemb (Assheim) i skiftet etter halvsøsteren Birgitte 15. juni 1697. Hun er da død og hennes tre barn (to av dem døde) kalles Halvorsdøtre.

Marit giftet seg med Halvor Østensen Assheim ca 1628. Halvor ble født på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde etter 1652 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland.

400. Peder Spanne (Roaldsen?) døde før 1659 på Spanne, Finnøy. Et annet navn for Peder var Peder Roaldsen Landa.

Peder (uten farsnavn) på Spanne fra ca 1645 er trolig den samme som Peder Roaldsen som var på Øvre Landa 1635-1644.
Bbok Finnøy-2 s.218 sier at han kanskje kan være sønn til [4927] Tore Jonsen (Spanne nr 4), som han overtok etter, men det stemmer dårlig hvis han var en Roaldsen, som han kalles på Øvre Landa.
Kan han ha vært Tore Jonsens svigersønn?

Bbok Finnøy-2 s.218 sier også at han kanskje var far til [27786] Ola Pedersen på Spanne bruk A,4, men det synes usannsynlig ut fra de argumentene som er framført i notatene for ham. (Se der).

Hendelser

• Han bygslet bruk B på Landa øvre, Finnøy fra 1635 til 1644. Han er trolig den samme Peder som fra ca 1645 bygslet bruk B på Spanne, siden dennes sønn Rasmus er oppført i manntallet 1707 som født på Landa.

• Han hadde bruk B på Spanne, Finnøy ca 1645-ca 1659.

Peder giftet seg med Siri Nn. Siri døde etter 1664.

Barn i dette ekteskapet var:

200       i.  Rasmus Pedersen Spanne (født ca 1636 på Landa, Finnøy - døde i 1707-1711 på Spanne, Finnøy)

         ii.  Johannes Pedersen ble født ca 1652 på Spanne, Finnøy.


401. Siri Nn døde etter 1664.

Hendelser

• Hun er nevnt den 29 feb 1664 på Spanne, Finnøy, som enke. Hun er ført i prestemanntallet med sønnen Johannes Pedersen, som i fogdemanntallet samme år er oppført som 12 år gammel.
Hun er tidligere omtalt som Peders kone på Spanne.

Siri giftet seg med Peder Spanne (Roaldsen?). Peder døde før 1659 på Spanne, Finnøy. Et annet navn for Peder var Peder Roaldsen Landa.

408. lensmann Bellest Lauvsnes, sønn av Aslak Risa, Rennesøy og Nn Bellestsdatter (Malena?), ble født i Rennesøy og døde ca 1644 på Lauvsnes, Finnøy. Et annet navn for Bellest var Bellest Mehus / Bru.

Det er uvisst når Bellest ble født, men det må ha vært på Rennesøy.
I "Ætt og Heim" 1959 s. 21f skriver Asgaut Steinnes at Belest-slekten i Ryfylke kan ha kommet fra Sokndal i Dalane og at Belest Mehus/Lauvsnes trolig er sønnesønn eller dattersønn til Belest på Skjørvestad, Rennesøy, som er nevnt i 1563. Tjøstel Belestsen på Hegland, Rennesøy, nevnt i 1591 og 1595, var sannsynligvis onkel til Belest Mehus/Lauvsnes. Tjøstel Belestsen var lagrettemann i Hauskje skiprede og en av utsendingene til kongehyllingen i 1591.
Belest Mehus/Lauvsnes er nevnt i skattelistene som leilending på Mehus, Rennesøy, fra 1603 til 1618. Mehus er nabogård til Skjørvestad og Heggland. Alle tre gårdene var eid av Utstein kloster.
Fra 1619 til 1628 nevnes Belest på Bru, Rennesøy (Askje skiprede). Bru var krongods, og Belest brukte halve gården.
I 1628 byttet han bygselretten for Bru med retten til Lauvsnes, Finnøy, som også var krongods. Han ble boende på Lauvsnes til han døde.
Han var lensmann mens han bodde på Bru, og det forteller litt om hans posisjon at han ble valgt til lensmann på Finnøy bare tre år etter at han kom dit. Han var også lagrettemann.
Da Belest døde, var barna fra første ekteskap vel etablerte på andre gårder. Ingen av sønnene fra andre ekteskap hadde nådd myndighetsalder, men enken Siri overtok styringen av gården og lot sin eldste sønn Mattis (Matias) få bruke en tredjepart av gården, mens hun selv og hennes nye aktemann Ola brukte hovedparten. I 1658 ble gården delt mellom sønnene Matias på bruk A og Bellest på bruk B.

Han er nevnt som:
Kirkeverge for Hauskje kirke 1612-1615
Lagrettemann i Hauskje skiprede 1616-1618
Kirkeverge for Askje kirke 1625-1627
Lagrettemann i Askje skiprede fra 1620
Lensmann i Askje skiprede 1624-1628
Kirkeverge for Finnøy kirke 1631-1633
Lensmann i Hesby skiprede 1631-1643
Han var også lagrettemann i Hesby skiprede.
(Kilde: Ætt og Heim 1959 s. 19-26)
Se fyldig omtale i bbok Finnøy-II s.230-31.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Mehus, Rennesøy til ca 1618. Han flyttet ca 1616 fra Mehus til Bru.

• Han hadde halve gården (bnr 1) på Bru, Rennesøy fra ca. 1616 til 1628. Han hadde tidligere vært bruker på Mehus. I 1628 byttet han gård med Anders Hansen, som var fogd i Ryfylke, og flyttet til Lauvsnes, Finnøy, mens Anders overtok på Bru..

• Han bygslet hele gården på Lauvsnes, Finnøy 1628-ca 1644. Med Bellest fra Bru på Rennesøy kom en helt ny slekt til Finnøy, en slekt som skulle forgrene seg og få avleggere både på Finnøy og på andre øyer omkring.
Etter ham ble gården delt mellom enken med sin nye ektemann og sønnen Matias. Matias og broren Bellest har hvert sitt bruk i 1664.

Bellest giftet seg med Hustru-nr-1.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Bellestsen Spanne ble født ca 1600 på Mehus, Rennesøy og døde ca 1631 på Spanne, Finnøy i en alder av omkring 31 år.

         ii.  Sjur Bellestsen Mjølsnes ble født ca 1604 på Mehus, Rennesøy og døde i 1674 på Mjølsnes øvre, Finnøy i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Sjur var Siver Mjølsnes.

        iii.  Peder Bellestsen Flesjå ble født ca 1609 på Mehus, Rennesøy og døde etter 1665 på Flesjå, Finnøy.

         iv.  Birgit Bellestsdatter

Bellest giftet seg deretter med Siri Jonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

204       i.  Matias Bellestsen Lauvsnes (født antatt ca 1624 på Bru, Rennesøy - døde før 1701 på Lauvsnes, Finnøy)

         ii.  Aslak Bellestsen Hauskje ble født ca 1632 på Lauvsnes, Finnøy og døde før 1675 på Hauskje, Finnøy.

        iii.  Bellest Bellestsen Lauvsnes ble født ca 1636 på Lauvsnes, Finnøy og døde ca 1710 på Lauvsnes, Finnøy i en alder av omkring 74 år.


409. Siri Jonsdatter .

Siri giftet seg med lensmann Bellest Lauvsnes. Bellest ble født i Rennesøy og døde ca 1644 på Lauvsnes, Finnøy. Et annet navn for Bellest var Bellest Mehus / Bru.

Siri giftet seg deretter med Ola Nn ca 1645.

Hendelser

• Han bygslet to tredjeparter av gården på Lauvsnes, Finnøy fra ca. 1645 til 1650. Han giftet seg med enken der, og det var hennes sønn Matias (Mattis) som fikk drive en tredjepart av farsgården. Fra 1651 til 1657 ser det ut til at Ola og stesønnen bruker en halvpart av Lauvsnes hver.
Ola er nevnt for siste gang på Lauvsnes i 1657.


412. Osmund Jakobsen Vignes døde ca 1662 på Vignes nordre, Finnøy. Et annet navn for Osmund var Åsel Jakobsen.

Det er ikke kjent hvor han kom fra eller når han ble født. Navnet på kona hans er heller ikke kjent.
Han er nevnt som lagrettemann i 1635, og i 1646 blir det opplyst at han var prestens medhjelper.
Han er nevnt siste gang i skattelistene i 1661, og han døde trolig like etter, for han er ikke registrert i manntallet i 1664.

Hendelser

• Han hadde bruk B på Vignes nordre, Finnøy 1631 - ca 1662. Gårdsbruket ble etterhvert betydelig redusert i forhold til den størrelsen det hadde da han først bygslet det i 1631. I 1642 ble en del overført til bruk C, og fra 1650 ble bruk E fraskilt til sønnen Knut. Dermed satt Osmund igjen med mindre enn halvparten av det han hadde 20 år tidligere.

Osmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

206       i.  Knut Osmundsen Vignes (født ca 1619 - døde før 1701 på Vignes nordre, Finnøy)

         ii.  Jakob Osmundsen Spanne ble født ca 1614 og døde i 1673 på Spanne, Finnøy i en alder av omkring 59 år.

        iii.  Berta Osmundsdatter

         iv.  Nn Osmundsdatter


440. Hans Aslaksen Kroe, sønn av Aslak Kro og Ukjent, ble født fra 1609 til 1612 og døde ca 1676 på Kro, Bokn i en alder av omkring 67 år.

Han ble ofte benyttet som lovkyndig (lagrettemann) på bygdetinget, helt fram til det året han døde. De siste årene av sitt liv var han folgemann hos sønnen Per, som overtok gården ca 1661.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Kro, Bokn fra ca 1638. De første årene var det en Nils som satt på en mindre del (Nils Kroe er nevnt som husmann i 1664 og 1666), men ellers brukte Hans Aslaksen hele Kro. I 1664 og 1666 står sønnen Peder Hansen som bruker av en tredjepart. Gården hadde ca ti mål åker der de sådde 400 kg havre og høstet opptil 2,5 tonn, dvs. at gården hadde korn nok til å brødfø 10-15 personer, og enda ha noe å selge.
Kro var kirkegods og hørte inn under Stavanger bispesete, som bygslet ut gården.
Kro og Øvrabø hadde felles rett til å bruke Ognøy til stølsdrift.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Kro, Bokn. Han er sagt å være 55 år (dvs. født ca 1609) og er den ene av to brukere på gården som står blant ødegårdene i Hetland skiprede. Sønnen Peder Hansen er den andre brukeren.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Kro, Bokn. Han bruker to tredjeparter av gården og er ført i manntallet som 54 år gammel

Hans giftet seg med Ranveig Gunnarsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

220       i.  Peder Hansen Kro (født i 1633-1641 på Kro, Bokn - døde etter 1707 på Kro, Bokn)

         ii.  Kari Hansdatter


441. Ranveig Gunnarsdatter .

Hun er Hans Aslaksens 2. hustru, og det er usikkert om hun er mor til Per og Kari.

Ranveig giftet seg med Hans Aslaksen Kroe. Hans ble født fra 1609 til 1612 og døde ca 1676 på Kro, Bokn i en alder av omkring 67 år.

444. Ola Anfinnsen Alvestad ble født fra 1614 til 1619 og døde ca 1676 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 62 år. Andre navn for Ola var Olle Alffuesta og Oluff Alfvestad.

Hendelser

• Han bodde på husmannsplass nr 1 (Kroken) før 1643 på Alvestad, Bokn.

• Han hadde bruk nr 1/2 fra på Alvestad, Bokn 1643-ca 1685. Men han døde allerede ca 1676.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Alvestad, Bokn. Olle Anfindsen er den ene av tre brukere på Alffuestad og er ført i manntallet som 50 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Alvestad, Bokn. Han bruker en fjerdepart av Alwesta og er ført i det såkalte prestemanntallet som 47 år gammel. Han er oppført med sønnene Truls 13 og Olle 11 år.

• Det ble skiftet etter ham den 21 nov 1676. Arvinger var enken Anne Gregersdatter og fem barn; Oluff, Gregoris, Anne, Ingeborg og Adru.

Ola giftet seg med Anna Gregoriusdatter. Anna ble født antatt ca 1618 på Sæbø, Bokn. Et annet navn for Anna var Anne Gregersdatter (Sk-1676).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Truls Olsen ble født ca 1653 på Alvestad, Bokn og døde før 1676.

         ii.  Ola Olsen Alvestad ble født ca 1655 på Alvestad, Bokn og døde før 1707 på Alvestad, Bokn.

        iii.  Anna Olsdatter ble født ca 1660 på Alvestad, Bokn og døde i 1743 i en alder av omkring 83 år.

222      iv.  gbr. Gregorius Olsen Grødem (født ca 1655 i Bokn sogn - døde etter 1723 på Grødheim, Skudenes)

          v.  Ingeborg Olsdatter

         vi.  Oddrun Olsdatter døde etter 1676.

        vii.  Gregorius Olsen ble født i 1666 på Alvestad, Bokn.

Ola giftet seg deretter med Ingeborg Alvestad.


445. Anna Gregoriusdatter, datter av Gregorius Sæbø og Navn-ukjent, ble født antatt ca 1618 på Sæbø, Bokn. Et annet navn for Anna var Anne Gregersdatter (Sk-1676).

Anna og tre søsken reiste i 1663 sak mot sin halvbror, Gregorius Klemmetsen Sæbø, for arvesvik. De som reiste saken var Jon Hemmingstad, Truls Boknaberg, hennes mann Ola Anfinnsen Alvestad på vegne av sin kone og Guttorm Larsen Trosnavåg, også på vegne av sin kone.

Anna giftet seg med Ola Anfinnsen Alvestad. Ola ble født fra 1614 til 1619 og døde ca 1676 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 62 år. Andre navn for Ola var Olle Alffuesta og Oluff Alfvestad.

446. gbr. Halvor Andersen Grødem, sønn av Anders Reidarsen Midtstokke og Helga Nn, ble født fra 1614 til 1617 på Midtstokke, Stangaland.

Han var trolig sønn av Anders Reidarsen på Midtstokke. I 1661 og 1670 er han oppført som odelseier av jord i Sørdtokke. Det må ha vært av det bruket farfaren hadde der.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Grødheim, Skudenes fra 1642 til 1675. Grødheim i Skudenes var kirkegods og lå under Skjold kirke. Anders bygslet jorda av presten i Skjold og overtok kanskje bygslingen etter sin svigerfar.
I 1668 hadde han 1 hest, 6 storfe og sådde 3 tønner korn.

• Han er nevnt i 1647 på Grødheim, Skudenes, i skattematrikkelen. Halduor bruker hele gården Grødimb, som eies av "geistligheden".

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Grødheim, Skudenes. Han er 50 år og bruker hele gården alene.
Grødheim kalles 'halv ødegård'.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Grødheim, Skudenes. Han er ført i manntallet som 49 år gammel. Han bruker hele gården og har sønnene Hans 13 og Peder 9 år.

Halvor giftet seg med Nn Hansdatter. Ekteskapsstatus: usikkert. Nn ble født på Syre, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

223       i.  Marta Halvorsdatter

         ii.  Hans Halvorsen ble født ca 1653 på Grødheim, Skudenes.

        iii.  Peder Halvorsen Hemnes ble født ca 1657 på Grødheim, Skudenes og døde før 1705 på Hemnes, Skudenes.


447. Nn Hansdatter, datter av gbr. Hans Gjertsen Syhre og Guri Pedersdatter, ble født på Syre, Skudenes.

Nn giftet seg med gbr. Halvor Andersen Grødem. Ekteskapsstatus: usikkert. Halvor ble født fra 1614 til 1617 på Midtstokke, Stangaland.

448. Ola Helgesen Dagsland, sønn av Helge Dagsland (Olsen?) og Ingeborg Nn, ble født fra 1624 til 1635 på Dagsland, Bokn og døde etter 1679 på Dagsland, Bokn. Et annet navn for Ola var Oluf Helliesen.
(Repetisjon. Se nedenfor)

450. Jens Henriksen Våge ble født fra 1606 til 1623 og døde ca 1675 på Våga søre, Bokn i en alder av omkring 69 år.

Det er uklart hvem av de to konene som var mor til de 7 barna.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk nr 1) på Våga søre, Bokn fra 1636 til 1674.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Våga søre, Bokn. Han er den ene av to brukere på gården, 58 år gammel, og har sønnen Henrik Jensen på 14 år.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Våga søre, Bokn. Han bruker halve gården og er ført i manntallet som 43 år gammel. Han har sønnen Henrich på 1½ år.

Jens giftet seg med Torborg Pedersdatter, datter av Peder Larsen Nordhus og Eli Andersdatter,. Torborg ble født på Nordhus, Rennesøy og døde på Våga søre, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Henrik Jensen Litladal ble født ca 1650 på Våga søre, Bokn, døde i 1715 på Helland, Rennesøy i en alder av omkring 65 år, og ble begravet den 13 jan 1715.

         ii.  Peder Jensen Galta ble født fra 1664 til 1670 på Våga søre, Bokn, døde i 1736 på Galta, Rennesøy 72 år gammel, og ble begravet den 10 mai 1736. Et annet navn for Peder var Peder Jonsen Galta.

        iii.  Magla Jensdatter

         iv.  Daniel Jensen

          v.  Eli Jensdatter ble født på Våga søre, Bokn.

Jens giftet seg deretter med (usikker datter) Berit Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Henrik Jensen ble født ca 1664 på Våga søre, Bokn.

225      ii.  Torborg Jensdatter (født ca 1675 på Våga søre, Bokn - døde ca 1710 på Dagsland, Bokn)

        iii.  Ingeborg Jensdatter


451. (usikker datter) Berit Larsdatter, datter av Laurits Toresen Hodne og Ukjent,.

Hun skal iflg bbok Bokn ha vært fra Nordhus, Rennesøy - som hans første kone. Hun synes imidlertid ikke å være oppført der i bbok Rennesøy.
Kan hun ha vært søster til [6940] Peder Laursen Nordhus, 69 år i 1664?

Hendelser

• Hun kom fra Nordhus, Rennesøy, da hun giftet seg.

Berit giftet seg med Jens Henriksen Våge. Jens ble født fra 1606 til 1623 og døde ca 1675 på Våga søre, Bokn i en alder av omkring 69 år.

456. Lars Andersen Bokn døde ca 1700 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Et annet navn for Lars var Laurits Andersen.

Han fikk gavebrev av svigerfaren i 1689 på en part av gården. Han kjøpte mer samme året av en skipper i Bergen, og to år senere fikk han gavebrev på en mindre part av svogeren sin, Knut Asgautsen, som var bruker samtidig på Store Bokn. Således ble Lars eier av mer enn halvparten av Store Bokn.
Gavebrevet fra svogeren i 1691 ble grunngitt med at Lars skulle ta seg av svigerfaren, ha ham i huset, gi ham underhold så lenge han levde og "bekoste ham en ærlig begravelse".

Hendelser

• Han bodde først på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy. Lars Andersen er ikke oppført på Halsne i bbok Finnøy-3, men sønnen Anders ble født der, iflg det sjømilitære manntall 1706.
En Anders Andersen er nevnt på Halsne (Ao-2) som stående soldat i 1682. Kanskje en slektning?

• Han hadde senere det ene av de to brukene på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Han bodde der da sønnen Orm ble født og ble fra 1689 også eier av en gårdpart.

• Det ble skiftet etter ham i 1700.

Lars giftet seg med Ingeborg Ormsdatter. Ingeborg ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde etter 1701 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

Barn i dette ekteskapet var:

228       i.  Anders Larsen Bokn (født fra 1656 til 1661 på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy - døde ca 1720 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy)

         ii.  Orm Larsen ble født ca 1683 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Et annet navn for Orm var Orm Lauritsen.

        iii.  Siri Larsdatter ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

         iv.  Torborg Larsdatter ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde etter 1698.


457. Ingeborg Ormsdatter, datter av Orm Pedersen Bokn og Nn Asgautsdatter, ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde etter 1701 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1701 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. "Larses Enche" er ført i manntallet som den ene av to brukere på Store Bochen. Hun har sønnene Anders, 40, og Orm 17 år. (Anders hadde nok allerede da overtatt gårdsdriften.)

Ingeborg giftet seg med Lars Andersen Bokn. Lars døde ca 1700 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Et annet navn for Lars var Laurits Andersen.

458. Sevat Stensen Byre, sønn av Sten Tollaksen Barkeland og Eli Stensdatter, ble født fra 1640 til 1654 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde i 1731 på Byre, Fister, Finnøy 91 år gammel. Et annet navn for Sevat var Sjovat Stensen Byre.

Det er stort sprik i opplysningene om hans fødselsår. Manntallene fra Barkeland 1664 (10 år) og 1666 (12 år) tilsier at han er født ca 1654, mens manntallene fra Byre 1701 (61 år) og 1706 (67 år) tilsier at han kanskje var født ca 1640.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Barkeland, Jelsa, Suldal. Sævat Steensen, 10 år, er oppført i manntallet som dreng hos sin stefar på Barcheland.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Barkeland, Jelsa, Suldal. Han er ført i manntallet som Siuvaat Steensen, 12 år.

• Han hadde Bruk C på Byre, Fister, Finnøy fra ca. 1675 til 1731. Han kjøpte bruket sitt i 1708 og ble selveier samtidig som de to andre oppsitterne på Byr. Sønnen Stein kjøpte i 1719 halve gårdsbruket av faren, men han flyttet til Nerabø i Bokn og kom ikke til å fortsette på Byre.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Byre, Fister, Finnøy. Sewat Steenssen er den ene av to brukere på Byre og er ført i manntallet som 61 år gammel. Han har sønnene Erich 23 og Sten 17 boende hjemme.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 14 des 1706 på Byre, Fister, Finnøy. Sevat Steensen bruker halve gården Byrøe og er ført som 67 år gammel, født i Jelse sogn. Han har to sønner, Erick Sevatsen "boer paa Sørbøe paa Rennesøen", og Steen Sevatsen, 23 år født på Byrøe.

• Han er nevnt i 1711 på Byre, Fister, Finnøy. Han betalte da skatt for seg selv, kona og en datter, og dessuten for en tjenestejente som "nyder udi penge og andet" to daler. De andre barna var da tydeligvis dratt hjemmefra.

• Det ble skiftet etter ham i 1731.

Sevat giftet seg med Kari Eriksdatter Byre. Kari ble født på Byre, Fister, Finnøy.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Erik Sevatsen Sørbø ble født ca 1677 på Byre, Fister, Finnøy.

         ii.  Sten Sevatsen Nedrebø ble født ca 1683 på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1756 på Nerabø, Bokn i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Sten var Sten Sjovatsen.

        iii.  Marit Sevatsdatter døde ca 1766 på Bokn litle (indre), Fister, Finnøy.

229      iv.  Eli Sevatsdatter (født ca 1686 på Byre, Fister, Finnøy - døde på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy)

          v.  Kari Sevatsdatter ble født ca 1688 på Byre, Fister, Finnøy og døde etter 1773 på Nessa litle (ytre), Årdal i Ryfylke.

Sevat giftet seg deretter med Tjøn Andersdatter. Tjøn ble født ca 1687 og døde i 1763 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 76 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Sevat Sevatsen Varland ble født ca 1715 på Byre, Fister, Finnøy og døde i 1747 i (Drukningsulykke) i en alder av omkring 32 år. Et annet navn for Sevat var Sevat Sevatsen Varland.

         ii.  Markus Sevatsen ble født ca 1716.

        iii.  Anders Sevatsen ble født ca 1721 på Byre, Fister, Finnøy.

         iv.  Kari Sevatsdatter d.y. ble født ca 1728 på Byre, Fister, Finnøy.

          v.  (usikker datter) Anna Sevatsdatter


459. Kari Eriksdatter Byre, datter av Erik Olsen Byre og Marita Larsdatter, ble født på Byre, Fister, Finnøy.

Kari giftet seg med Sevat Stensen Byre. Sevat ble født fra 1640 til 1654 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde i 1731 på Byre, Fister, Finnøy 91 år gammel. Et annet navn for Sevat var Sjovat Stensen Byre.

460. Ola Sandersen Vik ble født ca 1609 og døde ca 1689 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Ola var Ole Vik.

Man vet ikke hvor han kom fra, men farsnavnet kan tyde på at han eller faren kom fra Skottland. Det var mange skotter som flyttet til Stavanger og til bygdene i Ryfylke på 1600-tallet. De slo seg opp som handelsmenn, skipsredere og bønder. Det var særlig tømmer og trelast som bidro til de nære handelsforbindelsene mellom Skottland og Ryfylke.
Ola Sandersen hadde borgerskap allerede fra 1645, og drev som handelsmann med bosted på Nedstrand (Strannå). Han drev sagbrukene på Baustad og Sandsgård og bygget opp saga på Vik i 1680-årene. Han var en av de rikeste og mest aktive mennene i Nedstrand på 1600-tallet. Dessuten ble han i sitt andre ekteskap gift med datteren til en annen av de rikeste mennene i Nedstrand, Ola Ellefsen på Baustad.
Han eide jord bl.a. i Vik i Nedstrand, Tysvær i Tysvær, Veila i Sand, Hetland i Nedstrand, Musland i Nedstrand og Litle Bjelland i Nedstrand.
I sine velmaktsdager bekostet Ola og hans første kone den store ombyggingen av kirken på Hinderå, som ble ferdig i 1656. Over kordøra stod innskriften: "Denne kirke lod Ola S.S. og Marte S.D. bygge og forbædre Anno 1656". Han ligger begravd i kirken.
I 1666 bodde han ved siden av tollbua på Strannå. Da tollbua ble ranet og flere hus satt i brann det året, tok sjørøverne med seg hele formuen til Ola Sandersen, står det å lese i tingboka.
Etter hvert fikk Ola Sandersen økonomiske problemer. Da den andre kona hans døde i 1680, var det 153 riksdaler i boet, mens gjelden var på hele 1.850 riksdaler, og da han og den tredje kona hans døde i 1689, var det heller ikke nok midler til å dekke kreditorene. Vik var pantsatt, og gården gikk ut av familien, men sønnen Ola og svigersønnen Knut Asgautsen bygslet hver sin halvpart av den nye eieren..
(Bbok Tysvær-6+7)

Hendelser

• Han bodde i hush nr 199 fra 1641 til 1642 på Nedstrand strandsted, Tysvær-7.

• Han hadde hele gården på Kaggestad, Nedstrand, Tysvær-7 fra 1645 til 1666. Han overtok nok på Kaggestad etter at han giftet seg med datteren der, Marta. Han er nevnt som bruker på Kaggestad i 1645, 1647, 1649, 1664 og 1666, men han drev neppe gården selv og bodde der nok heller ikke. Martas bror Osmund kan ha drevet gården for ham.
Det var konas farfar (og kanskje også far) som hadde ryddet Kaggestad et halvt århundre tidligere, etter at gården hadde ligget øde siden Svartedauen.
Han er nevnt siste gang som bruker på Kaggestad i 1666, et par etter at hans første kone døde.

• Han hadde hele gården på Sandsgård (Sand), Nedstrand, Tysvær-7 fra 1661 til 1672. Han er nevnt som bruker der i 1661, 1664, 1666 og i 1672.
Eieren av Sandsgård, enken etter Ryfylke-fogden Laurits Rasch, pantsatte gården til Ola i 1656 for 600 riksdaler.
Ola lånte penger av sogneprest Simon Ellingsen, som fikk pantebrev på gården i 1668. I 1673 solgte han gården til fogden Nils Kristensen Sandborg, som bosatte seg der.

• Han finnes i folketellingen fra 1664 til 1666 i Nedstrand. Han er ført i manntallene både i 1664 og 1666 som bruker av både Kaggestad og Sand (Sandsgård). Olluff Zandersen omtales som borger i Staffvanger og er nevnt som 56 år i 1666..

• Han hadde hele gården på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 fra 1664 til 1689. Han kjøpte gården av tollforvalteren i Bergen, Herman Garman, i 1664. Fire år senere pantsatte han Vik til sorenskriver Mikkel Nilsen for 280 riksdaler. Ola bodde på Strannå og bygslet bort gården til Jakob Knutsen, Knut Jakobsen og Tollak Olsen før han selv flyttet inn på Vik ca 1680. Han ble boende der til han døde.

• Det ble skiftet etter ham den 29 jul 1689. Det var mye gjeld i boet. Gården og rett til halve makrellfisket som tilhørte Vik, gikk til Jørgen Tomassen. I skiftet ble det bl-a- registrert 2 hester, 1 ku, 1 kvige, 2 ungnaut, 8 sauer, 1 vær, 1 gimmer, 4 geiter, og 1 lam. I boet inngikk også halvannen sjøbod, 1 seksæring, 1 færing, kvernhus på Vik, sagredskap til saga på Musland, mange tinntallerkener og tinnfat, samt et rikt utvalg av klær.
Når all gjeld var dekket, ble det ingenting igjen å fordele på barna.

Ola giftet seg med Marta Sørensdatter, datter av Søren Pedersen Kaggestad og Ukjent,. Marta ble født på Kaggestad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1662 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6.

Ola giftet seg deretter med Eli Olsdatter. Eli ble født på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde i 1680 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6.

Barn i dette ekteskapet var:

230       i.  Ola Olsen Vik (født fra 1666 til 1668 på Sandsgård (Sand), Nedstrand, Tysvær-7 - døde i 1742 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6)

         ii.  Kari Olsdatter Vik ble født på Sandsgård (Sand), Nedstrand, Tysvær-7 og døde på Vik, Nedstrand, Tysvær-6.

Ola giftet seg deretter med Marta Toresdatter. Marta døde i 1689 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 13 jul 1689.


461. Eli Olsdatter, datter av lensmann Ola Ellefsen Baustad og Eli Holgersdatter, ble født på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde i 1680 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6.

Hun skal først ha vært gift med fogd og stiftskriver Peder Lauritsen, men dette er ikke i samsvar med de opplysninger som finnes om ham, se Stavanger Borgerbok s.39 og Ætt og Heim 1981 s.136.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 13 jun 1680 i Stavanger.

Eli giftet seg med Ola Sandersen Vik. Ola ble født ca 1609 og døde ca 1689 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Ola var Ole Vik.

462. lensmann Villum Jonsen Eikanes, sønn av lensmann Jon Villumsen Raunes og Magdalena Larsdatter, ble født fra 1632 til 1636 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde ca 1708 på Eikanes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 76 år.

Han fikk borgerskap i Stavanger i 1655.
Lensmann i Vats skiprede 1672-1701. Han er nevnt på Eikanes i Vats 1661-1701, men han må ha brukt gården på Raunes samtidig, for ca 1670 ble Raunes delt og Villum overtok halvparten. Den andre halvparten ble moren sittende med. Hun solgte senere også sin del til Villum, men etter familiestridigheter gikk Raunes ut av familien i 1680-årene.
Han var blant de få i samtiden som kunne skrive.
I 1681 klaget han over at han ikke lenger hadde skattefritak for gården, og bygdefolket lovet at hver mann skulle betale ham 8 skilling i året så lenge han var lensmann. Det skulle tyde på at folk satte pris på ham som lensmann.
(Se Ætt og Heim 1977 s. 73 og Vikedalsætter s.18).

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Eikanes, Vats, Vindafjord. Willum Joensen er ført i fogdemanntallet som 30 år gammel. Han er den eneste brukeren på "Eegennes".

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Eikanes, Etne, Hordaland. Villom er også ført i prestemanntallet som 30 år gammel. Han har sønnen Byrre på 2 år.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Eikanes, Etne, Hordaland. Villem Jonsen er enebruker på lensmannsgården Egenes og er ført i manntallet som 68 år gammel. Han har sønnen Gudmund, 30 år, boende hjemme.

Villum giftet seg med Mette Børgesdatter. Mette ble født fra 1637 til 1645 på Vanvik indre, Sand, Suldal, døde i 1691 på Eikanes, Vats, Vindafjord 54 år gammel, og ble begravet den 7 feb 1691 i Vats kirke. Et annet navn for Mette var Mette Bergesdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Børge Villumsen ble født ca 1664 på Eikanes, Vats, Vindafjord.

         ii.  Jon Villumsen Eikesdal ble født ca 1666 i Eike indre, Vats og døde etter 1723 i Eikesdal, Vats, Vindafjord.

        iii.  Malena Villumsdatter ble født ca 1670 på Eikanes, Vats, Vindafjord og døde i 1722 på Eggja, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 52 år.

         iv.  Gudmund Villumsen ble født ca 1670.

          v.  Valentin Villumsen Norheim ble født i 1673, døde i 1740 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) 67 år gammel, og ble begravet den 3 nov 1740 i Sjernarøy. Et annet navn for Valentin var Valentin Villumsen Nising.

231      vi.  Berta Villumsdatter (født i okt 1678 på Eikanes, Vats, Vindafjord - døde i okt 1758 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6)

        vii.  Sissel Villumsdatter ble født i 1695.

       viii.  Kari Villumsdatter

         ix.  Nn Villumsdatter


463. Mette Børgesdatter, datter av Børge Kristoffersen Aubø og Birgitte Fartegnsdatter Valen, ble født fra 1637 til 1645 på Vanvik indre, Sand, Suldal, døde i 1691 på Eikanes, Vats, Vindafjord 54 år gammel, og ble begravet den 7 feb 1691 i Vats kirke. Et annet navn for Mette var Mette Bergesdatter.

I Vats-boka står fødselsåret 1637, men det hevdes også at fødselsåret kan ha vært ca 1645.

Mette giftet seg med lensmann Villum Jonsen Eikanes. Villum ble født fra 1632 til 1636 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde ca 1708 på Eikanes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 76 år.

468. Jakob Olsen Meling ble født ca 1584 og døde ca 1669 på Meling, Kvitsøy i en alder av omkring 85 år.

Generelle notat: Jacob Olsen blir nemnt som 80 år i 1664.

"Jacob Mellingh" var 11. desember 1624 saman med "Lauritz thoeresen ibidem" (på bruk nr. 6) "Wdj Rete stefnnd och 1/4 thiltald for Slagsmaal, J det Jacob schall haffue slagid forne Lauritz med hans Neffue Ji slag, saa hand haffde stuor schade och Breck der Aff paa hans hørilsse 1/4" Det dreide seg om "Wrang Beretningh" og krangel om "Jordeleiningh hos dieris hosbonde Mouritz busch". 7. mars 1654 les me i tingboka: "Laurids Pedersen Kongelig Mayestets Fogit i Ryefølche Ved lensherens schrefftelig Citation haffuer ladet i Rette kalde Jacob Meyling i huidesØe for hand paa nogle Aars tid haffuer hused och helled en quinde ved Naffn Ingrj Osmundsdatter Som Var dømt landfløchtig for troldomskonst Och Zignerj huilchen quinde Siden hos hannom schal Vehre død och hand hinde haffuer ladet føre Jblant andre Christnes menischers Menighed och i kierchegaarden ladet begraffue Saa Saadan en misdedere Iche Sømer, mens burde Iche at lige i Kierchegaarden och guds Ager, Som paa Saa langSomelig tid Sig haffuer hedensche Vis fra dj høyVerdige Sacramenter Och Syndsbekiendelse eller Affløsning och guds frygt gandsche Vehret Vdelugt, Huor for forschreffne laurids pedersen formente at Jacob Meyling Sig høylig haffuer forSeet, Da effter Som nu Nesten gaar i barnedomb bleff med fogdens beuiling Samtøgt at Sagen til høsteting maa Opstaa Om hand her for Inden sig med lensheren kand foræne eller haffues i minde." Dette var nok den Ingrid Osmundsdotter Liknes som i 1648 blei stilt for retten for trolldomskunster, dømt til forvisning frå landet. Ho skulle då ha "en flokk nakne og utsvelta ungar" hun måtte ta farvel med. Ingrid forlet ikkje landet, blir det sagt, men farta ikring i Rogaland, og døyr på Kvitsøy 1653/1654. I juni 1660: "dj huidesø besidere, Olluff andersen och Olluff Ollufsen haaland, Niels Nordbøe och biørn, Iffuer oc Jacob Meyling Och Jens Øst j Øen, Rasmus Nordbøe Var steffnt foe dj iche ville føre Sand til kongsgaarden strax effter Julletider, der dj Vare tilSagt, bleff tilkiendt at bøde huer en March Sølff for motuilighed."

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Meling, Kvitsøy 1612-ca 1675.

Jakob giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Anders Jakobsen ble født ca 1652 på Meling, Kvitsøy.

234      ii.  Østen Jakobsen Nordbø (født i 1656-1660 på Meling, Kvitsøy - døde på Nordbø, Kvitsøy)

        iii.  Lars Jakobsen Hodnefjell ble født ca 1661 på Meling, Kvitsøy, døde i 1697 på Hodnefjell, Mosterøy, Rennesøy i en alder av omkring 36 år, og ble begravet den 24 apr 1697 i Mosterøy, Rennesøy.


472. Tomas Nn .

Tomas giftet seg med Nn Jørgensdatter. Nn ble født på Tysse, Erfjord, Suldal.

Barn i dette ekteskapet var:

236       i.  Asbjørn Tomassen Torland (født i 1622-1632 - døde i 1695 på Torland, Bokn)

         ii.  Ingeborg Tomasdatter ble født ca 1622 på Kolstø, Erfjord, Suldal og døde i 1701 på Sørhus, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 79 år.


473. Nn Jørgensdatter, datter av Jørgen Ansteinsen Kolstø og Nn Andorsdatter, ble født på Tysse, Erfjord, Suldal.

Nn giftet seg med Tomas Nn.

474. Nils Loden døde ca 1640 på Loten, Bokn. Et annet navn for Nils var Nils Hogneland / Vatneland.

Dødsnotater: Dødsår oppgitt til ca 1638 (BbB-tekst) - ca 1750 (BbB-oversikt).

(BbB s.568:) Vi vet lite om denne Nils, det underlige er at det ikke ble nevnt at han betalte skatt... Men Nils og Marit var slett ikke småfolk. Nils eide jordegods helt borte på Shetland. Dette gjør at forfatteren av BbB (s.568) har sterke mistanker om at han kanskje var ættling etter gammel norsk adel.
I BbBokn er han oppført under Vatnaland, men det er uklart om han bodde der (konas 2.mann Ivar Guttormsen står som bruker på Vatnaland fra 1639 til 1680).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1b på Hognaland, Bokn fra 1619 til 1625.

• Han hadde bruk nr 1 på Loten, Bokn fra 1624 til 1640.

• Han hadde visstnok også tilhold på Vatnaland, Bokn en tid. Han er oppført under bruk nr 1, husholdning 4b i Bbok Bokn, men det er usikkert om han bodde der eller om det bare var enken etter ham som giftet seg dit.

Nils giftet seg med Marit Olsdatter. Marit døde ca 1674 på Vatnaland, Bokn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Omund Nilsen Jøsang døde ca 1658 på Jøsen, Bokn.

         ii.  Jakob Nilsen Loden døde før 1674.

237     iii.  Arnbjørg Nilsdatter (født antatt ca 1630 på Loten, Bokn)

         iv.  Gunvor Nilsdatter


475. Marit Olsdatter døde ca 1674 på Vatnaland, Bokn.

Da Nils døde omkring 1638, giftet Marit seg med Ivar Guttormsen, som står som bruker av Vatnaland-1 fra 1639 til 1680. De to satt godt i det og drev m.a. en slags bankvirksomhet - de lånte ut penger til mange både i og utenfor Bokn. Ved inngangen av 1670-årene skyldte 21 personer dem til sammen 137,5 daler, som tilsvarte det doble av en gjennomsnittlig bondeformue på denne tiden. Ved skiftet etter Marit (hun døde i 1674) er bl.a. nevnt sengetøy for 9 ½ daler, ett sølvbelte til 13 daler, et annet til 10 daler, 6 sølvskeier, to sølvkjeder. Til sammen var hele boet etter Marit verdt 252 ½ daler, tre-fire ganger mer enn et vanlig bondeskifte i Bokn på denne tiden. Det tilsvarte verdien til omkring hundre melkekyr!
Da Marit døde i 1674 var Ivar 63 år gammel.
(Kilde: Bbok Bokn)
Ivar må ha giftet seg igjen, for han hadde en sønn Ivar, født ca 1684 på Vatnaland, og som ble stesønn til Ola Guttormsen på Gunnarstad, iflg. Sjømilitært manntall 1707.
Bbok Bokn sier at Marit og Ivar hadde sønnen Ivar, født ca 1635, men det må være feil - hun var fortsatt gift med Nils i 1635. Bbok Bokn kan ha forvekslet denne sønnen med Ivars sønn fra 2. ekteskap, født ca 1684, som ikke er nevnt i bbok Bokn, men som står som 22 år gammel stesønn til Ola Guttormsen på Gunnarstad i Sjømilitært manntall 1707.


Bbok Bokn sier under Nordre Våga at Johannes Ivarsens 3. kone der var Marit Olsdatter med henvisning til Ivar Guttormsen Vatnalands kone med samme navn. Det kan være vanskelig (utfra årstall for ektemenn og barn) å få dette til å passe sammen med hennes vel sannsynliggjorte ekteskap med Nils og Ivar. Dessuten sier Bbok Bokn at Johannes Ivarsens enke på N-Våga (bør være hans 3. kone Marit Olsdatter) giftet seg med den senere brukeren der, Lars Kristoffersen. Dette underbygger at det må dreie seg om en annen Marit Olsdatter enn Ivar Guttormsen Vatnelands kone.

Marit giftet seg med Nils Loden. Nils døde ca 1640 på Loten, Bokn. Et annet navn for Nils var Nils Hogneland / Vatneland.

Marit giftet seg deretter med Ivar Guttormsen Vatneland, sønn av Guttorm Vatneland og Marit Johannesdatter,. Ivar ble født fra 1611 til 1615 på Vatnaland, Bokn og døde etter 1674 på Vatnaland, Bokn.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Vatnaland, Bokn fra 1639 til 1680.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Vatnaland, Bokn. Han er den ene av to brukere på Wadtneland og er ført som Iffuer Gudtormsen, 53 år.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Vatnaland, Bokn. Han bruker halve gården og er ført i manntallet som 51 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.


476. Tollak Eivindsen Høye, sønn av Eivind Berdinessen? Høye og Navn-ukjent, ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).
(Repetisjon. Se nedenfor)

477. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)

478. Peder Eike .

Han var en av brukerne på Nordeikje i 1649, men er ellers ukjent.
Bbok Avaldsnes-2 s.346 sier at han kanskje er den samme som [5247] Peder Kristoffersen på Døle.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Eike nordre, Avaldsnes i 1649.

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Marta Pedersdatter ble født ca 1645 på Eike nordre, Avaldsnes og døde i 1733 i en alder av omkring 88 år.

         ii.  Helga Pedersdatter ble født på Eike nordre, Avaldsnes.

239     iii.  Ingeborg Pedersdatter (født ca 1654 på Eike nordre, Avaldsnes - døde i 1728 på Våga, Fosen, Avaldsnes)

         iv.  (usikker datter) Jorun Pedersdatter ? ble født ca 1663 og døde i 1732 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 69 år.


496. Tore Torgilsen Årvoll, sønn av Torgils Jakobsen Årvoll og (usikker) Nn Toresdatter, ble født fra 1651 til 1660 på Årvoll, Åkra og døde etter 1719 på Årvoll, Åkra.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Årvoll, Åkra, som Thore, 6 år gammel sønn.

• Han bygslet hele gården på Årvoll, Åkra fra 1687 til 1711. Han var leilending på Årvoll - som faren hadde vært - og han overlot gården til sønnen Torgils i 1711, men ble boende der som folgemann til sin død.
Årvoll var såkalt kirkegods, og det var presten på Falnes som sto for utbygslingen.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Årvoll, Åkra. Tore Torgielsen er enebruker på gården Aarewold og er ført som 49 år gammel. Han har sønnen Torgiel 11 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Årvoll, Åkra. Tore Torgiersen bygsler hele gården Aarewold, som tilhører Falnæs Presteboel. Han er ført som 55 år gammel, født på gården, og har sønnen Torgils Tordsen, 16 år, som er innrullert som sjøvant.

• Han er nevnt i 1711 på Årvoll, Åkra, som enkemann. Han overlater bygslingen til sin sønn dette året.

• Han er nevnt i 1719 på Årvoll, Åkra, for siste gang.

Tore giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde før 1711 på Årvoll, Åkra.

Barnet i dette ekteskapet var:

248       i.  Torgils Toresen Årvoll (født ca 1690 på Årvoll, Åkra - døde før 1758 på Årvoll, Åkra)


497. Navn-ukjent døde før 1711 på Årvoll, Åkra.

Navn-ukjent giftet seg med Tore Torgilsen Årvoll. Tore ble født fra 1651 til 1660 på Årvoll, Åkra og døde etter 1719 på Årvoll, Åkra.

498. marineprest Johannes Eliassen Schonevig, sønn av prest Elias Andersen Schonevig og Elisabet Lauritsdatter, ble født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde etter 1690. Et annet navn for Johannes var Johannes Schonevig.

Johannes ble student fra Bergens latinskole i 1676 (antagelig i 20-årsalderen).
Han studerte teologi i København, men det er usikkert om han fullførte studiet, for i stedet for å ha vanlig presteembete hadde han den mindre attraktive stillingen som skipsprest i den dansk-norske marinen. Han ble gift ca 1677 med en dansk kvinne med ukjent navn. Hun var på prestegården i Skånevik da sønnen Paul ble født, mens Johannes var til sjøs. Hun dro kort tid etterpå til Danmark, der hun må ha dødd etter noen få år. Sønnen Paul kom da tilbake til Skånevik, der han vokste opp. (Se Ætt og Heim 2000 s. 71.)

Johannes var til stede ved skiftesamlingen etter faren i 1690 og arvet gårdene Tessdal og Bjørkelund samt en part i gården Linga i Strandebarm.

Johannes giftet seg med Ukjent fra Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  sorenskriver Paul Johannessen Schonvig ble født i jan 1679 i Skånevik, Sunnhordland og døde i mar 1761 i Nordfjordeid, Sogn og Fjordane 82 år gammel. Et annet navn for Paul var Povel Schon(e)vig.

249      ii.  Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig (født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra)


499. Ukjent fra Danmark .

Ukjent giftet seg med marineprest Johannes Eliassen Schonevig. Johannes ble født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde etter 1690. Et annet navn for Johannes var Johannes Schonevig.

500. gbr. Sjur Didriksen Dyrland, sønn av Didrik Ivarsen Handagard og Malena Heinesdatter, ble født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 68 år. Andre navn for Sjur var Siver Didriksen og Sjur Handegaard.

Sjur overtok på Handagard i Jondal etter faren, og Sjur og Bol bodde først noen år der, men p.g.a. stridigheter om bygslingsretten måtte Sjur gå fra familiegården Handagard (se "Jondal i gamal og ny tid" av Olav Kolltveit, 1954). Olav Kolltveit skriver om dette:
"Det vart eit heilt leven om eigedomsretten og bygselsretten til Handagard då Didrik var død. Galtung hadde pantsett garden til Johannes Vik, og den siste vilde ha landskyld av Sjur for 1687, enda ho alt var betalt eigaren. Samstundes vart det sak millom brørne Johannes og Ola Vik om kven som rådde bygsli til garden av dei to. Johannes bygsla bort noko av bruket til Torkel Mikkelson, men Sjur nekta å overlata det, sidan han hadde bygsla alt av Johan Galtung. Den mektige lensmannen (Johs. Vik) tapte i retten. Ikkje gjekk det likare då han byrja å hausta i Mørkeskår som høyrde Handagard til. Retten sa at han hadde ingen rett til å ta gamal herlegdom frå garden. So reiser han sak, for å få bygselbrevet til Sjur kjent ugildt. Det lukkast, og i 1691 måtte Sjur flytta herfrå".
Kolltveit nevner at Sjur hadde sønnen Didrik, men forteller ikke at denne Sjur flyttet ut av Jondal. Sjur og Bol skal først ha flyttet til nabogården Espeland, der de to eldste sønnene ble født. Ca 1700 kom de til Åkra før de ca 1710 bygslet Dyrland og slo seg ned for godt der.Sjur Didriksen har stor etterslekt i Karmøy-området, og Didrik-navnet fikk etter hvert stor utbredelse i distriktet.
Han er omtalt som klokker og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing. Det fantes ikke noen organisert omgangsskoleordning på Karmøy.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Handagard, Jondal, Hordaland fra 1687 til 1691.

• Han bodde deretter en tid på Espeland, Jondal, Hordaland. Han finnes ikke i bbok Jondal under Espeland.

• Han hadde bruk nr 21 på Åkra i Åkra ca 1700 - ca 1710.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Åkra i Åkra. Siur Diderichsen driver et av de 15 brukene på gården Aachre og er ført i manntallet som 38 år gammel. Han har sønnene Dirich 8 og Siur 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han driver et av de 16 brukene på gården Achre og er ført som Siver Didrichsen, 43 år, født i Haranger. Han har sønnene
Didrich 16 år, født på Espeland i Haranger, Siver 9 år, også født på Espeland, og Anders 5 år, født på Achre.

• Han hadde hele gården (bruk nr 1) på Dyrland, Skudenes fra 1710 til 1732. Han bygslet Dyrland og ble boende der etter å ha vært i ca ti år på Åkra.
Dyrland var såkalt kirkegods, og Sjur bygslet gården av Falnes-presten.

Sjur giftet seg med Bol Sjursdatter den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Bol ble født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde på Dyrland, Skudenes. Et annet navn for Bol var Bothild Sjursdatter.

• De inngikk ekteskap den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Forlovere var Niels Brynildsen og Maritte Amundsdatter. Vielsen skjedde Dominica 4 Trinitatis (4. søndag etter Treeninghetssøndag), som dette året var 23. juni.

Barn i dette ekteskapet var:

250       i.  gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle (født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland - døde ca 1755 på Dale, Skudenes)

         ii.  Sjur Sjursen Grønnestad ble født ca 1697 på Espeland, Jondal, Hordaland og døde den 18 jun 1772 i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Sigvardsen.

        iii.  Susanne Sjursdatter ble født ca 1700 på Åkra i Åkra og døde i 1724 på Kirkeleite, Skudenes i en alder av omkring 24 år. Et annet navn for Susanne var Susanne Siversdatter (1731).

         iv.  Anders Sjursen Hovdastad ble født ca 1701 på Åkra i Åkra og døde ca 1744 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 43 år.


501. Bol Sjursdatter, datter av Sjur Andersen Haukanes og Susanna Andersdatter, ble født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde på Dyrland, Skudenes. Et annet navn for Bol var Bothild Sjursdatter.

Også hennes søster Brita kom til Karmøy. Hun var gift på Sandve bnr 7, iflg Slektsforum Karmøy.

Bol giftet seg med gbr. Sjur Didriksen Dyrland den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Sjur ble født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 68 år. Andre navn for Sjur var Siver Didriksen og Sjur Handegaard.

502. gbr Anders Torkelsen Dahle, sønn av Torkel Torsteinsen Dale og Navn-ukjent, ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.

Fødselsnotater: I det sjømilitære manntallet fra 1707 sies det at han var født på Dale. Det stemmer ikke med opplysningene i Skudenes-boka om at hans far kom til Dale først i 1638.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1672 til 1720. Han overtok halve Dale etter sin far og står i 1678 som eier av denne halvparten. Da han døde, eide han nesten hele Dale og hadde odelsretten til den mindre parten som han ikke eide. Han eide også jord i Alvestad i Bokn.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Dale, Skudenes. Anders Torchelsen er ført i manntallet som 71 år gammel og er en av tre brukere på gården Dale.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Dale, Skudenes. Anders Torckelsen bruker en tredjepart av gården. Han er ført som 77 år gammel, født på gården. Han har ingen sønner.

• Det ble skiftet etter ham og kona Karen den 13 jun 1725 på Dale, Skudenes. Arvinger var de tre døtrene Anne, Ingebor og Mallene samt den avdøde datteren Bertes sønn Gudmund.

Anders giftet seg med Karen Rasmusdatter. Karen døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde før 1714 på Brekke, Stangaland.

         ii.  Anna Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde etter 1725.

        iii.  Ingeborg Andersdatter Dale døde etter 1725.

251      iv.  Malene Andersdatter (født på Dale, Skudenes - døde i 1741)


503. Karen Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Simonsen Østrem og Navn-ukjent, døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne og mannen Anders den 13 jun 1725 på Dale, Skudenes.

Karen giftet seg med gbr Anders Torkelsen Dahle. Anders ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.

504. Jakob Jakobsen Voll, sønn av Jakob Andersen Voll og Gunhild Voll, ble født ca 1650 på Voll, Rennesøy og døde antatt ca 1699 på Voll, Rennesøy i en alder av omkring 49 år.

Hendelser

• Han bygslet hele gården udelt på Voll, Rennesøy fra ca 1675. Sønnen Anders står som enebruker på gården i 1701, og i 1707 bruker Anders halve gården, mens hans mor, som er enke, bruker den andre halvparten.

Jakob giftet seg med Berta Larsdatter den 13 jun 1675. Berta ble født på Hodne, Rennesøy og døde etter 28 aug 1732. Andre navn for Berta var Birgitte Larsdatter (1707) og Birthe Larsdatter (1732).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Jakobsen Sørbø ble født fra 1672 til 1676 på Voll, Rennesøy, døde i 1705 på Sørbø, Rennesøy 33 år gammel, og ble begravet den 27 mar 1705.

         ii.  Tore ble født i 1678 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 24 jan 1678, døde i 1678 på Voll, Rennesøy,, og ble begravet den 27 jan 1678.

        iii.  Lars Jakobsen Dalåker ble født i 1679 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 1 nov 1679, døde i 1701 på Dalåker, Rennesøy, 22 år gammel, og ble begravet den 26 jan 1701.

252      iv.  Anders Jakobsen Voll (født i 1682 på Voll, Rennesøy - døde i 1711 på Voll, Rennesøy)

          v.  Tore ble født i 1684 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 26 feb 1684, døde i 1684 på Voll, Rennesøy,, og ble begravet den 16 mar 1684.

         vi.  Gunhild Jakobsdatter ble født i 1686 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 7 feb 1686, og døde ca 1744 i Vik, Rennesøy i en alder av omkring 58 år.

        vii.  Signy Jakobsdatter ble født i 1691 på Voll, Rennesøy, ble døpt den 9 apr 1691, og døde ca 1744 på Dalåker, Rennesøy i en alder av omkring 53 år.


505. Berta Larsdatter, datter av Lars Larsen Hodne og Signy Nn, ble født på Hodne, Rennesøy og døde etter 28 aug 1732. Andre navn for Berta var Birgitte Larsdatter (1707) og Birthe Larsdatter (1732).

Hendelser

• Hun finnes i Sjømilitært manntall den 19 feb 1707 på Voll, Rennesøy. Birgitte Larsdatter er enke og bygsler halve gården Wold. Sønnen Anders bruker den andre halvparten.

• Hun er nevnt den 28 aug 1732 på Voll, Rennesøy, som arving i skiftet etter sin avdøde ektemann Erich Johansen Wold. Hun arvet verdier for 159¾ riksdaler.

Berta giftet seg med Jakob Jakobsen Voll den 13 jun 1675. Jakob ble født ca 1650 på Voll, Rennesøy og døde antatt ca 1699 på Voll, Rennesøy i en alder av omkring 49 år.

Berta giftet seg deretter med Erik Johannessen Wold, sønn av Johannes Jonassen Fister og (usikker datter) Siri Eriksdatter, den 9 jul 1713. Erik ble født ca 1686 på Fister nedre, Hjelmeland, døde i 1732 på Voll, Rennesøy i en alder av omkring 46 år, og ble begravet den 3 aug 1732.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Fister nedre, Hjelmeland, som stesønn.

• Han er nevnt den 14 des 1706 på Fister nedre, Hjelmeland, som 20 år gammel stesønn.

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Voll, Rennesøy fra 1712 til 1733. Han giftet seg med enken der og overtok halvparten av den jorda hennes første mann hadde hatt og som hun hadde brukt som enke i mange år.

• Det ble skiftet etter ham den 28 aug 1732 på Voll, Rennesøy. Boets nettoformue var på 319¾ riksdaler, som ble fordelt med halvparten til enken Birthe Larsdatter og den andre halvparten til hans seks søstre eller deres arvinger.


506. lensmann Morten Andersen Vik, sønn av lensmann Anders Mortensen Vik og Åsa Ivarsdatter, ble født ca 1640 i Vik, Rennesøy, døde i 1706 i Vik, Rennesøy i en alder av omkring 66 år, og ble begravet den 11 mai 1706.

Morten Andersen Vik var lensmann i Hauskje skiprede i årene 1683-1706, slik faren hadde vært det i perioden 1618-1649.
Mortens sønn Daniel overtok som lensmann etter ham.

Hendelser

• Han hadde hele gården i Vik, Rennesøy fra 1662 til 1706.

• Han finnes i folketellingen i 1664 i Vik, Rennesøy. Morthen Andersen, 26 år, er den eneste oppsitteren på Viigh. Han har drengen Christopher Olsen, 14 år.

• Han finnes i folketellingen i 1701 i Vik, Rennesøy. Han bruker hele Wiig Lensmandsgaard og er ført i manntallet som 61 år gammel. Han har sønnene Lars 24 og Daniel 11½ år boende hjemme.

Morten giftet seg med Guri Olsdatter den 26 jun 1670. Guri ble født på Sørbø, Rennesøy og døde i sep 1685 i Vik, Rennesøy.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Mortensen ble født i 1671 i Vik, Rennesøy og ble døpt den 13 aug 1671.

         ii.  Anne Mortensdatter ble født ca 1674 i Vik, Rennesøy, døde i 1731 på Nordhus, Rennesøy i en alder av omkring 57 år, og ble begravet den 25 mar 1731.

        iii.  Lars Mortensen Dalåker ble født i 1676 i Vik, Rennesøy, ble døpt den 17 des 1676, døde i 1732 på Dalåker, Rennesøy, 56 år gammel, og ble begravet den 26 jul 1732.

253      iv.  Mette Mortensdatter Vik (født i des 1680 i Vik, Rennesøy - døde i 1754 på Vaula, Mosterøy, Rennesøy)

          v.  Guri ble født i mai 1685 i Vik, Rennesøy, ble døpt den 10 mai 1685, døde i sep 1685 i Vik, Rennesøy,, og ble begravet den 23 sep 1685.

         vi.  Guri døde i aug 1686 i Vik, Rennesøy og ble begravet den 2 sep 1686.

Morten giftet seg deretter med Karen Danielsdatter Hoffmann, datter av lensmann Daniel Sørensen Hofmann, Vaula og Vibeke Jørgensdatter, den 19 jun 1687. Karen ble født på Vaula, Mosterøy, Rennesøy, døde i 1694 i Vik, Rennesøy, og ble begravet den 29 jul 1694.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lensmann Daniel Mortensen Vik ble født i 1689 i Vik, Rennesøy, ble døpt den 1 mar 1689, og døde ca 1719 i Vik, Rennesøy i en alder av omkring 30 år.

         ii.  Guri Mortensdatter ble født i 1693 i Vik, Rennesøy, ble døpt den 30 jul 1693, og døde ca 1741 på Dale, Rennesøy i en alder av omkring 48 år.


507. Guri Olsdatter, datter av Ola Larsen Sørbø og Guri Rasmusdatter, ble født på Sørbø, Rennesøy og døde i sep 1685 i Vik, Rennesøy.

Hennes begravelse står oppført i kirkeboken for 1685, men det er vanskelig å tyde tidsangivelsen (trolig september).

Guri giftet seg med lensmann Morten Andersen Vik den 26 jun 1670. Morten ble født ca 1640 i Vik, Rennesøy, døde i 1706 i Vik, Rennesøy i en alder av omkring 66 år, og ble begravet den 11 mai 1706.

508. Lars Toresen Austbø, sønn av Tore Eivindsen Mehus og Ukjent, ble født ca 1610, døde i 1687 på Austbø, Rennesøy i en alder av omkring 77 år, og ble begravet den 15 mai 1687.

Han var sannsynligvis sønn av Tore Mehus, for de hadde svært like segl.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Austbø, Rennesøy fra ca. 1656 til 1694. Han overtok bruket etter svigerfaren.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Austbø, Rennesøy. Lauridtz Toersen, 54 år, er oppført som en av fem brukere på Ousbøe.

Lars giftet seg med Lisbet Jonsdatter Austbø. Lisbet døde i 1695 på Austbø, Rennesøy og ble begravet den 9 jun 1695.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Signy Larsdatter døde i 1695 på Hommervoll, Rennesøy og ble begravet den 4 apr 1695.

         ii.  Jon Larsen Austbø ble født ca 1653 på Austbø, Rennesøy, døde i 1716 på Austbø, Rennesøy i en alder av omkring 63 år, og ble begravet den 20 des 1716.

        iii.  Tore Larsen Sørbø ble født ca 1660 på Austbø, Rennesøy og døde ca 1695 på Sørbø, Rennesøy i en alder av omkring 35 år.

254      iv.  Lars Larsen Bru (født ca 1664 på Austbø, Rennesøy - døde ca 1745 på Bru, Rennesøy)

          v.  Malene Larsdatter ble født på Austbø, Rennesøy og døde etter 1726.

         vi.  Berta Larsdatter ble født ca 1640, døde i 1710 på Nordbø, Rennesøy i en alder av omkring 70 år, og ble begravet den 11 mai 1710.


509. Lisbet Jonsdatter Austbø, datter av Jon Toresen Austbø og Anna Olsdatter, døde i 1695 på Austbø, Rennesøy og ble begravet den 9 jun 1695.

Lisbet giftet seg med Lars Toresen Austbø. Lars ble født ca 1610, døde i 1687 på Austbø, Rennesøy i en alder av omkring 77 år, og ble begravet den 15 mai 1687.

510. prest Bjørn Kristensen Løw, Rennesøy, sønn av skredder Kristen Matsen, Bergen og Elin Botolvsdatter, ble født ca 1618 i Bergen og døde den 27 jul 1693 i Rennesøy i en alder av omkring 75 år.

Han var sokneprest i Rennesøy 1670-91. Før dette var han sannsynligvis kapellan her, og har ført kirkeboka fra 1668. Han var en lærd latiner, og har nesten konsekvent ført kirkeboka på latin, endog med latiniserte navneformer.
[Ætt og Heim 1955 og Aurenes: Reilstad-ætten]

Hendelser

• Han hadde hele gården på Hauskje prestegard, Rennesøy fra ca. 1650 til 1692. Det var denne gården prestene i Rennesøy brukte. Etter noen år skaffet han seg også gårdsbruk på Bru.

• Han hadde halvparten av gården på Bru, Rennesøy ca 1662 - ca 1693.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Bru, Rennesøy. Han er ført i manntallet som 46 år gammel og er den ene av to brukere på gården. Presten Joen Rasmussen er den andre.

Bjørn giftet seg med Anna Tomasdatter Wegner d.e.. Anna ble født den 20 jun 1639 i Stavanger, døde i 1706 i Rennesøy 67 år gammel, og ble begravet den 3 jun 1706 i Rennesøy.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Bjørnsdatter Løw ble født på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde ca 1728 på Vinje (prestegarden), Suldal.

         ii.  Elisabet Bjørnsdatter Løw ble født på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde i 1711 i Bergen.

        iii.  skipper Bjørn Bjørnsen Løw ble født på Hauskje prestegard, Rennesøy.

         iv.  Elen Bjørnsdatter Løw ble født på Hauskje prestegard, Rennesøy.

          v.  prest Tomas Bjørnsen Løw ble født ca 1660 på Hauskje prestegard, Rennesøy og døde i 1737 på Hauskje prestegard, Rennesøy i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Tomas var Tomas Løf.

         vi.  Ingeborg Bjørnsdatter Løw ble født ca 1661 på Hauskje prestegard, Rennesøy, døde i 1729 på Austbø, Rennesøy i en alder av omkring 68 år, og ble begravet den 15 apr 1729.

255     vii.  Mette Bjørnsdatter Løw (født ca 1672 på Hauskje prestegard, Rennesøy - døde ca 1729 på Bru, Rennesøy)


511. Anna Tomasdatter Wegner d.e. datter av biskop Tomas Cortsen Wegner og Anna Kristensdatter Trane, ble født den 20 jun 1639 i Stavanger, døde i 1706 i Rennesøy 67 år gammel, og ble begravet den 3 jun 1706 i Rennesøy.

Hele Bru hadde vært kirkegods og hørt under Stavanger bispestol, men etter søknad fra biskop Wegner (Annas far) gav kong Christian IV gården til bispedøtrene Anna og Cecilie, som begge var gift med prester, mot at de betalte en årlig avgift til bispestolen. Gården ble delt i to like store deler mellom døtrene i 1662.
(Kilde: Ætt og Heim 1955.)

Anna giftet seg med prest Bjørn Kristensen Løw, Rennesøy. Bjørn ble født ca 1618 i Bergen og døde den 27 jul 1693 i Rennesøy i en alder av omkring 75 år.
bilde

forrige  Tiende generasjon  Neste




512. Eivind Berdinessen? Høye døde ca 1610 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

Iflg bbok Karmøy/Avaldsnes kan farsnavnet hans ha vært Berdinessen.

Hendelser

• Han hadde ett av de tre brukene på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i 1563. Han var en av de tre brukerne som er nevnt på Høye i 1563
Han var trolig far til de to neste brukerne på gården, Tollak og Berdines.

Eivind giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

256       i.  Tollak Eivindsen Høye (født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) - døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes))

         ii.  Berdines Eivindsen Lervik ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1649 på Lervik, Tysvær-2.


513. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Eivind Berdinessen? Høye. Eivind døde ca 1610 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

516. Gunder Førre ble født ca 1535 og døde på Sandvik, Tysvær-2.

I skriftlige kilder er han nevnt med tilnavnet Førre både mens han levde og mange år etter at han var død. Han var bruker på Førre i 1563, før han kom til gårdene Tysvær og Sandvik i Tysvær. Han må sannsynligvis ha hatt sterk tilknytning til Førre også etter at han flyttet derfra, siden han beholdt tilnavnet.
Se ellers Rogaland Historielags årshefte 1941 s 13.

Hendelser

• Han hadde bruk på Førre, Tysvær (Avaldsnes) i 1563. Det er uklart hvor han kom fra, når han overtok på Førre og hvor lenge han ble der.

• Han bygslet gårdsbruk på Tysvær i Tysvær før 1591 - ca 1600. Han er nevnt som lagrettemann i 1591 mens han bodde der.

• Han hadde gårdsbruk på Sandvik, Tysvær-2 ca 1600 - etter 1626. Han er nevnt som leilending på Sandvik fra ca 1600 til 1613. I 1617 eide han halve gården.

Gunder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Ola Gunnarsen Tysvær ble født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Ola var Ola Gunnarsen Årvik.

         ii.  Sjur Gunnarsen Evje ble født ca 1570. Et annet navn for Sjur var Siver Gundersen.

        iii.  Tollef Gunnarsen Hustoft ble født ca 1575 og døde ca 1638 på Hustoft, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 63 år.

         iv.  Ingemund Gunnarsen Tysvær ble født ca 1580 på Førre, Tysvær (Avaldsnes).

          v.  Torbjørn Gunnarsen Susort ble født ca 1585 og døde etter 1657 på Susort, Tysvær-2.

