Anene til Sina Svensdatter Vea


bilde

Første generasjon  Neste





1. Sina Marie Svensdatter, datter av Sven Iversen Vea og Elen Serine Jonsdatter, ble født den 18 feb 1886 på Vea, Åkra, ble døpt den 28 mar 1886 i Åkra kirke, døde den 11 des 1954 på Vea, Åkra, 68 år gammel, og ble begravet den 16 des 1954 på Vea, Åkra. Et annet navn for Sina var Sina Jakobsen (FT-1910).

Dåpsnotater: Faddere ved dåpen var "Husmand John Torgelsen Aarvold, Søfarende Johan Johnsen Aarvold, Søfarende David Dahl Veaa, Kristine Dahl, Kristine Helgesdtr."

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 30 sep 1900 i Åkra kirke.

• Hun finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Vea, Åkra. Hun bor hjemme med foreldre og søsken og er registrert som Sina Svensdatter, 14 år.

• Foto: Sina besøker svigerfamilien på Vågshaug, Bokn. Fra v: Thabita, Sina, Laurits og Thabitas venninne Margrete Vatnaland.

• Foto: Tre søstre. Martha, Sina og Thala.

Sina giftet seg med Edvard Esaias Jakobsen Østhus, sønn av Jakob Bernt Jakobsen Vaagshaug og Mette Margrete Isaksdatter, den 16 jun 1906 i Åkra kirke. Edvard ble født den 20 feb 1876 på Vågshaug, Vatnaland, Bokn, ble døpt den 12 mar 1876 i Bokn kirke, døde den 5 mai 1965 i Åkra aldersheim, Sævelandsvik, 89 år gammel, og ble begravet på Vea, Åkra. Andre navn for Edvard var Edvard Bokn og E. J. Vokshaug (FT-1910).

• De inngikk ekteskap den 16 jun 1906 i Åkra kirke. Forlovere var T. Dybing og Jakob J. Vågshaug, Bokn.

Dåpsnotater: Faddere ved dåpen: "Knud Johnsen Vatneland, Erik Jacobsen Grønnestad, Isak Isaksen Grønnestad, Gunild Jacobsdatter Vatneland og Mette Johnsdatter Vatneland".

Hendelser

• Han ble konfirmert den 12 okt 1890 i Bokn kirke. Ved konfirmasjonen er oppført karakteren "Næsten meget godt" i kristendomskunnskap.

• Han finnes i folketellingen den 1 jan 1891 i Bokn. Han er ført som Edvart Esaias Jacobsen Waagshaug, hjemmeværende sønn, som er "sin Fader behjælpelig".

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Laberget, Vågshaug, Vatnaland, Bokn. Han er registrert som ugift matros med midlertidig bosted i Sandnes.
Han er ved folketellingen også ført ombord i D/S Sandnæs, underveis fra Bergen til Sandnes.

• Han bodde på "Vokshaug" (nå Sjøenvegen 61) ved Sildoljefabrikken 1907 - ca 1922 i Åkrehamn. De flyttet fra Vea, der de bodde en kort periode som nygifte, til sitt nybygde hus "Vokshaug" - gnr 15 bnr 124 i Åkrehamn, ved den gamle sildoljefabrikken. Tomten ble utskilt fra bnr 2 den 26. november 1907 og skøtet over fra Simon Jonassen til Edvard Jakobsen for 325 kroner i juni 1908.
Familien bodde her i ca 15 år (til ca 1922?). Huset ble solgt 17. oktober 1926 for 5.000 kroner fra Edvard til a/s Aakrehavn Sildoljefabrik for å muliggjøre en utvidelser av fabrikken, noe som ikke skulle bli aktuelt. Fabrikken solgte derfor til "Erik smed" (Erik Sustad Eriksen) i 1934 for 4.000 kroner.
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=22977&uid=ny&idx_side=-126

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Åkra i Åkra. Han bor på bnr 124 "Vokshaug", men var fraværende på tellingstidspunktet; han oppholdt seg i Kristiania. Som yrke er oppgitt "fisker og søfarende". Han bor sammen med kona Sina Jakobsen og de fire barna som da var født, registrert i tellingen som Sven Jakobsen, Magreta Jakobdatter, Ragna Jakobsen og Jakob Vokshaug. Edvards fødselsår er feilaktig ført som 1875.

• Han bodde ved Kaien fra før 1922 til 1936 i Åkrehamn. Familien flyttet til bnr 112 "Vintertun" (nå Øyavegen 32), der de fra 1928 delte huset med sønnen Sven som dette året giftet seg med Anne. Huset var tidligere bygget og eid av Bendik Mannes og hans sønn Lars bodde her i 1910. Eiendommen ble utskilt fra bnr 4 i 1907, men huset var bygget 6 år tidligere (1901), ifølge "Norges Bebyggelse". Edvard kjøpte eiendommen av Bendik Mannes for 10.000 kroner 5. desember 1917 (tingl. 17.12.1917). Han lånte ikke penger med pant i eiendommen, til tross for at han i mange år eide både denne eiendommen og huset ved fabrikken.
Leide han ut fra 1917 til 1926 og bare brukte brygga og sjøhuset selv?
I juni 1936 solgte han huset ved Kaien til sønnen Sven for 5.000 kroner og flyttet til Østhus. Sven måtte låne 3.000 kroner med pant i eiendommen (obligasjon slettet 5.3.1943).
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=22977&uid=ny&idx_side=-114

• Flytting: 26 apr 1936. Edvard, Sina og de yngste barna flyttet fra Åkra til Østhus bnr 1. Gården var blitt oppdelt flere ganger i 1920-30-årene, og den gjenværende delen (bnr 1) sammen med bnr 21 og bnr 109 ble skjøtet over på Edvard og Sina den 5. april 1936 for 11.000 kroner. Heller ikke på denne eiendommen ser det ut til at de har hatt behov for å låne penger. Den 22. juni 1945 ble bnr 1, 21 og 109 slått sammen som bnr 1.
http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=22975&uid=ny&idx_side=-79
I november 1945 skilte han ut og solgte en tomt på 1,5 dekar (bnr 181).
I juni 1946 skilte han ut og solgte en tomt (bnr 187).
I oktober 1946 skilte han ut og solgte en tomt (bnr 188).
Den gjenværende eiendommen var ved slutten av 1950-tallet på 1 dekar.

• Han arbeidet som matros i Sandnes Dampskibsselskap på nattruten Stavanger-Bergen i sine unge år. I kirkeboken ved sønnen Svens dåp i 1907 er han oppført som "sjømann", men ved Margretes dåp året etter kalles han "fisker".

• Han arbeidet som fisker og fører av bl.a. guanosild mens han bodde i Åkrehamn. I 1923 står han i fiskebåtregisteret oppført med motorbåten "Rapp" R-178-A. Den var 29 fot, bygget i 1914 og hadde en 7 hk Rapp motor. Han kjøpte den av Lars Simonsen Næs på Stol som hadde den til 1922 med reg.nr R-54-SH.
I 1928 må Edvard ha byttet til større båt, men beholdt navnet og registreringsnummeret. Denne "Rapp" var 34 fot, bygget i 1917 og hadde en 9 hk Rapp motor. Den står oppført på Edvard i fiskebåtregisteret til og med 1940, men er etter den tid ikke med i listene.
Det fortelles at han bl.a. benyttet "Rapp" til føring av guano-sild fra Åkrehamn til Haugesund. Det sies at han av og til kunne gjøre to turer i døgnet for noen få kroner pr last. Men da kan det ikke ha blitt særlig tid til søvn, ettersom båten kanskje gjorde 6 knops fart, og han selv måtte ta seg av lasting og lossing.
Eldstesønnen Sven var i perioder med ham i denne "guano-farten".


• Foto: Sina og Edvards forlovelsesbilde 1904.

• Foto: Familiebilde fra 1911. Edvard og Sina hadde da fire barn, fra venstre Margrethe, Ragna, Jakob (på fanget) og Sven. Ragna døde tre år senere.

• Foto: Fire generasjoner i 1955. Edvard med sin eldste sønn Sven, Svens eldste sønn Einar og Einars eldste sønn John Marton ved hans dåp i 1955.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  skipper Sven Jakobsen ble født den 24 feb 1907 på Vea, Åkra, ble døpt den 28 mar 1907 i Åkra kirke, døde den 10 okt 1976, 69 år gammel, og ble begravet den 15 okt 1976 i Åkra sogn. Et annet navn for Sven var Sven Bokn.

         ii.  Mette Margrethe Jakobsen ble født den 26 feb 1908 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 22 mar 1908 i Åkra kirke, og døde den 10 feb 2000 91 år gammel. Andre navn for Mette var Margrethe Hansen og Magreta Jakobsdatter (FT-1910).

        iii.  Ragna Marie Jakobsen ble født den 22 feb 1909 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 28 mar 1909 i Åkra kirke, døde den 3 apr 1914 i Åkrehamn, 5 år gammel, og ble begravet den 10 apr 1914 i Åkra kirke.

         iv.  fisker Jakob Jakobsen ble født den 7 okt 1910 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 30 okt 1910 i Åkra kirke, og døde den 6 sep 1971 på Haugesund sykehus 60 år gammel. Et annet navn for Jakob var Jakob Vokshaug (FT-1910).

          v.  Karl Jakobsen, Syre ble født den 19 okt 1913 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 16 nov 1913 i Åkra kirke, døde den 12 jul 1959 i Persiske gulf, 45 år gammel, og ble begravet den 13 jul 1959 i Indiske hav.

         vi.  Sigurd Emil Jakobsen ble født den 14 aug 1916 i Åkrehamn, Åkra, ble døpt den 1 okt 1916 i Åkra kirke, og døde den 13 nov 2009 i Brooklyn, Kings, NY, USA 93 år gammel. Et annet navn for Sigurd var Jack Jakobsen.

        vii.  Jon Jakobsen ble født den 23 jul 1922 på Åkraøyne, Åkra, ble døpt den 20 aug 1922 i Åkra kirke, og døde den 17 okt 2010 i Malden, Middlesex County, MA, USA 88 år gammel.

       viii.  Reinert Jakobsen ble født den 26 apr 1924 på Åkraøyne, Åkra, ble døpt den 9 jun 1924 i Åkra kirke, og døde den 2 des 2007 83 år gammel.

         ix.  Sverre Jakobsen ble født den 10 mar 1926 på Åkraøyne, Åkra og ble døpt den 4 apr 1926 i Åkra kirke.


bilde

forrige  Andre generasjon  Neste




2. Sven Iversen Vea, sønn av Ivar Sakariassen Skår og Karen Svensdatter, ble født den 10 aug 1838 på Skår, Stangaland, ble døpt den 26 aug 1838 i Avaldsnes kirke, døde den 2 mar 1904 på Vea, Åkra, 65 år gammel, og ble begravet den 6 mar 1904 i Åkra sogn. Et annet navn for Sven var Sven Iversen Skaar (KB-1870).

Dåpsnotater: I kirkeboken ved dåpen er foreldrene oppført som "Gaardbruger Iver Zachariassen Skaar og Kari Svendsdatter".

Han omtales i de fleste kilder som gårdbruker på Vea, men i folketellingen 1875 blir han kalt "notebestyrer". Makrellfisket med landnot hadde i lange tider vært av stor betydning for folket på Vea-gården, og det kan ha vært dette han tok del i.

Hendelser

• Han ble konfirmert den 9 okt 1853 i Avaldsnes kirke.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Skår, Stangaland. Han er oppført som 28 år gammel, ugift sjømann med bopel hos foreldrene.

• Han flyttet fra Skår, Stangaland, i okt 1871 til Vea, Åkra.

• Han hadde bruk nr 2 på Vea, Åkra fra 1872 til 1905. Han kjøpte halvparten av svigerfaren David Davidsens bruk for 300 kroner i 1872. Det nyutskilte bruk nr 2 lå i en stripe bort mot Båshus. Den gjenværende delen solgte svigerfaren til en annen svigersønn, Carl Dahl, to år senere. Hvert av brukene utgjorde omlag en sjettepart av den gamle Vea-gården.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1875 på Vea, Åkra. Han er oppført som gårdeier og "notebestyrer" med sin første kone Ragla og tre døtre i alderen 1-4 år.
De har hest, 4 kyr, 4 sauer og sår 2 tønner havre og en halv tønne bygg. De satte 4 tønner poteter og hadde en liten åker med rotfrukter.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Vea, Åkra. Han er oppført som Sven Iversen, gårdbruker og selveier, på bnr 2. Han bor her med kona Serine Jonsdatter Aarvold og seks barn; Reinert Svensen, Sina Svensdatter, Jon Svensen, Karl Svensen, Tala Svensdatter og Marta Svensdatter.

Sven giftet seg med Ragla Davidsdatter, datter av David Davidsen Vea og Anna Marta Paulsdatter, den 4 okt 1870 i Åkra kirke. Ragla ble født den 8 jan 1848 på Vea, Åkra, ble døpt den 16 jan 1848 i Åkra kirke, døde den 18 des 1880 på Vea, Åkra, 32 år gammel, og ble begravet den 23 des 1880 i Åkra sogn. Andre navn for Ragla var Ragnhild Davidsdatter og Ragla Vea.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anne Marta Svensdatter ble født den 15 sep 1871 på Vea, Åkra, ble døpt den 24 sep 1871, og døde den 1 apr 1957 i Benton, Iowa, USA 85 år gammel. Et annet navn for Anne var Martha Swenson Dyrland (USA).

         ii.  Inger Karine Svensdatter ble født den 10 mar 1873 på Vea, Åkra, ble døpt den 23 mar 1873 i Åkra kirke, døde den 18 jan 1891 på Vea, Åkra, 17 år gammel, og ble begravet den 23 jan 1891 i Åkra sogn.

        iii.  Thala ble født den 11 des 1874 på Vea, Åkra, ble døpt den 26 des 1874 i Åkra kirke, døde den 21 aug 1876 på Vea, Åkra, i en alder av 1 år, og ble begravet den 26 aug 1876 i Åkra sogn.

         iv.  David Svensen ble født den 16 des 1876 på Vea, Åkra, ble døpt den 26 des 1876 i Åkra kirke, døde den 15 okt 1898 på Vea, Åkra, 21 år gammel, og ble begravet den 21 okt 1898 i Åkra sogn.

          v.  Sven Edvard Svensen Vea ble født den 26 des 1878 på Vea, Åkra og ble døpt den 26 jan 1879 i Åkra kirke. Et annet navn for Sven var Edvard Svensen (FT-1900).

         vi.  Paul Gerhard ble født den 17 nov 1880 på Vea, Åkra, ble døpt den 19 nov 1880 ved (Hjemmedåp), døde den 19 nov 1880 på Vea, Åkra,, og ble begravet den 27 nov 1880.

Sven giftet seg deretter med Elen Serine Jonsdatter den 13 des 1883 i Åkra kirke. Elen ble født den 1 jan 1862 på Årvoll, Åkra, ble døpt den 5 jan 1862 i Åkra kirke, og døde i 1945 83 år gammel. Andre navn for Elen var Serine Jonsdatter (FT-1910) og Serine Jonsdatter Aarvold (FT-1900).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Reinert Svensen Vea, Kopervik ble født den 22 feb 1884 på Vea, Åkra, ble døpt den 19 mar 1884 i Åkra kirke, og døde i 1917 33 år gammel.

1        ii.  Sina Marie Svensdatter (født den 18 feb 1886 på Vea, Åkra - døde den 11 des 1954 på Vea, Åkra)

        iii.  John Svensen Vea ble født den 27 jul 1889 på Vea, Åkra og ble døpt den 18 aug 1889 i Åkra kirke.

         iv.  Karl Svensen Vea ble født den 26 feb 1894 på Vea, Åkra og ble døpt den 22 mar 1894 i Åkra kirke.

          v.  Thala Svensdatter Vea ble født den 4 jul 1896 på Vea, Åkra, ble døpt den 19 jul 1896 i Åkra kirke, og døde den 4 mai 1972 på Vea, Åkra 75 år gammel. Et annet navn for Thala var Tala Vea (NB-1957).

         vi.  Marta ble født den 11 nov 1898 på Vea, Åkra, ble døpt den 27 nov 1898 i Åkra kirke, døde den 3 jun 1899 på Vea, Åkra,, og ble begravet den 9 jun 1899.

        vii.  Martha Svensdatter Vea ble født den 28 apr 1900 på Vea, Åkra, ble døpt den 13 mai 1900 i Åkra kirke, og døde den 9 aug 1989 89 år gammel. Et annet navn for Martha var Martha Isaksen.




3. Elen Serine Jonsdatter, datter av Jon Torgilsen Årvoll og Sissel Larsdatter, ble født den 1 jan 1862 på Årvoll, Åkra, ble døpt den 5 jan 1862 i Åkra kirke, og døde i 1945 83 år gammel. Andre navn for Elen var Serine Jonsdatter (FT-1910) og Serine Jonsdatter Aarvold (FT-1900).

Dåpsnotater: I kirkeboken ved dåpen er foreldrene ført som "Huusmand John Torgjølsen Aarvold og Hustru Sicele Larsdtr.
Faddere var: Johannes Olsen Tjøsvold, Hans Hemmingsen Langager, Knud Govertsen Akre, Berthe Olsdtr Akre, og Thala Nielsdtr Aadland.

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 8 okt 1876 i Åkra kirke.

• Hun finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Vea, Åkra. Hun er ført som enke, forhenværende gårdbrukerkone Serine Johnsdatter og bor sammen med barna Karl, 16 år og fisker, Tala som er ca 14 år med yrke "husgjerning", og Marta som er 10 år. Lisa Sakariasdatter, som er ugift syerske født 1870, bor midlertidig hos dem. (Hun var datter til Sakarias Iversen på Skår, bror til Elen Serinas avdøde mann Sven Iversen.)
Bostedets bruksnummer er ikke oppført, men det er sannsynligvis på bnr 2, som stesønnen Edvard har overtatt etter sin sin far. Han gav folga til sin stemor i 1905 og det ble ca 1907 oppført en "kårbolig" for Serina, der hun bodde til hun døde i 1945 og datteren Tala overtok. I 1946 ble dette stykket utskilt som bnr 62 (Trøen) med ca 9 dekar dyrket mark.

Elen giftet seg med Sven Iversen Vea den 13 des 1883 i Åkra kirke. Sven ble født den 10 aug 1838 på Skår, Stangaland, ble døpt den 26 aug 1838 i Avaldsnes kirke, døde den 2 mar 1904 på Vea, Åkra, 65 år gammel, og ble begravet den 6 mar 1904 i Åkra sogn. Et annet navn for Sven var Sven Iversen Skaar (KB-1870).
bilde

forrige  Tredje generasjon  Neste




4. Ivar Sakariassen Skår, sønn av Sakarias Sakariassen Skår og Inger Agnete Svensdatter, ble født i 1811 på Skår, Stangaland, ble døpt den 27 okt 1811 i Avaldsnes, døde den 12 okt 1890 på Skår, Stangaland, 79 år gammel, og ble begravet den 18 okt 1890.

Fødselsnotater: Ved dåpen er han innskrevet i kirkeboken for Avaldsnes prestegjeld som Iver med foreldre Zacharias Zachariasen Skaar og Inger Agnethe Svendsdtr. Faddere var Hans Jacobsen Sund, Lars Aslachsen Østreim, Cornelius Olsen Stange, Anna Martha Svensdtr Woje, Eli Malena Olsdtr Kaalstø og Martha Malena Eliasdtr Worre.

Dødsnotater: Han står oppført i kirkeboken ved sin død som "Folgemand, Enkemand Iver Sakariassen, bopæl Skaar, født 1809 Skaar." (Det oppførte fødselsår er feil.)

Hendelser

• Han hadde bruk nr 5 (Nyskår) på Skår, Stangaland fra 1828 til 1866. Han var bare 17 år gammel da han fikk skjøte på det ny-utskilte bruket, som utgjorde en tredjepart av hele Skår. De to brødrene hans, Sakarias og Svein, lot han få kjøpe en del av hvert av deres bruk.
I 1865 hadde han 1 hest, 4 kyr, 10 sauer, 2 geiter og 1 gris. Han sådde nesten 5 tønner korn og satte 4 tønner poteter.
Året etter skjøtet han bruket over på sønnen Sakarias, men forbeholdt seg retten til å bruke husmannsplassene Litlaskår og Skårshagen så lenge han levde.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Skår, Stangaland. Han er ført som Iver Zacariassen, selveiende gårdbruker, 55 år, med kona Kari Svendsdtr 70 år og tre voksne barn, en svigerdatter, to barnebarn og en tjenestejente boende på gården.

• Han finnes i folketellingen i 1875 på Skår, Stangaland. Han er registrert som Iver Zakariassen, enkemann, husmann med jord på plassen Skårshagen. Han har føderåd hos sønnen Sakarias, men har selv også 2 kyr, 8 sauer, litt korn og setter en halv tønne poteter.

Ivar giftet seg med Karen Svensdatter den 27 des 1829. Karen ble født ca 1800 i Tinn, Telemark, døde den 3 jul 1875 på Skår, Stangaland i en alder av omkring 75 år, og ble begravet den 25 jul 1875. Et annet navn for Karen var Kari Svensdatter (FT-1865).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunhild Ivarsdatter ble født den 26 mar 1830 på Skår, Stangaland og døde i 1876 på Landa, Avaldsnes 46 år gammel.

         ii.  Sakarias Iversen Skår ble født den 11 jan 1831 på Skår, Stangaland og døde i 1889 på Skår, Stangaland 58 år gammel.

        iii.  Inger Agnete Ivarsdatter ble født den 25 apr 1834 på Skår, Stangaland. Et annet navn for Inger var Inger Tjøstem (1871).

         iv.  Marta Ivarsdatter ble født den 11 mar 1836 på Skår, Stangaland og døde i 1883 i Kopervik 47 år gammel.

2         v.  Sven Iversen Vea (født den 10 aug 1838 på Skår, Stangaland - døde den 2 mar 1904 på Vea, Åkra)

         vi.  Jakobine ble født den 28 jun 1843 på Skår, Stangaland og døde i 1844 på Skår, Stangaland i en alder av 1 år.


5. Karen Svensdatter, datter av Sven Hansen Luren, Landa og Gunhild Olsdatter, ble født ca 1800 i Tinn, Telemark, døde den 3 jul 1875 på Skår, Stangaland i en alder av omkring 75 år, og ble begravet den 25 jul 1875. Et annet navn for Karen var Kari Svensdatter (FT-1865).

Dødsnotater: Ved sin død er hun innført i kirkeboken for Kopervik sogn i Avaldsnes prestegjeld som "Folgekone Karen Svendsdtr, 77 år, Skaar".

Foreldrene kom fra Tinn i Telemark og bodde der da hun ble født. Hun kan imidlertid ikke ha vært stort mer enn ett år gammel da foreldrene kom til Luren på Landa i Avaldsnes.
I folketellingen 1801 for "Bekkejorden, Attraae, Tind" er hun oppført som 1 år gammel, men hun ses ikke i kirkeboken over døpte i aktuelt tidsrom.

Hendelser

• Hun er nevnt den 31 des 1865 på Skår, Stangaland, som 70 år gammel hustru.

Karen giftet seg med Ivar Sakariassen Skår den 27 des 1829. Ivar ble født i 1811 på Skår, Stangaland, ble døpt den 27 okt 1811 i Avaldsnes, døde den 12 okt 1890 på Skår, Stangaland, 79 år gammel, og ble begravet den 18 okt 1890.

6. Jon Torgilsen Årvoll, sønn av Torgils Govertsen Årvoll og Gjertrud Knutsdatter, ble født i sep 1821 på Årvoll, Åkra, døde den 5 aug 1911 på Årvoll, Åkra 89 år gammel, og ble begravet den 9 aug 1911 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Tidspunktet for fødsel (september 1821) er fra den rekonstruerte kirkeboken fra 1842.
I folketellingen 1910 er han ført med fødselsdato 14. september 1822.

Hendelser

• Han ble konfirmert i 1838.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Årvoll, Åkra. Han er oppført som John Torgjølsen, husmann med jord, 45 år, med kona Cicilie Larsdtr 42 år og fem barn i alderen 1-16 år.
De har en hest, ei ku og 5 sauer. De sår 1¼ tønne havre og setter 2 tønner poteter.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1875 på Årvoll, Åkra. Han er registrert som husmann med jord (Ao-8).
Jon og kona Sissela hadde dette året én hest, ei ku og 10 sauer. Han sådde nesten to tønner korn og satte tre tønner poteter.
Fire barn bodde hjemme hos foreldrene. Olene var skredder, Lars var matros i utenriksfart. Elen Serine var 12 år, og Johan Martin 10 år. Det var han som senere skulle overta husmannsplassen etter faren.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Årvoll, Åkra. Han står oppført som husmann med jord under bnr 1, født 1822, med kona Sissela som husmannskone, født 1825.

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Årvoll, Åkra. Han er ført som "bygselmand" under bnr 1 og 2. Han bor der med kona Sisselia.

• Han er nevnt i kirkeboken da han døde, med 1822 som fødselsår. Dødsårsaken oppgis å være "alderdomssvaghet".