258      vi.  Kristoffer Gunnarsen Sandvik (født ca 1590 - døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2)

        vii.  Astrid Gunnarsdatter

       viii.  Guri Gunnarsdatter

         ix.  Anna Gunnarsdatter


518. Ola Olsen Gismarvik, sønn av Oluf Engelsen Sandvik og Ukjent, ble født på Sandvik, Tysvær-2 og døde på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes). Et annet navn for Ola var Oluf Gismarvik.

Det er uvisst hvor han kom fra da han overtok på Gismarvik like før 1600. Kanskje han drev sammen med faren på Sandvik i Tysvær.
De tre barna hans (sannsynligvis født i 1580-90-årene) kan også være født på Sandvik før de ble med faren til Gismarvik. Og Olas datter, som vi ikke kjenner navnet til, var gift på Sandvik med Kristoffer Gundersen, som drev hennes farfars gård i omlag 50 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes) fra 1599 til 1612. Han er bare et navn i skattelistene for Gismarvik på begynnelsen av 1600-tallet. Han eide kanskje også deler av gården.
Neste bruker på Gården, Ivar, var trolig sønnen hans.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Klemet Olsen Sæbø

         ii.  Ivar Olsen Gismarvik ble født ca 1591 og døde ca 1668 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 77 år.

259     iii.  Nn Olsdatter


604. prest Laurits Kristensen Lind, Klepp ble født ca 1550 og døde i 1611 i Klepp, Jæren i en alder av omkring 61 år.

Han var sogneprest i Klepp 1576-1611 og prost i Jæren prosti.
Kilde: Halvard Bjørkvik: Soknepresten Samuel Lauritsen Lind og futen Kristen Andersen, Finnøy i Ryfylke., s. 34. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXXIV (1993): 34-36.
Han er omtalt første gang 21.3.1576 som medlem av domskapitlet i Stavanger og kalles da sogneprest til Klepp. I 1601 er han prost over Jæren.
Han var et framtredende medlem av domskapitlet og ble mye benyttet som megler i stridsspørsmål. Han var en av biskop Jørgen Eriksens dyktigste medarbeidere i arbeidet med å gjenreise kirken.

Laurits giftet seg med Karen Hansdatter Baadt. Karen ble født ca 1555 i Tønsberg, Vestfold og døde i 1616 i Klepp, Jæren i en alder av omkring 61 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  prest Kristen Lauritsen Lind, Hå ble født ca 1580 i Stavanger og døde ca 1640 i Hå, Jæren i en alder av omkring 60 år.

         ii.  Elisabet Lauritsdatter Lind ble født på Klepp prestegard, Sørbø, Klepp og døde etter 1625 i Sokndal, Dalane.

        iii.  prest Gabriel Lauritsen Lind, Stavanger

         iv.  Anna Lauritsdatter Lind

302       v.  prest Samuel Lauritsen Lind, Finnøy (født ca 1583 i Klepp, Jæren - døde ca 1655 på Nådå, Finnøy)

         vi.  Kirsten Lauritsdatter Lind døde etter 1618 i Rødland, Kvinesdal. Et annet navn for Kirsten var Kirsten Rødland.


605. Karen Hansdatter Baadt, datter av Hans Baadt og Maren Klausdatter Nagell, ble født ca 1555 i Tønsberg, Vestfold og døde i 1616 i Klepp, Jæren i en alder av omkring 61 år.

Karen giftet seg med prest Laurits Kristensen Lind, Klepp. Laurits ble født ca 1550 og døde i 1611 i Klepp, Jæren i en alder av omkring 61 år.

642. prest Jon Mauritsen, Egersund (mulig far) døde ca 1619.

Hendelser

• Han er nevnt i 1596 som sogneprest i Egersund og prost i Dalane prosti.

• Han er nevnt fra 1601 til 1617 i Stavanger, som medlem av Domskapitelet.

Jon giftet seg med Birgitte Povelsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

321       i.  Katrine Johannesdatter (født i 1581-1584 - døde ca 1660)


643. Birgitte Povelsdatter .

Hendelser

• Hun er nevnt den 10 mai 1622 i Stavanger, som enke etter avdøde Jon, tidligere sogneprest i Egersund. Hun erklærer da at etter hennes død skal datteren Katrine Jonsdtr motta "tiende og fjerdingsgave" i tillegg til sin rette arvepart.

Birgitte giftet seg med prest Jon Mauritsen, Egersund (mulig far). Jon døde ca 1619.

644. byfogd Villum Jonsen, sønn av Jon Villumsen og Ukjent, ble født ca 1560 i Stavanger og døde ca 1643 i Stavanger i en alder av omkring 83 år.

Før han giftet seg med Ragnhild Østensdatter, hadde han vært gift med en søster av rådmann Povel Pedersen.
Han var kjøpmann i Stavanger og bodde på Grimsåkeren (Straen) i Stavanger. Der leide han også flere andre eiendommer av kirken. Han hadde også eiendommer ved Torvet som han leide av kongen og kirken.
Han var byfogd i Stavanger 1583-1586, utsending til kongehyllingen i Oslo 1591 og rådmann i Stavanger ca 1605-1628.
Han døde før 1645.
I 1623 var han i tomtestrid med borgermesteren i Stavanger, Nils Høg. Villum måtte betale borgermesteren for noen kvadratmeter. Tomtene deres grenset til Nedre Strandgate.
Han drev bl.a. med handel i Ryfylke, han solgte trelast og betalte i 1605 skatt for Eie sagbruk i Idse. Han var skipsreder, hadde part i et sildenotbruk og drev også kremmerhandel i Stavanger.
"Han skal ha vore ein av dei rikaste menn i Stavanger i si tid. I Stavanger Museums årshefte for 1941/42 er det fotografi av eit sølvkrus som no tilhøyrer eit museum i Glasgow. Dette kruset har innskrifta: "Wilheln Jonson: Ragnele Østens: D" og må altså ha tilhøyrt Willum og kona. På loket er familievåpenet inngravert saman med årstalet 1623, men våpenet er diverre ikkje gjenkjenneleg lenger." (Ætt og Heim1977)
(Se også Velde: Slektene Velde og Espeland)

Villum giftet seg med Nn Pedersdatter, datter av Peder Jylland og Ukjent,.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Villumsen

Villum giftet seg deretter med Ragnhild Østensdatter i 1594 i Stavanger domkirke. Ragnhild ble født ca 1563 i Stavanger og døde etter 1642 i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Østen Villumsen Ferkingstad ble født i Stavanger og døde før 1665 på Ferkingstad, Skudenes.

         ii.  rædmann Karl Villumsen ble født i Stavanger og døde ca 1640 i Stavanger.

322     iii.  lensmann Jon Villumsen Raunes (født ca 1590 i Stavanger - døde ca 1662 på Raunes, Vats, Vindafjord)

         iv.  Maren Villumsdatter døde ca 1648 i Stavanger.

          v.  Tomas Villumsen ble født ca 1601 i Stavanger og døde ca 1674 i Rekedal store, Sokndal i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Tomas var Tomas Smith.


645. Ragnhild Østensdatter, datter av rådmann Østen Jonsen og Magdalena Nn, ble født ca 1563 i Stavanger og døde etter 1642 i Stavanger.

Ragnhild giftet seg med byfogd Villum Jonsen i 1594 i Stavanger domkirke. Villum ble født ca 1560 i Stavanger og døde ca 1643 i Stavanger i en alder av omkring 83 år.

646. lensmann Laurits Knutsen Hogganvik, sønn av Knut Nn og Nn Håkonsdatter, ble født ca 1565 og døde før nov 1627 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord. Et annet navn for Laurits var Lars Knutsen Hogganvik.

Han var lensmann i Vikedal skiprede 1591-1625, og Hogganvik er nevnt som lensmannsgård i 1602-1607 og 1615-1625. Det har vært stor usikkerhet om hvem som var hans kone i første ekteskap.
Ca 1617 ble Laurits gift for annnen gang, med Katrine Johannesdtr., enke etter presten i Rennesøy, Rasmus Olsen. Laurits hadde fire barn i det første ekteskapet og ingen i det andre.
Laurits Knutsen representerte Vikedal skiprede ved kongehyllingene i 1591 og 1610. Han drev Hogganvik som leilending, og drev sagbruk i Hogganvik og Sandvik. Han drev tømmerhandel med skottene og ble i 1617 dømt for å ha solgt fem eiketrær til dem til tross for at eiketømmer var reservert for oppbygging av den kongelige flåten. Han måtte betale over 33 daler i bot, son var et betydelig beløp den gangen.
Laurits eide mye jordegods andre steder, bl.a. i Sandanger og i Fosse i Hjelmeland. Han arvet jord i Skiftun etter Odd Sevatson Fevold, og Berge Velde skriver at han trolig var dattersønn til Sevat Oddsen, men dette kan ikke bevises.
I Rogaland Historielags årshefte for 1949 gjetter Asgaut Steinnes på at Laurits' første kone var datter til Torgils Johannessen på Torsnes.
I Rogaland Historielags årshefte for 1988 side 138 hevdes det at foreldrene kan være Anna Fartegnsdatter og hennes andre ektemann Knut Valen. Der står det også at Laurits var gift med en datter til Torgils Johannessen på Torsnes.
Ingen av disse teoriene kan bevises.
Om opphavet til Laurits Hogganvik ble en annen teori satt fram av Eldar Myhre i Ætt og Heim 1996 s.37ff. Det sannsynliggjøres at Laurits var dattersønn til Håkon Torgilsen Sæbø/Foss fra Kyle og kona Magille Oddsdatter Fevoll. Laurits blir i så fall datter-dattersønn til Odd Fevoll.
Det fremkommer at Håkon Torgilsen og Magille hadde minst to døtre. Den ene var Anna Håkonsdatter, gift med Bjørn Svenkesen på Kyle. Den andre kjenner man ikke navnet på, men hun må ha vært gift med Laurits Knutsen Hogganviks far, siden det opplyses i 1627 at Anna Håkonsdatter var "modersøster" til Laurits.

Hendelser

• Han er nevnt i 1626 for siste gang i skattemanntallet. Senere er det enken Katrine som er ført i skattemanntallet fram til skatteåret 1660/61 som bruker av halve gården Hogganvik.

Laurits giftet seg med Navn-ukjent. Ekteskapsstatus: tvilsomt. Navn-ukjent døde ca 1617.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Larsdatter ble født ca 1588 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord og døde før 1623 på Våge, Imsland, Vikedal. Et annet navn for Ingeborg var Ingeborg Lauritsdatter.

         ii.  Lars Larsen Opsal ble født ca 1590 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord og døde ca 1659 på Opsal, Vikedal, Vindafjord i en alder av omkring 69 år.

        iii.  Marta Larsdatter ble født ca 1590 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord og døde ca 1667 på Håland, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Marta var Marita Larsdatter.

323      iv.  Magdalena Larsdatter (født ca 1606 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord - døde ca 1673 på Raunes, Vats, Vindafjord)

Laurits giftet seg deretter med Katrine Johannesdatter i 1617. Katrine ble født fra 1581 til 1584 og døde ca 1660 i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Katrine var Katarina Jonsdatter. De var barnløse.

647. Navn-ukjent døde ca 1617.

Navn-ukjent giftet seg med lensmann Laurits Knutsen Hogganvik. Ekteskapsstatus: tvilsomt. Laurits ble født ca 1565 og døde før nov 1627 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord. Et annet navn for Laurits var Lars Knutsen Hogganvik.


648. Jon Eivindsen Sedberg, sønn av Eivind Reidarsen Sedberg og Birgitte Jonsdatter d.e., ble født ca 1552 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde før 1610 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke.

Han er omtalt som lagrettemann i 1591 ved valget av utsendinger til kongehyllingen.

Jon giftet seg med Ingrid Pedersdatter ca 1574. Ingrid ble født ca 1564 og døde etter 1617 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke.

Barn i dette ekteskapet var:

324       i.  Erik Jonsen Ravnås (født antatt ca 1575 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke - døde etter 1656 på Ravnås, Strand)

         ii.  Marte Jonsdatter ble født på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde etter 1644 på Høle i Høle (Høgsfjord). Et annet navn for Marte var Marette Hølle (TB-1655).

        iii.  Reidar Jonsen Sedberg ble født ca 1585 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde ca 1654 på Sedberg fremre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 69 år.

         iv.  Gunhild Jonsdatter ble født på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde på Heggland, Hjelmeland.

          v.  Birgitte Jonsdatter d.y. ble født ca 1590 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde på Bjørheim øvre, Strand. Et annet navn for Birgitte var Berta Jonsdatter.

         vi.  (usikker datter) Eli Jonsdatter


649. Ingrid Pedersdatter, datter av Peder Nn og Ukjent, ble født ca 1564 og døde etter 1617 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke.

Hun var søster til Torkel Pedersen på Sørskår.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1610 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke, som enke. Ingier paa Østre Sedberigh eide fortsatt en part i gården i 1617.

Ingrid giftet seg med Jon Eivindsen Sedberg ca 1574. Jon ble født ca 1552 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde før 1610 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke.

650. Jon Østigard, Sedberg .

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Sedberg midtre (Austigard), Årdal i Ryfylke fra før 1603. Han er en av dem som måtte betale ekstraskatt til danskekongen dette året.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

325       i.  Eli Jonsdatter (født ca 1560)


652. Asser Eriksen Mæle, sønn av Erik Reidarsen og Nn Assersdatter Økstra, ble født ca 1540 og døde før 1597 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Asser var Asser Reidarsen ?.

Slektsforskere har tidligere ment at Asser var en Reidarsen, sønn av [1918] Reidar Sjursen Sedberg, men dette blir tilbakevist av Eldar Myhre i Ætt og Heim 1997, som påviser et manglende slektsledd og mener at Asser var sønnesønn til Reidar Sjursen og sønn av Erik Reidarsen, som tidligere ikke har vært nevnt som sønn til Reidar Sjursen.
Han var død før skiftet etter Torborgs foreldre i 1597, iflg Ætt og Heim 1997.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.

Asser giftet seg med Torborg Bjørnsdatter ca 1565. Torborg ble født antatt ca 1545 på Bergeland, Årdal i Ryfylke og døde etter 1597 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.

Barn i dette ekteskapet var:

326       i.  Reidar Assersen Mæle (født ca 1570 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke - døde ca 1615 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke)

         ii.  Erik Assersen Ravnås ble født ca 1573 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde etter 1649.


653. Torborg Bjørnsdatter, datter av Bjørn Bergeland og Navn-ukjent, ble født antatt ca 1545 på Bergeland, Årdal i Ryfylke og døde etter 1597 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.

Torborg var trolig den yngste av søstrene
Hun levde ved skiftet etter foreldrene.
Iflg Eldar Myhre i Ætt og Heim 1997 s.58 ble hun etter Asser Mæles død gift med en Kjell som var på Mæle i noen år og senere på Ravnås.

Torborg giftet seg med Asser Eriksen Mæle ca 1565. Asser ble født ca 1540 og døde før 1597 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Asser var Asser Reidarsen ?.

Torborg giftet seg deretter med Kjell Mæle. Et annet navn for Kjell var Kjell Ravnås.

Hendelser

• Han bodde fra 1613 til 1617 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.

• Han bodde i 1624 på Ravnås, Strand.


654. Ola Knutsen Mæle, sønn av Knut Reidarsen Mæle og Siri Ellingsdatter, ble født ca 1540 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde ca 1603 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Ola var Oluff Mell.

Iflg bbok Årdal s. 113 var han dattersønn til Elling Mjølhus i Hjelmelnd.
Ola var trolig i slekt med Asbjørn Erfjord [3210], iflg bbok Erfjord-1 s.145.

Hendelser

• Han er nevnt i 1603 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke, som Oluff Mell. Han er blant dem som skal betale ekstraskatt til kongen for å finansiere hans krigføring.

Ola giftet seg med Berta Larsdatter ca 1570. Berta ble født ca 1551 og døde fra 1624 til 1625 på Erfjord i Erfjord, Suldal (Jelsa) i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Berta var Birgitte Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

327       i.  Siri Olsdatter (født ca 1573 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke - døde etter 1658 på Mæle øvre, Årdal i Ryfylke)

         ii.  Lars Olsen Mæle ble født ca 1575 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde i 1666 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 91 år. Et annet navn for Lars var Laurits Olsen Mæle.

        iii.  Åsa Olsdatter ble født ca 1580 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde på Svadberg, Årdal i Ryfylke.

         iv.  Knut Olsen Følgesvoll ble født ca 1585 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde ca 1668 på Bergeland, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa) i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Knut var Knut Olsen Rake.

          v.  Karen Olsdatter ble født ca 1590 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.


655. Berta Larsdatter, datter av Lars Knutsen Nag og Ingeborg Paulsdatter, ble født ca 1551 og døde fra 1624 til 1625 på Erfjord i Erfjord, Suldal (Jelsa) i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Berta var Birgitte Larsdatter.

Hun vokste opp på Nag, men ble kanskje ikke født der.
Hun flyttet til Erfjord etter at hun ble enke (bbok Erfjord-1 s.145) og giftet seg der (Ætt og Heim 1997 s.51). Det er ikke kjent hvem hun giftet seg med i Erfjord, men bbok Erfjord sier at han trolig var i slekt med [3210] Asbjørn Erfjord, bonden på Erfjord-gården.
Birgitte Erfjord står i 1617 som medeier til gården Mjølhus i Hjelmeland. En annen medeier er Kari Erfjord.
(Se Ætt og Heim 1997 s.46ff.)

Berta giftet seg med Ola Knutsen Mæle ca 1570. Ola ble født ca 1540 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde ca 1603 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Ola var Oluff Mell.

Berta giftet seg deretter med Nn Erfjord.

Hendelser

• Han bodde på Erfjord i Erfjord, Suldal (Jelsa).


672. Lars Eriksen Trosnevaag, sønn av Erik Trosnevaag og Ukjent, ble født på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1634 på Trosnavåg, Bokn.

Lars må ha hatt en rimelig god økonomi, og i 1624 hadde han løst ut de andre eierne og eide nå selv hele den gården han hadde brukt i over 30 år.
Han eide også jordegods i Løyning, trolig i Eigersund.
Et tegn på at han var blant de fremste i bygda, var at han ble valgt som skipredets utsending til prinsehyllinga i 1610.
I 1628 var han en av de fem i bygda som betalte full skatt, 3 daler og 9 skilling. Han ble ofte benyttet som lovkyndig (lagrettemann) på bygdetinget.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Trosnavåg, Bokn fra ca. 1590 til 1634. Da han døde, drev enken videre et par år før Lars sin sønn fra 1. ekteskap, Guttorm, fikk overta halve gården. Den andre halvparten drev hun selv til ca 1650, da sønnen til hennes manns bror Erik (Knut Eriksen) tok over bruk 1a.

Lars giftet seg med Hustru-nr-1.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Larsdatter

336      ii.  Erik Larsen Håland (født ca 1601 på Trosnavåg, Bokn - døde ca 1665 på Håland, Bokn)

        iii.  Guttorm Larsen Trosnevaag ble født fra 1603 til 1610 på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1687 på Trosnavåg, Bokn i en alder av omkring 84 år.

Lars giftet seg deretter med Marit Nn. Marit døde ca 1650 på Trosnavåg, Bokn.


673. Hustru-nr-1 .

Hustru-nr-1 giftet seg med Lars Eriksen Trosnevaag. Lars ble født på Trosnavåg, Bokn og døde ca 1634 på Trosnavåg, Bokn.

674. Knut Håland døde ca 1650 på Håland, Bokn.

*Han hadde hele gården Håland, Bokn, fra ca 1595 til ca 1640. Han betalte normal skatt fram til 1632. Fra da av betalte han redusert skatt - som oftest 3/4 av det andre bønder måtte ut med. Omkring 1640 delte han gården med Erik Larssen, som sannsynligvis var svigersønnen hans. Etter delingen brukte Knut sin part i ytterligere ti år.
Sommeren 1633 deltok han i rettssaken mot Ingeborg Steinsdatter, som sto tiltalt for å ha bedrevet trolldom, og Knut vitnet mot henne.
Han må ha vært en vel respektert mann på sine gamle dager. Han møtte flere ganger på tinget som lovkyndig (såkalt lagrettemann), og da retten i 1636 skulle vurdere hvordan Alvestad var skiftet mellom brukerne, var Knut den ene av de tre som ble utpekt som skjønnsmenn.
Han kan ha dødd omkring 1650, da svigersønnen også overtok resten av gården.
(Kilde: Bbok Bokn s.532-534)

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

337       i.  Nn Knutsdtr Håland (døde etter 1666)


704. Askild Aslaksen Hervik, sønn av Aslak Hervik og Ukjent, døde ca 1645 på Hervik, Tysvær-2.

*Han er nevnt første gang i 1603. Framover til 1645 er han omtalt flere ganger, bl.a. i rettstvister. I 1619 var han stevnet for å ha solgt eiketømmer til en hollender, men han var syk og kunne ikkj møte på tinget. Året etter møtte han heller ikke, men han sendte bud om at skogen nok var hogget, men ikke solgt til hollenderen. Likevel er han oppført blant dem som solgte tømmer i 1620.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Hervik, Tysvær-2 fra før 1603 til 1645. I 1617 eide han bare en liten del av Hervik-gården, men i 1624 var han eier av en tredjepart.
Han eide også jordegods i Falkeid, Sand og Vorre.
Han er ikke nevnt i skattematrikkelen 1647. Da har sønnen Aslach overtatt bruket.

• Han er nevnt i 1627 som lagrettemann.

Askild giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

352       i.  Aslak Askildsen Hervik (født på Hervik, Tysvær-2)

         ii.  Erik Askildsen Hervik ble født ca 1640 på Hervik, Tysvær-2 og døde ca 1728 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 88 år.


708. Johannes Hettervik, Tysvær . Et annet navn for Johannes var Johannes Hateruoig.

Hendelser

• Han bodde som ødegårdsmann fra 1603 til 1636 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2.

Johannes giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

354       i.  Rasmus Johannessen Hettervik (født ca 1614 på Hettervik (Hattarvåg), Tysvær-2)


712. Helge Dagsland (Olsen?), sønn av Ola Dagsland og Ukjent, døde antatt ca 1662 på Dagsland, Bokn.

Etter Ola, som hadde eid nesten hele Dagsland, overtok ca 1628 sønnen Helge (sannsynlig sønn) halve gården, mens den andre halvpartren kan ha blitt drevet av Rasmus og Henrik i påvente av at sønnen Halvor Olsen skulle bli gammel nok til å overta sin part.
Det var dårlige tider på Dagsland på 1600-tallet, og Helge havnet i skatteklasse som husmann og betalte dermed bare kvart skatt. I tillegg til dårlige tider kom at kona til Helge, Ingeborg, var alvorlig og langvarig syk midt på 1630-tallet. Da han betalte skatt i 1631, ble bruket regnet som "forarmet ødegård".
Og når det er lite å leve av, blusser ofte stridigheter opp. Fra 1630-årene var det i mer enn 20 år stadig uenighet og strid mellom Helge og inntil tre andre brukere. Det var stadige rettstvister i bygdetinget, og enkelte tvister gikk helt til lagtinget i Stavanger. Helge var også i stadige konflikter med sambygdinger som skyldte ham penger. Bygdetinget måtte flere ganger ordne opp.
I tillegg til dette oppsto konflikt med eiere og panthavere. Aslak Omundsen på Stangeland, som opprinnelig kom fra Boknaberg, hadde i 1617 - i Mikkel Stensens tid - eid nesten tredjedelen av Dagsland, og i 1624 mer enn halve gården. På 1630-tallet oppsto en konflikt om eierinteresser, som gikk helt til lagtinget i Stavanger våren 1639. Senere fortsatte partene med gjensidige stevninger til siste runde gikk i retten i 1658. I mellomtiden hadde David Davidsen på Stangeland (senere Åkra og Vibrandsøy) stevnet Helge i 1654 med krav om å overta bygselsretten for Dagsland siden han hadde pant i mer enn halvparten av gården. Helge på sin side viste til at han hadde såkalt adkomstbrev til halve gården.
Det ser ikke ut til at freden senket seg over Dagsland før neste generasjon overtok ca 1662.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker 1628-ca 1662 på Dagsland, Bokn. Ved manntallet 1664 har sønnen Ola overtatt etter ham.

• Han er nevnt i 1647 på Dagsland, Bokn, i skattematrikkelen. Hellie bruker nesten halve gården (16 av 36 spann). Broren Halduor bruker 13 sp.

Helge giftet seg med Ingeborg Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

356       i.  Ola Helgesen Dagsland (født i 1624-1635 på Dagsland, Bokn - døde etter 1679 på Dagsland, Bokn)


713. Ingeborg Nn .

Hun er neppe den samme Ingeborg som ble dømt for trolldom i 1633 og henrettet med "Baal og Brand" (se Bbok Bokn, Dagsland og Boknaberg om Ingeborg Stensdatter).

Ingeborg giftet seg med Helge Dagsland (Olsen?). Helge døde antatt ca 1662 på Dagsland, Bokn.

770. Tormod Soland, sønn av Navn-ukjent og Ragnhild Soland, ble født på Solland, Jelsa, Suldal og døde etter 1590 på Solland, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Tormod var Tormod Foldøy.

*Han var trolig født på Soland, men foreldrene kan også ha bodd på Foldøy. Han kom fra Foldøy til Soland på sin odelsrett som eldste bror. Den yngre broren Øystein, som hadde drevet bruket en tid, måtte da flytte ut.
I 1590 er han nevnt som lagrettemann på Soland da han var med og valgte utsendinger fra Jelsa til kongehyllingen i Oslo året etter.

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Foldøy, Jelsa, Suldal. Han er nevnt som jordeier på Foldøy i skattelista for dette året.
Han flyttet senere til Soland.

Tormod giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Ola Tormodsen Soland døde ca 1635 på Solland, Jelsa, Suldal.

         ii.  Ragnhild Tormodsdatter døde etter 1626 på Hebnes, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Ragnhild var Ragnilla Hebnes.

        iii.  Gundla Tormodsdatter Et annet navn for Gundla var Gundla i Bygda.

385      iv.  Magla Tormodsdatter (født på Solland, Jelsa, Suldal - døde på Bratland, Suldal)


778. Hadle Nn .

Hadle giftet seg med enke Ågot Fatnes. Et annet navn for Ågot var Agate Fatnes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torbjørn Hadlesen Fatnes ble født antatt ca 1550.

389      ii.  Birgitta (Hadlesdatter?) (døde ca 1645 på Drarvik, Sand, Suldal)

        iii.  Nn (Hadlesdatter?)


779. enke Ågot Fatnes . Et annet navn for Ågot var Agate Fatnes.

Hendelser

• Hun hadde hele gården på Fatnes, Sand, Suldal i 1563. Hun betalte skatt dette året og var da trolig enke, muligens etter en Hadle.

Ågot giftet seg med Hadle Nn.

782. Knut Åserød døde mellom 1620 og 1625 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal.

*Han kom til Åserød omkring år 1600 og ryddet gården, som lenge hadde ligget øde, kanskje helt fra svartedauen herjet landet. Man kjenner ikke til hvor han kom fra, men han ryddet og dyrket gården. Han er oppført i lensregnskapet i 1603, og da kan han ikke ha bodd der så lenge, siden Stein Jelsa, som var født ca 1595, vitnet i retten i 1657 og sa at han godt kunne minnes at Knut kom til Åserød. (Selv om Stein kan ha vært et oppvakt barn, er det lite troleg at han kunne huske en ny mann i Åserød før han selv var 5-6 år gammel.)
Knut Åserød er nevnt i kildene fram til 1620 og døde nok kort tid deretter. Det er ikke kjent om han hadde noen sønner, men en datter, som vi ikke kjenner navnet til, ble gift med Gunnar Åserød. Etterkommerne etter Knut satt som brukere, og fra 1670 også som eiere av gården i mer enn 200 år.

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

391       i.  Nn Knutsdatter Åserød (døde før 1655 på Åserød (Åsarøy) indre, Jelsa, Suldal)


784. Ola Koll, Skiftun, sønn av Ola Eivindsen Koll, Nessa og Karen Pedersdatter, ble født antatt ca 1530 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde før 1570 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

Han er nevnt på Skiftun i 1563, da han var største skattyter i Hjelmeland og en av de største jordeierne i Ryfylke. Noe av rikdommen hadde han nok arvet, mens noe hadde han skaffet seg selv. Han kom også godt til det, da han giftet seg med Birgit, arving til en betydelig del av Skiftun-gården.
Han arvet bl.a. gården Sandanger etter sin far. Denne gården var i 1617 pantsatt av sønnen Sevat.

Ola giftet seg med Birgitte Sevatsdatter. Birgitte ble født ca 1540 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1625 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 85 år. Et annet navn for Birgitte var Berta Sjovatsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

392       i.  Sevat Olsen Skiftun (født ca 1575 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland - døde ca 1662 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  Holger Olsen Lindanger d.e. ble født ca 1575 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1651 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Holger var Holger Koll.


785. Birgitte Sevatsdatter, datter av Sevat Oddsen Skiftun og Nn Jonsdatter Stillufseike, ble født ca 1540 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1625 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 85 år. Et annet navn for Birgitte var Berta Sjovatsdatter.

Birgit eide i 1617 to tredjedeler av Skiftun sammen med Lars Hogganvik. Den siste tredjedelen ble eid av kirken og kongen. I 1624 eide hun jord i fire andre gårder.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 20 feb 1626 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland. Hun var enke for andre gang. Boet var rikt både på jordegods og løsøre som sølv, tinn, sengetøy, skap og kister.

Birgitte giftet seg med Ola Koll, Skiftun. Ola ble født antatt ca 1530 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde før 1570 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

Birgitte giftet seg deretter med Orm Olsen Skiftun, sønn av (usikker sønn) Ola Hebnes (Jensen?) og Ukjent, ca 1570. Orm ble født ca 1540 og døde ca 1600 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 60 år.

Han var sammen med broren Åge en av de rikeste jordeierne i Ryfylke. Han var blant lagrettemennene som 23. april 1591 beseglet fullmakten til kongehyllingen i Oslo samme året.
Den 2. februar 1586 solgte han på egne og slektningers vegne sammen med Eirik Jakobsen Koll på Byre, gods i Amla i Sogn. I 1599 ble han saksøkt av mannen til Barbra Olavsdotter (Axel Axelsson, borger i Bergen). Hun var datter til Olav Matssen. I Finnøyboka er Orm kalt Orm Olson Koll. Jess Selvåg skriver at han er født ca 1532, og var død før 1603.

Det hersker usikkerhet om hvem som var Orm Olsens far. Orm var kanskje fra Nesheim i Sjernarsøy (sønn til [2670] Ola på Nesheim, se Sjernarøy bygdebok s. 256). Dybdal-Holthe sier i "Vikedalsætter" at Orm Olsens far var Ola Jensen Hebnes.

Hendelser

• Han bodde fra 1571 til 1599 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland. Han kom dit da han giftet seg med Birgit, som var blitt enke der.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Ormsen Birkeland ble født ca 1570 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1620 på Byrkjeland, Imsland, Vindafjord i en alder av omkring 50 år.

         ii.  Ingrid Ormsdatter ble født ca 1570 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1619 på Steinnes, Finnøy i en alder av omkring 49 år.


792. Tormod Olsen Foss, sønn av Ola Jonsen Foss og Siri Oddsdatter, ble født ca 1535 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde før 1614 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Tormod var Tormod Olsen.

*Tormod Olson var utsending fra Hjelmeland til hyllingen av kong Kristian 4. i Oslo i 1591. Han hadde en sak oppe på Herredagen i Bergen i 1599. Motpart var Strangi Jørgensen, fogd over Munkeliv klostergods, og striden gjaldt eiendomsretten til ødegården Vik under "Westbystad" i Sunnhordland. Tormod mente at han var rettmessig eier av denne gården, men han tapte i retten.

NB: (???)
Bbok Hjelmeland-1 s.226 sier at Tormod giftet seg med enken Anna Ormsdtr ca 1580 og at de bare hadde barna Peder, Jon og Birgit, alle født etter den tid.

Tormod giftet seg med Anna Ormsdatter ca 1555 i Hjelmeland kirke. Anna ble født på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1614 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Birgit Tormodsdatter ble født på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1590 på Raunes, Vats, Vindafjord. Et annet navn for Birgit var Birgitta Tormodsdatter.

         ii.  Udbjørg Tormodsdatter ble født ca 1555 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde etter 1601 på Bjørheim øvre, Strand. Et annet navn for Udbjørg var Ubjørg Tormodsdatter.

        iii.  Jon Tormodsen Vatland ble født ca 1565 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1601 på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 36 år. Et annet navn for Jon var Jon Tormodsen Foss.

396      iv.  Peder Tormodsen Foss (født ca 1581 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland - døde i 1670 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland)


793. Anna Ormsdatter, datter av Orm Ånensen Byre og Navn-ukjent (Ivarsdatter?), ble født på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1614 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.

Hendelser

• Hun bodde i 1612 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.

Anna giftet seg med Jon Sørensen Foss, sønn av Søren Jonsen Aukland og Ukjent,. Jon ble født på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Siri Jonsdatter ble født på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde på Raunes, Vats, Vindafjord.

         ii.  Nn Jonsdatter ble født på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde på Helgeland, Sandeid, Vindafjord.

Anna giftet seg deretter med Tormod Olsen Foss ca 1555 i Hjelmeland kirke. Tormod ble født ca 1535 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde før 1614 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Tormod var Tormod Olsen.

796. Østen Halvorsen Assheim, sønn av Halvor Assheim og Ukjent, døde på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland.

Hendelser

• Han bodde i 1592 på Bergjord, Suldal.

• Han hadde hele gården på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland fra 1603 til 1627. Han er oppført i skattelistene i denne perioden. I 1624 eide han også selv en del av gården. Noe av dette gav han i 1625 - med de andre barnas samtykke - til sønnen Hauskoll (Hoskuld). Men Hauskoll ble ikke værende på gården. Han flyttet til Steinsland, slik at det ble Halvor som kom til å overta farsgården.

Østen giftet seg med Gunhild Åselsdatter. Et annet navn for Gunhild var Gunhild Åsulvsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

398       i.  Halvor Østensen Assheim (født på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland - døde etter 1652 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  Hoskuld Østensen Steinsland ble født ca 1602 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1666 på Steinsland, Hjelmeland i en alder av omkring 64 år.


797. Gunhild Åselsdatter . Et annet navn for Gunhild var Gunhild Åsulvsdatter.

Gunhild giftet seg med Østen Halvorsen Assheim. Østen døde på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland.

798. Kleng Omundsen Steinsland, sønn av Omund Klengsen Bjerga og Nn Tjerandsdatter, ble født ca 1565 på Bjerga indre, Sand, Suldal og døde ca 1649 på Steinsland, Hjelmeland i en alder av omkring 84 år.

Iflg Ætt og Heim 1997 var Siri hans første kone som døde før 1616, for i tingboka dette året er Klengs kone oppgitt å være "Kirstenne Siffursdtr".
Kleng må ha sittet i uskiftet bo i kanskje mer enn ti år etter at Siri døde, og dette til tross for at han ble gift igjen og fikk barn med sin nye kone. Men i 1625 forlanger lensherren at det blir ordnet opp - kanskje etter at Siris mektige brødre på Foss har presset på for å ivareta deres søsters barns interesser.
Etter stevning fra lensherren blir det så avholdr skifte på Steinsland mellom Kleng Omundsen og hans "avgangne hustru" Siri Vilhelmsdatter og deres barn. Alt odelsgods og kjøpegods i skiftet kom fra Siris slekt. Skiftet omfattet gårdparter i Steinsland, Nedre Mæle, Årdal og Vik. Sønnen Daniel var myndig og opptrådte på egne vegne, Birgitte var gift til Nedre Mæle, mens Marit var yngst og ugift i 1625. Skiftet etter datteren Birgitte (1615-1697, fra Klengs andre ekteskap) gir oversikt over hans barn med de to konene.
Navnet Kleng (Cleng, Cling, Klein) er svært gammelt i Rogaland. Ved folketellingen i 1801 fantes dette navnet nesten bare i dette fylket, og de aller fleste var etterkommere etter Kleng Omundsen Steinsland. Iflg Stavangers historie (Brøgger) var den første Kleng man kjenner til, islendingen Kleng Oddson, som først var prest i Torvastad og rundt 1350 var tilknyttet Stavanger domkirke.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Steinsland, Hjelmeland fra før 1603 til 1649. Steinsland var på denne tiden en av de aller største gårdene i Ryfylke som fullt og helt var bondeeid. Gården var delt i fire bruk.
Kleng var den som hadde størst eierpart i gården og som også hadde det største bruket. Han eide dessuten jord i Nedre Mæle, Årdal og Vik gjennom sin første kone, samt i Hetland (Hjelmeland), og i Lunde på Jæren (Gand skiprede)
Han var medeier i saga på Fevoll.

Kleng giftet seg med Siri Vilhelmsdatter. Siri ble født ca 1563 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde før 1616 på Steinsland, Hjelmeland. Et annet navn for Siri var Siri Villumsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Daniel Klengsen Steinsland ble født ca 1600 på Steinsland, Hjelmeland og døde ca 1634 på Steinsland, Hjelmeland i en alder av omkring 34 år.

         ii.  Birgitte Klengsdatter ble født ca 1603 på Steinsland, Hjelmeland og døde før 1640 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.

399     iii.  Marit Klengsdatter (født ca 1605 på Steinsland, Hjelmeland - døde på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland)

Kleng giftet seg deretter med Kirsten Sjursdatter, datter av Sjur Matsen Hovda og Ukjent, før 1615. Kirsten døde etter 1661. Et annet navn for Kirsten var Kirsten Sivertsdatter.

Kravet om odel i Hovda tyder på at Kirsten var av en stor slekt som bl.a. eide storgårdene Nedre Mæle og Sedberg i Årdal, Hovda i Fister samt Tveit og Austrheim i Skjold.
Se Ætt og Heim 1997.
Bbok Hjelmeland sier at en Kirsten, som var enke etter gamle Ola Steinsland, drev dette bruket 1661-1666. Dette kan være Kirsten Sjursdatter, som har vært gift for andre gang.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1616 som Kirstenne Siffursdtr, hustru til Kling Steensland og datter til avdøde Siffuer Matissøn Houffde.

• Hun bodde senere som enke på Steinsland, Hjelmeland. Hun drev gården i alle fall til 1661. kanskje til 1669.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Siri Klengsdatter ble født på Steinsland, Hjelmeland og døde ca 1655 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

         ii.  Birgitte Klengsdatter ble født ca 1615 på Steinsland, Hjelmeland og døde i 1697 i Stavanger i en alder av omkring 82 år.

        iii.  Berete Klengsdatter d.y. ble født på Steinsland, Hjelmeland og døde før 1697.

         iv.  Omund Klengsen Kleppa ble født ca 1626 på Steinsland, Hjelmeland og døde før 1697. Andre navn for Omund var Amund Klengsen og Omund Klengsen Sedberg.

          v.  Marita Klengsdatter d.y. ble født på Steinsland, Hjelmeland og døde mellom 1694 og 1697.

         vi.  Ingeborg Klengsdatter ble født antatt ca 1630 og døde i 1700 i Stavanger 70 år gammel.

        vii.  (usikker sønn) Ola Klengsen Sedberg døde før 1697.


799. Siri Vilhelmsdatter, datter av Vilhelm Mæle og Birgitte Tollaksdatter, ble født ca 1563 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde før 1616 på Steinsland, Hjelmeland. Et annet navn for Siri var Siri Villumsdatter.

Iflg Ætt og Heim 1997 må Siri ha dødd før 1616, for i tingboka dette året er Klengs kone oppgitt å være "Kirstenne Siffursdtr".

Siri er nevnt 6. januar 1625 (ca 10 år etter at hun døde) i skiftet etter stefaren Jon Olsen Foss og moren Birgitte Tollaksdatter. Der arver hun moren sammen med sine halvsøsken. Siris arvinger får bl.a. en gårdpart i Indre Skår på Ombo, som ble byttet med Siris morbror Ola Aukland mot en part i Steinsland.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne i 1725.

Siri giftet seg med Kleng Omundsen Steinsland. Kleng ble født ca 1565 på Bjerga indre, Sand, Suldal og døde ca 1649 på Steinsland, Hjelmeland i en alder av omkring 84 år.

816. Aslak Risa, Rennesøy, sønn av (usikker far) Villum Stokdal og Ukjent, døde fra 1615 til 1619 på Risa, Rennesøy.

Se Asgaut Steinnes, Ætt og Heim 1959 s. 24.
Aslak hadde halve gården (bruk nr 1) på Risa, Rennesøy, på begynnelsen av 1600-tallet. Malena er nevnt på gården i 1619/1620. Hun var muligens enke etter Aslak. (Bbok Rennesøy s. 205)

Aslak giftet seg med Nn Bellestsdatter (Malena?).

Barnet i dette ekteskapet var:

408       i.  lensmann Bellest Lauvsnes (født i Rennesøy - døde ca 1644 på Lauvsnes, Finnøy)


817. Nn Bellestsdatter (Malena?), datter av Bellest Skjørvestad, Rennesøy og Ukjent,.

Se Asgaut Steinnes, Ætt og Heim 1959 s. 24.

Nn giftet seg med Aslak Risa, Rennesøy. Aslak døde fra 1615 til 1619 på Risa, Rennesøy.

880. Aslak Kro ble født ca 1580.

Hendelser

• Han bodde en tid på Kro, Bokn.

Aslak giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

440       i.  Hans Aslaksen Kroe (født i 1609-1612 - døde ca 1676 på Kro, Bokn)


890. Gregorius Sæbø døde før 1630 på Sæbø, Bokn.

Gregorius var trolig sønn eller svigersønn til Ola, som satt med hele Sæbø-gården til 1617. Da delte han den med Gregorius.
Han fikk en dårlig start som bonde på Sæbø. Han forlovet seg, men klarte ikke å holde seg fra forloveden før de giftet seg. Det gikk for kort tid fra bryllupet til første barnet kom, og straffen ble betydelig. "For leiermaal hand begick med sin festerquinde før sitt brøllup" måtte han betale tre daler i bot, noe som tilsvarte en hel månedslønn for en vanlig dagarbeider.
Sæbø var kirkegods under Falnes og hadde fram til på 1400-tallet vært prestegård.
Gregorius, som bygslet gården, drev den godt og betalte mer skatt enn de fleste på den tiden. Han eide også jordegods i Meling og i Kydlest på Jæren.
Men han ble ikke gammel på Sæbø; han døde før 1630.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 3 på Sæbø, Bokn fra ca 1616. Han døde etter få år på gården. Enken giftet seg trolig med den neste brukeren, Klemmet Olsen, som oppkalte sønnen Gregorius etter hennes første ektemann, slik navnetradisjonen var.

Gregorius giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Truls Gregoriusen Buchnebergh ble født ca 1614 på Sæbø, Bokn og døde ca 1665 på Boknaberg, Bokn i en alder av omkring 51 år. Et annet navn for Truls var Truls Gregersen.

445      ii.  Anna Gregoriusdatter (født antatt ca 1618 på Sæbø, Bokn)

        iii.  Jon Gregoriussen Hemmingstad ble født fra 1621 til 1624. Et annet navn for Jon var Jonas Gregoriussen Hemmingstad.

         iv.  Nn Gregoriusdatter


891. Navn-ukjent .

Etter at Grogorius døde, drev enken gården i noen få år til hun ca 1633 giftet seg påny.

Navn-ukjent giftet seg med Gregorius Sæbø. Gregorius døde før 1630 på Sæbø, Bokn.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Klemet Olsen Sæbø, sønn av Ola Olsen Gismarvik og Ukjent,.

Det er usikkert om han ble med faren til Gismarvik før han slo seg til i Bokn. Han var på Sæbø i Bokn i over 30 år, til ca 1662, men er nevnt på Sandvik i Tysvær i 1664, på farfarens gård.
Sønnen Gregorius var i rettssaker i 1663 og 1664 om retten til Sandvik. Men han tapte trolig, siden han i 1666 har forlatt Sandvik og er dreng hos farbroren Ivar på Gismarvik

Hendelser

• Han hadde bruk nr 3 på Sæbø, Bokn 1631 - ca 1662. Han overtok bygslingen av Sæbø da han giftet seg med enken der.

• Han er nevnt i 1647 på Sæbø, Bokn, som Clemmidt i skattematrikkelen. Han bygslet hele gården av "Geistligheden".

• Han er kanskje den samme som Clemmet Truelsen på Sandvik, Tysvær-2 i 1664. Hvis det er samme mann, er han også ført i manntallet med feil alder (40 år - samme alder som (sønnen?) Gregurius.
Han driver det ene gårdsbruket på Sandvig, (sønnen?) Gregurius Clemmetsen det andre.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Gregorius Klemmetsen Sæbø ble født ca 1624 og døde før 1701 på Sæbø, Bokn.


892. Anders Reidarsen Midtstokke, sønn av lensmann Reidar Sørstokke og Ukjent, ble født på Sørstokke, Stangaland og døde ca 1638 på Midtstokke, Stangaland.

I 1624 eide han jord i Nedre Haugå i Torvastad etter faren, og i Dagsland i Bokn.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 (hele gården) på Midtstokke, Stangaland fra 1603 til 1645. Anders bygslet Midtstokke, som var kirkegods og lå til bispestolen, først i Stavanger og senere i Kristiansand.

Anders giftet seg med Helga Nn. Helga døde etter 1645 på Midtstokke, Stangaland.

Barn i dette ekteskapet var:

446       i.  gbr. Halvor Andersen Grødem (født fra 1614 til 1617 på Midtstokke, Stangaland)

         ii.  Lars Andersen Midtstokke ble født ca 1613 på Midtstokke, Stangaland.


893. Helga Nn døde etter 1645 på Midtstokke, Stangaland.

Hun er nevnt som enke på Midtstokke, Stangeland, i perioden 1639-1645.
I 1640 ble hun og barna hennes dømt til å betale 6 riksdaler til Omund Sørstokke. Det var penger som hennes avdøde mann Anders skyldte Omund.

Helga giftet seg med Anders Reidarsen Midtstokke. Anders ble født på Sørstokke, Stangaland og døde ca 1638 på Midtstokke, Stangaland.

894. gbr. Hans Gjertsen Syhre . Et annet navn for Hans var Hans Syhre.

Han er nevnt som lagrettemann (=lovkyndig på bygdetinget) fra 1606 og i mange år framover.
Han var leilending på Syre, men eide noe jord andre steder. Han kjøpte i 1628 noe jord i Vik av Bendik Hillesland. I en tiårsperiode brukte han også jord i Grødheim, og iflg Slektsforum Karmøy kan han ha hatt et datter som ble gift med den neste brukeren der, Halvor Andersen.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Syre, Skudenes fra 1606 til 1649. Syre var såkalt bispegods og lå dels under Stavanger dels under Bergen bispestol, så Hans var leilending her.
Den siste gangen han nevnes, bruker han omkring en tredjedel av hele Syre.
Sønnen Gjert overtok bygslingen senest i 1655.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bygsler en tredjepart av Syhre, som eies av "Geistligheden".

• Han bygslet hele gården på Grødheim, Skudenes fra 1631 til 1641. Han brukte jorda her i tillegg til sitt bruk på Syre. Grødem hadde vært ødegård og ble ryddet i 1620-årene.

• Han er nevnt i 1633 i en rettssak der han møtte for sin Werfader (svigerfar) Peder Wigh. (Kilde: Slektsforum Karmøy).

Hans giftet seg med Guri Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gjert Hansen Syhre ble født ca 1625 på Syre, Skudenes og døde før 1687 på Syre, Skudenes.

447      ii.  Nn Hansdatter (født på Syre, Skudenes)


895. Guri Pedersdatter, datter av Peder Olsen Vik og Ukjent,.

Kona til Hans Syre var en datter til Peder Vik, trolig Guri.

Guri giftet seg med gbr. Hans Gjertsen Syhre. Et annet navn for Hans var Hans Syhre.

902. Laurits Toresen Hodne, sønn av Tore Hodne og Ukjent, døde ca 1650 på Hodne, Rennesøy. Et annet navn for Laurits var Lars Hodne.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Hodne, Rennesøy til ca 1650. Han brukte hele gården til 1638, da han lot sønnen Lars overta halvparten. Selv fortsatte han på den gjenværende halvparten til ca 1650.

Laurits giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Tore Larsen Mehus ble født ca 1590 og døde ca 1643 i en alder av omkring 53 år.

         ii.  Peder Larsen Nordhus ble født ca 1595 og døde ca 1676 på Nordhus, Rennesøy i en alder av omkring 81 år.

        iii.  Lars Larsen Hodne ble født ca 1610, døde i 1693 på Hodne, Rennesøy i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 9 mai 1693. Et annet navn for Lars var Laurits Lauritsen Hodne.

         iv.  Ola Larsen Sørbø døde antatt ca 1655 på Sørbø, Rennesøy. Et annet navn for Ola var Ola Hummervold.

          v.  Åse Larsdatter døde i 1683 på Dale, Rennesøy.

451      vi.  (usikker datter) Berit Larsdatter


914. Orm Pedersen Bokn, sønn av Peder Bokn og Ågot Ormsdatter, ble født ca 1605 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde etter 1689 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

Han var bruker på Store Bokn fra 1630-årene, men det er uvisst hvor lenge han levde.
Han var lagrettemann som sin morfar, og ble i 1641 kalt "unge Orm".
Etter aldersoppføringen i 1664-manntallet var han født i 1605.
Ifølge matrikkelen 1649 var Orm bruker av halve gården, men i manntallet 15 år senere står han oppført som eneste oppsitter på Store Bokn.
Orm kan være den som er feilskrevet i lagtingsprotokollen i 1652 som Ola Store-Bokn som stevnet Lars Mæle sammen med Orms bror Erik. Det kjennes imidlertid ikke noen bruker på Store Bokn ved navn Ola, har vært antatt å være gift med Orms søster Eli (se Ætt og Heim 1997 s.72, note 37).

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Orm Pedersen, 60 år, er den eneste brukeren på Str.Buchen. Han er ikke oppført med sønner over 12 år. Han har den 16 år gamle drengen Laurs Gregersen.

• Han er nevnt i 1689 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Han overførte da i gavebrev sin eierpart i gården til svigersønnen Lars Andersen.

Orm giftet seg med Nn Asgautsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

457       i.  Ingeborg Ormsdatter (født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy - døde etter 1701 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy)

         ii.  Orm Ormsen ble født ca 1650 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

        iii.  Nn Ormsdatter ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

         iv.  Nn Ormsdatter ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.


915. Nn Asgautsdatter .

Nn giftet seg med Orm Pedersen Bokn. Orm ble født ca 1605 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde etter 1689 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

916. Sten Tollaksen Barkeland, sønn av Tollak Larsen Barkeland og Ingrid Reidarsdatter, ble født fra 1610 til 1611 på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal og døde ca 1657 på Barkeland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Sten var Sten Tallaksen.

Iflg bbok Jelsa-1 (2010) kan han i et første ekteskap ha vært gift med en ukjent dartter til Åsel Steinsland.
Han overtok Barkeland etter faren i 1636. De første årene drev han sammen med moren. Han var skrivefør og er nevnt som prestens medhjelper.

Hendelser

• Han bygslet halve gården på Barkeland, Jelsa, Suldal fra 1636 til 1641. Han fikk overta denne halvparten mens faren fortsatt levde. Da faren døde et par år senere, ble Stens mor sittende på den andre halvparten til 1641.

• Han bygslet hele gården på Barkeland, Jelsa, Suldal fra 1641 til 1657. Han og kona Eli eide jord i mange andre gårder i Ryfylke.

Sten giftet seg med Nn Åselsdatter, datter av Åsulv Lauritsen Steinsland og Ukjent,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Sten giftet seg deretter med Eli Stensdatter. Eli ble født ca 1619 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde i 1685 på Barkeland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 66 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tollak Stensen Haugen ble født ca 1636 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde i 1705 på Vik, Erfjord, Suldal (Jelsa) i en alder av omkring 69 år.

         ii.  Sten Stensen ble født ca 1640 på Barkeland, Jelsa, Suldal.

        iii.  Reidar Stensen Knutsvik ble født ca 1646 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde ca 1695 i Knutsvik nordre, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 49 år.

         iv.  Lars Stensen Berakvam ble født fra 1640 til 1648 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde i 1723 på Berakvam, Jelsa, Suldal 83 år gammel.

          v.  Markus Stensen Møller, Bergen ble født ca 1652 på Barkeland, Jelsa, Suldal.

458      vi.  Sevat Stensen Byre (født i 1640-1654 på Barkeland, Jelsa, Suldal - døde i 1731 på Byre, Fister, Finnøy)

        vii.  Anna Stensdatter ble født ca 1655 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde i 1706 på Erøy, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 51 år.

       viii.  Birgitta Stensdatter ble født ca 1655 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde ca 1695 på Tysse, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 40 år.


917. Eli Stensdatter, datter av lensmann Sten Sjursen Jelsa og Birgitta Andersdatter, ble født ca 1619 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde i 1685 på Barkeland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 66 år.

Eli var enke etter Stein Tallakson Barkeland da hun giftet seg med Lars Larssen Opsal. I skiftet etter Eli ble det strid om både jordegods og løsøre, bl.a. 2 gullringer og en malt bod som var blitt satt opp av Stein, hennes første mann. Sønnene til Stein gjorde krav på dette huset siden faren deres hadde oppført det av tømmer kjøpt i "fremmed skog". Arvingene etter Stein ble tildømt halvparten av huset. (Jelsa, gard og ætt)

Eli giftet seg med Sten Tollaksen Barkeland. Sten ble født fra 1610 til 1611 på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal og døde ca 1657 på Barkeland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Sten var Sten Tallaksen.

Eli giftet seg deretter med Lars Larsen Barkeland, sønn av Lars Larsen Opsal og Marit Jonsdatter, ca 1658. Lars ble født ca 1630 på Opsal, Vikedal, Vindafjord, døde i 1715 på Barkeland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 85 år, og ble begravet den 29 mar 1715. Et annet navn for Lars var Laurits Lauritsen Barkeland.

Lars ble gift med Eli, sannsynligvis i 1658. Hun var da enke på Barkeland.
Bbok Jelsa sier at han var født ca 1632. I manntallet 1664 er han imidlertid ført som 50 år gammel, dvs født ca 1614. Hvis dette er riktig, må han ha vært 100 år da han døde. Kirkeboken har ikke oppført alderen ved hans død i 1715.
Manntallet 1664 er ofte meget unøyaktig når alder oppgis, men hvis han skulle være så gammel som manntallet antyder, kan han være Lars Opsals eldste sønn, oppkalt etter sin farfar, hvilket ville stemme overens med datidens regler for oppkalling av barn.
Lars er ikke oppført under Barkeland i manntallet 1701, da sønnen Lars har overtatt gården.

I arveskiftet etter faren på Oppsal, fikk Lars et par brune klær med sølvknapper, verdsett til 8 rd., 1 skap til 4 rd., 1 sverd til 3 rd., 1 klinge til 2 rd., ½ våg tinn til 5 rd., en seng til 3 rd., en sal til 1 rd. og en stav av verdi som en ku, i tillegg til jordegods.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Barkeland, Jelsa, Suldal ca 1658-ca 1695. Han kom dit da han giftet seg med Eli, som var enke på gården.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Barkeland, Jelsa, Suldal. Laurs Laursen, 50 år(!?), er oppført som den eneste brukeren på Barcheland. Stesønnene Thollach Steensen, 30 år, og Sævat Steensen, 10 år, er ført som drenger på gården.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Barkeland, Jelsa, Suldal. I dette manntallet er han ført som 34 år gammel. Han har sønnen Lars på 4 år og fire stesønner i alderen 12 til 20 år.

• Han hadde hele gården på Helgeland, Sandeid, Vindafjord ca 1695-ca 1705. Han står som enebruker på Helgeland i manntallet 1701. Han er ført som 72 år gammel.

• Han bodde de siste årene av sitt liv som folgemann på Barkeland, Jelsa, Suldal.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Borghild Larsdatter ble født på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde i 1752. Et annet navn for Borghild var Borjelle Larsdatter (sk-1724).

         ii.  Lars Larsen Barkeland ble født fra 1660 til 1662 på Barkeland, Jelsa, Suldal, døde i 1721 på Barkeland, Jelsa, Suldal 61 år gammel, og ble begravet den 13 jul 1721. Et annet navn for Lars var Lars Larsen Bergeland.


918. Erik Olsen Byre, sønn av Ola Henriksen Blank og Karen Eriksdatter Byre, ble født ca 1620 på Fister nedre, Hjelmeland og døde etter 1664 på Byre, Fister, Finnøy. Et annet navn for Erik var Erik Olsen Blank.

Hendelser

• Han hadde en tredjepart av gården på Byre, Fister, Finnøy i 1649. Noen år senere brukte han halve gården, og i 1664 er han enebruker.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Byre, Fister, Finnøy. Erich Olsen, 44 år, er den eneste brukeren på gården Byere.

Erik giftet seg med Marita Larsdatter. Marita ble født ca 1632 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) og døde på Byre, Fister, Finnøy. Et annet navn for Marita var Marta Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

459       i.  Kari Eriksdatter Byre (født på Byre, Fister, Finnøy)

         ii.  (usikker datter) Siri Eriksdatter ble født ca 1648 på Byre, Fister, Finnøy.

        iii.  Malena Eriksdatter ble født på Byre, Fister, Finnøy og døde i 1681 på Få, Finnøy.


919. Marita Larsdatter, datter av Lars Asgautsen Jørstad og Siri Olsdatter, ble født ca 1632 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) og døde på Byre, Fister, Finnøy. Et annet navn for Marita var Marta Larsdatter.

Marita giftet seg med Erik Olsen Byre. Erik ble født ca 1620 på Fister nedre, Hjelmeland og døde etter 1664 på Byre, Fister, Finnøy. Et annet navn for Erik var Erik Olsen Blank.

922. lensmann Ola Ellefsen Baustad, sønn av Ellef Sjursen Baustad og Helga Olsdatter, døde ca 1644 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7. Et annet navn for Ola var Ola Ellefsen Musland.

Hendelser

• Han hadde bruk A på Musland, Nedstrand, Tysvær-6 fra 1618 til 1627. Faren eide jord i Musland.

• Han hadde halve gården (bruk nr 9) på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 fra 1628 til 1644. Han og svogeren Eiel Knutsen delte Baustad mellom seg etter at Olas far døde.

• Han er nevnt fra ca. 1625 til 1642 som lensmann i Leiranger skiprede.

Ola giftet seg med Eli Holgersdatter. Eli døde etter 1649 på Musland, Nedstrand, Tysvær-6.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Olsen Musland ble født på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7.

         ii.  Holger Olsen Baustad ble født ca 1624 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde etter 1685 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7.

        iii.  Jakob Olsen Dalva ble født ca 1627 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde før 1701 på Helle nedre, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Jakob var Jakob Olsen Helle.

         iv.  Anders Olsen Musland ble født fra 1628 til 1632 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde etter 1695 på Musland, Nedstrand, Tysvær-6. Andre navn for Anders var Anders Olsen Dalva og Anders Olsen Tveit.

461       v.  Eli Olsdatter (født på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 - døde i 1680 på Vik, Nedstrand, Tysvær-6)

         vi.  (sannsynlig datter) Johanna Olsdatter ble født ca 1630 og døde etter 1696 på Bjelland litle, Nedstand, Tysvær-6.


923. Eli Holgersdatter, datter av Holger Olsen Lindanger d.e. og Torbjørg Halvorsdatter, døde etter 1649 på Musland, Nedstrand, Tysvær-6.

Hendelser

• Hun bodde som enke etter 1. ekteskap fra 1645 til 1647 på Musland, Nedstrand, Tysvær-6.

Eli giftet seg med lensmann Ola Ellefsen Baustad. Ola døde ca 1644 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7. Et annet navn for Ola var Ola Ellefsen Musland.

Eli giftet seg deretter med lensmann Sjur Jakobsen Musland, sønn av Jakob Eriksen Ringja og Navn-ukjent (Toresdatter?), ca 1645. Sjur ble født ca 1620 på Øverland, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1680 på Musland, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Sjur var Sivert Jakobsen Musland. De var barnløse.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk nr 9) på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 fra 1645 til 1649. Han overtok da han giftet seg med Eli, som var enke der.

• Han er nevnt fra 1645 til 1649 som lensmann i Leiranger skiprede. Han var trolig lensmann helt til 1659. Etter den tid bodde lensmannen på Leiranger. Han var lagrettemann i 1661, 1669 og 1676.

• Han bodde f.o.m. 1649 på Musland, Nedstrand, Tysvær-6. Han er nevnt på gården til 1678, men da må stesønnen Anders Olsen ha overtatt.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Musland, Nedstrand, Tysvær-6. Siffver Jachobsen bruker hele gården Museland med Østhuus og er ført i manntallet som 44 år gammel..


924. lensmann Jon Villumsen Raunes, sønn av byfogd Villum Jonsen og Ragnhild Østensdatter, ble født ca 1590 i Stavanger og døde ca 1662 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 72 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

925. Magdalena Larsdatter, datter av lensmann Laurits Knutsen Hogganvik og Navn-ukjent, ble født ca 1606 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord og døde ca 1673 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Magdalena var Malena / Malli Lauritsdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)



926. Børge Kristoffersen Aubø, sønn av Kristoffer Klausen Birkeland og Mette Børgesdatter, ble født ca 1600 på Birkeland, Feda, Vest-Agder, døde i aug 1668 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Sjernarøy kirke. Et annet navn for Børge var Børe / Berge Kristoffersen.

Dødsnotater: Den 14. august 1668 innførte Stavanger domkirke i sitt regnskap en utgift på 1 riksdaler for "liigklæde til salige Børres lig på Ubøe".
Både han og kona Birgitte ble gravlagt under golvet i Sjernarøy kirke.

*Børge Kristofferson Aubø er et kjent navn for alle som har arbeidet med Ryfylke-ætter. Han var en markant person i Ryfylke på midten av 1600-tallet. Han hadde 8 barn med 55 (?) barnebarn, og har idag sannsynligvis et firesifret antall etterkommere i Ryfylke. Blant de mer kjente etterkommerne er Bergesen-slekten, tidligere stortingsrepresentant Berge Furre (Berge-navnet kommer i begge tilfellene fra Børge Kristoffersen).
Børge var fra gården Birkeland i Feda sogn. Man kjenner lite til faren - Kristoffer Birkeland - som døde mens barna var små. Moren Mette ble gift igjen med Tore Besseson, som forsvant (druknet sannsynligvis) i Ryfylke under et gjestebud på Kåda i 1633, hos Børges bror, Klaus.
Børge kom til Ryfylke sammen med denne broren Klaus - i hvertfall så tidlig som i 1623. De jobbet begge som tjenestemenn for futen i Rogaland, som kjente de to brødrene fra den tiden han var fut i Lista len.Børge sluttet i futens tjeneste i 1628, og flyttet da til Sauda. Han tok borgerskap i Stavanger, sannsynligvis så tidlig som i 1633 for å kunne drive handel.
Etter å ha giftet seg med Birgitte ca 1642, bygslet han Aubø-gården av kongen i 1645. I 1657 eide han hele gården. Han ble boende der til han døde, og var i mange år kirkeverge.
Børge hadde mye gods rundt omkring og var en av de største jordeierne i Ryfylke. Han hadde bl.a. mye jord i Suldal og drev tømmerhandel fra skogene der. I 1660 er han oppført med gods i 14 gårder.
Både han og kona Birgitte ble gravlagt under gulvet i Sjernarøy kirke. Alle de åtte barna deres ble giftet inn i velstandsætter i Ryfylke.
I futeregnskapet for Sauda skiprede 1642-1643 er Børge oppført med en bot på 4 riksdaler fordi "Børge Wanduigs quinde kom lijdit fortillig". Det betyr at første barnet hans må ha vært født mellom 1. mai 1642 og 1. mai 1643. De må da ha giftet seg en gang mellom høsten 1641 og høsten 1642. Det synes i alle fall klart at de giftet seg mens de fortsatt bodde på Vanvik.
Se: Ætt og Heim 1968 s.9 "Børge Kristoffersson på Aubø og ætti hans" av Asgaut Steinnes

Hendelser

• Han bodde i 1631 i Vanvik, Sand, Suldal. Ifølge skattemanntallet var han tjener i Vanvik i Hylsfjorden, sannsynligvis hos Hadle Vanvik, som var lensmann i Sauda skiprede i årene 1635-1643.

• Han bodde også i 1643 i Vanvik, Sand, Suldal. Han måtte da betale bot fordi kona hadde fått barn altfor tidlig etter giftermålet.
Han flyttet trolig til Aubø i 1645.

• Han hadde hele gården på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) i 1646. Han bygslet Aubø fra 1646 og kjøpte den ene halvparten av gården senest i 1648 av Aksel Mowat. I 1651 makeskiftet han jord i Førland i Suldal og Helland i Sand mot å få den andre halvparten av Aubø, som kongen eide.

• Han hadde hele gården (bruker nr 8) på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) fra 1653 til 1655. Han fikk pantebrev på halvparten av Talgje i 1653. To år senere fikk han pant i den andre halvparten. Disse pantebrevene ble aldri innløst, og Børge ble således eier av gården.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy). Børge Christophersen er ført i manntallet som 64 år gammel og bruker hele gården "Vbbøe".

• Det ble skiftet etter ham den 15 feb 1669 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy). Boet var på 1.169 riksdaler netto. Han eide jordegods i 14 gårder da han døde. De største eiendommene var Aubø og Talgje, der han eide hele gårdene.

Børge giftet seg med Birgitte Fartegnsdatter Valen ca 1642. Birgitte ble født ca 1610 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg), døde ca 1689 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 79 år, og ble begravet i Sjernarøy kirke. Et annet navn for Birgitte var Birgitte Valentinsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristoffer Børgesen Aubø ble født fra 1633 til 1643 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) og døde etter 1707 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy). Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Børgesen Talgøe.

463      ii.  Mette Børgesdatter (født fra 1637 til 1645 på Vanvik indre, Sand, Suldal - døde i 1691 på Eikanes, Vats, Vindafjord)

        iii.  Sissel Børgesdatter ble født i 1646 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy), døde i 1706 på Håland, Erfjord, Suldal 60 år gammel, og ble begravet den 11 sep 1706 i Jelsa kirke.

         iv.  Karen Børgesdatter ble født fra 1649 til 1650 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1685 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) 36 år gammel. Et annet navn for Karen var Kari Børgesdatter.

          v.  lensmann Valentin Børgesen Talgøe ble født ca 1650 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy), døde fra 1717 til 1718 i en alder av omkring 67 år, og ble begravet i Sjernarøy kirke. Et annet navn for Valentin var Faltin Børgesen.

         vi.  lensmann Jakob Børgesen Valen ble født fra 1653 til 1654 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1697 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 44 år.

        vii.  Børge Børgesen Tøtland ble født ca 1656 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1719 på Tøtland, Hjelmeland i en alder av omkring 63 år.

       viii.  Anna Børgesdatter ble født i 1658 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1706 på Stokka, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 48 år. Et annet navn for Anna var Anne Bergesdatter.