Jon giftet seg med Sissel Larsdatter den 20 jul 1846 i Skudenes prestegjeld. Sissel ble født den 24 jun 1825 på Åkra i Åkra, døde den 13 okt 1916 på Årvoll, Åkra 91 år gammel, og ble begravet den 19 okt 1916 i Åkra sogn. Andre navn for Sissel var Cicilie Larsdatter (FT-1865), Sissela Larsdatter (FT-1875 og 1900), og Sisselia Torgjelsen (FT-1910).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torgils Jonsen Årvoll ble født den 12 okt 1847 på Årvoll, Åkra, døde den 30 nov 1878 på Årvoll, Åkra 31 år gammel, og ble begravet den 5 des 1878 i Åkra sogn. Andre navn for Torgils var Thorjuls Johnsen (FT-1875) og Torjus Johnsen Aarvold (KB-1876).

         ii.  skredder Olene Jonsdatter ble født den 30 mai 1850 på Årvoll, Åkra, døde den 21 feb 1926 på Åkra i Åkra 75 år gammel, og ble begravet den 28 feb 1926 i Åkra sogn.

        iii.  Lars Jonsen Årvold ble født den 31 jan 1853 på Årvoll, Åkra, ble døpt den 27 feb 1853 i Åkra kirke, og døde den 23 feb 1940 87 år gammel.

         iv.  Gjertrud Jonsdatter ble født den 9 okt 1855 på Årvoll, Åkra, ble døpt den 14 okt 1855 i Ferkingstad kirke, og døde i Amerika.

          v.  Marta Marie Jonsdatter ble født den 18 jul 1858 på Årvoll, Åkra, ble døpt den 8 aug 1858 i Åkra kirke, og døde i 1918 60 år gammel.

3        vi.  Elen Serine Jonsdatter (født den 1 jan 1862 på Årvoll, Åkra - døde i 1945)

        vii.  Johan Martin Jonsen Årvoll ble født den 15 nov 1865 på Årvoll, Åkra og ble døpt den 26 nov 1865 i Åkra kirke.


7. Sissel Larsdatter, datter av Lars Larsen Åkra og Olene Eliasdatter, ble født den 24 jun 1825 på Åkra i Åkra, døde den 13 okt 1916 på Årvoll, Åkra 91 år gammel, og ble begravet den 19 okt 1916 i Åkra sogn. Andre navn for Sissel var Cicilie Larsdatter (FT-1865), Sissela Larsdatter (FT-1875 og 1900), og Sisselia Torgjelsen (FT-1910).

Fødselsnotater: Fødselsdatoen 24.6.1825 er fra folketellingen 1910. I den rekonstruerte kirkeboken er hun ført som født i mai 1823. Ved begravelsen er hun i kirkeboken ført med 1825 som fødselsår.

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1840.

Sissel giftet seg med Jon Torgilsen Årvoll den 20 jul 1846 i Skudenes prestegjeld. Jon ble født i sep 1821 på Årvoll, Åkra, døde den 5 aug 1911 på Årvoll, Åkra 89 år gammel, og ble begravet den 9 aug 1911 i Åkra sogn.
bilde

forrige  Fjerde generasjon  Neste




8. Sakarias Sakariassen Skår, sønn av Sakarias Jonsen Skår og Marta Svensdatter, ble født i mai 1762 på Skår, Stangaland, ble døpt den 16 mai 1762 i Avaldsnes, døde den 17 okt 1821 på Skår, Stangaland, 59 år gammel, og ble begravet den 25 okt 1821 i Avaldsnes kirke.

Sakarias ble døpt bare vel én måned etter at faren ble begravet.

Mens Sakarias var gift for 2. gang, fikk han i 1813 den "uekte" sønnen Iver med enken på nabobruket, Martha Andersdtr, som var enke etter Sakarias' halvbror Sven Iversen.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk nr 2) på Skår, Stangaland fra 1789 til 1821. Han overtok bruket fra arvingene da broren Jon døde, og fikk skjøte på eiendommen 22. mai 1789.
I 1802 hadde han hest, 4 kyr, 1 ungnaut og 6 sauer. Han sådde 2,5 tønner korn og høstet 16.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Skår, Stangaland. Han står oppført som 40 år gammel med sin første kone Ingeborg, 36 år. De har ingen barn.
De har to tjenestejenter på gården, Anna Martha Svensdtr 19 år og Borgilla Andersdtr 28 år.

Sakarias giftet seg med Ingeborg Knutsdatter, datter av Knut Kristoffersen Vårå og Malena Olsdatter, den 6 nov 1791. Ingeborg ble født i 1765 på Vårå, Avaldsnes, ble døpt den 7 jul 1765 i Avaldsnes kirke, døde den 8 aug 1801 på Skår, Stangaland, 36 år gammel, og ble begravet den 13 aug 1801 i Avaldsnes kirke. De var barnløse.

Dødsnotater: Hun døde plutselig på vei fra Vårå til Skår. Det gikk "onde rykter i bygden om dødsfallet".

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Skår, Stangaland, som 36 år gammel hustru.

Sakarias giftet seg deretter med Inger Agnete Svensdatter den 5 nov 1803 i Avaldsnes kirke. Inger ble født i 1774 på Våge, Avaldsnes, ble døpt den 11 des 1774 i Avaldsnes, døde den 9 des 1846 på Skår, Stangaland, 72 år gammel, og ble begravet den 14 des 1846.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Sakarias Sakariassen Skår ble født i 1804 på Skår, Stangaland, ble døpt den 11 nov 1804 i Avaldsnes kirke, og døde den 8 jan 1886 på Skår, Stangaland 82 år gammel.

         ii.  Sven Sakariassen Skår ble født i 1808 på Skår, Stangaland, ble døpt den 13 mar 1808 i Avaldsnes kirke, døde den 31 jul 1891 på Skår, Stangaland, 83 år gammel, og ble begravet den 6 aug 1891 i Kopervik landsogn.

4       iii.  Ivar Sakariassen Skår (født i 1811 på Skår, Stangaland - døde den 12 okt 1890 på Skår, Stangaland)

Sakarias hadde et forhold med Marta Andersdatter, datter av Anders Tørresen Visnes og Magnhild Ådnesdatter,. Dette paret var ikke gift. Marta ble født i 1774 på Visnes, Avaldsnes og døde den 10 apr 1843 på Skår, Stangaland 69 år gammel.

Som enke fikk hun i 1809 den "uægte" datteren Barbro med Erik Liknes, og i 1813 den "uægte" sønnen Iver med sin avdøde manns halvbror Zacharias Zachariassen, som var gift for 2. gang og bodde på nabobruket på Skår.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Skår, Stangaland, som 27 år gammel hustru.

Deres barn var:

          i.  Ivar Sakariassen Eide (uekte) ble født i 1813 på Skår, Stangaland og ble døpt den 25 apr 1813 i Åkra kirke.


9. Inger Agnete Svensdatter, datter av Sven Jonsen Woje og Berta Jonsdatter, ble født i 1774 på Våge, Avaldsnes, ble døpt den 11 des 1774 i Avaldsnes, døde den 9 des 1846 på Skår, Stangaland, 72 år gammel, og ble begravet den 14 des 1846.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Våge, Avaldsnes. Hun er registrert som ugift, 24 år gammel, og hun bor hjemme hos foreldrene.

Inger giftet seg med Sakarias Sakariassen Skår den 5 nov 1803 i Avaldsnes kirke. Sakarias ble født i mai 1762 på Skår, Stangaland, ble døpt den 16 mai 1762 i Avaldsnes, døde den 17 okt 1821 på Skår, Stangaland, 59 år gammel, og ble begravet den 25 okt 1821 i Avaldsnes kirke.

10. Sven Hansen Luren, Landa ble født ca 1745 i Tinn, Telemark, døde den 25 jun 1815 på Landa, Avaldsnes i en alder av omkring 70 år, og ble begravet den 2 jul 1815 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Sven var Sven Hansen Luren.

I Tinn-soga står det at Sven fikk fire barn med sin første kone, Kari, og to med sin andre, Gunhild, før de reiste fra Tinn. Dette samsvarer med folketellingen i 1801. Iflg. kirkeboken fikk de to barn på Landa før Gunhild døde ca 1810. Sven fikk ikke barn med sin tredje kone.
Ved hans første kones begravelse i Tinn er han i kirkeboken omtalt som Svend Bekkejorden.
Avaldsnes-boken nevner ikke at Svein hadde to døtre kalt Kari.
I Tinn-soga under Bekkjorden sies det at Sven var bruker på Bekkjorden og at han i 1800 også kjøpte husene og livsfestet på Kåse (av Torkjell Gunnleiksson), men at han ikke ble lenge på Bekkjorden. Allerede året etter solgte han gården til Gunnulv Gunnulvsson.

Hendelser

• Han hadde et gårdsbruk på Bekkjord, Tinn, Telemark før 1801.

• Han finnes i folketellingen i 1801 i Tinn, Telemark. Han er oppført på gården Bekkejorden i Attraae sogn, Tind prestegjeld i Bratsberg amt som Svend Hansen, huusbonde 44 år, i 2det ægteskab med Gunild Olsdtr, 26 år, i 1ste ægteskab.
Han har barna Birgitte 14, Gynne 12, Kari 10 og Asloug 5 år fra sitt første ekteskap og Gyri 2 og Kari 1 år i sitt andre ekteskap.
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f18010826&gardpostnr=73&personpostnr=851&merk=851#ovre

• Han hadde Luren (bruk nr 5) på Landa, Avaldsnes fra 1801 til 1832. Svein og Gunhild fikk skjøte på bruket 14. november 1801.
I 1802 kunne de så 4 tønner korn og høste 28 tønner. De hadde hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 5 sauer.
Sveins tredje kone Marta satt med gården i mange år etter at Svein døde og overlot den i 1832 til stesønnen Ole Johannes, som var den eneste av Sveins sønner som da fortsatt levde.

Sven giftet seg med Kari Jonsdatter Asseland den 22 jul 1784 i Atrå kirke, Tinn. Kari ble født ca 1755 på Asland, Tinn, Telemark, døde i 1796 i Tinn, Telemark i en alder av omkring 41 år, og ble begravet den 12 jun 1796 i Atrå kirke, Tinn.

• Det ble tatt ut lysning for dem den 16 jun 1784 i Atrå kirke, Tinn.

• De inngikk ekteskap den 22 jul 1784 i Atrå kirke, Tinn. Kirkebok Tinn 1784, ekteskap nr 13 (Attraae sogn):
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7936&idx_id=7936&uid=ny&idx_side=-184

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Brita Svensdatter ble født i 1787 i Tinn, Telemark og døde i 1860 i Melandsjøen, Meland, Avaldsnes 73 år gammel. Et annet navn for Brita var Birgit Sveinsdatter.

         ii.  Gunhild Svensdatter ble født i 1789 i Tinn, Telemark og døde i 1864 på Landa, Avaldsnes 75 år gammel. Et annet navn for Gunhild var Gunnel Sveinsdatter.

        iii.  Kari Svensdatter ble født i 1791 i Tinn, Telemark.

         iv.  Aslaug Svensdatter ble født i 1793 i Tinn, Telemark.

Sven giftet seg deretter med Gunhild Olsdatter den 27 nov 1797 i Atrå kirke, Tinn. Gunhild ble født ca 1775, døde i 1810 på Landa, Avaldsnes i en alder av omkring 35 år, og ble begravet den 14 jan 1810 i Avaldsnes sogn.

• Det ble tatt ut lysning for dem den 17 nov 1797 i Atrå kirke, Tinn.

• De inngikk ekteskap den 27 nov 1797 i Atrå kirke, Tinn. Kirkebok Tinn 1797, ekteskap nr 27 (Attraae sogn):
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7936&idx_id=7936&uid=ny&idx_side=-193

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gyri Svensdatter Lande ble født i 1799 i Tinn, Telemark, døde den 28 jan 1835 på Landa, Avaldsnes 36 år gammel, og ble begravet den 1 feb 1835 i Avaldsnes.

5        ii.  Karen Svensdatter (født ca 1800 i Tinn, Telemark - døde den 3 jul 1875 på Skår, Stangaland)

        iii.  Hans ble født i 1805 på Landa, Avaldsnes, ble døpt den 21 jul 1805 i Torvastad kirke, døde den 27 jan 1815 på Landa, Avaldsnes, 10 år gammel, og ble begravet den 2 feb 1815 i Avaldsnes.

         iv.  Ole Johannes Svensen Lande ble født i 1808 på Landa, Avaldsnes, ble døpt den 6 nov 1808, og døde i 1871 på Landa, Avaldsnes 63 år gammel.

Sven giftet seg deretter med Marta Ivarsdatter, datter av Ivar Ivarsen Stølsvik og Anna Gunnulfsdatter, i 1811. Marta ble født i 1761 i Sandvik, Nedstrand, Tysvær-6, ble døpt den 8 nov 1761 i Nedstrand, og døde i 1855 på Landa, Avaldsnes 94 år gammel.

Bbok Tysvær-7 s.35 skriver at hun kom fra "Stølsvik under Sandvik 46d".
Hvor er det?
Bbok Avaldsnes-I s.160 sier at hun var datter til Ivar Haugen i Nedstrand, og at hun kalles Haugen fra Nedstrand da hun i 1811 (som enke etter Nils Torgersen Helgeland) giftet seg med Svein Hanssen Lande.
Kalles hun "Haugen" p.g.a. farens navn, eller kan det være fordi hun med sin første mann bodde på Helgelandshaugen under Helgeland de siste årene han levde?


11. Gunhild Olsdatter ble født ca 1775, døde i 1810 på Landa, Avaldsnes i en alder av omkring 35 år, og ble begravet den 14 jan 1810 i Avaldsnes sogn.

Ved sin død i 1810 er hun i kirkeboken kalt Gunild Olsdatter Luren, 35 år gammel.

Gunhild giftet seg med Sven Hansen Luren, Landa den 27 nov 1797 i Atrå kirke, Tinn. Sven ble født ca 1745 i Tinn, Telemark, døde den 25 jun 1815 på Landa, Avaldsnes i en alder av omkring 70 år, og ble begravet den 2 jul 1815 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Sven var Sven Hansen Luren.

12. Torgils Govertsen Årvoll, sønn av Govert Torgilsen Årvoll og Marta Tønnesdatter, ble født i jan 1793 på Årvoll, Åkra, døde den 9 jul 1878 på Årvoll, Åkra 85 år gammel, og ble begravet den 13 jul 1878 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Tidspunktet for fødsel er fra den rekonstruerte kirkeboken fra 1842. Han er innført som Torgjels Govertsen.

Hendelser

• Han er nevnt den 1 feb 1801 på Årvoll, Åkra, som Torgilds, 7 år gammel sønn.

• Han ble konfirmert i 1812.

• Han hadde hele gården (bnr 1) på Årvoll, Åkra fra 1813 til 1845. Årvoll var såkalt kirkegods, og Torgils var leilending og bygslet gården av presten i Falnes.
Han overtok etter foreldrene, som ble boende på gården som folgefolk.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Årvoll, Åkra. Han er registrert som føderådsmann Torgjols Govertsen, 75 år, med kona Gjertrud Knudsdtr 80 år. De bor med egen husholdning på bruket til sønnen Govert.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1875 på Årvoll, Åkra. Han er enkemann og bor som folgemann med egen husholdning på bruket han har overlatt til sønnen Govert.

Torgils giftet seg med Gjertrud Knutsdatter i 1817. Gjertrud ble født i des 1787 på Åkra i Åkra, døde den 23 sep 1869 på Årvoll, Åkra 81 år gammel, og ble begravet den 28 sep 1869 i Åkra sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anne Torgilsdatter ble født i okt 1818 på Årvoll, Åkra, døde den 8 jun 1863 på Sæveland, Åkra 44 år gammel, og ble begravet den 13 jun 1863 i Åkra sogn.

         ii.  Govert Torgilsen Årvoll ble født den 24 nov 1819 på Årvoll, Åkra, døde den 23 jun 1916 på Årvoll, Åkra 96 år gammel, og ble begravet den 28 jun 1916 i Åkra sogn. Andre navn for Govert var Govert Torgjilsen (1853) og Govert Torjulsen (1910).

6       iii.  Jon Torgilsen Årvoll (født i sep 1821 på Årvoll, Åkra - døde den 5 aug 1911 på Årvoll, Åkra)

         iv.  Knut ble født i 1826 på Årvoll, Åkra og døde i 1826 på Årvoll, Åkra.

          v.  Marta Torgilsdatter ble født den 30 des 1827 på Årvoll, Åkra, døde den 31 aug 1894 på Vik, Skudenes 66 år gammel, og ble begravet den 5 sep 1894 i Falnes sogn.

         vi.  Knut Torgilsen Åkra ble født i 1830 på Årvoll, Åkra og døde den 11 des 1895 på Åkra i Åkra 65 år gammel.

        vii.  Johanne Karine Torgilsdatter ble født i 1835 på Årvoll, Åkra, døde den 15 mar 1906 i Kopervik 71 år gammel, og ble begravet den 22 mar 1906 i Kopervik sogn.


13. Gjertrud Knutsdatter, datter av Knut Jakobsen Medhaug, Åkra og Johanna Johannesdatter, ble født i des 1787 på Åkra i Åkra, døde den 23 sep 1869 på Årvoll, Åkra 81 år gammel, og ble begravet den 28 sep 1869 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Tidspunktet for fødsel er fra den rekonstruerte kirkeboken fra 1842.

Dødsnotater: Det er ført i kirkeboken at hun døde 81 3/4 år gammel.

Iflg. Rogaland Historie- og Ættesogelags trykte avskrift av folketellingen i 1801 var Gjertrud en 12 år gammel tjenestejente hos Knut Jakobsen og Johanne Johannesdatter, ikke datter i familien. I Åkra-boka under Åkra er hun oppført som deres datter. Hun ble senere gift med Jon Johannessen på Tjøsvoll bnr 1, og under Tjøsvoll i bbok Åkra er hun omtalt som Knut og Johannas tjenestejente. I den rekonstruerte kirkeboken fra 1842 og i internettversjonen av folketellingen 1801 står hun som deres datter.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Åkra i Åkra, som Gertrud Knudsdtr, 12 år gammel.

• Hun ble konfirmert i 1804.

Gjertrud giftet seg med Jon Johannessen Tjøsvoll, sønn av Johannes Knutsen Tjøsvoll og Anna Fredriksdatter, ca 1814. Jon ble født ca 1792 på Tjøsvoll, Åkra og døde ca 1815 på Tjøsvoll, Åkra i en alder av omkring 23 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Malene Jonsdatter ble født i jul 1815 på Tjøsvoll, Åkra og døde den 2 sep 1897 82 år gammel.

Gjertrud giftet seg deretter med Torgils Govertsen Årvoll i 1817. Torgils ble født i jan 1793 på Årvoll, Åkra, døde den 9 jul 1878 på Årvoll, Åkra 85 år gammel, og ble begravet den 13 jul 1878 i Åkra sogn.

14. Lars Larsen Åkra, sønn av Lars Østensen Åkra og Sissel Hemmingsdatter, ble født ca 1786 på Åkra i Åkra og døde ca 1844 i en alder av omkring 58 år.

Dødsnotater: Årstallet for hans død er tatt fra den rekonstruerte kirkeboken.

Hendelser

• Han er nevnt den 1 feb 1801 på Åkra i Åkra, som Lars, 14 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 16 på Åkra i Åkra fra 1815 til 1844. Han fikk bygsle bruket etter faren av eierne, Johannes Tjøstheim og Ola Dale, og satt med det til han døde.
Kona Olene satt som enke og folgekone på gården i ca 25 år før hun døde i 1869.

Lars giftet seg med Olene Eliasdatter i 1812. Olene ble født i 1780 på Hovdastad, Skudenes, døde den 2 aug 1869 på Åkra i Åkra 89 år gammel, og ble begravet den 7 aug 1869 i Åkra sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  husm. Østen Larsen Sandhåland ble født i 1814 på Åkra i Åkra, døde den 4 nov 1876 på Sandhåland, Skudenes 62 år gammel, og ble begravet den 10 nov 1876 i Ferkingstad sogn.

         ii.  gbr. Hemming Larsen Langåker ble født i mar 1817 på Åkra i Åkra, døde den 9 sep 1880 på Langåker, Skudenes 63 år gammel, og ble begravet den 14 sep 1880 i Ferkingstad sogn.

        iii.  Elen Marie Larsdatter ble født den 26 des 1819 på Åkra i Åkra og døde i 1875 på Åkra i Åkra 56 år gammel. Et annet navn for Elen var Marie Larsdatter (FT-1865).

7        iv.  Sissel Larsdatter (født den 24 jun 1825 på Åkra i Åkra - døde den 13 okt 1916 på Årvoll, Åkra)


15. Olene Eliasdatter, datter av Elias Olsen Hovdestad og Eli Marie Olsdatter, ble født i 1780 på Hovdastad, Skudenes, døde den 2 aug 1869 på Åkra i Åkra 89 år gammel, og ble begravet den 7 aug 1869 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Fødselsåret er fra den rekonstruerte kirkeboken fra 1842.

Dødsnotater: I kirkeboken er ført at hun døde som folgekone 89 1/2 år gammel.

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1795.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Hovdastad, Skudenes, som Olene, 21 år gammel og ugift. Hun bor hos sin far, som er enkemann med sju barn.

• Hun finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Åkra i Åkra. Hun er oppført som 87 år gammel enke og føderådskone (folgekone) hos Elias Torgjølsen på det bruket som hun og mannen hadde drevet mer enn 20 år tidligere.

Olene giftet seg med Lars Larsen Åkra i 1812. Lars ble født ca 1786 på Åkra i Åkra og døde ca 1844 i en alder av omkring 58 år.
bilde

forrige  Femte generasjon  Neste




16. Sakarias Jonsen Skår, sønn av Jon Johannessen Kalstveit og Torborg Nilsdatter, ble født ca 1723 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord, døde i 1762 på Skår, Stangaland i en alder av omkring 39 år, og ble begravet den 8 apr 1762.

Begravelsesnotater: Ved hans begravelse er det innført med vakker skrift i kirkeboken for Avaldsnes prestegjeld: "Festo Coena Domini begravedes med Liigprædiken den døde Mand fra Gaarden Schaar, med Nafn Zacharias Jonsson af Alder 43 Aar". (Festo Coena Domini er den latinske benevnelsen på Skjærtorsdag, som i 1762 falt på den 8. april.)

Han døde som forholdsvis ung mann og rakk ikke å oppleve at yngstesønnen, som ble oppkalt etter ham, ble født. Barnedåpen skjedde vel én måned etter at faren ble begravet.

Hendelser

• Han er nevnt den 23 jul 1733 som 10 år gammel.

• Han bodde i 1746 på Visnes, Avaldsnes. Han hadde to eldre søsken som hadde bosatt seg der, Marta og Nils.

• Han hadde hele gården på Skår, Stangaland fra 1753 til 1762. Han bygslet gården, men ved skjøte 18. januar 1762 fikk han kjøpe gården av enken "frue Vallentinsen" for 200 riksdaler. Men Sakarias døde bare noen få månder senere knapt 40 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i jul 1758 på Skår, Stangaland. Zacharias Joensen er enebruker på gården Schaar, ført i det såkalte sjeleregisteret som 35 år gammel. Han bor med kona Martha Svensdtr 26 år og barna Torbor 5 år og Joen 1 år.

• Det ble skiftet etter ham i 1762. Sakarias hadde nylig kjøpt gården, så gjelda var stor. Jon Jensen Sund og Tollak Toresen hadde et krav på 160 daler i boet og overtok gården mot dette kravet. De skjøtet straks gården over på Ivar Olsen, som var forlovet med enka etter Sakarias.

Sakarias giftet seg med Marta Svensdatter. Marta ble født ca 1731 på Risanger, Skjold, Vindafjord, døde i apr 1814 på Skår, Stangaland i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 1 mai 1814 i Avaldsnes sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torborg Sakariasdatter ble født i 1753 på Skår, Stangaland, ble døpt den 15 apr 1753 i Avaldsnes kirke, døde i 1771 på Skår, Stangaland, 18 år gammel, og ble begravet den 26 mai 1771 i Avaldsnes kirke.

         ii.  Sven ble født i 1755 på Skår, Stangaland, ble døpt den 19 okt 1755 i Avaldsnes kirke, døde i 1756, i en alder av 1 år, og ble begravet den 25 jan 1756.

        iii.  Jon Sakariassen Skår ble født i 1757 på Skår, Stangaland, ble døpt den 13 mar 1757 i Avaldsnes kirke, døde i 1788 på Skår, Stangaland, 31 år gammel, og ble begravet den 22 jun 1788 i Avaldsnes kirke.

         iv.  Sven ble født i 1759 på Skår, Stangaland, ble døpt den 15 nov 1759 i Avaldsnes kirke, og døde i 1771 på Skår, Stangaland 12 år gammel.

8         v.  Sakarias Sakariassen Skår (født i mai 1762 på Skår, Stangaland - døde den 17 okt 1821 på Skår, Stangaland)


17. Marta Svensdatter, datter av Sven Knutsen Risanger og Siri Larsdatter, ble født ca 1731 på Risanger, Skjold, Vindafjord, døde i apr 1814 på Skår, Stangaland i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 1 mai 1814 i Avaldsnes sogn.