927. Birgitte Fartegnsdatter Valen, datter av Fartegn Olavsen Valen og Sissel Jakobsdatter, ble født ca 1610 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg), døde ca 1689 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 79 år, og ble begravet i Sjernarøy kirke. Et annet navn for Birgitte var Birgitte Valentinsdatter.

Far til Birgitta, Fartegn, var av Losna-ætten - en gammal vestlandsslekt med hovedsete på Losna i Ytre Sognefjord. Filippus Erlendsen, nevnt 1322-38, er den tidligste vi kjenner i denne slekten.
Birgitta var en driftig kvinne, og hun hadde nok også forretningssans. I 1663 fikk hun rett til korntienden for Sjernarøy kirke mot å holde brød og vin til nattverden. Etter at Børge døde, fortsatte hun med tømmerhandelen som Børge hadde drevet. Hun var flere ganger i retten for å kreve inn det hun hadde til gode fra leilendinger, som ikke betalte leien til riktig tid.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 12 mar 1689 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy). Boet hadde en verdi av hele 1.118 riksdaler.

Birgitte giftet seg med Børge Kristoffersen Aubø ca 1642. Børge ble født ca 1600 på Birkeland, Feda, Vest-Agder, døde i aug 1668 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Sjernarøy kirke. Et annet navn for Børge var Børe / Berge Kristoffersen.

946. Jørgen Ansteinsen Kolstø . Et annet navn for Jørgen var Jørgen Ansteinsen Tysse.

Hendelser

• Han hadde gammelt bnr 1 på Tysse, Erfjord, Suldal fra ca. 1600 til 1631. Da byttet han gård med Johannes Kolstø.

• Han hadde hele gården på Kolstø, Erfjord, Suldal f.o.m. 1631.

Jørgen giftet seg med Nn Andorsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anstein Jørgensen Kolstø ble født ca 1600 og døde ca 1661 i en alder av omkring 61 år.

473      ii.  Nn Jørgensdatter (født på Tysse, Erfjord, Suldal)


947. Nn Andorsdatter, datter av Andor Sørhus og Ukjent,.

Nn giftet seg med Jørgen Ansteinsen Kolstø. Et annet navn for Jørgen var Jørgen Ansteinsen Tysse.

992. Torgils Jakobsen Årvoll ble født fra 1624 til 1631 og døde på Årvoll, Åkra.

Hendelser

• Han bygslet halve gården på Årvoll, Åkra fra 1661 til 1667. Torgils og Omund Knutsen ble de første som bosatte seg på Årvoll etter ødegårdstiden. Det er riktignok nevnt en Hans på Årvoll i 1649, men man vet ikke noe mer om ham. Gården hadde ligget øde siden svartedauen, men hadde vært benyttet som beiteland av bøndene på storgården Åkra.
Årvoll var eid av Falnes prestebord., og gjenreisningen av Årvoll som egen gård skjedde først etter flere rettsstvister med David Davidsen, som eide over halvparten av Åkra-gården. I 1665 ble grensene mellom Årvoll og Åkra fastsatt av en gruppe domsmenn etter en befaring i terrenget.
Torgils kom til Årvoll før 1661 og innledet en slekt som skulle bli boende på Årvoll til vår tid. I 1666 bygslet han halve gården av presten på Falnes.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Årvoll, Åkra. Han kalles Thorgier Jachobsen og er ført i fogdemanntallet som 40 år gammel. Han er den ene av to brukere på Årvoll, som er beskrevet som rydningsplass.
Han har den 14 år gamle Simmen Omundsen fra nabobruket som dreng.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Årvoll, Åkra. Han kalles Torgyls og bruker halve gården Aarwold. Han er ført i prestemanntallet som 35 år gammel. Han har sønnene Thore 6 og Jacob 3 år.
Enken etter Ommund Aarwold bruker den andre halvparten av gården.

Torgils giftet seg med (usikker) Nn Toresdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

496       i.  Tore Torgilsen Årvoll (født i 1651-1660 på Årvoll, Åkra - døde etter 1719 på Årvoll, Åkra)

         ii.  Jakob Torgilsen ble født ca 1663 på Årvoll, Åkra.


993. (usikker) Nn Toresdatter, datter av Tore Sjursen Fagerland og Anna Pedersdatter,.

Se Ætt og Heim 2000 s. 71, der det hevdes at Torgils Jakobsen Årvoll var svigersønn til Tore Sjursen Årvoll, som ikke er oppført i bbok Åkra/Årvoll.

Nn giftet seg med Torgils Jakobsen Årvoll. Torgils ble født fra 1624 til 1631 og døde på Årvoll, Åkra.

996. prest Elias Andersen Schonevig, sønn av prest Anders Jonsen, Skånevik og Margrete Mikkelsdatter Heltberg, ble født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Elias var Elias Schonevig.

Han tok navnet Schonevig etter bygda han vokste opp i, og det samme gjorde brødrene hans. Han studerte ved universitetet i København i 1635-1637 under navnet "Elias Schonvigius Norwegus". Han overtok presteembetet i Skånevik etter faren og var sogneprest der fra 1640 til han døde i 1690. Han var i denne perioden også prost over Sunnhordland prosti. Han skal ha vært en nidkjær prest, og som prost prøvde han å få orden i de kaotiske presteforholdene i deler av prostiet. Han fikk også bygget ny kirke i Skånevik i 1682.
Han hadde ett barn med sin første kone, som døde i barselseng, og ni med sin andre.
I motsetning til faren ble Elias Schonevig en rik mann. Rikdommen kom med den andre kona hans, Lisbet Galtung, som var av gammel bygdeadel og førte mye penger og jordegods inn i ekteskapet. Selv økte han jordegodset ved å kjøpe flere gårder i Sunnhordland. I 1667 var han den største jordeieren i Skånevik og eide parter i 26 gårder i Skånevik, Etne og Strandebarm.
Han etterlot seg en formue på hele 3.403 riksdaler.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham i 1690. Det var en formidabel formue som skulle deles mellom enken og barna, hele 3.403 riksdaler. Men det oppstod strid om arven. Døtrene mente det var urettferdig at sønnene fikk dobbelt så mye søm døtrene (slik loven var), siden sønnene allerede hadde fått mye av foreldrene da de studerte ved latinskolen i Bergen og ved universitetet i København. Til slutt gikk sønnene med på å gi fra seg en halv "søsterlott" til hver av søstrene sine og til halvsøsteren.

Elias giftet seg med Katrine Andersdatter Buch, datter av prest Anders Andersen Buch, Voss og Kristense Matsdatter, i 1643 i Nedstrand. Katrine ble født ca 1622 på Voss prestegård, Hordaland og døde den 9 apr 1643 i Skånevik, Sunnhordland i en alder av omkring 21 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Bodil Eliasdatter ble født i 1643 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1682 på Nedstrand strandsted, Tysvær-7 39 år gammel. Et annet navn for Bodil var Boel Eliasdatter.

Elias giftet seg deretter med Elisabet Lauritsdatter ca 1644. Elisabet ble født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 i en alder av omkring 69 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  prest Erik Eliassen Schonevig, Strand ble født ca 1645 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1700 på Ugelid, Strand i en alder av omkring 55 år.

         ii.  Karen Eliasdatter ble født ca 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

        iii.  Elisabet Eliasdatter ble født ca 1649 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         iv.  prest Anders Eliassen Schonevig, Fjelberg ble født ca 1650 på Skånevik prestegard, Hordaland.

          v.  Anna Eliasdatter ble født ca 1652 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         vi.  prest Elias Eliassen Schonevig ble født i 1654 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde den 6 jul 1716 på Skånevik prestegard, Hordaland 62 år gammel.

498     vii.  marineprest Johannes Eliassen Schonevig (født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde etter 1690)

       viii.  Margrete Eliasdatter ble født ca 1658 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1711 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 53 år.

         ix.  Maren Eliasdatter ble født ca 1660 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1742 i Strand i en alder av omkring 82 år. Et annet navn for Maren var Peder Rose.


997. Elisabet Lauritsdatter, datter av fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes og Elisabet Ottesdatter Orning, ble født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 i en alder av omkring 69 år.

Elisabet giftet seg med prest Elias Andersen Schonevig ca 1644. Elias ble født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Elias var Elias Schonevig.

1000. Didrik Ivarsen Handagard, sønn av Ivar Jørgensen Litlelinga og Brita Brynjelsdatter, ble født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland og døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

Handagard var i 1613 utskilt fra Espeland. Didrik overtok som leilending på gården i 1644 etter sin barnløse svoger Lars Olsen, som døde i 1635. Didrik hadde på det meste 2 hester, 1 okse, 16 kyr og 5 kviger. Det var den nest største besetningen i Jondal på den tiden. Av en odelssak i 1649 framgår det at Didrik eide odelsgods i gården Oma i Strandebarm, men han hadde allerede i 1644 solgt en del av dette.
Han var ofte brukt som svoren lagrettemann. I 1664 ble han selv stevnet for sin motvilje til å holde fløtningsbåt. Han ble dømt til å holde båten i god stand og til å betale en halv daler i bot til kongen.

Hvem som var Didriks foreldre har vært et mysterium som slektsforskere har strides om. Knut Sigurd Kleppe mener at Ivar Jørgensen d.y. på Litle Linga (fra Oma) var far til Didrik, mens Olav Kolltveit heller til at denne Ivar på Litle Linga var Ivar Torkelsen (fra Ytre Oma). Odd Handegård i "Vår felles slektshistorie" støtter den første teorien.
Han er blitt omtalt som en viljesterk mann og visstnok også som noe av en ættestolt selvhersker. Det kunne ofte være strid om grensene mellom naboene, og en dag Didrik hadde vært i utmarka etter et lass ved, kom naboen, Peder Molve, mot ham med en spade hevet, og skrek: "Du kan lata vesleguten køyra øyken heim til enkja di", iflg. Kolltveit i Jondalsboka (som bygde på L.S. Eide (1930). Men en slik trussel skulle naboen helst ikke ha kommet med. "So rauk dei i slagsmål, men Peder fekk slik deng, at på heimvegen stakk Didrik innom på Molve og sa at dei fekk gå inn på slåttene og hjelpa Peder heim." Og hjem kom Peder, men heldigvis ikke til noen enke. Striden gjaldt altså et gjerde og eiendomsretten til Framtunslåttene. Peder mente at Molve eide på sørsiden av elva (noe Kolltveit finner rimeligst). Men Didrik avgjorde saken med knyttnevene. Deretter satte han opp gjerdet der han mente det skulle stå, og Peder våget ikke å protestere. (VFS s.80)
(Mer om Handagard i VFS kap. 12 og 20.)

Didrik giftet seg med Malena Heinesdatter. Malena ble født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Andre navn for Malena var Magdalena Heinesdatter og Magdela Heinesdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Brita Didriksdatter ble født ca 1641 på Handagard, Jondal, Hordaland, døde i des 1692 på Brattabø, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 51 år, og ble begravet den 1 jan 1693 i Jondal sogn.

         ii.  Torbjørn Didriksen Bakke ble født ca 1642 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde i 1696 på Bakke, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 54 år.

        iii.  Gyrid Didriksdatter døde ca 1697.

         iv.  Ivar Didriksen ble født i 1652 på Handagard, Jondal, Hordaland.

          v.  Heine Didriksen

500      vi.  gbr. Sjur Didriksen Dyrland (født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland - døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes)

        vii.  Brynjel Didriksen Oma ble født ca 1666 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde i 1753 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 87 år.


1001. Malena Heinesdatter, datter av Heine Andersen Øyre og Guro Sjursdatter, ble født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Andre navn for Malena var Magdalena Heinesdatter og Magdela Heinesdatter.

Hun må, som sin mann, også ha vært noe av en selvrådig kvinne. I 1689 stevnet hun - etter å ha blitt enke - lensmann Johannes Larsson i Vik, fordi han hadde tatt mer av henne i landskyld enn han med rette tilkom. Hun forklarte at hun skyldte ham leie for den jorda som hun bodde på og han eide. Denne landskylda hadde hun imidlertid levert til Johan Galtung, da hun ikke visste bedre enn at det var han som var den rette jordeier. Johannes i Vik forklarte at han hadde inngått forlik med hennes svigersønn, Berge Brattabø, men dette forliket mente Malene at hun ikke var bundet av. De ble så forlikt om at Johannes i Vik skulle komme med sine krav i skiftet, som skulle holdes etter hennes salige mann.
Samme år ble Malene Heinesdatter Handagard stevnet av Johan Galtung for 2 tylfter tømmer, som hun hos fogden hadde tatt arrest i, men som Johan Galtung var eier av og hadde transportert til Johannes i Vik. På hennes vegne møtte sønnen Torbjørn Bakke. Han sa at moren eide 1 tylft tømmer, resten tilkom hennes barn, ettersom det var hugget før hennes salige manns død. Johannes Galtung forklarte at han eide gården, og at han hadde betalt den mannen som hugget tømmeret. Han henviste for øvrig til skifteregistreringen etter Didrik Handagard og at tømmeret var nevnt der. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at tømmeret ikke var nevnt i registreringen, og Johan Galtung ble derfor tilkjent tømmeret. (VFS s.80)

Malena giftet seg med Didrik Ivarsen Handagard. Didrik ble født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland og døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

1002. Sjur Andersen Haukanes, sønn av Anders Rasmussen Haukanes og Brita Nn, ble født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland fra 1653 til 1697. Han overtok etter sin far.

Sjur giftet seg med Susanna Andersdatter. Susanna ble født ca 1645 og døde ca 1718 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 73 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Sjursen Gjerde ble født ca 1662 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1753 i en alder av omkring 91 år.

501      ii.  Bol Sjursdatter (født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland - døde på Dyrland, Skudenes)

        iii.  Brita Sjursdatter ble født ca 1668 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde den 7 jun 1725 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 57 år.

         iv.  Anna Sjursdatter ble født ca 1668 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1747 i en alder av omkring 79 år.

          v.  Anders Sjursen Haukanes ble født i 1670 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1760 90 år gammel.

         vi.  Kristoffer Sjursen Åse ble født ca 1674 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1735 på Åse (indre), Tørvikbygd, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 61 år.


1003. Susanna Andersdatter ble født ca 1645 og døde ca 1718 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 73 år.

Susanna giftet seg med Sjur Andersen Haukanes. Sjur ble født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

1004. Torkel Torsteinsen Dale, sønn av Torstein Alvestad og Ukjent, ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde halvparten av Alvestad-gården på Alvestad, Bokn ca 1633-ca 1636. Halvparten av den jorda han brukte, bygslet han av sin far.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1638 til 1670. Han bygslet halvparten av Dale-gården i 1638. Det meste av dette var han blitt eier av i 1661.
Han eide også jord i Alvestad.

• Han er nevnt i 1647 på Dale, Skudenes, i skattematrikkelen. Torchild bruker halve gården Dhalle.

• Han er nevnt fra 1660 til 1663 som lagrettemann.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Dale, Skudenes. Torchild Thostensen, 56 år, er den ene av to brukere på gården. Han har den 16 år gamle drengen Olle Colbensen.

• Han er nevnt i 1664 på Dale, Skudenes, da han ble stevnet av Peder Endresen på nabobruket. Peder mente at han hadde retten til den halvparten av Dale som han påsto at Torkel på urettmessig vis hadde tilforhandlet seg og bygslet mens Peder fortsatt var umyndig. (Peder var sønnesønn til Nils Endresen, som i sin tid eide nesten hele Dale). Dommen i saken er ikke kjent.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Dale, Skudenes. Torchild er ført som 57 år gammel i det såkalte prestemanntallet. Han bruker halve gården og har den 15 åt gamle drengen Olle Colbensen.

Torkel giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

502       i.  gbr Anders Torkelsen Dahle (født ca 1630 på Dale, Skudenes - døde ca 1725 på Dale, Skudenes)

         ii.  Nn Torkelsdatter

        iii.  (usikker sønn) Guttorm Torkelsen Syhre ble født fra 1630 til 1646 i Bokn sogn.

         iv.  (usikker sønn) Torstein Torkelsen Langåker ble født ca 1654 i Bokn sogn.


1005. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Torkel Torsteinsen Dale. Torkel ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.

1006. lensmann Rasmus Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

Han drev handel i tillegg til gårdsdriften og solgte bl.a. sild til Bergen.
Rasmus var enkemann da han giftet seg med Ingeborg og fikk fire barn med henne. (Ætt og Heim 2004 s.40)

Hendelser

• Han bodde fra 1637 til 1676 på Skår, Stangaland. Han brukte da hele gården på Skår, og det fortsatte han med i mange år etter at han flyttet til Austrei, da han brukte begge gårdene.

• Han hadde halve gården (bnr 1) på Austrei, Stangaland fra 1644 til 1676. I hele denne perioden var han lensmann i Stangeland skiprede.

• Han er nevnt i 1647 på Austrei, Stangaland, i skattematrikkelen. Han brukte halve gården Østrimb.
Han er også oppført som bruker av gården Schor (Skår), som han bygslet av Halsnøy kloster.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Austrei, Stangaland. Rasmus Simensen, 50 år, er ført i manntallet som den første av tre brukere på Østrim. Han har sønnene Simmen Rasmussen 18 år og Hans Rasmussen 14 år.
Hellie Jensen, 16 år, er dreng på bruket.
Han er samtidig ført som bruker på Skår.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Austrei, Stangaland. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 56 år gammel og er den ene av tre brukere på gården. Han har sønnene Simon og Hans på 16 og 14 år.

Rasmus giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde antatt ca 1652.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Rasmussen

         ii.  Simon Rasmussen Skår ble født fra 1640 til 1650 på Austrei, Stangaland og døde etter 1706. Et annet navn for Simon var Simon Rasmussen Åkra.

        iii.  Hans Rasmussen ble født fra 1650 til 1651 på Austrei, Stangaland.

503      iv.  Karen Rasmusdatter (døde ca 1725 på Dale, Skudenes)

Rasmus giftet seg deretter med Ingeborg Toresdatter, datter av lensmann Tore Larsen Våga og Hustru-nr-1, antatt ca 1652. Ingeborg ble født ca 1634 og døde etter 1712.

I 1687 er nevnt en datter av Tore Larssen som er gift med Ola Vik. Det kan være Ingeborg som har giftet seg om igjen (ca 1681?) etter at hun ble enke i 1676. Den nevnte Ola Vik er sannsynligvis Ola Kristoffersen Utvik, som hadde vært gift to ganger tidligere.
Hun bodde på Austrei i 1705 (Ætt og Heim 2004 s.41).

Hendelser

• Hun er nevnt i 1686 på Austrei, Stangaland, som enken Ingeborg Østrem.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Rasmussen Østrem ble født ca 1652 på Austrei, Stangaland og døde i 1732 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Lars var Lars Rasmussen Meland.

         ii.  gbr/los Ivar Rasmussen Hovdestad ble født ca 1660 på Austrei, Stangaland.

        iii.  Nn Rasmusdatter ble født ca 1663 på Austrei, Stangaland, døde i 1725 på Eide ytre, Stangaland i en alder av omkring 62 år, og ble begravet den 11 nov 1725.

         iv.  Borghild Rasmusdatter ble født ca 1670 på Austrei, Stangaland.


1007. Navn-ukjent døde antatt ca 1652.

Navn-ukjent giftet seg med lensmann Rasmus Simonsen Østrem. Rasmus ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

1008. Jakob Andersen Voll, sønn av Anders Voll og Ukjent, ble født fra 1598 til 1604 på Voll, Rennesøy, døde i 1687 på Voll, Rennesøy 89 år gammel, og ble begravet den 15 jun 1687 i Rennesøy.

Hendelser

• Han hadde hele gården udelt på Voll, Rennesøy 1630 - ca 1675.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Voll, Rennesøy. Jachob Andersen, som sies å være 66 år, er den eneste brukeren på Wolld.

Jakob giftet seg med Gunhild Voll. Gunhild døde i 1680 på Voll, Rennesøy.

Barn i dette ekteskapet var:

504       i.  Jakob Jakobsen Voll (født ca 1650 på Voll, Rennesøy - døde antatt ca 1699 på Voll, Rennesøy)

         ii.  Berta Jakobsdatter døde etter 1710.


1009. Gunhild Voll døde i 1680 på Voll, Rennesøy.

Gunhild giftet seg med Jakob Andersen Voll. Jakob ble født fra 1598 til 1604 på Voll, Rennesøy, døde i 1687 på Voll, Rennesøy 89 år gammel, og ble begravet den 15 jun 1687 i Rennesøy.

1010. Lars Larsen Hodne, sønn av Laurits Toresen Hodne og Ukjent, ble født ca 1610, døde i 1693 på Hodne, Rennesøy i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 9 mai 1693. Et annet navn for Lars var Laurits Lauritsen Hodne.

Hendelser

• Han hadde halve gården på Hodne, Rennesøy fra 1639 til 1694. Han overtok halvparten av farens jord, og i omlag ti år drev far og sønn hver sin halvpart av Hodne.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hodne, Rennesøy. Laurs Laursen, 54 år, er ført som den første av to brukere på Hodne. Han er ikke oppført med sønner over 12 år. Han har en 14 år gammel dreng, Michell Michelsen.

Lars giftet seg med Signy Nn. Signy døde i 1683 på Hodne, Rennesøy og ble begravet den 22 apr 1683.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tore Larsen Berge ble født ca 1653 på Hodne, Rennesøy, døde i 1679 på Berge, Rennesøy i en alder av omkring 26 år, og ble begravet den 30 mar 1679.

505      ii.  Berta Larsdatter (født på Hodne, Rennesøy - døde etter 28 aug 1732)

        iii.  Ingrid Larsdatter

Lars giftet seg deretter med Siri Larsdatter, datter av (usikker sønn) Lars Toresen Hegland og Nn Oddsdatter, den 2 jul 1684. Siri ble født på Hegland, Rennesøy og døde etter 1711.

Bbok Rennesøy-2 s.872 mener at hun giftet seg for 3. gang med Salve og at de hadde datteren Kristi, døpt på Dom. Jubilate, dvs. 17. april 1701. Hvis dette er riktig, må Salve ha dødd senere i 1701, for Siri er nevnt som enke på et av gårdsbrukene på Hodne i manntallet som ble tatt opp i slutten av august 1701.
Bbok Rennesøy-2 har ført Salve og Siri på en ukjent husmannsplass (nr 1) på bakgrunn av at Siri kalles huskvinne i 1711.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1701 på Hodne, Rennesøy. Hun er enke på det ene av de to brukene på Hodne og har sønnen Lars Larsen på 8 år boende hjemme.

• Hun finnes i Sjømilitært manntall den 19 feb 1707 på Hodne, Rennesøy. Hun bor som "HuusEncke" på gården med sønnen Lars Larsen, 15 år, født på Hodne.

• Hun er nevnt i 1711 på Hodne, Rennesøy, som huskvinne.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Signy Larsdatter ble født i 1686 på Hodne, Rennesøy og ble døpt den 30 jan 1686.

         ii.  Malena Larsdatter ble født i 1689 på Hodne, Rennesøy og ble døpt den 29 mai 1689.

        iii.  Lars Larsen Førsvoll ble født i 1692 på Hodne, Rennesøy, ble døpt den 10 jan 1692, og døde i 1757 65 år gammel.


1011. Signy Nn døde i 1683 på Hodne, Rennesøy og ble begravet den 22 apr 1683.

Signy giftet seg med Lars Larsen Hodne. Lars ble født ca 1610, døde i 1693 på Hodne, Rennesøy i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 9 mai 1693. Et annet navn for Lars var Laurits Lauritsen Hodne.

1012. lensmann Anders Mortensen Vik døde før 1661 i Vik, Rennesøy.

Han var lensmann i Hauskje skiprede 1618-49, og hadde Vik som lensmannsgård. Sønnen Morten var lensmann fra 1683 til 1706, og sønnesønnen Daniel i årene 1701-1719.
På tinget i 1640 kunngjør Anders at han vil selge en part i gården Jørpeland for kona si, i tilfelle noen av slekta skulle ønske å kjøpe.

Hendelser

• Han hadde hele gården i Vik, Rennesøy fra 1619 til 1662.

Anders giftet seg med Åsa Ivarsdatter ca 1640. Åsa ble født ca 1610 på Jørpeland, Strand.

Barn i dette ekteskapet var:

506       i.  lensmann Morten Andersen Vik (født ca 1640 i Vik, Rennesøy - døde i 1706 i Vik, Rennesøy)

         ii.  Mette Andersdatter ble født ca 1630 i Vik, Rennesøy og døde i 1726 i Bakkevik, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 96 år.

        iii.  Maren Andersdatter døde i 1713 og ble begravet den 4 jun 1713.

Anders hadde et forhold med Navn-ukjent. Dette paret var ikke gift.

Deres barn var:

          i.  (uekte) Malena Andersdatter


1013. Åsa Ivarsdatter, datter av Ivar Kristoffersen, Jørpeland og Navn-ukjent (Olsdatter?, ble født ca 1610 på Jørpeland, Strand.

Åsa giftet seg med lensmann Anders Mortensen Vik ca 1640. Anders døde før 1661 i Vik, Rennesøy.

1014. Ola Larsen Sørbø, sønn av Laurits Toresen Hodne og Ukjent, døde antatt ca 1655 på Sørbø, Rennesøy. Et annet navn for Ola var Ola Hummervold.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 5 på Sørbø, Rennesøy ca 1626 - ca 1656.

Ola giftet seg med Guri Rasmusdatter. Guri døde i 1674 på Hommervoll, Rennesøy og ble begravet den 8 feb 1674.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Olsen Sørbø ble født ca 1630 på Sørbø, Rennesøy, døde i 1687 på Sørbø, Rennesøy i en alder av omkring 57 år, og ble begravet den 6 mar 1687.

507      ii.  Guri Olsdatter (født på Sørbø, Rennesøy - døde i sep 1685 i Vik, Rennesøy)

        iii.  Lars Olsen Helland ble født ca 1634 på Sørbø, Rennesøy, døde i 1671 på Helland, Rennesøy i en alder av omkring 37 år, og ble begravet den 12 des 1671.


1015. Guri Rasmusdatter døde i 1674 på Hommervoll, Rennesøy og ble begravet den 8 feb 1674.

Det ble en slags "makeskifte" i dobbelt betydning mellom Hommervoll og Sørbø rundt 1655:
Som enke på Sørbø giftet Guri seg med den unge Sjur Nilsen på Hommervoll og flyttet dit. Hans mor Vendel, som var blitt enke på Hommervoll, giftet seg med Guris sønn Rasmus, som overtok gården på Sørbø.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 20 mai 1674.

Guri giftet seg med Ola Larsen Sørbø. Ola døde antatt ca 1655 på Sørbø, Rennesøy. Et annet navn for Ola var Ola Hummervold.

Guri giftet seg deretter med Sjur Nilsen Hommervoll, sønn av Nils Bodelsen Hommervoll og Vendel Hansdatter,. Sjur ble født ca 1631 og døde ca 1692 på Hommervoll, Rennesøy i en alder av omkring 61 år. De var barnløse.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hommervoll, Rennesøy. Siffuer Nielsen, 40 år, er den eneste brukeren på gården. Han har drengen Niels Michelsen, 27 år.


1016. Tore Eivindsen Mehus døde ca 1643 på Mehus, Rennesøy.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Mehus, Rennesøy fra 1618 til 1644. For skatteåret 1643-44 er bare enken oppført.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

508       i.  Lars Toresen Austbø (født ca 1610 - døde i 1687 på Austbø, Rennesøy)

         ii.  Ola Toresen Bø ble født ca 1613, døde i 1689 på Bø, Rennesøy i en alder av omkring 76 år, og ble begravet den 29 mai 1689.

        iii.  Rasmus Toresen Mehus ble født ca 1634 på Mehus, Rennesøy, døde i 1676 på Mehus, Rennesøy i en alder av omkring 42 år, og ble begravet den 28 nov 1676.

         iv.  Berta Toresdatter ble født ca 1635 på Mehus, Rennesøy.


1018. Jon Toresen Austbø, sønn av (usikker sønn) Tore Austbø (Evensen?) og Ukjent, ble født antatt ca 1570 og døde ca 1656 på Austbø, Rennesøy i en alder av omkring 86 år.

Han var en velstående og aktet mann, men han tålte ikke å drikke. Han måtte stadig betale bøter fordi han hadde vært voldelig. I 1616 rispet han Tore Eivindsen med kniv, og i 1623 kom han i "adskillige Slagsmaall" ved en begravelse på Håvarstein. Han fikk 6 riksdaler i bot begge gangene, et beløp som tilsvarte en drøy årslønn for en dreng. I 1633, da han må ha vært over 60 år, vakte han oppsikt ved å slå til Ola Hanasand med en stokk.
Han er ofte nevnt som lagrettemann og medlem av skattenemnder. Han brukte samme seglet som Tore Austbø i 1591 og var trolig en sønn av Tore.

Hendelser

• Han hadde omlag en fjerdepart av gården (bruk nr 1) på Austbø, Rennesøy ca 1590-ca 1656. Han og (broren?) Ola på bnr 2 hadde trolig før 1600 overtatt hver sin part av farens gårdsbruk på Austbø. Det ble svigersønnen Lars Toresen som overtok bnr 1 etter Jon.

Jon giftet seg med Anna Olsdatter. Anna ble født ca 1633 på Hanasand øvre, Rennesøy, døde i 1707 på Hanasand nedre, Rennesøy i en alder av omkring 74 år, og ble begravet den 23 sep 1707.

Barn i dette ekteskapet var:

509       i.  Lisbet Jonsdatter Austbø (døde i 1695 på Austbø, Rennesøy)

         ii.  Tore Jonsen Landa ble født ca 1610 på Austbø, Rennesøy og døde i 1677 på Landa øvre, Finnøy i en alder av omkring 67 år.


1019. Anna Olsdatter, datter av Ola Nilsen Hanasand og Ukjent, ble født ca 1633 på Hanasand øvre, Rennesøy, døde i 1707 på Hanasand nedre, Rennesøy i en alder av omkring 74 år, og ble begravet den 23 sep 1707.

Det er noe usikkert om hun var datter til Ola Nilssen.

Anna giftet seg med Jon Toresen Austbø. Jon ble født antatt ca 1570 og døde ca 1656 på Austbø, Rennesøy i en alder av omkring 86 år.

Anna giftet seg deretter med Knut Jakobsen Hanasand. Knut døde i 1676 på Hanasand nedre, Rennesøy og ble begravet den 30 jun 1676.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 1) på Hanasand nedre, Rennesøy ca 1667 - ca 1679.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Knutsen Hegland ble født i 1671 på Hanasand nedre, Rennesøy, ble døpt den 19 feb 1671, og døde ca 1748 på Hegland, Rennesøy i en alder av omkring 77 år.

         ii.  Mons ble født ca 1674 på Hanasand nedre, Rennesøy, døde i 1676 på Hanasand nedre, Rennesøy i en alder av omkring 2 år, og ble begravet den 13 des 1676.

Anna giftet seg deretter med Kristen Rasmussen Hanasand, sønn av Rasmus Olsen Førsvoll og Ukjent, den 28 des 1679. Kristen ble født ca 1655 i Hauske sogn, Rennesøy, døde i 1723 på Hanasand nedre, Rennesøy i en alder av omkring 68 år, og ble begravet den 6 mai 1723.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Hanasand nedre, Rennesøy fra ca. 1679 til 1724. Han giftet seg med Anna, som var enke der.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Hanasand nedre, Rennesøy. Han er den ene av to brukere på gården N:Hannesand og er ført i manntallet som 45 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 19 feb 1707 på Hanasand nedre, Rennesøy. Han bygsler halve gården av Vigedals Kirche og er ført som 51 år gammel, født i Housken sogn. Han har ingen sønner.


1020. skredder Kristen Matsen, Bergen .

Han var skredderborger i Bergen.

Kristen giftet seg med Elin Botolvsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

510       i.  prest Bjørn Kristensen Løw, Rennesøy (født ca 1618 i Bergen - døde den 27 jul 1693 i Rennesøy)


1021. Elin Botolvsdatter .

Elin giftet seg med skredder Kristen Matsen, Bergen.

1022. biskop Tomas Cortsen Wegner, sønn av Cort Wegner og Elline Tomasdatter, ble født den 23 apr 1588 i Lund, Skåne og døde den 13 des 1654 i Stavanger 66 år gammel.

*Tomas Cortsen Wegner var biskop i Stavanger bispedømme fra 1627 til 1654. I februar 1611 ble han ordinert til kapellan ved Vor Frue Kirke, og i 1614 ble han øverste kapellan. I 1617 dro han til Kalundborg som sogneprest, men han var ett år også sogneprest ved Nicolai Kirke i København. I 1627 ble han beskikket til biskop over Stavanger stift. Han la stor vekt på å styrke katekismeundervisningen blant de unge, og han underviste personlig disiplene i katedralskolens øverste lektie i hebraisk. I 1648 gav han ut sin katekisme for Stavanger stift.
Wegner tok sine visitasplikter alvorlig, og reiste mye i det vidstrakte stift. Han sørget da også for å få forandret Stavanger stifts grenser, som hadde bestått i 500 år. Han hadde også interesser utenfor det geistlige, bl.a. for naturhistorie. Dette bekreftes også av at han brevvekslet med den lærde legen Ole Worm, og på hans oppfordring samlet Wegner 25 runeinnskrifter fra Stavanger stift, og fikk tolket dem, til bruk i Worms store runeverk.
Han sørget også for vedlikehold av Stavanger Domkirke, som ikke var i særlig god forfatning. I 1645-46 fikk han satt inn fire nye vinduer på nordsiden av Domkirken. I 1648 reiste han til Christiania og deltok i hyllingen av kong Frederik II.
På graven hans ble det lagt en stor gravstein, ca. 2 m lang og 2 m bred. Tre fjerdedeler av denne er bevart, og er nå på Stavanger Museum. Han var gift to ganger, med Cecilie Jakobsdtr. Bender og med Anna Christensdtr. Trane. Da Tomas og Anna giftet seg, var selveste kong Christian IV med i bryllupet. Han hadde fem barn med første kona og ti med den andre. [Ætt og Heim 1948 og 1968] Sju av barna ble prester eller prestefruer.

I 1633 brant Wegners residens ned. Han mistet hus og gård og alt han eide (bybrannen 20. september?) . Kongen befalte straks lensherren i Stavanger å la bispegården gjenoppbygge.
[http://home.online.no/~kehenri/lokhist.htm]

Hendelser

• Han arbeidet som Biskop i Stavanger bispedømme fra 1627 til 1654.

Tomas giftet seg med Cecilie Jakobsdatter Bender i 1612. Cecilie ble født ca 1600 og døde ca 1628 i Danmark i en alder av omkring 28 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Elen Tomasdatter Wegner ble født ca 1624 i København, Danmark og døde ca 1666 på Lye prestegård, Time i en alder av omkring 42 år.

         ii.  Mette Tomasdatter Wegner døde før 1684.

        iii.  Cort Tomassen Wegner

Tomas giftet seg deretter med Anna Kristensdatter Trane ca 1629. Anna ble født i aug 1611 i Stavanger, døde i 1694 i Stavanger 83 år gammel, og ble begravet den 28 nov 1694.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  prest Tomas Tomassen Wegner ble født den 7 jan 1631 i Stavanger og døde den 4 sep 1688 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad 57 år gammel.

         ii.  Cecilie Tomasdatter Wegner ble født den 7 jan 1632 i Stavanger, døde i 1692 på Strand prestegard (Løvbrekke), Strand 60 år gammel, og ble begravet den 26 sep 1692. Et annet navn for Cecilie var Sissel Tomasdatter.

        iii.  prest Jens Tomassen Wegner ble født den 3 jul 1634 i Stavanger og døde den 17 jun 1710 på Vinje (prestegarden), Suldal 75 år gammel.

         iv.  Susanne Tomasdatter Wegner ble født den 3 nov 1636 i Stavanger, døde i 1699 i Stavanger 63 år gammel, og ble begravet den 16 mai 1699.

511       v.  Anna Tomasdatter Wegner d.e. (født den 20 jun 1639 i Stavanger - døde i 1706 i Rennesøy)

         vi.  Anna Tomasdatter Wegner d.y. ble født den 24 nov 1641 i Stavanger. Et annet navn for Anna var Anna Trane.

        vii.  Kristen Tomassen Wegner ble født den 14 mai 1643 i Stavanger og døde i 1694 51 år gammel.

       viii.  lensmann Jakob Tomassen Wegner ble født den 13 jun 1645 i Stavanger, døde i 1711 på Ims, Høle (Høgsfjord) 66 år gammel, og ble begravet den 30 okt 1711.

         ix.  gjestgiver Bertel Tomassen Wegner ble født den 4 okt 1649 i Stavanger, døde i 1737 på Ottøy, Jelsa, Suldal 88 år gammel, og ble begravet den 4 nov 1737 i Jelsa.

          x.  (usikker sønn) Valentin Wegner ble født i 1649 og døde ca 1707 i en alder av omkring 58 år.


1023. Anna Kristensdatter Trane, datter av kjøpmann Kristen Kristensen Trane d.y. og Anna Jensdatter, ble født i aug 1611 i Stavanger, døde i 1694 i Stavanger 83 år gammel, og ble begravet den 28 nov 1694.

Hennes andre ektemann var Marcus Christenson Humle, som etterfulgte Tomas Wegner - hennes første mann - som biskop i Stavanger. De hadde ingen barn.
Et epitafium med maleri av Anna Trane og biskop Humle finnes i Stavanger domkirke.
Etter biskop Humles død fikk Anna gården Ims i Høle til enkesete. Gården tilhørte Kristiansands bispestol. Samtidig fikk hun brev på 1 daler fra hver av kirkene i Stavanger len.
Fra 1662 hadde hun også gården Kvam i Årdal (Strand).

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1664 på Ims, Høle (Høgsfjord). Hun er enke og bruker hele gården Imbs ved hjelp av fem tjenestedrenger.

Anna giftet seg med biskop Tomas Cortsen Wegner ca 1629. Tomas ble født den 23 apr 1588 i Lund, Skåne og døde den 13 des 1654 i Stavanger 66 år gammel.

Anna giftet seg deretter med biskop Markus Kristensen Humble, sønn av prost Kristen Pedersen Humble og Maren Gregersdatter,. Markus ble født ca 1605 og døde den 8 apr 1661 i Stavanger i en alder av omkring 56 år. De var barnløse.

Hendelser

• Han er nevnt f.o.m. 1655 som biskop i Stavanger.


bilde

forrige  11. Generasjon  Neste




1036. Oluf Engelsen Sandvik døde etter 1599 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes).

Han må ha vært på Sandvik fra før 1563, da han er oppført i skattelistene.
I 1591 er han nevnt som lagrettemann.
I 1599, da "pestilensen" (den store pesten) brøt ut, var han trolig en gammel mann og flyttet til sønnen Oluf på Gismarvik.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Sandvik, Tysvær-2 fra ca. 1563 til 1599.

Oluf giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

518       i.  Ola Olsen Gismarvik (født på Sandvik, Tysvær-2 - døde på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes))


1210. Hans Baadt, sønn av (far) Baadt og Ukjent, døde før 1606 i Tønsberg, Vestfold.

Han var kjøpmann i Tønsberg.

Hans giftet seg med Maren Klausdatter Nagell. Maren ble født ca 1520 i Tønsberg, Vestfold og døde etter 1607 i Tønsberg, Vestfold.

Barn i dette ekteskapet var:

605       i.  Karen Hansdatter Baadt (født ca 1555 i Tønsberg, Vestfold - døde i 1616 i Klepp, Jæren)

         ii.  Lucie Hansdatter Baadt døde i des 1651 i Tønsberg, Vestfold og ble begravet den 30 des 1651 i St. Laurentii kirke, Tønsberg.

        iii.  Børte Hansdatter Baadt Et annet navn for Børte var Birgitte Hansdatter Baad.

         iv.  Alis Hansdatter Baadt


1211. Maren Klausdatter Nagell, datter av Klaus Nagell, Tønsberg og Ukjent, ble født ca 1520 i Tønsberg, Vestfold og døde etter 1607 i Tønsberg, Vestfold.

Hun var enke i Tønsberg i 1607. Hun kalles "Hans Boedz effther leffuersche".
Ætt & Heim 1968, s.96.
Hun ble i 1607 stevnet for en gård og en mølle, kalt Nordre Fossen i Fodne sogn, som var pantsatt til borger i Tønsberg, Claus Nagell og hans arvinger.

Maren giftet seg med Hans Baadt. Hans døde før 1606 i Tønsberg, Vestfold.

1288. Jon Villumsen, sønn av Villum Nesse og Ukjent, ble født ca 1530 i Suldal? og døde ca 1603 i en alder av omkring 73 år.

I 1570 er han nevnt som lagrettemann i Ryfylke. Han er handelsmann, og i 1588 nevnes han som borger av Stavanger og edsvoren lagrettemann.
Han skal ha vært av ryfylkeætt, med odel til gårdene Våge, Lunde og Mork i Suldal. På 1580-tallet var han partseier i Kyrkjebø sag.
(Se også: Rogaland Historielag Årshefte 1942 side 17)

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

644       i.  byfogd Villum Jonsen (født ca 1560 i Stavanger - døde ca 1643 i Stavanger)


1290. rådmann Østen Jonsen ble født ca 1530 i Stavanger, døde ca 1597 på Stokka, Hetland (Stavanger) i en alder av omkring 67 år, og ble begravet i Stavanger domkirke. Et annet navn for Østen var Øystein Jonsen.

*Det antas at Østen på Stokka er den samme som Østen Jonsen.
Han er omtalt som borger av Stavanger fra 1555, og ble rådmann i Stavanger 1571. Han var en driftig forretningsmann og hadde jakt, sjøhus og flere eiendommer. Han bodde sannsynligvis en tid på Eiganes-gården og en tid på Stokka-gården. I 1563 og 1569 er han nevnt som kirkeverge. [Velde: Slektene Velde og Espeland]
Eiganes var eid av biskopen (domkapitlet). Det var kongen som sto for bygslingen av Eiganes på slutten av 1500-tallet.
Av et dokument fra 20.7.1579 går det fram at Østen Jenssen hadde festet en ødegård utenfor Stavanger. Han hadde bekostet og forbedret den. Han fikk nå kongens brev på å leie gården.Og året etter fikk han kongebrev på å beholde Eiganes gård, som han hadde oppbygd og forbedret, mot å betale landskyld. Det kan være at begge brevene omhandlet Eiganes.
I 1597 ble Østen på Stokka gravlagt i Stavanger domkirke. Det ble betalt én daler for gravferden, som således var en meget kostbar gravferd.

Østen giftet seg med Magdalena Nn. Et annet navn for Magdalena var Malena.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kirsten Østensdatter ble født i Stavanger og døde ca 1610 i Stavanger. Et annet navn for Kirsten var Kristine Østensdatter.

645      ii.  Ragnhild Østensdatter (født ca 1563 i Stavanger - døde etter 1642 i Stavanger)

        iii.  Jon Østensen ble født antatt ca 1565 og døde ca 1610 i Stavanger i en alder av omkring 45 år.

         iv.  Jens Østensen


1291. Magdalena Nn . Et annet navn for Magdalena var Malena.

Hun bodde i 1607 på Stokka i Hetland.

Magdalena giftet seg med rådmann Østen Jonsen. Østen ble født ca 1530 i Stavanger, døde ca 1597 på Stokka, Hetland (Stavanger) i en alder av omkring 67 år, og ble begravet i Stavanger domkirke. Et annet navn for Østen var Øystein Jonsen.

1292. Knut Nn .

Knut giftet seg med Nn Håkonsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

646       i.  lensmann Laurits Knutsen Hogganvik (født ca 1565 - døde før nov 1627 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord)


1293. Nn Håkonsdatter, datter av Håkon Torgilsen Sæbø og Magille Oddsdatter,.

I Ætt og Heim 1996 s.37ff sannsynliggjøres det at Håkon Torgilsen Sæbø/Foss hadde minst to døtre med Magille Oddsdatter Fevoll. Den ene var Anna Håkonsdatter, gift med Bjørn Svenkesen på Kyle. Den andre kjenner man ikke navnet på, men hun må ha vært gift med Laurits Knutsen Hogganviks far, siden det opplyses i 1627 at Anna Håkonsdatter var "modersøster" til Laurits.

Nn giftet seg med Knut Nn.

1296. Eivind Reidarsen Sedberg, sønn av Reidar Sjursen Sedberg og Ukjent, ble født antatt ca 1510 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde i 1597 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke 87 år gammel. Et annet navn for Eivind var Eivind Reiarsen.

*Eivind Reiarsen er i 1563 på listen over skattytere til Årdalskirken; han skal ut med 1 daler.
Han var en stor jordeier. Da det ble skiftet etter ham i 1630, ble det fordelt jordegods i Fister, Vadla i Hjelmeland, Østrem i Skjold, Tysdal, Østigard (Midtre Sedberg) og Sedberg i Årdal. Arvingene sa seg vel forlikte og lovet å holde delingen "med handarband". Men slik ble det slett ikke. I stedet ble det en bitter krangel som omfattet alle arvingene og som varte i minst 30 år, da striden var oppe for lagstolen i 1660.
(Se: Rogaland Historie og Ættesogelag (Ætt og Heim 1997) side 34-36).

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham den 9 jun 1630 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Det ble skiftet etter ham og kona Birgitte Jonsdatter mer enn 30 år etter at han døde.Også kona hans hadde vært død i mange år. Hun var mor til de fire barna.

Eivind giftet seg med Birgitte Jonsdatter d.e. ca 1547. Birgitte døde på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Birgitte var Berta Jonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gammel Eivindsen Skartveit ble født ca 1548 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde før 1590 på Skartveit, Halsnøy, Fister, Finnøy.

         ii.  Lars Eivindsen Svadberg (Laurits) ble født ca 1550 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde etter 1625 på Svadberg, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Lars var Laurits Kirkhus.

648     iii.  Jon Eivindsen Sedberg (født ca 1552 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke - døde før 1610 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke)

         iv.  Anna Eivindsdatter ble født ca 1555 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke.


1297. Birgitte Jonsdatter d.e. døde på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Birgitte var Berta Jonsdatter.

Birgitte giftet seg med Eivind Reidarsen Sedberg ca 1547. Eivind ble født antatt ca 1510 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde i 1597 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke 87 år gammel. Et annet navn for Eivind var Eivind Reiarsen.

1298. Peder Nn .

Det er ikke kjent hvem han var, hvor han kom fra eller hvor han bodde, men det er kjent at Torkel Pedersen på Sørskår og Ingrid Pedersdatter på Øst-Sedberg var søsken.

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

649       i.  Ingrid Pedersdatter (født ca 1564 - døde etter 1617 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke)

         ii.  Torkel Pedersen Sørskår ble født ca 1575.


1304. Erik Reidarsen, sønn av Reidar Sjursen Sedberg og Ukjent, ble født antatt ca 1520 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke.

Erik giftet seg med Nn Assersdatter Økstra. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barnet i dette ekteskapet var:

652       i.  Asser Eriksen Mæle (født ca 1540 - døde før 1597 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke)


1305. Nn Assersdatter Økstra .

Nn giftet seg med Erik Reidarsen. Ekteskapsstatus: usikkert. Erik ble født antatt ca 1520 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke.

1306. Bjørn Bergeland ble født fra 1510 til 1520 og døde etter 1597 på Bergeland, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Bjørn var Biørn paa Bergelandt.

Bjørn er nevnt på Bergeland i Årdal i 1563, da han betalte en daler i kirkeskatt. Bjørn var bonde og står oppført med to tjenestefolk, "Oluff paa Biergelandt" og "Torsten paa Biergelandt".
Iflg Ætt og Heim 1997 s.42 synes det som at både Bjørn og kona levde ved skiftet om Bergeland og Ravnås 29. september 1597.
De kan ha hatt flere etterkommere enn de fem som er nevnt i skiftet: De kan ha hatt døtre som døde før 1597. Deres barn ville etter den gamle loven ikke være arveberettiget. De kan også ha hatt sønner som døde før 1597, men som hadde døtre og ikke sønner. Disse døtrene ville heller ikke få arv etter den loven som da gjaldt (Ætt og Heim 1997 s.58).

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham den 29 sep 1597 i Mæle, Årdal i Ryfylke. Både Bjørn og kona levde trolig fortsatt da skiftet ble foretatt.

Bjørn giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde etter 1597 på Bergeland, Årdal i Ryfylke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Astrid Bjørnsdatter ble født ca 1530 på Bergeland, Årdal i Ryfylke og døde etter 1597.

         ii.  Anders Bjørnsen Ravnås ble født ca 1535 på Bergeland, Årdal i Ryfylke og døde før 1597 på Ravnås, Strand.

        iii.  Kirsten Bjørnsdatter ble født ca 1540 på Bergeland, Årdal i Ryfylke og døde etter 1607.

         iv.  Karen Bjørnsdatter ble født antatt ca 1545 på Bergeland, Årdal i Ryfylke og døde etter 1607 på Egland, Årdal i Ryfylke.

653       v.  Torborg Bjørnsdatter (født antatt ca 1545 på Bergeland, Årdal i Ryfylke - døde etter 1597 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke)


1307. Navn-ukjent døde etter 1597 på Bergeland, Årdal i Ryfylke.

Navn-ukjent giftet seg med Bjørn Bergeland. Bjørn ble født fra 1510 til 1520 og døde etter 1597 på Bergeland, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Bjørn var Biørn paa Bergelandt.

1308. Knut Reidarsen Mæle, sønn av Reidar Sjursen Sedberg og Ukjent, ble født antatt ca 1520 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Knut var Knut Reidarsen Sedberg.

Det har tidligere vært antatt at Knut Reisarsen hadde barna Haldis, Ola, Ola og Ragnhild i sitt andre ekteskap, men dette blir tilbakevist av Eldar Myhre i Ætt og Heim 1997, der han sannsynliggjør at det var en søster til Knut Reidarsen som hadde disse barna. Hun var gift med en Knut, og det må være denne navnelikheten som har vært årsak til forvekslingen.
I samme artikkel mener Eldar Myhre at Reidar Knutsen Barkeland må være Knut Reidarsens sønn i andre ekteskap.

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Sedberg fremre, Årdal i Ryfylke. Han betalte 1 daler i skatt til Årdal kirke dette året.

• Han bodde som bruker nr 3 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Iflg bbok Årdal er det uklart om han var gårdbruker på Øvre eller Fremre Sedberg.

• Han bodde i 1575 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke. Se Ætt og Heim 2009 s.36.

Knut giftet seg med Siri Ellingsdatter. Siri ble født ca 1520 på Mjølhus, Hjelmeland og døde antatt ca 1547 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 27 år.

Barn i dette ekteskapet var:

654       i.  Ola Knutsen Mæle (født ca 1540 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke - døde ca 1603 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke)

         ii.  Gunhild Knutsdatter ble født i 1545 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke og døde på Raunes, Vats, Vindafjord. Et annet navn for Gunhild var Gunilla Knutsdatter.

Knut giftet seg deretter med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Reidar Knutsen Barkeland ble født ca 1547 og døde ca 1623 på Barkeland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 76 år.


1309. Siri Ellingsdatter, datter av Elling Tjerandsen Mjølhus og Karina Sjursdatter, ble født ca 1520 på Mjølhus, Hjelmeland og døde antatt ca 1547 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 27 år.

Siri giftet seg med Knut Reidarsen Mæle. Knut ble født antatt ca 1520 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Knut var Knut Reidarsen Sedberg.

1310. Lars Knutsen Nag ble født fra 1520 til 1530 og døde før 1597 på Nag, Strand. Et annet navn for Lars var Laurits Knutsen.

Han var leilending på Nag, men eide jord i Rage og Borgen i Årdal, som han kjøpte i 1574 sammen med svogeren Erik Sigmundsen.

Hendelser

• Han bodde som leilending på Nag, Strand. Han brukte hele gården. Enken etter ham betalte skatt for gården i 1603.

Lars giftet seg med Ingeborg Paulsdatter. Ingeborg ble født ca 1530 og døde etter 1603.

Barn i dette ekteskapet var:

655       i.  Berta Larsdatter (født ca 1551 - døde i 1624-1625 på Erfjord i Erfjord, Suldal (Jelsa))

         ii.  Ingrid Larsdatter ble født ca 1555 og døde etter 1625 på Strand i Strand.

        iii.  lensmann Peder Larsen Nag ble født ca 1560 og døde ca 1614 på Nag, Strand i en alder av omkring 54 år.


1311. Ingeborg Paulsdatter, datter av Paul Nn og Ukjent, ble født ca 1530 og døde etter 1603.

Det er uklart hvem hun var og hvor hun kom fra, men hun var søster til Gjøa Paulsdatter, som var gift med Erik Sigmundsen på Idsal i Strand.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1603 på Nag, Strand, som enke.

Ingeborg giftet seg med Lars Knutsen Nag. Lars ble født fra 1520 til 1530 og døde før 1597 på Nag, Strand. Et annet navn for Lars var Laurits Knutsen.

1344. Erik Trosnevaag .

Man vet ikke sikkert hvem Erik var, men det er sannsynlig at han hadde slektskap med den forrige brukeren på Trosnavåg, Anbjørn, som er nevnt i 1521.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Trosnavåg, Bokn i 1563. Dette året er det nevnt at han betalte skatt som selveiende bonde.
Trosnavåg hadde hatt Gunnarstad som tilleggsjord, men på Eriks tid falt denne retten bort.

Erik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

672       i.  Lars Eriksen Trosnevaag (født på Trosnavåg, Bokn - døde ca 1634 på Trosnavåg, Bokn)

         ii.  Erik Eriksen


1408. Aslak Hervik ble født før 1563 og døde etter 1603 på Hervik, Tysvær-2. Et annet navn for Aslak var Aslach po Hervig.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Hervik, Tysvær-2 fra ca 1563. Han er sannsynligvis den Aslach po Hervig som står i skattelisten 1563 og betalte ½ lodd sølv i skatt.

Aslak giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

704       i.  Askild Aslaksen Hervik (døde ca 1645 på Hervik, Tysvær-2)


1424. Ola Dagsland døde ca 1628 på Dagsland, Bokn.

Ola brukte halve Dagsland fra 1617 til 1628. Den andre halvparten hadde Mikkel. Det var dårlige tider på Dagsland disse årene, og brukerne slapp med å betale halv skatt. Ola eide i 1620-årene nesten hele Dagsland (30,5 av 36 spann). Han er den sannsynlig far til Helge og Halvor, som fortsatt eide/brukte 29 spann til sammen i 1647, iflg skattematrikkelen.
Sammen med sine søsken eide Ola også jordegods i Førde og Drange i Sunnhordland.
Sammen med Per Kro eide han jord i Førde i Sunnhordland, like mye som halve Dagsland.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

712       i.  Helge Dagsland (Olsen?) (døde antatt ca 1662 på Dagsland, Bokn)

         ii.  Halvor Olsen Dagsland ble født fra 1614 til 1618 på Dagsland, Bokn.


1540. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Ragnhild Soland. Ragnhild døde etter 1563 på Solland, Jelsa, Suldal.

Barn i dette ekteskapet var:

770       i.  Tormod Soland (født på Solland, Jelsa, Suldal - døde etter 1590 på Solland, Jelsa, Suldal)

         ii.  Øystein Foldøy ble født på Solland, Jelsa, Suldal og døde før 1610 på Foldøy, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Øystein var Øystein Soland.


1541. Ragnhild Soland døde etter 1563 på Solland, Jelsa, Suldal.

Hun bodde på Soland sannsynligvis som enke i 1563 og skattet av halve gården. Jelsa bygdebok mener at hun må være mor til Øystein og Tormod.
Navnet på mannen hennes er ikke kjent.

Ragnhild giftet seg med Navn-ukjent.

1568. Ola Eivindsen Koll, Nessa, sønn av Eivind Arnbjørnsen d.y. og Ukjent, ble født antatt ca 1490 og døde i 1535 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 45 år gammel.

*Olav på Indre Ness (Nessa) er nevnt i 1519, da han betalte 9 lodd sølv i skatt. Han var svært velstående og betalte i 1521 hele 28 lodd sølv i skatt, noe som tilsier at han eide mye jordegods.
Han er nevnt som lagrettemann i et dokument 27. juli 1530, der lagmannen Nils Klaussen i Stavanger kunngjør at retten på Hesby, Finnøy, har dømt til døden en mann som har hatt seksuell omgang med ei ku.
I et dokument fra 1535 er Oluff Koll en av sveinene til erkebiskopen, men navnet er overstrøket og tilføyd "Hvil i fred". Man kan således gå ut fra at han døde i 1535 (Seip, 1936, s.70).
Han eide sannsynligvis begge Nessa-gårdene i Nedstrand og hadde dessuten jordegods i Dalve i Nedstrand, Midtkvam i Leiranger, Hove i Sandnes, Lindanger i Skjold og Tjøssem. Dessuten hadde han rettigheten til fisket i Yrkesvågen i Skjold. Eierparter i disse gårdene finner man senere hos barna til Peder Koll, Jakob Koll, Liva Koll og Ola Koll. Arne Kvitrud fremholder i Ætt og Heim 2011 at dette er et sterkt indisium på at de fire var søsken og barn av Ola Eivindsen.

Ola giftet seg med Karen Pedersdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Koll, Nessa ble født antatt ca 1525 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1576 på Nessa store, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 51 år.

         ii.  Jakob Koll, Indre Nessa ble født antatt ca 1525 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1562 i en alder av omkring 37 år.

        iii.  Liva Olsdatter Koll ble født antatt ca 1530 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1606 i Kjølvik, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Liva var Oline Olsdatter Koll.

784      iv.  Ola Koll, Skiftun (født antatt ca 1530 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 - døde før 1570 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland)

          v.  (usikker sønn) Mikkel Olsen ble født på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7.


1569. Karen Pedersdatter .

Det har vært hevdet at Ola Eivindsen Koll var gift med en Karen Pedersdatter.

Karen giftet seg med Ola Eivindsen Koll, Nessa. Ekteskapsstatus: usikkert. Ola ble født antatt ca 1490 og døde i 1535 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 45 år gammel.

1570. Sevat Oddsen Skiftun, sønn av Odd Sevatsen Fevoll og Guri Toresdatter, ble født ca 1500 på Fevoll, Hjelmeland og døde før 1563 på Sandanger, Randøy, Fister, Hjelmeland. Et annet navn for Sevat var Sjovat Oddsen Sandanger.

Sevat Oddsen bodde på Sandanger rundt midten av 1500-tallet. Han var sønn av stormannen Odd på Fevoll. Sevat Oddsen bodde på Skiftun før han flyttet til Sandanger.

At Sevat Oddson Skiftun var gift med en datter av Jon på Stillufseike, fremgår av prosessene om en del av hans godskompleks gjengitt i Ryfylke Tingbøker i 1633 - 1636 mellom Holger Olavson Koll på Lindanger på den ene side, og Johannes Torgilsson (Galt) Aga, Olav Nilsson på Haukås, Sveio, og Nils Brynjulvson Nes, Varaldsøy på den annen side om gårdene Meland og Nesheim i Skjold skiprede, som kalles "fordums Stillufseikes gods som nå i mange skifter og deler er fallen". (VFS s. 548)

Hendelser

• Han bodde før ca 1550 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.

• Han bodde etter ca 1550 på Sandanger, Randøy, Fister, Hjelmeland.

Sevat giftet seg med Nn Jonsdatter Stillufseike. Nn ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

785       i.  Birgitte Sevatsdatter (født ca 1540 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland - døde ca 1625 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  (tvilsom datter) Nn Sevatsdatter ble født ca 1540.


1571. Nn Jonsdatter Stillufseike, datter av Jon Torgilsen Stillufseike og Ukjent, ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

Nn giftet seg med Sevat Oddsen Skiftun. Sevat ble født ca 1500 på Fevoll, Hjelmeland og døde før 1563 på Sandanger, Randøy, Fister, Hjelmeland. Et annet navn for Sevat var Sjovat Oddsen Sandanger.

1584. Ola Jonsen Foss, sønn av Jon Tøtland og Ukjent, ble født før 1500 på Tøtland, Hjelmeland og døde før 1563 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Ola var Ola Jonsen Tøtland.

Ola Jonsen er nevnt i 1519 og 1521 på Foss, som tilhørte Siris familie på Fevoll. De bodde sannsynligvis først på Fevoll, siden på Tøtland og så på Foss. Siri Oddsdatter er nevnt alene som bruker på Foss i 1563. Siri levde i 1571, men er troleg død før 1580.

Foss ble regnet som en av de beste gårdene i Hjelmeland og er nevnt i skriftlige kilder allerede i middelalderen. De som eide eller brukte gården var som regel mektige menn og store jordeiere. Det første dokumentet en kjenner til fra Foss er fra året 1298, da adelsmannen, ridder Olav av Foss, gav gården Rossavik i Forsand til Stavanger domkapitel. På 1400-tallet besto Foss-godset av eierparter i 17 andre gårdet i Ryfylke.
Et uttrykk for den sterke posisjonen Foss hadde i Hjelmeland, er det faktum at så mange som fem lensmenn bodde på gården fra 1668 til 1720. Lensmennene var som regel blant de fremste i sine bygder.

Hendelser

• Han bodde trolig først på Fevoll, Hjelmeland.

• Han bodde trolig deretter på Tøtland, Hjelmeland.

• Han hadde halve gården (bruk nr 1-2) på Foss, Jøsneset, Hjelmeland fra 1519 til 1562. Gården Foss var i middelalderen et herresete. Den ligger et stykke fra sjøen og har en flott utsikt. Gjennom gården renner en elv med en strykende foss, og det er denne som har gitt navn til gården.

Ola giftet seg med Siri Oddsdatter ca 1535 på Tøtland, Hjelmeland. Siri ble født ca 1515 på Fevoll, Hjelmeland og døde før 1580 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.

Barn i dette ekteskapet var:

792       i.  Tormod Olsen Foss (født ca 1535 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland - døde før 1614 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  Jon Olsen Foss ble født ca 1540 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1623 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Jon var Jon Olsen Tøtland.

        iii.  Magnhild Olsdatter ble født ca 1545 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1635 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 90 år. Et annet navn for Magnhild var Magnhild/Magelle Olsdatter.


1585. Siri Oddsdatter, datter av Odd Sevatsen Fevoll og Guri Toresdatter, ble født ca 1515 på Fevoll, Hjelmeland og døde før 1580 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.

Hun bodde som enke på Foss, Hjelmeland, i 1563 og 1578.

Siri giftet seg med Ola Jonsen Foss ca 1535 på Tøtland, Hjelmeland. Ola ble født før 1500 på Tøtland, Hjelmeland og døde før 1563 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Ola var Ola Jonsen Tøtland.

1586. Orm Ånensen Byre ble født ca 1520 og døde ca 1601 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Orm var Orm Anundsen Stokka.

Orm Ånensen (han er også kalt Ånundsen og Anundsen) betalte vanlig brukerskatt for hele gården på Byre i 1563 og er i 1599 også nevnt på Byre, der han døde et par år senere.
Han er omtalt på Stokka i Vats i 1591, da han var en av de 12 lagrettemennene i Ryfylke som forseglet fullmakten til utsendingene til kongehyllingen i Oslo det året. En "Orm po Stocke" betalte 2 lodd sølv i skatt 1563. Orm tilhørte en stor slekt og han kan ha stått oppført som bruker både på Byre og Stokka.. Siden Stokka var odelsgods, har trolig gården hørt til arvegodset hans på en eller annen måte. Byre var adelsgods, og slik kan gården ikke ha vært hans slektsgård. Bygdeboka for Vats mener at han kanskje var gift med en datter eller et barnebarn til Ivar Stokka.
Orm Ånensen er også omtalt på andre gårder, bl.a. da han gav bygslingsbrev til dattersønnen Jon Tormodson på Vatland i Jelsa 12. januar 1600. I 1592 forseglet han et brev om laksefiske i Suldalslågen.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1601 på Byre, Fister, Finnøy.

• Han er nevnt i 1591 på Stokka, Vats, Vindafjord.

• Det ble skiftet etter ham i 1601.

Orm giftet seg med Navn-ukjent (Ivarsdatter?).

Barn i dette ekteskapet var:

793       i.  Anna Ormsdatter (født på Byre, Fister, Finnøy - døde ca 1614 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  Marita Ormsdatter ble født ca 1545 på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1615 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Marita var Marta / Marit Ormsdatter.

        iii.  Ånen Ormsen Marvik ble født ca 1550 på Byre, Fister, Finnøy og døde antatt ca 1590 i Marvik, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 40 år. Et annet navn for Ånen var Ånund Ormsen.

         iv.  Ola Ormsen Vatland ble født ca 1555 på Byre, Fister, Finnøy og døde på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal.

          v.  (usikker datter) Nn Ormsdatter ble født ca 1565 på Byre, Fister, Finnøy og døde på Stokka, Vats, Vindafjord.

         vi.  (usikker datter) Nn Ormsdatter


1587. Navn-ukjent (Ivarsdatter?) .

Med bakgrunn i Orm Byres tilknytning til Stokka i Vats er det blitt spekulert i om han kanskje var gift med en datter eller et barnebarn av Ivar på Stokka. "Iffwer pa Stockom" er oppført i skattelistene for 1519 og 1521.

Navn-ukjent giftet seg med Orm Ånensen Byre. Orm ble født ca 1520 og døde ca 1601 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Orm var Orm Anundsen Stokka.

1592. Halvor Assheim døde på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland.

Hendelser

• Han bodde fra før 1563 på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland. Han er også nevnt der i 1567.
Det er alt vi vet om ham, fordi kildematerialet er nokså spinkelt på 1500-tallet.
Vi kan imidlertid gå ut fra at Assheim hadde vært i sammenhengende bruk siden tidlig vikingtid og kanskje tidligere. Gården ble heller ikke liggende øde etter Svartedauen 1349-50.

Halvor giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

796       i.  Østen Halvorsen Assheim (døde på Assheim, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  (usikker sønn) Hoskuld Halvorsen Tungland ble født ca 1560 i Årdal i Ryfylke og døde ca 1642 på Tungland, Strand i en alder av omkring 82 år. Et annet navn for Hoskuld var Hoskuld Halvorsen Valheim.


1596. Omund Klengsen Bjerga, sønn av Kleng Løland og Ukjent, ble født fra 1540 til 1550 på Løland, Sand, Suldal og døde ca 1614 på Bjerga indre, Sand, Suldal i en alder av omkring 74 år.