Hendelser

• Hun er nevnt i jul 1758 på Skår, Stangaland, som Martha Svensdtr, 26 år gammel hustru til Zacharias Joensen.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Skår, Stangaland, som Enken Martha. Hun driver hele gården med hjelp av tre tjenestefolk.

• Hun finnes i folketellingen i 1801 på Skår, Stangaland. Hun er registrert som 72 år og bor som folgekone hos stesønnen Sven Iversen. Hun bor med sin andre ektemann, Iver Olsen, 71 år, som hun har vært gift med i nesten 40 år etter at hun ble enke etter sin første mann.

• Hun er nevnt i kirkeboken som 86 år gammel ved sin død i 1814.

Marta giftet seg med Sakarias Jonsen Skår. Sakarias ble født ca 1723 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord, døde i 1762 på Skår, Stangaland i en alder av omkring 39 år, og ble begravet den 8 apr 1762.

Marta giftet seg deretter med Ivar Olsen Skår, sønn av Ola Ivarsen Eide og Karen Ånensdatter, i 1763. Ivar ble født i 1731 på Eide indre, Stangaland, døde i 1804 på Vårå, Avaldsnes 73 år gammel, og ble begravet den 16 sep 1804 i Avaldsnes sogn.

Hendelser

• Han er nevnt i jul 1758 på Eide indre, Stangaland, som Iver, 26 år gammel hjemmeværende sønn.

• Han hadde bruk nr 1 på Skår, Stangaland fra 1763 til 1793. Han giftet seg med enken der etter Sakarias Jonsen og overtok bruket etter ham.
De første 20 årene brukte han hele gården, men i 1783 var stesønnen Jon gammel nok til å få sitt eget bruk, så Ivar delte gården i to og lot stesønnen, som satt med odelsretten, få bruk 2, samtidig som Ivar kjøpte odelsretten til den halvparten han selv satt på, av Jon. Ivars sønn Svein kjøpte farens halvpart i 1794.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Skår, Stangaland. Han er ført som 71 år gammel folgemann med kona Martha 72 år. De bor hos sønnen Sven.

• Han er nevnt i kirkeboken som 72¾ år gammel da han døde.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Ivarsen ble født i 1764 på Skår, Stangaland og døde i 1789 25 år gammel.

         ii.  Elias Ivarsen Vårå ble født i 1765 på Skår, Stangaland, ble døpt den 27 okt 1765, døde i 1805 på Vårå, Avaldsnes, 40 år gammel, og ble begravet den 12 jan 1805.

        iii.  Siri ble født i 1768 på Skår, Stangaland, ble døpt den 24 mai 1768, og døde i 1771 på Skår, Stangaland 3 år gammel.

         iv.  Ånen ble født i 1770 på Skår, Stangaland og døde i 1778 på Skår, Stangaland 8 år gammel.

          v.  Sven Ivarsen Skår ble født i 1774 på Skår, Stangaland, ble døpt den 3 jul 1774, døde i 1806 på Skår, Stangaland, 32 år gammel, og ble begravet den 10 jul 1806.

         vi.  Kristoffer Ivarsen Ringen ble født i 1776 på Skår, Stangaland, ble døpt den 18 aug 1776, og døde i 1857 81 år gammel.


18. Sven Jonsen Woje, sønn av Jon Bjørnsen Woje og Inger Torbjørnsdatter, ble født i apr 1746 på Våge, Avaldsnes, ble døpt den 12 apr 1746 i Avaldsnes, døde i mai 1802 på Våge, Avaldsnes, 56 år gammel, og ble begravet den 23 mai 1802.

I folketellingen 1801 er det registrert at Sven er i sitt første ekteskap og Brita i sitt andre. Iflg Avaldsnes-boka skal det være motsatt.

Hendelser

• Han er nevnt i jul 1758 på Våge, Avaldsnes, som Svend, 12 år gammel sønn.

• Han hadde en fjerdepart av gården (bruk nr 1) på Våge, Avaldsnes fra 1772 til 1803. Han overtok bruket etter sin far da han giftet seg med Brita, og de brukte det udelt til sønnen Jon ble voksen og overtok halvparten i 1790 (bruk 3). Den gjenværende halvparten av bruk 1 fikk datteren Anna Marta overta etterat faren døde og hun giftet seg.

• Han finnes i folketellingen i 1801 på Våge, Avaldsnes. Han er registrert som 56 år gammel med sin kone Bertha, 54 år, samt tre sønner og to døtre.

Sven giftet seg med Agnete Samsonsdatter, datter av Samson Kolbeinsen Visnes og Malena Andersdatter, i 1770. Ekteskapsstatus: usikkert. Agnete ble født i 1749 på Visnes, Avaldsnes, ble døpt den 15 jun 1749 i Avaldsnes kirke, døde i 1770 på Våge, Avaldsnes, 21 år gammel, og ble begravet den 29 jul 1770 i Avaldsnes kirke.

• De ble trolovet den 25 mar 1770 i Avaldsnes kirke. Det er usikkert om Sven og Agnete rakk å gifte seg før hun døde fire måneder etter forlovelsen. Vielsen er ikke funnet i kirkeboken, men Agnete bodde på Voje da hun døde 21 år gammel, iflg kirkeboken. Og iflg bbok Avaldsnes var de gift.

Sven giftet seg deretter med Berta Jonsdatter den 2 jul 1772 i Torvastad kirke. Berta ble født ca 1748 på Haugå nedre, Torvastad, døde den 28 jan 1822 på Våge, Avaldsnes i en alder av omkring 74 år, og ble begravet den 3 feb 1822. Et annet navn for Berta var Birte Jonsdatter.

• De ble trolovet den 1 mar 1772 i Avaldsnes kirke. Forlovere var John Hauge og Lars Ødegaarden.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Svensen Fiskå ble født i 1773 på Våge, Avaldsnes og døde i 1841 på Fiskå, Avaldsnes 68 år gammel.

9        ii.  Inger Agnete Svensdatter (født i 1774 på Våge, Avaldsnes - døde den 9 des 1846 på Skår, Stangaland)

        iii.  Jon Svensen Voje ble født i 1777 på Våge, Avaldsnes og døde i 1860 83 år gammel.

         iv.  Tore ble født i 1780 på Våge, Avaldsnes og døde i 1786 på Våge, Avaldsnes 6 år gammel.

          v.  Anna Marta Svensdatter ble født i 1782 på Våge, Avaldsnes og døde i 1816 på Våge, Avaldsnes 34 år gammel.

         vi.  Jon Bendik ble født i 1784 på Våge, Avaldsnes og døde i 1785 på Våge, Avaldsnes i en alder av 1 år.

        vii.  Torina Svensdatter ble født i 1786, døde i 1814 på Stange, Torvastad 28 år gammel, og ble begravet den 30 jan 1814.

       viii.  Sven Svensen Matland ble født i 1789 på Våge, Avaldsnes og døde i 1877 på Rygge, Avaldsnes 88 år gammel. Et annet navn for Sven var Sven Svensen Rygge.

         ix.  Jon Bendik Svensen Skeie ble født i 1792 på Våge, Avaldsnes og døde i 1867 på Skeie, Avaldsnes 75 år gammel.


19. Berta Jonsdatter, datter av Jon Bendiksen Hauge og Marta Toresdatter Hauge, ble født ca 1748 på Haugå nedre, Torvastad, døde den 28 jan 1822 på Våge, Avaldsnes i en alder av omkring 74 år, og ble begravet den 3 feb 1822. Et annet navn for Berta var Birte Jonsdatter.

Fødselsnotater: Fødselsåret er anslått utfra at kirkeboken oppførte hennes alder som 74 år da hun døde 28. januar 1822.

Hendelser

• Hun er nevnt i jul 1758 på Haugå nedre, Torvastad, som Bertha, 9 år gammel datter.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Haugå nedre, Torvastad, som Berta Joensdtr, hjemmeværende datter. Hun bor hos sin mor, som er enke.

Berta giftet seg med Sven Jonsen Woje den 2 jul 1772 i Torvastad kirke. Sven ble født i apr 1746 på Våge, Avaldsnes, ble døpt den 12 apr 1746 i Avaldsnes, døde i mai 1802 på Våge, Avaldsnes, 56 år gammel, og ble begravet den 23 mai 1802.

24. Govert Torgilsen Årvoll, sønn av Torgils Govertsen Årvoll og Anna Karine Nn, ble født ca 1768 på Årvoll, Åkra, døde den 21 feb 1847 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 79 år, og ble begravet den 27 feb 1847 i Åkra sogn.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 18 (Grindhaug) på Åkra i Åkra fra 1791 til 1795. Det var Goverts far som fikk hånd om Grindhaug-gården og satte sønnen sin til å drive den. De to tidligere brukerne på Grindhaug hadde dødd etter kort tid på gården.
Govert drev her i fem år til han fikk overta Årvoll etter faren.

• Han hadde hele gården (bnr 1) på Årvoll, Åkra fra 1795 til 1813. Han var leilending og bygslet jorda av presten Krog på Falnes.
Han overtok bygslingen etter sin far, som fikk folga.
I 1802 sådde han 2 tønner korn og høstet 12 tønner. Han hadde hest, 3 kyr og 4 sauer.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Årvoll, Åkra. Han er ført som Govert Torgildsen, 32 år gammel og eneste gårdbruker på Aarvold. Han bor med kona Martha Tønnesdtr, også hun 32 år gammel. De har tre barn i alderen 2-7 år.

• Han er nevnt i kirkeboken som 78 år gammel da han døde.

Govert giftet seg med Marta Tønnesdatter. Marta ble født ca 1768.

Barn i dette ekteskapet var:

12        i.  Torgils Govertsen Årvoll (født i jan 1793 på Årvoll, Åkra - døde den 9 jul 1878 på Årvoll, Åkra)

         ii.  Anne Karine Govertsdatter ble født i mai 1796 på Årvoll, Åkra, døde den 31 jul 1866 på Ådland, Åkra 70 år gammel, og ble begravet den 5 aug 1866 i Åkra sogn. Et annet navn for Anne var Karine Govertsdatter (rek KB-1842 og FT-1865).

        iii.  Tønnes Govertsen ble født ca 1798 på Årvoll, Åkra.


25. Marta Tønnesdatter ble født ca 1768.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Årvoll, Åkra, som Martha Tønnesdtr, 32 år gammel gårdbrukerkone.

Marta giftet seg med Govert Torgilsen Årvoll. Govert ble født ca 1768 på Årvoll, Åkra, døde den 21 feb 1847 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 79 år, og ble begravet den 27 feb 1847 i Åkra sogn.

26. Knut Jakobsen Medhaug, Åkra, sønn av Jakob Jakobsen Medhaug og Marta Torgilsdatter, ble født ca 1754 på Medhaug, Åkra og døde etter 1801 på Åkra i Åkra.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Medhaug, Åkra, som Knud, 4 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 14 på Åkra i Åkra fra 1779 til 1801. Knuts farfar hadde hatt dette bruket tidligere, og da han døde, ble Knuts far eier (skjøte 18. november 1763). Knuts far satte inn Hans Andersen fra Ognøy i Bokn til å drive bruket og ble selv boende på Medhaug.
Da Knut ble myndig, fikk han gavebrev på halvparten av dette bruket av faren og overtok da denne delen fra Hans Andersen.. Fra 1783 ble han eier av hele bruket og kunne overta resten etter Hans, som da flyttet tilbake til Bokn.
Våren 1796 solgte Knut hele bruket til Torgils Larsen på Are i Bokn og ble selv leilending til sønnen Jakob kunne overta bygslingen i 1801.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Åkra i Åkra. Han er oppført som Knud Jacobsen Mehoug, 48 år, gårdbruker og los, med kona Johana Johansdtr 50 år.
Iflg. Roagald Historie- og Ættesogelags trykte avskrift av folketellingen hadde de tre barn og en 12 år gammel tjenestejente, Gjertrud Knudsdtr, som i Åkra-boka under Åkra er oppført som deres datter (hun ble senere gift med Jon Johannessen på Tjøsvoll bnr 1). Under Tjøsvoll er hun omtalt som Knut og Johannas tjenestejente. I internettversjonen av folketellingen står hun som deres datter.
En Kari Svendsdtr 60 år, som "går i dagleie", bor også hos dem. Hun er halvsøster til kona Johana.

Knut giftet seg med Johanna Johannesdatter. Johanna ble født ca 1750 på Fagerland, Åkra og døde etter 1801.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Knutsen Åkra ble født ca 1780 på Åkra i Åkra og døde i 1826 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 46 år.

         ii.  Guri Katrine Knutsdatter ble født ca 1783 på Åkra i Åkra, døde den 13 des 1856 på Håland, Avaldsnes i en alder av omkring 73 år, og ble begravet den 26 des 1856 i Avaldsnes sogn.

13      iii.  Gjertrud Knutsdatter (født i des 1787 på Åkra i Åkra - døde den 23 sep 1869 på Årvoll, Åkra)

         iv.  Marta Karine Knutsdatter ble født i sep 1786 på Åkra i Åkra, døde den 11 jun 1870 på Tjøsvoll, Åkra 83 år gammel, og ble begravet den 16 jun 1870 i Åkra sogn.


27. Johanna Johannesdatter, datter av Johannes Hansen Fagerland og Kari Eriksdatter, ble født ca 1750 på Fagerland, Åkra og døde etter 1801.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Fagerland, Åkra, som Johanne, 8 år gammel datter.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Åkra i Åkra, som Johana Johansdtr, 50 år gammel gårdbrukerhustru.

Johanna giftet seg med Knut Jakobsen Medhaug, Åkra. Knut ble født ca 1754 på Medhaug, Åkra og døde etter 1801 på Åkra i Åkra.

28. Lars Østensen Åkra, sønn av husmann Østen Johannessen Løchhammer og Marta Larsdatter, ble født i 1747 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland, ble døpt den 27 aug 1747 i Storøen kirke, og døde ca 1822 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Lars var Lars Østensen Bjelland.

Dåpsnotater: Kirkeboken for Tysnes, Storøens kirke 1747, den 13. søndag etter Trinitatis (27. august): "Døbt et Drængebarn kaldet Lars, af forælder Østen paa Berget" (=Laukhammerberget).
Dåpsbarnets mor er ikke nevnt, slik det er for de andre barna på samme side i kirkeboken.
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11698&idx_id=11698&uid=ny&idx_side=-102

Han ble ikke døpt i Onarheim, slik man skulle vente, men i Storøen (Stord) kirke som lå i et annet prestegjeld. Det kan ha sammenheng med at Laukhamar lå slik til, helt sør på en øy som tilhører Tysnes, at folket der hadde mer naturlig forbindelse med naboøya Huglo, som tilhørte Stord. Laukhamar fikk ikke veiforbindelse før midt på 1970-tallet, og før den tid var det sjøveien som var ferdselsåren. Veien til Stord er heller ikke lang, og kanskje var det like praktisk å ta turen til Stord som å ro til Onarheim, som var en lang reise på den tiden.
Han var soldat da han giftet seg i 1770.

Bbok Åkra sier s. 372-73 at Lars bodde på Klubben under Straum i Skjold før han kom til Åkra, men dette er feil. Lars Østensen på Straum bodde fortsatt der i 1801.

Giftermål, Kvinnherad:
3. juledag 1770: "Copul. Bruudefolk Lars Østensen Løchhammer og Enken Marta Pedersdatter Bielland."
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11552&idx_id=11552&uid=ny&idx_side=-175

Giftermål, Kvinnherad:
2. juledag 1777: "Copul. Bruudefolk Lars Østensen Bielland og Pigen Sidsele Hemmingsdatter ibid."
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11552&idx_id=11552&uid=ny&idx_side=-238

Sissel Hemingsdtr var fadder i 1779, og dette er siste gangen vi ser noe om familien i kirkebøkene for Kvinnherad.

Hendelser

• Han bodde før 1770 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland. Han kalles Løchhammer i kirkeboken ved giftermålet med Marta Pedersdatter:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11552&idx_id=11552&uid=ny&idx_side=-175

Iflg. Tysnes gards- og ættesoge bd.4 s.726 var han soldat da han ble gift.

• Han bodde 1770 - ca 1778 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad. Han kjøpte en part i gården i 1770 og bodde her mens han var gift med enken på gården, Marta Pedersdatter, og det første året etter at han var gift for 2. gang med Sissel Hemingsdatter. Da måtte han overlate gården til den første konas datter Eli Olsdatter og hennes mann Anders Samsonsen.

• Han hadde bruk nr 16 på Åkra i Åkra fra 1787 til 1815. Han kjøpte bruket av Jakob Jakobsen for 150 daler den 30. mai 1787, men det må ha vært en dårlig handel, for allerede året etter solgte han det igjen for bare 100 daler til Anders Gunnarsen på Dale i Skudenes. Det skjedde nye eierskifter i 1808 og 1809. Lars fikk imidlertid fortsette på gårdsbruket som leilending til 1815.
I 1802 kunne han fø 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Han sådde 2 tønner korn og høstet 13.
Da han sa fra seg bruket i 1815, fikk sønnen Lars bygslingsavtale med de nye eierne av gårdsbruket.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Åkra i Åkra. Han er oppført som 55 år gammel gårdbruker og ferjemann, gift for 2. gang med kona Sesele "Torchildsdtr" 47 år, gift for 1. gang. Hjemmeværende barn er Hening 19, Østen 17, Lars 14, Torchild 9, Marthe 16, Malene 20, Ragnele 6 og Sesele 6 år.

Lars giftet seg med Marta Pedersdatter den 27 des 1770 i Husnes kirke, Kvinnherad. Marta ble født ca 1714, døde i jun 1777 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 63 år, og ble begravet den 28 jun 1777 i Husnes kirke, Kvinnherad. De var barnløse.

Fødselsnotater: Kirkeboken sier at hun var 63 år gammel da hun døde i juni 1777:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11552&idx_id=11552&uid=ny&idx_side=-234

Hun var enke på Bjelland da hun giftet seg med den mer enn 30 år yngre Lars Østensen i 1770.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 30 jun 1777. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24033/312/?size=full&mode=0

Lars giftet seg deretter med Sissel Hemmingsdatter den 26 des 1777 i Husnes kirke, Kvinnherad. Sissel ble født i jan 1754 på Døssland øvre, Kvinnherad og ble døpt den 23 jan 1754 i Kvinnherad, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Larsen ble født i 1778 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad og ble døpt den 26 apr 1778 i Husnes kirke, Kvinnherad.

         ii.  Malena Larsdatter ble født ca 1780.

        iii.  Hemming Larsen ble født ca 1781 og døde før 1817.

         iv.  Østen Larsen ble født ca 1783 og døde før 1814.

          v.  Marta Larsdatter ble født ca 1784 og døde i 1822 på Mannes, Åkra i en alder av omkring 38 år.

14       vi.  Lars Larsen Åkra (født ca 1786 på Åkra i Åkra - døde ca 1844)

        vii.  Torkel Larsen Liknes ble født ca 1791 på Åkra i Åkra og døde ca 1824 på Liknes øvre, Åkra i en alder av omkring 33 år.

       viii.  Sissel Larsdatter ble født i des 1794 på Åkra i Åkra, døde den 2 jun 1871 på Åkra i Åkra 76 år gammel, og ble begravet den 8 jun 1871 i Åkra sogn.

         ix.  Ragla Larsdatter ble født i sep 1797 på Åkra i Åkra, døde den 28 feb 1881 på Ådland, Åkra 83 år gammel, og ble begravet den 8 mar 1881 i Åkra sogn. Et annet navn for Ragla var Ragnhild Larsdatter (KB-1842).


29. Sissel Hemmingsdatter, datter av lærer/gårdbr. Hemming Torkelsen Bjelland og Malena Johannesdatter, ble født i jan 1754 på Døssland øvre, Kvinnherad og ble døpt den 23 jan 1754 i Kvinnherad, Hordaland.

Sissels dåp:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11552&idx_id=11552&u id=ny&idx_side=-3
(Hemming Skoleholders og Malene Johansdt Døsselands ægte PigeBørn Zidsele).
I bbok Kvinnherad-4 s.291 står det (feilaktig) at hun døde i 1777.

Hendelser

• Hun finnes i det såkalte Sjelergister dvs. folketellingen i 1777 på Våge, Husnes, Kvinnherad. Hun er registrert som 24 år gammel. Det nevnes at hun er konfirmert og at hun "læser vell". Broren Johannes, 22 år, er registrert samme sted.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Åkra i Åkra, som 47 år gammel hustru. Hun er ført med feil farsnavn i folketellingen og kalles Sesele "Torchildsdtr".

Sissel giftet seg med Lars Østensen Åkra den 26 des 1777 i Husnes kirke, Kvinnherad. Lars ble født i 1747 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland, ble døpt den 27 aug 1747 i Storøen kirke, og døde ca 1822 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Lars var Lars Østensen Bjelland.

30. Elias Olsen Hovdestad, sønn av gbr. Ola Didriksen Hovdestad og Anna Eliasdatter, ble født ca 1747 på Hovdastad, Skudenes og døde etter 1801 på Hovdastad, Skudenes.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Hovdastad, Skudenes, som 10½ år gammel sønn.

• Han er nevnt i sep 1762 på Hovdastad, Skudenes, som sønn på gården.

• Han bygslet halve gården (bruk nr 3) på Hovdastad, Skudenes fra 1778 til 1803. Da faren døde, ble Hovdastad delt og Elias fikk bygsle den ene halvparten (bnr3). På den andre halvparten (bnr 1) ble hans stemor sittende med sin nye ektemann, Tomas Halvorsen.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Hovdastad, Skudenes. Han er registrert som 54 år gammel enkemann og gårdbruker med sju hjemmeværende barn i alderen 6-26 år.

Elias giftet seg med Eli Marie Olsdatter. Eli ble født ca 1755 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1800 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 45 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Didrik Eliassen ble født ca 1775 på Hovdastad, Skudenes.

         ii.  Anna Torine Eliasdatter ble født i des 1779 på Hovdastad, Skudenes, døde den 13 jul 1871 på Liknes øvre, Åkra 91 år gammel, og ble begravet den 18 jul 1871 i Åkra sogn.

15      iii.  Olene Eliasdatter (født i 1780 på Hovdastad, Skudenes - døde den 2 aug 1869 på Åkra i Åkra)

         iv.  Sara Sofie Eliasdatter ble født ca 1782 på Hovdastad, Skudenes.

          v.  husm. Ola Eliassen Lillehavn, Hovdastad ble født i mai 1786 på Hovdastad, Skudenes, døde den 24 mai 1859 på Hovdastad, Skudenes 73 år gammel, og ble begravet den 28 mai 1859 i Falnes sogn.

         vi.  Gjertrud Marie Eliasdatter ble født den 17 nov 1789 på Hovdastad, Skudenes, døde den 27 feb 1876 på Håland (Sørhåland), Skudenes 86 år gammel, og ble begravet den 4 mar 1876 i Falnes sogn.

        vii.  Jakob Eliassen Våge ble født ca 1792 på Hovdastad, Skudenes og døde før 1865 på Våga søre, Bokn. Et annet navn for Jakob var Jakob Ananiassen Våge (KB-1842).

       viii.  Elen Marie Eliasdatter ble født ca 1794 på Hovdastad, Skudenes.

         ix.  Anna Malene Eliasdatter ble født ca 1800 på Hovdastad, Skudenes og døde i 1800.


31. Eli Marie Olsdatter, datter av Ola Torgersen Skidnedal og Torine Jakobsdatter, ble født ca 1755 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1800 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 45 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1758 på Skitnadal, Skudenes, som Elimarie Olsdr, 3 år gammel datter.

Eli giftet seg med Elias Olsen Hovdestad. Elias ble født ca 1747 på Hovdastad, Skudenes og døde etter 1801 på Hovdastad, Skudenes.
bilde

forrige  Sjette generasjon  Neste




32. Jon Johannessen Kalstveit, sønn av Johannes Jonsen Kalstveit og Anna Pedersdatter, ble født ca 1677 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde i 1733 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 56 år. Et annet navn for Jon var Jon Johannessen Tosvoll.

*Han hadde som ungkar vært soldat i 12 år før han giftet seg ca 1710. Jon og familien bodde det meste av tiden på Tosvoll. Han eide halve Kalstveit fra før 1720, og i 1725 fikk han kjøpe resten - en fjerdepart av sin stemor Magla og en fjerdepart av sine søsken. Men Jon foretrakk å bo på Tosvoll. Samme året som han fikk kjøpsbrevet på halve gården, leide han den ut til stemoren og hennes nye ektemann.
Men etter at stemoren døde, overtok han Kalstveit, og han bodde der da han møtte på tinget som lagrettemann i 1732 og 1733.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord. Han er 24 år gammel og "st(ående) soldat". Hans far driver gården.

• Han bygslet hele gården på Tosvoll, Skjold, Vindafjord 1711-ca 1730. Det første året han var her, hadde han "et lidet Giedebarn som vogter Smalen". Gjeterjenta Marta Johannesdtr fikk klær til en verdi av 4 mark som lønn for dette.

• Han bodde fra ca. 1730 til 1733 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord. Han var blitt eier av halve Kalstveit før 1720 og fikk kjøpe resten i 1725, men han overtok ikke som bruker før ca 1730, etter at stemoren var død.

• Det ble skiftet etter ham den 27 jun 1733. Allerede den 27 juni 1733 ble det holdt skifte etter han. Sønnene fikk i jordgods og løsøre utlagt en arv til en verdi av nesten 11 daler på hver. Datteren Marta mottok det halve. Formyndere for barna var Gunnar Nilsson Tosvoll (Johannes), Ådne Helgeson Visnes ( Nils), Knut Haraldseid ( Elias) , Sjur Øvrabøfra Vikebygd (Gunnar), og Bjørn Tveit 'af Bergenhuus Le hn'.

Jon giftet seg med Torborg Nilsdatter. Torborg ble født etter 1677 på Haugen, Skjold, Vindafjord og døde i 1747 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Jonsdatter ble født ca 1712 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord og døde i 1769 i en alder av omkring 57 år.

         ii.  Johannes Jonsen ble født ca 1714 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord.

        iii.  Nils Jonsen Visnes ble født ca 1717 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord og døde ca 1779 på Visnes, Avaldsnes i en alder av omkring 62 år.

         iv.  Elias Jonsen Kalstveit ble født ca 1719 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord og døde ca 1761 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 42 år.

          v.  Gunnar Jonsen ble født ca 1721 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord.

16       vi.  Sakarias Jonsen Skår (født ca 1723 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord - døde i 1762 på Skår, Stangaland)


33. Torborg Nilsdatter, datter av Nils Aslaksen Haugen og Marita Aslaksdatter, ble født etter 1677 på Haugen, Skjold, Vindafjord og døde i 1747 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 18 mar 1748 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord. Hun hadde som enke i flere år drevet gården selv. De fem sønnene hennes mottok alle omkring 5 daler i morsarv. Datteren Marta fikk om lag 2 1/5 daler. Martas mann, Ådne Visnes, var verge for den umyndige, 23 år gamle Sakarias.

Torborg giftet seg med Jon Johannessen Kalstveit. Jon ble født ca 1677 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde i 1733 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 56 år. Et annet navn for Jon var Jon Johannessen Tosvoll.

34. Sven Knutsen Risanger, sønn av Knut Ågesen Haraldseid og Marta Svensdatter, ble født ca 1703 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord og døde i 1747 på Risanger, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 44 år.

Han var i 1730 lagrettemann på bygdetinget, og i 1735 var han også stevnevitne.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk B) på Risanger, Skjold, Vindafjord.

• Det ble skiftet etter ham den 18 des 1747. Den vel ett år gamle sønnen Sven arvet 41 daler, mens den 17 år gamle datteren Marta arvet halvparten så mye. Slik var arveloven den gangen.

Sven giftet seg med Siri Larsdatter. Siri ble født ca 1705 på Risanger, Skjold, Vindafjord og døde etter 1763 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

17        i.  Marta Svensdatter (født ca 1731 på Risanger, Skjold, Vindafjord - døde i apr 1814 på Skår, Stangaland)

         ii.  Sven Svensen ble født i 1746 på Risanger, Skjold, Vindafjord.


35. Siri Larsdatter, datter av Lars Sjursen Risanger og Marta Sjursdatter, ble født ca 1705 på Risanger, Skjold, Vindafjord og døde etter 1763 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Hum fikk en "etterpåklatt" - sønnen Sven - like før hun ble enke på Risanger. Hun er nevnt som enke der i 1748.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord. Hun er der gift for andre gang med Elias Jonsen 46 år. Hun er selv 53 år og har den 12 år gamle sønnen Sven.
Et par år senere er hun blitt enke på ny og må skaffe seg en ny mann til å drive gården.

Siri giftet seg med Sven Knutsen Risanger. Sven ble født ca 1703 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord og døde i 1747 på Risanger, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 44 år.

Siri giftet seg deretter med Elias Jonsen Kalstveit, sønn av Jon Johannessen Kalstveit og Torborg Nilsdatter, ca 1748. Elias ble født ca 1719 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord og døde ca 1761 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 42 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 23 jul 1733 som 14 år gammel.

• Han hadde hele gården på Kalstveit, Skjold, Vindafjord 1748-ca 1761. Han var selveier.
Kona Siri er nevnt som enke på gården i 1762 og 1763.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord. Han er registrert som 46 år gammel med kona Siri 53 år og hennes sønn fra 1. ekteskap, Sven 12 år.

Siri giftet seg deretter med Villum Johannessen Kalstveit, sønn av Johannes Olsen Egge og Gunla Olsdatter, i 1763. Villum ble født i 1736 på Eggja, Skjold, Vindafjord og døde i 1792 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord 56 år gammel. Et annet navn for Villum var Velum Johannessen.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Kalstveit, Skjold, Vindafjord fra 1763 til 1792. Han giftet seg med Siri, som var blitt enke der, og overtok gården i september 1763.

• Det ble skiftet etter ham i 1792. Nettoformuen til fordeling mellom arvingene var på vel 227 riksdaler.


36. Jon Bjørnsen Woje, sønn av Bjørn Jonsen Høyvik og Anna Svensdatter, ble født ca 1708, døde i jul 1782 på Våge, Avaldsnes i en alder av omkring 74 år, og ble begravet den 18 jul 1782.

Fødselsnotater: Fødselsåret er anslått utfra at kirkeboken oppgav hans alder til å være 72 år da han døde i juli 1782.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Våge, Avaldsnes fra 1746 til 1772. Etter at hans eldste sønn Sven hadde giftet seg, fikk Sven overta bruket.

• Han er nevnt den 9 des 1746 i rettsprotokollen. Han møtte da på tinget for Avaldsnes skiprede på vegne av sin mor, sin ugifte søster Malene og seg selv for å få vitnemål på at de var nærmeste arvinger etter Jons bror, Torger Bjørnsen, som var død på et dansk skip på vei til Kina. Torger var blitt utkommandert til flåtetjeneste i København i 1736 og hadde deretter tatt hyre på et dansk skip.

• Han finnes i folketellingen i jul 1758 på Våge, Avaldsnes. Joen Biørnsen driver det ene av fire bruk på gården Vije og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 50 år gammel. Han bor med kona Inger Torbiørnsdtr, også 50 år gammel, og barna Svend på 12 og Joen på 6 år.

Jon giftet seg med Inger Torbjørnsdatter. Inger ble født ca 1708 på Sandvik, Tysvær-2, døde i jan 1787 på Våge, Avaldsnes i en alder av omkring 79 år, og ble begravet den 21 jan 1787.

Barn i dette ekteskapet var:

18        i.  Sven Jonsen Woje (født i apr 1746 på Våge, Avaldsnes - døde i mai 1802 på Våge, Avaldsnes)

         ii.  Torbjørn ble født i 1748 på Våge, Avaldsnes og døde i 1748 på Våge, Avaldsnes.

        iii.  Jon Jonsen Hauge ble født i 1752 på Våge, Avaldsnes, ble døpt den 4 jun 1752, og døde i 1815 på Haugå nedre, Torvastad 63 år gammel.


37. Inger Torbjørnsdatter, datter av Torbjørn Jonsen Sandvik og Inger Ellingsdatter, ble født ca 1708 på Sandvik, Tysvær-2, døde i jan 1787 på Våge, Avaldsnes i en alder av omkring 79 år, og ble begravet den 21 jan 1787.

Fødselsnotater: Kirkeboken oppgir alderen 78 år ved begravelsen i januar 1787.

Det er mulig at hun er datter av en ukjent 3. kone til faren, siden hun har samme navn som farens 2. kone.

Hendelser

• Hun er nevnt i jul 1758 på Våge, Avaldsnes, som Inger Torbiørnsdtr, 50 år gammel hustru.

Inger giftet seg med Jon Bjørnsen Woje. Jon ble født ca 1708, døde i jul 1782 på Våge, Avaldsnes i en alder av omkring 74 år, og ble begravet den 18 jul 1782.

38. Jon Bendiksen Hauge, sønn av Bendik Hansen Lande og Ukjent, ble født ca 1697 på Landa, Avaldsnes, døde i 1762 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 65 år, og ble begravet den 7 mai 1762.

Jon kom til Nedre Haugå og bygslet det ene av de to brukene som Tore Eliassen hadde der. Vi kjenner ikke til om Jon hadde vært gift tidligere, men han var nærmere 40 år gammel da han kom til Haugå, der det var en odelsjente i 14-årsalderen, Marta.
Om hun var med i hans langsiktige planer, vet vi naturligvis ingenting om. Det er heller ikke kjent når de giftet seg, men etter 10 år på gården står Jon i 1744 som eier av det ene av Tores bruk. Jon og Marta er nok da gift, for etter et års tid får de Eli, den første av sine tre datter. Hun blir gift i 16-årsalderen og får det ene av morfarens bruk (bnr 7). Da Jon døde, ble Marta sittende som enke på det andre bruket (bnr 6), der hun straks fikk seg ny mann, denne gangen mer enn 20 år yngre enn seg selv.

Hendelser

• Han er nevnt den 31 jan 1707 på Landa, Avaldsnes, som 9 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 6 på Haugå nedre, Torvastad fra ca. 1734 til 1762.

• Han finnes i folketellingen i jul 1758 på Haugå nedre, Torvastad. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Jon Bendixen, 59 år gammel. Han bor med kona Martha 37 år og barna Ellen 12, Bertha 9 og Aselin 6 år.

Jon giftet seg med Marta Toresdatter Hauge. Marta ble født ca 1720 på Haugå nedre, Torvastad, døde i 1786 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 66 år, og ble begravet den 16 des 1786.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ellen Jonsdatter ble født ca 1746 på Haugå nedre, Torvastad og døde den 13 jun 1821 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 75 år.

19       ii.  Berta Jonsdatter (født ca 1748 på Haugå nedre, Torvastad - døde den 28 jan 1822 på Våge, Avaldsnes)

        iii.  Asseline Jonsdatter ble født ca 1752 på Haugå nedre, Torvastad og døde i 1839 i en alder av omkring 87 år.


39. Marta Toresdatter Hauge, datter av Tore Eliassen Hauge og Ukjent, ble født ca 1720 på Haugå nedre, Torvastad, døde i 1786 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 66 år, og ble begravet den 16 des 1786.

Hendelser

• Hun er nevnt i jul 1758 på Haugå nedre, Torvastad, som Martha, 37 år gammel hustru til Jon Bendixen.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Haugå nedre, Torvastad, som Marta Toersdatter. Hun er ført i skattemanntallet som enke. Hjemmeværende datter (over 12 år) er Berta Joensdtr.

Marta giftet seg med Jon Bendiksen Hauge. Jon ble født ca 1697 på Landa, Avaldsnes, døde i 1762 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 65 år, og ble begravet den 7 mai 1762.

Marta giftet seg deretter med Tore Larsen Hauge, sønn av Lars Jonsen Storesund og Siri Johannesdatter, i 1763. Tore ble født ca 1742 og døde den 27 mar 1806 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 64 år.

Hendelser

• Han er nevnt i jul 1758 på Storasund, Torvastad, som Thore, 16 år gammel hjemmeværende sønn.

• Han hadde bruk nr 6 på Haugå nedre, Torvastad fra 1763 til 1806. Han flyttet dit i juni 1763 og ble innført i skattemanntallet der.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Siri Toresdatter ble født i 1763 på Haugå nedre, Torvastad, ble døpt den 7 aug 1763, og døde i 1842 på Våge, Avaldsnes 79 år gammel.


48. Torgils Govertsen Årvoll, sønn av Govert Torgilsen Årvoll og Berta Olsdatter, ble født ca 1745 på Årvoll, Åkra og døde etter 1801.

Hendelser

• Han er nevnt den 7 sep 1758 på Årvoll, Åkra, som Torgiøls, 13 år gammel sønn.

• Han hadde hele gården (bnr 1) på Årvoll, Åkra fra 1767 til 1795. Han bygslet gården, som var såkalt kirkegods, av presten Krog på Falnes. I 1780 gav han folgebrev til mora, som var enke. I tillegg til hus og tilsyn skulle hun hvert år ha 5 spann bygg, 3 tønner havre, ett kufoster og 5 sauefoster.
Han var leilending på Årvoll, men eide en tilsvarende stor gårdpart i Åkra-gården. Den jorda lot han sønnen Govert få bruke i noen år før han overlot også Årvoll til ham.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 10 riksdaler og er blant dem i Falnes prestegjeld som skylder mest.

• Han er nevnt i 1780 på Årvoll, Åkra, da han inngikk folgeavtale med sin mor. I tillegg til hus og tilsyn skulle hun årlig få 5 spann korn, 3 tønner havre, 1 kufoster og 5 sauefoster.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Årvoll, Åkra. Han er ført som Torgilds Govertsen, 57 år gammel folgemann ("nyder pension") og er gift for 2. gang med Kari Siursdtr 56 år. Hun er også i sitt 2. ekteskap og har derfra med seg den ugifte sønnen Siur Knudsen 23 år.

Torgils giftet seg med Anna Karine Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

24        i.  Govert Torgilsen Årvoll (født ca 1768 på Årvoll, Åkra - døde den 21 feb 1847 på Årvoll, Åkra)

Torgils giftet seg deretter med Kari Knutsdatter, datter av Knut Ådnesen Vatneland og Eli Nilsdatter,. Kari ble født ca 1745 i Bokn og døde etter 1801.

Sønnen Sjur Knutsen fra 1. ekteskap, som blir med henne til Årvoll, tilsier at det er hun som der blir Torgils Govertsens 2. ektefelle, til tross for at hun der er kalt "Siursdtr" i folketellingen 1801.
Navneforvekslingen skyldes trolig at hennes stefar var Sjur Sjursen Grønnestad.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Grønnestad nordre, Bokn, som 13 år gammel datter.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Grønnestad nordre, Bokn, som datter på gården.

• Hun er nevnt den 5 sep 1781 på Åkra i Åkra, som arving i skiftet etter sin ektemann Knud Jacobsen.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Årvoll, Åkra, som Kari "Siursdtr", 56 år gammel hustru til Torgilds Govertsen. Hun er i sitt 2. ekteskap og har den 23 år gamle, ugifte sønnen Siur Knudsen fra 1. ekteskap.


49. Anna Karine Nn .

Anna giftet seg med Torgils Govertsen Årvoll. Torgils ble født ca 1745 på Årvoll, Åkra og døde etter 1801.

52. Jakob Jakobsen Medhaug, sønn av Jakob Knutsen Åkra og Anna Jakobsdatter, ble født ca 1726 på Åkra i Åkra og døde den 28 nov 1782 på Medhaug, Åkra i en alder av omkring 56 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 5 på Medhaug, Åkra fra 1754 til 1781. Han bygslet bruket i begynnelsen av 1750-årene og kjøpte det av Endre Syre høsten 1759. Jakob eide også jord i Åkra etter foreldrene sine (bnr 14). Det gav han til eldstesønnen Knut, mens andresønnen Jakob overtok her på Medhaug.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Medhaug, Åkra. Jacob Jacobsen har gårdsbruk på gården Mehoug og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 32 år gammel. Han bor med kona Marte Torgiølsdtr, 34 år, og sønnen Knud på 4 år. Jacobs søster Kari, 23 år, er tjenestejente hos dem.

• Han er nevnt i sep 1762 på Medhaug, Åkra. Han eier selv sitt gårdsbruk på Midt-Houg og er ført i skattemanntallet med kona Marthe Torgilsdtr. De har Kari Jacobsdtr, Jacobs søster, som tjenestejente.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 6 riksdaler.

Jakob giftet seg med Marta Torgilsdatter. Marta ble født ca 1724 på Årvoll, Åkra og døde etter 1801.

Barn i dette ekteskapet var:

26        i.  Knut Jakobsen Medhaug, Åkra (født ca 1754 på Medhaug, Åkra - døde etter 1801 på Åkra i Åkra)

         ii.  los/gårdbr. Jakob Jakobsen Medhaug d.y. ble født ca 1760 på Medhaug, Åkra.

        iii.  Anna Jakobsdatter ble født ca 1764 på Medhaug, Åkra.

         iv.  Elias Jakobsen ble født ca 1768 på Medhaug, Åkra.


53. Marta Torgilsdatter, datter av Torgils Toresen Årvoll og Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig, ble født ca 1724 på Årvoll, Åkra og døde etter 1801.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Medhaug, Åkra, som Marte Torgiølsdtr, 34 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Medhaug, Åkra, som Marthe Torgilsdtr, hustru til Jacob Jacobsen.

• Hun finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Medhaug, Åkra. Hun er ført som Martha Torgilsdtr, 78 år gammel enke. Hun "nyder pension" på bruket til sønnen Jacob.

Marta giftet seg med Jakob Jakobsen Medhaug. Jakob ble født ca 1726 på Åkra i Åkra og døde den 28 nov 1782 på Medhaug, Åkra i en alder av omkring 56 år.

54. Johannes Hansen Fagerland, sønn av (usikker sønn) Hans Johannessen Fagerland og Johanne Olsdatter, ble født ca 1718 og døde i jul 1763 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 45 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 3 på Fagerland, Åkra fra 1745 til 1766. Han fikk bygslingskontrakt 17. desember 1745 og brukte gården til han døde. Enken giftet seg påny med neste bruker av gården.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Fagerland, Åkra. Han driver et av de to brukene på gården og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 40 år gammel. Han bor med kona Kari Erichsdtr 36 år og fem barn i alderen fra et halvt til 12 år. Dessuten bor den 16 år gamle Kari Svendsdatter hos dem. Hun er fra konas første ekteskap på Haga.

• Han er nevnt i sep 1762 på Fagerland, Åkra. Han er ført i skattemanntallet med kona Kari Erichsdtr. Hjemmeværende barn over 12 år er Hans og Johana.
Det opplyses at eier av bruket er Joh Sand.

• Han er nevnt i jul 1763 på Fagerland, Åkra, som død og strøket fra skattemanntallet.

Johannes giftet seg med Kari Eriksdatter. Kari ble født ca 1722 på Haga, Skudenes og døde ca 1795 i en alder av omkring 73 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hans Johannessen ble født ca 1746 på Fagerland, Åkra og døde i 1763 i en alder av omkring 17 år.

27       ii.  Johanna Johannesdatter (født ca 1750 på Fagerland, Åkra - døde etter 1801)

        iii.  Gjertrud Johannesdatter ble født ca 1752 på Fagerland, Åkra.

         iv.  Ragnhild Johannesdatter ble født ca 1755 på Fagerland, Åkra, døde den 30 mar 1852 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 97 år, og ble begravet den 5 apr 1852 i Skudenes prestegjeld. Et annet navn for Ragnhild var Ragla Johannesdatter (KB-1852).

          v.  Elen Johannesdatter ble født ca 1758 på Fagerland, Åkra.

         vi.  los/gårdbr. Lars Johannessen Ådland ble født ca 1760 på Fagerland, Åkra, døde den 5 aug 1845 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 85 år, og ble begravet den 12 aug 1845 i Åkra sogn.


55. Kari Eriksdatter, datter av gårdbr. og fisker Erik Jensen Hage og Gjertrud Ånensdatter, ble født ca 1722 på Haga, Skudenes og døde ca 1795 i en alder av omkring 73 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1741. Hun ble da stevnet av futen fordi hun hadde fått barn noe for tidlig etter giftermålet.

• Hun er nevnt i sep 1758 på Fagerland, Åkra, som Kari Erichsdtr, 36 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Fagerland, Åkra, som Kari Erichsdtr, hustru til Johannes Hansen.

Kari giftet seg med Sven Svensen Hage, sønn av los/gbr. Sven Tollefsen Høynes og Borghild Rasmusdatter, i 1741. Sven ble født ca 1716 på Høynes, Skudenes og døde ca 1742 på Haga, Skudenes i en alder av omkring 26 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Svensdatter ble født ca 1741 på Haga, Skudenes og døde etter 1801.

Kari giftet seg deretter med Johannes Hansen Fagerland. Johannes ble født ca 1718 og døde i jul 1763 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 45 år.

Kari giftet seg deretter med Jørgen Johannessen Fagerland, sønn av (tvilsom sønn) Johannes Jonsen Stave og Berta Mortensdatter,. Jørgen ble født ca 1731 og døde i 1800 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 69 år. Et annet navn for Jørgen var Jørgen Johannessen Stave.

Hendelser

• Han bodde først som husmann (Ao-5) på Stava, Skudenes.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Stava, Skudenes. Han bor som husmann under gården Stave og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 27 år gammel. Han bor med kona Kari Heliesdtr 33 år og datteren Helga 3 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Stava, Skudenes. Jørgen Johansen er ført i skattemanntallet som husmann under bruket til broren Morten Johansen, der han bor med kona Kari Helgesdtr. Han er ikke oppført med hjemmeværende barn over 12 år.

• Han hadde bruk nr 3 på Fagerland, Åkra fra 1766 til 1783. Han overtok bygslingen da han giftet seg med Kari Eriksdtr, som var blitt enke her. Han bygslet jorda av Jakob Jonsen Sund.
I 1783 overlot han bruket til stesønnen Lars Johannessen.

• Han er nevnt i nov 1772 på Fagerland, Åkra. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 10 riksdaler og er blant dem i Falnes prestegjeld som skylder mest.


56. husmann Østen Johannessen Løchhammer, sønn av Johannes Olsen Våge og Ragnhild Johannesdatter, ble født i mar 1708 på Våge, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 18 mar 1708 i Kvinnherad, Hordaland, og døde etter 1764. Andre navn for Østen var Østen Berge og Ydsteen Johansen.

Han var i slekt med Marita og de måtte ha kongelig løyve for å kunne gifte seg.
Ekteskap 1. søndag i advent (30. nov) 1727 i Husnes kirke:
"Brudf(olk) Ydsteen Johans Waage oc Marrite Larsdr som hafde K(ongelig) bevilling til Egtesk."
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=11551&idx_id=11551&uid=ny&idx_side=-74
Han er nevnt siste gangen på Laukhammerberget i 1764 og omtales da som fattig. Det er usikkert når han døde. Vi finner ham ikke blant de døde i kirkeboken for Tysnes i det aktuelle tidsrom.

Hendelser

• Han hadde husmannsplassen Berget eller Laukhammerberget på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland fra 1730 til 1774. Husmannsplassen lå i utmarka som tilhørte både Øvre og Nedre Laukhamar, så Østen måtte betale leie både til kirken og fra 1758 til eieren av Øvre Laukhamar.
De siste årene bodde Marta som enke på Berget.

Østen giftet seg med Marta Larsdatter den 30 nov 1727 i Husnes kirke, Kvinnherad. Marta ble født ca 1703, døde i jan 1774 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 71 år, og ble begravet den 9 jan 1774 i Onarheim kirke. Et annet navn for Marta var Marita / Marithe Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ragnhild Østensdatter ble født i 1730 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland og ble døpt den 3 sep 1730 i Onarheim kirke.

         ii.  Synneva Østensdatter ble født i 1733 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland, ble døpt den 29 sep 1733 i Fjelberg kirke, og døde i 1805 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland 72 år gammel.

        iii.  Kari Østensdatter ble født på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland.

         iv.  Barbra Østensdatter ble født i 1739 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland, ble døpt den 12 apr 1739 i Onarheim kirke, og døde etter 1801 i Bergen.

          v.  husmann Anders Østensen ble født i 1740 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland og ble døpt den 15 mai 1740 i Onarheim kirke.

         vi.  Lars ble født i 1743 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland og ble døpt den 23 jun 1743 i Onarheim kirke.

28      vii.  Lars Østensen Åkra (født i 1747 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland - døde ca 1822 på Åkra i Åkra)

       viii.  (usikker sønn) Hans Østensen Klubben


57. Marta Larsdatter ble født ca 1703, døde i jan 1774 på Laukhamar, Onarheim, Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 71 år, og ble begravet den 9 jan 1774 i Onarheim kirke. Et annet navn for Marta var Marita / Marithe Larsdatter.

Fødselsnotater: Kirkeboken for Tysnes sier at hun var 70 år gammel da hun ble begravet 9. januar 1774.

I kirkeboken ved begravelsen 9. januar 1774 sies hun å være 70 år.

Hendelser

• Hun kom fra Undarheim, Husnes, Kvinnherad, kanskje. Bbok Tysnes-4 s.726:
Øystein Johannesson Våge,Husnes f. 1708 vart g. 1727 med Marta Larsdtr. Undarheim (Bogsnes), Kvinnherad (f. ca 1704, d. 1774).
Hun synes hverken å være oppført under Undarheim eller Bogsnes i bbok Kvinnherad-4

Marta giftet seg med husmann Østen Johannessen Løchhammer den 30 nov 1727 i Husnes kirke, Kvinnherad. Østen ble født i mar 1708 på Våge, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 18 mar 1708 i Kvinnherad, Hordaland, og døde etter 1764. Andre navn for Østen var Østen Berge og Ydsteen Johansen.

58. lærer/gårdbr. Hemming Torkelsen Bjelland, sønn av Torkel Jakobsen Stabakken, Husa og Sissel Hemmingsdatter, ble født i 1730 på Husa, Ølve, Kvinnherad, ble døpt den 12 des 1730 i Ølve kirke, Kvinnherad, døde i 1810 på Lindås, Valestrand, Sveio, 80 år gammel, og ble begravet den 16 sep 1810 i Valestrand. Et annet navn for Hemming var Hemming Torkelsen Lindås.

12.aug 1753, kirkebok Kvinnherad: Trolovelse mellom "Heming Torchels Skolehold og Pigen Malene Johansdt Døsl."
30. sep 1753, kirkebok Kvinnherad: "Copul. Heming Torchelsen og Malene Johansd Døsseland."