*Han bodde først på Tjelmeland, går det fram av en sak på Bjerga i 1624. Han flyttet så til Indre Bjerga. Han var gift med en datter av Tjerand Vormestrand.
Indre Bjerga lå som ødegård da Omund kom og ryddet gården. Han er nevnt som i manntallene fra 1603 til 1614 som gårdbruker på Bjerga. Tunet på Indre Bjerga har siden ligget der Omund satte opp husene sine på de øde tuftene i 1590-årene. Saga på Bjerga er omtalt i 1603, men hadde nok da vært i drift i flere tiår. I 1606 var det to sagbruk på Bjerga. Mens den gamle Bjerga-saga skar 300 bord dette året, ble Omunds sag på Indre Bjerga oppført med en skurd på bare 40. Det må ha vært en ny sag han hadde satt opp. Den samme saga var det Ola Løland og Tjerand Bjerga skattet av i 1614. De betalte skatt for 20 tylfter bord, dvs. 240 bord.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Bjerga indre, Sand, Suldal fra før 1603 til 1614. Det var han som ryddet Indre bjerga etter at gården hadde ligget øde, trolig fra Svartedauen.

Omund giftet seg med Nn Tjerandsdatter. Nn ble født fra 1540 til 1550 på Vormestrand, Vikedal, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Omundsen Ropeid ble født ca 1560 på Bjerga indre, Sand, Suldal og døde ca 1643 på Ropeid, Sand, Suldal i en alder av omkring 83 år.

798      ii.  Kleng Omundsen Steinsland (født ca 1565 på Bjerga indre, Sand, Suldal - døde ca 1649 på Steinsland, Hjelmeland)

        iii.  Tjerand Omundsen Bjerga ble født fra 1570 til 1580 på Bjerga indre, Sand, Suldal og døde ca 1655 på Steinsland, Hjelmeland i en alder av omkring 85 år. Et annet navn for Tjerand var Tjerand Omundsen Fatnes.

         iv.  Brynhild Omundsdatter ble født ca 1575 på Bjerga indre, Sand, Suldal og døde på Herheim, Sauda.

          v.  Helga Omundsdatter ble født ca 1580 på Bjerga indre, Sand, Suldal og døde på Vågen, Imsland, Vindafjord.


1597. Nn Tjerandsdatter, datter av Tjerand Vormestrand og Nn Gautesdatter, ble født fra 1540 til 1550 på Vormestrand, Vikedal, Vindafjord.

Nn giftet seg med Omund Klengsen Bjerga. Omund ble født fra 1540 til 1550 på Løland, Sand, Suldal og døde ca 1614 på Bjerga indre, Sand, Suldal i en alder av omkring 74 år.

1598. Vilhelm Mæle døde ca 1563 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Vilhelm var Villum Mæle.

Han er nevnt som "Vilhjelm paa Nedre Mield" og var blant dem som betalte tiende til Årdalskirken i 1521/22 og 1563.

Vilhelm giftet seg med Birgitte Tollaksdatter. Birgitte ble født ca 1545 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1592 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Birgitte var Berta / Bergitte Tollaksdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

799       i.  Siri Vilhelmsdatter (født ca 1563 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke - døde før 1616 på Steinsland, Hjelmeland)


1599. Birgitte Tollaksdatter, datter av Tollak Jonsen Aukland d.y. og Gunbjørg Arnbjørnsdatter, ble født ca 1545 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1592 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Birgitte var Berta / Bergitte Tollaksdatter.

Birgitte giftet seg med Vilhelm Mæle. Vilhelm døde ca 1563 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Vilhelm var Villum Mæle.

Birgitte giftet seg deretter med Jon Olsen Foss, sønn av Ola Jonsen Foss og Siri Oddsdatter, ca 1564. Jon ble født ca 1540 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1623 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Jon var Jon Olsen Tøtland.

*Han bodde først på Tøtland, men flyttet så til Foss, trolig rundt 1608. Han var nok litt av en bygdehøvding i sine velmaktsdager. I 1591 var han utsending fra Hjelmeland til kongehyllingen i Oslo. Han eide parter i hele 12 gårder, men bygslet selv den såkalte kongsparten av Foss i 1604.
Birgitte Tollaksdotter må ha vært død før århundreskiftet, og Jone giftet seg om igjen med Margrete Ingebretsdatter.

To sauefjøs på Foss brant ned i 1619. Det var tre av drengene på gården som hadde gjort opp varme inne i ett av dem. Da de forlot stedet, hadde de kastet vann på varmen "och icke viste andit jnd den var vdslugt". Men den hadde blusset opp igjen, og husene brant ned. To år senere ble en av drengene dømt til å betale en erstatning på 3,5 riksdaler til Jon. (Kilde: Bbok Hjelmeland bd.1)

Hendelser

• Han hadde hele gården på Tøtland, Hjelmeland før 1608.

• Han hadde halve gården (bruk nr 1-2) på Foss, Jøsneset, Hjelmeland fra ca. 1608 til 1622. Enken etter ham i hans andre ekteskap styrte bruket i årene 1623-1627.

• Det ble skiftet etter ham den 8 jan 1625. Enken og barna fikk bl.a. parter i 14 gårder til fordeling.

• Det ble skiftet etter ham den 14 feb 1627. Det ble foretatt nytt skifte vel to år etter det første.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lisbet Jonsdatter ble født ca 1564 på Tøtland, Hjelmeland og døde etter 1637 på Hauske, Hjelmeland. Et annet navn for Lisbet var Elisabet Jonsdatter.

         ii.  lensmann Jon Jonsen Tøtland ble født ca 1565 på Tøtland, Hjelmeland og døde ca 1625 på Tøtland, Hjelmeland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Jon var Jon Jonsen Foss.

        iii.  Anna Jonsdatter ble født ca 1565 på Tøtland, Hjelmeland og døde fra 1625 til 1626 på Tjentland, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 60 år.

         iv.  lensmann Ola Jonsen Aukland ble født ca 1568 på Tøtland, Hjelmeland og døde ca 1653 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 85 år.

          v.  Ingeborg Jonsdatter ble født ca 1575 på Tøtland, Hjelmeland og døde ca 1663 på Håland, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 88 år.

         vi.  Knut Jonsen Måland ble født ca 1578 på Tøtland, Hjelmeland og døde før 1633 på Måland, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Knut var Knut Jonsen Mjølhus.

        vii.  Udbjørg Jonsdatter ble født ca 1585 på Tøtland, Hjelmeland og døde fra 1625 til 1626 på Fuglestein, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 40 år.

       viii.  Kristi Jonsdatter ble født ca 1590 på Tøtland, Hjelmeland og døde etter 1659.


1632. (usikker far) Villum Stokdal .

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Stokdal, Rennesøy.

Villum giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

816       i.  Aslak Risa, Rennesøy (døde i 1615-1619 på Risa, Rennesøy)


1634. Bellest Skjørvestad, Rennesøy .

Se Asgaut Steinnes, Ætt og Heim 1959 s.21.

Hendelser

• Han kom fra Sokndal, Dalane, (kanskje).

• Han bodde i 1563 på Skjørvestad, Rennesøy.

Bellest giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

817       i.  Nn Bellestsdatter (Malena?)

         ii.  Tjøster Bellestsen Hegland


1784. lensmann Reidar Sørstokke .

Han hadde i 1591 initialene R.A. i seglet sitt og kan muligens ha hatt farsnavnet Andersen.
Han er omtalt som lensmann i Stangeland skiprede i 1602.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 på Sørstokke, Stangaland fra 1591 til 1638. Han eide selv bruket han bodde på. I 1624 eide han dessuten jordegods i Nedre Hauge, Torvastad, der sønnen Ola ble boende, og i Nedre Liknes i Åkra.

Reidar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

892       i.  Anders Reidarsen Midtstokke (født på Sørstokke, Stangaland - døde ca 1638 på Midtstokke, Stangaland)

         ii.  Ola Reidarsen Hauge døde før 1652 på Haugå nedre, Torvastad.

        iii.  Bendik Reidarsen Sørstokke ble født ca 1606 på Sørstokke, Stangaland.


1790. Peder Olsen Vik, sønn av Ola Nn og Ukjent,. Andre navn for Peder var Peder Olsen Øvrevig og Peder Wigh (1633).

Hendelser

• Han hadde Øvrevik (bnr 14) på Vik, Skudenes fra 1603 til 1634. Han var leilending på Vik i disse årene, men man kjenner ikke til noe mer om ham.

• Han er nevnt i 1633 i en rettssak. Superintendanten i Stavanger stevnet søsknene Peder, Torbør og Asbiøren Wigh i en sak ang. bygsling. Hans Syhre møtte for sin Werfader (svigerfar) Peder Wigh, Elling Wigh møtte for sin Wermoder (svigermor) Torbør Wigh, og Asbiøren Wigh møtte selv.
(Kilde: Slektsforum Karmøy).

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

895       i.  Guri Pedersdatter

         ii.  Ola Pedersen Høynes ble født ca 1600. Et annet navn for Ola var Ola Pedersen Vik.


1804. Tore Hodne, sønn av Lars Hodne og Ukjent, døde før 1621 på Hodne, Rennesøy.

Det ble i 1621 opplyst at han var 90 år gammel da han døde, men det framgår ikke klart når det var han døde.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Hodne, Rennesøy i 1563.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

902       i.  Laurits Toresen Hodne (døde ca 1650 på Hodne, Rennesøy)

         ii.  Rasmus Toresen Berge ble født ca 1547 i Rennesøy.

        iii.  Njål Hegland ble født på Hodne, Rennesøy og døde ca 1635 på Hegland, Rennesøy.


1828. Peder Bokn .

Det er usikkert om Peder selv hadde gårdsbruk på Store Bokn. Han var sannsynligvis sambruker med svigerfaren en tid. Han må ha dødd tidlig. I bbok Finnøy-3 er han bare oppført med ett barn, sønnen Orm, men han hadde også sønnen Erik, som i 1652 stevnet sin stefar Lars Nedre Mæle for odelsgodset etter faren, Peder Store Bokn (Stavanger Lagtings protokoll nr 2, 13.1.1652). Lars var gift med Eriks mor Ågot Ormsdtr og hadde byttet bort stebarnas odelsgods.
(Se Ætt og Heim 1997 s.72).

Peder giftet seg med Ågot Ormsdatter. Ågot ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

Barn i dette ekteskapet var:

914       i.  Orm Pedersen Bokn (født ca 1605 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy - døde etter 1689 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy)

         ii.  Erik Pedersen Knutsvik døde ca 1660 i Knutsvik søre, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Erik var Erik Pedersen Bokn.

        iii.  Eli Pedersdatter


1829. Ågot Ormsdatter, datter av Orm Nilsen Bokn og Eli Jakobsdatter, ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

Ågot giftet seg med Peder Bokn.

Ågot giftet seg deretter med Lars Olsen Mæle, sønn av Ola Knutsen Mæle og Berta Larsdatter, ca 1614. Lars ble født ca 1575 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde i 1666 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 91 år. Et annet navn for Lars var Laurits Olsen Mæle.

Han er nevnt som bruker på Store Bokn, Fister, i 1610, men han var nok bare sambruker med svigerfaren og overtok senere (fra før 1616) på Nedre Mæle.
Han står på skattelistene for Nedre Mæle fra 1635 til 1657. I kvægskatt det sistnevnte året betalte han for 5 stuter, 2 kyr, 12 sauer og 4 geiter.
I 1625 er han nevnt i en rettssak om laksefisket på Mæle.
Nyttårsdagen 1616 kom han i slagsmål med naboen Reiar Assersen under et festlig lag på Fremre Sedberg. Lars måtte ut med 6 daler i bot for å ha slått Reiar med en kanne, og Reiar måtte betale 16 daler i bot til kongen og 1 daler til Lars for å ha stukket Lars med kniv.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Larsen Mæle ble født ca 1610 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

         ii.  Knut Larsen Eie ble født ca 1619 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke og døde i 1695 på Eie nedre, Fogn, Finnøy i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Knut var Knut Larsen Nes.

        iii.  Berta Larsdatter


1832. Tollak Larsen Barkeland døde i jan 1636 på Barkeland, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Tollak var Tallak Larsen Vatland.

Mens Tallak bodde på Barkeland ble han ofte benyttet som lagrettemann og domsmann. Han døde sannsynligvis like etter nyttår 1636. Ingrid levde etter ham og er i lensregnskapet oppført sammen med sønnen Stein i noen år.

Hendelser

• Han bodde 1601-ca 1613 på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal. Han kom dit da han giftet seg med enken der.

• Han bodde fra ca. 1613 til 1635 på Barkeland, Jelsa, Suldal. Han flyttet dit med sin 2. hustru og overtok halvparten av hennes farsgård. Senere brukte han hele gården til han døde. Sønnen Sten overtok da hanlvparten, mens enken ettr Tollak hadde den andre halvparten til 1641.

Tollak giftet seg med Inger Nilsdatter, datter av Nils Nilsen Fister og Marita Ormsdatter, ca 1601. Ekteskapsstatus: usikkert. Inger ble født ca 1575 på Midt-Fister, Hjelmeland. Et annet navn for Inger var Ingjerd Nilsdatter.

Tollak giftet seg deretter med Ingrid Reidarsdatter i 1608-1610. Ingrid ble født ca 1587 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde etter 1641 på Barkeland, Jelsa, Suldal.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Tollaksdatter ble født ca 1610 på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal.

916      ii.  Sten Tollaksen Barkeland (født i 1610-1611 på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal - døde ca 1657 på Barkeland, Jelsa, Suldal)

        iii.  lensmann Holger Tollaksen Riskedal ble født ca 1614 på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal og døde i 1677 på Riskedal, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Holger var Holgeir Tallaksen.

         iv.  Njell Tollaksen Hamra ble født ca 1616 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde ca 1683 i en alder av omkring 67 år.


1833. Ingrid Reidarsdatter, datter av Reidar Knutsen Barkeland og Anna Stensdatter, ble født ca 1587 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde etter 1641 på Barkeland, Jelsa, Suldal.

Ingrid giftet seg med Tollak Larsen Barkeland fra 1608 til 1610. Tollak døde i jan 1636 på Barkeland, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Tollak var Tallak Larsen Vatland.

1834. lensmann Sten Sjursen Jelsa, sønn av Sjur Stensen Jelsa og Nn Bårdsdatter (Eli?), ble født ca 1592 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde ca 1678 på Jelsa i Jelsa, Suldal i en alder av omkring 86 år. Et annet navn for Sten var Sten Siversen Jelsa.

Stein ble i ung alder lensmann i Jelsa skiprede og var en mann som kunne både lese og skrive. Han samlet seg mye jordegods, på mer eller mindre hederlig vis. Han ble beskyldt for å ta "skjenk og gave" av ungdommer for å spare dem for utskrivning til soldater. Han var også stevnet for å ha solgt eiketømmer mot kongens forbud. Men mest kranglet han med presten, naboen sin.
Han overtok pantegods, handlet og makeskiftet, og iflg. odelsjordeboken 1624 eide han jordegods i Jelsa, Bergeland, Østebø, Bratland, Fjetland, Steinbru, Eritsdal, Sørhus, Apeland i Dalane og Aukland i Dalane. Senere kjøpte han også jord bl.a. i Askvik i Jelsa og i Ladstein på Finnøy. Det aller meste av dette godset var, unntatt Jelsa, pantegods som han på få år hadde samlet seg.
Mellom bilag til lensregnskapet 1639-40 for Stavanger len finner man en panteseddel av 18. mars 1628 til Sten Jelsa for 128 lodd sølv som han hadde lånt Kongen, til brukelig pant i Fuglestein, undertegnet av Jens Juel, stadtholder i Norge og Jens Bjelke til Austrått. Den 28. januar 1640 kvitterte Stein Jelsa for 64 riksdaler.
Men vi finner ham også i rettsprotokollene, bl.a. i 1623 da han fikk 50 daler i bot fordi han solgte eiketrær mot forbud. I 1629 betalte han 20 daler i bot fordi han hadde kommet med beskyldninger mot sognepresten uten at de kunne bevises, og i 1635 måtte han sone 50 daler for å ha brutt en kontrakt inngått med den "hederlige og vellærde mann hr. Markus Pedersen".
Til tross for disse store bøtene og ellers mange småbøter levde Sten Jelsa all sin tid som velstandsmann. Han fikk riktignok sparken som lensmann, men ellers møtte han ofte gjennom sitt lange liv som domsmann og lagrettemann både på skipredeting og på lagtinget. Han stilte til og med som lensmann når den nye lensmannen hadde forfall.
Sitat fra Bygdebok for Jelsa:
"Elles kunne han vera ikkje så lite av ein lentekrok. Det var ofte spel og dans i tingstova etter at fut og skrivar var reiste sin veg. Mellom spelemennene var Tobias, som ikkje berre kunne spela, men óg herma etter folk. Ein gong fekk Sten lokka han til å herma etter skrivaren Mikkel Lauritsen. Det var nettopp på det tinget då Sten Jelsa var sett så hardt til veggs av skrivaren. Dei tilreisande var vel for det meste reiste heim, men eind el av dei var att saman med ungdomen, mellom dei den stødige lensmann i Vats, Johannes Stokka. I det laget var det at Stein fekk Tobias til å herma etter skrivaren. Sjølvsagt kom det fram til skrivaren kva som hadde gått for seg. Hans vevar på Nedstrand hadde vore der og snakka seinare om det i bygda. På neste ting på Jelsa, 25. nov. 1622, spør skrivaren om nokon her har noko utilbørleg å seia på skrivaren, anten i fakter, ord eller gjerningar. Til dette svara dei at dei hadde berre godt å seia om han, og Sten Jelsa sa "i særdeleshet" at skrivaren hadde vore ein god mann for han."

Hendelser

• Han hadde gml.bnr 2 (Stensparten) på Jelsa i Jelsa, Suldal fra 1616 til 1676. Han overtok have Jelsa-gården etter sin farbror.
Da sønnen Sjur/Siver giftet seg ca 1658, fikk han overta en tredjepart av bruket, mens faren ble sittende med resten.
Han satt med odelen til bruket og ble etter hvert også selveier.
I 1676 - to år før han døde - skiftet han godset sitt mellom barn og stebarn.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Jelsa i Jelsa, Suldal. Steen Siffuersen sies å være 72 år gammel og er oppført i manntallet som den første av fire brukere på gården Jelse. Han har sønnen Steen Steensen, 22 år, som bor hjemme på gården. En annen sønn, Siffuer Steensen på 42 år, har et av de andre brukene på gården.
Steen Siffuersen er også ført som bruker på "Klunghough under Jelse".

Sten giftet seg med Birgitta Andersdatter. Birgitta ble født ca 1600 og døde ca 1648 på Jelsa i Jelsa, Suldal i en alder av omkring 48 år. Et annet navn for Birgitta var Berta Andersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

917       i.  Eli Stensdatter (født ca 1619 på Jelsa i Jelsa, Suldal - døde i 1685 på Barkeland, Jelsa, Suldal)

         ii.  Magla Stensdatter ble født ca 1620 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde etter 1706.

        iii.  Sjur Stensen Jelsa ble født ca 1622 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde fra 1675 til 1676 på Jelsa i Jelsa, Suldal i en alder av omkring 53 år. Et annet navn for Sjur var Siver Stensen Jelsa.

         iv.  Anders Stensen Askvik ble født fra 1620 til 1626 på Jelsa i Jelsa, Suldal, døde i 1707 i Askvik, Jelsa, Suldal 87 år gammel, og ble begravet den 24 jul 1707 i Jelsa kirke.

          v.  Marta Stensdatter ble født ca 1632 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde på Haug, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Marta var Marit Steinsdatter.

         vi.  Lage Stensen Lund ble født ca 1635 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde før 1676 på Lund, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy).

        vii.  Siri Stensdatter ble født ca 1635 på Jelsa i Jelsa, Suldal, døde den 12 mar 1733 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 98 år, og ble begravet den 24 mar 1733 i Sjernarøy kirke. Et annet navn for Siri var Sigrid Steinsdatter.

       viii.  Sten Stensen ble født ca 1642 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde i 1675 i Agerø, Viborg, Danmark i en alder av omkring 33 år.

         ix.  Berta Stensdatter ble født ca 1645 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde ca 1717 i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Berta var Birgitte Stensdatter.

Sten giftet seg deretter med Kirsten Jensdatter, datter av kjøpmann Jens Jørgensen, Stavanger og Kirsten Kristensdatter Trane,. Kirsten døde etter 1682. De var barnløse.


1835. Birgitta Andersdatter, datter av Anders Nn og Ukjent, ble født ca 1600 og døde ca 1648 på Jelsa i Jelsa, Suldal i en alder av omkring 48 år. Et annet navn for Birgitta var Berta Andersdatter.

Hun var trolig søster til Ingeborg Andersdtr, som var gift med Torbjørn Omundsen på Vadla i Årdal.

Birgitta giftet seg med lensmann Sten Sjursen Jelsa. Sten ble født ca 1592 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde ca 1678 på Jelsa i Jelsa, Suldal i en alder av omkring 86 år. Et annet navn for Sten var Sten Siversen Jelsa.

1836. Ola Henriksen Blank, sønn av Henrik Henriksen Blank og Anna Olsdatter, ble født ca 1585 på Fister nedre, Hjelmeland og døde etter 1659.

I 1640 reiste Elling Pedersen sak mot Ola fordi han hadde hogd ulovlig i fellesskogen på Jelsa mens han bodde der (1637-39). Utfallet ble at Elling skulle ha halvparten av de ti tylftene tømmer som Ola hadde hogd.
Det gikk etterhvert dårlig for Ola, og han mistet omtrent alt han hadde. Etter 1640 måtte han flytte til Byre og bo hos sønnen Eirik, som fødde ham i 11 år til han døde, iflg bbok Finnøy/Byre.
Bbok Hjelmeland-3 s.62 sier at Ola i 1659 byttet Nedre Fister mot Stokkedal i Vats med Jonas Johannessen Stokka.

I bygdeboka for Fister (Hjelmeland-3) nevnes bare barna Anna, Erik og Lars.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Fister nedre, Hjelmeland fra 1612 til 1637. Han overtok gården etter faren.
Han byttet gård med Elling Persen Jelsa ca 1637, men makeskiftet kan ikke ha falt heldig ut, for etter et par år var de begge tilbake på gårdene sine.

• Han hadde halve gården (Jelsa Mehus) på Jelsa i Jelsa, Suldal fra 1637 til 1639.

• Han hadde hele gården på Fister nedre, Hjelmeland fra 1639 til 1659.

• Han eide jord f.o.m. 1659 på Stokkedal, Vats, Vindafjord. Han gjorde makeskifte med Jonas Johannessen i 1659, men det er tvilsomt om Ola bodde på Stokkedal. Han er ikke nevnt som bruker der i bbok Vats.

• Han bodde iflg bbok Finnøy også 11 år på Byre, Fister, Finnøy.

Ola giftet seg med Karen Eriksdatter Byre ca 1610. Karen ble født ca 1585 på Byre, Fister, Finnøy og døde etter 1640. Et annet navn for Karen var Kari(n) Eriksdatter Koll.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Henrik Olsen Ringja ble født ca 1615 på Fister nedre, Hjelmeland og døde i 1691 på Ringja, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Henrik var Henrik Olavsen Blank.

918      ii.  Erik Olsen Byre (født ca 1620 på Fister nedre, Hjelmeland - døde etter 1664 på Byre, Fister, Finnøy)

        iii.  (usikker datter) Magla Olsdatter ble født ca 1622 på Fister nedre, Hjelmeland og døde på Vatnekvam, Vats, Vindafjord.

         iv.  Anna Olsdatter Blank ble født fra 1620 til 1630 på Fister nedre, Hjelmeland og døde etter 1705 på Atletveit, Ombo, Finnøy (Sjernarøy).

          v.  Brita Olsdatter ble født ca 1628 på Fister nedre, Hjelmeland og døde i Sandvik, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Brita var Berit Olavsdatter Blank.

         vi.  Lars Olsen Rosså ble født ca 1630 på Fister nedre, Hjelmeland og døde ca 1695 på Rosså, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Lars var Laurits Olsen Blank.


1837. Karen Eriksdatter Byre, datter av lensmann Erik Jakobsen Byre og Magnhild Olsdatter, ble født ca 1585 på Byre, Fister, Finnøy og døde etter 1640. Et annet navn for Karen var Kari(n) Eriksdatter Koll.

Hun bodde i 1640 i Nedre Fister.

Karen giftet seg med Ola Henriksen Blank ca 1610. Ola ble født ca 1585 på Fister nedre, Hjelmeland og døde etter 1659.

1838. Lars Asgautsen Jørstad, sønn av Asgaut Holta og (usikker datter) Nn Olsdatter, ble født ca 1592 på Holta, Strand og døde ca 1660 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 68 år.

*Han var lensmann i Sæbø skiprede 1637-1640. Faren Asgaut må ha vært gift med en datter til Olav Knutsen Håland i Erfjord og kona Margrethe Lauritsdtr.
Fra sønnen Asgaut ætter blant andre eidsvollsmannen Asgaut Olavson Regelstad og Steinnes-folket på Finnøy. Det er trolig slektskap mellom Lars og den forrige brukeren på Jørstad, Jakob Knutsen Jørstad, men det er ikke kjent hvordan de er i slekt.

Hendelser

• Han bodde i 1617 på Hamra, Erfjord, Suldal.

• Han bygslet hele gården på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i 1619. Gården hørte inn under Bergen domkirke og Lars var leilending der til han døde. Han fikk retten til å bygsle gården gjennom sin første kone Siri.
Han var altså leilending på Jørstad, men eide selv jord andre steder. I 1617 eide han jordegods i gårdene Hamra, Fevoll og Hovda, samt i Haga på Jæren.
I 1632 kjøpte han jord i Birkeland i Sauda. I 1658 solgte han jord i Håland i Erfjord, som trolig var morsarven hans derfra.
I 1661 eide enken etter ham jordegods i Bergeland, Bandeberg, Hamra, Eikesås og Vareberg.
I årene 1654-1656 pågikk en rettstvist mellom Lars og den andre kona hans, Birgitte, om retten til å overta bygslingen av Jørdtad når Lars døde. Det endte med at gården ble delt i to jevnstore bruk. Enken etter ham bosatte seg med sin nye mann på bruk nr 3 (Øvre Jørstad), mens sønnen Lars fra hans første ekteskap med Siri overtok det gamle tunet på Nedre Jørstad (bruk nr 1).

Lars giftet seg med Siri Olsdatter. Siri ble født ca 1595 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1643 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 48 år. Et annet navn for Siri var Siri Olavsdatter Foss.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Birgitte Larsdatter ble født ca 1613 og døde før 1686 på Tjelmeland, Sand, Suldal. Et annet navn for Birgitte var Borghild Larsdatter.

         ii.  Rønnaug Larsdatter ble født ca 1616 og døde etter 1695 på Rørheim, Ombo, Finnøy (Sjernarøy).

        iii.  Asgaut Larsen Skjelsnes ble født ca 1624 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) og døde etter 1680.

         iv.  Ola Larsen Bandeberg ble født ca 1620 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy), døde i 1704 på Bandeberg, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa) i en alder av omkring 84 år, og ble begravet den 2 feb 1704 i Jelsa kirke. Et annet navn for Ola var Ola Larsen Jørstad.

          v.  Ola Larsen Norheim ble født ca 1630 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) og døde fra 1685 til 1686 på Norheim, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 55 år.

         vi.  Lars Larsen Jørstad ble født ca 1632 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1721 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 89 år.

919     vii.  Marita Larsdatter (født ca 1632 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) - døde på Byre, Fister, Finnøy)

Lars giftet seg deretter med Birgitta Hadlesdatter, datter av lensmann Hadle Torbjørnsen Vanvik og Ingrid Torkelsdatter, i 1645. Birgitta ble født ca 1622 på Vanvik indre, Sand, Suldal, døde ca 1701 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 79 år, og ble begravet i Sjernarøy kirke. Et annet navn for Birgitta var Brita Hadlesdatter.

Hun ble gravlagt under kirkegulvet i Sjernarøy kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Siri Larsdatter ble født ca 1645 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1726 på Solbjør, Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 81 år.

         ii.  Ingrid Larsdatter ble født ca 1650 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) og døde etter 1732 på Hauske, Hjelmeland.

        iii.  Hadle Larsen Hamra ble født fra 1652 til 1656 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy), døde i 1704 på Hamra, Erfjord, Suldal 52 år gammel, og ble begravet den 29 jun 1704 i Jelsa.

         iv.  (usikker datter) Helga Larsdatter


1839. Siri Olsdatter, datter av lensmann Ola Jonsen Aukland og Margrete Bjørnsdatter, ble født ca 1595 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1643 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 48 år. Et annet navn for Siri var Siri Olavsdatter Foss.

Siri giftet seg med Lars Asgautsen Jørstad. Lars ble født ca 1592 på Holta, Strand og døde ca 1660 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 68 år.

1844. Ellef Sjursen Baustad, sønn av Sjur Hetland og Nn Pedersdatter, ble født ca 1560 på Hetland, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1627 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 67 år.

Han var lensmann i Leiranger skiprede fra senest 1599 og bodde nok på Baustad før den tid. Han er omtalt som lensmann til han døde i 1627. Sønnen Ola tok over som lesmann etter ham.
Ellef kan ha vært gift flere ganger, og Helga behøver ikke være mor til alle barna..
I 1617 eide han jord i Baustad, Musland, Hetland, Landråk og Øvre Amdal. I 1624 eide han dessuten i Litle Bjelland. Faren, Sjur Hetland, eide jord i de samme gårdene i 1603.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 5 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 fra før 1599. Han brukte mesteparten av gården, og etter 1610 brukte han hele Baustad alene

• Han hadde nok også gårdsbruk på Dokkskar, Vikedal, Tysvær-7 ca 1620. For i 1624 var han for sent ute med å betale treårsleien for Dokkskar.

Ellef giftet seg med Helga Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

922       i.  lensmann Ola Ellefsen Baustad (døde ca 1644 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7)

         ii.  Dorte Ellefsdatter ble født på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7.

        iii.  Johanna Ellefsdatter ble født ca 1605 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1625 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 20 år.

         iv.  Sjur Ellefsen Topnes ble født fra 1622 til 1630 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde etter 1683.

          v.  Johanna Ellefsdatter ble født på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7.


1845. Helga Olsdatter, datter av Ola Nn og Navn-ukjent,.

Helga giftet seg med Ellef Sjursen Baustad. Ellef ble født ca 1560 på Hetland, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1627 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 67 år.

1846. Holger Olsen Lindanger d.e. sønn av Ola Koll, Skiftun og Birgitte Sevatsdatter, ble født ca 1575 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1651 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Holger var Holger Koll.

Han bodde på Lindanger fra ca 1600 til han døde. Siden han var gift tre ganger, er det usikkert hvem som var mor til en del av barna.
I 1610 deltok han i kongehyllingen.
I 1624 eide han jordegods i gårdene Straum, Yrkje, Fikstveit, Nedre Vikedal, Øvre Nes, Rønnevik, Tjøstheim, Haugsland, Skiftun, Midthauge, Meland, Kalstveit og Børkjeland, og dessuten gården der han bodde, Lindanger. Han hadde også eierinteresser i saga på Yrkje. Han er regnet som en av de rikeste bøndene i Ryfylke i sin tid.
Han var i årene 1633-1636 i en langvarig rettssak om gårdene Meland og Nesheim i Skjold skiprede, som tidligere hadde tilhørt Stillufseike-godset. (Kilde: Bbok Tysvær-4 s.462).

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham den 4 jun 1651.

Holger giftet seg med Torbjørg Halvorsdatter. Torbjørg ble født ca 1580 og døde før 1616 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4. Et annet navn for Torbjørg var Torborg Halvorsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Holgersen Lindanger ble født ca 1600 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1660 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Ola var Ola Holgersen Yrkje.

         ii.  Ingeborg Holgersdatter ble født ca 1600 og døde før 1645 på Haukås, Sveio, Hordaland.

        iii.  Torger Holgersen Lindanger ble født ca 1602 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1661 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 59 år.

923      iv.  Eli Holgersdatter (døde etter 1649 på Musland, Nedstrand, Tysvær-6)

Holger giftet seg deretter med Nn Eriksdatter, datter av Erik Nn og Ukjent,.

Hun var søster av Bjørn Erland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Holger Holgersen Fikstveit ble født ca 1601 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1670 på Fikstveit, Skjold, Tysvær-5 i en alder av omkring 69 år.

         ii.  Peder Holgersen Espevik ble født ca 1604 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1683 på Yrkje, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 79 år. Andre navn for Peder var Peder Holgersen Strøm og Peder Holgersen Ørche.

        iii.  Jon Holgersen Vikedal ble født ca 1612 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1676 i en alder av omkring 64 år.

         iv.  Erik Holgersen Nesheim ble født ca 1611 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1687 på Nesheim, Skjold, Tysvær-5 i en alder av omkring 76 år.

          v.  Inger? Holgersdatter ble født på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde på Straum, Skjold, Tysvær-4.

         vi.  Birgitta Holgersdatter ble født på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1673 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7. Et annet navn for Birgitta var Berta Holgersdatter.

        vii.  Herborg Holgersdatter døde før 1655 på Kalsheim, Nedstrand, Tysvær-7. Et annet navn for Herborg var ? Kari Holgersdatter.

       viii.  Nn Holgersdatter

Holger giftet seg deretter med Johanna Ellefsdatter, datter av Ellef Sjursen Baustad og Helga Olsdatter,. Johanna ble født på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 og døde på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7.

Som søsteren Dorte er hun nevnt i 1635, da også hun fikk en eierpart i Baustad i gave fra broren Ola.


1847. Torbjørg Halvorsdatter, datter av Halvor Hesbø og Gudrun Sæbjørnsdatter, ble født ca 1580 og døde før 1616 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4. Et annet navn for Torbjørg var Torborg Halvorsdatter.

Hun døde før sin mor (Ætt og Heim 1955 s.65).

Torbjørg giftet seg med Holger Olsen Lindanger d.e.. Holger ble født ca 1575 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde i 1651 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Holger var Holger Koll.

1852. Kristoffer Klausen Birkeland, sønn av Klaus Lindland og Kirsten Pedersdatter ?, ble født ca 1575 på Lindland, Feda, Vest-Agder og døde ca 1620 på Birkeland, Feda, Vest-Agder i en alder av omkring 45 år.

Han er nevnt på Birkeland i årene 1611-1615.

Kristoffer giftet seg med Mette Børgesdatter. Mette ble født ca 1575 på Birkeland, Feda, Vest-Agder og døde ca 1630 på Birkeland, Feda, Vest-Agder i en alder av omkring 55 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Klaus Kristoffersen Kåda ble født ca 1599 på Birkeland, Feda, Vest-Agder og døde ca 1670 på Kåda, Randøy, Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 71 år.

926      ii.  Børge Kristoffersen Aubø (født ca 1600 på Birkeland, Feda, Vest-Agder - døde i aug 1668 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy))

        iii.  Hans Kristoffersen Furre ble født ca 1615 på Birkeland, Feda, Vest-Agder og døde ca 1680 på Furre, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 65 år.


1853. Mette Børgesdatter, datter av Børge Torgrimsen Birkeland og Ingjerd Tolleivsdatter, ble født ca 1575 på Birkeland, Feda, Vest-Agder og døde ca 1630 på Birkeland, Feda, Vest-Agder i en alder av omkring 55 år.

Hennes bror Torgrim er nevnt på Birkeland i 1600. Han kom til Hundingsland i Austad og døde der i 1644. Kona hans het Ingrid eller Inger.
Navnet Mette stammer trolig fra Mette Hansdatter Åmodt, som i 1549 fikk bygslingsretten over hele Åmodt for en leie av 3 tønner laks og 3 huder i landskyld. Bygslingsretten fulgte senare slekta på Åmodt i nesten 200 år.

Mette giftet seg med Kristoffer Klausen Birkeland. Kristoffer ble født ca 1575 på Lindland, Feda, Vest-Agder og døde ca 1620 på Birkeland, Feda, Vest-Agder i en alder av omkring 45 år.

Mette giftet seg deretter med Tore Bessesen. Tore døde i 1633 på Kåda, Randøy, Fister, Hjelmeland.

*Han døde mens han bodde hos stesønnen Klaus Kristoffersen på Kåda. Han hadde kommet i slagsmål med sønnen til rådmannen i Stavanger, Sven Hanssen. Natten etter slagsmålet ble Tore borte. Undersøkelsene konkluderte med at han trolig hadde falt i sjøen og druknet.
Det er ikke nevnt at Mette og Tore hadde barn.


1854. Fartegn Olavsen Valen, sønn av Ola Fartegnsen Bagge og Birgitte Lauritsdatter, ble født ca 1570 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1630 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Fartegn var Valentin Olsen.

*Han brukte Valen sammen med faren, Olav Bagge, fra 1604.
Etter farens død overtok han resten av gården og han ble boende på eiendommen til sin død i 1630, da han ikke lenger er oppført i skattelistene.
Fartegn Olavsen på Valen var lensmann i Skånevik skiprede og nevnes ofte som lagrettemann. I 1624 er han en av de menn som besegler jordeboken for Skånevik. I seglet sitt bruker han omtrent samme bumerke som bestefaren, Fartegn Matssen.
Fartegn var født omkring 1570-80 og var gift med Sidselle Jakobsdatter Jørstad.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham den 28 mai 1632.

Fartegn giftet seg med Sissel Jakobsdatter ca 1608. Sissel ble født ca 1575 på Raunes, Vats, Vindafjord, døde ca 1665 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 90 år, og ble begravet den 27 aug 1665. Et annet navn for Sissel var Cecilie / Sissela Jakobsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marita Fartegnsdatter

         ii.  Karen Fartegnsdatter

927     iii.  Birgitte Fartegnsdatter Valen (født ca 1610 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde ca 1689 på Aubø, Finnøy (Sjernarøy))


1855. Sissel Jakobsdatter, datter av Jakob Knutsen Jørstad og Birgit Tormodsdatter, ble født ca 1575 på Raunes, Vats, Vindafjord, døde ca 1665 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 90 år, og ble begravet den 27 aug 1665. Et annet navn for Sissel var Cecilie / Sissela Jakobsdatter.

Hvem av faren Jakobs hustruer var hun datter av? Bbok Vats, Raunes nr 5, oppgir Marite Ormsdatter som mor til Olav, Sissel og en datter med ukjent navn, men har ikke med Jakobs hustru (nr 1 eller 2?) Birgit Tormodsdatter.

VFS oppgir fødselsår 1591 i Jørstad - andre kilder 1575 i Raunes, Vats. Hvis 1591 er riktig, må sønnen Tørres revurderes.

Sissel giftet seg med Arnbjørn Amundsen Ihle d.y., sønn av Amund Arnbjørnsen Ihle d.y. og Ragnhild ?, ca 1595. Arnbjørn ble født ca 1560 på Ile, Vikedal, Vindafjord og døde ca 1606 på Ile, Vikedal, Vindafjord i en alder av omkring 46 år. Et annet navn for Arnbjørn var Arnbjørn Omundsen / Åmundsen Ile.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tørres Arnbjørnsen Lunde ble født ca 1599 på Ile, Vikedal, Vindafjord og døde ca 1667 på Lunde, Vågen, Ølen (Fjelberg) i en alder av omkring 68 år.

         ii.  Gunnar Arnbjørnsen Haugland ble født ca 1603 på Ile, Vikedal, Vindafjord og døde i 1664 på Haugland, Ølen (Fjelberg) i en alder av omkring 61 år.

Sissel giftet seg deretter med Fartegn Olavsen Valen ca 1608. Fartegn ble født ca 1570 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1630 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Fartegn var Valentin Olsen.

1894. Andor Sørhus .

Hendelser

• Han hadde hele gården på Sørhus, Erfjord, Suldal i 1563.

Andor giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

947       i.  Nn Andorsdatter


1986. Tore Sjursen Fagerland, sønn av Sjur Fagerland (Knutsen?) og Ukjent, ble født ca 1605 på Fagerland, Åkra og døde før 1683. Et annet navn for Tore var Tore Sivertsen.

Tore Sjursen som mulig svigerfar til Torgils Jakobsen Årvoll nevnes i Ætt og Heim 2000 s. 71. Her sies det at Tore Sjursen, iflg Erik Bakkevig, skal være nevnt på Årvoll i 1664, mens enken etter ham skal være nevnt på Årvoll i 1666. Dette er nok feil. Enken på Årvoll i 1666 var enke etter Omund Knutsen (på Årvoll i 1664), og den eneste Tore Sjursen vi finner i manntallene for Åkra, er på Fagerland både i 1664 og 1666.

Hendelser

• Han hadde en stor del av gården på Fagerland, Åkra fra 1629 til 1675. Han eide selv en mindre part og bygslet resten. I en lengre periode brukte han over halve Fagerland. Han kan ha vært bruker her til nærmere 1683, da datteren Astrid ble stevnet av Ola Guttormsen (bnr 1), som krevde å få bruke også den halvparten av gården som hennes far hadde brukt.
Det var Olas bror, Anders Guttormsen Tjøsvoll, som eide nesten hele Fagerland.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Fagerland, Åkra. Han er ført som Thoere Siffversen, 60 år gammel, og er den ene av to brukere på Fouffreland. Han har sønnen Thorbiørn på 14 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Fagerland, Åkra. Thore bruker halve Fawreland og er ført i prestemanntallet som 59 år gammel med sønnen Torbiørn på 13 år.

Tore giftet seg med Anna Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torbjørn Toresen ble født ca 1653 på Fagerland, Åkra.

         ii.  Astrid Toresdatter

993     iii.  (usikker) Nn Toresdatter


1987. Anna Pedersdatter .

Anna giftet seg med Tore Sjursen Fagerland. Tore ble født ca 1605 på Fagerland, Åkra og døde før 1683. Et annet navn for Tore var Tore Sivertsen.

1992. prest Anders Jonsen, Skånevik ble født i 1559 i Nørlyng, Viborg, Danmark og døde i 1639 på Skånevik prestegard, Hordaland 80 år gammel.

Han ble prest i Ourø på Sjælland i Danmark i 1584, men kom i strid med den mektig, lokale adelsmannen Oluf Bilde. Han ble fradømt presteembetet for en bagatellmessig feil under en barnedåp, og han forlot Danmark for aldri å vende tilbake.
Han fikk nytt kall i Skånevik i 1591, et kall som han, hans sønn og sønnesønn skulle komme til å ha i 125 år.
Anders Jonsen var prest i Skånevik i 48 år. Fra 1610 var han prost over Sunnhordland prosti.
Han var 42 år gammel da han giftet seg i 1601 etter "Sine Slechtinges oc gode Wenners Raad, Bevilling oc Samtøche". Fire år senere gav han en såkalt "dona misericorde" til Prestegården, dvs en personlig gave som skulle styrke embetsgården. Den omfattet en okse, to kyr, en gris, en 20 år gammel hest, seks tønner havre og et kornkar. Men selv satt han helst tungt i det, i alle fall på sine gamle dager, om man skal tro på et brev som sønnen Jon skrev til kansleren Christian Friis i 1630. Jon ber i brevet om at hvert kirkesogn må gi faren en tønne korn "i tilknyttning til min fattige gamle faders underdanigste supplikasjon og hans ringe condition".
Av likprekenen som ble holdt over hans kone Margrete, går det fram at de hadde 16 barn sammen, 9 gutter og 7 jenter, Ved morens død var 6 av sønnene og alle døtrene døde.
Man kjenner navnet til 5 av barna. Sønnene tok navnet Schonevig etter farens kall.

Anders giftet seg med Margrete Mikkelsdatter Heltberg den 4 okt 1601. Margrete ble født ca 1583 i Bergen og døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Andersen Schonevig ble født ca 1602 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         ii.  Maren Andersdatter ble født ca 1608 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde før 1650 på Etne prestegård (Enge), Hordaland.

        iii.  Anna Andersdatter ble født ca 1609 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1653 i Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 44 år.

996      iv.  prest Elias Andersen Schonevig (født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland)

          v.  prest Søren Andersen Schonevig ble født ca 1620 på Skånevik prestegard, Hordaland.


1993. Margrete Mikkelsdatter Heltberg, datter av Mikkel Adriansen, Bergen og Ukjent, ble født ca 1583 i Bergen og døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

Hun mistet foreldrene sine da hun var fem år gammel og ble oppfostret hos tantene sine.
Da hun ble enke, flyttet hun til gården Milja og etter 8 år der var "hende stor Svaghed oc Skrøbelighed tilslagen. Aller mest udi hendis Been, saa at ald Naturlig Krafft oc Styrke i Beenene blef hende betagen, saa at de iche kunde bære Legemet". Hun kom da i pleie rundtom hos barna, men flyttet til sist tilbake til prestegården, der sønnen Elias holdt til, og hun døde der. Det ble skrevet en utførlig likpreken over henne, og det er i den man har funnet mange av de opplysningene man har om familien. Denne likprekenen er funnet i Valle i Setesdal.
Anders og Margrete hadde (i tillegg til sine 16 barn) en fostersønn, Esaias Bugge, som ble prest i Valle, og det var trolig han som hadde tatt likprekenen med seg dit. Han var sønn til presten Hans Bugge i Etne.

Hendelser

• Hun bodde som enke fra 1639 til 1647 på Milja, Skånevik, Hordaland. Hun drev denne gården i 8 år, "efterdi hun enda var en Rørig Qvinde". Hennes søskenbarn, Etne-presten Hans Bugge, hadde eid gården tidligere. I skattelista fra 1647 omtales hun som "en gammel udlevet Preste Enche". Hun var da 64 år og kom like etterpå i pleie rundtom hos barna sine.

Margrete giftet seg med prest Anders Jonsen, Skånevik den 4 okt 1601. Anders ble født i 1559 i Nørlyng, Viborg, Danmark og døde i 1639 på Skånevik prestegard, Hordaland 80 år gammel.


1994. fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes, sønn av Johannes Lauritsen Torsnes og Herborg Torbjørnsdatter, ble født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland, døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland 72 år gammel, og ble begravet i Jondal kirke. Et annet navn for Laurits var Laurits Galte til Torsnes.

Han overtok på Torsnes da faren døde og bodde der resten av sitt liv. Han var fogd over Halsnøy kloster og Hardanger i årene 1636-1640. Han ble begravd i Jondal kirke, der man fortsatt kan se kisten hans. I jordebøker og skattelister kalles han Lauritz Thorsnes, men selv brukte han Lauritz Johanssøn eller Lauritz Galthe som underskrift. Av bygdefolket ble han kalt Galten på Thorsnes.
Da han døde, ble kisten hans satt i gravkjelleren under Jondal kirke, og på navneplaten står Lauritz Johanssøn Galthe.
Det Laurits er blitt mest kjent for - i tillegg til å være far til admiral Laurits Lauritsson som ble adlet i 1648 - var at han hadde "forseet sig" med sin kones halvtremenning, Margrete Styversdatter/Sjursdatter, som trolig var en datterdatter av Dorothea Kristoffersdatter (Rustung) og James Stuart på Steine i Steinsdalen i Kvam. Dette ble regnet som blodskam, og egentlig var straffen for en slik forbrytelse landsforvisning og inndragning av gods, men Laurits framstilte seg for kongen på Bergenhus i 1622 og ble tatt i nåde.
Laurits arvet en del jord, men var også kjent for å være en drivende og smart forretningsmann som gjorde det stort på trelasthandelen med skotter og hollendere fra 1620-årene og framover, og formuen plasserte han i jordegods. Han drev på Torsnes det største sagbruket i Hardanger og Sunnhordland, og det ser ikke ut til at han sparte andre skoger enn selve Torsnes-skogen.
Han kjøpte Store-Linga i Strandebarm ca 1625 av sin svigermor Anna Eriksdatter.
På hans tid var det mange små adelsmenn og odelsbønder som ble nødt til å selge jordeiendommer, og Laurits Galte var en av dem som hadde anledning til å skaffe seg dem til en rimelig pris - uten at det finnes eksempler på at han benyttet utilbørlige framgangsmåter. Da han døde, eide han 53 gårder eller gårdparter spredt over Hardanger, Sunnhordaland og Voss. I 1626 brant husene på Torsnes, og han slapp med å betale halv skatt for det året.

Han hadde et svinehode i våpnet sitt.
De to sønnene Johannes og Laurits fikk fornyet adelsbrevene sine i 1648.
Fem døtre var alle gift med prester.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Torsnes, Jondal, Hordaland fra 1620 til 1659.

Laurits giftet seg med Elisabet Ottesdatter Orning ca 1615. Elisabet ble født i 1590 på Vatna, Stord, døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland 86 år gammel, og ble begravet den 22 sep 1676 i Jondal kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  admiral og lensherre Laurits Lauritsen Galtung ble født ca 1615 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1661 på Huseby, Vanse (Farsund) i en alder av omkring 46 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Galtung til Torsnes og Bjørnstrup.

         ii.  Magdalena Lauritsdatter ble født fra 1617 til 1630 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1681 på Håbrekke, Strandebarm, Hordaland 64 år gammel. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Galte.

        iii.  Kirsten Lauritsdatter ble født ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1659 på Avaldsnes prestegard i en alder av omkring 39 år.

997      iv.  Elisabet Lauritsdatter (født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde i 1693)

          v.  Anna Lauritsdatter ble født ca 1626 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1671 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad i en alder av omkring 45 år.

         vi.  Johannes Lauritsen ble født ca 1631 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1655 i en alder av omkring 24 år. Et annet navn for Johannes var Johan Lauritsen.

        vii.  Katarina Helvig Lauritsdatter ble født i 1635 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 58 år gammel.

       viii.  Kristi Lauritsdatter ble født i 1637 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Laurits hadde et forhold med Margrete Stuard fra Skottland, datter av William Stewart av Lutherie, Skottland og Dortea Kristoffersdatter Tronds,. Dette paret var ikke gift. Et annet navn for Margrete var Margrete Styuersdaater.

"Hjortaas er også inne på Hertzbergs nedtegnelse i Kvinnherads Kaldsbog av 1828. I flg. Hjortaas stod det følgende: 'Man beretter at i Ludvig Rosenkrantz tid kom et quindemenneske til Aarsand ved navn Margrete Stuard fra Skotland. Hun blev gift der og fra hende nedstammer endnu en talrig slegt, som i Bondesproget kaldes: Styver-slækten.'
Iflg. Hjortaas ble Laurits Johanson Torsnes dømt i 1621 for leiermål med 'Margrete Styuersdaater som er schyldt i tredie Ledt medt hans egen egte quinde Lissbet Ottisdaater.' Han måtte bøte med 200 riksdaler.
Datteren til Laurits og Mergrete het Herborg Larsdt. Hun ble gift med Anders Pederson Aarsand med etterslekt.
Lisbet Ottesdattter var datter av Otte Thomasson Orning gift med Anne Eriksdt. Orm, datter til Erik Erikson Orm og Magdalena kristoffersdt. (Rustung), dvs en søster av Dortea Kristoffersdt. (Rustung). Det kan vel indikere at denne Mergrete Styuersdaater kan være en datter av Dortea."

Les mer her: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=41758&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=7&antinnlegg=6#anker

Deres barn var:

          i.  (uekte) Herborg Lauritsdatter




1995. Elisabet Ottesdatter Orning, datter av Otte Tomassen Orning og Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, ble født i 1590 på Vatna, Stord, døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland 86 år gammel, og ble begravet den 22 sep 1676 i Jondal kirke.

Hun levde som enke i 20 år etter at Laurits døde. Hun er omtalt som en god husholder og en driftig forretningskvinne. Hun styrte Torsnes-godset med fast hånd til hun døde og ble begravet vede siden av sin mann.

Elisabet giftet seg med fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes ca 1615. Laurits ble født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland, døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland 72 år gammel, og ble begravet i Jondal kirke. Et annet navn for Laurits var Laurits Galte til Torsnes.

2000. Ivar Jørgensen Litlelinga, sønn av Jørgen Torkelsen Oma og Ukjent,.

Ivar kan ha vært gift to ganger. I årboka "Hardanger" for 1945 hevder Kolltveit at Ivars kone var datter av Gotskalk Samsonsen Sundal.
(Se VFS s.78)
Finner ham ikke på noen av Oma-gårdene i bbok Strandebarm.
På Litlelinga har Strandebarm-boka som bruker 1590-1615 Ivar Torkelsen [3785] fra Ytre Oma som far til Didrik Ivarsen. Dette kan likegodt være Ivar Jørgensen.
Slektsforskere har strides om hvem som var Didrik Ivarsens far. Knut Sigurd Kleppe mener at det var [1435] Ivar Jørgensen (fra Oma) som bodde på Litle Linga i denne perioden og var far til Didrik, mens Olav Kolltveit heller til at det var Ivar Torkelsen [3785]. Odd Handegård i "Vår felles slektshistorie" støtter den første teorien.
Ivar Torkelsen eller Ivar Jørgensen kan være den samme som [2805] Ivar Sundal, som bodde på Sundal 1615-1618.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland fra 1590 til 1614. I 1610 eide han 2 lp. smør i gården.

Ivar giftet seg med Brita Brynjelsdatter. Et annet navn for Brita var Brita Morangsnes.

Barnet i dette ekteskapet var:

1000       i.  Didrik Ivarsen Handagard (født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland - døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland)


2001. Brita Brynjelsdatter, datter av lensmann Brynjel Sjursen Nes og Magdela Samsonsdatter,. Et annet navn for Brita var Brita Morangsnes.

I tidsskriftet Hardanger 1955 s.297 sies hun å være søster til Anders Brynjulvsen Havnerås og mor til Didrik Ivarsen Handagard.

Hendelser

• Hun bodde som enke i 1645 på Maurangsnes, Ænes, Kvinnherad. Hun brukte hele gården en tid framover.

• Hun bodde også en tid på Bråtun, Ænes, Kvinnherad. (Iflg Slektsbok for Kvinnherad (2010) s.354). Hun hadde datteren Guro.

Brita giftet seg med Ivar Jørgensen Litlelinga.

2002. Heine Andersen Øyre, sønn av Anders Matsen Ænes og Elsebe Mogensdatter, døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

Det har vært hevdet at han var født før 1600. Dette synes ikke å kunne stemme hvis han var datter til Elsebe Mogensdatter (se forklaring under henne).

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Øyre, Ænes, Kvinnherad fra 1625 til 1650. Enken Gyrid derv gården videre etter ham.

Heine giftet seg med Guro Sjursdatter. Guro ble født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Guro var Gyrid Sjursdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Mats Heinesen Ænes ble født antatt ca 1635 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1677 i en alder av omkring 42 år.

         ii.  Gotskalk Heinesen Naterstad ble født ca 1640 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1708 i en alder av omkring 68 år.

        iii.  Anders Heinesen ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde før 1708.

1001      iv.  Malena Heinesdatter (født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland)

          v.  Astrid Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

         vi.  Johanna Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1709 i Sundfjord, Strandvik, Fusa, Hordaland.

        vii.  Anna Heinesdatter ble født ca 1634 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1725 i en alder av omkring 91 år.

       viii.  Mari Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde før ca 1700.

         ix.  Guro Heinesdatter ble født ca 1645 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1704 i en alder av omkring 59 år.


2003. Guro Sjursdatter, datter av lensmann Sjur Olsen Øyerhavn og Guro Gotskalksdatter, ble født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Guro var Gyrid Sjursdatter.

Trygve Kiberg skriver om henne: "Om henne er det mange sagn og tradisjoner. Hun skal ha vært stridslysten, gjerrig og herskesyk, og folk var redd henne. Hun hadde 5 døtre som ikke var noe å se på, men likevel ble de gift med rike og kjekke odelsgutter alle fem på grunn av Guris trolldomsdrikk. Hun døde av en fæl sykdom, og da hun skriftet sine synder for presten før hun døde, kom han ut og ristet på hodet og sa: Jeg havde aldrig tænkt at en Quinde kunde gaa saa vidt i Synden".
Hun hadde 9 barn. Av dem var 6 døtre som ble godt gift. Den eldste, Malena, oppkalt etter oldemoren Magdalena Lauritzdtr. Galtung, ble gift med Didrik Ivarsen (Handagard).

Guro giftet seg med Heine Andersen Øyre. Heine døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

2004. Anders Rasmussen Haukanes ble født ca 1590 og døde ca 1652 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 62 år.

Han var ute i Kalmar-krigen 1612, men var hjemme igjen i 1614.
I 1648 måtte han betale 6 daler i bot for et stjålet ullteppe som var plassert på gården uten at han visste noe om det!
Kilde: Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid, bd.II, s.85.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland fra 1610 til 1652. Denne halvparten av gården lå til bispestolen i Bergen, så Anders var leilending.

Anders giftet seg med Brita Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

1002       i.  Sjur Andersen Haukanes (født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland - døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland)

         ii.  Johannes Andersen ble født på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland.

        iii.  Brita Andersdatter


2005. Brita Nn .

Hendelser

• Hun bodde i 1646 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland.

Brita giftet seg med Anders Rasmussen Haukanes. Anders ble født ca 1590 og døde ca 1652 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 62 år.

2008. Torstein Alvestad, sønn av (mulig far) Torkel Alvestad og Ukjent, ble født antatt ca 1575 på Alvestad, Bokn og døde ca 1639 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 64 år.

Rundt 1600 var det to bønder som eide halvparten av Alvestad hver. Den ene var Torstein som nylig hadde tatt over. I 1620-årene drev han hele Alvestad-gården alene, men eide fortsatt bare halvparten. Den andre parten bygslet han av Mikkel Austvik, som hadde problemer med å innkassere penger av Torstein. I 1623 var det gått så langt at saka kom opp i bygdetinget. Torstein hadde ikke betalt Mikkel noe de siste to årene, og Torstein ble dømt til å betale straks om han ikke ville miste jorda si.
Økonomien til Torstein var ellers solid. Det ser i alle fall ut til at han betalte alle skatter og avgifter som han skulle. Han var også lagrettemann og deltok på bygdetingene rundtom. Men det var visst ikke alltid like lett å komme seg hjem igjen. I 1622 må han av en eller annen grunn ha blitt "akterutseilt" etter et rettsmøte på Fosen. For å komme seg hjem tyvlånte han båten til Gudmund Fosen. Gudmund klaget til futen, og for å slippe videre rettsforfølgning la Torstein halvannen daler på bordet for at saken skulle være opp og avgjort. (Kilde Bbok Bokn)

Hendelser

• Han hadde halvparten av Alvestad-gården på Alvestad, Bokn fra ca. 1595 til 1639. Den andre halvparten eide hans sønn Torkel i en periode. Fra 1620-årene til 1633 drev Torstein hele Alvestad-gården.

Torstein giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1004       i.  Torkel Torsteinsen Dale (født ca 1610 på Alvestad, Bokn - døde etter 1666 på Dale, Skudenes)


2012. lensmann Simon Hansen Østrem, sønn av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.

Han var lensmann i Stangeland skiprede i årene 1635-1640, et verv som svigerfaren hadde hatt tidligere.
I 1625 møtte han for domskapitelet i Stavanger der han for lensherren og biskopen framsatte klager og beskyldninger mot sognepresten i Torvastad, herr Peder. Men da han skulle legge fram bevis, fikk han problemer og måtte trekke tilbake beskyldningene. Han måtte ut med 16 riksdaler i bot for å ha kommet med disse beskyldningene, noe som tilsvarte verdien av fem kyr. Han la halvparten av pengene på bordet med det samme. Resten betalte han året etter.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Vikshåland, Torvastad fra 1610 til 1626. Han var den siste som brukte hele Vikshåland alene. Etter hans tid var det to bruk på gården. Etter årene på Vikshåland overtok han farsgården på Austrei og overlot Vikshåland til sin søster og svoger.

• Han hadde hele gården på Austrei, Stangaland fra 1627 til 1640. Simons søster og svoger hadde vært brukere på Austrei i noen få år etter farens død, og drev gården sammen med moren. Da moren døde, overtok Simon på Austrei, mens søsteren og svogeren flyttet til Vikshåland, der Simon hadde vært bruker i mer enn 15 år.
I skiftet etter moren arver Simon Austrei-gården, og han ble den siste som brukte hele gården alene over lang tid, og hans etterkommere har siden bodd på gården.
Etter hans tid ble gården delt i tre bruk, mellom to av sønnene hans og en tilflytter.

Simon giftet seg med Nn Rasmusdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1006       i.  lensmann Rasmus Simonsen Østrem (født i 1610-1615 på Vikshåland, Torvastad - døde ca 1676 på Austrei, Stangaland)

         ii.  Simon Simonsen Østrem ble født fra 1609 til 1614 på Vikshåland, Torvastad og døde etter 1671 på Austrei, Stangaland.

        iii.  Nn Simonsdatter

         iv.  Hans Simonsen Hillesland ble født ca 1630 på Austrei, Stangaland og døde etter 1707 på Hillesland, Skudenes.


2013. Nn Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt) og Ukjent,.

Hun var trolig datter av lensmann Rasmus Bentsen på Stangeland bnr 15.

Nn giftet seg med lensmann Simon Hansen Østrem. Simon ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.

2016. Anders Voll døde ca 1632 på Voll, Rennesøy. Et annet navn for Anders var Anders Bodelsen Sømme.

Det er mulig at Anders Voll er den samme som Anders Bodelsen på Sømme i 1599, iflg J.J. Jåthun i Ætt og Heim 1958 s.127.

Hendelser

• Han hadde hele gården udelt på Voll, Rennesøy til ca 1632.

• Han bodde i 1599 på Sømme, Sola.

Anders giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1008       i.  Jakob Andersen Voll (født i 1598-1604 på Voll, Rennesøy - døde i 1687 på Voll, Rennesøy)


2020. Laurits Toresen Hodne, sønn av Tore Hodne og Ukjent, døde ca 1650 på Hodne, Rennesøy. Et annet navn for Laurits var Lars Hodne.
(Repetisjon. Se nedenfor)

2026. Ivar Kristoffersen, Jørpeland, sønn av Kristoffer Ljødesen Jørpeland og Maren Jørpeland, ble født ca 1560 og døde ca 1636 på Jørpeland, Strand i en alder av omkring 76 år.

Han var lagrettemann i 1610, og han var med og valgte utsendinger til prinsehyllingen i Oslo dette året. Han var også lagrettemann i årene 1616-1626. I 1625 fikk han bot for ikke å ha møtt fram ved en rettssak på Helle, der han skulle være domsmann.
Han var en av de største skattyterne i Isse (Idsø) skiprede i sin tid. I 1603 drev han gården sammen med moren. Før 1613 hadde han tatt over hele gården. I 1616 var han med på å tilsette ny prest i Strand. [Kilde: Jørpelandslekten]

Ivar fikk store problemer med sin første svigersønn, Enok Bendiksen. Etter at Enok hadde giftet seg med Ingeborg, satte han barn på søsteren hennes, Magnhild, og rømte avgårde med henne. Han tok også med seg det beste som fantes i huset.
Enok og Magnhild ble dømt til døden der de måtte finnes, og Ingeborg fikk skilsmissedom 14. september 1621, slik at hun kunne gifte seg igjen med Torstein Hansen.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 9 på Jørpeland, Strand. Han er nevnt i skattelistene fra 1602 til 1626. Han betalte skatt som leilending.

Ivar giftet seg med Navn-ukjent (Olsdatter?.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Ivarsdatter ble født ca 1599 på Jørpeland, Strand og døde på Idse, Strand.

         ii.  Magnhild Ivarsdatter ble født ca 1601 på Jørpeland, Strand.

        iii.  Guri Ivarsdatter Jørpeland ble født ca 1603 på Jørpeland, Strand og døde etter 1671.

         iv.  Ola Ivarsen Jørpeland ble født ca 1605 på Jørpeland, Strand og døde ca 1661 på Jørpeland, Strand i en alder av omkring 56 år.

1013       v.  Åsa Ivarsdatter (født ca 1610 på Jørpeland, Strand)


2027. Navn-ukjent (Olsdatter? .

Navn-ukjent giftet seg med Ivar Kristoffersen, Jørpeland. Ivar ble født ca 1560 og døde ca 1636 på Jørpeland, Strand i en alder av omkring 76 år.

2028. Laurits Toresen Hodne, sønn av Tore Hodne og Ukjent, døde ca 1650 på Hodne, Rennesøy. Et annet navn for Laurits var Lars Hodne.
(Repetisjon. Se nedenfor)

2036. (usikker sønn) Tore Austbø (Evensen?), sønn av Even Østabø og Ukjent, døde etter 1591 på Austbø, Rennesøy. Et annet navn for Tore var Tore E. Austbø.

Han var rundt 1590 den ene av to bønder på Austbø, kalt Tore E. Austbø. Den andre var Eivind Arnesen, som var gift med Berit Eriksdatter. De kan ha vært i slekt. De kan også ha vært i slekt med Eivindene på Østabø på Talgje og på Få, Finnøy.
Tore er omtalt som lagrettemann i 1591. Han var da - sammen med 15 andre bygdefolk fra skipredet - utsending til Oslo i forbindelse med innsettelsen av Christian 4. som konge.
Tore har således vært blant de fremste i bygda.

Hendelser

• Han bodde ca 1590 på Austbø, Rennesøy. Han eide og brukte trolig halve gården, dvs de senere bnr 1 og 2. Sønnen(e) hans overtok gården etter ham.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1018       i.  Jon Toresen Austbø (født antatt ca 1570 - døde ca 1656 på Austbø, Rennesøy)

         ii.  (usikker sønn) Ola Austbø (Toresen)


2038. Ola Nilsen Hanasand ble født ca 1600.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 1A) på Hanasand øvre, Rennesøy fra 1633 til 1671.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hanasand øvre, Rennesøy. Olle Nielsen, 64 år, er oppført som den andre av to brukere på Ø:Hannesang. Han har sønnen Nield Olsen, 14 år gammel.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1019       i.  Anna Olsdatter (født ca 1633 på Hanasand øvre, Rennesøy - døde i 1707 på Hanasand nedre, Rennesøy)

         ii.  Nils Olsen Hanasand ble født ca 1650 på Hanasand øvre, Rennesøy og døde ca 1676 i en alder av omkring 26 år.


2044. Cort Wegner .

Cort giftet seg med Elline Tomasdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

1022       i.  biskop Tomas Cortsen Wegner (født den 23 apr 1588 i Lund, Skåne - døde den 13 des 1654 i Stavanger)


2045. Elline Tomasdatter .

Elline giftet seg med Cort Wegner.

2046. kjøpmann Kristen Kristensen Trane d.y. sønn av fogd Kristen Kristensen Trane d.e. og Karen Paulsdatter, ble født ca 1583 og døde etter 1647.

Christen Christensen Trane d.y. ble innskrevet som student i Rostock i 1603, samme år som sin bror Paul.
Han var borger, handelsmann, toller og skipsreder i Stavanger. Han var en tid byens rikeste mann.
Han levde fremdeles i 1647.