8. jan 1769 (søndag efter H. 3 Kongers Dag), kirkebok Kvinnherad: Copul. Heming Torchelsen Bielland og Piigen Anna Tollevsdatter Dahle". (Hemmings bror Brynjel var gift med hennes eldre søster Marta).

Han kan være den Hemming Torkelsøn med bosted Lygre som ble konfirmert 18 år gammel i mai 1748 i Os prestegjeld, Strandvik sogn (Fusa). Han kan ha vært i tjeneste der.

Hendelser

• Han arbeidet som som omgangsskolelærer fra 1750 til 1756 i Kvinnherad, Hordaland. I kirkebøkene kalles han skoleholder i denne perioden. Han var lærer i hovedsognet i Kvinnherad, mens broren Brynjel var lærer i Ølve-Hatlestrand og senere visstnok også i Mauranger. De to brødrene var de to første omgangsskolelærerne i prestegjeldet. De reiste rundt på gårdene fra 29. september til 24. juni for å lære barna å lese fra Luthers katekisme og biskop Erik Pontoppidans forklaring til den. Lærerlønnen kunne komme opp i 10 daler i året. Dessuten hadde de fri kost og losji i den perioden skolen varte. Det viktigste lokkemiddelet for å få unge gutter til å ta på seg lærerjobben, var likevel kanskje at de slapp militærtjeneste hvis de arbeidet som lærer i seks år. Prestene hadde ordre om å ansette bygdegutter som "skoleholdere" fordi disse var vant med bygdas kost og levemåte og kunne klare seg med mindre lønn enn tilreisende lærere.
De første lærerne sto ikke høyt i kurs blant bøndene, som misunte dem den lettjente lønna og mislikte at barna ble tatt ut av arbeidet for å lære å lese.
Som de fleste andre omgangsskolelærerne avsluttet Hemming sin lærerkarrière da 6-årsperioden utløp, og kjøpte seg gårdsbruk.

• Han bodde fra 1753 til 1756 på Døssland øvre, Kvinnherad. Han og Malena bodde der i tre års tid (trolig på hennes foreldres bnr 1) etter at de ble gift og mens Hemming fortsatt var skolelærer. Da hans 6-årsperiode som lærer gikk ut, kjøpte han seg gård i Vetle-Omvik, og de flyttet dit.

• Han hadde hele gården på Vetlomvik, Kvinnherad fra 1756 til 1766. Han kjøpte gården av Jens Undal i 1756 og ble den første selveiende brukeren på Vetl-Omvik. Farfaren hans, Jakob Torkelsen, hadde hatt bruket som leilending under baroniet ca 1720-1745.

• Han bygslet halve gården (Johansabruket) på Bjelland, Husnes, Kvinnherad fra 1766 til 1778.

• Han bodde på husmannsplassen Skipavikjo fra ca. 1780 til 1789 på Lindås, Valestrand, Sveio. Han festet husmannsplassen disse årene, men fortsatte å bo på Lindås resten av sitt liv, dvs i ytterligere vel 20 år.

• Han finnes i folketellingen i 1801 på Lindås, Valestrand, Sveio. Han er registrert som 71 år gammel husmann, gift for 2. gang, blind og "nyder almisse". Kona Anna sies å være 53 år og i sitt 1. ekteskap. Deres tre yngste barn, Britte 10 år, Kari 8 år og Jacob 6 år, bor hos dem.

Hemming giftet seg med Malena Johannesdatter den 30 sep 1753 i Kvinnherad, Hordaland. Malena ble født i 1729 på Døssland øvre, Kvinnherad, ble døpt den 26 mar 1729, døde i 1768 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad, 39 år gammel, og ble begravet den 24 apr 1768.

Barn i dette ekteskapet var:

29        i.  Sissel Hemmingsdatter (født i jan 1754 på Døssland øvre, Kvinnherad)

         ii.  husmann Johannes Hemmingsen Troåsen, Våge ble født i 1755 i Kvinnherad, Hordaland, ble døpt den 14 des 1755, og døde i 1823 68 år gammel.

        iii.  Brita Hemmingsdatter ble født i 1757 på Vetlomvik, Kvinnherad og ble døpt den 2 okt 1757.

         iv.  Torkel Hemmingsen ble født i 1759 på Vetlomvik, Kvinnherad og ble døpt den 15 apr 1759.

          v.  Gjertrud Hemmingsdatter ble født i 1760 på Vetlomvik, Kvinnherad, ble døpt den 7 okt 1760, og døde i 1836 76 år gammel.

         vi.  Borgny Hemmingsdatter ble født i 1762 på Vetlomvik, Kvinnherad og ble døpt den 5 mai 1762. Et annet navn for Borgny var Baarni Hemmingsdatter.

        vii.  Torkel Hemmingsen ble født i mar 1765 på Vetlomvik, Kvinnherad og ble døpt den 13 mar 1765.

       viii.  Malena Hemmingsdatter ble født i 1768 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad og ble døpt den 27 mar 1768 i Husnes kirke, Kvinnherad.

Hemming giftet seg deretter med Anna Tolleivsdatter, datter av Tolleiv Jakobsen Storedale og Eli Jonsdatter, den 8 jan 1769 i Husnes kirke, Kvinnherad. Anna ble født i 1748 på Storedale, Ølve, Kvinnherad, ble døpt den 10 feb 1748, døde den 5 jul 1816 på Lindås, Valestrand, Sveio, 68 år gammel, og ble begravet den 11 jul 1816.

Fødselsnotater: Hun er oppført som 71 år gammel ved sin død i juli 1816, dvs. at hun kan være født ca 1745. Bbok Kvinnherad oppgir 1748 som fødselsår.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Eli Hemmingsdatter ble født i 1769 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad og ble døpt den 23 sep 1769.

         ii.  Kari Hemmingsdatter ble født i 1771 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad.

        iii.  Kari Hemmingsdatter ble født i 1772 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad.

         iv.  Marita Hemmingsdatter ble født i 1774 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 30 jul 1774 i Fjelberg kirke, og døde i 1851 77 år gammel. Et annet navn for Marita var Marta Hemmingsdatter.

          v.  Anna Hemmingsdatter ble født i 1777 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 23 mar 1777 i Husnes kirke, Kvinnherad, og døde i 1801 24 år gammel.

         vi.  Tolleiv Hemmingsen ble født i 1779.

        vii.  Ragnhild Hemmingsdatter ble født i 1780 på Lindås, Valestrand, Sveio og ble døpt den 7 des 1780 i Valestrand.

       viii.  Brynjel Hemmingsen Framnesrabben ble født i 1783 på Lindås, Valestrand, Sveio og ble døpt den 24 aug 1783 i Valestrand.

         ix.  Malena Hemmingsdatter ble født i 1785 på Lindås, Valestrand, Sveio og ble døpt den 7 mai 1785 i Valestrand.

          x.  Brita Hemmingsdatter ble født i 1788 på Lindås, Valestrand, Sveio og ble døpt den 22 nov 1788 i Valestrand.

         xi.  Brita Hemmingsdatter ble født i 1790 på Lindås, Valestrand, Sveio og ble døpt den 18 apr 1790 i Fitjar, Hordaland.

        xii.  Kari Hemmingsdatter ble født i 1792 på Lindås, Valestrand, Sveio, ble døpt den 26 sep 1792 i Valestrand, og døde i 1867 i Ervesvåg, Vikebygd, Sveio 75 år gammel.

       xiii.  Jakob Hemmingsen Rabben ble født i 1795 på Lindås, Valestrand, Sveio og ble døpt den 3 mar 1795 i Valestrand.


59. Malena Johannesdatter, datter av Johannes Eriksen Døssland og Brita Paulsdatter, ble født i 1729 på Døssland øvre, Kvinnherad, ble døpt den 26 mar 1729, døde i 1768 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad, 39 år gammel, og ble begravet den 24 apr 1768.

Malena giftet seg med lærer/gårdbr. Hemming Torkelsen Bjelland den 30 sep 1753 i Kvinnherad, Hordaland. Hemming ble født i 1730 på Husa, Ølve, Kvinnherad, ble døpt den 12 des 1730 i Ølve kirke, Kvinnherad, døde i 1810 på Lindås, Valestrand, Sveio, 80 år gammel, og ble begravet den 16 sep 1810 i Valestrand. Et annet navn for Hemming var Hemming Torkelsen Lindås.

60. gbr. Ola Didriksen Hovdestad, sønn av gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle og Malene Andersdatter, ble født ca 1723 på Dale, Skudenes og døde den 14 sep 1778 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 55 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 27 feb 1743 da faren skiftet jord mellom de fem barna han da hadde. Barna arvet gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler, og halve gården Dale i Falnes, taksert til 80 riksdaler. Sigvard, Anners og Ole fikk en fjerdepart hver (125 riksdaler), mens Bodil og Margrette fikk en åttendepart hver (62½ riksdaler).
Ole sies da å være 20 år gammel.

• Han er kanskje den samme som i ett års tid brukte hele gården på Sævik, Åkra fra 1743 til 1744.

• Han hadde hele gården på Hovdastad, Skudenes fra 1744 til 1778. Han bygslet Hovdastad av Laurits Smith 13. juli 1744 etter at farbroren Anders var død der samme året. Ola var den siste som brukte Hovdastad udelt.
I sitt andre ekteskap var han gift med sitt søskenbarn Gjertrud. Hun hadde vokst opp her som datter til farbroren Anders. Som enke giftet hun seg igjen med Tomas Halvorsen, som tok over halve gården, mens hennes stesønn Elias fikk den andre halvparten.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Hovdastad, Skudenes. Han er oppført som Ole Didrichsen 35 år med sin andre kone Giertru Annersdtr 24 år og barna Elias og Gunele fra første ekteskap.

• Han er nevnt i sep 1762 på Hovdastad, Skudenes. Ole Didrichsen er ført i skattemanntallet som enebruker på gården Hovdestad. Han bor med kona Giertru Andersdtr og sønnen (over 12 år) Elias Olsen.

• Han er nevnt i nov 1772 på Hovdastad, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 2 riksdaler.

Ola giftet seg med Anna Eliasdatter. Anna døde den 24 okt 1753 på Hovdastad, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Malene Olsdatter ble født ca 1744 på Hovdastad, Skudenes og døde før 1758.

30       ii.  Elias Olsen Hovdestad (født ca 1747 på Hovdastad, Skudenes - døde etter 1801 på Hovdastad, Skudenes)

        iii.  Gunhild Olsdatter ble født ca 1752 på Hovdastad, Skudenes, døde i 1806 på Våge, Avaldsnes i en alder av omkring 54 år, og ble begravet den 12 jan 1806 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Gunhild var Gundla Olsdatter Woye (KB-1806).

         iv.  Berta Olsdatter ble født ca 1752 på Hovdastad, Skudenes.

Ola giftet seg deretter med Gjertrud Andersdatter, datter av Anders Sjursen Hovdastad og Anna Olsdatter,. Gjertrud ble født ca 1734 på Hovdastad, Skudenes og døde etter 1821.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Hovdastad, Skudenes, som Giertru Annersdtr, 24 år gammel gårdbrukerhustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Hovdastad, Skudenes, som Giertrud Andersdtr, hustru til Ole Didrichsen.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Hovdastad, Skudenes, som Gertrud Andersdtr, 66 år gammel gårdbrukerkone. Hun er i sitt andre ekteskap.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Malene Olsdatter ble født i feb 1774 på Hovdastad, Skudenes, døde den 21 apr 1846 på Hovdastad, Skudenes 72 år gammel, og ble begravet den 29 apr 1846 i Skudenes prestegjeld.


61. Anna Eliasdatter døde den 24 okt 1753 på Hovdastad, Skudenes.

Anna giftet seg med gbr. Ola Didriksen Hovdestad. Ola ble født ca 1723 på Dale, Skudenes og døde den 14 sep 1778 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 55 år.

62. Ola Torgersen Skidnedal, sønn av Torger Osmundsen Tjøstem og (usikker datter) Elen Olsdatter, ble født i des 1706 på Tjøstheim, Skudenes og døde ca 1784 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 78 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 11 feb 1707 på Tjøstheim, Skudenes, som 6 uker gammel sønn, født på gården.

• Han er nevnt den 31 okt 1725 som arving i skiftet etter sin mor Elen Olsdatter.

• Han hadde to tredjedeler av gården (bnr 3) på Skitnadal, Skudenes fra 1728 til 1783. Han hadde tidligere vært dreng hos den forrige bruker, Jakob Simonsen, som også hadde vært eier av hele gården, og da Jakob døde, fikk Ola bygsle dette bruket.
Jakobs to unge døtre, Torine og Kari, arvet hver sin tredjedel av gården, og deres mor sannsynligvis den siste tredjedelen. Torine kan ikke ha vært stort mer enn 14-15 år da faren døde, og 3-4 år senere giftet hun seg med Ola. I tillegg til arven hun brakte inn i ekteskapet, fikk Ola senere også hånd om en av de andre tredjepartene i gården og var dermed eier av den jorda han brukte.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Skitnadal, Skudenes. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Ole Torgiersen, 54 år gammel, med kona Torine Jacobsdtr 44 år og seks barn i alderen 25 år til 4 uker.
Gårdsnavnet er skrevet Schiøtningsdal ved folketellingen.

• Han er nevnt i sep 1762 på Skitnadal, Skudenes. Ole Thorgiersen er ført i skattemanntallet som den ene av to brukere på gården Schitne Dahle. Han bor med kona Thorine Jacobsdtr og barna (over 12 år) Jacob, Osmund og Torgier.

• Han er nevnt i nov 1772 på Skitnadal, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 6 riksdaler.

Ola giftet seg med Torine Jakobsdatter ca 1731. Torine ble født ca 1714 på Skitnadal, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Olsen Skidnedal ble født ca 1733 på Skitnadal, Skudenes og døde ca 1791 i en alder av omkring 58 år.

         ii.  Nils Olsen Skidnedal ble født ca 1739 på Skitnadal, Skudenes og døde den 30 jan 1793 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

        iii.  husm. Osmund Olsen Eide ble født fra 1740 til 1743 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1805 på Eide indre, Stangaland 65 år gammel.

         iv.  Torger Olsen Søndenå ble født ca 1747 på Skitnadal, Skudenes og døde i 1814 på Søndenå, Stangaland i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Torger var Torger Aasen (KB-1786).

31        v.  Eli Marie Olsdatter (født ca 1755 på Skitnadal, Skudenes - døde i 1800 på Hovdastad, Skudenes)

         vi.  Olena Olsdatter ble født i 1758 på Skitnadal, Skudenes.


63. Torine Jakobsdatter, datter av Jakob Simonsen Skidnedal og Mari Nilsdatter, ble født ca 1714 på Skitnadal, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Skitnadal, Skudenes, som Torine Jacobsdtr, 44 år gammel hustru til Ole Torgiersen.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Skitnadal, Skudenes, som Thorine Jacobsdtr, hustru til Ole Thorgiersen.

Torine giftet seg med Ola Torgersen Skidnedal ca 1731. Ola ble født i des 1706 på Tjøstheim, Skudenes og døde ca 1784 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 78 år.
bilde

forrige  Syvende generasjon  Neste




64. Johannes Jonsen Kalstveit, sønn av Jon Bergesen Kalstveit og Navn-ukjent (Anna?), ble født ca 1643 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde i 1725 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 82 år.

*Johannes bodde i mange år på Kalstveit, så lenge at han selv kalte seg en "udlefet Mand"'. Han hadde trolig hjulpet sin mor med gårdsdriften fra hun ble enke mellom 1665 og 1670. Da moren giftet seg på ny med Kolbein i 1671 eller 1672, overtok Johannes halve farsgården, mens moren og stefaren brukte den andre halvparten.
Moren kan ha dødd i 1675, for Johannes betalte da 18 riksdaler for at stefaren Kolbein skulle flytte fra gården og han selv kunne bruke hele farsgården. Det var på denne tiden Johannes giftet seg og fikk datteren Anna.
Bbok Skjold-1 s.390 sier at det var denne datteren som Kolbein var gift med på Kalstveit, og at Kolbein avstod bostedsretten til sin svigerfar for 18 daler. Men Anna ble ikke født før i 1675(!). Sammenblandingen kan være forårsaket av at "enken på Kalstveit" (Johannes' mor), som Kolbein sannsynligvis var gift med, kanskje het Anna som sin sønnedatter, oppkalt etter henne.

Johannes drev som gårdbruker på Kalstveit til han døde. Så sent som i 1720 fikk han utskrevet bygselbrev på den ene halvdelen av gården, som sønnen Jon på Tosvoll da eide.
Johannes skrev 13. februar 1710 ut gavebrev til den tredje kona si, Magla, gavebrev fra "en udlefet Mand" til "hans Festemøe". Han var trolovet med henne, og gjorde på bygdetinget kjent at han i "Fæstensgafue" ville gi henne fjerdeparten av gården sin "til Odel och Eiendom" for Magla. Johannes var da 67 år gammal.
Magla satt med eiendomsparten sin i Kalstveit til 1725, da Johannes døde. Det var stesønnen Jon på Tosvoll som kjøpte parten. Han eide halve gården fra et tidligere arveoppgjør.
Magla ble likevel boende på gården med sin nye mann til hun døde i 1729. Da flyttet Jon hit fra Tosvoll.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord. Han bruker hele gården og er 58 år gammel.
Sønnen Jon på 24 år er "st. soldat".

• Det ble skiftet etter ham i 1725. Nettoformuen lød på vel 34 daler. Boet innbefattet halve Kalstveit-gården. Lagverge for enken Magla var , selveste sognepresten. Knut Ågesen Haraldseid, Lars Frøvik, Gudmund Meland og Lars Meland ble satt til verger for barna.

Johannes giftet seg med Anna Pedersdatter. Anna døde ca 1696 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Johannesdatter ble født ca 1675 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde i 1736 i en alder av omkring 61 år.

32       ii.  Jon Johannessen Kalstveit (født ca 1677 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord - døde i 1733 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord)

Johannes giftet seg deretter med Kari Endresdatter ca 1697. Kari døde før 1711 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Johannesdatter d.y. ble født i 1697 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

         ii.  Marta Johannesdatter ble født i 1699 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

        iii.  Johannes Johannessen Trovåg ble født i 1701 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde på Trovåg, Vikebygd (Ølen). Et annet navn for Johannes var Johannes Sandnes.

         iv.  Kristi Johannesdatter ble født i 1702 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde på Vårå, Skjold, Tysvær-5.

Johannes giftet seg deretter med Magla Gunnarsdatter, datter av Gunnar Nilsen Vestre og Ingeborg Nilsdatter, ca 1711. Magla ble født ca 1674 på Vestrå, Skjold, Vindafjord og døde i 1729 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 55 år.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 4 apr 1729. Boet utviste en netto på ca 21 daler. Det var ikke jordegods i boet.

• Hun er nevnt i 1711 på Romsaland, Skjold, Tysvær-4, som tjenestejente hos sin bror Jon. Det er ført i manntallet at "hans søster Magdela Gundersdtr er hos ham tilhuuse". Dette var trolig like før hun giftet seg til Kalstveit.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunnar Johannessen Velde ble født ca 1713 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde ca 1779 på Velde, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Gunnar var Gunder Johannessen.

         ii.  Ola Johannessen ble født i 1718 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

        iii.  Kari Johannesdatter ble født i 1720 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde etter 1771.


65. Anna Pedersdatter døde ca 1696 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 9 mai 1696. Hun etterlot seg en netto formue på nesten 77 daler. Boet innbefatter hele Kalstveit.

Anna giftet seg med Johannes Jonsen Kalstveit. Johannes ble født ca 1643 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord og døde i 1725 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 82 år.

66. Nils Aslaksen Haugen, sønn av Aslak Torbjørnsen Tveit d.y. og Ukjent, ble født fra 1626 til 1640 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde etter 1711 på Haugen, Skjold, Vindafjord.

Han ble av og til benyttet som lagrettemann, bl.a. i 1684 og i 1693.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Haugen, Skjold, Vindafjord fra 1663 til 1711. Det siste året drev han gården sammen med Sakarias Olsen.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Haugen, Skjold, Vindafjord. Niels Aslachsen er ført i manntallet som 38 år gammel. Han er enebruker på Hougen. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Haugen, Skjold, Vindafjord. Han er enebruker på Haugen og er ført i manntallet som 61 år gammel.

Nils giftet seg med Kone-nr-1.

Nils giftet seg deretter med Marita Aslaksdatter. Marita ble født på Hervik, Tysvær-2 og døde på Haugen, Skjold, Vindafjord. Et annet navn for Marita var Marta Aslaksdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Helge Nilsen ble født før 1664 på Haugen, Skjold, Vindafjord.

         ii.  Aslak døde ca 1664 på Haugen, Skjold, Vindafjord.

        iii.  Aslak ble født i 1665 på Haugen, Skjold, Vindafjord og døde i 1666 på Haugen, Skjold, Vindafjord i en alder av 1 år.

         iv.  Gunnar Nilsen Tosvoll ble født ca 1677 på Haugen, Skjold, Vindafjord og døde etter 1751 på Tosvoll, Skjold, Vindafjord.

          v.  Susanna Nilsdatter ble født på Haugen, Skjold, Vindafjord.

33       vi.  Torborg Nilsdatter (født etter 1677 på Haugen, Skjold, Vindafjord - døde i 1747 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord)


67. Marita Aslaksdatter, datter av Aslak Askildsen Hervik og Torborg Nn, ble født på Hervik, Tysvær-2 og døde på Haugen, Skjold, Vindafjord. Et annet navn for Marita var Marta Aslaksdatter.

Marita giftet seg med Nils Aslaksen Haugen. Nils ble født fra 1626 til 1640 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde etter 1711 på Haugen, Skjold, Vindafjord.

68. Knut Ågesen Haraldseid, sønn av Åge Knutsen Haraldseid og Ukjent, ble født ca 1669 og døde i 1733 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 64 år.

Han bygslet gårdsbruket på Haraldseid i 1698. I folketellingen 1701 har han boende hos seg Åge Knutsen, som trolig er hans far.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 3 (Oppistovå) på Haraldseid, Skjold, Vindafjord fra 1698 til 1731. De siste 6 årene drev han sammen med sønnen Åge.

• Det ble skiftet etter ham den 27 jun 1733.

Knut giftet seg med Marta Svensdatter. Marta døde på Haraldseid, Skjold, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Åge Knutsen Haraldseid ble født i 1701 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord og døde i 1744 på Lilland, Skjold, Tysvær-5 43 år gammel. Et annet navn for Åge var Åge Knutsen Lilland.

34       ii.  Sven Knutsen Risanger (født ca 1703 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord - døde i 1747 på Risanger, Skjold, Vindafjord)

Knut giftet seg deretter med Randi Svensdatter, datter av Sven Kristensen Valen og Ingeborg Bårdsdatter,. Randi ble født i 1708 på Valo øvre, Valestrand, Sveio og døde etter 1758.

I Sjeleregister 1758 er hun registrert som inderst (50 år) på husmannsplassen Wogen under Haraldseid (282) med sin mann Daniel (64 år) og barna Brita 19 år, Jakob 13 år, samt Brithe 2 år (datter til Brita?).

Hendelser

• Hun bodde en tid som enke (68A) på Malasete, Skjold, Vindafjord. Det er usikkert om dette var før hun giftet seg for 3. gang med Daniel.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Knutsen ble født i 1733 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord.


69. Marta Svensdatter, datter av Sven Olsen Skeie og Siri Tormodsdatter, døde på Haraldseid, Skjold, Vindafjord.

Iflg bbok Skjold-1 s.418 var hun trolig søster til Jørgen Svensen Flat-Helgeland i Fister, Hjelmeland.

Marta giftet seg med Knut Ågesen Haraldseid. Knut ble født ca 1669 og døde i 1733 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 64 år.

70. Lars Sjursen Risanger, sønn av Sivert Olsen Brekke og Brita Larsdatter, ble født ca 1666 på Brekke, Tysvær-1 og døde antatt ca 1745 i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Lars var Lars Sjursen Brekke.

Han ble gift til Risanger ca 1705 og var lagrettemann på bygdetinget der allerede i 1706.
Han er siste gang nevnt som lagrettemann i 1733, mens han bodde på Risanger.

Hendelser

• Han bodde ca 1705 - ca 1735 på Risanger, Skjold, Vindafjord. Han var i mange år enebruker på Risanger, men da han i 1720 fornyet bygslingsbrevet med eieren, skjoldapresten Christian Kuur, var bruket delt i to jevnstore gårdsbruk.
Samme året ble han av sorenskriveren avkrevd en "restans" på 2 mark på en eller annen avgift.

• Han bodde fra 1736 til 1740 på Brekke, Tysvær-1. I årene 1736-1740 står han i skattelistene for Brekke-gården i Tysvær. Han er sannsynligvis kommet tilbake til farsgården etter at stefaren døde i 1735

• Han bodde kanskje på ny fra ca. 1740 til 1745 på Risanger, Skjold, Vindafjord. Bbok Skjold-1 s.575 mener at det trolig var enken etter ham som bestyrte halve gården gården (bruk A) i 1748, før sønnen Lars overtok.

Lars giftet seg med Marta Sjursdatter. Marta ble født ca 1678 og døde etter 1758 på Risanger, Skjold, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

35        i.  Siri Larsdatter (født ca 1705 på Risanger, Skjold, Vindafjord - døde etter 1763 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord)

         ii.  Brita Larsdatter ble født ca 1709 på Risanger, Skjold, Vindafjord og døde i 1762 i en alder av omkring 53 år.

        iii.  Sjur Larsen Risanger ble født ca 1715 på Risanger, Skjold, Vindafjord og døde i 1741 i en alder av omkring 26 år.

         iv.  Lars Larsen Risanger ble født ca 1721 på Risanger, Skjold, Vindafjord og døde fra 1791 til 1800 på Risanger, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 70 år.


71. Marta Sjursdatter ble født ca 1678 og døde etter 1758 på Risanger, Skjold, Vindafjord.

Hendelser

• Hun er kanskje den samme som enken som bestyrte halve gården (bruk A) på Risanger, Skjold, Vindafjord i 1748.

• Hun bodde i 1758 på Risanger, Skjold, Vindafjord. Hun er ført i det såkalte sjeleregisteret som 80 år gammel og bodde som inderst (og trolig folgekone) på gården.

Marta giftet seg med Lars Sjursen Risanger. Lars ble født ca 1666 på Brekke, Tysvær-1 og døde antatt ca 1745 i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Lars var Lars Sjursen Brekke.

72. Bjørn Jonsen Høyvik døde før 1746. Et annet navn for Bjørn var Biørn Kathavnen (KB-1715 og 1718).

Hendelser

• Han bodde i minst fem år fra før 1715 på Høyvik indre, Jelsa, Suldal. Han var husmann på plassen Katthabn. Barna Malena og Torger ble født her.
(Bbok Jelsa-II s.719).

Bjørn giftet seg med Anna Svensdatter. Anna døde etter 1746.

Barn i dette ekteskapet var:

36        i.  Jon Bjørnsen Woje (født ca 1708 - døde i jul 1782 på Våge, Avaldsnes)

         ii.  Malene Bjørnsdatter ble født i 1715 på Høyvik indre, Jelsa, Suldal, ble døpt den 10 mar 1715 i Jelsa kirke, døde i 1796 på Bygnes, Avaldsnes, 81 år gammel, og ble begravet den 28 mai 1796 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Malene var Malena Larsdatter ?.

        iii.  sjømann Torger Bjørnsen ble født i 1718 på Høyvik indre, Jelsa, Suldal, ble døpt den 18 sep 1718 i Jelsa kirke, og døde ca 1746 - (Til Sjøs) i en alder av omkring 28 år.


73. Anna Svensdatter døde etter 1746.

Hendelser

• Hun er nevnt den 9 des 1746 i rettsprotokollen. Hennes sønn Jon møtte da på tinget for Avaldsnes skiprede på vegne av sin mor, sin ugifte søster Malene og seg selv for å få vitnemål på at de var nærmeste arvinger etter Jons bror, Torger Bjørnsen, som var død på et dansk skip på vei til Kina. Torger var blitt utkommandert til flåtetjeneste i København i 1736 og hadde deretter tatt hyre på et dansk skip.

Anna giftet seg med Bjørn Jonsen Høyvik. Bjørn døde før 1746. Et annet navn for Bjørn var Biørn Kathavnen (KB-1715 og 1718).

74. Torbjørn Jonsen Sandvik, sønn av Jon Torbjørnsen Sandvik og Nn Kolbeinsdatter, ble født ca 1660 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde i 1726 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 66 år.

Han var i slekt i 3. ledd med sin andre kone Inger, og de måtte ha kongens tillatelse for å kunne gifte seg.
Bbok Tysvær-2 skriver at han trolig giftet seg for 3. gang, ettersom det ved skiftet i 1726 er flere barn enn det som har vært nevnt tidligere.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Sandvik, Tysvær-2. Han er den ene av to brukere på gården Sandwig og er ført i manntallet som 46 år gammel. Han har sønnene Jon 8 og Lars 5 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 24 jan 1707 på Sandvik nedre, Kvinnherad. Torbiøren Joensen bruker hele gården og er ført som 52 år gammel, født på gården. Han har sønnene Joen 14 og Lars 11 år, begge født på gården.

• Det ble skiftet etter ham den 28 mar 1726.

Torbjørn giftet seg med Toren Larsdatter, datter av Lars Knutsen Nesheim og Gunvor Ingebretsdatter,. Toren ble født på Nesheim, Tysvær (Avaldsnes) og døde før 1698 på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Toren var Tyri / Toren Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Torbjørnsen ble født ca 1692 på Sandvik, Tysvær-2 og døde før 1718.

         ii.  Marita Torbjørnsdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2.

        iii.  Brita Torbjørnsdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2.

         iv.  Ingeborg Torbjørnsdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2.

          v.  Lars Torbjørnsen Sandvik ble født ca 1695 på Sandvik, Tysvær-2 og døde i 1769 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 74 år.

Torbjørn giftet seg deretter med Inger Ellingsdatter i 1698. Inger døde før 1711 på Sandvik, Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Siri Torbjørnsdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2 og døde ca 1740 på Vikingstad, Torvastad.

         ii.  Toren Torbjørnsdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2.

        iii.  Giske Torbjørnsdatter ble født ca 1705 på Sandvik, Tysvær-2, døde i 1793 på Grønningen, Torvastad i en alder av omkring 88 år, og ble begravet den 8 apr 1793. Et annet navn for Giske var Giske Larsdatter ?.

37       iv.  Inger Torbjørnsdatter (født ca 1708 på Sandvik, Tysvær-2 - døde i jan 1787 på Våge, Avaldsnes)


75. Inger Ellingsdatter døde før 1711 på Sandvik, Tysvær-2.

Det mulig hun døde før 1708 og ikke er mor til Inger.

Inger giftet seg med Torbjørn Jonsen Sandvik i 1698. Torbjørn ble født ca 1660 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde i 1726 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 66 år.

76. Bendik Hansen Lande, sønn av Hans Jonsen Ferkingstad og Nn Josefsdatter, ble født ca 1660 på Ferkingstad, Skudenes og døde ca 1733 på Landa, Avaldsnes i en alder av omkring 73 år.

Kirkeboka forteller at en av sønnene hans døde i 1722, men det går ikke fram hvem av sønnene det var.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes, som Bendix, 6 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 1 på Landa, Avaldsnes fra 1687 til 1730. Han kunne i 1723 så 4 tønner korn og høste 20 tønner. Han hadde hest, 6 kyr og 4 sauer.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Landa, Avaldsnes. Bendix Hansen er den ene av to brukere på gården Lande og er ført i manntallet som 52 år gammel. Han har sønnene Olle 12, Hans 14 og Joseph 8 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 31 jan 1707 på Landa, Avaldsnes. Bendix Hansen har det minste av de to brukene på Lande og er ført som 56 år gammel, født i Skudesnes prgj. Han har sønnene Hans 16, Olle 15, Ingebret 13 og Joen 9 år, alle født på Lande.

Bendik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Hans Bendiksen ble født fra 1687 til 1690 på Landa, Avaldsnes.

         ii.  Ola Bendiksen ble født fra 1689 til 1691 på Landa, Avaldsnes.

        iii.  Ingebret Bendiksen ble født ca 1693 på Landa, Avaldsnes.

         iv.  Josef Bendiksen ble født ca 1693 på Landa, Avaldsnes.

38        v.  Jon Bendiksen Hauge (født ca 1697 på Landa, Avaldsnes - døde i 1762 på Haugå nedre, Torvastad)

         vi.  Eli Bendiksdatter ble født ca 1704 på Landa, Avaldsnes og døde i 1776 på Landa, Avaldsnes i en alder av omkring 72 år.

        vii.  Brita ble født i 1715 på Landa, Avaldsnes og døde i 1716 på Landa, Avaldsnes i en alder av 1 år.


78. Tore Eliassen Hauge, sønn av Elias Toresen Hauge og Birgitte Gunnarsdatter Hauge, ble født fra 1691 til 1695 på Haugå nedre, Torvastad, døde i 1757 på Haugå nedre, Torvastad 66 år gammel, og ble begravet den 11 des 1757.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Haugå nedre, Torvastad, som 6 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 4 feb 1707 på Haugå nedre, Torvastad, som 15 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 6 på Haugå nedre, Torvastad fra ca. 1715 til 1729. Etter noen år som bruker, arvet han i 1722 en part i gården av faren, som døde dette året. Dessuten kjøpte han noe jord av en søster og arvet en betydelig part av svigerfaren sin (som vi ikke vet hvem er). Dermed satt Tore som eier av en tredjedel av gården. Halvparten av dette (bnr 6) bygslet han ut i 1729. Selv overtok han bnr 7.

• Han hadde bruk nr 7 på Haugå nedre, Torvastad fra ca. 1729 til 1758.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

39        i.  Marta Toresdatter Hauge (født ca 1720 på Haugå nedre, Torvastad - døde i 1786 på Haugå nedre, Torvastad)


96. Govert Torgilsen Årvoll, sønn av Torgils Toresen Årvoll og Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig, ble født ca 1719 på Årvoll, Åkra og døde den 10 mar 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 44 år.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Årvoll, Åkra fra 1745 til 1767. Han bygslet gården av Falnes-presten Schrøder høsten 1745. Han var altså leilending på Årvoll, men eide ellers mye jordegods.

• Han er nevnt den 5 jul 1745 da han ble stevnet på sommertinget fordi kona hadde fått barn for tidlig etter bryllupet.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Årvoll, Åkra. Han bruker hele gården Aarvold og er ført i det såkalte sjeleregisteret som Govert Torgiølsen, 39 år. Han bor med kona Bærte Olsdtr, 36 år, og fem barn i alderen 1-13 år. Hans mor, som er ført i manntallet som Elisabeth Johannesdtr Sconvg, 78 år, er enke og bor hos dem på gården.

• Han er nevnt i sep 1762 på Årvoll, Åkra. Govert Torgielsen bygsler hele gården Aarewold og er ført i skattemanntallet med kona Berthe Olsdtr og hjemmeværende barn over 12 år, Torgils og Erich.
Goverts mor, Elisabeth Johansdtr, bor hos dem på gården.

• Han er nevnt i mar 1763 på Årvoll, Åkra, som død og strøket fra skattemanntallet. Det opplyses at han døde den 10. mars.

Govert giftet seg med Berta Olsdatter ca 1745. Berta ble født ca 1722 på Langåker, Skudenes og døde etter 1780 på Årvoll, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

48        i.  Torgils Govertsen Årvoll (født ca 1745 på Årvoll, Åkra - døde etter 1801)

         ii.  Erik Govertsen Dyrland ble født ca 1746 på Årvoll, Åkra og døde ca 1800 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

        iii.  Knut Govertsen Årvollstre ble født ca 1752 på Årvoll, Åkra og døde før 1801 på Årvoll, Åkra.

         iv.  Elisabet Marie Govertsdatter (tvilling) ble født ca 1757 på Årvoll, Åkra.

          v.  Anna Govertsdatter (tvilling) ble født ca 1757 på Årvoll, Åkra.

         vi.  Elias Govertsen ble født ca 1761 på Årvoll, Åkra.


97. Berta Olsdatter, datter av Ola Mortensen Langåker og Anna Nilsdatter, ble født ca 1722 på Langåker, Skudenes og døde etter 1780 på Årvoll, Åkra.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Årvoll, Åkra, som Bærte Olsdtr, 36 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Årvoll, Åkra, som Berthe Olsdtr, hustru til Govert Torgielsen.

• Hun er nevnt i 1780 på Årvoll, Åkra. Hun fikk da folga av sønnen Torgils, som hadde overtatt gården. I tillegg til hus og tilsyn skulle hun årlig få 5 spann korn, 3 tønner havre, 1 kufoster og 5 sauefoster.

Berta giftet seg med Govert Torgilsen Årvoll ca 1745. Govert ble født ca 1719 på Årvoll, Åkra og døde den 10 mar 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 44 år.

104. Jakob Knutsen Åkra, sønn av Knut Larsen Åkra og Guri Endresdatter, ble født ca 1702 på Mannes, Åkra og døde i des 1762 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 60 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 9 feb 1707 på Mannes, Åkra, som 4 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 14 på Åkra i Åkra fra 1722 til 1763. Han fikk det i gavebrev av faren 21. november 1725, men hadde nok drevet det fra han giftet seg ca 1722, samme året som faren kjøpte bruket.
I 1734 kjøpte han en eierpart i Anders Villumsens bruk (bnr 43) av sin fars søster Todni på Sørhåland og brukte også denne jorda, men solgte denne parten igjen seks år senere.
Da Jakob døde, var det ingen av barna som var interessert i å overta på farens bruk. Sønnen Jakob på Medhaug ble eier, og han bygslet det bort til Hans Andersen fra Ognøy i Bokn.

• Han finnes i folketellingen den 7 sep 1758 på Åkra i Åkra. Han driver et av brukene på gården Aachre og er ført i det såkalte sjeleregisteret som 58 år gammel med kona Anne Jacobsdtr 66 år og to hjemmeværende døtre, Guraa 28 og Anne 21 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Åkra i Åkra. Han er formynder for barna til sin avdøde sønn Peder ved utbygsling av det gårdsbruket som barna eide etter sin far. Peder døde ca 1760, og faren bygslet det til til Kolbein Sjursen og Siri Jakobsdtr. (Siri kan ha hatt slektstilknytning til Jakob Knutsen. KAnskje hun var datter?)

• Han er nevnt i sep 1762 på Åkra i Åkra, som selveier. Han er ført i skattemanntallet med kona Anna Jacobsdtr og den hjemmeværende datteren Ana Jcobsdtr.

• Han er nevnt i des 1762 på Åkra i Åkra, som død og strøket i skattemanntallet.

• Det ble skiftet etter ham den 14 jan 1763.

Jakob giftet seg med Anna Jakobsdatter. Anna ble født ca 1692 og døde den 25 apr 1764 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 72 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Jakobsen Åkra ble født ca 1722 på Åkra i Åkra og døde ca 1760 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 38 år.

52       ii.  Jakob Jakobsen Medhaug (født ca 1726 på Åkra i Åkra - døde den 28 nov 1782 på Medhaug, Åkra)

        iii.  Guro Jakobsdatter ble født ca 1730 på Åkra i Åkra og døde i mar 1763 på Risdal øvre, Skudenes i en alder av omkring 33 år. Et annet navn for Guro var Guri Jakobsdatter.

         iv.  (trolig datter) Siri Jakobsdatter ble født ca 1731 på Åkra i Åkra.

          v.  (mulig datter) Siri Jakobsdatter døde etter 1772.

         vi.  (usikker datter) Kari Jakobsdatter ble født ca 1735 på Åkra i Åkra.

        vii.  Anne Jakobsdatter ble født ca 1737 på Åkra i Åkra og døde etter 1801.


105. Anna Jakobsdatter ble født ca 1692 og døde den 25 apr 1764 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 72 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Åkra i Åkra, som Anne Jacobsdtr, 66 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Åkra i Åkra, som Anna Jacobsdtr, hustru til Jacob Knudsen.

• Det ble skiftet etter henne den 25 apr 1764.

Anna giftet seg med Jakob Knutsen Åkra. Jakob ble født ca 1702 på Mannes, Åkra og døde i des 1762 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 60 år.

106. Torgils Toresen Årvoll, sønn av Tore Torgilsen Årvoll og Navn-ukjent, ble født ca 1690 på Årvoll, Åkra og døde før 1758 på Årvoll, Åkra.

Det ble sagt at kona til Torgils var fra Skottland, og at hun og søsteren som ungpiker kom drivende over Nordsjøen til Vest-Karmøy etter å ha blitt overrasket av uvær på kysten av Skottland. Sagnet sier også at de to skottejentene hadde en bror uten etterkommere i Holland med store verdier etter seg. Lignende varianter av dette sagnet er også fortalt andre steder på Vestlandet, og mange som har ment seg berettiget til arven etter skottejentene, har forsøkt å finne ut av saken, men uten resultat.

I det såkalte sjeleregister (folketelling) i 1758 er hun nevnt som "Ænchen Elisabeth Johannes Datter Sconvg 78 aar". Sconv(i)g er trolig en forvrengning av Skånevik. (Se faksimile i Ætt og Heim 2000 s. 68).

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Årvoll, Åkra, som 11 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 9 feb 1707 på Årvoll, Åkra, som 16 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 1 på Årvoll, Åkra fra 1711 til 1745. Han bygslet bruket av Falnes-presten Jørgen Pral høsten 1711.

Torgils giftet seg med Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig. Elisabeth ble født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Elisabeth var Elisabet Johannesdatter Sconvg.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Elias Torgilsen ble født ca 1711 på Årvoll, Åkra.

         ii.  Anna Torgilsdatter ble født ca 1713 på Årvoll, Åkra.

        iii.  Knut Torgilsen ble født ca 1716 på Årvoll, Åkra.

         iv.  Karen Torgilsdatter ble født ca 1718 på Årvoll, Åkra, døde i 1786 på Storasund, Torvastad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet den 16 apr 1786.

96        v.  Govert Torgilsen Årvoll (født ca 1719 på Årvoll, Åkra - døde den 10 mar 1763 på Årvoll, Åkra)

         vi.  klokker Lars Torgilsen Årvold, Falnes ble født ca 1721 på Årvoll, Åkra og døde ca 1794 på Falnes nedre, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Andre navn for Lars var Laurits Torgilsen (1743), Lars Torgilsen Hillesland, og Lars Årvold (FT-1758).

53      vii.  Marta Torgilsdatter (født ca 1724 på Årvoll, Åkra - døde etter 1801)


107. Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig, datter av marineprest Johannes Eliassen Schonevig og Ukjent fra Danmark, ble født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Elisabeth var Elisabet Johannesdatter Sconvg.

Det kjennes ingen konkrete bevis for hennes mulige tilknytning til Johannes Eliassen Skånevik som far, men hypotesen sannsynliggjøres i Ætt og Heim 2000 s. 71.
Hvis hun var datter av Johannes Skånevik og hans danske hustru, kan man spekulere på om hun ble født i Skånevik eller i Danmark, og om hun etter morens død vokste opp sammen med broren Paul i Skånevik eller om hun kanskje kom til en av sine fastere, Karen eller Anne Eliasdøtre, som begge var prestefruer i Avaldsnes. I så fall var ikke veien lang til Årvoll i Åkra... Dessuten hadde disse prestefruene familietilknytning til Åkra via sitt søskenbarns, prestedatteren fra Avaldsnes Anna Kristensdatters, familie.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Årvoll, Åkra. Hun er oppført i det såkalte sjeleregisteret som "Elisabeth Johannes Datter Sconvg", 78 år.
Hun er enke og bor som folgekone hos sønnen Govert.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Årvoll, Åkra. Hun er ført i skattemanntallet som Elisabeth Johansdtr. Hun bor hos sønnen Govert Torgielsen.

• Hun er nevnt i feb 1763 på Årvoll, Åkra, som Elisabet Johansdtr, død og strøket i skattemanntallet.

Elisabeth giftet seg med Torgils Toresen Årvoll. Torgils ble født ca 1690 på Årvoll, Åkra og døde før 1758 på Årvoll, Åkra.

108. (usikker sønn) Hans Johannessen Fagerland, sønn av Johannes Hansen Hage og Todni Nn, ble født ca 1661 i Ferkingstad sogn og døde ca 1743 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 82 år.

Han er sannsynligvis sønn til Johannes Hansen på Haga, slik Slektsforum Karmøy sier. Han er imidlertid ikke oppført som sønn på Haga i prestemanntallet 1666.

Hendelser

• Han er kanskje den samme som Hans Johansen på Høynes, Skudenes den 10 feb 1707. Han er ført i det sjømilitære manntall som 46 år gammel, født i Ferkingstad sogn, og er tjenestedreng hos Absalon Olsen

• Han bygslet halve gården (bruk nr 3) på Fagerland, Åkra fra 1720 til 1745. Bruket ble utskilt fra svigerforeldrenes bruk nr 1.
I 1723 sådde han 2½ tønner korn og høstet 14 tønner. Han hadde 1 hest, 6 storfe og 6 sauer.

Hans giftet seg med Johanne Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

54        i.  Johannes Hansen Fagerland (født ca 1718 - døde i jul 1763 på Fagerland, Åkra)

         ii.  Lars Hansen Hage ble født ca 1720 på Fagerland, Åkra og døde etter 1801 på Haga, Skudenes.

        iii.  Kari Hansdatter døde ca 1757 på Risdal øvre, Skudenes.

         iv.  Marta Hansdatter ble født ca 1726 på Fagerland, Åkra og døde etter 1801.

          v.  Siri Hansdatter ble født ca 1732 på Fagerland, Åkra og døde i 1767 på Sørstokke, Stangaland i en alder av omkring 35 år.

         vi.  (usikker datter) Berta Hansdatter ble født ca 1735 og døde etter 1801.


109. Johanne Olsdatter, datter av Ola Johannessen Fagerland og Ragnhild Omundsdatter,.

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 okt 1730 som arving i skiftet etter faren. Hun er da gift med Hans Fagerland.

Johanne giftet seg med (usikker sønn) Hans Johannessen Fagerland. Hans ble født ca 1661 i Ferkingstad sogn og døde ca 1743 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 82 år.

110. gårdbr. og fisker Erik Jensen Hage, sønn av gbr. Jens Monsen Ferkingstad og Kari Gjertsdatter, ble født ca 1697 på Ferkingstad, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 71 år.

Erik ser ut til å ha vært en bemidlet mann. Han kjøpte og solgte jord, og han hadde dessuten penger å låne bort.
I 1724 kjøpte han et bruk i Ferkingstad med odelsrett av Anna Samuelsdatter, og solgte det videre til sin bror Mons i 1735.
Han lånte ut penger til bl.a. gjestgiveren Klaus Hansen på Holmen i Åkrehavn, som trengte 40 riksdaler.
Han var leilending på Haga den første perioden han var der. Svigersønnen som overtok, ble selveier, og da svigersønnen døde etter kort tid, kjøpte Erik bruket i 1742 og drev i noen år til før en annen svigersønn overtok.
Erik var en av dem som startet den bitre og langvarige "torskekonflikten" på Sør-Karmøy i begynnelsen av 1740-årene ved at de dro opp og beslagla torskegarn som var tatt i bruk som fiskeredskap under de rike vår-innsigene av torsk. Striden mllom snørefiskerne og garnfiskerne varte i mange tiår.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Ferkingstad, Skudenes, som 3 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 10 feb 1707 på Ferkingstad, Skudenes, som 9 år gammel sønn, født på gården.

• Han bygslet halve gården (bnr 5) på Haga, Skudenes fra 1720 til 1749. Det ser ut til at Erik giftet seg til Haga. Han fikk overta halvparten av den jorda svigerfaren bygslet.
I femårsperioden 1729-1734 brukte han sannsynligvis hele Haga alene.
Han bygslet og drev bruket i over 20 år før han fikk kjøpe det av eieren Peder Valentinsen i Stavanger og lot svigersønnen Sven Svensen få bruke det. Men svigersønnen døde etter kort tid og Erik drev da bruket i ytterligere 7 år til han fikk en annen svigersønn, Lars Hansen, som kunne overta.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Haga, Skudenes. Han er ført i sjeleregisteret som Erich Jensen 60 år med kona Giertru Aanensdtr 62 år. De har en tjenestejente og to drenger, den yngste bare 9 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Haga, Skudenes. Erich Jensen bor med kona Giertrud Aanensdtr på bruket til Lars Hansen, som er gift med deres datter Berthe.

Erik giftet seg med Gjertrud Ånensdatter. Gjertrud ble født ca 1696 på Haga, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 72 år.

Barn i dette ekteskapet var:

55        i.  Kari Eriksdatter (født ca 1722 på Haga, Skudenes - døde ca 1795)

         ii.  Berta Eriksdatter ble født ca 1723 på Haga, Skudenes og døde før 1801 på Haga, Skudenes.

        iii.  Anne Eriksdatter ble født ca 1728 på Haga, Skudenes og døde i aug 1763 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 35 år.

         iv.  Eli Eriksdatter ble født ca 1733 på Haga, Skudenes og døde i jul 1763 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 30 år.

          v.  Gjertrud Eriksdatter ble født ca 1738 på Haga, Skudenes og døde etter 1801 på Haga, Skudenes.


111. Gjertrud Ånensdatter, datter av Ånen Svensen Hage og Eli Endresdatter, ble født ca 1696 på Haga, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 72 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Haga, Skudenes, som Giertru Aanensdtr, 62 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Haga, Skudenes, som Giertrud Aanensdtr, hustru til Erich Jensen.

Gjertrud giftet seg med gårdbr. og fisker Erik Jensen Hage. Erik ble født ca 1697 på Ferkingstad, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 71 år.

112. Johannes Olsen Våge, sønn av Ola Arnoldsen Våge og Susanna Jonsdatter, ble født i 1671 på Våge, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 18 mar 1671, døde i 1746 på Våge, Husnes, Kvinnherad, 75 år gammel, og ble begravet den 5 jun 1746 i Husnes kirke, Kvinnherad.

Begravelsesnotater: Kirkebok Kvinnherad 1746: "Fest. Trinitatis i Husnæs krk. Gra(v)fæst Johannes Olsen Waage 76 aar gl.".