Kristen giftet seg med Anna Jensdatter den 29 jul 1607 i Stavanger. Anna ble født ca 1584 i Køge, Danmark og døde etter 1645 i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:

1023       i.  Anna Kristensdatter Trane (født i aug 1611 i Stavanger - døde i 1694 i Stavanger)

         ii.  Elisabeth Kristensdatter Trane ble født i 1613 og døde den 26 okt 1684 på Hana, Høyland 71 år gammel.

        iii.  Kristen Kristensen Trane d.a.y.

         iv.  Mette Kristensdatter Trane


2047. Anna Jensdatter ble født ca 1584 i Køge, Danmark og døde etter 1645 i Stavanger.

Anna giftet seg med kjøpmann Kristen Kristensen Trane d.y. den 29 jul 1607 i Stavanger. Kristen ble født ca 1583 og døde etter 1647.
bilde

forrige  12. Generasjon  Neste




2420. (far) Baadt .

Baadt giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1210       i.  Hans Baadt (døde før 1606 i Tønsberg, Vestfold)

         ii.  Jon Baadt, Audnedal


2422. Klaus Nagell, Tønsberg døde før 1607.

Ætt & Heim 1968, s.96.
Han var borger i Tønsberg.
Hans datter, Maren Clausdtr.(se denne), ble i 1607 stevnet for en gård og en mølle, som var pantsatt til borger i Tønsberg, Claus Nagell og hans arvinger.
Det fantes samtidig i Tønsberg en skipper Claus Mogensen som førte trelast til Lübeck. Kan han være den samme som Claus Nagell?

Dert fantes en Jørgen Klausen som iflg Tønsbergs historie bd.2 s.169 var lagmann i Tønsberg fra 1559 til ca 1570. Kan han være en slektning?

Klaus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1211       i.  Maren Klausdatter Nagell (født ca 1520 i Tønsberg, Vestfold - døde etter 1607 i Tønsberg, Vestfold)


2576. Villum Nesse ble født på Gautun, Suldal og døde på Gautun, Suldal.

I 1521 bodde Villum på Nesse i Suldal. Gårdsnavnet Nes eller Nesse er ikke lenger i bruk, det tilsvarer dagens Gautun. Om denne mannen vet vi ikke noe mer, men det er mulig at han var far til Jon Villumsen, som uten tvil var fra Suldal siden han eide odel i Våge, Lunde og Mork og dessuten eide Kirkebø sag i Suldal.
Hovudbrukene på Gautun ligger på den vestre delen av Nesflota, fra brygga og nedover. Gårdstunene ligger på venstre side av riksveien opp fra brygga, men gården har også teiger innover moen på høyre side. Gautun har store utmarksvidder på begge sider av Suldalsvatnet, og gode heiebeiter. Garden var fra gamle tider den nest største gården i Suldal, bare Veka var større. I 1500-årene og et stykke ut i 1600-årene ble gårdsnavnet skiftesvis skrevet Nes og Gudethun. Det var minst to brukare alt i den tiden, men fra 1610 til 1630-årene var det bare én bruker på gården.
(Villum Nesse er ikke nevnt under Gautun i bygdeboka for Suldal.)

Villum giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1288       i.  Jon Villumsen (født ca 1530 i Suldal? - døde ca 1603)


2586. Håkon Torgilsen Sæbø, sønn av Torgils Kyle og Ukjent, ble født antatt ca 1500 og døde etter 1563 på Sæbø, Hjelmeland. Et annet navn for Håkon var Håkon Torgilsen Foss.

I Ætt og Heim 1996 s.37ff sannsynliggjøres det at Håkon Torgilsen Sæbø/Foss var fra Kyle på Ombo og at han hadde minst to døtre med Magille Oddsdatter Fevoll. Den ene var Anna Håkonsdatter, gift med Bjørn Svenkesen. De overtok på Kyle. Den andre kjenner man ikke navnet til, men hun må ha vært gift med Laurits Knutsen Hogganviks far, siden det opplyses i 1627 at Anna Håkonsdatter var "modersøster" til Laurits.
En mulig tredje datter kan ha vært gift med Orm Hillesdal i Skånevik

Hendelser

• Han hadde halve gården på Foss, Jøsneset, Hjelmeland fra 1562 til 1563.

• Han bodde som den ene av to brukere i 1563 på Sæbø, Hjelmeland. Han var leilending på Sæbø i 1563, iflg skattelista for det året. Han er kalt "Hogenn po Seby".

Håkon giftet seg med Magille Oddsdatter. Magille ble født ca 1505 på Fevoll, Hjelmeland og døde før 1571 på Sæbø, Hjelmeland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Håkonsdatter

1293      ii.  Nn Håkonsdatter

        iii.  Nn Håkonsdatter


2587. Magille Oddsdatter, datter av Odd Sevatsen Fevoll og Guri Toresdatter, ble født ca 1505 på Fevoll, Hjelmeland og døde før 1571 på Sæbø, Hjelmeland.

Magille giftet seg med Håkon Torgilsen Sæbø. Håkon ble født antatt ca 1500 og døde etter 1563 på Sæbø, Hjelmeland. Et annet navn for Håkon var Håkon Torgilsen Foss.

2592. Reidar Sjursen Sedberg, sønn av Sjur Mæle og Ukjent, ble født ca 1475 i Årdal i Ryfylke og døde etter 1563 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Reidar var Reiar Sjursen Valheim.

Det har vært hevdet (bl.a. i bbok Årdal) at Reidar Sjursen også hadde sønnen Asser som var gift med Torborg Bjørnsdtr. Dette blir tilbakevist av Eldar Myhre i Ætt og Heim 1997. Han konkluderer at denne Asser må være en sønnesønn til Reidar Sjursen og sønn til Erik Reidarsen, som tidligere ikke har vært nevnt som sønn til Reidar Sjursen.
Eldar Myhre mener også at Reidar Sjursen kan være far til den Ola Reidarsen [3336] som var gift med den yngste av de to Bergliot Ellingsdøtrene.

Hendelser

• Han bodde på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Han er oppført der i skattemanntallene 1519-22 og i 1563.

• Han bodde trolig også en tid på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke. Han er ført i bygdeboka for Årdal som bruker nr 2.

• Han bodde kanskje også på Valheim nedre, Årdal i Ryfylke. Han ble kalt N.Valheim i skiftet etter ham, som ble avholdt i 1597, lenge etter at han var død.

• Det ble skiftet etter ham den 9 nov 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord. Skiftet ble holdt lenge etter hans død, og den såkalte kalveskinnsavtalen på Tveit omfattet jordegods i Sedberg i Årdal, Tysdal i Årdal, Tveit i Skjold, Øvre Austrheim i Skjold, Tørsdal i Vats, samt to gårder som ble kalt "Mell" (Mæle) og "Hobde" (Hovda i Sæbø skiprede).
Arvingene hans fikk 2/3 av hans gods. Resten gikk til arvingene etter hans søster, Astri Sjursdatter.

Reidar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Nn Reidarsdatter ble født antatt ca 1500 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke.

1296      ii.  Eivind Reidarsen Sedberg (født antatt ca 1510 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke - døde i 1597 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke)

1308     iii.  Knut Reidarsen Mæle (født antatt ca 1520 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke)

1304      iv.  Erik Reidarsen (født antatt ca 1520 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke)


2608. Reidar Sjursen Sedberg, sønn av Sjur Mæle og Ukjent, ble født ca 1475 i Årdal i Ryfylke og døde etter 1563 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Reidar var Reiar Sjursen Valheim.
(Repetisjon. Se nedenfor)

2616. Reidar Sjursen Sedberg, sønn av Sjur Mæle og Ukjent, ble født ca 1475 i Årdal i Ryfylke og døde etter 1563 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Reidar var Reiar Sjursen Valheim.
(Repetisjon. Se nedenfor)

2618. Elling Tjerandsen Mjølhus, sønn av Tjerand Arnbjørnsen Øye og Ukjent, ble født på Øye, Randøy, Hjelmeland og døde før 1596 på Mjølhus, Hjelmeland.

Elling Tjerandson er omtalt på Mjølhus i 1521.
Det ble avholdt skifte etter Elling og Karine på Arnegård i 1596. Der går det fram at de fire døtrene arvet gods i Mjølhus, Vik på Rennesøy, Roaldstad på Rennesøy, Eide på Ombo, Jelsa i Jelsa, ødegården Ersdal i Sand, Solberg i Fister og Øye på Randøy. Godset i Vik på Rennesøy hadde Elling byttet til seg med lensherren Erik Rosenkrants mot at han fikk Hafsøy i Eigersund.
(Se: Bbok Jelsa)
(Se: J.J. Jåthun i Ætt og Heim 1957 s.18, Asgaut Steinnes i Ætt og Heim 1961 s.39 og Eldar Myhre i Ætt og Heim 1997 s.46.)

Elling giftet seg med Karina Sjursdatter. Karina døde før 1596 på Mjølhus, Hjelmeland.

Barn i dette ekteskapet var:

1309       i.  Siri Ellingsdatter (født ca 1520 på Mjølhus, Hjelmeland - døde antatt ca 1547 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke)

         ii.  Bergljot Ellingsdatter d.e. ble født ca 1525 på Mjølhus, Hjelmeland og døde etter 1596 på Føljesvoll, Erfjord, Suldal. Et annet navn for Bergljot var Beljud Ellingsdatter.

        iii.  Åsa Ellingsdatter ble født ca 1528 på Mjølhus, Hjelmeland og døde etter 1596 på Øye, Randøy, Hjelmeland.

         iv.  Bergljot Ellingsdatter d.y. ble født ca 1530 på Mjølhus, Hjelmeland og døde etter 1596 på Atletveit, Ombo, Finnøy (Sjernarøy). Et annet navn for Bergljot var Beljud Ellingsdatter.


2619. Karina Sjursdatter døde før 1596 på Mjølhus, Hjelmeland.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne i 1596 på Arnegård, Stavanger.

Karina giftet seg med Elling Tjerandsen Mjølhus. Elling ble født på Øye, Randøy, Hjelmeland og døde før 1596 på Mjølhus, Hjelmeland.

2622. Paul Nn .

Paul giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1311       i.  Ingeborg Paulsdatter (født ca 1530 - døde etter 1603)

         ii.  Gjøa Paulsdatter


3136. Eivind Arnbjørnsen d.y. sønn av Arnbjørn Eivindsen og Ukjent, ble født antatt ca 1435 og døde etter 1467.

Han kan være den samme som den Even Arnbjørnsen som i 1467 (7-tallet er usikkert) satte sitt segl på et brev om salg av Hoge (Haug) i Jelsa. Han er den yngste av vitnene, men må være over 30 år gammel. Han bør dermed være født senest ca 1435.
Han er ikke kjent for å ha brukt Koll-navnet, og det er ukjent hvordan sønnen Ola og hans barn kom til å bruke dette navnet.

Eivind giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1568       i.  Ola Eivindsen Koll, Nessa (født antatt ca 1490 - døde i 1535 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7)

         ii.  sira Eivind Eivindsen Koll


3140. Odd Sevatsen Fevoll, sønn av Sevat Øysteinsen, Suldal og Navn-ukjent, ble født antatt ca 1480 og døde etter 1539 på Fevoll, Hjelmeland. Et annet navn for Odd var Odd Sjovatsen.

*Odd på Fevoll var en velstående og mektig mann. Han eide mye jordegods og var blant de rikeste i området. Han er nevnt på Fevoll 1519 sammen med en annen bruker, Orm. I 1521 er han nevnt på Fevoll sammen med to andre brukere, Osmund og Leiv.
I 1519 var Odd på Fevoll og Jon på Tøtland de største skattyterne i Ryfylke. I 1539 er Odd nevnt i en dom mellom herr Truid Ulfstand til Giske og Peter Mogensson om Fossgodset i Ryfylke.
Odd var leilending på Fevoll, men eide jordegods i 9 andre gårder. Han er trolig sønn til Sevat/Sjovat Øysteinsen fra Suldal og halvbror til Erlend (Sjovatson) på Østerhus i Hjelmeland. Kona Guri Toresdatter er bare nevnt med navn på Fevoll.

Odd giftet seg med Guri Toresdatter i 1539. Guri ble født ca 1478 og døde på Fevoll, Hjelmeland. Et annet navn for Guri var Guren Toresdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1570       i.  Sevat Oddsen Skiftun (født ca 1500 på Fevoll, Hjelmeland - døde før 1563 på Sandanger, Randøy, Fister, Hjelmeland)

2587      ii.  Magille Oddsdatter (født ca 1505 på Fevoll, Hjelmeland - døde før 1571 på Sæbø, Hjelmeland)

1585     iii.  Siri Oddsdatter (født ca 1515 på Fevoll, Hjelmeland - døde før 1580 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland)


3141. Guri Toresdatter ble født ca 1478 og døde på Fevoll, Hjelmeland. Et annet navn for Guri var Guren Toresdatter.

Hun levde så lenge at to av barna, Sevat og Magille, døde før henne.

Guri giftet seg med Odd Sevatsen Fevoll i 1539. Odd ble født antatt ca 1480 og døde etter 1539 på Fevoll, Hjelmeland. Et annet navn for Odd var Odd Sjovatsen.

3142. Jon Torgilsen Stillufseike, sønn av Torgils Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.e.

Stillufseike - senere bare kalt Eike - i Vats var sammen med nabogården Ile i Vikedal blant de største og beste gårdene i Vats skiprede, og det var mektige familier som hadde eierinteresser der i gammel tid.
Jon er nevnt på Stillufseike i 1519 og betalte 13 mark i skatt. I 1524 bodde han også på Stillufseike. Da vant han en rettssak om Haukås-godset i Sveio og ble bl.a. tilkjent gården Skjervheim i Vats.
Han var trolig en bror eller svoger til Amund Ile i Vikedal.
Man regner med at Jon - eller kona hans - var av ætta Slede-Dall, som var en gammel norsk adelsslekt. Det har vært hevdet at han muligens var gift med Anna Ivarsdatter på Sandvik i Kvinnherad, men det er få slektsforskere som tror dette i dag. Men siden han vant saken om Haukås-godset, har han i alle fall hatt tilknytning til denne slekta.
De to sønnene hans døde uten å etterlate seg livsarvinger. Han hadde sannsynligvis to døtre, som man riktignok ikke kjenner navnene til, men de ble giftet inn i Losna-ætta i Sogn, Galt-ætta på Torsnes i Hardanger og Koll-ætta i Ryfylke. Alle disse slektene var gamle norske adelsætter.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1571       i.  Nn Jonsdatter Stillufseike (født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord)

         ii.  Nn Jonsdatter Stillufseike ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

        iii.  Torgils Jonsen Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1563 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

         iv.  Jon Jonsen Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde før 1617 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.y.


3168. Jon Tøtland døde etter 1521. Et annet navn for Jon var Jone på Tøtland.

*Han var nok en velstående mann; han ble skattlagt med 50 mark i 1519 og et tilsvarende beløp i 1521. Dermed var han den nest største skattyteren i Hjelmeland og Fister i 1519 og den fjerde største i 1521. Han hadde sønnen Ola som overtok på Tøtland, men senere flyttet til Foss.
Peder, som brukte Tøtland i 1560-årene, kan også vel være en sønn av Jon Tøtland.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Tøtland, Hjelmeland fra 1519 til 1521.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1584       i.  Ola Jonsen Foss (født før 1500 på Tøtland, Hjelmeland - døde før 1563 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland)

         ii.  (usikker sønn) Peder Tøtland


3170. Odd Sevatsen Fevoll, sønn av Sevat Øysteinsen, Suldal og Navn-ukjent, ble født antatt ca 1480 og døde etter 1539 på Fevoll, Hjelmeland. Et annet navn for Odd var Odd Sjovatsen.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3171. Guri Toresdatter ble født ca 1478 og døde på Fevoll, Hjelmeland. Et annet navn for Guri var Guren Toresdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3192. Kleng Løland .

*Løland er en av de få gårdene i Hylsfjorden som var bosatt gjennom hele senmiddelalderen til tross for Svartedauen som herjet verst vinteren 1349-1350.
Gården er omtalt første gang i de to skattelistene for 1519 og 1521. I følge den såkalte straffeskattelista i 1519 betalte Kleng da skatt både i sølv, kobber og rede pengar. I 1521 hadde Kleng en medbruker, Helge.
Kleng fra 1519-21 kan være den samme som den Kleng som på 1540-tallet fikk sønnene Omund og Ola samt datteren Synneva:
Lensmannen Ola Løland var utsending til kongehyllingen i Oslo i 1591. Dette er eneste gangen Ola blir nevnt som lensmann i Suldal skiprede. Det er ved omtalen av ham at vi får kjennskap til familieforholdene: Ola var sønn til en Kleng. Denne Kleng hadde også barna Omund på Indre Bjerga og Synneva gift med Hallvard Saksbjørnsen fra Bakka i Suldal og som bodde på Eikeland i Vikedal. Erik Hundseid i Vikedal eide i Indre Bjerga i 1617 og er sannsynligvis også en etterkommer, eller gift med en datter til Kleng, for Erik eide like mye som Synneva Eikeland.

Hendelser

• Han bodde på Løland, Forsand.

Kleng giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1596       i.  Omund Klengsen Bjerga (født i 1540-1550 på Løland, Sand, Suldal - døde ca 1614 på Bjerga indre, Sand, Suldal)

         ii.  Ola Klengsen Løland ble født ca 1545 på Løland, Sand, Suldal og døde ca 1622 på Løland, Sand, Suldal i en alder av omkring 77 år.

        iii.  Synneva Klengsdatter ble født på Løland, Sand, Suldal og døde på Eikeland, Vikedal, Vindafjord.


3194. Tjerand Vormestrand ble født ca 1525 og døde på Vormestrand, Vikedal, Vindafjord.

Tjerand giftet seg med Nn Gautesdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Tjerandsdatter ble født på Vormestrand, Vikedal, Vindafjord.

1597      ii.  Nn Tjerandsdatter (født i 1540-1550 på Vormestrand, Vikedal, Vindafjord)


3195. Nn Gautesdatter, datter av Gaute Omundsen Vormestrand og Nn Endridesdatter,.

Nn giftet seg med Tjerand Vormestrand. Tjerand ble født ca 1525 og døde på Vormestrand, Vikedal, Vindafjord.

3198. Tollak Jonsen Aukland d.y. sønn av Jon Tollaksen Aukland d.y. og (usikker datter) Nn Gunbjørnsdatter, ble født ca 1515 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1591 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 76 år.

Han er nevnt i skattemanntallene for 1563 og 1568, der det går fram at han eier mye jordegods. Han omtales også i 1590 i forbindelse med en tvist om noen gårdgrenser, men er da en gammel mann og har levert fra seg gården. Han døde sannsynligvis like etter dette.

Tollak giftet seg med Gunbjørg Arnbjørnsdatter. Gunbjørg ble født ca 1520 på Mjølhus, Hjelmeland og døde ca 1550 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 30 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

1599       i.  Birgitte Tollaksdatter (født ca 1545 på Aukland, Ombo, Hjelmeland - døde ca 1592 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland)


3199. Gunbjørg Arnbjørnsdatter, datter av Arnbjørn Tjerandsen Halsne og Ukjent, ble født ca 1520 på Mjølhus, Hjelmeland og døde ca 1550 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 30 år.

Hendelser

• Se: Rossavik, Forsand (Høle). Hun kalles Rossavik i Ætt og Heim 1997 s.32

Gunbjørg giftet seg med Tollak Jonsen Aukland d.y.. Tollak ble født ca 1515 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1591 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 76 år.

3580. Ola Nn .

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1790       i.  Peder Olsen Vik

         ii.  Torbjørg Olsdatter ble født før 1600 og døde etter 1633. Et annet navn for Torbjørg var Torbør Wigh (1633).

        iii.  Asbjørn Olsen Wiig ble født fra 1597 til 1601. Et annet navn for Asbjørn var Asbiøren Wigh (1633).


3608. Lars Hodne .

Han må ha vært en av de rikeste bøndene i Ryfylke på sin tid. Da den såkalte tiendepengeskatten ble innkrevd i 1521, var han den nest største skattyteren i Ryfylke.
Bbok Rennesøy-2 s.864 mener at han må ha vært etterkommer etter en av adelsslektene i Rogaland.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Hodne, Rennesøy i 1521. Han var leilending, men eide jord mange andre steder.

Lars giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1804       i.  Tore Hodne (døde før 1621 på Hodne, Rennesøy)


3658. Orm Nilsen Bokn, sønn av Nils Nilsen Fister og Marita Ormsdatter, ble født ca 1570 på Midt-Fister, Hjelmeland og døde etter 1614 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Et annet navn for Orm var Orm Nilsen Jelsa.

Han er nevnt på Store Bokn (Ytre Bokn) i siste halvdel av 1590-årene. Fra 1602 til 1614 er han på Jelsa, men flytter tilbake til Store Bokn og blir trolig boende der i de siste årene av sitt liv. Han er nevnt der som oppsitter og lagrettemann fram til midten av 1630-årene.
Han bodde først på Store Bokn med sin første kone Elen/Eli, som må ha dødd senest i 1601, kanskje i det store sott-året 1600, siden Orm alllerede i 1602 flyttet til Jelsa og giftet seg med enken etter Stein Jelsa. Han kan også ha vært gift for tredje gang med en datter på Landsnes.
Orm Bokn var langt på vei å regne for selveier, og han hadde også jordeiendom utenom det han eide i Store Bokn. Dessuten var han en respektert bygdemann, lagrettemann i en årekke og ofte benyttet som takstmann og som medlem av domsnemnder.

(Bbok Finnøy-3, Bbok Jelsa og Rogaland Historie- og ættesogelag 1959 side 28-31).

Hendelser

• Han bodde i 1590-årene på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Han bodde der med sin første kone.

• Han bodde gml.bnr 1 (Mehus) fra 1602 til 1614 på Jelsa i Jelsa, Suldal. Han giftet seg med enken der og flyttet fra Store Bokn. Han bodde på Jelsa-gården så lenge denne andre kona hans levde.

• Han bodde deretter igjen - i sitt tredje ekteskap - på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Han er nevnt der fram til midten av 1630-tallet.

Orm giftet seg med Eli Jakobsdatter. Eli ble født ca 1556 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1600 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Eli var Eli / Elen Koll.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Guri Ormsdatter ble født ca 1598 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde etter 1680 på Tengesdal, Sand, Suldal/Jelsa. Et annet navn for Guri var Gyrid Ormsdatter.

1829      ii.  Ågot Ormsdatter (født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy)

        iii.  Kari Ormsdatter døde ca 1662 på Vatland, Refsbygda, Jelsa, Suldal. Et annet navn for Kari var Kari Vatland.

Orm giftet seg deretter med Nn Bårdsdatter (Eli?) ca 1602. Nn ble født ca 1560 på Vanvik ytre, Sand, Suldal og døde før 1614 på Jelsa i Jelsa, Suldal. De var barnløse.

Orm giftet seg deretter med Siri Oddsdatter, datter av Odd Osmundsen Landsnes og Nn Henriksdatter, før 1614. Ekteskapsstatus: usikkert.


3659. Eli Jakobsdatter, datter av Jakob Koll, Indre Nessa og Navn-ukjent, ble født ca 1556 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1600 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Eli var Eli / Elen Koll.

Eli giftet seg med Orm Nilsen Bokn. Orm ble født ca 1570 på Midt-Fister, Hjelmeland og døde etter 1614 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Et annet navn for Orm var Orm Nilsen Jelsa.


3666. Reidar Knutsen Barkeland, sønn av Knut Reidarsen Mæle og Navn-ukjent, ble født ca 1547 og døde ca 1623 på Barkeland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 76 år.

Eldar Myhre i Ætt og Heim 1997 sannsynliggjør at Reidar Barkelands far kan være Knut Reidarsen Sedberg
Reidar var en av de tre utsendingene fra Jelsa skiprede til kongehyllingen i Oslo i 1591.

(Gml. Bbok Jelsa s.616:)
Reidar Barkeland er nemnd som brukar av Barkeland til ikr. 1617. Han var gift med Anna Steinsdotter truleg frå Sæbø i Hjelmeland meddi einaste bror hennar bur der. Broren Olav Steinson Sæbø døydde i 1627 utan livsarvingar. Då er det Anna Steinsdotter på Barkeland og Ragnhild Steinsdotter på Breiland som arva og delte jordegodset saman med enka etter broren. Anna var då gamal og hadde "fledført sig til sine børn", d.v.s. ho hadde skift ut sitt gods mot at barna hennar skulle sørgja for hennar livsopphald. I skiftet på Sæbø heiter det: "Belangende odelskvinnen Anna Stensdtr som er udi umage, henne skal alle fornevnte arvinger forskaffe nødtørftig underholdning, nemlig av hver broderlodd 2 rd. og av hver søsterlodd 1 rd. Og enhver dennem forpliktet være den halve part derav å levere til den hun bor hos, årligen til st. Mikkelsdag, og den andre halvpart til påske deretterkommendes."

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Barkeland, Jelsa, Suldal. Han kom trolig hit rundt 1570, da han sannsynligvis giftet seg, og brukte nok hele gården fram til ca 1613, da svigersønnen Tollak fikk overta halvparten.

Reidar giftet seg med Anna Stensdatter antatt ca 1570. Anna døde etter 1627.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Sten Reidarsen ble født antatt ca 1570 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde antatt ca 1610 40 år gammel.

         ii.  Knut Reidarsen Tveit ble født fra 1570 til 1575 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde før 1627 på Tveit, Nedstrand, Tysvær-6.

        iii.  Helga Reidarsdatter ble født fra 1570 til 1575 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde antatt ca 1630 på Hovda, Randøy, Fister, Hjelmeland 60 år gammel.

         iv.  Ola Reidarsen Atletveit ble født fra 1575 til 1585 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde ca 1653 i en alder av omkring 78 år. Et annet navn for Ola var Ola Reidarsen Solbjør.

          v.  Halvor Reidarsen Hallingstad ble født ca 1580 på Barkeland, Jelsa, Suldal og døde etter 1660 på Hallingstad øvre, Vikedal, Vindafjord.

1833      vi.  Ingrid Reidarsdatter (født ca 1587 på Barkeland, Jelsa, Suldal - døde etter 1641 på Barkeland, Jelsa, Suldal)

        vii.  Marta Reidarsdatter ble født på Barkeland, Jelsa, Suldal.


3667. Anna Stensdatter, datter av Sten Olsen Sæbø og Ukjent, døde etter 1627.

Hun var sannsynligvis datter av Sten Sæbø i Hjelmeland. Arv av jordegods etter broren Ola kan tyde på dette. Han døde i 1627. Anna var da gammel og hadde "fledført sig til sine børn", d. v. s. hun hadde skiftet ut sitt gods mot at barna hennes skulle sørge for hennes livsopphold. I skiftet etter Ola på Sæbø heter det: "Belangende odelskvinnen Anna Stensdtr som er udi umage, henne skal alle fornevnte arvinger forskaffe nødtørftig underholdning, nemlig av hver broderlodd 2 rd. og av hver søsterlodd 1 rd. Og enhver dennem forpliktet være den halve part derav å levere til den hun bor hos, årligen til Sankt Mikkelsdag, og den andre halvpart til påske deretterkommendes".

Anna giftet seg med Reidar Knutsen Barkeland antatt ca 1570. Reidar ble født ca 1547 og døde ca 1623 på Barkeland, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 76 år.

3668. Sjur Stensen Jelsa, sønn av Sten S. Jelsa (Sevatsen?) og Ukjent, ble født ca 1550 og døde ca 1601 på Jelsa i Jelsa, Suldal i en alder av omkring 51 år. Et annet navn for Sjur var Siver Stensen Jelsa.

Sjur/Siver bodde på Jelsa i 1600. Den 14. september det året skrev han under på et arveskiftedokument.
Han døde ikke lenge etter, trolig i det store pest-året 1601. I 1602 er enken etter ham gift igjen, med Orm Nilsson fra Store Bokn, Finnøy, som senest i 1602 flyttet fra Bokn til Jelsa og er nevnt der til 1614.
Den eneste sønnen en er sikker på, er Sten. Men Sevat Siversen, som i 1621 får bygselbrev på halve Foldøy, er trolig også sønn til Sjur/Siver. Senere, ved fornying av bygslingen på Foldøy, er navnet skrevet Eiluf Siversen, og dette kan være en tredje sønn til Sjur/Siver. Kona var en Bårdsdatter, siden Erik Bårdson Hidle kalte Stein Siversen for søstersønnen sin.

Hendelser

• Han hadde gml.bnr 1 (Mehus) på Jelsa i Jelsa, Suldal fra ca 1575.

Sjur giftet seg med Nn Bårdsdatter (Eli?) ca 1585 i Sand kirke. Nn ble født ca 1560 på Vanvik ytre, Sand, Suldal og døde før 1614 på Jelsa i Jelsa, Suldal.

Barn i dette ekteskapet var:

1834       i.  lensmann Sten Sjursen Jelsa (født ca 1592 på Jelsa i Jelsa, Suldal - døde ca 1678 på Jelsa i Jelsa, Suldal)

         ii.  Sevat Sjursen Foldøy ble født ca 1598 på Jelsa i Jelsa, Suldal. Et annet navn for Sevat var Sevat Siversen.

        iii.  Ellef Sjursen Sæbø ble født ca 1600 på Jelsa i Jelsa, Suldal og døde på Sæbø, Hjelmeland. Et annet navn for Ellef var Ellef Sjursen Foldøy.

         iv.  (usikker sønn) Eivind Sjursen Jelsa

          v.  (usikker sønn) Sjur Sjursen


3669. Nn Bårdsdatter (Eli?), datter av Bård Ørland og Ukjent, ble født ca 1560 på Vanvik ytre, Sand, Suldal og døde før 1614 på Jelsa i Jelsa, Suldal.

Nn giftet seg med Sjur Stensen Jelsa ca 1585 i Sand kirke. Sjur ble født ca 1550 og døde ca 1601 på Jelsa i Jelsa, Suldal i en alder av omkring 51 år. Et annet navn for Sjur var Siver Stensen Jelsa.

Nn giftet seg deretter med Orm Nilsen Bokn ca 1602. Orm ble født ca 1570 på Midt-Fister, Hjelmeland og døde etter 1614 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Et annet navn for Orm var Orm Nilsen Jelsa. De var barnløse.

3670. Anders Nn .

Anders giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1835       i.  Birgitta Andersdatter (født ca 1600 - døde ca 1648 på Jelsa i Jelsa, Suldal)

         ii.  Ingeborg Andersdatter


3672. Henrik Henriksen Blank, sønn av Henrik Blank og Ukjent, ble født antatt ca 1550 i Skottland og døde ca 1630 på Erøy, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 80 år.

*Han bodde på Fister i 1591, på Erøy i Erfjord fra 1601 og på Våga i Vikedal fra ca 1611. Han hadde trolig 6 barn.
Han går under navnet Blanche, Blancke, Blanke og Blanck i kildene.
Det har vært antatt at Henrik Blank var utlending og kom fra Skottland eller fra en av øygruppene Shetland eller Orknøyene. Men han kan også ha kommet fra Tyskland eller Holland, som det var mye trelasthandel med på den tiden. Kanskje det var fordi han var utlending, at han ikke ble benyttet som lagrettemann i skipredet, som andre storkarer. Bare en gang, i 1623, er det omtalt en lagrettemann som kan ha vært ham, men det kan også ha vært sønnen Henrik.
Han kom trolig til Norge som tømmerhandler omkring 1580, og han giftet seg ca 1580 med en av de rikeste arvingene i Ryfylke på den tiden, Anna Olsdatter fra Nesheim, Sjerrnarøy.
I tillegg til det man vet sikkert om Henrik Blank, har det gått mange segner om ham. Det ble sagt at han kom fra Skottland eller Shetland, at han var fartøyskipper og viden kejnt for sitt vågemot. Danskekongen skal ha benyttet ham som kaper mot sjørøvare som herjet både på norskekysten og danskekysten. Det er også fortalt at han var ved kongens hoff, og at han ble betraktet som en av dei fremste mennene der. Et annet sagn forteller at Henrik var adelsmann og at han ble dømd til døden for å¨ha trosset kongen. Men han skulle få anledning til å prøve seg i tvekamp mot kongens våpendragar, en berømt fekter som ingen kunne vinne mot. Kunne han klare seg i den tvekampen, skulle han slippe unna dødsdommen. Henrik var ein uvanlg sprek kar, og i kampen hoppet han over hodet til motstanderen og kjørte kården i nakken på ham, slik at han døde. Dermed slapp Henrik unna med å bli landsforvist til Norge. Det skal ha vært slik han dukket opp i Ryfylke.
Han kan like gjerne bare ha vært en dyktig oppkomling som kom til Norge, giftet seg godt og bygde videre på dette. Men at han ble en stormann, er sikkert.
Vi finner Henrik Blank som storleverandør av trelast i Erfjord i årene 1606-1624. Han blir så å si aldri nevnt med gårdsnavn, bare med slektsnavnet Blanche. Han leverte både til skotske og tyske skippere. Henrik eide part i Ås-saga, og tømmeret ble nok skåret der. Han skar også tømmer på Håland.
Han eide parter i flere gårder i Ryfylke, det meste sannsynligvis gjennom sin kone. Han eide hele Erøy og parter i Håland, Bjerga, Øvrabø, Bogland, Ås og Sandvik. Mellom 1624 og 1625 ble imidlertid jordegodset hans redusert til det halve. Dette må ha hatt forbindelse med at kona hans døde på denne tiden og at barna fikk ut morsarven sin.
På denne tiden er familien mye omtalt i rettsprotokollene i forbindelse med at en av drengene på gården, Roal, sommeren 1624 hadde satt barn på de to yngste døtrene til Henrik, Kari og Malene. Drengen rømte og og kunne ikke straffes, mens de to søstrene ble tiltalt, fordi det var nærmest blodskam at to søstre hadde omgang med samme mann. Begge fikk dødfødte barn etter kort tids svangerskap. Saken verserte for retten fra 1625 til 1631, da Kari tilslutt ble frifunnet, fordi drengen hadde vært sammen med henne først og hun dermed ikke kunne vite at han ville ha omgang med søsteren Malena senere. Malena nektet for å ha visst at drengen hadde hatt omgang med søsteren da han lå med henne, men hun ble funnet skyldig og dømt til å betale 6 daler i bot.
I 1629 lot Henrik resten av odelsgodset gå over til barna. Året etter ble han stevnet for manglende innbetaling av odelsskatt, men forklarte at godset var gått over til barna og at det kun hadde fulgt ham gjennom "helming", d.v.s. at det opphavelig hadde vært konas gods, og ikke hans.
Se også:
Rogaland Historie og Ættesogelag: Ætt og Heim 1984 side 146-148
Rogaland Historielag Årshefte 1942 side 9

Hendelser

• Han bodde ca 1581 - ca 1591 på Fister nedre, Hjelmeland. I en rettssak i 1632 sa Henrik Blank at han hadde bodd på Nedre Fister i ti år for 32 år siden.

• Han bodde ca 1591 - ca 1631 på Erøy, Erfjord, Suldal. Henrik Blank er nevnt på Erøy første gang i 1603, men han hadde da ellerede bodd der i over ti år. Han kom med familien til Erøy fra gården Nedre Fister i Hjelmeland i 1591 eller 1592.
Bbok Hjelmeland-3 skriver at han flyttet til Våga i Vikedal i 1611, men iflg bbok Erfjord-1 s. 216-17 er dette ikke riktig. Oppholdet i Våga gjelder sønnen Henrik.

• Han eide jord i 1624 på Bogland (vestre), Erfjord, Suldal.

Henrik giftet seg med Anna Olsdatter ca 1591. Anna ble født ca 1555 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1624 på Erøy, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 69 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Barbro Henriksdatter ble født ca 1582 på Fister nedre, Hjelmeland og døde på Krakk, Vats, Vindafjord. Et annet navn for Barbro var Barbara Blank.

         ii.  Henrik Henriksen Våge ble født ca 1585 på Fister nedre, Hjelmeland og døde ca 1657 på Våge, Imsland, Vikedal i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Henrik var Henrik Henriksen Blank.

1836     iii.  Ola Henriksen Blank (født ca 1585 på Fister nedre, Hjelmeland - døde etter 1659)

         iv.  Nn Henriksdatter døde før 1683.

          v.  Lars Henriksen ble født ca 1590 på Fister nedre, Hjelmeland.

         vi.  Marta Henriksdatter ble født ca 1592 på Erøy, Erfjord, Suldal og døde på Aksland lille, Imsland, Vindafjord. Et annet navn for Marta var Margreta Blank.

        vii.  Kari Henriksdatter ble født ca 1595 på Erøy, Erfjord, Suldal og døde på Erøy, Erfjord, Suldal. Et annet navn for Kari var Kari Blank.

       viii.  Malena Henriksdatter ble født ca 1600 på Erøy, Erfjord, Suldal og døde på Kvam ytre (litle), Nedstrand, Tysvær-7. Andre navn for Malena var Magla / Magdalena Blank og Magnhild Henriksdatter.


3673. Anna Olsdatter, datter av Ola Lauritsen Nesheim og Margreta Olsdatter Nesheim, ble født ca 1555 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1624 på Erøy, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 69 år.

Hun var arving etter Ola Lauritsen Nesheim, som var den nest rikeste jordegodseieren i Ryfylke i 1563. Hun arvet jordegods i Fister, Erøen, Qualøen, Bjøland, Bogland, Sandvik, Håland, Klubben og Erland.

Anna giftet seg med Henrik Henriksen Blank ca 1591. Henrik ble født antatt ca 1550 i Skottland og døde ca 1630 på Erøy, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 80 år.


3674. lensmann Erik Jakobsen Byre, sønn av Jakob Nessa og Liva Olsdatter Koll, ble født ca 1560 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1650 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 90 år. Andre navn for Erik var Erik Byre og Erik Jakobsen Koll.

*Det har vært påstått at han var sønn av Marita Ormsdatter Byre og Jakob Knutsen Jørstad, slik det blir gjengitt i bbok Finnøy-III, men dette må være feil. I Ætt og Heim 1988 s.123 står det at Erik Jakobson Koll på Byre i en rettsprotokoll fra 5.04.1624 får presentert slekta si slik: "Erik Byrre sønn av Liffue Olufsdater, Oluff Euindsen, Euind Anbiørnsen". Det synes heller ikke som at Jakob Knutsen Jørstad var gift med Marita Olsdatter eller hadde noe med Byre-gården på Finnøy å gjøre.

Erik var leilending (forpakter) på Byre, som ble eid av adelsmenn, mens han selv var eier av hele Indre Nessa, Nedstrand, både i 1617 og i 1624.
Han var lensmann i Sæbø skiprede i årene 1601-1626. I 1620 ble han valgt til å passe på den ene av de to galeiene som ble bygget i Rogaland, som erstatning for de gamle langskipene. Det var skipredene som hadde ansvaret for å utruste og bemanne de nye krigsskipene.
Erik Jakobsen bodde på Hauge i Hjelmeland i 1586 (bbok Hjelmeland-1 s.348), men fra ca 1600 er han på Byre.
I 1623 og 1624 finner vi han i rettsprotokollene i forbindelse med en grenseoppgang på Kvam, der han hadde arvet jord i Ytre Kvam etter moren sin. Det var visstnok en vanskelig sak med mye munnhoggeri, og den ble anket til lagmannen for avgjørelse. Han hadde nok vært hissig av seg, for på skipredetinget på Leiranger 15.11.1623 ble Erik Byre innstevnet av den mektige presten i Nedstrand, Anders Kjellsen Tybo, for uttalelser Erik hadde kommet med på Kvam den 25.06 same år. Saken ble utsatt fordi fogden var syk, men på Sæbø skipredeting 06.12 samme år er fogden til stede. Erik sa at han ikke hadde noe vondt å si om presten, og ba om undskyldning dersom han hadde sagt eller gjort ham urett.

Siri Eriksdatter blir i bbok Finnøy oppgitt å være Eriks datter i 2. ekteskap, men hvis det er riktig at Eriks kone nr 2 var født ca 1590 (bbok Strand), er det vel tvilsomt at hun kan være moren. Siri Eriksdotter fra Byre kan kanskje heller være datter til en annen Erik Byre, "Unge Erik", Erik Olsen Blank.
(Se: Rogaland Historie- og Ættesogelag Årshefte 1978 side 129-133, og 1988 side 123)

Hendelser

• Han bodde i 1586 på Hauge, Hjelmeland.

• Han bodde som gårdbruker fra ca 1601 på Byre, Fister, Finnøy.

Erik giftet seg med Magnhild Olsdatter. Magnhild ble født ca 1545 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1635 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 90 år. Et annet navn for Magnhild var Magnhild/Magelle Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Eriksen Nessa ble født ca 1580 på Byre, Fister, Finnøy og døde i 1638 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 58 år.

         ii.  Jakob Eriksen Ringja ble født ca 1585 på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1643 på Ringja, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 58 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Koll.

1837     iii.  Karen Eriksdatter Byre (født ca 1585 på Byre, Fister, Finnøy - døde etter 1640)

         iv.  Berete Eriksdatter ble født ca 1610 på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1674 på Riskedal, Årdal i Ryfylke i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Berete var Bergitte Eriksdatter og Berta Eriksdatter.

Erik giftet seg deretter med Siri Andersdatter etter 1640. Siri ble født ca 1590. Et annet navn for Siri var Siri Endresdatter ?.

I Berge Veldes bok blir den andre kona til Erik Jakobsen kalt Endresdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  (usikker datter) Siri Eriksdatter ble født ca 1648 på Byre, Fister, Finnøy.


3675. Magnhild Olsdatter, datter av Ola Jonsen Foss og Siri Oddsdatter, ble født ca 1545 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1635 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 90 år. Et annet navn for Magnhild var Magnhild/Magelle Olsdatter.

Magnhild giftet seg med lensmann Erik Jakobsen Byre. Erik ble født ca 1560 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1650 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 90 år. Andre navn for Erik var Erik Byre og Erik Jakobsen Koll.

3676. Asgaut Holta ble født ca 1570 og døde etter 1647 på Øverland, Nedstrand, Tysvær-7. Andre navn for Asgaut var Asgaut Hidle og Asgaut Øverland.

*Det er ikke kjent hvem denne Asgaut var, men han har gitt navnet sitt til kjente ryfylkinger som Asgaut Regelstad og Asgaut Steinnes. Torgils Vaage (Ætt og Heim 1987) mener han kan være av Hovlandsætta, der vi finner både Asgaut- og Laurits/Lars-navnene igjen.
I Erfjord-boka står det under Hamra at en datter til den ukjente rydningsmannen på Hamra var gift med en Asgaut, og at de var foreldrene til Lars Asgautsen Jørstad. Under Håland gjengir Erfjord-boka muligheten for at en datter til Ola Knutsen kan være mor til Lars Asgautsen,
(Om de ulike teorier om hvem Asgaut var, se Rogaland Historielags Årshefte 1942 side 31.) Bbok Tysvær-7 (Nedstrand-2 s.511 forteller at Asgauts bumerke ca 1630 hadde initialene A.O. og spekulerer på om farsnavnet kan ha vært Olsen.
Han fikk bot i 1603 fordi han i fylla hadde skåret en av tjenerne til Peder Voster i hånden.
Han var blant de 24 mennene fra Årdal skiprede som i 1607 fikk bot fordi de ikke hadde møtt fram for å sitte i retten på skipredetinget.
I en sak på Øvre Bjørheim i 1629 er han kalt Asgaut Øverland.
Han kan ha vært gift flere ganger siden barna er oppført som født fra 1590-årene til 1620-årene.

Hendelser

• Han bodde ca 1596 - ca 1612 på Holta, Strand. Han betalte skatt som leilending på Holta 1603-1612.

• Han hadde hele gården på Hidle søndre, Finnøy (Sjernarøy) fra 1613 til 1628. Han står i skattemanntallet for disse årene. I årene 1619-1628 er han nevnt som den eneste brukeren og må ha bygslet hele gården.
En Asgaut er også nevnt på Hidle hundre år tidligere (i 1519 og 1521). Kan det ha vært en av hans forfedre?

• Han hadde bruk B på Øverland, Nedstrand, Tysvær-7 fra 1629 til 1647. Bruk B utgjorde halve Øverland-gården og han styrte hele bruket det meste av denne tiden, men omkring 1645 må sønnen Jon ha fått overta nær halvparten av bruket. Senere overtok sønnen Eivind den gjenværende parten etter faren.

Asgaut giftet seg med (usikker datter) Nn Olsdatter. Ekteskapsstatus: usikkert. Nn ble født ca 1575 på Hovda, Randøy, Fister, Hjelmeland og døde på Hidle søndre, Finnøy (Sjernarøy).

Barn i dette ekteskapet var:

1838       i.  Lars Asgautsen Jørstad (født ca 1592 på Holta, Strand - døde ca 1660 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy))

         ii.  Helge Asgautsen Landa ble født ca 1604 på Holta, Strand og døde i 1664 på Landa øvre, Finnøy i en alder av omkring 60 år.

        iii.  Eivind Asgautsen Øverland ble født fra 1609 til 1615 på Holta, Strand.

         iv.  Kirsti Asgautsdatter ble født ca 1612 på Holta, Strand.

          v.  Simon Asgautsen Nordbø ble født ca 1616 på Hidle søndre, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1692 på Nordbø, Finnøy i en alder av omkring 76 år.

         vi.  Anna Asgautsdatter ble født ca 1620 på Hidle søndre, Finnøy (Sjernarøy) og døde på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7.

        vii.  Ola Asgautsen Nordbø ble født ca 1622 på Hidle søndre, Finnøy (Sjernarøy) og døde på Nordbø, Finnøy.

       viii.  Jon Asgautsen Øverland ble født fra 1624 til 1630 på Hidle søndre, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1690 på Øverland, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 66 år.


3677. (usikker datter) Nn Olsdatter, datter av Ola Knutsen Håland og Margreta Lauritsdatter, ble født ca 1575 på Hovda, Randøy, Fister, Hjelmeland og døde på Hidle søndre, Finnøy (Sjernarøy).

Hun er kanskje ikke mor til samtlige av Asgauts barn, siden de er oppført som født fra 1590-årene til 1620-åtene.

Nn giftet seg med Asgaut Holta. Ekteskapsstatus: usikkert. Asgaut ble født ca 1570 og døde etter 1647 på Øverland, Nedstrand, Tysvær-7. Andre navn for Asgaut var Asgaut Hidle og Asgaut Øverland.


3678. lensmann Ola Jonsen Aukland, sønn av Jon Olsen Foss og Birgitte Tollaksdatter, ble født ca 1568 på Tøtland, Hjelmeland og døde ca 1653 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 85 år.

*Han var lensmann i Hjelmeland skiprede i over 40 år, fra 1608 til 1652. Han var utsending fra området til kongehyllingen av prins Christian i 1610.
Han var en stor jordeier. I odelsjordeboka for 1624 er han oppført med eierparter i 13 forskjellige gårder.
Som lensmann stevnet han Anders hattemaker og kona Synnøve til tinget i 1621 for skjellsord mot ham. Det var Synnøve som hadde brukt munn mot lensmannen på Stavanger rådstue fordi Ola skal ha "handlid och schichit och omgaaed med hinde som en thiran och jngen erlig mand". Bakgrunnen for hennes utskjelling var at Ola skulle ha vært årsak til at Anders og Synnøve ikke fikk godt skyssmål av allmuen. Nå var det Ola som ba om skyssmål på tinget "och fick thet som erligt och gaat var vdj alle maade". Synnøve måtte trekke beskyldningene tilbake og be lensmannen om unnskyldningorsaking.
Det ble mer alvorlig for Olav to år senere. Da ble han stevnet av selveste lensherren Henrik Bille for å ha utstedt en falsk tollseddel til en hollandsk skipper. Klagene mot Olav var flere; han hadde ikke fullmakt til å fortolle, han hadde fortollet bare halve lasten, og han hadde tatt i mot mer penger enn det som stod på tollseddelen. Det ser ut til at Ola har forlikt seg med lensherren uten å bli dømt.
Det kommer fram en interessant opplysning i denne saken. Ola unnskyldte seg med at "selff kunde hand Jcke leese och schriffue"(!) Det var sønnen, som ennå ikke var voksen, som hadde skrevet tollseddelen. Det gikk altså an å fungere som lensmann i titalls av år uten å kunne lese og skrive. Han måtte ha hjelpesmenn som behersket det nødvendige av denne kunsten.
Opplysningene kan vel tas som et tegn på at utvelgelse av lensmenn gikk mer etter ætt og stand enn etter formelle kvalifikasjoner.
I 1628 ba Ola om skyssmål fra allmuen på tinget igjen. Han spurte hvordan hadde "schichet och forholdit" seg i sine (til da) 20 år som lensmann. Til dette svarte allmuen at "de tachede hannom got i alle maader".
I 1635 ble han dømt til en bot på hele 40 riksdaler. Bakgrunnen var at han hadde latt seg bestikke med gaver for å besegle et kallsbrev (ansettelsesbrev for prester). Sønnen hans, Tollak, var prest, og det er rimelig å tro at det var hans kallsbrev faren hadde beseglet på ulovlig vis.
Sønnene Tollak, som var prest i Hardanger, og Bjørn arvet jord i Aukland etter faren.
Olavs andre kone, Margrete Pedersdatter, var enke etter futen Mats Nilssen. Ola hadde ikke barn med Margrete Pedersdotter men er nevnt med fire barn med Margrete Bjørnsdatter.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Aukland, Ombo, Hjelmeland fra før 1603 til 1639.

• Det ble skiftet etter ham den 23 jul 1653 på Aukland, Ombo, Hjelmeland.

Ola giftet seg med Margrete Bjørnsdatter ca 1595. Margrete ble født ca 1570 på Norheim, Etne, Hordaland og døde ca 1643 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Margrete var Marita Bjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1839       i.  Siri Olsdatter (født ca 1595 på Aukland, Ombo, Hjelmeland - døde ca 1643 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy))

         ii.  prest Tollak Olsen Vikøy, Hardanger ble født ca 1595 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde den 11 mar 1645 på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland i en alder av omkring 50 år. Et annet navn for Tollak var Torlak Olsen Vikøy.

        iii.  lensmann Lars Olsen Leiranger ble født fra 1595 til 1600 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1661 på Hogganvik, Vikedal, Vindafjord i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Lars var lensmann Lars Olsen Hogganvik.

         iv.  lensmann Bjørn Olsen Aukland ble født ca 1610 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1687 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Bjørn var Bjørn Olsen.

Ola giftet seg deretter med (usikker datter) Margrete Pedersdatter, datter av prest Peder Jensen Bonde og Ukjent, etter 1742.


3679. Margrete Bjørnsdatter, datter av Bjørn Oddsen Norheim og Ukjent, ble født ca 1570 på Norheim, Etne, Hordaland og døde ca 1643 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Margrete var Marita Bjørnsdatter.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne i 1643.

Margrete giftet seg med lensmann Ola Jonsen Aukland ca 1595. Ola ble født ca 1568 på Tøtland, Hjelmeland og døde ca 1653 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 85 år.

3688. Sjur Hetland ble født antatt ca 1530 og døde ca 1605 på Hetland, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 75 år.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Hetland, Nedstrand, Tysvær-7 fra 1563 til 1603. Han betalte skatt på Hetland i 1563, og i 1603 bruker han hele gården og er dessuten en av de større jordeiende bøndene i Nedstrand rundt 1600.
Den jorda han eide, finner vi senere igjen hos Ellef Sjursen Baustad og hans slekt, så det antas at han var sønn til Sjur Hetland.
Døtrenes navn er ikke kjent, men hvem som var deres menn kan anslås ut fra det jordegods de eide etter sin svigerfar. Sjurs barn og svigerbarn ble eiere av en rekke gårder og gårdparter med sentrum i jordegodset på Baustad, Hetland, Musland og Bjelland-gårdene.

Sjur giftet seg med Nn Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1844       i.  Ellef Sjursen Baustad (født ca 1560 på Hetland, Nedstrand, Tysvær-7 - døde ca 1627 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7)

         ii.  Nn Sjursdatter døde etter 1632 på Hetland, Nedstrand, Tysvær-7. Et annet navn for Nn var Enchen Hetland.

        iii.  Nn Sjursdatter døde på Kvam indre (store), Nedstrand, Tysvær-7.

         iv.  Nn Sjursdatter

          v.  Nn Sjursdatter døde etter 1634 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6.

         vi.  Peder Mølgård (Sjursen?)


3689. Nn Pedersdatter, datter av Peder Nn og Navn-ukjent,.

Fornavnet hennes er ikke kjent, og vi vet heller ikke hvor hun kom fra, men hun var søster til Magla Pedersdatter, kona til lensmann Ola Torgersen på Raunes (Røgenes) i Vats.

Nn giftet seg med Sjur Hetland. Sjur ble født antatt ca 1530 og døde ca 1605 på Hetland, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 75 år.

3690. Ola Nn .

Ola giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

1845       i.  Helga Olsdatter

         ii.  Guri Olsdatter

        iii.  Turid Olsdatter


3691. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Peder Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

3689       i.  Nn Pedersdatter

         ii.  Magla Pedersdatter Et annet navn for Magla var Magilla Pedersdatter.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Ola Nn.

3692. Ola Koll, Skiftun, sønn av Ola Eivindsen Koll, Nessa og Karen Pedersdatter, ble født antatt ca 1530 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde før 1570 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3693. Birgitte Sevatsdatter, datter av Sevat Oddsen Skiftun og Nn Jonsdatter Stillufseike, ble født ca 1540 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1625 på Skiftun, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 85 år. Et annet navn for Birgitte var Berta Sjovatsdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3694. Halvor Hesbø ble født ca 1540 og døde før 1580. Et annet navn for Halvor var Haldor Randa.

Halvard (i bygdeboka for Jondal er han kalt Halldor Randa og det står at han trolig var fra Måge i Ullensvang) var første mannen til Guri Sæbjørnsdotter. Ellers er han ukjent. Han eide ein part i Underhaug i Jondal.
Han eide Nedre Vikedal i 1617 og 1624.
Han er nevnt i bbok Hjelmeland under Randa, men bare som Halvard, Gudrun Sæbjørnsdatters tidligere mann og med barna Torbjørn, Knut og Torbjørg med henne. Det synes ikke som at han har bodd på Randa.
Han er ikke nevnt under Hesby i bbok Finnøy-3.

Hendelser

• Han kom fra Måge, Ullensvang, Hordaland.

• Han bodde visstnok også på Hesby, Finnøy. Men han er ikke nevnt der i bbok Finnøy-3.

Halvor giftet seg med Gudrun Sæbjørnsdatter ca 1570. Gudrun ble født ca 1537 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1617 på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Gudrun var Guri Sæbjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Halvorsen Måge ble født før 1580 og døde ca 1644.

1847      ii.  Torbjørg Halvorsdatter (født ca 1580 - døde før 1616 på Lindanger, Skjold, Tysvær-4)

        iii.  Torbjørn Halvorsen Nårstad døde etter 1627.


3695. Gudrun Sæbjørnsdatter, datter av Sæbjørn Toresen Talgje og Nn Jonsdatter Aukland (Sissel?), ble født ca 1537 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1617 på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Gudrun var Guri Sæbjørnsdatter.

I åra 1611-1613 låg ho og tredje mannen Ola Toreson i rettsak mot kvarandre for domkapitlet i Stavanger. Dei kom dårleg overeins, og saka starta i 1611 med at han stemna henne "fordi hun nu i langsommelig tid wden skellig oc billig aarsage (som hand formeente) haffde selff affskild sig fra hannem baade met godz oc eiendeler, saa oc met seng, disk dug oc anden omgengelse som ecteskap wdkreuffuer (---) mange menniske thil forargelse oc hannem thil stor skade oc forhaanelse."
Guri svara til dette at ho makta ikkje leva saman med han fordi han hadde teke frå henne husnøklane, som ho som matmor skulle ha, og dessutan "ocsaa offuerfalt hende met hug oc slag, haardtag oc andet saadant, at hun end icke om nattetide kunde være i fred for hannem, nøddis derfor at rømme sin ecteseng emod hendes villie oc forsett".
Trass i dei dryge klagene frå begge sider, enda saka med forlik. Domkapitlet formante dei om å leva saman som gode ektefolk og det vart sett opp ein detaljert "samlivskontrakt".
Fred vart det likevel ikkje mellom dei. Året etter var det ho som klaga han inn for domkapitlet fordi han hadde halde fram som før. Ho sa at ho ikkje kunne bu saman med han lenger "wden sin helbredis oc liffs fortabelse" og ba om å bli skilt frå han så ho heretter kunne "leffue it enligt oc roligt leffnet i denne hendis høie alder". Ola vedgjekk at han hadde slege henne ein gong, men det var fordi ho først hadde vore ute etter han med hans eigen dolk.
Påstand stod mot påstand, og ingen hadde vitne. Domkapitlet innsåg at der ikkje var "forhaabning om god forligelse dennem emellum effter denne dag". Dei avgjorde difor at dei skulle leva frå kvarandre i eitt år "paa det Gud aff deris indgrode had oc affuind, daglig oc idelig kiff oc trette, skenden oc banden iche skall ydermhere fortørnis oc den christen kirke forargis". Dei vona då at dei kunne ta til vit og bli betre forlikte. Korleis det skulle ordnast med "deris husz oc hiemb, ager, eng, bo oc boskap oc andet saadant", overlet dei til lagretten å døma om.
Då eit år var gått, stemna Ola kona på nytt. Separasjonstida var no ute, og han ville ha henne tilbake. Men ho ville framleis ikkje. Igjen vart det gjensidige klager i retten. Han skulle ha slege henne til blods, og lensmann Erik Byre kunne vitna at han hadde sett henne i slik tilstand. Men Ola meinte Guri hadde tilreidt seg slik sjølv, og at ho hadde gitt han eit blåauga først, noko soknepresten, hr. Daniel, kunne sanna. Igjen kom retten til at det var skuld på begge sider. Etterdi "intet bedre, men altid verre forligelse dennem emellum er at formode", dømde domkapitlet at separasjonstida skulle forlengast med to nye år.
Her endar historia; vi veit ikkje korleis det sidan gjekk dei. Samlivsproblem mellom ektefolk er tydelegvis ikkje noko nytt.
Den 23. april 1619 var det skifte etter Guri, men skiftet vart anka av arvingane, og det vart halde nytt skifte 09.12.1621. Ho hadde ått gods i 11 gardar i Rogaland og Hardanger med ei samla skuld på vel 15 laupar smør. Då Guri var død, gifte truleg Ola Toreson seg opp att med Kirsten Larsdotter.

Hendelser

• Hun hadde halve gården (bruk nr 1-2) på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland fra før 1603 til 1613.

• Det ble skiftet etter henne den 23 apr 1617.

• Det ble skiftet etter henne den 9 des 1621. Hun eide jordegods i 11 gårder i Rogaland og Hardanger.

Gudrun giftet seg med Halvor Hesbø ca 1570. Halvor ble født ca 1540 og døde før 1580. Et annet navn for Halvor var Haldor Randa.

Gudrun giftet seg deretter med Ola Knutsen Håland ca 1580. Ola ble født ca 1530 i Hjelmeland eller Finnøy og døde ca 1596 på Håland, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Ola var Ola Knutsen Hovda.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Alv Olsen Eike ble født ca 1580 på Håland, Erfjord, Suldal og døde ca 1635 på Alvseike, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 55 år. Et annet navn for Alv var Alv Olsen Skiftun.

         ii.  Marta Olsdatter ble født ca 1583 på Håland, Erfjord, Suldal og døde før 1611 på Håland, Erfjord, Suldal.

        iii.  Sissel Olsdatter ble født ca 1587 på Håland, Erfjord, Suldal og døde ca 1619 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 32 år. Et annet navn for Sissel var Sissela Olsdatter.

Gudrun giftet seg deretter med Ola Toresen Randa ca 1600. Ekteskapet endte i skilsmisse. Ola døde etter 1621. De var barnløse.

Hendelser

• Han bodde som Guri Sæbjørnsdatters 3. ektemann på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland.


3704. Klaus Lindland døde før 1600 på Lindland, Feda, Vest-Agder.

Klaus kom trolig til Lindland da han giftet seg med enken (Kirsten?) etter Peder Lindland, som eide hele Lindland-gården.
Klaus er nevnt på Linland i 1594, da han betalte skatt for halve gården. Han var trolig far til Kristoffer Klaussen Birkeland.

Klaus giftet seg med Kirsten Pedersdatter ?. Kirsten ble født ca 1545 på Lindland, Feda, Vest-Agder.

Barnet i dette ekteskapet var:

1852       i.  Kristoffer Klausen Birkeland (født ca 1575 på Lindland, Feda, Vest-Agder - døde ca 1620 på Birkeland, Feda, Vest-Agder)


3705. Kirsten Pedersdatter ? ble født ca 1545 på Lindland, Feda, Vest-Agder.

Kirsten giftet seg med Peder Lindland. Et annet navn for Peder var Peder skredder.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Ole Pedersen Lindland

Kirsten giftet seg deretter med Klaus Lindland. Klaus døde før 1600 på Lindland, Feda, Vest-Agder.

3706. Børge Torgrimsen Birkeland ble født ca 1550 i Åmodt, Kvinesdal, Vest-Agder og døde på Birkeland, Feda, Vest-Agder.

Børge Birkeland er blitt kalt Torgrimsen og skal ha kommet fra Åmodt i Kvinesdal. Der er det nevnt en Torgrim som muligens kan være faren, Torgrim Ormsen, som fikk tilbud om å kjøpe jordegodset i øvre Skofteland i Audnedal av slektningen sin Salve Bjørnsen på Åmodt. Hvor denne Torgrim Ormsen bodde og om det var etterslekt etter ham, er ikke kjent. (Kilde: Georg Kolstøs aner)
Se også:
Rogaland Historie- og Ættesogelag Årshefte 1950 side 85 og 1969 side 5.

Sønnen Torgrim er nevnt på Birkeland i 1600. Han kom til Hundingsland i Austad og døde der i 1644.

Børge giftet seg med Ingjerd Tolleivsdatter. Ingjerd ble født ca 1550 og døde på Birkeland, Feda, Vest-Agder.

Barn i dette ekteskapet var:

1853       i.  Mette Børgesdatter (født ca 1575 på Birkeland, Feda, Vest-Agder - døde ca 1630 på Birkeland, Feda, Vest-Agder)

         ii.  Torgrim Børgesen Hundingsland ble født ca 1577 på Birkeland, Feda, Vest-Agder og døde ca 1644 på Hundingsland, Lyngdal, Vest-Agder i en alder av omkring 67 år.


3707. Ingjerd Tolleivsdatter ble født ca 1550 og døde på Birkeland, Feda, Vest-Agder.

Hendelser

• Hun kom fra Gare, Spangereid, Vest-Agder.

Ingjerd giftet seg med Børge Torgrimsen Birkeland. Børge ble født ca 1550 i Åmodt, Kvinesdal, Vest-Agder og døde på Birkeland, Feda, Vest-Agder.

3708. Ola Fartegnsen Bagge, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1614 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 84 år. Et annet navn for Ola var Olav Bagge.

Olav Bagge er nevnt på Valen i Sunnhordland fra 1563 til 1613. Han eide hele Valen, dette store, gamle høvdingsete, der etterkommerne hans bodde til omkring 1900, da gården ble kjøpt av Hordaland fylke. Olav må ha vært født omkring 1530 og døde antakelig 1614.
Han var sunnhordlandsbøndene sin utsending til hyllingen av kong Christian 4. i 1591.
Hans hustru het Birgitte, og det antas at hun var datter til Laurits Johannessen på Valen. Både Olav og Birgitte kan ha hatt rettigheter til Valen (se nedenfor).
Olav Bagge er nevnt i en mye omtalt sammenheng:
I 1567 reiste Enno "Brandrøk", sønn av admiral Kristoffer Trondsen (også feilaktig (?) kalt Rustung), sammen med sin fetter Johannes Lauritssen (Galt) til Sverige, hvor de den 21. januar 1567 fremstilte seg for kong Erik 14. Enno forklarte at både adelen og bøndene i Norge var lei av danskestyret og ville gjøre opprør, hvis de fikk svensk hjelp. Enno oppgav en hel del adelsmenn, hvorav mange var hans slektninger, som var misfornøyde, og blant disse nevner han Olav Bagge på Valen, Eirik Eiriksen Orm til Vatne, Amund Lauritsen Dall, Torbjørn Olavsen på Sandven, Jon Gautesen til Sveen m. fl.
Men tross dette, er Olav Bagge i 1591 med på hyllingen i Oslo av den nye dansk-norske kongen Christian 4.

I sin artikkel om Matssønnene konstaterte Steinnes at Olav Bagge på Valen "aldri vert nemnd med farsnamn attåt førenamnet, men så godt som alltid med tilnamn". Olav tilhørte ikke noen "Bagge-ætt", navnet ble heller ikke brukt av sønnen hans, Fartegn Olavsen. Derimot hendte det at sønnesønnen til Samson Fartegnsen på Store Linga (Olav) benyttet dette tilnavnet. Det betyr at tre Olav'er i slekta hadde tilnavnet Bagge; i tillegg til den yngste Olav Bagge, hadde man Olav Bagge på Valen og riksråden Olav Bagge, søskenbarnet til Mats-sønnene. Steinnes mener at denne oppkallingen av riksråden kan ha hatt sammenheng med at riksråden døde uten sønner, og at datteren Magdalena var ugift. "På liknande vis kan Fartegn Samsonson på Linga, far til den yngste Olav Bagge, ha kalla opp Olav Bagge på Valen, farbror sin, av di Fartegn på Valen, son til Olav Bagge, ikkje hadde nokon son sjølv", sier Steinnes.