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Våge, Husnes, Kvinnherad fra 1696 til 1745. De første årene etter farens død drev Johannes gården sammen med sin mor. Fra ca 1735 til 1745 drev han gården sammen med Knut Mikkelsen
Etter Johannes var det meningen at eldstesønnen Ola skulle overta gården, men han døde lenge før faren og før han rakk å gifte seg med Anna Nilsdtr, som han skulle ha barn med. Anna giftet seg da med Knut Mikkelsen, som fikk komme inn på gården til Johannes (Annas tidligere forlovedes far).

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Våge, Husnes, Kvinnherad. Han er 30 år og bor "hjemme" hos "Enchen" på Våge. Var hun hans mor eller stemor?

Johannes giftet seg med Ragnhild Johannesdatter. Ragnhild ble født fra 1672 til 1674, døde i 1745 på Våge, Husnes, Kvinnherad 73 år gammel, og ble begravet den 25 apr 1745 i Husnes kirke, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Eli Johannesdatter døde i 1763.

         ii.  Margrete Johannesdatter ble født i 1701 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad og ble døpt den 13 mar 1701.

        iii.  Ola Johannessen Våge ble født i 1702 på Våge, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 17 des 1702, døde i 1729 på Våge, Husnes, Kvinnherad, 27 år gammel, og ble begravet den 8 mai 1729 i Husnes kirke, Kvinnherad.

         iv.  Johannes Johannessen Valen ble født i 1703 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

          v.  Kari Johannesdatter ble født i 1705 på Våge, Husnes, Kvinnherad og ble døpt den 3 mai 1705.

56       vi.  husmann Østen Johannessen Løchhammer (født i mar 1708 på Våge, Husnes, Kvinnherad - døde etter 1764)

        vii.  Jon Johannessen Nøstvik ble født i 1711 på Våge, Husnes, Kvinnherad og ble døpt den 31 mai 1711 i Husnes kirke, Kvinnherad.

       viii.  Jakob Johannessen Notland ble født i 1713 på Våge, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 30 jul 1713 i Fjelberg kirke, og døde i 1756 43 år gammel.

         ix.  Nils ble født i 1716 på Våge, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 5 sep 1716 i Husnes kirke, Kvinnherad, og døde i 1719 3 år gammel.

          x.  Susanna Johannesdatter ble født i 1719 på Våge, Husnes, Kvinnherad og ble døpt den 13 jun 1719 i Fjelberg kirke.


113. Ragnhild Johannesdatter, datter av Johannes Helgesen Undarheim og Kari Olsdatter, ble født fra 1672 til 1674, døde i 1745 på Våge, Husnes, Kvinnherad 73 år gammel, og ble begravet den 25 apr 1745 i Husnes kirke, Kvinnherad.

Dødsnotater: Kirkebok Kvinnherad 1745: "Dom. Quasimod. (=1.søndad etter påske, dvs 25. april) Husnæs krk, Gra(v)fæst. Ragnele Johansdtr Waage 71 aar gl."

FS har fødselsår 1674.
Bbok Kvh-4 s.125 har fødselsår 1672.

Ragnhild giftet seg med Johannes Olsen Våge. Johannes ble født i 1671 på Våge, Husnes, Kvinnherad, ble døpt den 18 mar 1671, døde i 1746 på Våge, Husnes, Kvinnherad, 75 år gammel, og ble begravet den 5 jun 1746 i Husnes kirke, Kvinnherad.

116. Torkel Jakobsen Stabakken, Husa, sønn av Jakob Endresen Øvrehus og Ragnhild Torkelsdatter, ble født i 1694 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad, ble døpt den 8 jul 1694, og døde etter 1748 på Husa, Ølve, Kvinnherad. Et annet navn for Torkel var Torkel Jakobsen Huse.

Torkel var fra Øvrehus, ikke fra V.Omvik slik det hevdes i bbok Kvinnherad-3 s.406.
Torkel og broren Lars giftet seg med hver sin søster (hemmingsdøtre) fra Hauge.
Torchel Jacobsen og Zisele Hemmingsdtr ble gift i Hovedkirken i Kvinnherad 1. søndag etter Epiphania Domini (=Hellige tre kongers dag), 1720.
Sønnene Hemming og Brynjel ble de første omgangsskolelærerne i Kvinnherad, Hemming i hovedsognet og Brynjel i Ølve og Hatlestrand.

Han gikk til nattverd 6. oktober 1748 i Kvinnherad. Det er siste gang vi har funnet ham nevnt i kirkebøkene.

Hendelser

• Han bodde fra ca. 1723 til 1725 på Svolland, Bjoa, Ølen (Fjelberg). De to eldste barna ble født der.

• Han bodde på plassen Vikane i 1728 på Husa, Ølve, Kvinnherad. Iflg kirkeboken bodde de på "Vigene" da sønnen Hemming ble født i 1728, men de bodde pål Stabakken da Hemming døde året etter.

• Han bodde på plassen Stabakken f.o.m. 1729 på Husa, Ølve, Kvinnherad.

Torkel giftet seg med Sissel Hemmingsdatter den 7 jan 1720 i Hovedkirken, Kvinnherad. Sissel ble født i 1691 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad, døde i 1766 på Husa, Ølve, Kvinnherad 75 år gammel, og ble begravet den 13 jul 1766 i Ølve kirke, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gjertrud ble født i apr 1723 på Svolland, Bjoa, Ølen (Fjelberg), døde i apr 1727 i Kvinnherad, Hordaland 4 år gammel, og ble begravet den 3 mai 1727 i Ølve kirke, Kvinnherad.

         ii.  husmann Jakob Torkelsen Stabakken ble født fra 1724 til 1725 på Svolland, Bjoa, Ølen (Fjelberg) og døde i 1797 73 år gammel.

        iii.  Hemming ble født i 1728 på Husa, Ølve, Kvinnherad, ble døpt den 17 mai 1728 i Hovedkirken, Kvinnherad, døde i 1729 på Husa, Ølve, Kvinnherad, i en alder av 1 år, og ble begravet den 20 nov 1729 i Ølve kirke, Kvinnherad.

58       iv.  lærer/gårdbr. Hemming Torkelsen Bjelland (født i 1730 på Husa, Ølve, Kvinnherad - døde i 1810 på Lindås, Valestrand, Sveio)

          v.  skoleholder Brynjel Torkelsen Huuse ble født i 1733 på Husa, Ølve, Kvinnherad og ble døpt den 6 sep 1733 i Ølve kirke, Kvinnherad.


117. Sissel Hemmingsdatter, datter av Hemming Brynjelsen Hauge og Gjertrud Knutsdatter, ble født i 1691 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad, døde i 1766 på Husa, Ølve, Kvinnherad 75 år gammel, og ble begravet den 13 jul 1766 i Ølve kirke, Kvinnherad.

Kirkebok (s.259) 7. søndag post Trinitatis (13. juli) 1766: "Holdt Liigprædiken over Salig Quinde Sidsele Hemingsdatter Stabachen, 76 aar gammel".

Sissel giftet seg med Torkel Jakobsen Stabakken, Husa den 7 jan 1720 i Hovedkirken, Kvinnherad. Torkel ble født i 1694 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad, ble døpt den 8 jul 1694, og døde etter 1748 på Husa, Ølve, Kvinnherad. Et annet navn for Torkel var Torkel Jakobsen Huse.

118. Johannes Eriksen Døssland, sønn av Erik Samsonsen Døssland og Ukjent, ble født ca 1693 og døde i 1754 på Døssland øvre, Kvinnherad i en alder av omkring 61 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Døssland øvre, Kvinnherad fra 1726 til 1756. Han fikk skjøte på bruket i 1726 og ble den første selveiende bonden på Øvre Døssland.

Johannes giftet seg med Brita Paulsdatter i 1718. Brita ble født ca 1688 og døde i 1764 i en alder av omkring 76 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Johannessen ble født i 1718.

         ii.  Sven Johannessen Døssland ble født i 1720 og døde i 1808 88 år gammel.

        iii.  Paul Johannessen Kjerland ble født i 1722.

         iv.  Erik Johannessen ble født i 1723 og døde i 1750 27 år gammel.

          v.  Guro Johannesdatter ble født i 1725.

         vi.  Johannes Johannessen ble født i 1726 på Døssland øvre, Kvinnherad.

59      vii.  Malena Johannesdatter (født i 1729 på Døssland øvre, Kvinnherad - døde i 1768 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad)

       viii.  Brita Johannesdatter ble født i 1731 på Døssland øvre, Kvinnherad og døde i 1751 20 år gammel.


119. Brita Paulsdatter ble født ca 1688 og døde i 1764 i en alder av omkring 76 år.

Brita giftet seg med Johannes Eriksen Døssland i 1718. Johannes ble født ca 1693 og døde i 1754 på Døssland øvre, Kvinnherad i en alder av omkring 61 år.

120. gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle, sønn av gbr. Sjur Didriksen Dyrland og Bol Sjursdatter, ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

Dåpsnotater: Ved Didriks dåp i Jondal kirke 3. påskedag 1691 kalles faren Siur Handegaard til tross for at han på dette tidspunkt skal ha flyttet til nabogården Espeland. Fadderne var Guttorm Molven(?), Siur Esspeland, Brynel Diderichss., Brita Esspeland og Marite Olsd. Handegaard.

Didrik kom med foreldrene til Karmøy som guttunge. Familien kom først til Åkra og flyttet senere til Dyrland.
Han ble klokker - som faren - og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing for en årslønn på mellom 20 og 24 riksdaler. En organisert omgangsskoleordning ble ikke innført i Karmsund prosti før i 1758, etter at Didrik var død.
Anna og Didrik måtte ha ekteskapsbevillning fra kongen, siden Anna var søskenbarn til den første kona hans (Rasmus Simonsen Østrem var bestefar til begge konene).
Johannes Falnes har notert etter sin oldefar, Lars Johannessen Falnes (1837-1921), at klokkeren Didrik Sjursen Dale ble begravet i nordøstre hjørne av Falnes gamle kirkegård ved Alvaberg. På graven er det en gråsteinshelle med et kors innhogget samt årstallet 1755 og initialene D.S.S.D. Både Didriks svigersønn, klokkeren Lars Torgilssen, og dennes sønn igjen, klokkeren Didrik Larssen, er begravet i den samme graven. Lenger nede på gravsteinen finnes en inskripsjon som kan være LTA, initialene til Lars Torgilssen Aarvold. Steinhella skal ha vært hentet fra Eikjebrekk på nordsiden av Hilleslandsvatnet.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Åkra i Åkra, som 8 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han kalles Didrich Siversen, bor hos sin far, er 16 år, født på Espeland i Hardanger, innrullert reservesoldat og sjøvant.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1719 til 1745. Han fikk halve Dale-gården i gavebrev fra sin svigerfar i 1720.
Han eide også en fjerdepart av Tjøstheim, som han kjøpte i 1719. Den ga han til sin hustru nr 2 som festegave før de giftet seg i 1743.
Hans største formue da lå i gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler i 1742. Lunde og hans halvpart av Dale delte han mellom barna i 1743, før han giftet seg med Anna Svendsdatter.
I 1743 kjøpte han deler av Jøsen i Bokn av Daniel Danielsen.
Han var en meget velstående mann, for ved flere anledninger ble det tinglest pantobligasjoner som viste at han hadde betydelige beløp å låne ut.

• Han er nevnt den 5 jul 1742 da han innledet skifte med sine fem barn etter at kona Mallene Annersdatter var død og før han giftet seg med Anna Svendsdatter. Skiftet ble avsluttet på Falnes prestegård 27. februar 1743 og omfattet gården Lunde på Hundvaag, taksert til hele 420 riksdaler, hans halvpart av gården Dale i Falnæs, taksert til 80 riksdaler og hans fjerdepart av gården Tiøsdem i Falnes.
Hans forlovede Anna Svendsdatter skulle få hans part i Tjøstheim, som sønnen "Sigvard Didrichsen nu bruger", mens gården Lunde og halve Dale skulle gå til de fem barna med en fjerdepart til hver av de tre sønnene og en åttendepart til de to døtrene.

Didrik giftet seg med Malene Andersdatter ca 1711. Malene ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Sjur Didriksen Dahle ble født ca 1712 på Dale, Skudenes og døde den 22 feb 1785 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Didrichsen (1742).

         ii.  gbr/fisker Anders Didriksen Kvilhaug ble født ca 1713 på Dale, Skudenes.

        iii.  Boel Didriksdatter ble født ca 1715 på Dale, Skudenes og døde ca 1787 i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Boel var Bodil Didriksdatter (1743).

         iv.  Margrete Didriksdatter ble født ca 1721 på Dale, Skudenes.

60        v.  gbr. Ola Didriksen Hovdestad (født ca 1723 på Dale, Skudenes - døde den 14 sep 1778 på Hovdastad, Skudenes)

Didrik giftet seg deretter med Anna Svensdatter, datter av los/gbr. Sven Tollefsen Høynes og Borghild Rasmusdatter, ca 1743. Anna ble født ca 1708 på Høynes, Skudenes og døde ca 1785 i en alder av omkring 77 år.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Dale, Skudenes. Hun er da 50 år gammel og enke etter sitt andre ekteskap med Didrik Sjursen, og bor med barna Elias 21 år (fra 1. ekteskap), Didrik 12,5 år (fra 2. ekteskap) og Malene 7,5 år. Hun har to tjenestejenter, søsterdatteren Helga Knutsdtr, 20 år, og Ingeborg Rikardsdatter Hognaland, som bare er 9 år gammel.
Anna giftet seg senere for 3. gang.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Tjøstheim, Skudenes, som hustru. Hun bor der sammen med sin (tredje) ektemann Thore Olsen og sin sønn (fra tidligere ektskap) Didrich Didrichsen.

• Hun er nevnt i nov 1772 på Tjøstheim, Skudenes, som enke. Hun er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Hun skylder noe over 1 riksdaler.

• Hun er nevnt den 24 mai 1785 da Didrik Didriksen Snørteland fikk tinglyst skjøte fra henne på vel en femtepart av gården Tjøstheim (4½ spd korn). Opplysningen er fra skiftet etter Didrik Didriksen. Det er ikke kjent hvor lang tid før tinglysningen salget ble foretatt, men hun må ha solgt eiendommen før hun døde.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr/fisker Didrik Didriksen Snørteland ble født ca 1745 på Dale, Skudenes og døde den 29 mai 1799 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

         ii.  Malena Didriksdatter ble født ca 1750 og døde ca 1791 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 41 år.


121. Malene Andersdatter, datter av gbr Anders Torkelsen Dahle og Karen Rasmusdatter, ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.

Hendelser

• Hun er nevnt den 13 jun 1725 som arving i skiftet etter sin far. Hun er da gift med Dirich Siversen Dahle.

Malene giftet seg med gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle ca 1711. Didrik ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

124. Torger Osmundsen Tjøstem, sønn av Osmund Osmundsen Bratthelgeland og Ukjent, ble født ca 1660 på Fosen, Avaldsnes og døde etter 1725 på Tjøstheim, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Tjøstheim, Skudenes fra 1697 til 1723. I 1706 brukte han nesten halve Tjøstheim, som han bygslet av Didrik Dale. Bygslingen ble fornyet i 1720.
I 1723 kunne han fø én hest, 5 kyr og 9 sauer. Åkeren kunne gi 16 tønner korn ved å så 3 tønner.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Tjøstheim, Skudenes. Thorgier Osmundsen, 41 år, er ført i manntallet som den første av fire brukere på gården Thiøstem. Han har sønnen Olle på 4 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Tjøstheim, Skudenes. Torger Aasmundsen bruker en tredjepart av gården Tiøstem. Han er ført som 47 år gammel, født på Fosnøen og har sønnene Osmund 7 år, Tore 3 år og Olle 6 uker, alle født på Tiøstem..

• Han er nevnt den 31 okt 1725 som arving i skiftet etter sin hustru Elen Olsdatter.

Torger giftet seg med (usikker datter) Elen Olsdatter. Elen døde i 1725 på Tjøstheim, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola ble født ca 1697 på Tjøstheim, Skudenes og døde mellom 1701 og 1706 på Tjøstheim, Skudenes.

         ii.  Osmund Torgersen Vikra ble født ca 1701 på Tjøstheim, Skudenes og døde den 29 mar 1740 på Vikra, Skudenes i en alder av omkring 39 år.

        iii.  Tore Torgersen ble født ca 1703 på Tjøstheim, Skudenes.

62       iv.  Ola Torgersen Skidnedal (født i des 1706 på Tjøstheim, Skudenes - døde ca 1784 på Skitnadal, Skudenes)


125. (usikker datter) Elen Olsdatter, datter av Ola Guttormsen Fagerland og Nn Torkelsdatter, døde i 1725 på Tjøstheim, Skudenes.

Dødsnotater: Dødsdatoen er fra hellesland.com.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 31 okt 1725 på Tjøstheim, Skudenes. Boet hadde verdier for 47 riksdaler, men etter dekning av fordringer ble det bare 5 riksdaler til fordeling blant arvingene, som var enkemannen Torgier Osmundsen og sønnene Osmund, Tore og Ole Torgiersønner.

Elen giftet seg med Torger Osmundsen Tjøstem. Torger ble født ca 1660 på Fosen, Avaldsnes og døde etter 1725 på Tjøstheim, Skudenes.

126. Jakob Simonsen Skidnedal, sønn av Simon Simonsen Østrem og Ukjent, ble født ca 1654 på Austrei, Stangaland og døde ca 1728 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 74 år.

Jakob ble den første selveiende bonden på Skitnadal. Fra gammelt av hadde gården vært kirkegods under Utstein Kloster. Senere ble den solgt til dansken Giese, som også kjøpte andre Skudenes-gårder som hadde vært eid av Utstein Kloster. Jakob kjøpte Skitnadal ca 1700 av den mektige Stavanger-tolleren Peder Saxe, som også var dansk, født i Århus i 1635.
Jakob var den siste på Skitnadal som brukte hele gården alene. I 1701 og 1707 brukte han to tredjeparter av gården. Senere var gården i ca 200 år delt i et større og et mindre bruk, før ytteligere oppdeling skjedde i andre halvdel av 1800-årene.
Noen få år før han døde, bygslet Jakob bort en tredjedel av gården til Ola Toresen (bnr 1). Dette bruket må kort tid etter Jakobs død ha blitt solgt til Falnes-presten Peder Schrøder, siden den neste brukeren, Torkel Toresen, bygslet det av presten i 1733.
Det andre bruket, som utgjorde to tredjedeler av gårdens verdi, fikk Ola Torgersen fra Tjøstheim bygsle i 1728. Det var omkring den tiden at Jakob døde.Ola giftet seg noen få år senere med Jakobs datter Torine og ble snart eier av dette bruket.

Hendelser

• Han er nevnt i mar 1665 på Austrei, Stangaland, som 10 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 3 på Skitnadal, Skudenes fra 1678 til 1728. Han brukte først to tredjedeler av gården, men etter at Lars Olsen på nabobruket døde ca 1711, var Jakob bruker av hele gården.
I 1723 kunne han fø 2 hester, 11 kyr og 18 sauer. Han sådde 4,5 tønner og høstet 30 tønner korn.
Jakob kjøpte hele gården av Stavanger-tolleren Peder Saxe og ble selveier, men jeg har ikke funnet ut når dette kjøpet skjedde.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Skitnadal, Skudenes. Han er den ene av to brukere på Schitnedal og er ført i manntallet som 47 år gammel. Han har fostersønnen Cort Cortsen, 24 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Skitnadal, Skudenes. Han bruker to tredjeparter av gården og er ført som 58 år gammel, født i Augvaldsnes sogn. Han har ingen sønner.

• Han er nevnt i 1723 i gårdsmatrikkelen. Bruket hans kunne da fø 2 hester, 11 naut og 18 sauer. Han kunne så 4½ tønner korn og høste 30 tønner.

Jakob giftet seg med Mari Nilsdatter. Mari døde etter 1728 på Skitnadal, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

63        i.  Torine Jakobsdatter (født ca 1714 på Skitnadal, Skudenes)

         ii.  Kari Jakobsdatter

        iii.  Cort Cortsen ble født ca 1677.


127. Mari Nilsdatter døde etter 1728 på Skitnadal, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1728 i tingboka.

Mari giftet seg med Jakob Simonsen Skidnedal. Jakob ble født ca 1654 på Austrei, Stangaland og døde ca 1728 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 74 år.
bilde

forrige  Åttende generasjon  Neste




128. Jon Bergesen Kalstveit ble født ca 1604 og døde før 1670 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

*Han er nevnt på Kalstveit fra tidlig i 1630-årene til langt ut i 1660-årene. Han betalte skatt i klassen for ødegårdsmenn og husmenn; Kalstveit ble i 1664 regnet som "halv ødegård". Jon ble tidlig omtalt som 'arm '. I 1670 står det om Kalstveit at "Enken med sine børn eier og bor" på gården.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord. Han bruker hele gården og kalles Joen Børesen, 60 år. Han har ingen sønner over 12 år boende hjemme.
I 1665 er han nevnt med sønnene Byrge og Johannes.

Jon giftet seg med Navn-ukjent (Anna?). Navn-ukjent døde ca 1675 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Jonsen

         ii.  Berge Jonsen

64      iii.  Johannes Jonsen Kalstveit (født ca 1643 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord - døde i 1725 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord)


129. Navn-ukjent (Anna?) døde ca 1675 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Navn-ukjent giftet seg med Jon Bergesen Kalstveit. Jon ble født ca 1604 og døde før 1670 på Kalstveit, Skjold, Vindafjord.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Kolbein Akselsen Bjoland, sønn av Aksel Samsonsen Meland og (usikker datter) Ågot? Ellingsdatter, ca 1672. Kolbein ble født ca 1640 på Meland, Skjold, Vindafjord og døde i 1723 på Bjoland, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 83 år.

Bbok Skjold-1 s.390 sier at det var Johannes Jonsens datter Anna som Kolbein var gift med på Kalstveit, og at Kolbein avstod bostedsretten til sin svigerfar. Men hun ble født først i 1675(!). Sammenblandingen kan være forårsaket av at "enken på Kalstveit" (Johannes' mor), som Kolbein sannsynligvis var gift med, kanskje het Anna som sin sønnedatter, oppkalt etter henne.
Hvis Kolbein på Kalstveit 1672-76 var den samme som Kolbein Akselsen på Bjoland, må han følgelig ha giftet seg med sin første kones sønnedatter langt senere.

Hendelser

• Han hadde halve gården på Kalstveit, Skjold, Vindafjord fra 1672 til 1676. Han overtok da han (mest sannsynlig) giftet seg med enken der, som eide gården i 1670. Hun kan ha dødd rundt 1675, og hennes sønn Johannes, som drev den andre halvparten av Kalstveit, betalte 18 riksdaler for at stefaren Kolbein skulle flytte fra gården og han selv kunne bruke hele farsgården.

• Han hadde bruk nr 2 på Bjoland, Skjold, Tysvær-4 fra 1677 til 1723.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Bjoland, Skjold, Tysvær-4. Han er den ene av to brukere på gården, 61 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 21 jan 1707 på Bjoland, Skjold, Tysvær-4. "Kolbiøren" Axelsen bruker halve gården. Han er oppført som 68 år gammel, født i Skjold sogn. Han har ingen sønner.

• Det ble skiftet etter ham den 16 nov 1723.


132. Aslak Torbjørnsen Tveit d.y. sønn av Torbjørn Aslaksen Tveit og Navn-ukjent, ble født ca 1585 og døde etter 1666 på Tveit, Skjold, Vindafjord.

Aslak er nevnt som bruker på Tveit (bruk AA) fra ca 1620 som den ene av to gårdbrukere. Han måtte på denne tiden betale en halv daler i bot for at han hadde slått tjeneren Knut på Blikra i Vats med "et vedtræ Vnder Øret".
Det gikk dårlig med Aslak, og i 1632 skrev han et åpent brev der han frivillig sa opp bostedsretten på Tveit "effterdj ieg Var iche Mand Thill Adt besidde" gården lenger og overlot bruksretten til Sakarias Anderssen Bjerga. Året etter solgte Aslak sammen med flere slektninger de fem sjettedelene av Tveit som de eide, til Sakarias' far, Anders Mikkelsen Bjerga, som lenge hadde hatt pant i mer enn halve gården.
Få år senere ble Aslak omtalt som "arm" og "utarmet", og han fikk etterhvert komme inn igjen som gårdbruker på en mindre del av Tveit, som ble kalt Holå ("Hollen"). I 1655 - etter mange års "Ihring och Trætte" om bruksretten til gården - ble Aslak og sønnen Ola enige med Sakarias og broren Eivind at avtalen fra 1632 ikke hadde vært rettferdig for Aslak, og at Aslak og sønnen Ola skulle ha bruksrett i sin levetid til én sjettedel av Tveit som ble kalt "Østertvedt" og et jordstykke som ble kalt "Træet", dermed fikk Aslak og sønnen bruksrett til omlag en tredjedel av Tveit.
Aslak blir boende på "Østertvedt" i noen år etter dette, men i 1660-årene finner vi ham igjen som gammel mann i "Holå", der han tidligere hadde drevet, men nå som husmann under Tveit. I praksis hadde han nok fått plassen som en kår-ytelse.
Sønnen Ola er i 1663 bruker på en sjettedel av Tveit ("Østertvedt"?), og noen år senere opplyses det at han også eide en sjettepart i gården. Sammen med sønnen Reidar solgte han i 1701 sin eierandel til Osmund Reiarsen.
I 1634 måtte Aslak betale mulkt for å ha vist motvilje mot å stille opp med skyss av embetsfolk.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk AA) på Tveit, Skjold, Vindafjord fra ca. 1620 til 1632.