VALEN - ARVEGODS ETTER HVEM?
På 1550-tallet flyttet Olav Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarsen. Laurits flyttet senere til Torsnes. Hva var de arvemessige realitetene bak disse flyttesakene?
Et utgangspunkt for å besvare spørsmålet, er den udaterte dommen fra ca. 1530 som fordeler godset etter etter brødrene Filippus og Fredrik til Olav Bagge, "Tord og hans brødre" og Jens Andersen med en tredjepart på hver av dem. Nå viste det seg at Valen-godset - tross dette - kom på urette hender, nemlig til Nils og Gaute som gjennom Herborg Torbjørnsdatter var arvinger etter Sunniva Endresdatter Rustung.
Denne Gaute var ingen annen enn Gaute Ivarsen, som altså ble dømt til å gi fra seg Valen-godset, jfr. Steinnes (1941-42). I følge Steinnes og Velde ser Valen-godset ut til å ha kommet fra Sjur/Sigurd Matssen, som var gift i et barnløst ekteskap med Inga Torsteinsdatter, dvs. datter til "Rike-Torstein" Askjellsen.
Steinnes skriver: "Valen-folket hadde ervt gods i Kårhus i Ryfylke etter Sjurd Matsson. Arven etter Sjurd må ha komi til Valen-folket gjennom ein av brørne hans, anten Fartegn eller Olav. Det ligg då nær å spørja om Valen like eins kan vera arv etter ein av desse brørne eller kanskje etter båe".
Vigerust følger opp i en artikkel i Genealogen nr. 1/99: "Som Asgaut Steinnes har påvist, ble Gaute Ivarson og hans medarvinger omkring 1525-32 fradømt jordegods som de arvet etter hustru Sunniva Endresdotter (Rustung). Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen, Gautes egen setegård...... Men siden Gautes mor, hustru Herborg, residerte på Valen i 1504, kan ikke denne gården tilhøre Gautes arvegods etter hustru Sunniva. Og siden Gaute og hans medarvinger neppe ville gi slipp på farsgodset etter det nevnte eiendomstapet 1525-32, bør Valen ha vært Herborgs eget arvegods....".
Sjur hadde tidligere vært gift med Cecilia Sæbjørnsdotter (Randa), også dette i et barnløst ekteskap. Dersom vi aksepterer dette, og også at Olav Bagge var sønn til Fartegn Matsson, blir spørsmåtet å kartlegge Laurits Johannessons slektskapsmessige tilknytning til eierinteressene på Valen.
Dette spørsmålet er behandlet flere steder f.eks i Steinnes' banebrytende artikkel om Matssønnene. Her tas bare med konklusjonen, nemlig at Laurits Johannesson var gift med en datter (Anna?) av Fartegn Matssen i hans ekteskap med Karen Koll, mor til admiralen Kristoffer Trondson (Rustung). Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen, som så flyttet til Torsnes, mens han selv ble eneeier på Valen.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Våre felles slektshistorie

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=21260&sok=bagge&startnr=&antall=&spraak=&nr=10&antinnlegg=31#anker
http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=21260&sok=bagge&startnr=&antall=&spraak=&nr=10&antinnlegg=31#anker

Ola giftet seg med Birgitte Lauritsdatter. Birgitte ble født ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1625 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Birgitte var Bergitte Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  (usikker datter) Maddel Olsdatter ble født antatt ca 1565 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde etter 1647 på Omvik (Stor-Omvik), Kvinnherad.

1854      ii.  Fartegn Olavsen Valen (født ca 1570 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde ca 1630 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

        iii.  Anna Olsdatter ble født ca 1575 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

         iv.  Karine Olsdatter

          v.  Magnhild Olsdatter ble født ca 1580 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde etter 1647.


3709. Birgitte Lauritsdatter, datter av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1625 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Birgitte var Bergitte Larsdatter.

Hun bodde i 1624 på Valen.
Anders Havnelid i Gards- og ættesoga for Kvinnherad hevder at Laurits Johannessen Valen/Galtung hadde en datter (Birgitte) som var gift med Olav Bagge, dvs at Olav var gift med datteren til sin halvsøster. Det oppgis ingen kilde. (VFS s.26)

Birgitte giftet seg med Ola Fartegnsen Bagge. Ola ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1614 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 84 år. Et annet navn for Ola var Olav Bagge.

3710. Jakob Knutsen Jørstad, sønn av (usikker far) Knut Hauge og Ukjent, ble født ca 1540 og døde i 1618 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 78 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Knutsen Byre.

(Se også omtaler i Bbok Erfjord-2 s.1104 og 1129-30.)
*Han var lensmann i Sæbø skiprede 1591-1597 og utsending til kongehyllingen i 1591.
Man kjenner ikke opphavet til Jakob Knutsen, men han var trolig av velstående folk og var selv også svært rik. I 1603 var han blant de bøndene som eide så mye jord at de ble pålagt en særskilt skatt.

Det har vært noe uklarhet omkring Jakobs forhold til Kari/Karen Laurits-/Larsdatter, som han må ha vært gift med det siste året han levde (i så fall Jakobs tredje ekteskap). I 1620 var det oppe en sak på Jørstad i Sjernarøy om gården Ås i Erfjord. Jakobs sønn fra første ekteskap, Ola Jakobsen Jørstad (som da bodde på Vatland i Refsbygda, Jelsa) stevnet Kari Larsdatter på Madsgård (i Etne?/Bergen?) for arvesvik i boet etter faren hans. Ola mente han skulle ha Åsgodset i arv. Karis fullmektig kunne fortelle Ola at Kari hadde "tjent hans fader (altså Jakob Jørstad) i hans alderdom och forbedret boet hannem til gode", og at Ås var gods Kari og Jakob hadde kjøpt i lag. Det heter altså ikke direkte at de Kari og Jakob var gift, men enken Kari er nevnt i skattemanntallet for Jørstad året etter at Jakob døde.
(Se også Rogaland Historielags årshefte 1988 side 137).
Sjernarøy-boka sier at han kan ha vært sønn til Knut på Hauge på Kyrkjøy, som eide jord der i 1563 (Jakob eide en part i Hauge i 1617), og at han kan være bror eller svoger til Knut Torsnes i Vikedal og Nn Jakobsdatter.
I Finnøy-boka blir Jakob gjort til ættling av Koll-ætta, men det er lite som tyder på at det er tilfelle. Der sies det også at han var far til Erik Jakobsen Byre, men det er vanskelig å få passet inn et ekteskap med Liva Olsdatter, som var Erik Jakobsen Byres mor.
Bbok Hjelmeland sier at Birgit Tormodsdatter Foss kanskje var gift med Jakob Knutsen Jørstad, men hun nevnes hverken i Sjernarøy-4 eller Vats-boka.

Hendelser

• Han bodde i 1588 på Raunes, Vats, Vindafjord.

• Han bodde ca 1590 - ca 1600 på Byre, Fister, Finnøy. Han er nevnt der i 1591 og 1597.

• Han bodde fra ca. 1601 til 1618 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy). Han er nevnt som leilending på Jørstad fra 1603 til skatteåret 1617-18. Enken Kari er nevnt i skattemanntallet for 1618/19.

Jakob giftet seg med Birgit Tormodsdatter. Ekteskapsstatus: usikkert. Birgit ble født på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1590 på Raunes, Vats, Vindafjord. Et annet navn for Birgit var Birgitta Tormodsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1855       i.  Sissel Jakobsdatter (født ca 1575 på Raunes, Vats, Vindafjord - døde ca 1665 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

         ii.  Ola Jakobsen Ås ble født ca 1580 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde ca 1654 på Ås, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 74 år.

        iii.  Nn Jakobsdatter i Årdal

Jakob giftet seg deretter med Marita Ormsdatter. Marita ble født ca 1545 på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1615 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Marita var Marta / Marit Ormsdatter.

Jakob giftet seg deretter med Karen Lauritsdatter Galte, datter av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ca 1617. Karen ble født ca 1555 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde etter 1626 i Bergen. Et annet navn for Karen var Kari Larsdatter. De var barnløse.

Hun skal ha bodd på Jørstad de få årene hun var gift med Jakob, og er nevnt på Jørstad som enke i skatteåret 1618-19. I 1620 bodde hun på Madsgård (i Bergen?/Etne?), der hun var gift med Erik Lenstow, som var borger av Bergen.


3711. Birgit Tormodsdatter, datter av Tormod Olsen Foss og Anna Ormsdatter, ble født på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1590 på Raunes, Vats, Vindafjord. Et annet navn for Birgit var Birgitta Tormodsdatter.

Bbok Hjelmeland sier at Birgit kanskje var gift med Jakob Knutsen Jørstad, men hun nevnes hverken i Sjernarøy-4 eller Vats-boka.
FamilySearch anslår Birgits fødselsår til 1544 og hennes ekteskap med Jakob Knutsen inngått i 1565 (!).

Birgit giftet seg med Jakob Knutsen Jørstad. Ekteskapsstatus: usikkert. Jakob ble født ca 1540 og døde i 1618 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 78 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Knutsen Byre.

3972. Sjur Fagerland (Knutsen?), sønn av Knut Fagerland og Ukjent,.

Han kan være sønn til Knut på Fagerland i 1563, siden han skal ha hatt en sønn Knut, som overtok halve gården etter ham.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Fagerland, Åkra fra 1603 til 1628. Han er nevnt i skattelistene i denne perioden.
Etter ham ble gården delt mellom Knut og Tore, som trolig var sønnene hans.

Sjur giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Knut Sjursen Fagerland

1986      ii.  Tore Sjursen Fagerland (født ca 1605 på Fagerland, Åkra - døde før 1683)


3986. Mikkel Adriansen, Bergen døde ca 1588.

Han er nevnt i Bergen i 1583.

Mikkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1993       i.  Margrete Mikkelsdatter Heltberg (født ca 1583 i Bergen - døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland)




3988. Johannes Lauritsen Torsnes, sønn av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1540 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Lauritsen Galte.

*Under sjuårskrigen lot han seg benytte som brevbud for slektningen sin og eventyreren Enno Brandrøk (Rustung), dvs. sønn til Kristoffer Trondson, som prøvde å få til et opprør mot danskeveldet med svensk hjelp. Han dro til Sverige, der han forklarte for kong Erik 14. at adelen og bøndene i Norge ville skille seg fra danskene og heller ha forening med Sverige. Enno og Johannes planla i realiteten et "statskupp", som det selvsagt var dødsstraff for. Derfor kom han svært billig fra det når han slapp å legge halsen på blokka. Han ble satt i tårnet på Bergenhus og måtte "løse halsen sin" med 100 riksdaler.
Fetteren Enno Brandrøk var en uvederheftig eventyrer, som senere ble henrettet i København for noe helt annet.
Johannes fikk hånd om Torsnes-gården gjennom sin kone Herborg. Hun arvet halve Torsnes sammen med sin bror, Ola Torbjørnsen Sandven.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1578 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg). Han er der omtalt som "lauskar" og sagbruker.

• Han bodde fra ca. 1585 til 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han fikk hånd om Torsnes-gården da han giftet seg med Herborg, og bodde trolig her til han døde.

Johannes giftet seg med Herborg Torbjørnsdatter i 1574. Herborg ble født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1632 i en alder av omkring 77 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Birgit Johannesdatter Galte døde ca 1645.

         ii.  Anna Johannesdatter ble født ca 1575 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde fra 1646 til 1647 på Austrheim, Etne, Hordaland i en alder av omkring 71 år.

1994     iii.  fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes (født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         iv.  Vinsens Johannessen

          v.  Marita Johannesdatter døde ca 1642 på Byrkjeland, Imsland, Vindafjord. Et annet navn for Marita var Marita Byrkjeland.


3989. Herborg Torbjørnsdatter, datter av lensmann Torbjørn Olsen Sandvin og Kristina Pedersdatter, ble født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1632 i en alder av omkring 77 år.

Hun arvet sammen med broren Ola mye jordegods etter foreldrene, bl.a. en del av Torsnes.
Se også Ætt og Heim 1958 s.48ff.

Hendelser

• Hun bodde før 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Hun bodde der mens hun var gift med Johannes Lauritsen.

• Hun bodde fra 1621 til 1624 i Kaldestad, Vikøy, Kvam, Hordaland. Hun flyttet dit etter å ha blitt enke på Torsnes. I skattelisten for 1621 kalles hun Herborre Kaldestad. I skattemanntallet 1624 omtales hun som en gammel utlevet kvinne som bor på sitt eget gods.

• Hun bodde trolig ca 1630 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland. Der bodde hennes dattersønn Torbjørn Nilsen. Hennes datter Anna hadde bodd der tidligere, da hun var gift med Nils Kristensen.

• Hun er nevnt i 1631 som skattebetaler for siste gang.

Herborg giftet seg med Johannes Lauritsen Torsnes i 1574. Johannes ble født ca 1540 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Lauritsen Galte.


3990. Otte Tomassen Orning, sønn av Tomas Svendsen Orning til Ellinggård og Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård, ble født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark og døde i 1607 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Otte var Otte Orning til Vatne og Valvatne.

Han ble dansk adelsmann i 1567.
Otte var tilstede ved kongehyllingen i Oslo i 1591.
Han skal ha hatt fire barn med Anna.

Med sin hustru fikk han foruten Vatne og Valvatne en del annet Orm- og Smør-gods. Kristine Torsteinsdatter av Smør-slekten hadde gitt sin sønnedatter (Ottes hustru) gårdene Valvatne, Almaas og Lillebø på Stord. Otte ble i 1589 stevnet ang. denne gaven og ang. Brunla gods på Sørlandet, som Erik Eriksen Orm hadde solgt, samt ang. en sag ved Fuglesalt (Sagvåg??) av Eline Eriksdatter Orm, enke efter Jon Gautesen til Sveen. Det kom til forlik 26. sep 1589 og Eline, som bodde på Valvatne, skulle flytte fra gården. Året etter, den 31. juli, ble det nytt forlik, delvis om det samme og om en annen sag ved Fuglesalt. Etter sin manns død giftet Anna seg med en bondegutt, Jens Mogensen.
Kilder: Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter, bind I s.99 og 110, bind II s.204.

Otte giftet seg med Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne i 1576. Anna ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  skipshøvedsmann Otte Ottesen Orning

         ii.  Maren Ottesdatter Orning døde ca 1640 på Kysnes, Strandebarm, Hordaland.

        iii.  admiral Erik Ottesen Orning ble født i 1582 på Vatna, Stord og døde den 2 feb 1645 63 år gammel. Et annet navn for Erik var Erik Orning til Vatne og Valvatne.

1995      iv.  Elisabet Ottesdatter Orning (født i 1590 på Vatna, Stord - døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland)


3991. Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, datter av Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne og Magdalena Kristoffersdatter Tronds, ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.

Anna var omtalt som "en stormektig og fager kvinde". Orm-slekten eide bl.a. Vatna og Valvatna på Stord. De eide også Store-Linga i Strandebarm, som ble solgt ca 1625 til Laurits Galte på Torsnes (Jondal), Annas svigersønn.

Iflg. Wikipedia skal hun også ha vært gift med Jon Guttormsen, superintendent i Stavanger 1541-1557.

Anna giftet seg med Otte Tomassen Orning i 1576. Otte ble født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark og døde i 1607 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Otte var Otte Orning til Vatne og Valvatne.

Anna giftet seg deretter med Jens Mogensen.


4000. Jørgen Torkelsen Oma, sønn av Torkel Oma (Sæmundsen?) og Synneva Ivarsdatter Dal, ble født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland. Et annet navn for Jørgen var Ørjan Torkelsen Oma.

I 1624 eide han også en part i gården Bryn på Voss.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland fra 1597 til 1627. Ytre Oma skattet på denne tiden for 3 hester, 25 naut, 17 ungfe, 26 geiter og 17 sauer. I en senere matrikkel ble det sagt at gården kunne avle 30 tønner korn. Den hadde god åker, brukbar eng og god stølshage og femark. Gården hadde kvernhus, men ikke humlehage. Fra gården kunne de også selge nøtter.

Jørgen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2000       i.  Ivar Jørgensen Litlelinga

         ii.  Gjertrud Jørgensdatter Et annet navn for Gjertrud var Gjertrud Ørjansdatter.

        iii.  Sigrid Jørgensdatter

         iv.  Helga Jørgensdatter

          v.  Bothild Jørgensdatter døde etter 1670.


4002. lensmann Brynjel Sjursen Nes, sønn av Sjur Askjellsen Nes og ? Anna Torgilsdatter Aga, ble født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 61 år.

Brynjel var lensmann i Strandebarm skiprede 1617-1621.
Han kan i et av sine ekteskap ha vært gift med en datterdatter av Kristoffer Trondsen og med henne hatt datteren Marta Brynjelsdatter, som var gift med David Pust (se VFS kap. 3). Bakgrunnen for denne antakelsen er at Brynjel i 1624 eide som odelsgods en del jordegods som i skiftet etter Kristoffer Trondsen tilfalt datteren Dortea.
Brynjel var i 1624 eier eller medeier i 19 gårder.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland fra 1601 til 1630.

Brynjel giftet seg med (usikker datter) Navn-ukjent, datter av William Stewart av Lutherie, Skottland og Dortea Kristoffersdatter Tronds,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Brynjelsdatter ble født ca 1610.

Brynjel giftet seg deretter med Magdela Samsonsdatter. Magdela ble født ca 1564 og døde ca 1663 i en alder av omkring 99 år. Et annet navn for Magdela var Magdalena Samsonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lensmann Nils Brynjelsen Nes ble født ca 1608 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1667 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for Nils var Nils Brynjulvsen Nes.

         ii.  sageier og gårdbr. Anders Brynjelsen Havnerås

2001     iii.  Brita Brynjelsdatter


4003. Magdela Samsonsdatter, datter av Samson Fartegnsen Linga og Herborg Samsonsdatter Sundal, ble født ca 1564 og døde ca 1663 i en alder av omkring 99 år. Et annet navn for Magdela var Magdalena Samsonsdatter.

Magdela giftet seg med lensmann Brynjel Sjursen Nes. Brynjel ble født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 61 år.

4004. Anders Matsen Ænes, sønn av Mats Fartegnsen Skaga og Gyrid Jakobsdatter Slinde, ble født antatt ca 1560 og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Anders var Anders Ænes.

Det er mye usikkert omkring Anders Matsen, hans koner og hans barn. Det er anslått at han var født ca 1560.

Hendelser

• Han bygslet det ene av brukene på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad fra 1603 til 1647. Han er nevnt her i 1603, 1645 og 1647.
Han var leilending på Ænes, men eide gårdparter i Byrkjeland i Kvam, og i Boland og Lille Omvik i Kvinnherad.

Anders giftet seg med Elsebe Mogensdatter. Ekteskapsstatus: usikkert. Elsebe ble født ca 1582 og døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Elsebe var Elsebe Magnusdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

2002       i.  Heine Andersen Øyre (døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad)

Anders giftet seg deretter med Anna Jansdatter antatt ca 1620. Anna døde ca 1635.

Det har vært hevdet at hun også var gift med en Bertil Lauritsen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristi Andersdatter ble født antatt ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1684 i en alder av omkring 64 år.

         ii.  Jan Andersen Ænes ble født antatt ca 1625 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde i 1671 46 år gammel.

        iii.  Anna Andersdatter ble født antatt ca 1629 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

         iv.  Anders Andersen Furhovda


4005. Elsebe Mogensdatter, datter av orlogskaptein Mogens Heinesen Mel og Sofie Akselsdatter Gyntersberg, ble født ca 1582 og døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Elsebe var Elsebe Magnusdatter.

Det har vært hevdet at hun døde i 1645, men det stemmer dårlig med at Anders ble gift omigjen ca 1620.

Det finnes en herredagsdom fra 1607 som omhandler Elsebe og en Bertil Lauritsen, som skulle ha gjort henne gravid. Dette kan ha skjedd noen år før 1607. Det var moren hennes, Sofie Gyntersberg, som tok saken til retten, noe som neppe ville ha skjedd hvis Elsebe hadde vært gift på dette tidspunkt.

Elsebe giftet seg med Anders Matsen Ænes. Ekteskapsstatus: usikkert. Anders ble født antatt ca 1560 og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Anders var Anders Ænes.

Elsebe giftet seg deretter med Bertel Lauritsen Hørby. Bertel ble født ca 1570 i Danmark og døde i 1641 i en alder av omkring 71 år.

Hendelser

• Han er nevnt i 1626 på Hatteberg (Rosendal), Kvinnherad, som eier av gården. Han hadde gården etter den avdøde kona si, Karen Bjelke.


4006. lensmann Sjur Olsen Øyerhavn, sønn av Ola Bondhus og Ukjent, ble født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sjur var Sjur Olsen Bondhus.

Han eide en del jordegods i 1624, bl.a. halve Skjølingstad i Torvastad.

Hendelser

• Han bodde en tid før 1623 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad. Der hadde kona hans, Guro, tidligere vært gift med Gulbrand Bondhus. Guro og Sjur måtte flytte fra Bondhus til Øyarhamn da Guro og Gulbrands sønn Knut overtok farsgården på Bondhus.

• Han hadde hele gården på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland fra 1623 til 1651. Det var kona Guro som eide gården.

• Han er nevnt fra 1624 til 1630 som lensmann i Strandebarm skiprede.

Sjur giftet seg med Guro Gotskalksdatter ca 1603. Guro ble født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Guro var Gudrun Gotskalksdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gudbrand Sjursen Øvrehus ble født på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde antatt ca 1655 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

         ii.  lensmann Peder Sjursen Øyerhavn døde ca 1656 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland.

2003     iii.  Guro Sjursdatter (født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland - døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad)

         iv.  Brita Sjursdatter døde ca 1680 på Sætveit, Jondal, Hordaland.


4007. Guro Gotskalksdatter, datter av Gotskalk Samsonsen Sundal og Magdalena Lauritsdatter Galte, ble født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Guro var Gudrun Gotskalksdatter.

Se "Slektsbok for Kvinnherad" (2010) s.439.

Guro giftet seg med Gudbrand Bondhus. Gudbrand døde ca 1602 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Gudbrandsen Bondhus ble født ca 1588 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

         ii.  Anders Gudbrandsen Havn ble født ca 1602 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Guro giftet seg deretter med lensmann Sjur Olsen Øyerhavn ca 1603. Sjur ble født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sjur var Sjur Olsen Bondhus.

4016. (mulig far) Torkel Alvestad ble født antatt ca 1540.

Han eide jordegods på Alvestad, Bokn, i 1563.
Alvestad må ha vært en attraktiv gård å drive, selv om den lå noe langt utenfor allfarvei, slik en beskrivelse fra 1500-tallet påstod. Eller var det kanskje nettopp dette som gjorde at gården mer enn gårder flest opprettholdt bosetningen? Allerede i 1563 hører vi at tilstanden før Svartedauen er gjenopprettet. Påny bodde det tre bønder på Alvestad-gården. En av dem er Torkel, som kan være far til Torstein Alvestad

Torkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2008       i.  Torstein Alvestad (født antatt ca 1575 på Alvestad, Bokn - døde ca 1639 på Alvestad, Bokn)


4024. Hans Simonsen Østrem, sønn av Simon Nn og Kristoffer Sigurdsens 2. hustru, ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.

Han var stesønn til og vokste opp hos presten Kristoffer Sigurdsen på Avaldsnes. Til tross for sin oppvekst på prestegården kom den unge Hans tydeligvis på kant med kirkens lære. I alle fall ville biskopen i Stavanger bannlyse ham i 1571, men stefaren holdt sin hånd over Hans og nektet å rette seg etter biskopen. Dessverre vet vi ikke hva som lå bak disse hendelsene.
Denne familien står sentralt i slektsgranskingen på Karmøy. Det har bl.a. sammenheng med at de hadde så mange barn som ble boende ved Karmsundet og at de eide mye jordegods, noe som gjør at de dukker opp i de skriftlige kildene.
Hans var neppe av vanlig bondeslekt. Han satte seg til på Austrei ca 1580 og drev hele Austrei alene, foruten at han drev med handel av forskjellig slag, trolig med landskyldvarer som han fikk fra de mange gårdene han eide og som han bygslet ut. Etter at han var død, styrte enken Magdalene gården i tre år sammen med datteren og svigersønnen Jon.
Hans er nevnt som jordeiende bonde i 1603 og 1613. I odelsjordeboka fra 1617 er han nevnt å eie det meste av Austrei, bortsett fra en mindre part sorn lå til bispen i Stavanger. Våren 1621 ble Magdalene stevnet av Knut Levardsen på Osnes om retten til Austrei, som Knut mente var hans rette odelsgods. Faren til Knut, Levard Gunnarsen på Øvrabø, hadde pantsatt godset til Hans i 1585. Austrei-folket la fram brev på at Knut selv på egne og søskens vegne hadde solgt dette godset til Hans i 1606. Tingbøkene forteller også om andre gårdhandler som Hans Simonsen skal ha vært involvert i. Jordegodset hans er nevnt i odelsjordeboka fra 1617 og omfattet da gårdparter i Håland i Skudenes, Hemingstad i Skåre, Kvalavåg i Avaldsnes, Austrei, som han bodde på og brukte selv, Høynes i Skudenes, Øvre Liknes i Åkra, Åkra i Åkra, Kvam i Nedstrand, Lille Helland i Kvia skipreite på Jæren, Undheim, Lille Undheim og Helleland, alle de tre siste i Haugland skiprede på Jæren. Han må i aller høyeste grad ha vært en bemidlet mann. Da han døde, ble dette jordegodset fordelt på barna.
(Se fyldig artikkel om Hans Simonsen og hans etterslekt i et 53 siders tillegg til Ætt og Heim 1950.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Austrei, Stangaland fra 1580 til 1625. Gården ble regnet som en middels god gård i Karmøy-målestokk.

• Han er nevnt i 1605 som "Hans Simenssøn i Kobberuig".

• Han er nevnt i 1617 i jordeboken som "Hans Simensen i Kaarsund".

• Det ble skiftet etter ham den 15 jan 1629 i Stavanger.

Hans giftet seg med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Hansdatter ble født på Austrei, Stangaland.

Hans giftet seg deretter med Magdalena Andersdatter. Magdalena døde ca 1628.

Barn i dette ekteskapet var:

2012       i.  lensmann Simon Hansen Østrem (født på Austrei, Stangaland - døde etter 1640 på Austrei, Stangaland)

         ii.  lensmann Anders Hansen Stange ble født ca 1590 på Austrei, Stangaland og døde ca 1653 på Stange, Torvastad i en alder av omkring 63 år.

        iii.  Gjert Hansen Åkra døde antatt ca 1650 på Vea, Åkra. Et annet navn for Gjert var Gjert Hansen Vea.

         iv.  lensmann Kristoffer Hansen Rossebø ble født ca 1594 på Austrei, Stangaland og døde etter 1655.

          v.  Nn Hansdatter (Kari?)

         vi.  Asseline Hansdatter Et annet navn for Asseline var Åselin Hansdatter (1629).

        vii.  Malena Hansdatter ble født på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Malena var Magdalena Hansdatter.

       viii.  Nn Hansdatter (Anna?)

         ix.  Marta Hansdatter ble født ca 1590 på Austrei, Stangaland og døde ca 1678 i en alder av omkring 88 år. Et annet navn for Marta var Marete Hansdatter.


4025. Magdalena Andersdatter, datter av prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand og (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter, døde ca 1628.

*Kildene er uenige i om Magdalena var datter til sogneprest Anders Kjellsen i Hinderå (Nedstrand). Og det kan være tvilsomt om hun er det.
Bbok Tysvær bd.6 (Nedstrand-1) og bbok Torvastad s.15 har henne oppført som datter til presten.
Bbok Stangaland sier at Magdalene Andersdatter var av ukjent opphav.
Slektsforum Karmøy sier i sin internettversjon av bygdebøkene at hun "trolig" var datter til Andreas Kjeldsen, Nedstrand, og ektefelle med ukjent navn.
I Ætt og Heim 1980 hevdes det at Nedstrand-presten og Anna Jørgensdatter sannsynligvis ikke hadde barn sammen, for det var en lang og vanskelig arvesak etter Anna, og ingen livsarvinger ble nevnt. Dessuten var Magdalena trolig for gammel til å være datter til Anders hvis hun var mor til alle de barna som hun er oppgitt å ha med Hans Simonsen.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1624 på Austrei, Stangaland, som enke.

• Det ble skiftet etter henne den 15 jan 1629 i Stavanger.

Magdalena giftet seg med Hans Simonsen Østrem. Hans ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.

4026. lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt), sønn av Bent Nn og Siri Bjørnsdatter,.

I 1610 ble han dømt til å betale bot for slagsmål med naboen Aslak Stangeland.
I årene 1616-1620 var han lensmann i Stangeland skiprede. Mens han fortsatt var lensmann, ble han i 1618 stevnet for å ha vært i slagsmål med søskenbarnet sitt, Nils Endresen Dale, men Nils hadde skåret Rasmus i handa med kniv og fikk den strengeste straffen.
Blodskam og dødsdom
Den 13. desember 1628 ble det holdt rettsmøte på Stangeland. En svært alvorlig sak skulle behandles. Til stede var futens fullmektig, soreskriver, tolv lagrettemenn og trolig noe folk fra gårdene i nærheten. Det skulle avsis dom over den tidligere lensmannen, som hadde fått barn med Ragnhild Bårdsdatter. Og her dreide det seg ikke bare om en gift mann som hadde avlet barn utenfor ekteskapet. Saken handlet også om blodskam. Ragnhild hadde nemlig tidligere fått barn med Nils Endresen Dale i Skudenes. Far til Nils, Endre Bjørnsen, var bror til Rasmus Bentsens mor, Siri Bjørnsdatter. Og hvis søskenbarn eller tremenninger fikk barn med samme kvinne (eller mann), ble det regnet som blodskam, selv om kvinnen (eller mannen) ikke var i slekt med noen av dem - etter vår måte å regne slektskap på.
Retten trakk den konklusjon at både Rasmus og Ragnhild måtte dømmes til døden og all deres formue inndras. Dette var i tråd med rettspraksis i blodskamsaker i Rogaland på den tiden.
Gamlelensmannen hadde nok sett for seg hvordan denne saken kom til å ende, så han hadde stukket av i god tid før rettsmøtet. Verre var det med Ragnhild. Hennes bønn om nåde ble ikke hørt, og hun ble brent på bålet, sannsynligvis i Stavanger.
Hvor Rasmus tok veien, vites ikke. På tinget året etter (1629) gjorde futen det kjent at de som gav ham husrom, ville bli henrettet sammen med ham.
(Kilde: Karmøys historie bd.3 s.209).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Stangeland i Stangaland fra 1604 til 1628. Han bygslet gården til han ble dømt til døden og rømte fra Stangeland.
Før 1624 hadde han også brukt ødegården "Lille Eide" sammen med naboen Aslak Stangeland.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2013       i.  Nn Rasmusdatter


4052. Kristoffer Ljødesen Jørpeland, sønn av Ljøde Gilja og Ukjent, ble født ca 1530 i Høle (Høgsfjord) og døde før 1603 på Jørpeland, Strand.

Hans kone Maren drev gården etter at Kristoffer var død, fram til sønnen Ivar overtok en gang før 1613.
Kristoffer og sønnen Ivar var de to største skattyterne i Isse (Idsø) skiprede i sin tid.

Hendelser

• Han hadde nesten halve gården (bruk nr 9) på Jørpeland, Strand. Han er nevnt her på 1590-tallet. I 1603 er det enken etter ham som betaler skatt for bruket.

Kristoffer giftet seg med Maren Jørpeland ca 1560. Maren ble født ca 1540 og døde etter 1603 på Jørpeland, Strand.

Barnet i dette ekteskapet var:

2026       i.  Ivar Kristoffersen, Jørpeland (født ca 1560 - døde ca 1636 på Jørpeland, Strand)


4053. Maren Jørpeland ble født ca 1540 og døde etter 1603 på Jørpeland, Strand.

Hun var enke i 1603 og betalte skatt som jordeiende bonde. Hun hadde latt sønnen Ivar bruke noe av gården.

Maren giftet seg med Kristoffer Ljødesen Jørpeland ca 1560. Kristoffer ble født ca 1530 i Høle (Høgsfjord) og døde før 1603 på Jørpeland, Strand.

4072. Even Østabø døde etter 1519.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Østabø, Talgje (Sør-Talgje), Finnøy i 1519. To år senere er han ikke lenger gårdbruker på Østabø. Han kan ha dødd eller flyttet. Svigersønnen Johannes har nå overtatt det meste av gården.

Even giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2036       i.  (usikker sønn) Tore Austbø (Evensen?) (døde etter 1591 på Austbø, Rennesøy)

         ii.  Nn Evensdatter


4092. fogd Kristen Kristensen Trane d.e. sønn av Kristen Trane, Viborg og Kirsten Pallesdatter, ble født ca 1533 i Viborg, Danmark og døde den 12 jul 1600 i Stavanger i en alder av omkring 67 år.

Christen Trane kom trolig til Norge i begynnelsen av 1570-årene. Noen av hans søsken slo seg også ned i Stavanger-området.
Den 5. august 1573 er han nevnt første gang som Jørgen Daas fogd på Utstein Kloster. Jørgen Daa var lensherre for Utstein Klosters jordegods.
Fra 1588 er Christen Trane rådmann i Stavanger, og det er han fremdeles ved kongehyllingen i 1591. Fra 1591 til 1599 var han fogd i Stavanger len d.v.s. Ryfylke og Jæren. Han drev det også stort som kjøpmann i Stavanger. Han var en av byens ledende borgere og handlet bl.a. med varer som han selv importerte. Han eide skip og flere hus. Han bodde på Skagen i Stavanger, der han kjøpte en større eiendom av tidligere fogd Tord Benkestokk.
I 1579 inngikk han en kontrakt med kannikene i Stavanger om leie av Domkapitlets part av laksefisket på Sele for en årlig avgift på 85 riksdaler så lenge han var i tjeneste for Jørgen Daa. Det var Utstein Kloster som eide den andre parten av fisket.
Christen Tranes epitafium (minnetavle) fantes i Stavanger domkirke før kirken ble restaurert i 1860-årene.

Han var gift to ganger, først med Magalena Nilsdatter og så med Karen Povelsdatter. Det er ikke kjent hvem av dem som var mor til Christens barn, men i en artikkel i Ætt og Heim 2000 gjør Randi Rostrup greie for hvorfor det er mest sannsynlig at Karen i alle fall var mor til Christen, Povel og Kirsten.
Blant etterkommerne hans er komponisten Waldemar Trane og arbeiderføreren Marcus Thrane.
Se mer om ham:
Næss: Ætt og Heim 1981 / Rostrup: Ætt og Heim 2000
<http://home.online.no/~akvitrud/trane-stavanger.htm>
http://www.nose.dk/Norge/trane.html#2 <http://www.nose.dk/Norge/trane.html>

Kristen giftet seg med Magdalena Nilsdatter, datter av lagmann Nils Jensen Semeleng og ? Lukresia Gautesdatter,. Magdalena ble født i 1545 i Stavanger og døde antatt ca 1575 i Stavanger 30 år gammel. De var barnløse.

Kristen giftet seg deretter med Karen Paulsdatter. Karen ble født antatt ca 1558 og døde ca 1615 i Stavanger i en alder av omkring 57 år. Andre navn for Karen var Karine Povelsdatter og Karen Trane.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Magdalena Kristensdatter Trane ble født antatt ca 1578.

         ii.  Kirsten Kristensdatter Trane ble født ca 1579 og døde ca 1660 i en alder av omkring 81 år.

2046     iii.  kjøpmann Kristen Kristensen Trane d.y. (født ca 1583 - døde etter 1647)

         iv.  prest Paul Kristensen Trane, Nes ble født ca 1587 og døde ca 1647 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Paul var Povel Trane.


4093. Karen Paulsdatter, datter av Paul Nn og Ukjent, ble født antatt ca 1558 og døde ca 1615 i Stavanger i en alder av omkring 57 år. Andre navn for Karen var Karine Povelsdatter og Karen Trane.

Karen var gift med Christen Trane i 1593 og var hans andre hustru. Hun overlevde sin mann og giftet seg påny (før mai 1603) med Søren Jensen Landgrav fra Voss, handelsmann og rådmann i Stavanger, senere borgermester.
Hun døde sannsynligvis mellom 1614 og mai 1616. Den 16. mai 1616 utstedte Søren Jensen et dokument der det står at han skal betale arvingene etter Karen 750 riksdaler over tre år. Dette må vere arv etter Karen. (Rostrup: Ætt og Heim 2000).

Karen giftet seg med fogd Kristen Kristensen Trane d.e.. Kristen ble født ca 1533 i Viborg, Danmark og døde den 12 jul 1600 i Stavanger i en alder av omkring 67 år.

Karen giftet seg deretter med borgermester Søren Jensen Landgrav, Stavanger, sønn av prest Jens Sørensen Landgrav, Voss og Ingeborg Nilsdatter Hess, før mai 1603. Søren ble født på Voss, Hordaland og døde i 1629 i Stavanger. De var barnløse.

Han var fra Voss.
Han var handelsmann, skipsreder og sagbruk-eier. Hav var rådmann 1605-1607 og borgermester i Stavanger fra 1610 til sin død sannsynligvis i 1629
Se Ætt og Heim 2000 s. 62..


bilde

forrige  13. Generasjon  Neste




5172. Torgils Kyle .

Hendelser

• Han er nevnt i 1521 på Kyle, Ombo, Finnøy (Sjernarøy), som gårdbruker. Han drev gården sammen med en Tarald, som hadde gården alene to år tidligere.

Torgils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2586       i.  Håkon Torgilsen Sæbø (født antatt ca 1500 - døde etter 1563 på Sæbø, Hjelmeland)


5174. Odd Sevatsen Fevoll, sønn av Sevat Øysteinsen, Suldal og Navn-ukjent, ble født antatt ca 1480 og døde etter 1539 på Fevoll, Hjelmeland. Et annet navn for Odd var Odd Sjovatsen.
(Repetisjon. Se nedenfor)

5175. Guri Toresdatter ble født ca 1478 og døde på Fevoll, Hjelmeland. Et annet navn for Guri var Guren Toresdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

5184. Sjur Mæle ble født ca 1450 og døde etter 1522 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.

Gården Mæle er en av de eldste i Årdal, og Sjur er den første som er nevnt av denne slekten. Han er omtalt som "Sigurd paa Mell" på Nedre Mæle i 1521/1522 med den høyeste skatten i hele Årdal skiprede. Ifølge bygdeboka for Årdal ble det skiftet samtidig etter ham og barna hans lenge etter at de var døde. Skiftesamlingen ble holdt på Tveit i Skjold 9. november 1597.

Sjur giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Astrid Sjursdatter døde på Tveit, Skjold, Vindafjord.

2592      ii.  Reidar Sjursen Sedberg (født ca 1475 i Årdal i Ryfylke - døde etter 1563 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke)


5236. Tjerand Arnbjørnsen Øye, sønn av Arnbjørn Tjerandsen Halsne og Ukjent, ble født på Mjølhus, Hjelmeland og døde etter 1563 på Øye, Randøy, Hjelmeland.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 1-6, Nord-Øye) på Øye, Randøy, Hjelmeland i 1563. Senere overtok broren Gunnar dette bruket.

Tjerand giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2618       i.  Elling Tjerandsen Mjølhus (født på Øye, Randøy, Hjelmeland - døde før 1596 på Mjølhus, Hjelmeland)

         ii.  Gunnar Tjerandsen ble født ca 1510 på Øye, Randøy, Hjelmeland og døde etter 1592.

        iii.  Asbjørn Tjerandsen Erfjord ble født ca 1535 på Øye, Randøy, Hjelmeland og døde ca 1630 på Erfjord i Erfjord, Suldal (Jelsa) i en alder av omkring 95 år.


6272. Arnbjørn Eivindsen, sønn av Eivind Arnbjørnsen d.e. og Ukjent, ble født fra 1410 til 1420.

Se Rogaland Historie- og Ættesogelags årshefte 1988 om de tre som her er antatt å være Arnbjørns sønner: "Eivind Arnbjørnson i 1467, Tjerand (Mjølhus) og Amund Ile har noko felles. Alle er født omlag 1450 og kan for den saks skuld vera brør".

Arnbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3136       i.  Eivind Arnbjørnsen d.y. (født antatt ca 1435 - døde etter 1467)

         ii.  (usikker far) Tjerand Arnbjørnsen Mjølhus ble født ca 1450 og døde på Mjølhus, Hjelmeland. Et annet navn for Tjerand var Tjerand Mjølhus.

        iii.  Amund Arnbjørnsen Ihle d.e. ble født ca 1460 og døde etter 1522 på Ile, Vikedal, Vindafjord. Et annet navn for Amund var Omund Arnbjørnsen Ile d.e.


6280. Sevat Øysteinsen, Suldal, sønn av Øystein Sevatsen fra Ål i Hallingdal og Ukjent, ble født i Ål, Hallingdal. Et annet navn for Sevat var Sjovat Øysteinsen.

Han skal ha kommet fra Hallingdal og bosatt seg i Suldal. Han er nevnt som skattebetaler i 1489.
I Ætt og Heim 1996 lanserer Eldar Myhre teorien om at Sevat Øysteinsen i Suldal kan være samme person som [5150] Sevat Jelsa. I så fall var Stein Jelsa og Odd Fevoll brødre.

Hendelser

• Han bodde i 1489 i Suldal.

Sevat giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

3140       i.  Odd Sevatsen Fevoll (født antatt ca 1480 - døde etter 1539 på Fevoll, Hjelmeland)

         ii.  (mulig sønn) Ola Sevatsen Bandeberg d.e. døde etter 1525 på Bandeberg, Ombo, Finnøy (Sjernarøy/Jelsa).

Sevat giftet seg deretter med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Erland Sevatsen Østerhus Et annet navn for Erland var Erlend på Ysthus / Østerhus.


6281. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Sevat Øysteinsen, Suldal. Sevat ble født i Ål, Hallingdal. Et annet navn for Sevat var Sjovat Øysteinsen.

6284. Torgils Stillufseike . Et annet navn for Torgils var Torjus / Trugils / Truls Stillufseike.

I følge Bbok Vats skal Torgils trolig være far til både [2585] Jon (Torgilssen) på Stillufseike og [1859] Amund på Ile, mens andre kilder mener han var svigerfar til Amund Ile. (Se VFS s. 544-545)

Torgils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3142       i.  Jon Torgilsen Stillufseike (født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord - døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord)

         ii.  ? Nn Torgilsdatter Stillufseike Et annet navn for Nn var Nn Torjusdatter.


6390. Gaute Omundsen Vormestrand .

Gaute giftet seg med Nn Endridesdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

3195       i.  Nn Gautesdatter


6391. Nn Endridesdatter, datter av Endride Øyolvsen Vormestrand og Ukjent,.

Nn giftet seg med Gaute Omundsen Vormestrand.

6396. Jon Tollaksen Aukland d.y. sønn av Tollak Jonsen Aukland og Ukjent, ble født ca 1486 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1565 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 79 år.

Jon Tollaksen på Aukland må ha vært en velstående mann. Ved den såkalte tiendepengeskatten i 1521, da folk skulle betale 10 prosent av sin formue i skatt, var han den største skattyteren i Hjelmeland og Fister. Han er nevnt som gårdbruker på Aukland i 1519 og 1521, og skal ha levd til ca 1565.
Det er sannsynliggjort at kona hans var en datter av Gunbjørn Tengs i Eigersund. Hun var søster til Ola Gunnbjørnsen Tengs, nevnt i 1521.
Det er Statsarkivar Asgaut Steinnes som etter grundig analyse av odelsgodset til Jon og sønnene hans som har kommet fram til dette giftermålet.
(Se Ætt og Heim 1961 side 39-63).

Jon giftet seg med (usikker datter) Nn Gunbjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Jonsdatter Aukland (Sissel?) ble født ca 1512 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

3198      ii.  Tollak Jonsen Aukland d.y. (født ca 1515 på Aukland, Ombo, Hjelmeland - døde ca 1591 på Aukland, Ombo, Hjelmeland)

        iii.  Gunbjørn Jonsen Mjølhus ble født på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde etter 1563 på Mjølhus, Hjelmeland.


6397. (usikker datter) Nn Gunbjørnsdatter, datter av Gunbjørn Toresen Tengs og Nn Bjørnsdatter Kvavik,.

Iflg Forsandboka var hun trolig datter av Gunbjørn på Oanes. Asgaut Steinnes mente imidlertid at hun kunne ha vært datter av Gunnbjørn Tengs.

Hendelser

• Hun kom fra Tengs, Eigersund, mener enkelte slektsforskere.

• Hun kom fra Oaland, Forsand, mener S. Engen i Forsandboka.

Nn giftet seg med Jon Tollaksen Aukland d.y.. Jon ble født ca 1486 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1565 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 79 år.

6398. Arnbjørn Tjerandsen Halsne, sønn av (usikker far) Tjerand Arnbjørnsen Mjølhus og Ukjent, ble født før 1500 på Mjølhus, Hjelmeland og døde etter 1563 på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy. Et annet navn for Arnbjørn var Arnbjørn Tjerandsen Mjølhus.

*Arnbjørn Tjerandsen er nevnt på Mjølhus i 1519 og i tiendepenningskatten i 1521. Han er trolig den samme som den Arnbjørn som bodde på Halsne, Fister, i 1563.
I 1521 var han den fjerde største skattyteren i Hjelmeland skiprede og den sjuende største i hele Ryfylke.
I følge Rogaland Historie- og Ættesogelags Årshefte 1988 side 125 var Arnbjørn sønn til Tjerand Arnbjørnson på Mjølhus.

Hendelser

• Han bodde fra 1519 til 1521 på Mjølhus, Hjelmeland.

• Han bygslet det ene av gårdsbrukene på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy i 1563.

Arnbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3199       i.  Gunbjørg Arnbjørnsdatter (født ca 1520 på Mjølhus, Hjelmeland - døde ca 1550 på Aukland, Ombo, Hjelmeland)

5236      ii.  Tjerand Arnbjørnsen Øye (født på Mjølhus, Hjelmeland - døde etter 1563 på Øye, Randøy, Hjelmeland)

        iii.  Gunnar Arnbjørnsen Øye ble født på Mjølhus, Hjelmeland og døde etter 1603 på Øye, Randøy, Hjelmeland. Et annet navn for Gunnar var Gunnar Arnbjørnsen Halsne.

         iv.  Gjøa Arnbjørnsdatter


7316. Nils Nilsen Fister, sønn av Nils Østensen Bokn og Ukjent, ble født ca 1533 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde ca 1580 på Midt-Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Nils var Nils Fister.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Midt-Fister, Hjelmeland i 1563.

Nils giftet seg med Marita Ormsdatter ca 1565. Marita ble født ca 1545 på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1615 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Marita var Marta / Marit Ormsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

3658       i.  Orm Nilsen Bokn (født ca 1570 på Midt-Fister, Hjelmeland - døde etter 1614 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy)

         ii.  Nils Nilsen Fister ble født ca 1570 på Midt-Fister, Hjelmeland og døde ca 1648 på Midt-Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 78 år.

        iii.  Siri Nilsdatter ble født ca 1570 på Midt-Fister, Hjelmeland.

         iv.  Inger Nilsdatter ble født ca 1575 på Midt-Fister, Hjelmeland. Et annet navn for Inger var Ingjerd Nilsdatter.


7317. Marita Ormsdatter, datter av Orm Ånensen Byre og Navn-ukjent (Ivarsdatter?), ble født ca 1545 på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1615 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Marita var Marta / Marit Ormsdatter.

I bbok Finnøy-III s.366-67 blir det slått fast som sikkert at Marit Ormsdatter var gift med Jakob Knutsen. I Rogaland Historielags årshefte for 1988 side 137 står det at Jakob Knutson var gift to ganger, men ikke med Marit Ormsdatter.

Marita giftet seg med Nils Nilsen Fister ca 1565. Nils ble født ca 1533 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde ca 1580 på Midt-Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Nils var Nils Fister.

Marita giftet seg deretter med Lars Gunbjørnsen Mjølhus, sønn av Gunbjørn Jonsen Mjølhus og Nn Kjosavik,. Ekteskapsstatus: usikkert. Lars ble født på Mjølhus, Hjelmeland og døde ca 1590 på Mjølhus, Hjelmeland. Et annet navn for Lars var Laurits Gunbjørnsen.

Kilde for ekteskapet med Marita Ormsdatter: Bbok Forsand.
Han er nevnt på Mjølhus i 1575 og som lagrettemann i 1591. I 1586 kjøpte han jord i Aukland av Tore Sæbjørnson N. Talgje.
Bbok Finnøy-3 s. 366-67 omtaler også muligheten av at Lars var Maritas andre ektemann.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Larsen Trevland døde ca 1654 på Trevland, Fogn, Finnøy.

         ii.  Knut Larsen Rosså døde ca 1622 på Rosså, Ombo, Hjelmeland.

Marita giftet seg deretter med Jakob Knutsen Jørstad. Jakob ble født ca 1540 og døde i 1618 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 78 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Knutsen Byre.

7318. Jakob Koll, Indre Nessa, sønn av Ola Eivindsen Koll, Nessa og Karen Pedersdatter, ble født antatt ca 1525 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1562 i en alder av omkring 37 år.

Han arvet bl.a. gården Leiranger i Nedstrand etter sin far. Det synes ikke som at han selv bodde der, men datteren Karen bodde der rundt 1600.
Jakob bodde helst på Indre Nessa, som søsteren Liva arvet som sin hovedgård. Indre Nessa utgjorde noe under halvparten av Nessa-gården etter at den ble delt. Broren Peder bodde på Store Nessa.

Bbok Nedstrand (Tysvær-7 s.589), sier at han i sitt 2. ekteskap var gift med Liva Olsdatter, men hun var hans søster og var gift med en annen Jakob.

Jakob giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Jakobsdatter ble født på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1633 på Tengesdal, Sand, Suldal/Jelsa. Et annet navn for Ingeborg var Ingeborg Koll.

         ii.  Karen Jakobsdatter Koll ble født ca 1555 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde før 1635 på Leiranger, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Karen var Kari Koll.

3659     iii.  Eli Jakobsdatter (født ca 1556 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 - døde ca 1600 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy)


7319. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Jakob Koll, Indre Nessa. Jakob ble født antatt ca 1525 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1562 i en alder av omkring 37 år.

7332. Knut Reidarsen Mæle, sønn av Reidar Sjursen Sedberg og Ukjent, ble født antatt ca 1520 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Knut var Knut Reidarsen Sedberg.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7333. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Knut Reidarsen Mæle. Knut ble født antatt ca 1520 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Knut var Knut Reidarsen Sedberg.

7334. Sten Olsen Sæbø, sønn av Ola Stensen Sæbø d.e. og Ukjent, ble født på Sæbø, Hjelmeland.

Han er oppført som bruker nr 5 på Sæbø i bbok Hjelmeland-2, men det er ikke kjent at han bodde eller var gårdbruker på Sæbø.

Sten giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3667       i.  Anna Stensdatter (døde etter 1627)

         ii.  Ola Stensen Sæbø døde ca 1627 på Sæbø, Hjelmeland.

        iii.  Ragnhild Stensdatter


7336. Sten S. Jelsa (Sevatsen?), sønn av Sevat Jelsa (Sjursen?) og Ukjent, døde etter 1591 på Landsnes, Jelsa, Suldal. Andre navn for Sten var Sten Kjølvik og Sten S. Landsnes.

Han vokste opp på Jelsa-gården, men bodde der neppe i voksen alder.
Han bodde først på Kjølvik, Jelsa, og er omtalt der i 1563 da han var kirkeverge.
Han er kanskje den samme som i 1591 bor på Landsnes. Da er han en av lagrettemennene som satte segl under fullmaktsbrevet for utsendingene til kongehyllingen på Akershus. Det er ikke funnet klare bevis på at Sten i Kjølvik og Sten på Landsnes er samme mann, men bbok Jelsa holder det for sannsynlig.
Han kalles ofte Sten Jelsa, men han brukte visst aldri denne gården, som sønnene hans eide. At han ikke kom til å bo på Jelsa-gården, kan komme av at moren hans (eller muligens en yngre enke etter faren hans) ble sittende med gården da hun kanskje giftet seg påny med med Markus eller Nils (Njel), som begge bodde på Jelsa-gården i 1563.
Det er heller ikke bevist at Sten var sønn til Sevat Jelsa; noen har ment at faren kan ha vært en Siver/Sjur, siden Steins eldste sønn heter det. Bbok Jelsa heller imidlertid til den oppfatning at Sten kan ha vært gift med enken etter en Siver/Sjur, som de har oppkalt (Sjur Lovra har vært nevnt).
Stein var sannsynligvis ikke bruker på Jelsa-gården, men han kan ha eid den, siden de to sønnene hans eide og brukte Jelsa-gården.
(Mer: Asgaut Steinnes, Ætt og Heim 1959 s. 27)
Den nye Jelsa-boka bd.1 (2010) sier, basert på Eldar Myhre, at Sten S. Landsnes kan ha vært en sønn av Simon fra Førland i Suldal og dermed en farbror til neste bruker på Landsnes, [4733] Odd Osmundsen.

Hendelser

• Han bodde i 1563 i Kjølvik, Jelsa, Suldal.

• Han bodde kanskje som gårdbruker i 1591 på Landsnes, Jelsa, Suldal. Men denne Sten S. Landsnes kan være en annen enn Sten Jelsa/Sten Kjølvik.

Sten giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Gunhild Stensdatter ble født fra 1540 til 1545 og døde etter 1606 på Vanvik ytre, Sand, Suldal.

3668      ii.  Sjur Stensen Jelsa (født ca 1550 - døde ca 1601 på Jelsa i Jelsa, Suldal)

        iii.  Njell Stensen Jelsa ble født ca 1550 og døde ca 1614 på Jelsa i Jelsa, Suldal i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Njell var Nils Stensen Jelsa.


7338. Bård Ørland døde på Ørland, Sand, Suldal. Et annet navn for Bård var Bård Vanvik.

Hendelser

• Han hadde fra 1580-årene hele gården på Vanvik ytre, Sand, Suldal. Han var den som ryddet Ytre Vanvik og bodde der noen år før han byttet til seg Ørland (før 1597).

• Han hadde hele gården på Ørland, Sand, Suldal fra før 1597.

Bård giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3669       i.  Nn Bårdsdatter (Eli?) (født ca 1560 på Vanvik ytre, Sand, Suldal - døde før 1614 på Jelsa i Jelsa, Suldal)

         ii.  Gjøa Bårdsdatter

        iii.  Gunhild Bårdsdatter ble født ca 1570 på Vanvik ytre, Sand, Suldal og døde etter 1650 på Ropeid, Sand, Suldal.

         iv.  Erik Hidle (Bårdsen?) ble født antatt ca 1560 og døde ca 1641 i en alder av omkring 81 år.

          v.  Kristen Bårdsen

         vi.  Nn Bårdsen (Sjur?)


7344. Henrik Blank ble født ca 1525 i Skottland.

*Man kjenner ikke opphavet til Henrik Blank, og årstallet for hans fødsel er kun basert på gjetning, men han var trolig i Norge som skotteskipper. Han var neppe bofast her i landet, men at han var i landet, er det all grunn til å tro. Navnet Blank er funnet på Shetland (Hjaltland), som kong Christian I pantsatte til den skotske kongen i 1469. Den folkelige tradisjonen på Shetland sier at navnet kommer fra forliste franske sjømenn (sjørøvere?) og at den opprinnelige formen kan ha vært "Blanc" eller "Blanche". [Torgils Vaage, Ætt og Heim 1984]
Det har vært hevdet at Henrik Blank var av skotsk adel, noe som det neppe er belegg for. (Ætt og Heim 1984 s 146).

Henrik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3672       i.  Henrik Henriksen Blank (født antatt ca 1550 i Skottland - døde ca 1630 på Erøy, Erfjord, Suldal)


7346. Ola Lauritsen Nesheim, sønn av Laurits Leifsen Bjørheim og Navn-ukjent, ble født fra 1530 til 1535 på Bjørheim øvre, Strand og døde i 1563 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy) 33 år gammel. Et annet navn for Ola var Ola Larsen Nesheim.

*Han ble slått ihjel av Torstein Ottesen i 1563. Torstein ble straffet med å måtte betale 18 riksdaler.

Hendelser

• Han er nevnt i 1563 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy). Han var da Ryfylkes nest største jordeier i 1563. Det var bare Ola Koll på Skiftun som betalte mer i skatt.
Det var kona hans, Margreta, som hadde arvet Nesheim-gården etter sine foreldre.

Ola giftet seg med Margreta Olsdatter Nesheim ca 1555. Margreta ble født ca 1535 og døde etter 1588 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy).

Barnet i dette ekteskapet var:

3673       i.  Anna Olsdatter (født ca 1555 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy) - døde ca 1624 på Erøy, Erfjord, Suldal)


7347. Margreta Olsdatter Nesheim, datter av Ola Toresen Nesheim og Ukjent, ble født ca 1535 og døde etter 1588 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy).

Hun var trolig oppkalt etter hustru Margreta, som sannsynligvis var farmor eller mormor hennes. Hun arvet jordegodset i Nesheim etter foreldrene. Hun var gift tre ganger: 1) ca. 1555 med Olav Bjørheim. De hadde én datter. 2) ca. 1566 med Nils Skanderborg (fra Danmark, fut i Ryfylke 1566-67). De hadde én sønn. 3) ca. 1580 med Daniel Olsen. Dette var et stormfullt samliv, som var i retten flere ganger. Første gang allerede i 1579 mens de fortsatt bare var trolovet. I 1585 fikk Margreta Domkapitlets løfte på at ekteskapet kunne oppløses og at hun kunne gifte seg igjen. Daniel fikk forbud mot å gifte
seg uten kongens løyve.

Margretas første mann var Ola Larsen/Lauritsen fra Bjørheim. Han var sønn til Lars Leifsen på Øvre Bjørheim i Strand, Idse skiprede. Ola på Nesheim er kalt Ryfylkes største jordeier i 1563. Han betalte da 13 daler og 9 skilling i eiendomsskatt. Det var bare Ola Koll på Skiftun som betalte mer.
Ola er den samme som den "Olluff Lauritzsenn vdj Ryffølche" som ble slått ihjel av Torstein Ottesen. Torstein måtte i 1563 betale 18 riksdaler for å kjøpe seg fri for straff.
Ola og Margreta hadde trolig bare ett barn sammen, datteren Anna. Dette navnet Anna kan gi støtte til teorien om at far til Margreta, Olav på Nesheim, kan ha vært sønn til Tore Matssen. Mor til Mats-sønene het Anna.

Margreta giftet seg for andre gang med Nils Skanderborg. Han var fra Danmark, og var tidligere slottsskriver i Bergen, senere fut i Ryfylke 1566-1567. I den tiden Nils Skanderborg var i Bergen, rotet han seg opp i en strid med en av prestene ved domkirken der. "Øverlands Norgeshistorie", bind VI, har på side 54 en fotnote om denne hendelsen:
"Palmesøndag 1562 havde en af Domkirkens præster, Mats Skytte, fra prædikestolen oplæst navnene på byens skjøger, med nøie betægnelse af de gaarde, hvori de havde tilhold. Det blev berættet slotsfogeden Nils Skanderborg, at hr. Mats havde understaaet sig til ogsaa at regne med hans maitresse, der bar det betegnende navn Gønite Krawell, og i sin forbitrelse herover tilskrev han præsten et truselbrev, som denne efter samraad med biskopen opslo paa prædikestolen. Saasnart Nils fik efterretning derom, tog han strax brevet ned og busede saa ned i biskopens gaard for at lade den dumdristige præst bøde med livet. - Hvorledes sagen tilsidst løb af, findes ikke omtalt; men til al lykke mødtes fogeden og præsten ikke, førend den første opbrusning havde lagt sig." Trolig gikk det vel over i likeste laget. Nils hadde nok ikke blitt fut, hverken i Ryfylke eller andre steder, om han hadde tatt seg til med å slå ihjel prester... Nils og Margreta hadde ett barn som man vet om, sønnen Knut.

Margreta blet gift for tredje gang med Daniel Olsen. Vi kjenner ikke til hvor han kom fra, men desto mer til samlivet med Margreta. Det var nemlig et ulykkelig ekteskap helt fra starten av. De var flere ganger i retten; snart var det den ene, snart den andre, som bar fram klagemål mot ektefellen. Den 14. november 1579 stod de for Stavanger domkapitel med uvennskapet sitt - og da var de fortsatt bare forlovet! Trolovelsesavtalen mellom dem var kunngjort offentlig, men var ikke blitt overholdt, mente Daniel. Margreta sa til sitt forsvar at hun ikke kunne gifte seg med ham fordi han så sjelden var sammen med henne. Og de gangene han var hjemme hos henne, røk det ikke annet enn vondt av ham. De ble likevel forlikt, og Margreta lovet å gifte seg med ham på visse betingelser; at hun fikk leve i fred og ro i sin alderdom, slik hun hadde gjort med begge sine to tidligere ektemenn, videre at han ikke skulle slå henne eller overfuse henne med hardt og uvennlig snakk, og at han måtte være tålmodig med henne, siden hennes helse var skrøpelig. Og til slutt krevde hun at han ikke skulle minske godset hennes, men øke det. Hun ville også at han skulle skaffe henne tjenere til gagn og beste.
Daniel lovet å gå med på alt dette, men det ble visst helst med løftet. For den 6. mars 1585 var de på ny for Domkapitelet. Margreta fikk her dom for å kunne oppløse ekteskapet og gifte seg påny, men om det endte slik er ikke kjent. Daniel derimot fekk forbud mot å gifte seg om igjen her i stiftet uten kongens tillatelse.
Den 9. november 1588 var forholdet mellom dem for Stavanger domkapitel igjen. Her la Daniel fram en dom fra Bergen Hospital av 7. august 1588. Den sa at han ved Nils Bildt hadde stevnet Margreta for retten uten at hun hadde møtt. Klagemålene Daniel la fram nå, var mange: Hun hadde reist fra ham fire år tidligere, og for dette hadde han lidd pengetap. Videre sa han at hun hadde brutt opp noen dører og tatt med seg en del innbo. Ho hadde også bedt svigersønnen sin, Henrik Blank, om å dra til Nesheim og ta både buskap, gods og pengar, som hørte Daniel til. Dessuten hadde Henrik Blank en gang også gitt ham en skikkelig omgang med juling. Da Daniel ble spurt om han hadde noen vitner til disse klagemålene sine, svarte han bare at om Margreta selv hadde vært til stede, ville hun ikke ha kunnet nekte for det. Margreta hadde nemlig ikke møtt selv for domkapitelet og heller ingen på hennes vegne. Daniel ble da pålagt å ta ut riksstevning mot henne. Og dette er det siste vi hører om deres stormfulle ekteskap.

Margreta giftet seg med Ola Lauritsen Nesheim ca 1555. Ola ble født fra 1530 til 1535 på Bjørheim øvre, Strand og døde i 1563 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy) 33 år gammel. Et annet navn for Ola var Ola Larsen Nesheim.

Margreta giftet seg deretter med fogd Nils Skanderborg ca 1566. Nils ble født i 1530 i Danmark og døde i 1575 45 år gammel.

Nils var fra Danmark. Han var først slottsskriver på Bergenhus, senere fogd i Ryfylke 1566-67. Mens han var i Bergen, lå han i strid med en av prestene, Mats Skytte, som fra prekestolen hadde nevnt Nils' "maitresse" Gønite Krawell blant byens skjøger.
Se Ætt og Heim 1981 s.116.

Hendelser

• Han bodde sannsynligcis på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy). Han giftet seg med enken der, og i bbok Finnøy-4 s.433 er han oppført som bruker nr 6 på Nesheim.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Nilsen Skanderborg ble født ca 1566 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy) og døde i 1647 på Baustad, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Knut var Knut Nilsen Nesheim.

Margreta giftet seg deretter med Daniel Olsen ca 1580. De var barnløse.

Se omtale under hans hustru Margrete.


7348. Jakob Nessa døde før 1563.

Det er uklart hvem han var og hvor han kom fra, denne Jakob som var gift med Liva Olsdatter Koll. Han har i kildene vært forvekslet med Jakob Koll, som må ha vært sønn til Ola Eivindsen Koll.
Bbok Nedstrand (Tysvær-7 s.589), sier at det var Jakob Koll som i sitt 2. ekteskap var gift med Liva Olsdatter, men hun må ha vært Jakob Kolls søster.

Jakob giftet seg med Liva Olsdatter Koll. Liva ble født antatt ca 1530 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1606 i Kjølvik, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Liva var Oline Olsdatter Koll.

Barn i dette ekteskapet var:

3674       i.  lensmann Erik Jakobsen Byre (født ca 1560 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 - døde ca 1650 på Byre, Fister, Finnøy)

         ii.  Johanna Jakobsdatter ble født ca 1562 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7. Et annet navn for Johanna var Johanna Koll.

        iii.  Jakob Jakobsen Koll, Øvrabø ble født antatt ca 1560 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1632 på Øvrabø, Nedstrand, Tysvær-7 i en alder av omkring 72 år.


7349. Liva Olsdatter Koll, datter av Ola Eivindsen Koll, Nessa og Karen Pedersdatter, ble født antatt ca 1530 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde ca 1606 i Kjølvik, Jelsa, Suldal i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Liva var Oline Olsdatter Koll.

Hun var sannsynligvis først gift med en Jakob, og Steinnes gikk ut fra at det måtte være Jakob Koll på Nessa. Senere har slektsforskere trukket dette i tvil, og Arne Kvitrud har i Ætt og Heim 2011 sannsynliggjort at det var Liva som var av Koll-slekt og at Jakob Koll på Nessa sannsynligvis var hennes bror.
Hvem kan han så ha vært, hennes første mann Jakob? Han må ha vært far til hennes sønn Erik Jakobsen Byre, og kanskje også til hennes sønn Jakob Jakobsen Øvrebø - om ikke han var en god del yngre, slik at hun må ha vært gift med enda en Jakob mellom Åge Olsen fra Hebnes og Jens Olsen Kjølvik. Det ville passe bra om [2554] Jakob Knutsen Byre var far til Erik Jakobsen Byre, som overtok etter Jakob Knutsen både som lensmann og gårdbruker på Byre, men det er vanskelig å få passet ham inn som en av Livas ektemenn.

Hendelser

• Hun bodde i 1563 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7.

• Det ble skiftet etter henne den 26 nov 1606.

Liva giftet seg med Jakob Nessa. Jakob døde før 1563.

Liva giftet seg deretter med Åge Olsen Hebnes, sønn av (usikker sønn) Ola Hebnes (Jensen?) og Ukjent, ca 1563. Åge ble født ca 1530 og døde før 1586 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7. Et annet navn for Åge var Åge Olsen Nessa.

I Rogaland Historie og Ættesogelags årshefte 1988 s.139, sies det at Åge var sønnesønn til Jens Andersson.
Åge er nevnt som jordeiende bonde og betaler 7 daler i skatt i 1563 på Hebnes. Som leilending betaler han 1 daler i skatt. Han flyttet til gården Indre Nessa i Nedstrand da han ble gift med enken etter Jakob Koll, Liva Olavsdotter.
Åge eide mye jordegods. Han var bror til Orm Olavson på Skiftun, og var av Losna-Ætta. I bbok Tysvær-7 kalles han Åge Olavsen Simling av Losna-ætta.

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Hebnes, Jelsa, Suldal. Han betalte 7 daler i skatt som jordeier dette året.

• Han bodde fra ca 1563 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7. Han giftet seg på denne tiden med enken der, Liva Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Ågesdatter ble født ca 1575 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 og døde etter 1627 på Tøtland, Hjelmeland. Et annet navn for Kari var Karen Ågesdatter.

         ii.  Anders Ågesen Nessa døde ca 1607 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7.

        iii.  Knut Ågesen Dalva døde ca 1648 på Dalva, Nedstrand, Tysvær-7.

Liva giftet seg deretter med Jens Olsen Kjølvik. Jens døde fra 1630 til 1633 i Kjølvik, Jelsa, Suldal.

Ting kunne tyda på at Jens Olson var dansk. Han er some tider kalla Jens Jyde (av Jutland - Jylland). Han kom til Kjølvik før 1591, og var mellom dei lagrettemennene som skulle ta ut utsendingar til kongehyllinga i Oslo.
Somt kunne tyda på at Jens Olson Kjølvik var gift med enka etter Åge Olson på Nessa, Liva Koll.
Jens Kjølvik kunne til tider vera hissig og uvøren i munnen, svarte presten på prekestolen og skjelte futen ut på tinget. Futen meinte endåtil at Jens burde straffast på "sin hals".
I sakefall 1626-1627 finn me:
"Jens Kjølvik for han svarte presten i predikestolen den søndag som unge Peder Kjølviks barn skulle døpes, sonet med 10 dl. Enn der han for samme sak blev stevnet til sitt hjemting hadde han med mange spotske ord overfallet fogden, hvorfor den gode manns lenherren hadde på K:o: Ma: nådigste behag tatt ham til soning med 20 dl."

Truleg var Jens gift med ei enka eller dotter i Kjølvik, ei Bårdsdotter. I ei sak på Vormestrand kallar Ragnille Bårdsdotter Helga Jensdotter si systerdotter.
I alle år Jens Olson sat i Kjølvik vart han ofte nytta som lagrettesmann. Han er avliden mellom 1630 og 1633. Han er oppført som jordeigar. I Kjølvik åtte han ingenting, men i fleire gardar elles, like bort i Sokndal i Dalane åtte han gods.
I 1633 er hans og versonen Peder sitt gods slege saman til 9 laupar smør.
Jens Kjølvik hadde berre ei dotter me kjenner namn på Helga Jensdotter. Ho vart gift med prestesonen i Vikedal Peder Pedersen.
Men det mest rimelege er at Helga Jensdotter hadde ei syster eller halvsyster som var gift med ein Knut som brukte eit mindre bruk i KjøIvik frå 1602 og utover til 1612.

På Leiranger skipreideting 13.11.1640 står det:
"Nok lot Jakob Ringe lese og påskrive et tingsvitnevelbeskreven beseglet, i sin mening at Åge Øvrebø, Tormod Jakobsen, Orm Øvrebø og Anders Støle på sin hustrus vegne har avstået all deres arverettigheter dennem kunne tilkomme etter deres fader Jakob Øvrebø, udi hvis gods dennem tilfalle kunne etter Anders Ågesen, og hvis Jens Kjølvik følger av Liva Kolls gods."

Hendelser

• Han bodde som bruker nr 2 fra før 1591 i Kjølvik, Jelsa, Suldal. Han bygslet Kjølvik, men eide jord i flere gårder andre steder.


7350. Ola Jonsen Foss, sønn av Jon Tøtland og Ukjent, ble født før 1500 på Tøtland, Hjelmeland og døde før 1563 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Ola var Ola Jonsen Tøtland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7351. Siri Oddsdatter, datter av Odd Sevatsen Fevoll og Guri Toresdatter, ble født ca 1515 på Fevoll, Hjelmeland og døde før 1580 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7354. Ola Knutsen Håland ble født ca 1530 i Hjelmeland eller Finnøy og døde ca 1596 på Håland, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Ola var Ola Knutsen Hovda.

Hvem Olav Knutsen var, vet man lite om. Han var bonde en tid, men han var ikke bondefødt. Det er gjettet på at presten "herr Knudt på Findøen" var faren hans. (Se artikkel av Asgaut Steinnes i "Fedrane kyrkje i Rogaland 1966" side 7-29). Bbok Erfjord-2 s.1045 mener imidlertid at han var fra Hjelmeland, med bakgrunn i alt jordegodset han eide der.
Han bodde på Nedre Fevoll i 1563, på Hovda i 1574 og på Håland i 1578, da han vant en odelssak om Fevoll i Hjelmeland.
I 1578 var det en sak for herredagen (høyesterett) i Bergen. Bonden Ola Knutsen på "Halland j Jndfiord" stevnet presten Njell Nilsson på Hjelmeland for med urette å ha holdt Ola unna den odelen han mente å ha i Nedre Fevoll i Hjelmeland. Njell møtte ikke og retten ble tildømt Ola. Men det het at presten kunne stevne saken på nytt dersom han stod på sitt.
Ola Knutsen er den første av ætta som ble boende på Håland-gården.
Mens han bodde på Hovda var han bøndenes talsmann i en skattestrid med Stavanger-bispen Jørgen Eriksen. Olav reiste bl.a. til Danmark og klaget til kongen. Han holdt prekener for bøndene og utnevnte seg selv til prest uten bispens samtykke.
(Kilder: Ætt og Heim 1984 s. 139-145, og Erfjord bygdebok)

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Fevoll nedre, Hjelmeland.

• Han bodde i 1574 på Hovda, Randøy, Fister, Hjelmeland.

• Han bodde som bruker nr 5 fra før 1578 på Håland, Erfjord, Suldal. Håland var en stor gård og hørte til Jelsa skiprede.

• Det ble skiftet etter ham den 13 mar 1596.

Ola giftet seg med Margreta Lauritsdatter ca 1560. Margreta ble født ca 1540 på Bjørheim øvre, Strand og døde ca 1575 på Håland, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 35 år. Et annet navn for Margreta var Margrete Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Olsdatter ble født på Fevoll nedre, Hjelmeland og døde ca 1594 på Fevoll nedre, Hjelmeland.

         ii.  Lisbet Olsdatter ble født ca 1565 på Fevoll nedre, Hjelmeland.

        iii.  (usikker datter) Guri Olsdatter ble født ca 1568 på Fevoll nedre, Hjelmeland og døde på Hamra, Erfjord, Suldal.

         iv.  Lars Olsen Håland ble født antatt ca 1570 på Fevoll nedre, Hjelmeland og døde ca 1625 på Håland, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 55 år. Et annet navn for Lars var Laurits Olsen Håland.

3677       v.  (usikker datter) Nn Olsdatter (født ca 1575 på Hovda, Randøy, Fister, Hjelmeland - døde på Hidle søndre, Finnøy (Sjernarøy))

Ola giftet seg deretter med Gudrun Sæbjørnsdatter ca 1580. Gudrun ble født ca 1537 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1617 på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Gudrun var Guri Sæbjørnsdatter.

7355. Margreta Lauritsdatter, datter av Laurits Leifsen Bjørheim og Navn-ukjent, ble født ca 1540 på Bjørheim øvre, Strand og døde ca 1575 på Håland, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 35 år. Et annet navn for Margreta var Margrete Larsdatter.

Margreta giftet seg med Ola Knutsen Håland ca 1560. Ola ble født ca 1530 i Hjelmeland eller Finnøy og døde ca 1596 på Håland, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Ola var Ola Knutsen Hovda.


7356. Jon Olsen Foss, sønn av Ola Jonsen Foss og Siri Oddsdatter, ble født ca 1540 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde ca 1623 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Jon var Jon Olsen Tøtland.

*Han bodde først på Tøtland, men flyttet så til Foss, trolig rundt 1608. Han var nok litt av en bygdehøvding i sine velmaktsdager. I 1591 var han utsending fra Hjelmeland til kongehyllingen i Oslo. Han eide parter i hele 12 gårder, men bygslet selv den såkalte kongsparten av Foss i 1604.
Birgitte Tollaksdotter må ha vært død før århundreskiftet, og Jone giftet seg om igjen med Margrete Ingebretsdatter.

To sauefjøs på Foss brant ned i 1619. Det var tre av drengene på gården som hadde gjort opp varme inne i ett av dem. Da de forlot stedet, hadde de kastet vann på varmen "och icke viste andit jnd den var vdslugt". Men den hadde blusset opp igjen, og husene brant ned. To år senere ble en av drengene dømt til å betale en erstatning på 3,5 riksdaler til Jon. (Kilde: Bbok Hjelmeland bd.1)

Hendelser

• Han hadde hele gården på Tøtland, Hjelmeland før 1608.

• Han hadde halve gården (bruk nr 1-2) på Foss, Jøsneset, Hjelmeland fra ca. 1608 til 1622. Enken etter ham i hans andre ekteskap styrte bruket i årene 1623-1627.

• Det ble skiftet etter ham den 8 jan 1625. Enken og barna fikk bl.a. parter i 14 gårder til fordeling.

• Det ble skiftet etter ham den 14 feb 1627. Det ble foretatt nytt skifte vel to år etter det første.

Jon giftet seg med Birgitte Tollaksdatter ca 1564. Birgitte ble født ca 1545 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1592 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Birgitte var Berta / Bergitte Tollaksdatter.

Jon giftet seg deretter med Margrete Ingebretsdatter. Margrete ble født ca 1575 og døde etter 1627 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Margrete var Marit Ingebretsdatter.

Det er ikke kjent hvor hun kom fra.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lensmann Odd Jonsen Hjelmervik ble født ca 1600 på Tøtland, Hjelmeland og døde ca 1669 på Hjelmarvik, Skånevik, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

         ii.  Siri Jonsdatter ble født ca 1605 på Tøtland, Hjelmeland og døde på Sukka, Suldal.


7357. Birgitte Tollaksdatter, datter av Tollak Jonsen Aukland d.y. og Gunbjørg Arnbjørnsdatter, ble født ca 1545 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1592 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Birgitte var Berta / Bergitte Tollaksdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7358. Bjørn Oddsen Norheim, sønn av Odd Tolleivsen Norheim og Ukjent, ble født ca 1534 på Norheim, Etne, Hordaland og døde ca 1603 på Norheim, Etne, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

*Bjørn Oddson er kjent fra tiden 1563-1603 som enebruker på Norheim. Han var bl.a. skipredeutsending til kongehyllingen av Christian 4. i Oslo i 1591. Han var da lensmann. Han hadde en bror, Knut Oddsen, som også er nevnt i kildene. At Bjørn må ha vært uvanlig rik, forstår man av det jordegodset de to barna Tolleiv og Kari eide i 1624.

Bjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Tollef Bjørnsen Norheim ble født ca 1565 på Norheim, Etne, Hordaland og døde i 1637 på Norheim, Etne, Hordaland i en alder av omkring 72 år.

3679      ii.  Margrete Bjørnsdatter (født ca 1570 på Norheim, Etne, Hordaland - døde ca 1643 på Aukland, Ombo, Hjelmeland)

        iii.  Kari Bjørnsdatter Norheim ble født ca 1573 på Norheim, Etne, Hordaland og døde på Norheim, Etne, Hordaland.


7378. Peder Nn .

Peder giftet seg med Navn-ukjent.

7379. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)

7390. Sæbjørn Toresen Talgje, sønn av Tore Sæbjørnsen Talgje og Nn Torgilsdatter Aga, ble født ca 1510 og døde etter 1578.

Sæbjørn og broren Tore må ha arvet store jordeiendommer etter sine foreldre. Da Tore døde uten etterkommere, arvet Sæbjørn også det som hadde tilfalt broren.
De to brødrene er nevnt i to herredagsdommer fra 1557 og 1578 ang. en tvist om arven etter en nær slektning, den adelige hustru Cesilia.
Ved sin død eide Sæbjørn parter i minst 32 gårder, 18 i Rogaland og 14 i Hardanger: 1) Talgje. 2) Mesteparten av øya Hidle. 3) Randa i Fister. 4) Kåda i Fister. 5) Kårhus i Vats. 6) Kylhus i Vats. 7) Aukland, Ombo, Hjelmeland. 8) Buer på Ombo, Jelsa. 9) Nårstad på Ombo, Jelsa. 10) Heggheim i Årdal. 11) Førre i Jøsenfjorden. 12) Tysse i Erfjord. 13) Nevøy i Jelsa. 14) Sunnanå i Sauda. 15) Eikje i Vats. 16) Vestre i Skjold. 17) Hobberstad på Jæren. 18) Eide i Eigersund. 19) Aga i Ullensvang. 20) Årekol i Kinsarvik. 21) Sleine i Kvam. 22) Bakke i Jondal. 23) Sørtveit i Jondal. 24) Selsvik i Jondal. 25) Røyrvik i Strandebarm. 26) Måge i Ullensvang. 27) Tjoflåt i Kinsarvik. 28) Hauge (Underhaugen) i Jondal. 29) Kvalvik i Kinsarvik. 30) Vik i Kvam (eller Jondal?). 31) Hovland i Kvam og 32) Øystese i Kvam. Se VFS (Odd Handegård), Ætt og Heim 1956 (Asgaut Steinnes), og "Slektene Velde og Espeland..." (Berge Velde).

Hendelser

• Han bodde som bonde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy). Han hadde arvet gården sammen med mye annet jordegods. Han overlot Talgje til sønnen Tore ca 1555.

Sæbjørn giftet seg med Nn Jonsdatter Aukland (Sissel?). Nn ble født ca 1512 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tore Sæbjørnsen Talgje ble født ca 1535 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1592 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) i en alder av omkring 57 år.

3695      ii.  Gudrun Sæbjørnsdatter (født ca 1537 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) - døde ca 1617 på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland)

        iii.  Sissel Sæbjørnsdatter ble født ca 1540 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1614 på Bjørheim øvre, Strand i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Sissel var Cecilie / Sissela Sæbjørnsdatter.


7391. Nn Jonsdatter Aukland (Sissel?), datter av Jon Tollaksen Aukland d.y. og (usikker datter) Nn Gunbjørnsdatter, ble født ca 1512 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

Nn giftet seg med Sæbjørn Toresen Talgje. Sæbjørn ble født ca 1510 og døde etter 1578.


7416. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.

*Fartegn bodde i 1519 på Seim i Kvinnherad. Han var på Ænes i 1530-årene og er nevnt i live i 1563. Han var leilending på Ænes en tid, men bodde ellers på Seim. Fartegn ble gift på ny, står det, men det er ikke nevnt hva kona het.
I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 side 136 står det at den andre kona var av ætta Orm fra Ryfylke. Fartegn må i tillegg ha vært gift en gang før han ble gift med Karen Koll.
Fartegn er ofte nevnt som lagrettemann. Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsens opprinnelige slektsgård. Fartegns første hustru, Karen Koll, var enke etter Trond Sigurdsen på Seim, og det er vel på grunn av giftermålet med Karen at Fartegn bodde på Seim en tid. Fra 1530-årene til sin død bodde Fartegn på Ænes, som han hadde overtatt etter broren. Der bodde han fortsatt i 1563.

I 1530 blir Fartegn Matssen nevnt sammen med tre av brødrene sine. I et diplom av 1532 finner vi ham dessuten nevnt sammen med to av brødrene, og her omtales de som væpnere, dvs av laveste adel.
Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matssen har imidlertid under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonsen på Linga, brukte i 1638 et våpen som ligner litt på Losna-våpenet og på Tord Matssens våpen.
Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bonde-standen, der vi møter dem igjen i bonde-aristokratiet som lensmenn, lagrettemenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Hendelser

• Han bodde i 1518 på Seim, Kvinnherad.

• Han bodde som leilending fra ca. 1530 til 1563 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

Fartegn giftet seg med Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent,. Karen ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Fartegnsdatter Valen ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

Fartegn giftet seg deretter med Navn-ukjent antatt ca 1530.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Mats Fartegnsen Skaga ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

3708      ii.  Ola Fartegnsen Bagge (født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad - døde ca 1614 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

        iii.  Samson Fartegnsen Linga ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.




7417. Navn-ukjent .

Hun var trolig av Orm-slekten.

Navn-ukjent giftet seg med væpner Fartegn Matsen Ænes antatt ca 1530. Fartegn ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.


7418. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.

*Hans fødselsår er noen steder oppgitt å være ca 1500, andre steder ca 1510.
På 1550-tallet flyttet Olav (Fartegnsen) Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarson. Anna Fartegnsdatter satt som enke på Valen da Laurits flyttet hit. Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen som så skal ha flyttet til Torsnes, mens Olav selv ble eneeier på Valen.

Om Valen : http://valestiftinga.no/reidarein.htm

Vi vet om Laurits Johannesson på Valen at han en tid bodde på Seim i Kvinnherad. Han var da gift med datter (Anna?) til Farteign Matsson og Karen (Koll?). Karen Koll var kanskje datter av lagmann Tore Torkelson Koll og hun hadde (kanskje) først vært gift med Trond Sigurdsen på Seim, (som i eldre litteratur feilaktig ble kalt Rustung). Laurits' kone skulle derfor være halvsøster til admiral Kristoffer Trondson (Rustung), med samme mor. Laurits Johannesson må være død før 1563. Han var lagrettemann i Kvinnherad sammen med Farteign Matssen. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettemenn nevnes, bl. a. Farteign Matssen og Laurits Johannessen. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og både Laurits og Farteign må da være døde.
(Kilde: Odd Handegård, Vår felles slektshistorie.)

Hendelser

• Han bodde i 1540 på Seim, Kvinnherad. Han kan være den samme som den Lars Johannessen som var sagmester på Seim på denne tiden (bbok Kvh-3 s.324). Han var da trolig også forpakter på en del av Seim-gården.

• Han bodde på 1560-tallet på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

• Han bodde kanskje også en tid på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han finnes imidlertid ikke blant brukerne på Torsnes i bbok Jondal. Hans bror var bruker der ca 1550-70, og hans sønn ca 1585-1620. Kanskje han bodde på Torsnes i sine siste leveår sammen med broren?

Laurits giftet seg med Magdalena Trondsdatter Rustung, datter av Trond Sigurdsen til Semb og Karen Koll, Nessa,. Magdalena ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena Trondsdatter.

Laurits giftet seg deretter med Anna Fartegnsdatter Valen. Anna ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

Barn i dette ekteskapet var:

3988       i.  Johannes Lauritsen Torsnes (født ca 1540 på Seim, Kvinnherad - døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

3709      ii.  Birgitte Lauritsdatter (født ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde ca 1625 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

        iii.  Magdalena Lauritsdatter Galte ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

         iv.  Karen Lauritsdatter Galte ble født ca 1555 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde etter 1626 i Bergen. Et annet navn for Karen var Kari Larsdatter.


7419. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

I bygdeboka for Fjelberg står det at Laurits Galte var gift første gang med Magdalena Trondsdatter Rustung, og at han etterpå giftet seg med halvsøsteren til Magdalena, en datter Anna (eller Guro?) til Fartegn Matssen og Karen Koll. Karen hadde vært gift med Trond Rustung. Det var ved disse giftermålene at Laurits kom til Valen.
I følge Rogaland Historie- og Ættesogelags årshefte 1988 side 136-138 skal Anna(?) Fartegnsdatter ha vært gift om igjen med Knut på Valen. Knut må ha vært lensmann, for han slapp å betale landskatt. Det står også at Laurits Knutsen Hogganvik i Vikedal kan være sønn til denne Knut og Anna(?), og at Laurits Knutsen var oppkalt etter Laurits Johannessen, første mannen til Anna(?). Denne hypotesen blir grundig tilbakevist i Ætt og Heim 1996.

Anna giftet seg med Laurits Johannessen Valen. Laurits ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.

Anna giftet seg deretter med Knut Valen antatt ca 1563.

Iflg. Rogaland Historie- og Ættesogelags Årshefte 1988 side 136-138 skal Anna Fartegnsdatter ha vært gift med Knut på Valen i sitt 2. ekteskap. Knut må ha vært lensmann, for han slapp å betale landskatt.

Det hevdes også at Laurits Knutsen Hogganvik i Vikedal kan være sønn til denne Knut og Anna, og at Laurits var oppkalt etter Laurits Johannesssen, Annas første mann. Denne hypotesen blir grundig tilbakevist i Ætt og Heim 1996.


7420. (usikker far) Knut Hauge .

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Hauge, Kyrkjøy, Finnøy (Sjernarøy). Han eide halvparten av Hauge d.v.s. hele odelsgodset, men brukte trolig hele gården.
Jakob Knutsen og Knut Tysnes eide hver sin halvpart av odelsgodset i 1617.

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3710       i.  Jakob Knutsen Jørstad (født ca 1540 - døde i 1618 på Jørstad, Ombo, Finnøy (Sjernarøy))

         ii.  Knut Knutsen Tysnes


7422. Tormod Olsen Foss, sønn av Ola Jonsen Foss og Siri Oddsdatter, ble født ca 1535 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland og døde før 1614 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Tormod var Tormod Olsen.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7423. Anna Ormsdatter, datter av Orm Ånensen Byre og Navn-ukjent (Ivarsdatter?), ble født på Byre, Fister, Finnøy og døde ca 1614 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7944. Knut Fagerland .

Hendelser

• Han er nevnt i 1563 på Fagerland, Åkra, som leilending. Han ble også beskattet som jordeiende bonde, men det er uvisst hvor han eide jord.
Han brukte hele Fagerland.

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3972       i.  Sjur Fagerland (Knutsen?)


7976. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7977. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7978. lensmann Torbjørn Olsen Sandvin, sønn av Ola Pedersen Sandvin og Ukjent, ble født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 75 år.

*Noen opplysninger går ut på at Torbjørn Olsen/Olavsen Sandven var gift med Kristina Kristoffersdatter Tronds (foreldre Kristoffer Trondsen Seim og Karen Knutsdatter Schanke (bl.a. bbok Kvam og bbok Jondal). Men i forordet til 1984-utgaven av "Sunnhordland-slekter" fra 1944 av Erik Bakkevig skriver Roald Lyngvær det at dette må være feil. Kristina Kristoffersdatter var gift med en annen Torbjørn Olavsen, men han var fut.
Det har også vært antatt at Torbjørn var gift med Kirstine Pedersdatter, datter til Peder Nilssen på Torsnes.
Også Berge Velde mente at det finnes bevis på at Torbjørn på Sandven var gift med en datter av Peder Nilssen. I Norsk Slekthistorisk Tidsskrift bind XXXII Hefte I for 1989 side 70-74 står det imidlertid at det mest trolig må ha vært faren, Olav Pedersen Sandven som var gift med Kristine (Kjerstin) på Torsnes. Det har etter dette kommet fram dokumenter som viser at Orm Tokheim og Torbjørn Sandvin var gift med to søstre, Anna og Kristina Pedersdøtre. Disse er sannsynligvis døtre til Peder Nilsen Torsnes.
Torbjørn er omtalt på Sandven fra 1563 der han brukte hele gården, men bare eide halvparten. Han var fra 1564 lensmann for Øystese skiprede, den første man vet om i dette embetet i Kvam. Med kona si arvet han Nes i Varaldsøy. Han var i strid med presten i Kinsarvik om eiendomsretten til Kvanndal.
I 1579 makebyttet han jordegods med Nils Guttormsen på Torsnes og Jon Hognesen på Mundheim. Torbjørn eide halve Torsnes men ville gjerne ha hånd om alt. Han førte derfor sak mot arvingene etter Nils Guttormsen om deres part. Han hevdet at siden Nils ikke var født i ekteskapet, hadde han ingen odelsrett etter faren sin. Men Torbjørn tapte saken; en dom i lagtinget i 1557 slo fast at Nils hadde kommet til godset på riktig vis.
Torbjørn Olavsen var en rik og mektig mann i Hardanger og hadde en ledende stilling blant bøndene der.
I 1591 er han bygdas utsending til kongehyllingen på Akershus. Torbjørn er ikke nevnt etter 1603 og må vere død ved disse tider. Kona hans er nevnt siste gang i 1594.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1603 på Sandven, Kvam, Hordaland. Han synes å ha eid en del av gården der han bodde.
Han eide dessuten bl.s. halve Torsnes i Jondal.

• Han hadde en gårdpart på Torsnes, Jondal, Hordaland før 1564 - ca 1600. Han bodde her neppe selv, men hadde nok en leilending som ivaretok gårdsdriften.

Torbjørn giftet seg med Kristina Pedersdatter. Kristina døde ca 1595. Et annet navn for Kristina var Kjerstin Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

3989       i.  Herborg Torbjørnsdatter (født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland - døde ca 1632)

         ii.  Anna Torbjørnsdatter ble født ca 1557 på Sandven, Kvam, Hordaland.

        iii.  lensmann Ola Torbjørnsen Sandvin ble født ca 1560 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1637 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 77 år.

         iv.  Kristina Torbjørnsdatter ble født ca 1563 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde i 1633 på Måkestad, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 70 år.

          v.  Karen Torbjørnsdatter ble født ca 1565 på Sandven, Kvam, Hordaland.


7979. Kristina Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, døde ca 1595. Et annet navn for Kristina var Kjerstin Pedersdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt den 3 mar 1576 i dokumenter fra Shetland som søster til Anna Pedersdatter g.m. Orm Tokheim.

Kristina giftet seg med lensmann Torbjørn Olsen Sandvin. Torbjørn ble født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 75 år.


7980. Tomas Svendsen Orning til Ellinggård, sønn av skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget og Maren Sørensdatter Munk, ble født ca 1519 på Jylland, Danmark og døde etter 1584 i Danmark.

Tomas giftet seg med Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård ca 1545. Dorte ble født ca 1523 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

3990       i.  Otte Tomassen Orning (født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark - døde i 1607 på Vatna, Stord)

         ii.  Jens Tomassen Abildgård døde ca 1620.




7981. Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård ble født ca 1523 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark.

Dorte giftet seg med Tomas Svendsen Orning til Ellinggård ca 1545. Tomas ble født ca 1519 på Jylland, Danmark og døde etter 1584 i Danmark.


7982. Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne, sønn av væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne og hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), ble født ca 1518 på Stord, Hordaland og døde i 1564 i en alder av omkring 46 år.

Erik Erikson Orm på Stord var adelsmann og gift med Magdalena Kristoffersdatter (Rustung).
Han fikk i 1565 kongens forleningsbrev på gården Tjore på Jæren, som faren hadde hatt tidligere. Han skulle ha den avgiftsfritt mot å tjene kongen med 1 mann og rusthold til lands eller 1 mann til skibs med kost og fetalje når han ble tilsagt.

Hendelser

• Han er nevnt den 6 jun 1578 i et brev fra Kongen til Vincentz Juel. Der femgår det at svogrene Erik Orm (g.m. Magdalena Tronds) og Jon Haard (g.m. Else Tronds) tidligere hadde kausjonert for en svoger ved navn Torben Olssen som var fogd i Sunnhordland, for "en stoer summa" penger han var skyldig i regnskapet. De hadde derfor pantsatt en del jordegods til Vincentz Juel i forbindelse med kausjonen. Nå var svogeren (fogden) "bortrømt" og de satt igjen med kausjonsansvaret.

Erik giftet seg med Magdalena Kristoffersdatter Tronds. Magdalena ble født antatt ca 1535 i Trondheim og døde ca 1566 i en alder av omkring 31 år. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Kristoffersdatter Rustung.

Barnet i dette ekteskapet var:

3991       i.  Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne (født i 1555 på Vatna, Stord - døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland)


7983. Magdalena Kristoffersdatter Tronds, datter av admiral Kristoffer Trondsen Seim og Karen Knutsdatter Schanke, ble født antatt ca 1535 i Trondheim og døde ca 1566 i en alder av omkring 31 år. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Kristoffersdatter Rustung.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1578 somm datter nr 3 i skiftet etter foreldrene.

Magdalena giftet seg med Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne. Erik ble født ca 1518 på Stord, Hordaland og døde i 1564 i en alder av omkring 46 år.

8000. Torkel Oma (Sæmundsen?), sønn av (sannsynlig far) Sæmund Fet, Kvinnherad og Ukjent, ble født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde fra 1590 til 1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Torkel var Torkel Oma.

*Det finnes ikke mye sikker kunnskap om Torkel/Torkjell på Oma, men han skal ha bodd på Fet i Kvinnherad før han giftet seg med Synneva og flyttet til Oma, som Synneva hadde arvet etter "høstru Herbere i Wallen", i følge tingboka fra 1649.
Torkel og Synneva bodde på Oma fra omkring 1578 til 1590. De hadde en buskap på ca 50 kyr. Det var lite skog på gården, men Torkel drev sagbruk i ganske stor stil.
Slektsforskere er uenige om hvem som var far til Torkel. Dersom han het Torkel Olsen Oma, kan han ha vært sønn til Ole på Haugland i Kvinnherad, mens Kleppe mente det er større sannsynlighet for at Torkels far var Sæmund på Fet i Kvinnherad. (Se VFS s.77).

Hendelser

• Han bodde til etter 1570 på Fet, Kvinnherad, Hordaland. Han kom trolig derfra og er nevnt på Fet siste gang i 1570. Da er han kalt Torkel Sæmundsen.
Han bør være den samme Torkel som senere bor på Ytre Oma, selv om han ikke nevnes som Sæmundsen der.

• Han bodde ca 1570 - ca 1595 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland. Halve gården (bruk nr 1) var hans eget odelsgods og Torkel er nevnt som bruker av denne parten i 1578 og 1590. Den andre halvparten av Ytre Oma (bruk nr 4) var bispegods. Torkel bygslet dette og brukte det fra ca 1570 til 1595 sammen med odelsgodset.

Torkel giftet seg med Synneva Ivarsdatter Dal før 1578. Synneva døde ca 1620.

Barn i dette ekteskapet var:

4000       i.  Jørgen Torkelsen Oma (født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland - døde på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland)

         ii.  Ivar Torkelsen Litlelinga døde ca 1614 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland.

        iii.  Arne Torkelsen Kysnes ble født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland.

         iv.  Torkel Torkelsen Øye

          v.  Nn Torkelsdatter

         vi.  Nn Torkelsdatter (Sigrid?) døde etter 1677.


8001. Synneva Ivarsdatter Dal, datter av Ivar Gautesen Sandvik og Anna Jakobsdatter, døde ca 1620.

Hun hadde odel i Oma. (VFS)
Ekteskapet med Ivar på Litlelinga ble inngått etter at Synneva hadde fylt 50 år, og må således regnes som barnløst.
Hun bodde som enke på Litlelinga i 1603.
(Bbok Strandebarm og Varaldsøy bd.2 s.206)

Hendelser

• Hun bodde som enke fra 1603 til 1612 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland.

• Det ble skiftet etter henne i 1623.

Synneva giftet seg med Torkel Oma (Sæmundsen?) før 1578. Torkel ble født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde fra 1590 til 1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Torkel var Torkel Oma.

Synneva giftet seg deretter med Ivar Litlelinga. De var barnløse.

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland. Han er nevnt i skattemanntallet for dette året.


8004. Sjur Askjellsen Nes, sønn av Askjell Havtorsen Nes og Anna Nn, ble født ca 1530 og døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

Det har vært hevdet at han kanskje også var gift med en Anna Johansdatter Steward, som kanskje var datter til [2836] Dortea Kristoffersdtr Tronds, men dette er ikke dokumentert.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland fra 1563 til 1580. Enken Anna drev gården 1590-1597 og står i skattelistene 1603 og 1610 som jordeier. Hun hadde da tre ganger så mye jord som mannen Sjur Askjellsen hadde i 1563.

Sjur giftet seg med ? Anna Torgilsdatter Aga. Ekteskapsstatus: usikkert. Anna ble født ca 1545 og døde ca 1610 i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Anna var ? Anna Sjursdatter Norheim, Kvam.

Barn i dette ekteskapet var:

4002       i.  lensmann Brynjel Sjursen Nes (født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland - døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)

         ii.  (usikker) Askjell Sjursen? Tegland Et annet navn for Askjell var Askel Tegland.


8005. ? Anna Torgilsdatter Aga, datter av Torgils Johannessen Torsnes og Nn Jonsdatter Stillufseike, ble født ca 1545 og døde ca 1610 i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Anna var ? Anna Sjursdatter Norheim, Kvam.

"Slektsbok Tørvikbygd, Strandebarm og Mundheim" mener at Sjur Askjellsen Nes var gift med Anna Sjursdatter Norheim og nevner ingen andre hustruer.

Anna giftet seg med Sjur Askjellsen Nes. Ekteskapsstatus: usikkert. Sjur ble født ca 1530 og døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.


8006. Samson Fartegnsen Linga, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.

Han nevnes i lensregnskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier og trelasthandler, men på Linga var han leilending. Han ble ofte benyttet som lagrettemann, og i 1591 var han med på kongehyllingen av Kristian 4 i Oslo. Blant utsendingene fra Sunnhordland var Johannes Lauritsenn (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsen på Linga og Olav Bagge på Valen.

I 1613 nevnes "Sambsing" på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. Han døde omkring 1627 over 90 år gammel og var altså født omkring 1535. Han var gift med Herborg Samsonsdatter Sundal, Mauranger. Hennes far var Samson Ludvikson/Lodinson på Sundal, som skal ha ført et værhode i våpenet sitt (Sundal ættas våpen).

I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt. I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13. mars 1638 finner vi dette:
"Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne, "som er brødrebørn" erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skiprede og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler. . ."

Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet. I NST. b.I, s. 186 anføres: 2) "Det kan ikke være minste tvil om at dette merke (fig. 188) er en endring av Losna-våpenet".
Andre er seinere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten. Losna-seglet er omtalt i C.M. Munthes kjente artikkelserie om de norske slektsmerkene. I tråd med Munthes vurderinger, skrev Velde i 1957 at selv om Matssønnene og deres etterkommere ikke lenger regnet med noe adelsskap, ser det ut til at de var seg sin avstamning bevisst og brukte fremdeles varianter av ættas eldgamle våpen.

Som barn etter Samson Fartegnson og Herborg på Linga/Sundal nevnes i 1638 Holger på Mæland i Ullensvang, Farteign Samsonson på Store Linga, Magdalena Samsonsdatter på Nes i Strandebarm, gift med Brynjulf Sjurson Nes, og dessuten nevnes barna til de avdøde sønnene, Samson og Filippus. Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i "Pestelentzårene 1599-1600. Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter. Filippus hadde sønnen Kristen. Axel Samsonson på Mæland i Skjold hadde sønnen Samson Axelson på Mæland, seinere på Vike i Valestrand. Han døde i 1693.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland fra 1590 til 1624. Han var leilending på Linga, men eide jord andre steder.

Samson giftet seg med Herborg Samsonsdatter Sundal. Herborg døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

4003       i.  Magdela Samsonsdatter (født ca 1564 - døde ca 1663)

         ii.  Holger Samsonsen Meland Et annet navn for Holger var Hallgeir Meland.

        iii.  Fartegn Samsonsen Linga ble født ca 1569 og døde ca 1658 i en alder av omkring 89 år.

         iv.  Samson Samsonsen Børsheim døde ca 1600 på Børsheim midtre, Strandebarm, Hordaland.

          v.  Filip Samsonsen Håbrekke døde ca 1600 på Håbrekke, Strandebarm, Hordaland.


8007. Herborg Samsonsdatter Sundal, datter av Samson Lodinsen Sundal og Herborg Pedersdatter, døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.

Herborg giftet seg med Samson Fartegnsen Linga. Samson ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.

8008. Mats Fartegnsen Skaga, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

*Han var sønn av væpneren Fartegn Matsen og en ukjent mor. Mats giftet seg med enken Gyrid Jakobsdatter.
Det er kjent at han bodde på Skaga i Kvinnherad. Han var trolig Fartegns eldste sønn. Han er blant de lagrettesmenn som besegler fullmakten for utsendingene fra Kvinnherad til kongehyllingen av Christian 4. i 1591. Han brukte et segl som var nokså likt det som faren, Fartegn Matssen, brukte. Mats var i følge Steinnes gift med Gyrid Jakobsdatter, enke etter Laurits Gautesen av Slede/Dall-ætta.
(Kilde: Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, Bind 2 , side 288 - 289).

Hendelser

• Han bodde i 1590 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad. Han er ført i manntallet dette året, men i 1603 er han borte.

Mats giftet seg med Gyrid Jakobsdatter Slinde. Ekteskapsstatus: usikkert. Gyrid ble født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane og døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Gyrid var Guri Jakobsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Matsdatter døde etter 1617.

         ii.  Lars Matsen

4004     iii.  Anders Matsen Ænes (født antatt ca 1560 - døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)




8009. Gyrid Jakobsdatter Slinde, datter av (mulig far) Jakob Slinde og Ukjent, ble født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane og døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Gyrid var Guri Jakobsdatter.

Hun var fra Slinde i Sogn og Fjordane og døde omkring 1617 på Tysnes i Hordaland. Hun giftet seg første gang med lavadelsmannen Laurits Gautesen Slede/Dall. Laurits og Gyrid bodde på Skaga i Kvinnherad, men han døde tidlig. I 1563 skattet "hustru Gyrid i Opdal" for en flomsag.
Hun giftet seg påny med Mats Fartegnsen fra Ænes i Kvinnherad.
Etter at Mats døde, flyttet Gyri til Uggdal (Oppdal) på Tysnes. Hun ble kalt for "Høstru Gored j Opdall" i en herredagssak om noe Slede-gods i 1578. Siden kan hun ha vært gift for tredje gang med Sander Beltestad. En velstående enke ved navn Gyri bodde nemlig på Øvre Beltestad etter Sander i årene 1601-1606.
I 1603 skattet Gyri for betydelige eiendommer. Hun skattet av odelsgods på Beltestad i 1610, men tre år senere bodde hun på Færevåg, der eldste sønnen Jakob bodde. I 1613 var formuen redusert til det halve, så hun hadde nok da skiftet noe av godset med barna. Fra 1614 til hun døde bodde hun i Uggdal.
(Kilde: Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, bind 1 s.618 og bind 2 side 288 - 289).

Hendelser

• Hun bodde kanskje til mannen Mats Fartegnsen døde på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

• Hun bodde fra 1601 til 1610 på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland.

• Hun bodde i 1613 i Færevåg, Tysnes, Hordaland.

• Hun bodde fra 1614 til 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland.

Gyrid giftet seg med Laurits Gautesen Skaga, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite,. Laurits døde etter 1563. Et annet navn for Laurits var Lars (Lasse) Gautesen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Larsen Slee Opdal ble født ca 1550 og døde ca 1636 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 86 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Lauritsen.

         ii.  lensmann Samson Lauritsen Kjerland ble født ca 1560 og døde etter 1617 på Kjerland, Kvinnherad. Et annet navn for Samson var Samson Lassesen Kjerland.

        iii.  (usikker datter) Sigrid Larsdatter døde etter 1646.

Gyrid giftet seg deretter med Mats Fartegnsen Skaga. Ekteskapsstatus: usikkert. Mats ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

Gyrid giftet seg deretter med Sander Beltestad. Sander døde ca 1599 på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland fra 1590 til 1598. Han var den siste som brukte hele gården udelt.


8010. orlogskaptein Mogens Heinesen Mel, sønn av prest Heine Jonsen Havreki og Gyrid Arnbjørnsdatter, ble født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene og døde den 18 jan 1589 i København, Danmark i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Mogens var Magnus Heinesen.

Han var kjøpmann og eventyrer, og ble henrettet ved halshogging for sjørøveri.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Halvor Kjellberg:
Mogens Heinessøns dramatiske liv og død gjorde ham sagnomsust gjennom flere hundreår. Langt på vei kan vi følge hans historie i samtidige dokumenter, men deler av den finner vi bare hos 1600-tallsforfatterne Claus Christofferssøn Lyschander, Jens Lauritssøn Wolf og Lucas Jacobssøn Debes.

Lyschander og Wolf kaller Mogens Heinessøn norsk. Ifølge Debes ble han født av norske foreldre på Færøyene, faren var sogneprest til Eysturoy og ble dessuten prost, moren het Gyrid; Mogens kom til Norge da faren fikk et kall der (vi vet ikke hvilket), og gikk som ung i hollandsk sjøkrigstjeneste. Det siste kan være en misforståelse, en feildatering av hans opphold i Nederlandene 1585-87. I samtidskilder møter vi Mogens først 1578, som borger i Bergen. Uttrykk i en petisjon samme år kan tolkes som at han var færing av fødsel.

Seilasen og handelen på Færøyene var kongelig monopol. Fra februar 1579 ble monopolet forpaktet til Mogens, først i kompaniskap med noen bergensere og fra høsten 1582 sammen med en hamburger og en københavner. Etter klager over dårlig forsyning, fusk og utpressing på Færøyene samt bedrageri mot kompanjonger i Bergen mistet han forpaktningen våren 1583. Hans halvbror og forbundsfelle på øyene, lagmannen Jon Heinessøn, ble avsatt fra embetet.

Sent 1579 fikk Mogens kaperbrev fra kongen for å slåss mot sjørøvere og oppbringe hollendere som seilte til Russland nord om Norge. Hva han faktisk utrettet, kjenner vi lite til, men ettertiden oppfattet ham som en drabelig sjørøverjeger. Wolf og særlig Debes har sagnaktige fortellinger om hans personlige mot og forslagenhet.

Tidlig 1581 oppsøkte Mogens kong Frederik 2 og tilbød seg å seile følgende sommer med to skip på egen kostnad for å lete opp Grønland, der man trodde det fortsatt fantes norrøn bosetting. Ifølge Lyschander fikk ekspedisjonen landkjenning, men klarte ikke å nå kysten.

Da Mogens 1582 ektet den adelige Sofie Gyntersberg, hevdet brudens søster Margrete at hun selv var forført av ham. Samleie med to søstre var etter tidens oppfatning blodskam og kunne straffes med døden.

De ulike anklagene mot Mogens førte til rettssaker, som pågikk et par år uten avklaring. Så fortrakk Mogens fra Bergen til Nederlandene. Der fikk han juni 1585 kaperbrev fra stattholderen Maurits av Oranien, ikke fra spansk side slik historikerne antok til langt ut på 1800-tallet. Han skulle feide på nederlendernes fiender, likevel plyndret han samme sommer et skip fra det vennligsinnede England. Etter to års tid bosatte han seg i Ålborg som kjøpmann og skipsreder.

Sommeren 1588 anklaget en engelsk sendeferd Mogens for sjørøveri. Han ble pågrepet og sendt til København. Kongens rentemester Christoffer Valkendorf var stattholder der og satt i formynderregjeringen for den unge Christian 4. Han hadde alltid vært imot å overlate færøyhandelen til Mogens og hadde forgjeves prøvd å få ham domfelt for misligheter. Nå presset han på, og 16. januar 1589 dømte rådstueretten Mogens til døden. Stattholderen gav ham ikke høve til å anke, men lot dommen eksekvere to dager etter.

Henrettelsen kom den mektige mann dyrt å stå. Enken saksøkte ham for ulovlig fremferd. Det samme gjorde Hans Lindenov til Ørslevkloster; han hadde vært lensherre på Bergenhus 1578-86 og var siden da i hemmelig handelskompaniskap med Mogens. Et forlik august 1590 gav Mogens æresoppreisning. Christoffer Valkendorf måtte ut med store erstatninger, og rett etter forliket trakk han seg fra formynderregjeringen. Liket av Mogens ble høytidelig ført til Ørslev kloster nær Limfjorden og gravlagt i kirken der, hvor et prangende epitafium sattes over ham. Forgjeves krevde dronningen av England epitafiet fjernet.

På 1600- og 1700-tallet så man Mogens som den tapre sjøhane, urettmessig dømt fra livet. Debes regner ham for Færøyenes store helt ved siden av sagaskikkelsen Sigmund Brestesson. Han fikk plass i Ove Mallings vidkjente skole- og folkebok "Store og gode Handlinger", og en minnestøtte blant de 54 som ble reist ved Jægerspris på Sjælland over tvillingrikenes fortjente menn gjennom tidene. I løpet av 1800-tallet kom en omvurdering, man fant ham rå og voldsom, og i en fyldig studie med fortløpende kildehenvisninger har Troels Lund tegnet ham som en skamdjerv, skruppelløs eventyrer.

Henrik Ibsen syslet i 1860-årene med tanken på et drama om Mogens Heinesen, men skrev det aldri.

Hendelser

• Han bodde kanskje en tid på Mel, Kvinnherad. Kona Sofie Gyntersberg hadde arvet halvparten av gården Mel etter sin far.

Mogens giftet seg med Nn Kolfinna ca 1560.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Magnussen ble født ca 1560 på Færøyene.

Mogens giftet seg deretter med Sofie Akselsdatter Gyntersberg den 2 feb 1582. Sofie ble født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1607 i Ålborg, Danmark. Et annet navn for Sofie var Sophie Axelsdatter til Mel.

Barnet i dette ekteskapet var:

4005       i.  Elsebe Mogensdatter (født ca 1582 - døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)




8011. Sofie Akselsdatter Gyntersberg, datter av lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg og Kristine Trondsdatter Benkestok, ble født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1607 i Ålborg, Danmark. Et annet navn for Sofie var Sophie Axelsdatter til Mel.

Etter mannens henrettelse i 1589, gikk hun i kloster, men etter ett års tid kom hun på andre tanker, og giftet seg pånytt (ukjent med hvem). Hun er nevnt i en rettssak i 1607 (se under datteren Elsebe).

Sofie giftet seg med orlogskaptein Mogens Heinesen Mel den 2 feb 1582. Mogens ble født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene og døde den 18 jan 1589 i København, Danmark i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Mogens var Magnus Heinesen.

8012. Ola Bondhus .

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker i 1563 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

4006       i.  lensmann Sjur Olsen Øyerhavn (født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland)


8014. Gotskalk Samsonsen Sundal, sønn av Samson Lodinsen Sundal og Herborg Pedersdatter, ble født ca 1545 og døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Etter hans død giftet nok enken Magdalena seg med Endre og drev gården en tid sammen med ham. Han er nevnt her i manntallet 1590. Senere - i 1610 - var det Ivar og Bård som drev gården. De var gift med hver sin datter på gården, Magdalena og Margrete. Den tredje datteren til Gotskalk og Magdalena, Guro, giftet seg og flyttet til nabogården Bondhus.

Hendelser

• Han hadde trolig hele gården på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Han er nevnt der 1574-1580.

Gotskalk giftet seg med Magdalena Lauritsdatter Galte. Magdalena ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Magdalena Gotskalksdatter ble født ca 1575 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

4007      ii.  Guro Gotskalksdatter (født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

        iii.  Margreta Gotskalksdatter Sundal


8015. Magdalena Lauritsdatter Galte, datter av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Magdalena giftet seg med Gotskalk Samsonsen Sundal. Gotskalk ble født ca 1545 og døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Magdalena giftet seg deretter med Endre Sundal før 1590.

Hendelser

• Han bodde i 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Han er nevnt i manntallet dette året og var trolig gift med enken etter Gotskalk, Magdalena. I 1610 er han ikke lenger på gården.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Gotskalk Endresen Tveit ble født antatt ca 1590 og døde før 1657 på Tveit, Husnes, Kvinnherad.


8048. Simon Nn .

Det er ikke kjent hvem han var, denne faren til Hans Simonsen Østrem. Det finnes ingen bonde, jordeier eller prest ved navn Simon som kan passe.
Det mest sannsynlige er kanskje at han var prest, siden enken giftet seg på ny med en prest og Hans Simonsen giftet seg med en prestedatter.

Simon giftet seg med Kristoffer Sigurdsens 2. hustru.

Barnet i dette ekteskapet var:

4024       i.  Hans Simonsen Østrem (født antatt ca 1550 - døde ca 1621 på Austrei, Stangaland)


8049. Kristoffer Sigurdsens 2. hustru .

Kristoffer giftet seg med Simon Nn.

Kristoffer giftet seg deretter med prest Kristoffer Sigurdsen Avaldsnes. Kristoffer døde ca 1607 på Avaldsnes prestegard. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Sivordsen. De var barnløse.

Han var sogneprest i Avaldsnes 1560-1607 og prost i Karmsund fra 1574. Han var medhjelper til biskop Jørgen Eriksen da denne gjenopprettet kirkeorganisasjonen i Rogaland.
Han kan ha vært fra Rogaland. Han tok utdannelse ved latinskolen i Stavanger og studerte senere til prest ved universitetet i Rostock, der han ble immatrikulert i november 1553.
Han skal ha vært stefar til den store jordeieren Hans Simonsen Østrem på Austrei, Stangaland.
Noen saker om jordegods som hans etterkommere førte, kan tyde på at han var i slekt med folkene på Bø og Stange i Torvastad.

Hendelser

• Han hadde prestegården på Avaldsnes, Karmøy fra 1560 til 1605. Ved siden av å bestyre prestegården eide han jordegods "privat" og betalte 1 daler i skatt som jordeier i 1563.


8050. prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand ble født i Thy, Jylland, Danmark og døde i 1629 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Anders var Andreas Kjeldsen Tybo.

*Han kom til Nedstrand i det store pest-året 1601 og var sogneprest i Hinderå til han døde i 1629.
Etter det han selv skrev i innledningen til en av sine prekensamlinger, må han ha vært sønn til presten Kjeld Nielsen eller Andersen til Rær i Thy (død 1597). Han gikk på skole i Viborg og kom fra Bergen, da han i 1601 ble kalt til sogneprest i Hinderå.
Han var en av de sogneprestene som så det som sin oppgave å organisere den lutherske kirken på en måte som gjorde den sterk og respektert i folket. En hovedoppgave var å se til at gammelt jordegods som hadde hørt under kirken, ikke gikk tapt i nyryddingstiden, og Anders førte flere saker om dette for tinget i Ryfylke. I tingbøkene er Anders Kjellsen en av de mest aktive aktørene i denne perioden. Den lengste striden stod om Mid-Kvam, der Anders stod mot flere medlemmer av Koll-ætta fra Nessa, med Erik Jakobsen Byre som talsmann.
Anders skaffet seg også personlig rikdom, og han eide parter i flere gårder i Nedstrand. I 1617 fikk han tillatelse av kongen til å ha sag på Prestegården, en rett han var blitt fradømt noen år tidligere. Han brukte en del av inntektene på innredning og utsmykning av den gamle Hinderå kirke.
Han var en kunnskapsrik teolog og skrev flere bøker med teologisk innhold. Han deltok også aktivt i det sosiale og økonomiske livet i bygda og arbeidet for at kirken og presteembetet skulle få en sterkere posisjon både som samfunnsautoritet og som økonomisk enhet.

Anders var gift med Anna Jørgensdatter, men de hadde sannsynligvis ikke barn sammen, for det var en lang og vanskelig arvesak etter Anna.
[Dansk biografisk Lexikon / Tysvær gard og ætt / Ætt og Heim 1980]

Anders giftet seg med (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter. Anna ble født i Bergen og døde i 1630.

Barnet i dette ekteskapet var:

4025       i.  Magdalena Andersdatter (døde ca 1628)


8051. (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter ble født i Bergen og døde i 1630.

Anna giftet seg med prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand. Anders ble født i Thy, Jylland, Danmark og døde i 1629 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Anders var Andreas Kjeldsen Tybo.

8052. Bent Nn .

Bent giftet seg med Siri Bjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

4026       i.  lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt)

         ii.  Vinsens Bentsen Stangelandsgrov


8053. Siri Bjørnsdatter, datter av Bjørn Nn og Ukjent,.

Siri giftet seg med Bent Nn.

8104. Ljøde Gilja .

Hendelser

• Han bodde på Gilja, Forsand, Gjesdal.

Ljøde giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

4052       i.  Kristoffer Ljødesen Jørpeland (født ca 1530 i Høle (Høgsfjord) - døde før 1603 på Jørpeland, Strand)

         ii.  Halvor Ljødesen Vervik ble født fra 1550 til 1560 på Gilja, Forsand, Gjesdal og døde ca 1630 på Vervik, Strand i en alder av omkring 80 år.


8184. Kristen Trane, Viborg, sønn av (usikker far) Peder Trane, Viborg og Navn-ukjent, ble født ca 1500. Et annet navn for Kristen var Kristen Pedersen Trane.

Christen Pedersen Trane var kjøpmann og fogd i Viborg, Danmark, og det har tidligere vært antatt at det var denne Christen som var far til Christen Christensen. Senere forskning har vist at det også fantes to Christen Trane i København på 1500-tallet, nevnt i 1542 og 1582. Det kan således ikke dokumenteres hvem faren til Christen i Stavanger virkelig var.
Christen Christensen Tranes far var trolig gift to ganger, og hadde minst to barn i hvert ekteskap.
(Se Ætt og Heim 2000 s. 63).

Kristen giftet seg med Kirsten Pallesdatter ca 1532. Kirsten døde ca 1545.

Barn i dette ekteskapet var:

4092       i.  fogd Kristen Kristensen Trane d.e. (født ca 1533 i Viborg, Danmark - døde den 12 jul 1600 i Stavanger)

         ii.  prest Palle Kristensen Trane, Rennesøy ble født ca 1537 i Viborg, Danmark og døde ca 1584 på Hauskje prestegard, Rennesøy i en alder av omkring 47 år.

Kristen giftet seg deretter med Margarethe Pedersdatter.

Kilde: "Slekten Trane fra Viborg" av Ole M. Kinnapel.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Kristensen Trane ble født ca 1550 og døde ca 1603 i en alder av omkring 53 år.

         ii.  Else Kristensdatter? ble født etter 1557 i Viborg, Danmark og døde ca 1600 i Stavanger.


8185. Kirsten Pallesdatter døde ca 1545.

Kirsten giftet seg med Kristen Trane, Viborg ca 1532. Kristen ble født ca 1500. Et annet navn for Kristen var Kristen Pedersen Trane.

8186. Paul Nn .

Borger og rådmann i Stavanger Povel Pedersen har vært foreslått som Karens far, men dette blir avvist av Randi Rostrup i Ætt og Heim 2000 s.62.

Paul giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

4093       i.  Karen Paulsdatter (født antatt ca 1558 - døde ca 1615 i Stavanger)


bilde

forrige  14. Generasjon  Neste




10472. Arnbjørn Tjerandsen Halsne, sønn av (usikker far) Tjerand Arnbjørnsen Mjølhus og Ukjent, ble født før 1500 på Mjølhus, Hjelmeland og døde etter 1563 på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy. Et annet navn for Arnbjørn var Arnbjørn Tjerandsen Mjølhus.
(Repetisjon. Se nedenfor)

12544. Eivind Arnbjørnsen d.e. ble født antatt ca 1390 og døde antatt ca 1450 60 år gammel.

Han er nevnt i et dokument fra 1438 som omhandlet hans kjøp av jordeiendom i Midt-Kvam i Leiranger skiprede. Dokumentet ble fremlagt under en rettssak i 1624. (Ness, 1977, s.255)
Arne Kvitrud har beregnet årstallene for hans levetid.

Eivind giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

6272       i.  Arnbjørn Eivindsen (født i 1410-1420)

         ii.  Sigborg Eivindsdatter

        iii.  Ingeborg Eivindsdatter


12560. Øystein Sevatsen fra Ål i Hallingdal, sønn av Sevat Nn og Sønnedatter til Gudrun, ble født ca 1425 og døde ca 1491 i Ål, Hallingdal i en alder av omkring 66 år.

Øystein giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

6280       i.  Sevat Øysteinsen, Suldal (født i Ål, Hallingdal)


12782. Endride Øyolvsen Vormestrand .

Endride giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

6391       i.  Nn Endridesdatter


12792. Tollak Jonsen Aukland, sønn av Jon Tollaksen Aukland og Sigrid Nn, ble født ca 1450 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1522 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 72 år.

Da Tollak døde i 1522, ble det holdt skifte etter ham på Aukland pinseaften den 15. juni 1522 av lagmann Lars Pedersen i Stavanger og to lagrettemenn. Sønnen Jon fikk Aukland, den andre sønnen Gunnar fikk Hognestad i Time og svigersønnen Ola Sevatsen fikk Bandeberg og Røykjenes i Jelsa.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham i 1522.

Tollak giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Gunnar Tollaksen Øye ble født ca 1485 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde etter 1549 på Øye, Randøy, Hjelmeland.

6396      ii.  Jon Tollaksen Aukland d.y. (født ca 1486 på Aukland, Ombo, Hjelmeland - døde ca 1565 på Aukland, Ombo, Hjelmeland)

        iii.  Nn Tollaksdatter ble født ca 1490 på Aukland, Ombo, Hjelmeland.


12794. Gunbjørn Toresen Tengs, sønn av Tore Gardsen, Talgje og Ragnhild Eivindsdatter, ble født antatt ca 1420 og døde ca 1486 i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Gunbjørn var ? Gunbjørn Oanes ?.

Hendelser

• Han er kanskje den samme som den Gunbjørn som bodde på på Oanes, Forsand (Høle).

Gunbjørn giftet seg med Nn Bjørnsdatter Kvavik.

Barn i dette ekteskapet var:

6397       i.  (usikker datter) Nn Gunbjørnsdatter

         ii.  Gunnar Gunbjørnsen Tengs

        iii.  Ola Gunbjørnsen Tengs ble født ca 1445.

         iv.  Bjørn Gunbjørnsen Kvavik

          v.  Nn Gunbjørnsdatter ble født ca 1450.


12795. Nn Bjørnsdatter Kvavik .

Hendelser

• Hun kom fra Kvåvik, Lyngdal, Vest-Agder.

Nn giftet seg med Gunbjørn Toresen Tengs. Gunbjørn ble født antatt ca 1420 og døde ca 1486 i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Gunbjørn var ? Gunbjørn Oanes ?.

12796. (usikker far) Tjerand Arnbjørnsen Mjølhus, sønn av Arnbjørn Eivindsen og Ukjent, ble født ca 1450 og døde på Mjølhus, Hjelmeland. Et annet navn for Tjerand var Tjerand Mjølhus.

Se Rogaland Historie- og Ættesogelags årshefte 1988 om de tre som her er antatt å være Arnbjørn Eivindsens sønner: "Eivind Arnbjørnson i 1467, Tjerand (Mjølhus) og Amund Ile har noko felles. Alle er født omlag 1450 og kan for den saks skuld vera brør".

Tjerand giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

6398       i.  Arnbjørn Tjerandsen Halsne (født før 1500 på Mjølhus, Hjelmeland - døde etter 1563 på Halsne, Halsnøy, Fister, Finnøy)


14632. Nils Østensen Bokn, sønn av Østen Bokn og Ukjent, ble født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy og døde på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker i 1521 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Han drev gården sammen med Østen, som trolig var faren hans.
Det er ikke kjent hvor lenge han levde.

Nils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7316       i.  Nils Nilsen Fister (født ca 1533 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy - døde ca 1580 på Midt-Fister, Hjelmeland)


14634. Orm Ånensen Byre ble født ca 1520 og døde ca 1601 på Byre, Fister, Finnøy i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Orm var Orm Anundsen Stokka.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14635. Navn-ukjent (Ivarsdatter?) .
(Repetisjon. Se nedenfor)

14636. Ola Eivindsen Koll, Nessa, sønn av Eivind Arnbjørnsen d.y. og Ukjent, ble født antatt ca 1490 og døde i 1535 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 45 år gammel.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14637. Karen Pedersdatter .
(Repetisjon. Se nedenfor)

14668. Ola Stensen Sæbø d.e. døde etter 1535 på Sæbø, Hjelmeland.

Han er nevnt på Sæbø i 1519 og 1521.
I 1535 er han omtalt som eier av Sæbø i en sak om laksefisket i elva.

Hendelser

• Han bodde fra 1519 til 1535 på Sæbø, Hjelmeland. Han brukte hele gården det meste av tiden. Han er også nevnt som eier av jord på Sæbø.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7334       i.  Sten Olsen Sæbø (født på Sæbø, Hjelmeland)


14672. Sevat Jelsa (Sjursen?) døde etter 1563 på Jelsa i Jelsa, Suldal.

I Ætt og Heim 1996 lanserer Eldar Myhre teorien om at [2510] Sevat Øysteinsen i Suldal kan være samme person som [5150] Sevat Jelsa. I så fall var Stein Jelsa og Odd Fevoll brødre, og Sevat Jelsa i 1563 neppe den samme som Sevat Jelsa i 1521/1522, men kanskje et barnebarn?

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Jelsa i Jelsa, Suldal fra 1519 til 1522. Han var den ene av to bruker på Jelsa-gården i 1521/1522, da han betalte tiendeskatt. Det var visst ingen i Jelsa som hadde så høy skatt som ham, så Sevat må ha vært en velstandsmann.
En Sevat Jelsa er nevnt i skattelistene så sent som i 1563. Det kan være den samme Sevat.

Sevat giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Villas Kvam (Sevatsen?) døde før 1609 på Kvam indre (store), Nedstrand, Tysvær-7. Et annet navn for Villas var Villas Tveita.

7336      ii.  Sten S. Jelsa (Sevatsen?) (døde etter 1591 på Landsnes, Jelsa, Suldal)

        iii.  Sjur Sevatsen


14692. Laurits Leifsen Bjørheim, sønn av Leif Halvorsen Bjørheim og Ukjent, ble født ca 1500 på Bjørheim øvre, Strand og døde ca 1570 på Bjørheim øvre, Strand i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Laurits var Lars Leifsen Bjørheim.

Hendelser

• Han hadde det gamle hovedbruket (bruk nr 7) på Bjørheim øvre, Strand. Han overtok etter faren.

• Det ble skiftet etter ham den 13 mar 1596. Skiftet ble avholdt mange år etter hans død. Han hadde da store jordeiendommer rundt om i bygdene. Han var en av de rikeste bøndene i fylket.

Laurits giftet seg med Navn-ukjent. Et annet navn for Navn-ukjent var Nn Bjørnsdatter ?.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Bjørn Lauritsen Bjørheim ble født ca 1530 på Bjørheim øvre, Strand og døde ca 1596 på Bjørheim øvre, Strand i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Bjørn var Bjørn Larsen.

7346      ii.  Ola Lauritsen Nesheim (født fra 1530 til 1535 på Bjørheim øvre, Strand - døde i 1563 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy))

7355     iii.  Margreta Lauritsdatter (født ca 1540 på Bjørheim øvre, Strand - døde ca 1575 på Håland, Erfjord, Suldal)


14693. Navn-ukjent . Et annet navn for Navn-ukjent var Nn Bjørnsdatter ?.

Hun var kanskje en Bjørnsdatter fra Tau, iflg bbok Strand.
Berge Velde mener at hun kanskje var datter til den Bjørn som bodde på Øvre Bjørheim i 1518-19.

Navn-ukjent giftet seg med Laurits Leifsen Bjørheim. Laurits ble født ca 1500 på Bjørheim øvre, Strand og døde ca 1570 på Bjørheim øvre, Strand i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Laurits var Lars Leifsen Bjørheim.

14694. Ola Toresen Nesheim, sønn av rådmann Tord Matsen og hustru Margrete, ble født ca 1499 og døde etter 1563 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy). Et annet navn for Ola var Ola på Nesheim.

*Han var - sammen med admiral Kristoffer Trondsen Rustung - i tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbrektsson, som måtte flykte til Nederland i 1537, da reformasjonen ble innført i Norge,
Han var i 1561 en av de største skattyterne i Ryfylke.
Flere granskere mener at han var sønn til Tord Matssen, en av de så ofte omtalte Matssønnene av Losna-ætta, uten at det hittil er funnet vanntette bevis. Det har også vært ment at han kunne være sønn eller svigersønn til hustru Margrete, helst det første.
Hva kona til Ola på Nesheim het, er ikke kjent, men de hadde i alle fall datteren Margrete. Det er nærliggende å tro at hun er oppkalt etter hustru Margreta, at hun er hennes sønnedatter eller datterdatter. Om Ola hadde flere barn, er ikke kjent. Margrete arvet nok jordegodset i Nesheim etter foreldrene sine. I følge Rogaland Historie- og Ættesogelags Årshefte 1988 side 136 var Ola født ca 1500.
I Ætt og Heim 1962 viser Einar Balle at Ola på Nesheim kan ha vært gift med en datterdatter til Torbjørn Vanvik, nemnt på Vanvik i 1522 og trolig bror av Gunnhild Navarsdatter, nevnt i 1556 og 1570.
I følge Bbok Sjernarøy kan Olav Toresen Nesheim være far til [3330] Orm Olavsen, mens andre mener at det var Ole Jenssen Hebnes som var far til Orm Olavsen.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7347       i.  Margreta Olsdatter Nesheim (født ca 1535 - døde etter 1588 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy))


14698. Ola Eivindsen Koll, Nessa, sønn av Eivind Arnbjørnsen d.y. og Ukjent, ble født antatt ca 1490 og døde i 1535 på Nessa indre, Nedstrand, Tysvær-7 45 år gammel.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14699. Karen Pedersdatter .
(Repetisjon. Se nedenfor)

14710. Laurits Leifsen Bjørheim, sønn av Leif Halvorsen Bjørheim og Ukjent, ble født ca 1500 på Bjørheim øvre, Strand og døde ca 1570 på Bjørheim øvre, Strand i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Laurits var Lars Leifsen Bjørheim.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14711. Navn-ukjent . Et annet navn for Navn-ukjent var Nn Bjørnsdatter ?.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14712. Ola Jonsen Foss, sønn av Jon Tøtland og Ukjent, ble født før 1500 på Tøtland, Hjelmeland og døde før 1563 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland. Et annet navn for Ola var Ola Jonsen Tøtland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14713. Siri Oddsdatter, datter av Odd Sevatsen Fevoll og Guri Toresdatter, ble født ca 1515 på Fevoll, Hjelmeland og døde før 1580 på Foss, Jøsneset, Hjelmeland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14716. Odd Tolleivsen Norheim, sønn av Tolleiv Norheim og Ukjent, ble født ca 1515 på Norheim, Etne, Hordaland og døde etter 1558 på Norheim, Etne, Hordaland.

Han var lagrettemann og er nevnt i et dokument fra 1558. Han bodde da som enebruker på Norheim.

Odd giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7358       i.  Bjørn Oddsen Norheim (født ca 1534 på Norheim, Etne, Hordaland - døde ca 1603 på Norheim, Etne, Hordaland)

         ii.  Knut Oddsen Øvstebø ble født på Norheim, Etne, Hordaland og døde på Øvstebø, Etne, Hordaland.


14780. Tore Sæbjørnsen Talgje, sønn av Sæbjørn Toresen Bjørheim d.e. og Ukjent, ble født ca 1470 og døde ca 1563 i en alder av omkring 93 år.

Han er nevnt i skattemanntallene både i 1519 og i 1563.
Foruten Talgje eide Tore Sebjørnson flere gårder rundt om i Ryfylke bl.a. det gamle stormannssætet Randa i Fister - hovedbølet etter lagmannen Sigurd Ormsen.
Han må ha vært en rik og mektig mann (se VFS s.526) med store jordegods både i Rogaland og Hardanger. Det er usikkert hvor han bodde og når han døde, men Steinnes mener at han kan ha bodd på det tredje bruket på Tengs i 1519 og at han døde kort tid etter (1519-1521).

Hendelser

• Han bodde visstnok en tid på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

Tore giftet seg med Nn Torgilsdatter Aga. Nn ble født ca 1480 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

Barn i dette ekteskapet var:

7390       i.  Sæbjørn Toresen Talgje (født ca 1510 - døde etter 1578)

         ii.  Tore Toresen Randa ble født ca 1515 på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy) og døde ca 1578 på Randa, Randøy, Fister, Hjelmeland i en alder av omkring 63 år.


14781. Nn Torgilsdatter Aga, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1480 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

Kilde: Odd Handegård, Vår felles slektshistorie.

Nn giftet seg med Tore Sæbjørnsen Talgje. Tore ble født ca 1470 og døde ca 1563 i en alder av omkring 93 år.

14782. Jon Tollaksen Aukland d.y. sønn av Tollak Jonsen Aukland og Ukjent, ble født ca 1486 på Aukland, Ombo, Hjelmeland og døde ca 1565 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 79 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14783. (usikker datter) Nn Gunbjørnsdatter, datter av Gunbjørn Toresen Tengs og Nn Bjørnsdatter Kvavik,.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14832. Mats Amundsen, sønn av (usikker far) Amund Jonsen? Holter og Gyrid Bustad,.

*I artikkelen "Mats-sønene og ætta deira", NST (b. 8) for 1941-42, har Asgaut Steinnes sannsynliggjort at far til Mats-sønnene var bror til Anders og Erik Amundsen. Mats og broren Anders var gift med hver sin søster - Gudrid og Anna - av Losna-ætta.
Mats er ellers ukjent, men det antas at han har vært en adelsmann. Dette bestyrkes ved at hans fem sønner, som han fikk i perioden 1475-1485, alle fikk tittelen væpner, som var en lavadelig tittel.
(Kilde: Odd Handagård: Vår felles slektshistorie)

Mats giftet seg med Anna Fartegnsdatter Semeleng. Anna ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  fogd Samson Matsen døde i 1530.

         ii.  rådmann Tord Matsen ble født ca 1470 og døde ca 1531 i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Tord var Tore / Trond Matsen.

        iii.  væpner Sjur Matsen Talgje ble født før 1500 og døde før 1557. Et annet navn for Sjur var væpner Sjur Matsen Randa.

         iv.  Ola Matsen Tysse døde etter 1560. Et annet navn for Ola var Ola Matsen Ænes.

7416       v.  væpner Fartegn Matsen Ænes (født ca 1480 - døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)


14833. Anna Fartegnsdatter Semeleng, datter av Fartegn Filipsen Semeleng og Magnhild Jogrimsdatter, ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres.

Anna giftet seg med Mats Amundsen.

14836. Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.

Han er samme mann som den Jens på Aga som er omtalt i 1521. Tidligere antok man at han var sønn av Torgils Vikingsen, men nyere forskning tyder på at det er kona til Johannes - Gyrid Torgilsdatter Aga - som er datter av Torgils Vikingsen.

Berge Velde skriver side 232 at dersom Johannes Aga ikke er sønn av Torgils og Gudrun, må han være gift med datteren deres.
I bøkene om Odda, Ullensvang og Kinsarvik står det at Johannes var gift med en datter til Torgils. Johannes bodde på Aga i 1519 og 1521. Den eiendommen som Torgils Vikingson og kona hadde eid i Aga, var blitt delt mellom dei to døtrene, og Johannes fikk den ene delen gjemmom kona si.
Johannes og kona hadde sønnene Torgils på Torsnes og Laurits på Valen. De førte en gris i våpnet sitt og brukte tilnavnet Galt eller Galte, og folk kalte dem "Galtungene".
I 1521 er det tre brukere på Aga, Johannes (Jens), Gjermund og Halldor.

Johannes giftet seg med Gyrid Torgilsdatter Galtung. Gyrid ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.

Barn i dette ekteskapet var:

7418       i.  Laurits Johannessen Valen (født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde ca 1560)

         ii.  Torgils Johannessen Torsnes ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.


14837. Gyrid Torgilsdatter Galtung, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.

I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift sies det at hun ble født i Steinnes (iflg. VFS).

Gyrid giftet seg med Johannes Torgilsen Aga. Johannes ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.

14838. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

14839. Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

Hun er ikke nevnt i samtidige kilder, men man kan gå ut fra at hun kom fra eller bodde på Store Nessa. I en stamtavle fra før 1660 omtales hun som Fru Karen Kolden af Store-Nesse, og i en annen slektstavle fra ca 1685 som Fru Karen Colden af Nesgaard i Stafvangers Lehn. (Arne Kvitrud)
(Bbok Tysvær-7:) Hun kan ha vært datter til Tore Koll.
(Velde:) Karen Koll til Nessa er den første i denne ætta som man med sikkerhet har ment hørte Nessa til.
(Arne Kvitrud:) I henhold til Bergs gamle stamtavle (Meidell, 1942, side 14) var Karen Koll gift med Trond Sigurdsen. De hadde sønnen Kristoffer Trondsen på Seim i Kvinnherad.
Siden Fartegn Matsson bodde på Seim i 1519, har Steinnes (1942, side 330) gjettet på at enken (Karen Koll) til Trond Sigurdsen giftet seg med Fartegn Matssen. Meidel (1942, side 14) mente i stedet at Trond Sigurdsen var gift med en søster til Sigurd Matssen på Talgje.
Finne-Grønn (1926, side 254) mente at Karen Koll av Nesse var død i 1565. Steinnes (1942, side 330) mente at hun var død før ca 1535, da hennes andre mann Fartegn Matssen fikk sønnen Samson Fartegnsen med ny kone.
(VFS:) Karen Koll var (kanskje) gift med Trond Sigurdsen på Seim, men det er grunn til tvil om hun virkelig var admiral Kristoffer Trondsens mor.
Arne Kvitrud sier i Ætt og Heim 2011 at det er større sannsynlighet for at Karen Koll var admiral Kristoffer Trondsens kone enn at hun var hans mor.

Karen giftet seg med Trond Sigurdsen til Semb, sønn av Sigurd Semb og Ukjent,. Ekteskapsstatus: usikkert. Trond ble født ca 1460. Et annet navn for Trond var Trond Sigurdsen Rustung.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  admiral Kristoffer Trondsen Seim ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

         ii.  Magdalena Trondsdatter Rustung ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena Trondsdatter.

Karen giftet seg deretter med væpner Fartegn Matsen Ænes. Fartegn ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.

15956. Ola Pedersen Sandvin ble født ca 1500 og døde i 1589 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 89 år.

Bortimot hundre år gammel møtte Ola Sandvin på tinget og vitnet om eiendomsforholdene på Norheim i Kvam.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7978       i.  lensmann Torbjørn Olsen Sandvin (født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland - døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland)

         ii.  Torstein Olsen Ødvin


15958. Peder Nilsen Torsnes, sønn av Nils Ragnvaldsen Torsnes og Herborg Bårdsdatter Torsnes, ble født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

Det har kommet fram dokumenter som viser at Orm Tokheim og Ola Sandvin var gift med to søstre, Anna og Kristina Pedersdøtre. Disse er sannsynligvis døtre til Peder Nilsen Torsnes.

*Han var sannsynligvis den eldste av brødrene og er første gang omtalt i 1494 da den "beskedelige svend Peder Nilssøn" møtte på herredagen for sin mor og tante, Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, i en sak mot Magnus på Tolo om arven etter Elling Håkonsen på Sandvin. Han må derfor være den eldste av brødrene. De fikk tildømt alt løst og fast gods etter Elling.
Som et synlig minne etter Peder har det til våre dager stått et steinfjøs på Torsnes. Over døra stod det på ei fjøl: "Lod Peder Niels mure dette fæhus anno MDIV" (1504). Denne fjøla er nå i Bergens museum.
Han er trolig den Peder Nilsen som den 13. april 1506 nevnes som tjener hos biskop Hans Teiste og som er omtalt den 19. april 1521 som rådmann i Bergen (Berge Velde: Slektene Velde og Espeland s.346).
I boka "Sunnhordland-slekter" står det at han var adelsmann og derfor antakelig slapp å betale skatt, men i boka for Jondal står det at han er nevnt i skattelista for 1519 på Torsnes.

Hendelser

• Han hadde halve gården på Torsnes, Jondal, Hordaland fra 1494 til 1530. Han var selveier på den halvparten han brukte. Brorsønnen Nils Gotskalksen står oppført på den andre halvparten i 1519. (Bbok Jondal)

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Herborg Pedersdatter ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

7979      ii.  Kristina Pedersdatter (døde ca 1595)

        iii.  Anna Pedersdatter




15960. skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget, sønn av Mats Svendsen Orning til Eget og Anna Tordsdatter Roed av Vustgård, ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark. Et annet navn for Svend var Svend Orning til Eget.

Sunnhordlandsslekter sier at Svend Orning ble født circa 1455 og at han døde i 1537. Han var væpner (lavadel). Kona hans stammet fra grevene av Eberstein i Braunschweig, hertugene av Sachsen og derigjennom fra Harald Hårfagre, idet Olav den helliges datter Ulvhild var gift med Ordulv av Sachsen. Hun stammet også fra de gamle svenske og danske kongene. Etter Fr. Grønvolds "Slækts-krøniker" skal både Svend og faren ha vært skibshøvedsmenn (kapteiner) i den danske flåte. Ifølge Grønvold skal Svend ha vært gift annen gang med Anne Wiffert.
Kilder:
Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter bind II s. 204 og bind 1 side 110.
Internettsider, http://www.roskildehistorie.dk/

Svend giftet seg med Maren Sørensdatter Munk ca 1518. Maren ble født ca 1497 i Danmark og døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark. Et annet navn for Maren var Marie von Randau.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Søren Svendsen Orning døde ca 1555.

7980      ii.  Tomas Svendsen Orning til Ellinggård (født ca 1519 på Jylland, Danmark - døde etter 1584 i Danmark)

Svend giftet seg deretter med Anne Wiffert.




15961. Maren Sørensdatter Munk, datter av Søren Pedersen Munk til Havbro og Gjertrud Jensdatter Rotfeld, ble født ca 1497 i Danmark og døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark. Et annet navn for Maren var Marie von Randau.

Maren giftet seg med skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget ca 1518. Svend ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark. Et annet navn for Svend var Svend Orning til Eget.


15964. væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne, sønn av væpner/lagrettemann Orm Eriksen og hustru Astrid Ormsdatter, ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.

*Erik Ormsen møter vi første gang 12. august 1523, da han fikk gården Tjore i Ryfylke i forlening. I 1523-1525 var Erik Ormsen også lensherre i Sogn, men ble trolig avsatt i 1526. I 1529 prøvde han uten hell å bli lagmann i Stavanger.
Erik Ormsen omtales som væpner (laveste adelstittel) fra 1533. I 1555 er han oppført som lensherre, uten at det ble oppgitt hvor det var. Den 12. oktober 1559 ble Erik forlent med kronens eierandel i Støle i Etne.
Erik var trolig født og oppvokst i Stavanger og omtales siste gang i Stavanger i 1554. Han var i mange rettsrunder om arven etter Magdalena Olavsdatter. Det endte i 1557 med et forlik som gjorde at Erik Ormsen da ble eier av et stort jordegods med hovetyngden i Hordaland. Fra 1562 tituleres han for første gang som Erik Ormsen til Valvatne på Stord. Han er trolig født på 1490-tallet og døde 7. mai 1564 og ble gravlagt i Stord hovedkirke. Iflg bbok Stord var han gift med Kirstine Torsteinsdatter og fikk Vatna på Stord med henne.

Erik giftet seg med hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter). Kristina ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.

Barn i dette ekteskapet var:

7982       i.  Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne (født ca 1518 på Stord, Hordaland - døde i 1564)

         ii.  hustru Elin Eriksdatter Orm ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad.

        iii.  Anna Eriksdatter Orm


15965. hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), datter av Torstein Askjellsen og Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.

I et dokument fra 9. juli 1573 får vi vite at "hustru Kristine" var velbyrdig, dvs. at foreldrene var adelsfolk, og at hun var mor til Erik Eriksen Orm.
Hun levde fortsatt i 1573, men var død i 1589.

Kristina giftet seg med væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne. Erik ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.


15966. admiral Kristoffer Trondsen Seim, sønn av Trond Sigurdsen til Semb og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

Han var admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein og sjørøver.
Han brukte visstnok ikke selv navnet "Rustung".
Det var lenge knyttet usikkerhet til hvem som var hans foreldre.
Han kom til Trondheim ca 1527 og gjorde tjeneste for den siste katolske erkebiskop i Norge, Olav Engelbrektsen, som var leder av Riksrådet og dermed en betydelig maktperson i Norge, men som nå så sin makt truet. Erkebiskopen arbeidet for norsk selvstyre og kjempet mot protestantismen som fikk stadig større innpass i Norge, bl.a. gjennom de mange danske embetsmenn. Reformasjonen i 1537 gjorde at Kristoffer Trondsen måtte rømme landet sammen med erkebiskopen.
Året før hadde han sendt sin kone, som da var gravid, hjem til sin farsgård Seim i Kvinnherad
Gjennom sine døtre har Kristoffer Trondsen mange etterkommere også i vår tid. Den ene datteren Anna (kalt "Anna Tronds" og "Skottefruen"), var forlovet med den skotske James Hepburn jarl av Bothwell som forlot henne under en reise i Flandern. Jarlen ble senere gift med dronning Maria Stuart, han søkte nødhavn med skip i Norge, der ble han arrestert, så sendt til Danmark og døde i dansk fengsel. Anna fikk skipet og dets verdier som en skadeserstatning for at han hadde sviktet henne, og hun levde deretter med god økonomi i Bergen.
Kristoffer Trondsen hadde også sønnen Enno (kalt "Brandrøk") som en tid ernærte seg som landeveisrøver i Nord-Tyskland. Enno planla også et opprør mot danskeveldet med svensk hjelp og endte med å bli henrettet.
Kristoffer Trondsen var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Kristoffer drepte Vincens i en duell i Trondheim 3. januar 1536 og røvet Vincens' eiendom på Austrått, hvor Vincens' svigermor, fru Inger, bodde. Kristoffer ble fanget i Bergen, men ble utvekslet med Eske Bille, og han var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen.
Det første året i landflyktighet bodde Kristoffer med familien i Nederland. Senere bosatte de seg i Emden i Østfriesland, der de bodde til 1542
De neste årene opererte Kristoffer som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, blant annet Utstein kloster og bispegården (dagens Kongsgård) i Stavanger i 1539. Han var beskyttet av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund.
I 1542-1543 ble Kristoffer tatt i nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var eneste nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen. (Kilde: Wikipedia)
Han kalles "til Æbelholt kloster" i to forskjellige danske dokumenter fra 1544.
Da Kristoffer døde i Danmark i 1565, flyttet kona tilbake til Seim i Kvinnherad. Hun brakte med seg Kristoffers "jordiske levninger" og fikk ham gravlagt under kirkegulvet i Rosendal i Kvinnherad. Hun ble mest sannsynlig gravlagt ved siden av sin mann etter at hun døde i 1578.
Enkelte slektsgranskere mener at det var Trond Engelbrektson som var Kristoffers far og ikke Trond Sigurdsen.
(VFS:) Det er grunn til tvil om Karen Koll virkelig var Kristoffer Trondsens mor.

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter Schanke i 1533 i Trondheim. Karen ble født ca 1510 i Trondheim, døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1533 i Trondheim og døde etter 1607 på Utstein Kloster, Mosterøy, Rennesøy. Et annet navn for Anna var Skottefruen.

         ii.  Margrete Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1534 i Trondheim og døde ca 1600 på Elsåker (Alsaker), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Margrete var Margrete Tronds til Elsager.

7983     iii.  Magdalena Kristoffersdatter Tronds (født antatt ca 1535 i Trondheim - døde ca 1566)

         iv.  Dortea Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1536 i Trondheim og døde etter 1578. Et annet navn for Dortea var Dorothie Trunsie.

          v.  Kristina Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1537 og døde etter 1597.

         vi.  Enno Tronds ble født antatt ca 1538 og døde i jan 1572 i Henrettelse Etter Dødsdom 34 år gammel. Et annet navn for Enno var Enno Brandrøk.

        vii.  Maren Kristoffersdatter Tronds

       viii.  Else Kristoffersdatter Tronds døde ca 1631 på Seim, Kvinnherad. Et annet navn for Else var Else Tronds.


15967. Karen Knutsdatter Schanke, datter av domprost Knut Pedersen Schanke og Dortea Håkonsdatter Adelsten, ble født ca 1510 i Trondheim, døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 18 sep 1578 på Seim, Kvinnherad.

Karen giftet seg med admiral Kristoffer Trondsen Seim i 1533 i Trondheim. Kristoffer ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

16000. (sannsynlig far) Sæmund Fet, Kvinnherad . Et annet navn for Sæmund var ? Ole Haugland, Kvinnherad.

Sæmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8000       i.  Torkel Oma (Sæmundsen?) (født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland - døde i 1590-1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland)


16002. Ivar Gautesen Sandvik, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite, ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

Ivar giftet seg med Anna Jakobsdatter. Anna døde før 1578.

Barn i dette ekteskapet var:

8001       i.  Synneva Ivarsdatter Dal (døde ca 1620)

         ii.  Karen Ivarsdatter


16003. Anna Jakobsdatter døde før 1578.

Anna giftet seg med Ivar Gautesen Sandvik. Ivar ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

16008. Askjell Havtorsen Nes, sønn av Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål og Gunhild Askjellsdatter, ble født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland og døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

Han var søstersønn til "Rike-Torstein".

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland i 1563.

Askjell giftet seg med Anna Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

8004       i.  Sjur Askjellsen Nes (født ca 1530 - døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)


16009. Anna Nn .

Anna giftet seg med Askjell Havtorsen Nes. Askjell ble født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland og døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

16010. Torgils Johannessen Torsnes, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.

Han bodde på gården Torsnes, som han eide en part av, og han har sannsynligvis også brukt en del av gården som Kjerstin Pedersdatter eide. Han drev også sagbruk, og i en rettssak lenge etter hans død ble det hevdet at Torgils i sin tid hadde drevet rovhogst av tømmer på den parten av Torsnes som Kjerstin hadde eid, og hennes etterkommere krevde vederlag for dette av arvingene etter Torgils.

Bbok Jondal s.703 sier han var gift med en datter til Sevat Sandanger i Fister (Sevat Oddsen fra Skiftun), men de fleste synes å mene at han var gift med en datter eller datterdatter til Jon Stillufseike.

Hendelser

• Han hadde trolig halve gården på Torsnes, Jondal, Hordaland ca 1550 - ca 1570. Han eide en mindre part, men synes å ha bygslet noe mer av Herborg Pedersdatter.
Han kan ha kommet til Torsnes som leilending på den halvparten av Torsnes som Torbjørn Olsen Sandven eide.

Torgils giftet seg med Nn Jonsdatter Stillufseike. Nn ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

8005       i.  ? Anna Torgilsdatter Aga (født ca 1545 - døde ca 1610)

         ii.  Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1550 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1644 i Fykse, Øystese, Hordaland i en alder av omkring 94 år. Andre navn for Johannes var Johans Fiksen og Johannes Torgilsen Fykse.

        iii.  Nn Torgilsdatter

         iv.  Åsa Torgilsdatter ble født ca 1550.


16011. Nn Jonsdatter Stillufseike, datter av Jon Torgilsen Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

VFS: Det kan ha vært en datterdatter av Jon Stillufseike som var gift med Torgils Johannessen Torsnes.

Nn giftet seg med Torgils Johannessen Torsnes. Torgils ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.

16012. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16013. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)



16014. Samson Lodinsen Sundal, sønn av Lodin Hallsteinsen Sundal og Ukjent, ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.

Samson giftet seg med Herborg Pedersdatter. Herborg ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

8007       i.  Herborg Samsonsdatter Sundal (døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland)

8014      ii.  Gotskalk Samsonsen Sundal (født ca 1545 - døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

        iii.  Nn Samsonsdatter Torsnes


16015. Herborg Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

Det har også vært hevdet (bbok Jondal s.703) at hun var gift med Olav Persen Sandvin / Ole Pedersen Sandven [3270], som er far til hennes søster Kristinas mann.

Herborg giftet seg med Samson Lodinsen Sundal. Samson ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.

16016. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16017. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)

16018. (mulig far) Jakob Slinde .

Jakob giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8009       i.  Gyrid Jakobsdatter Slinde (født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane - døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland)


16020. prest Heine Jonsen Havreki, sønn av prest Jon Haraldsen og Ukjent, ble født ca 1514 og døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 62 år.

Han kom fra Bergen, der faren var prest, og ble selv prest på Færøyene og på Rødøy. Han var også lagmann på Færøyene.
Iflg Norsk Prestehistorie (Norsk Slektshistorisk Forening, internett) var han sogneprest i Rødøy "kannikgjeld", Helgeland prosti, fra 1566 til 1572.

"Heine Johnsøn Havreki (1514-1576) or Heine the shipwrecked was a Norwegian emigrant to the Faroe islands, where he, following the Protestant Reformation, was one of the new followers of the Lutheran church. In 1540 he became the first Lutheran priest on the Faroes.
Havreki was the son of the Icelandic catholic minister Jon Haraldson. While Havreki was studying, he and some other students were planning to go to Iceland but were caught up in bad weather and was shipwrecked on Nes, Eysturoy on the Faroe islands. There he met the Faroese woman Herborg of Húsavík and later they together had the son Jógvan Heinason in 1541, and the daughter Herborg Heinadottir in 1542. The same year, Havreki's wife Herborg died, and Heine traveled back to Norway. There, around 1544, he married the Norwegian lady Gyri Arnbjørnsdatter, and together they had the son Magnus Heinason around 1545. In 1566 Havreki again traveled back to Norway to start up a Protestant church in Radøy(?)."

Heine giftet seg med Herborg fra Husavik. Herborg ble født ca 1520 og døde ca 1542 i Østerøy, Færøyene i en alder av omkring 22 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lagmann Jon Heinesen ble født i 1541 og døde i 1602 61 år gammel. Et annet navn for Jon var Jógvan Heinason.

         ii.  Herborg Heinesdatter ble født i 1542.

Heine giftet seg deretter med Gyrid Arnbjørnsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

8010       i.  orlogskaptein Mogens Heinesen Mel (født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene - døde den 18 jan 1589 i København, Danmark)


16021. Gyrid Arnbjørnsdatter, datter av Arnbjørn Gran og Gyrid Bårdsdatter,.

Gyrid giftet seg med prest Heine Jonsen Havreki. Heine ble født ca 1514 og døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 62 år.


16022. lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg, sønn av Henrik Gyntersberg Mel og Kristine Lagesdatter Foss, ble født ca 1525 på Mel, Kvinnherad og døde ca 1588 i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

Han var slottsbefalingsmann og lensherre over Helgeland.
Norsk biografisk leksikon sier at han døde på Snilstveit i Kvinnherad, mens www.nose.dk hevder at han døde på Helgeland.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Terje Bratberg:
Axel Gyntersberg var en typisk representant for den norske adel i tiden like etter reformasjonen. Han hadde flere tidligere kirkelige godssamlinger i forlening, og han var en periode befalingsmann på Steinvikholm slott, som han overgav til svenskene etter én dags beleiring. Han fortsatte likevel som lensmann over en rekke len.

Gyntersberg tilhørte en pommersk uradelsslekt, som kom til Norge med hans far omkring 1520. Slekten lever fortsatt i Danmark under navnet Güntelberg, men denne grenen nedstammer fra Axel Gyntersbergs farbror. Selv er han første gang omtalt i historiske kilder da han 1553 fikk lensbrev på Reins kloster. Fru Inger Ottesdatter til Austrått satt med klosteret, og Gyntersberg overtok lenet ved hennes død 1555. Han satt med dette godslenet til han 1560 ble forlent med Bakke kloster. Samtidig ble han pålagt å bosette seg på Steinvikholm slott som befalingsmann.

Under svenskenes innfall i Trøndelag hadde lensmannen i Trondheim, Evert Bild, søkte tilflukt på Steinvikholm, men etter bare én dags beleiring i februar 1564 overgav Gyntersberg og Bild slottet til svenskene under ledelse av Claude Collart. De skyldte på manglende oppslutning fra trønderne og på dårlig vann på Steinvikholm. Kongen ble rasende, mistenkte Bild og Gyntersberg for forræderi og utstedte en befaling om at de skulle arresteres. Men da Steinvikholm våren 1564 ble erobret tilbake, under medvirkning av bl.a. Evert Bild, ble det ikke noe av forræderianklagen.

Den dårlige krigsinnsatsen var den mest sannsynlige grunnen til at Gyntersberg samme år ble fratatt Bakke kloster len. Han drog deretter til København og har tydeligvis oppnådd tilgivelse, for 1565 ble han forlent med kronens gård Torget i Brønnøy på Helgeland. Han flyttet til Torget, hvor både hans mor og hans hustru døde med få års mellomrom. Etter hustruens død flyttet Gyntersberg bort, noe som måtte ha vært planlagt tidligere, da Mads Skeel fikk Torget i forlening fra 1571.

Gyntersberg oppholdt seg også senere i Nordland, og han var forlent med Helgeland 1574-77. Han måtte betale 800 riksdaler i avgift for lenet, og han prøvde å få mest mulig igjen ved hardhendt behandling av innbyggerne. Dette medførte at han fikk et rykte som bondeplager og tyrann. Det understrekes imidlertid at han ikke var så ille som sin beryktede etterfølger, Ludvig Munk.

1578-81 var Axel Gyntersberg forlent med Hardangers geistlige jurisdiksjon, dvs. de bøtene som kom inn ved de geistlige domstolene. For denne lille forleningen betalte han 40 riksdaler i avgift. Han bodde da på setegården Snilstveit i Kvinnherad, ikke langt fra den mer kjente gården Mel, som han hadde fått halvparten av med sin hustru, og han skrev seg vekselsvis til Snilstveit og Mel. Fra 1581 til sin død 1588 var Gyntersberg uten noen forlening, og en god del av det økonomiske grunnlaget for hans adelige livsstil bortfalt. Dette kan være grunnen til at han 1584 pantsatte Snilstveit til Ludvig Munk for 700 riksdaler.

Axel Gyntersberg deltok ikke i stender- eller adelsmøter, og han har ikke underskrevet noen av de mange aktene som ble til i den forbindelse. Ved adelens tilslutning til tronfølgervalget 1582 var slekten representert ved hans sønn Henrik Gyntersberg til Snilstveit.

Axel Gyntersberg og Kirstine Benkestokk hadde 10 barn; av de seks døtrene ble flere gift inn i kjente adelsslekter. Hustruen hadde arvet halve Mel i Kvinnherad, den andre halvparten av gården tilhørte hennes søster Adelus, og gården gikk i arv til Axel Gyntersbergs døtre Sophie (gift med fribytteren Mogens Heinessøn) og Magdalena (gift med den holstenske adelsmannen Henrik von Ahlefeldt).

Aksel giftet seg med Kristine Trondsdatter Benkestok. Kristine ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 42 år, og ble begravet i Brønnøy kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Karen Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1567 og døde før 1586. Et annet navn for Karen var Karen Axelsdatter af Torget.

8011      ii.  Sofie Akselsdatter Gyntersberg (født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland - døde etter 1607 i Ålborg, Danmark)

        iii.  Henrik ble født ca 1554.

         iv.  Henrik Akselsen Gyntersberg ble født ca 1556 og døde etter 1582.

          v.  Margrete Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1558 og døde før 1589. Et annet navn for Margrete var Margrethe Axelsdatter af Torget.

         vi.  Magdalena Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1562.

        vii.  Anna Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1564 og døde etter 1608. Et annet navn for Anna var Anne Akselsdatter af Torget.

       viii.  Inger Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1566. Et annet navn for Inger var Inger Axelsdatter af Torget.

         ix.  Cecilie Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1568. Et annet navn for Cecilie var Cecilie Axelsdatter af Torget.

          x.  Trond ble født ca 1570.

         xi.  Trond ble født den 21 feb 1572.




16023. Kristine Trondsdatter Benkestok, datter av fogd Trond Torleifsen? Benkestok og Anna Jonsdatter Haard, ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 42 år, og ble begravet i Brønnøy kirke.

Hun var av norsk lavadel. (VFS)
Hun døde i barselseng.
Bilder av henne, hennes mann og barn var tidligere å se på en stor tavle i Brønnøy kirke. Hun var iført en lang, sort kjole med spettede ermer, halskrage og et gullkjede firedobbelt nedover brystet, samt to smykker. Påa hodet hadde hun en liten rund, rød-og-hvit-spettet lue. (www.nose.dk)

Kristine giftet seg med lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg. Aksel ble født ca 1525 på Mel, Kvinnherad og døde ca 1588 i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

16028. Samson Lodinsen Sundal, sønn av Lodin Hallsteinsen Sundal og Ukjent, ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16029. Herborg Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16030. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16031. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16106. Bjørn Nn .

Bjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8053       i.  Siri Bjørnsdatter

         ii.  Endre Bjørnsen


16368. (usikker far) Peder Trane, Viborg ble født ca 1468 i Viborg, Danmark.

En Peder Trane var rådmann i Viborg, Danmark, og kan ha vært farfar til Christen Christensen Trane i Stavanger.

Peder giftet seg med Navn-ukjent ca 1499. Navn-ukjent ble født ca 1472.

Barnet i dette ekteskapet var:

8184       i.  Kristen Trane, Viborg (født ca 1500)


16369. Navn-ukjent ble født ca 1472.

Navnet hennes kjenner vi ikke, men hun var født i 1472 og gift med Peder i 1499.

Navn-ukjent giftet seg med (usikker far) Peder Trane, Viborg ca 1499. Peder ble født ca 1468 i Viborg, Danmark.
bilde

forrige  15. Generasjon




25120. Sevat Nn .

Sevat giftet seg med Sønnedatter til Gudrun.

Barnet i dette ekteskapet var:

12560        i.  Øystein Sevatsen fra Ål i Hallingdal (født ca 1425 - døde ca 1491 i Ål, Hallingdal)


25121. Sønnedatter til Gudrun, datter av Nn (Gudruns sønn) og Ukjent,.

Sønnedatter giftet seg med Sevat Nn.

25584. Jon Tollaksen Aukland ble født antatt ca 1400 og døde ca 1470 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 70 år.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Aukland, Ombo, Hjelmeland ca 1430 - ca 1470.

Jon giftet seg med Sigrid Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

12792        i.  Tollak Jonsen Aukland (født ca 1450 på Aukland, Ombo, Hjelmeland - døde ca 1522 på Aukland, Ombo, Hjelmeland)

            ii.  Søren Jonsen Aukland


25585. Sigrid Nn, datter av Sigurd og Gyrid Ingemundsdatter d.e.,.

Iflg Einar Ballo, Ætt og Heim 1988. (VFS)

Sigrid giftet seg med Jon Tollaksen Aukland. Jon ble født antatt ca 1400 og døde ca 1470 på Aukland, Ombo, Hjelmeland i en alder av omkring 70 år.

25588. Tore Gardsen, Talgje, sønn av lagmann Gard Toresen, Talgje og Ramborg Knutsdatter (frilledatter), ble født antatt ca 1400. Et annet navn for Tore var Tore Gardsen Underberge.

Hendelser

• Han er nevnt den 13 apr 1450. Han og kona hans gav da bort det godset hun hadde i Voster, til sjelemesse for seg og sine nærmeste. Gavebrevet er datert i Stavanger.

• Han bodde før 1451 på Gard, Talgje (Sør-Talgje), Finnøy. Han solgte da arvegodset sitt i Talgje. Han flyttet kanskje til Underberge, som var hovedgården hans.

• Han bodde trolig etter den tid på Underberge, Forsand (Høle).

Tore giftet seg med Ragnhild Eivindsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

12794        i.  Gunbjørn Toresen Tengs (født antatt ca 1420 - døde ca 1486)

            ii.  Tore Toresen Underberge ble født ca 1427 på Gard, Talgje (Sør-Talgje), Finnøy og døde etter 1467 på Underberge, Forsand (Høle).

           iii.  (usikker sønn) Sven Toresen Kirkebø døde ca 1469 på Kirkebø, Sokndal.


25589. Ragnhild Eivindsdatter, datter av Eivind Ogmundsen Høyland og Ukjent,.

Bbok Forsand II, Lagmannsætta s.85:
Gift med Tore II. Gardson. Ho må ha vore av ei gjæv ætt. Me har fire brev i D.N. som fortel at ho og tre søstrer gav frå seg gods i Voster i Strand Herad til bispestolen i 1450-åra. Var Ragnhild tolleg jamgammal eller berre litt yngre enn mannen sin, lyt ho vera fødd ca. 1400-1410. Det høver godt med at desse fire søstrene var i 40-50-års alderen då dei overlet godset sitt til kyrkja. Dei laut tenkja på sjela si i den alderen. Det var Gunnar Eirikson (biskop 1445-1453) som var biskop i Stavanger då, og fekk dette godset i Voster. Når bispestolen fekk godset, kunne det tyda på at dei ville gravleggast i Domkyrkja. I 1375 var det ein Eyvin Ogmundson som kjøpte gods i Voster av ein Bård Jonson. (D.N.IV nr. 381, 1375). Fleire granskarar har meint at dette måtte vera far til Eyvindsdøtrene. Men av kronologiske grunnar er dette lite rimeleg. Det ville høva betre om Eyvin Ogmundson var farfar eller morfar til Eyvindsdøtrene. Dei fire nemde breva fortel om den næraste familien til Tore Gardson si frue. Eit grundig studium av kven mennene til dei fire døtrene var, kunne visseleg læra oss noko om det sosiale miljøet til desse folka, og kanskje noko om kva ætter dei høyrde til. Dei fire Eyvindsdøtrene var: 1. Gyrid Eyvindsdtr. og mannen hennar, Per Arvidson, gav bispestolen i Stavanger det dei åtte i Voster til sjelemesser for foreldra hennar. (D.N.IV nr.912, Hallingstad den 14.november 1449). Hallingstad er prestegarden i Vikadal. 2. Sigrid Eyvindsdtr. og Tore Endridson gjorde det same. (D.N.IV.nr.915, Skutegjerde, prestgarden på Finnøy, den 26. november 1449). 3. Margreta Eyvindsdtr. og Geirmund Anundson gjorde likeeins, (D.N.IV nr.916, Madla ved Stavanger den 10.februar 1450). 4. Ragnhild Eyvindsdtr. Og Tore Gardson gav bispestolen det dei åtte i Voster til sjelemesse for dei næraste skyldfolka sine. (D.N.IV nr.919, Stavanger, 13.april 1450).

Ragnhild giftet seg med Tore Gardsen, Talgje. Tore ble født antatt ca 1400. Et annet navn for Tore var Tore Gardsen Underberge.

25592. Arnbjørn Eivindsen, sønn av Eivind Arnbjørnsen d.e. og Ukjent, ble født fra 1410 til 1420.
(Repetisjon. Se nedenfor)

29264. Østen Bokn døde på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy.

*Nils og Østen var oppsittere på Ytre (Store) Bokn rundt 1520, og de drev sannsynligvis gården sammen.
Østen var en velstående mann med en formue på omkring 240 mark, mens Nils i 1521 bare ble verdsatt til snaue 17 mark. Dette kan tolkes slik at Østen var hovedpersonen og Nils kan hende sønnen hans. Østen betalte en del av skatten sin i 1521 med tre alen "deventer" (tøy fra byen Deventer i Nederland). Det kan ha vært tøy han hadde kjøpt eller byttet til seg i Stavanger, men han kan også ha fått det direkte fra et av de nederlanske skutene som kom til Ryfylke etter tømmer. Han må i alle tilfeller ha hatt overskudd på gårdsdriften og brukt det til å sikre seg og kona si finere tøy enn det vadmålet de laget selv på gården. Det var ikke så mange i Ryfylke som kunne måle seg med Østen på Bokn i rikdom.

Hendelser

• Han bodde som bonde i 1521 på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy. Han er nevnt der sammen med Nils, som trolig var sønnen hans.
Store og Litle Bokn ble trolig drevet som én gård i Østens tid. Litle Bokn kan ha blitt fraskilt etter hans død. Sønnen Nils fortsatte da på Store Bokn. En annen sønn kan ha overtatt Litle Bokn. (Bbok Finnøy-3 s.388-89)

Østen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

14632        i.  Nils Østensen Bokn (født på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy - døde på Bokn store (ytre), Fister, Finnøy)


29384. Leif Halvorsen Bjørheim, sønn av Halvor Toresen Bjørheim og Ukjent, ble født ca 1470 og døde ca 1540 i en alder av omkring 70 år.

Bjørheim var en meget stor gård som er omtalt fra 1300-tallet og framover. Den må allerede i middelalderen ha vært delt i Øvre og nedre Bjørheim, og det var velstående bønder som bodde der.

Bbok Strand sier at Leif Bjørheim visstnok var sønn til Halvard Danielsen Sopp (Odland til Vinje), mens Berge Velde i "Slektene Velde og Espeland" sier at Leif Bjørheims far visstnok het Halvard, antakelig sønn av Tore g.m. Ragna Sæbjørnsdatter, som var nevnt i 1477.

Hendelser

• Han hadde det gamle hovedbruket (bnr 7) på Bjørheim nedre, Strand fra før 1519. Han er nevnt på Nedre Bjørheim sammen med Bjørn på Øvre Bjørheim i forbindelse med bondeopprøret i Ryfylke 1518-19 mot de store ekstraskattene.
I listen over dem som i 1521 betalte den såkalte tiendpengeskatten, er han kalt "Leff pa Bøøland". Den høye skatten han betalte, tyder på at han må ha vært en rik mann. Han hadde sønnen Laurits som overtok gården.

Leif giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

14692        i.  Laurits Leifsen Bjørheim (født ca 1500 på Bjørheim øvre, Strand - døde ca 1570 på Bjørheim øvre, Strand)




29388. rådmann Tord Matsen, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1470 og døde ca 1531 i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Tord var Tore / Trond Matsen.

*Tord Matssen nevnes som rådmann i Bergen allerede i 1512 og fungerte sener ved et par anledninger som lagmann. Han er, som Espeland antar, sikkert den av Mats-brødrene som har oppnådd størst innflytelse. Det er rimeligvis han som har drevet rettergangen mot de urettmessige innehaverne av Fredrik Fartegnsens gods med heldig resultat.
Han var - som sine brødre - væpner, som er en lavadelig tittel.
Det antas som sannsynlig at han var gift med hustru Margrete, men det finnes ingen håndfaste bevis på dette. Han etterlot seg en eneste sønn, Olav, som nevnes sammen med sine farbrødre i 1532, men som visstnok døde ung.

Tord giftet seg med hustru Margrete. Margrete ble født fra 1470 til 1480 og døde ca 1550 i en alder av omkring 80 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

14694        i.  Ola Toresen Nesheim (født ca 1499 - døde etter 1563 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy))


29389. hustruMargrete ble født fra 1470 til 1480 og døde ca 1550 i en alder av omkring 80 år.

*Hustru Margrete eide Nesheim, Sjernarøy, i 1519 og 1521. Hun er dessuten omtalt i 1599, lenge etter at hun døde. Omkring denne Margreta hviler det ikke så lite mystikk. Tittelen "hustru" forteller at hun enten måtte være av adelsætt selv, eller at hun hadde vært gift med en adelsmann - med "en mann av våpen", eller helst begge deler. Hun skal ha vært født omkring 1470-1480. I 1519 ble hun skattlagt med 20 mark, "med det hun betalte i Bergen". Dette siste kan tyde på at hun må ha eid gods i Hordaland i tillegg til gården på Nesheim.

Margrete giftet seg med rådmann Tord Matsen. Tord ble født ca 1470 og døde ca 1531 i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Tord var Tore / Trond Matsen.

29432. Tolleiv Norheim ble født ca 1490 og døde på Norheim, Etne, Hordaland.

*Norheim har vært bonde-eid gods så langt tilbake kildene kan fortelle. Gården hadde "god ager og eng," i følge matrikkelen i 1667, det på gården ble sådd 9 tønner korn. I 1723 ble det sådd 11 ½ tønner og høstet 60 tønner. Vinterbuskapen var 1 hest, 24 storfe og 24 småfe i 1667, og til 2 hester, 26 storfe og 24 småfe i 1723. Matrikkelen opplyser at gården hadde kvern, og en støl omlag 1,5 km ovenfor tunet.
Slekta på Norheim kan føres tilbake til ca 1500. Den første en kjenner på Norheim er Tolleiv, som er nevnt i kildene i årene 1518-1519. Da brukte han hele gården. Han var en velstående mann som kjøpte kostbart Deventer-tøy i Bergen.

Tolleiv giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

14716        i.  Odd Tolleivsen Norheim (født ca 1515 på Norheim, Etne, Hordaland - døde etter 1558 på Norheim, Etne, Hordaland)


29560. Sæbjørn Toresen Bjørheim d.e. sønn av Tore Bjørheim og Ragna Sæbjørnsdatter,.

Det har tidligere vært hevdet at han også hadde en datter Sissela, som var gift med væpner Sjur Matsen på Talgje. Nyere forskning heller imidlertid mer til at denne Sissela var en Mortensdatter.

Sæbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

14780        i.  Tore Sæbjørnsen Talgje (født ca 1470 - døde ca 1563)


29562. Torgils Vikingsen Aga, sønn av Viking Finnsen Aga og NN Aga (Vikingsdatter?), ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.

Torgils må ha dødd før 1497. for Gudrun var gift igjen før skiftet på Torsnes i 1497.
Mer om ham:
Odd Handegård, Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke (VFS)

Torgils giftet seg med Gudrun Ormsdatter Lydvo. Gudrun ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

14837        i.  Gyrid Torgilsdatter Galtung (født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde på Aga, Ullensvang, Hordaland)

14781       ii.  Nn Torgilsdatter Aga (født ca 1480 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy))

           iii.  Nn Torgilsdatter


29563. Gudrun Ormsdatter Lydvo, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Gudrun var først gift med Torgils Vikingsen på Aga. Hun bodde fremdeles på Aga under skiftet etter besteforeldrene (Bård Sigurdsen og Gyrid Torbergsdatter) på Torsnes i 1497, men da var hun gift med Hans (Johans) Marteinsen.

Gudrun giftet seg med Torgils Vikingsen Aga. Torgils ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.

Gudrun giftet seg deretter med Hans Martinsen Aga. Hans døde etter 1519 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Hans var Hans Marteinsen.

Han bodde på Aga i 1497 og i 1519.

Barnet i dette ekteskapet var:

             i.  Nn Hansdatter Aga


29664. (usikker far) Amund Jonsen? Holter, sønn av Jon Holtesen Ænes d.y. og Ukjent, ble født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus.

*Han er nevnt i perioden 1442-1482, da han bodde på Romerike. Han var utsending fra Romerike til kongevalget i Lødøse i 1482, da Kristoffer av Bayern ble valgt til konge.

Hendelser

• Han hadde gården Holter i Nes på Romerike ca 1475.

Amund giftet seg med Gyrid Bustad. Et annet navn for Gyrid var hustru Gyrid.

Barn i dette ekteskapet var:

14832        i.  Mats Amundsen

            ii.  Anders Amundsen

           iii.  Erik Amundsen Et annet navn for Erik var Erik Amundsen Diekn.

            iv.  Olav Amundsen


29665. Gyrid Bustad . Et annet navn for Gyrid var hustru Gyrid.

Hun er omtalt som "hustru Gyrid", noe som tyder på at hun var adelig.

Gyrid giftet seg med (usikker far) Amund Jonsen? Holter. Amund ble født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus.


29666. Fartegn Filipsen Semeleng, sønn av Filip Fartegnsen Losna og Gyrid Sigurdsdatter, ble født antatt ca 1385 og døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Fartegn var Fartegn Filippussen Losna d.y.

*Han nevnes første gang 1415 sammen med faren, og var i 1424 bosatt på gården Semeleng i Vestre Slidre i Valdres. Gården har helt til nyere tid vært i hans etterslekts besittelse. Han fikk sannsynligvis hånd om gården ved å gifte seg med datteren der. Han omtales siste gang i 1451 og må da ha vært en eldre mann. Han regnes for å ha hørt til lavadelen.
Med ham døde Losna-ætta ut på mannssiden, men hans etterslekt finner vi igjen på 1500- og 1600-tallet som adelsmenn og odelsbønder i Ryfylke, Hordaland og Sogn.
I Semeleng-greina finner vi de karakteristiske navnene Filippus og Fartegn, som delvis også er sentrale navn i Losna-ætta.

Fartegn giftet seg med Magnhild Jogrimsdatter. Magnhild ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Magnhild var Magnilda Jogrimsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Margreta Fartegnsdatter

14833       ii.  Anna Fartegnsdatter Semeleng (født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres)

           iii.  Gudrid Fartegnsdatter ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres og døde etter 1532. Et annet navn for Gudrid var Gurid Fartegnsdatter.


29667. Magnhild Jogrimsdatter, datter av lagmann Jogrim Audunsen Semeleng og Ukjent, ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Magnhild var Magnilda Jogrimsdatter.

*Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider. Audun Gyrdsen og Audun Guttormsen, som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfsen, i følge Velde.

Magnhild giftet seg med Fartegn Filipsen Semeleng. Fartegn ble født antatt ca 1385 og døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Fartegn var Fartegn Filippussen Losna d.y.

29674. Torgils Vikingsen Aga, sønn av Viking Finnsen Aga og NN Aga (Vikingsdatter?), ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

29675. Gudrun Ormsdatter Lydvo, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.
(Repetisjon. Se nedenfor)



29678. (mulig far) Tore Torkelsen Koll, sønn av (usikker sønn) Torkel Koll (Torkelsen?) og Ukjent, ble født antatt ca 1420 og døde ca 1491 i Stavanger i en alder av omkring 71 år.

Han var lagmann i Stavanger fra 1458 og helt til 1491, da han sannsynligvis døde.
Han var adelsmann, og seglet hans finnes under et brev fra 1489 som gjelder kunngjøringen fra det norske riksrådet om at det har valgt Christian, sønn av kong Hans, til tronarving. Prins Christian var den senere så forhatte Christian 2., som bl.a. forårsaket blodbadet i Stockholm 8. november 1520. Det var også han som på grunn av krigene mot Sverige skrev ut de harde ekstraskattene som bøndene i Ryfylke gjorde opprør mot å betale.
Det er usikkert om Tore Koll har hatt noen forbindelse med Nessa. (VFS s.556), men bbok Tysvær-7 holder det ikke for usannsynlig.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

14839        i.  Karen Koll, Nessa (født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 - døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

            ii.  kannik Eivind Toresen Koll døde ca 1553.


31916. Nils Ragnvaldsen Torsnes, sønn av Ragnvald Kønekeson og Ukjent, ble født ca 1416 og døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Nils var Nikolaus Ragnvaldsen.

Nils er den første en kjenner av slekta Brandvik. Han var gift med Herborg Bårdsdatter fra Torsnes. I 1453 bodde Nils og Herborg på Store Brandvik på Stord, men har vel rett etterpå flyttet til Torsnes, som han arvet med kona si.
Han var rådmann i Bergen, men ser ut til å ha bodd mest på Torsnes.
Både Nils og Herborg ser ut til å vere døde før 1497, da det store skiftet på Torsnes ble holdt.

I følge dokumenter funnet i Stockholm i 1998 besøkte rådmann i Bergen, "Niels Ragualsson" Stockholm i desember 1475. Han hadde to formål med dette besøket. Dels skulle han bistå i forbindelse med en testamentarisk gave fra en kollega (rådmann Anders Nilssen) til byens Storkyrka. Saken gjaldt donasjon av et sølvbelte. Det andre formålet var å ivareta sine egne interesser i forbindelse med en arvesak. Omstendighetene omkring denne arvesaken gir mange nye opplysninger om familieforhold og sannsynliggjør at Nils' far, Ragnvald Kønekeson var svensk eller hadde drevet håndverksvirksomhet og hadde hatt eiendom i Stockholm. Nils' stemor Elin levde der fortsatt.
(Kilde: Marko Lamberg: Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt. NST 1998,bd. 2)

Hendelser

• Han bodde med kona Herborg i 1453 på Brandvik store, Huglo, Stord.

• Han bodde kort tid senere på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han ble trolig boende der til han døde ca 1497.
Bbok Jondal sier at han var bruker på Torsnes 1446-1497.

Nils giftet seg med Herborg Bårdsdatter Torsnes. Herborg ble født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

15958        i.  Peder Nilsen Torsnes (født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

            ii.  biskop Gotskalk Nilsen ble født ca 1459 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde den 8 des 1520 i Holar, Island i en alder av omkring 61 år.

           iii.  lagmann Guttorm Nilsen ble født på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1540 på Torsnes, Jondal, Hordaland.


31917. Herborg Bårdsdatter Torsnes, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

*Søstrene Herborg og Gyrid må ha sittet med det store Torsnes-godset uskiftet, for odelsskiftet etter foreldrene ble først avholdt i 1497. Skiftet omfattet mellom 30 og 40 gårder, blant dem også Torsnes.
I 1453 bor Nils og Herborg på Store Brandvik, Stord, men har vel straks etter flyttet til Torsnes. Begge er døde før 1497, da storskiftet på Torsnes ble holdt.
Skifte av det store jordegodset etter Herborgs foreldre ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før midfastesøndag. Foreldrene var døde lenge før dette, faren trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid.
Herborg arvet gårdparter i følgende gårder:
Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal?) med Ødegården, Mundheim, Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?), Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården samt heimefølge i Dale, Karmsund og Folkedal, Hardanger.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.

Herborg giftet seg med Nils Ragnvaldsen Torsnes. Nils ble født ca 1416 og døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Nils var Nikolaus Ragnvaldsen.


31920. Mats Svendsen Orning til Eget, sønn av rådmann Svend Orning og Ukjent, ble født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde før 1490 på Jylland, Danmark.

Sunnhordlandsslekter sier han var f.ca 1395 og d. 1463.

Mats giftet seg med Anna Tordsdatter Roed av Vustgård. Anna ble født på Vustgård, Horreby, Maribo, Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

15960        i.  skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget (født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark - døde etter 1556 i Danmark)

            ii.  Anna Matsdatter

           iii.  Otte Matsen Orning til Eget




31921. Anna Tordsdatter Roed av Vustgård ble født på Vustgård, Horreby, Maribo, Danmark.

Anna giftet seg med Mats Svendsen Orning til Eget. Mats ble født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde før 1490 på Jylland, Danmark.

31922. Søren Pedersen Munk til Havbro døde etter 1502.

Søren giftet seg med Gjertrud Jensdatter Rotfeld.

Barnet i dette ekteskapet var:

15961        i.  Maren Sørensdatter Munk (født ca 1497 i Danmark - døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark)


31923. Gjertrud Jensdatter Rotfeld, datter av Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov og Kristense Olufsdatter Lunge,.

Gjertrud giftet seg med Søren Pedersen Munk til Havbro. Søren døde etter 1502.


31928. væpner/lagrettemann Orm Eriksen, sønn av Erik Torsteinsen og Ukjent, ble født ca 1460 og døde i 1521 i Bergen (henrettet) i en alder av omkring 61 år.

Orm-slekten tok sitt navn etter fornavnet Orm. Den skal stamme fra Ryfylke og var lavadelig. I sitt våpen hadde slekten 2 slanger formet som en O.
Han ble væpner (lav-adelig) mellom 1490 og 1509. "Orm Eriksen av våpen" og "hustru Astri Ormsdatter" kjøpte gården Hana (Hanegård) på Sandnes (Høyland skiprede) i 1510.
Han var blant lederne for opprøret i Ryfylke 1518-1520 mot de høye skattene som kong Kristian II skrev ut for å finansiere sine erobringskriger mot Sverige. Den danske slottsherren på Bergenhus, Jørgen Hansen, sendte en hel ekspedisjon til Stavanger for å pågripe Orm. Til ekspedisjonen gikk det bl.a. med 10 tønner øl! Orm ble beskyldt for å ha jaget kongens foged fra tinget med våpen og for å true med å slå ham ihjel. For dette ble han fengslet og dømt til døden i 1521. Han ble hengt i Bergen. Det ble også inndratt hos ham ca 114 gram gullsaker, 6,6 kg sølv og betydelige mengder innbo.
Han var lagrettemann i Ryfylke i 1490 og bodde da i Stavanger, der han var borger fra 1497.
(VFS s.542)
Det er også hevdet at kona hans, Astrid, var datter til Arnbjørn (Gran til Meløy), som var første mannen til Astrids mor, Gyrid Bårdsdatter Galte. (O.B.Skaathun, Soga for Fusa bd.4 s.676).

Orm giftet seg med hustru Astrid Ormsdatter. Astrid ble født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Nn Ormsdatter Orm

15964       ii.  væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne (født ca 1495 - døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord)


31929. hustru Astrid Ormsdatter, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Stavanger.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1497 til 1521.

Astrid giftet seg med væpner/lagrettemann Orm Eriksen. Orm ble født ca 1460 og døde i 1521 i Bergen (henrettet) i en alder av omkring 61 år.


31930. Torstein Askjellsen, sønn av Askjell Torsteinsen Bjørke og Ragna Bårdsdatter, ble født ca 1440 og døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Torstein var "Rike-Torstein".

Det har vært reist sterk tvil om Torstein Askjellsen kan ha vært den "Tosten" som var far til hustru Kristine.

Torstein giftet seg med Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne. Kristine ble født før 1470 på Vatna, Stord og døde etter 1516.

Barn i dette ekteskapet var:

15965        i.  hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter) (født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland - døde i 1573-1589 på Vatna, Stord)

            ii.  hustru Inga Torsteinsdatter døde ca 1552.


31931. Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, datter av Anders til Vatne og Valvatne og Kristine Sjursdatter, ble født før 1470 på Vatna, Stord og døde etter 1516.

Hun er nevnt i 1470 og 1483.

Kristine giftet seg med Torstein Askjellsen. Torstein ble født ca 1440 og døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Torstein var "Rike-Torstein".

31932. Trond Sigurdsen til Semb, sønn av Sigurd Semb og Ukjent, ble født ca 1460. Et annet navn for Trond var Trond Sigurdsen Rustung.

Han og hans etterkommere er kalt Rustung-slekten, men de brukte ikke dette navnet selv. Rustung betyr hvalross på gammelnorsk, og andre har brukt det om dem i omtale.

De fleste slektsgranskere synes å være enige om at admiral Kristoffer Trondsens far var Trond Sigurdsen til Seim som er omtalt omkring 1500. Hans far, Sigurd på Seim, levde i slutten av 1400-tallet, iflg Erik Bakkevig, "Sunnhordlandslekter".
Noen har imidlertid hevdet at admiralens far var Trond Engelbrektsen Seim (ca 1450 - ca 1510), bror til erkebiskop Olav Engelbrektsen i Trondheim.

Hendelser

• Han bodde ca 1500 på Seim, Kvinnherad.

Trond giftet seg med Karen Koll, Nessa. Ekteskapsstatus: usikkert. Karen ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

31933. Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

31934. domprost Knut Pedersen Schanke, sønn av Peder Lavransen Rytter d.e. og (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke, ble født fra 1485 til 1490 i Herkja, Jemtland og døde den 1 apr 1539 i Trondheim 54 år gammel.

Han var domprost i Trondheim.

Knut giftet seg med Dortea Håkonsdatter Adelsten. Dortea ble født ca 1490.

Barnet i dette ekteskapet var:

15967        i.  Karen Knutsdatter Schanke (født ca 1510 i Trondheim - døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad)


31935. Dortea Håkonsdatter Adelsten, datter av Håkon Torsteinsen og Anne Henriksdatter Friis, ble født ca 1490.

Dortea giftet seg med domprost Knut Pedersen Schanke. Knut ble født fra 1485 til 1490 i Herkja, Jemtland og døde den 1 apr 1539 i Trondheim 54 år gammel.

32004. Gaute Ivarsen Valen, sønn av ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) og hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen, ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.

Han er nevnt i 1512 og 1524. Han levde i 1550, men må ha vært død i 1560.
Iflg Tore H. Vigerust er det ikke kjent at han kalte seg Dal(l).
I 1512 eide han hele Njøs kirkesogn i Leikanger og en gårdpart i Fresvik i Sogn, men han var i økonomiske vansker og solgte disse til sine slektninger Hans Kruckow d.y. og Sunniva Eindridsdatter (Endresdatter) Rustung (hustru Sunniva). Gaute pleiet Sunniva på hennes gamle dager da hun var sinnssyk.
Kruckow og Sunniva døde barnløse, og i 1524 tok Dall-ætta tilbake Njøs og Fresvik og mer til, men Gaute Ivarsen og hans medarvinger ble omkring 1525-32 fradømt det jordegodset de hadde arvet etter hustru Sunniva. Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen (Valo), Gautes egen setegård i Kvinnherad.

Gaute giftet seg med (fru) Guri Finne av Fimreite.

Barn i dette ekteskapet var:

16002        i.  Ivar Gautesen Sandvik (født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde før 1578)

            ii.  Jon Gautesen Sveen ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Jon var Jon Gautesen Dall.

           iii.  Laurits Gautesen Skaga døde etter 1563. Et annet navn for Laurits var Lars (Lasse) Gautesen.

            iv.  Torbjørn Gautesen Fimreite ble født ca 1530 og døde før 1578 på Fimreite, Sogndal, Sogn og Fjordane.

             v.  Gudrun Gautesdatter døde ca 1557. Et annet navn for Gudrun var Gyrid / Guren Gautesdatter.

            vi.  Inger Gautesdatter Et annet navn for Inger var Inger på Fitje.

           vii.  ? Lukresia Gautesdatter


32005. (fru) Guri Finne av Fimreite, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre,.

Guri giftet seg med Gaute Ivarsen Valen. Gaute ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.

32016. Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål .

Hendelser

• Han bodde i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland.

Havtor giftet seg med Gunhild Askjellsdatter. Gunhild ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Geirmund Havtorsen, Ålvik døde ca 1597.

16008       ii.  Askjell Havtorsen Nes (født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland - døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)

           iii.  Lars Havtorsen Måge ble født antatt ca 1530.

            iv.  Bodil Havtorsdatter Et annet navn for Bodil var Bothilda.


32017. Gunhild Askjellsdatter, datter av Askjell Torsteinsen Bjørke og Ragna Bårdsdatter, ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

Gunhild giftet seg med Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål.

32020. Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.
(Repetisjon. Se nedenfor)

32021. Gyrid Torgilsdatter Galtung, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.
(Repetisjon. Se nedenfor)

32022. Jon Torgilsen Stillufseike, sønn av Torgils Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.e.
(Repetisjon. Se nedenfor)

32028. Lodin Hallsteinsen Sundal .

Lodin giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

16014        i.  Samson Lodinsen Sundal (født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)


32030. Peder Nilsen Torsnes, sønn av Nils Ragnvaldsen Torsnes og Herborg Bårdsdatter Torsnes, ble født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

32040. prest Jon Haraldsen ble født ca 1490 på Island og døde i 1547 i Bergen i en alder av omkring 57 år.

Han var kannik ved Bergen domkirke og i 1547 sogneprest ved Korskirken i Bergen, iflg Norsk Prestehistorie (Norsk Slektshistorisk Forening, internett).

Hendelser

• Han har motstridende fødselsinformasjon: født ca 1490 og Hordaland.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

16020        i.  prest Heine Jonsen Havreki (født ca 1514 - døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland)


32042. Arnbjørn Gran .

Arnbjørn giftet seg med Gyrid Bårdsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

16021        i.  Gyrid Arnbjørnsdatter


32043. Gyrid Bårdsdatter .

Gyrid giftet seg med Arnbjørn Gran.


32044. Henrik Gyntersberg Mel, sønn av Jacob von Güntersberg til Callies og Nn von Köller til Cantreck, ble født ca 1500 og døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 78 år.

Hans slekt kom fra Pommern. (VFS)

Henrik giftet seg med Kristine Lagesdatter Foss. Kristine ble født ca 1525 og døde den 27 feb 1569 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Kristine var Kristine Lavesdatter Ref.

Barnet i dette ekteskapet var:

16022        i.  lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg (født ca 1525 på Mel, Kvinnherad - døde ca 1588)



Henrik giftet seg deretter med Adelus Johansdatter Kruckow, datter av riksråd Johan Kruckow til Sørheim og Gudrun Toresdatter,. Adelus ble født ca 1520 og døde ca 1601 i Gjersvik lille, Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Adelus var Adelus Kruckow til Gjersvik. De var barnløse.

Hendelser

• Hun bodde fra før 1578 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland. Hun skrev seg i 1599 også til Austrheim i Etne, men bodde neppe der.
De siste årene av sitt liv bodde hun trolig i Vetle-Gjersvik.




32045. Kristine Lagesdatter Foss ble født ca 1525 og døde den 27 feb 1569 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Kristine var Kristine Lavesdatter Ref.

Kristine giftet seg med Henrik Gyntersberg Mel. Henrik ble født ca 1500 og døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 78 år.


32046. fogd Trond Torleifsen? Benkestok, sønn av Torleif Trondsen Benkestok og Adelus Eriksdatter Kruckow, ble født ca 1495, døde den 14 feb 1558 i Bergen i en alder av omkring 63 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Meløy.

Fra Wikipedia:
Han var norsk adelsmann (væpner, ridder) og fogd på Bergenhus.
Han støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537. Da skiftet han side og sverget kongen troskap.
I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær. Tre år senere døde han i sin datters bryllup.
Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som "dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls".

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Halvard Bjørkvik:
Trond Benkestokk var væpnar, lensherre og godseigar og ein av dei yngre lågadelsmennene som var aktive i politikken frå Frederik 1s regjeringstid. Han hadde slektsbakgrunn frå Båhuslen og eigedomar i Nord-Norge og på Vestlandet.

Benkestokk hadde garden Meløy (i Meløy kommune i Nordland) som hovudgard seinast frå 1540. Før den tid budde han på storgarden Joranger i Luster, og det gjev forklåring på at han før 1525 - knapt meir enn 25 år gamal - fekk fem skipreider i Sogn i forlening. Jordegodset hans kjenner vi frå skiftet i 1570 etter at kona hans, hustru Anne, var død. Det var samansett av eigedomar på Helgeland, i Sogn, Sunnhordland og bygdene rundt Bergen, i alt ca. 75 gardar og gardpartar med ei skyldmengd på nær 150 laupar smør. I tillegg hadde han fleire eigedomar i Bergen. Det var ei godsmengd som var sterkt merkt av jordbrukskrisa etter svartedauden: Nær ein femtedel av jordeigedomane hadde i 1570 merkelappen "øyde" knytt til seg.

Dei første vi kjenner til med slektsnamnet Benkestokk, hadde tilhald i Båhuslen. I biskop Øysteins jordebok frå 1390-åra, i ein bolk med oversyn over personar som stod i gjeld til lokale kyrkjer, er innført Tord Benkestokks arvingar (Forselle kyrkje) og Trond Benkestokk (Skredsvik kyrkje). Etter samanhengen høyrde dei til gruppa av lokale stormenn; Tord Benkestokk budde på garden Strand i Forselle (nå Forshälla) sokn sør for Uddevalla. Ættesamanhengen mellom benkestokkane i Båhuslen og på Vestlandet og i Nord-Noreg er enno ikkje heilt klårlagd.

Farmor til væpnaren Trond Benkestokk, Bergjut Torleivsdotter, var truleg av Meløy-ætt, og eldre genealogar meinte at ho var gift med Trond Tordsson Benkestokk, væpnar og riksråd, nemnd ca. 1440-73. Men det er meir sannsynleg at mannen hennar var ein bror til Trond Tordsson, som vi ikkje kjenner namnet på. Bergjuts son Torleiv skreiv seg Benkestokk, og han sikra ætta jordegodset i Sogn då han gifte seg med Adelus Eriksdotter; ho hadde si ætt frå Fet i Luster, med tilknyting til Kruckow-ætta.

Den forleninga Trond Benkestokk hadde i Sogn, miste han 1528, i samband med at Vincens Lunge måtte gje frå seg Bergenhus. Det ser ikkje ut til at han vart utstyrt med nytt len før 1541, då han fekk Sunnmøre. 1547 vart det konfiskerte bispegodset på Sunnmøre - "stiktens gods" - lagt til, og denne forleninga hadde Trond Benkestokk fram til han døydde. Same år som han fekk Sunnmøre, vart han også forlent med Meløy kapell og underliggjande gods.

Trond Benkestokk oppheldt seg mykje i Bergen, der han hadde offentlege oppdrag. I 1532, då Christian 2 gjorde sitt inntog i Noreg, kalla Eske Bille han inn til slottet for å hjelpa til. Han var ein mann med autoritet og vart mykje nytta i domsutval og som vitne i rettshandlingar. Han stod seg godt med høvedsmennene Eske Bille (fram til 1537), Tord Rod og Christoffer Huitfeldt, og 1555 og 1556 fungerte han som høvedsmann medan Huitfeldt var fråverande. Tilhøvet til Eske Bille ser ut til å ha vore særleg godt. Det synte seg m.a. ved at Eske Bille 1529 bad svigerfaren Henrik Krummedike om å leggja inn eit godt ord for Trond Benkestokk i ein arvestrid med Vincens Lunge. Det var til Eske Bille Trond Benkestokk skreiv då han klaga over skade han hadde lidd under krigshandlingane i 1532. Brevet er udatert, men kan vera frå 1540 og kan ha vore medverkande til at Trond Benkestokk året etter fekk Sunnmøre som len.
Ved skiftet i 1570 fekk eldstesonen Jon hovudgarden Meløy, sonen Tord fekk Joranger, og døtrene Adelus (gift med Christoffer Erikssøn Bernhoft) og Kristin (gift med Axel Gyntersberg) fekk Mel i Kvinnherad. Dottera Brynild (gift med Erik Hansen Schønnebøl) fekk ingen hovudgard, men del av det andre godset, og alle arvingane fekk eigedom i Bergen.

Trond giftet seg med Anna Jonsdatter Haard. Anna ble født ca 1510, døde den 27 nov 1569 i Bergen i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 30 nov 1569 i Bergen domkirke.

Barn i dette ekteskapet var:

16023        i.  Kristine Trondsdatter Benkestok (født ca 1530 i Meløy, Nordland - døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland)

            ii.  Jon Trondsen Benkestok ble født ca 1530 og døde fra 1591 til 1593 i Bergen i en alder av omkring 61 år.

           iii.  lagmann Tord Trondsen Benkestok (til Jordanger) ble født i 1530 og døde den 13 sep 1587 57 år gammel. Et annet navn for Tord var Tord Benkestok.

            iv.  Adelus Trondsdatter Benkestok ble født ca 1530 og døde fra 1604 til 1607 i en alder av omkring 74 år.

             v.  Brynhilde Trondsdatter Benkestok døde den 12 sep 1569 i Nord-Møre.

            vi.  Berete Trondsdatter Benkestok døde før 1570.




32047. Anna Jonsdatter Haard, datter av Jon Olsen Haard og Elene Aslaksdatter Båt, ble født ca 1510, døde den 27 nov 1569 i Bergen i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 30 nov 1569 i Bergen domkirke.

Tysnes / Gjersvik

Anna giftet seg med fogd Trond Torleifsen? Benkestok. Trond ble født ca 1495, døde den 14 feb 1558 i Bergen i en alder av omkring 63 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Meløy.


Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 24 sep 2017 med Legacy 7.5 fra Millennia