• Han finnes i folketellingen i 1665 på Tveit, Skjold, Vindafjord. "Aslach i Hollen" er ført i manntallet som husmann under Tveit.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Tveit, Skjold, Vindafjord. Aslag er ført i manntallet som 81 år gammel husmann under gården Tued.

Aslak giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Ola Aslaksen Tveit ble født fra 1621 til 1624 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde etter 1701.

66       ii.  Nils Aslaksen Haugen (født i 1626-1640 på Tveit, Skjold, Vindafjord - døde etter 1711 på Haugen, Skjold, Vindafjord)

        iii.  Bjørn Aslaksen ble født ca 1640 på Tveit, Skjold, Vindafjord.

         iv.  Gaute Aslaksen Vatland ble født fra 1635 til 1646 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde før 1711. Et annet navn for Gaute var Gaute Aslaksen Rossabø.


134. Aslak Askildsen Hervik, sønn av Askild Aslaksen Hervik og Ukjent, ble født på Hervik, Tysvær-2.

Hendelser

• Han hadde et av de tre brukene på Hervik, Tysvær-2 fra før 1640. Han er ikke nevnt der i manntallene 1664 og 1666. Da har sønnene Peder og Nils overtatt bruket hans.

• Han er nevnt i 1641 som lagrettemann.

• Han er nevnt i 1647 på Hervik, Tysvær-2, i skattematrikkelen. Aslach bruker da vel en tredjepart av gården Heruig.

• Han er nevnt i 1654. Da ble han stevnet for leiermål (utenomekteskapelig samkvem) med Anne Torbjørnsdatter og måtte betale 12 daler i bot.

Aslak giftet seg med Torborg Nn. Torborg døde ca 1660 på Hervik, Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nils Aslaksen Hervik ble født ca 1633 på Hervik, Tysvær-2 og døde i 1695 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Nils var Njeld Aslaksen Hervik.

         ii.  Peder Aslaksen Hervik ble født fra 1635 til 1637 på Hervik, Tysvær-2 og døde ca 1701 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 66 år.

        iii.  Markus Aslaksen Hettervik ble født fra 1639 til 1644 på Hervik, Tysvær-2 og døde etter 1712.

67       iv.  Marita Aslaksdatter (født på Hervik, Tysvær-2 - døde på Haugen, Skjold, Vindafjord)

Aslak hadde et forhold med Anna Torbjørnsdatter. Dette paret var ikke gift.

Deres barn var:

          i.  Barn (uekte) ble født ca 1654.

Aslak giftet seg deretter med Inga Toresdatter, datter av Tore Olsen Bandeberg og Birgitte Paulsdatter, antatt ca 1660. Inga døde i 1683 på Hervik, Tysvær-2. Et annet navn for Inga var Inger Toresdatter.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 15 nov 1683.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tore Aslaksen Falkeid ble født ca 1660 på Hervik, Tysvær-2 og døde ca 1710 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 50 år.

         ii.  Torborg Aslaksdatter


135. Torborg Nn døde ca 1660 på Hervik, Tysvær-2.

Torborg giftet seg med Aslak Askildsen Hervik. Aslak ble født på Hervik, Tysvær-2.

136. Åge Knutsen Haraldseid ble født ca 1645 og døde etter 1701 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord.

Hann bodde på Haraldseid i 1701 som inderst, 56 år gammel, hos sønnen Knut.

Åge giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

68        i.  Knut Ågesen Haraldseid (født ca 1669 - døde i 1733 på Haraldseid, Skjold, Vindafjord)


138. Sven Olsen Skeie, sønn av Ola Endresen Hiim og Helga Halvorsdatter, ble født ca 1614 på Hiim, Sand, Suldal.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Skeie, Sand, Suldal. Han giftet seg med den unge enken der og fikk mange barn med henne.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Skeie, Sand, Suldal. Han er den ene av to brukere på gården Skeye og er ført i manntallet som 50 år gammel.

Sven giftet seg med Siri Tormodsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Valborg Svensdatter

         ii.  Jørgen Svensen Flathetland ble født ca 1650 på Skeie, Sand, Suldal og døde ca 1727 i en alder av omkring 77 år.

        iii.  Rasmus Svensen Hauge ble født ca 1652 på Skeie, Sand, Suldal og døde ca 1686 på Hauge (Haua), Sand, Suldal i en alder av omkring 34 år.

         iv.  Ola Svensen Fuglestein ble født fra 1649 til 1655 på Skeie, Sand, Suldal, døde i 1729 på Fuglestein, Jelsa, Suldal 80 år gammel, og ble begravet den 8 des 1729.

          v.  Tormod Svensen Vanvik ble født ca 1650 på Skeie, Sand, Suldal og døde ca 1722 på Vanvik ytre, Sand, Suldal i en alder av omkring 72 år.

         vi.  Anna Svensdatter døde i 1733.

        vii.  Sven Svensen Fister ble født ca 1659 på Skeie, Sand, Suldal og døde ca 1737 i en alder av omkring 78 år.

69     viii.  Marta Svensdatter (døde på Haraldseid, Skjold, Vindafjord)


139. Siri Tormodsdatter .

Hendelser

• Hun kom fra Guggedal, Suldal.

Siri giftet seg med Rasmus Jensen Skeie, sønn av Jens Rasmussen Skeie og Nn Tormodsdatter, ca 1645. Rasmus døde før 1750 på Skeie, Sand, Suldal.

Siri giftet seg deretter med Sven Olsen Skeie. Sven ble født ca 1614 på Hiim, Sand, Suldal.

140. Sivert Olsen Brekke, sønn av Oluf Siversen Brekke og Ukjent, ble født ca 1614 på Brekke, Tysvær-1 og døde før 1698 på Brekke, Tysvær-1. Et annet navn for Sivert var Sjur Olsen Brekke.

Hendelser

• Han bodde på Brekke, Tysvær-1. Han hadde trolig odelsgodset på Brekke etter faren, mens broren Ola var leilending på det såkalte klostergodset.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Brekke, Tysvær-1. Siffuer Olsen bruker hele gården Breche og er ført i manntallet som 50 år gammel.

Sivert giftet seg med Brita Larsdatter. Brita døde før 1707 på Brekke, Tysvær-1.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Sjursen Askeland ble født ca 1650 på Brekke, Tysvær-1. Et annet navn for Ola var Olle Sifversen.

         ii.  Knut Sjursen Håland ble født ca 1662 på Brekke, Tysvær-1.

70      iii.  Lars Sjursen Risanger (født ca 1666 på Brekke, Tysvær-1 - døde antatt ca 1745)

         iv.  (usikker datter) Marta Sjursdatter


141. Brita Larsdatter døde før 1707 på Brekke, Tysvær-1.

Brita giftet seg med Sivert Olsen Brekke. Sivert ble født ca 1614 på Brekke, Tysvær-1 og døde før 1698 på Brekke, Tysvær-1. Et annet navn for Sivert var Sjur Olsen Brekke.

Brita giftet seg deretter med Ola Gunnarsen Brekke, sønn av Gunnar Nilsen Lundervoll og Synneva Toresdatter, i 1698. Ola ble født ca 1664 på Lundervoll, Tysvær-1 og døde ca 1734 på Brekke, Tysvær-1 i en alder av omkring 70 år.

Hendelser

• Han er nevnt i 1676 på Lundervoll, Tysvær-1. Han er omtalt som "lille søn".

• Han bygslet hele gården på Brekke, Tysvær-1 fra 1698 til 1735. Enken Kari betalte skatt for gården i 1734.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Brekke, Tysvær-1. Han bruker hele gården Breche og er ført i manntallet som 37 år gammel.

• Det ble skiftet etter ham den 20 apr 1735.


148. Jon Torbjørnsen Sandvik, sønn av Torbjørn Olsen Årvik og Ukjent, ble født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Jon var Jon Torbjørnsen Årvik.

Han bodde på Søre Askeland og senere i Sandvik, men hadde også jord i Steinsvik som odelsmann og rett eier. Det er imidlertid usikkert om han noen gang bodde og drev på Steinsvik, men kan godt ha gjort det i årene før han flyttet til Søre Askeland i en alder av ca 30 år.
Mens han bodde på Sandvik, er han nevnt som lagrettemann i 1669, og vi hører om ham til ca 1688.

Hendelser

• Han hadde gårdsdrift på Askeland søndre, Tysvær-2 fra før 1645 til 1664. Han betalte skatt i 1645 og brukte en stor del av gården i 1649, I 1660 var han bruker av hele gården på Søre Askeland.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Askeland søndre, Tysvær-2. Han er enebruker på gården Ascheland og er ført i manntallet som 50 år gammel.

• Han hadde gårdsdrift på Sandvik, Tysvær-2 ca 1665 - ca 1688. Han vant rettssaken om bruksretten til gården i 1664 og bodde der i 1666 sammen med en dreng. I 1670 eide han en mindre part i Sandvik, Rossadal og Brattestø, og en betydelig del i Stakland, Skjold.

Jon giftet seg med Nn Kolbeinsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

74        i.  Torbjørn Jonsen Sandvik (født ca 1660 på Askeland søndre, Tysvær-2 - døde i 1726 på Sandvik, Tysvær-2)

         ii.  Kolbein Jonsen Falkeid ble født ca 1662 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde ca 1740 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 78 år.

        iii.  Ole

         iv.  Nn Jonsdatter

          v.  Nn Jonsen


149. Nn Kolbeinsdatter, datter av Kolbein Olsen Tysvær og Birgitte Sivertsdatter,.

Bbok Tysvær mener hun kanskje var datter av Kolbein Olsen Tysvær.

Nn giftet seg med Jon Torbjørnsen Sandvik. Jon ble født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Jon var Jon Torbjørnsen Årvik.

152. Hans Jonsen Ferkingstad, sønn av Jon Hansen Vikshåland og Malena Hansdatter, ble født fra 1616 til 1620 og døde etter 1683 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Hans var Hans Jonsen Lande.

Han var lagrettemann fra det første året han kom til Ferkingstad.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Ferkingstad, Skudenes fra 1659 til 1674. I 1666 brukte han en fjerdedel av Ferkingstad-gården. I 1673 hadde han nærmere en tredjedel.
Han overlot bruket på Ferkingstad til sønnen Josef og flyttet til farsgården på Landa.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Ferkingstad, Skudenes. Hans Joensen er ført som den første av seks brukere på gården, 44 år gammel. Han har den 13 år gamle drengen Olle Nielsen.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes. Han har det største av de seks brukene på gården og er ført i prestemanntallet som 49 år gammel. Han har sønnen Joseph 7 og Bendix 6 år.

• Han hadde bruk nr 5 (Luren) på Landa, Avaldsnes fra 1681 til 1683. Han flyttet fra Ferkingstad til det bruket faren hadde hatt på Landa da han lot sønnen Josef få overta på Ferkingstad.

Hans giftet seg med Nn Josefsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Josef Hansen Ferkingstad ble født fra 1640 til 1659 og døde i 1732 på Ferkingstad, Skudenes 92 år gammel.

76       ii.  Bendik Hansen Lande (født ca 1660 på Ferkingstad, Skudenes - døde ca 1733 på Landa, Avaldsnes)


153. Nn Josefsdatter, datter av Josef Gunnarsen Åkra og Ukjent,.

Iflg bbok Skudenes/Ferkingstad var Hans Jonsens kone arving etter Josef Gunnarsen Åkra bnr 1. Hun kan således ha vært hans datter. Dette styrkes av at hun hadde en sønn Josef.

Nn giftet seg med Hans Jonsen Ferkingstad. Hans ble født fra 1616 til 1620 og døde etter 1683 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Hans var Hans Jonsen Lande.

156. Elias Toresen Hauge, sønn av Tore Andersen Spanne og Ukjent, ble født ca 1640 på Spanne, Torvastad og døde i 1722 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 82 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 3 på Haugå nedre, Torvastad fra ca. 1673 til 1723. Han kom til Nedre Haugå og overtok bnr 3 da han giftet seg med Birgitte, datteren på gården. Faren hennes var død noen år tidligere, og det var nå stefaren som styrte bruket. Birgittes farfar hadde eid halvparten av Nedre Haugå, og hun var selv arveberettiget til noe jord.
Etter å ha vært bruker i ca 25 år, får han den 14. oktober 1698 kjøpt en rekke forskjellige eierandeler, slik at han nå satt som selveier på halve gården, slik konas farfar hadde gjort tidligere. Skjøtet er utferdiget til "erlig og forstandig mand" Elias Toresen, og spesifiserer at "alt beliggende i denne gaard og jord Nere Hauge med bøksel og herligheder, være sig med ager og eng, fiskevand og fægang, torv og gress og lyngslette, vått og tørt til fjelds og fjære, inden- og udengjerds ... skal efter denne dag tilhøre Elias Torsen Nere Hauge, hans hustru og børn og arvinger til evindelig odel og eiendom".
Etter matrikkelen i 1723 kunne Elias så 7,5 tønner korn og høste 36 tønner, og han kunne fø 2 hester, 7 kyr og 2 sauer.
Elias var kirkeverge i Torvastad i noen år.
Da Elias døde, fikk sønnen Truls 2/3 av bruket og sønnen Tore 1/3.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Haugå nedre, Torvastad. Han er den ene av fem brukere på gården Nedre Howe og er ført i manntallet som 61 år gammel. Han har 4 sønner i alderen 3-26 år.

• Han er nevnt i 1701 som prestens medhjelper (klokker).

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 4 feb 1707 på Haugå nedre, Torvastad. Han bruker halve gården Nedre Houge og er ført som 67 år gammel, f. Torvestad. Han har nå tre sønner, Truels 22, Tore 15 og Hans 8 år, alle født på Nedre Houge.

Elias giftet seg med Birgitte Gunnarsdatter Hauge ca 1670. Birgitte ble født ca 1650 på Haugå nedre, Torvastad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunnar Eliassen ble født ca 1675 på Haugå nedre, Torvastad.

         ii.  Elen Eliasdatter ble født ca 1684 på Haugå nedre, Torvastad, døde i 1766 i en alder av omkring 82 år, og ble begravet den 16 feb 1766.

        iii.  Truls Eliassen Hauge ble født ca 1685 på Haugå nedre, Torvastad og døde mellom 1758 og 1762 på Haugå nedre, Torvastad. Et annet navn for Truls var Truls Eliassen Torvestad.

         iv.  Ranveg Eliasdatter ble født ca 1690 på Haugå nedre, Torvastad, døde i 1761 på Torvestad i Torvastad i en alder av omkring 71 år, og ble begravet den 13 jun 1761.

78        v.  Tore Eliassen Hauge (født i 1691-1695 på Haugå nedre, Torvastad - døde i 1757 på Haugå nedre, Torvastad)

         vi.  Hans Eliassen Hauge ble født ca 1698 på Haugå nedre, Torvastad og døde ca 1733 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 35 år.

        vii.  Berta Eliasdatter ble født på Haugå nedre, Torvastad.


157. Birgitte Gunnarsdatter Hauge, datter av Gunnar Olsen Hauge og Birgitta Helgesdatter, ble født ca 1650 på Haugå nedre, Torvastad.

Birgitte giftet seg med Elias Toresen Hauge ca 1670. Elias ble født ca 1640 på Spanne, Torvastad og døde i 1722 på Haugå nedre, Torvastad i en alder av omkring 82 år.

192. Torgils Toresen Årvoll, sønn av Tore Torgilsen Årvoll og Navn-ukjent, ble født ca 1690 på Årvoll, Åkra og døde før 1758 på Årvoll, Åkra.
(Repetisjon. Se nedenfor)

193. Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig, datter av marineprest Johannes Eliassen Schonevig og Ukjent fra Danmark, ble født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra i en alder av omkring 83 år. Et annet navn for Elisabeth var Elisabet Johannesdatter Sconvg.
(Repetisjon. Se nedenfor)

194. Ola Mortensen Langåker, sønn av Morten Halvorsen Liknes og Berta Olsdatter, ble født fra 1691 til 1697 på Liknes nedre, Åkra og døde etter 1758.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Liknes nedre, Åkra, som 4 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 9 feb 1707 på Liknes nedre, Åkra, som 15 år gammel sønn, født på gården.

• Han er nevnt i 1718. Han ble da stevnet fordi kona hadde fått sønnen Nils for tidlig etter ekteskapet.

• Han bygslet bruk nr 22 på Langåker, Skudenes fra 1718 til 1747. Bruket utgjorde nær en femtepart av hele Langåker. I 1723 kunne de fø 2 hester og 8 kyr, og så 3 tønner korn og høste 20 tønner.
I 1736 lot han sønnen Nils få overta halve bruket, og noen år senere også resten.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Langåker, Skudenes. Ole Mortensen bor som inderst på Langager og er ført i sjeleregisteret som 70 år gammel. Han bor med kona Anne Nielsdtr 75 år.

Ola giftet seg med Anna Nilsdatter. Anna ble født ca 1683 på Stava, Skudenes og døde etter 1758.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nils Olsen Langåker ble født ca 1718 på Langåker, Skudenes og døde ca 1799 på Langåker, Skudenes i en alder av omkring 81 år.

97       ii.  Berta Olsdatter (født ca 1722 på Langåker, Skudenes - døde etter 1780 på Årvoll, Åkra)

        iii.  (trolig datter) Eli Olsdatter ble født ca 1728 og døde ca 1786 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 58 år.


195. Anna Nilsdatter, datter av Nils Kristoffersen Stave og Elen Ergelsdatter, ble født ca 1683 på Stava, Skudenes og døde etter 1758.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Langåker, Skudenes, som Anne Nielsdtr, 75 år gammel hustru.

Anna giftet seg med Ola Mortensen Langåker. Ola ble født fra 1691 til 1697 på Liknes nedre, Åkra og døde etter 1758.

208. Knut Larsen Åkra, sønn av Lars Knutsen Hemnes og ? Ingeborg Nn, ble født ca 1676 på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1742 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Knut var Knut Larsen Mannes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 (nesten en fjerdepart av gården) på Mannes, Åkra fra 1700 til 1717. Han kom til Mannes da han giftet seg med enken der. Hans farfar, som også het Knut Larsen, hadde bodd på Mannes tidligere (bnr 1).
Knut og Guri flyttet senere til Røysane på Åkra.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Mannes, Åkra. Han er den ene av fire oppsittere, 24 år gammel. Han har stesønnen Jakob Olsen 2 år. Han har drengen Lars Hågensen, 14 år, født i Hardanger fogderi.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Mannes, Åkra. Han bruker en femtepart av gården og er ført som 30 år gammel, født på Randwoldjord.
Han er innrullert med betegnelsen sjøvant. Han har sønnene Jacob 4, Christopher 3 og Elias 1 år, alle født på Mannes, samt stesønnen Hans Jacobsen, 7 år, også født på Mannes.

• Han hadde bruk nr 10 Røysane på Åkra i Åkra fra 1717 til 1744. Faren hans på Hemnes hadde kjøpt nesten halve Åkra-gården i 1694 og 1699, og Knut hadde arvet fjerdeparten av dette etter sin mor i 1703. Det var denne jorda han tok i bruk i 1717. Seks år senere overtok han nesten like mye og satt de siste 19 årene han levde med et storbruk på 7 vetter korn.

• Han hadde bruk nr 14 på Åkra i Åkra fra 1722 til 1725. Han hadde overtatt dette bruket før matrikkelen for 1723 ble skrevet. Om han var bruker her - i tillegg til at han hadde bnr 10 - er vel mer tvilsomt. Det var sannsynligvis sønnen Jakob som var bruker fra han giftet seg ca 1722. Jakob fikk bruket i gavebrev fra faren i 1725.

Knut giftet seg med Guri Endresdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

104       i.  Jakob Knutsen Åkra (født ca 1702 på Mannes, Åkra - døde i des 1762 på Åkra i Åkra)

         ii.  Kristoffer Knutsen Åkra ble født ca 1703 på Mannes, Åkra og døde den 10 jul 1772 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 69 år.

        iii.  Elias Knutsen ble født ca 1705 på Mannes, Åkra.

         iv.  Ingeborg Knutsdatter ble født på Mannes, Åkra.

          v.  Endre Knutsen Åkra ble født ca 1714 på Mannes, Åkra.

         vi.  (sannsynlig sønn) Holger Knutsen Tjøstheim ble født ca 1720 på Åkra i Åkra og døde ca 1783 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 63 år.

        vii.  (mulig sønn) Peder Knutsen Ferkingstad ble født ca 1722 og døde ca 1770 på Ferkingstad, Skudenes i en alder av omkring 48 år.


209. Guri Endresdatter .

Guri giftet seg med Jakob Mannes. Jakob døde ca 1699 på Mannes, Åkra.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  sjømann Hans Jakobsen ble født ca 1699 på Mannes, Åkra.

Guri giftet seg deretter med Knut Larsen Åkra. Knut ble født ca 1676 på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1742 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Knut var Knut Larsen Mannes.

212. Tore Torgilsen Årvoll, sønn av Torgils Jakobsen Årvoll og (usikker) Nn Toresdatter, ble født fra 1651 til 1660 på Årvoll, Åkra og døde etter 1719 på Årvoll, Åkra.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Årvoll, Åkra, som Thore, 6 år gammel sønn.

• Han bygslet hele gården på Årvoll, Åkra fra 1687 til 1711. Han var leilending på Årvoll - som faren hadde vært - og han overlot gården til sønnen Torgils i 1711, men ble boende der som folgemann til sin død.
Årvoll var såkalt kirkegods, og det var presten på Falnes som sto for utbygslingen.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Årvoll, Åkra. Tore Torgielsen er enebruker på gården Aarewold og er ført som 49 år gammel. Han har sønnen Torgiel 11 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Årvoll, Åkra. Tore Torgiersen bygsler hele gården Aarewold, som tilhører Falnæs Presteboel. Han er ført som 55 år gammel, født på gården, og har sønnen Torgils Tordsen, 16 år, som er innrullert som sjøvant.

• Han er nevnt i 1711 på Årvoll, Åkra, som enkemann. Han overlater bygslingen til sin sønn dette året.

• Han er nevnt i 1719 på Årvoll, Åkra, for siste gang.

Tore giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde før 1711 på Årvoll, Åkra.

Barnet i dette ekteskapet var:

106       i.  Torgils Toresen Årvoll (født ca 1690 på Årvoll, Åkra - døde før 1758 på Årvoll, Åkra)


213. Navn-ukjent døde før 1711 på Årvoll, Åkra.

Navn-ukjent giftet seg med Tore Torgilsen Årvoll. Tore ble født fra 1651 til 1660 på Årvoll, Åkra og døde etter 1719 på Årvoll, Åkra.

214. marineprest Johannes Eliassen Schonevig, sønn av prest Elias Andersen Schonevig og Elisabet Lauritsdatter, ble født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde etter 1690. Et annet navn for Johannes var Johannes Schonevig.

Johannes ble student fra Bergens latinskole i 1676 (antagelig i 20-årsalderen).
Han studerte teologi i København, men det er usikkert om han fullførte studiet, for i stedet for å ha vanlig presteembete hadde han den mindre attraktive stillingen som skipsprest i den dansk-norske marinen. Han ble gift ca 1677 med en dansk kvinne med ukjent navn. Hun var på prestegården i Skånevik da sønnen Paul ble født, mens Johannes var til sjøs. Hun dro kort tid etterpå til Danmark, der hun må ha dødd etter noen få år. Sønnen Paul kom da tilbake til Skånevik, der han vokste opp. (Se Ætt og Heim 2000 s. 71.)

Johannes var til stede ved skiftesamlingen etter faren i 1690 og arvet gårdene Tessdal og Bjørkelund samt en part i gården Linga i Strandebarm.

Johannes giftet seg med Ukjent fra Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  sorenskriver Paul Johannessen Schonvig ble født i jan 1679 i Skånevik, Sunnhordland og døde i mar 1761 i Nordfjordeid, Sogn og Fjordane 82 år gammel. Et annet navn for Paul var Povel Schon(e)vig.

107      ii.  Elisabeth Malene Johannesdatter Schonvig (født ca 1680 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde i feb 1763 på Årvoll, Åkra)


215. Ukjent fra Danmark .

Ukjent giftet seg med marineprest Johannes Eliassen Schonevig. Johannes ble født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde etter 1690. Et annet navn for Johannes var Johannes Schonevig.

216. Johannes Hansen Hage, sønn av Hans Bendiksen Hillesland og Todni Hillesland, ble født fra 1607 til 1614 på Hillesland, Skudenes og døde på Haga, Skudenes.

Det var stor dramatikk på Haga åtte dager før Mikkelsmesse 1670, dvs. 21. september. Da brant bygningene ned med inventar, korn og fór. Johannes Haga kom seg ut, naken og blodig. Han søkte om skattefritak og fortalte på tinget at han levde i største armod og måtte sette sin lit til gode kristne.
Det var ingen enkel sak å få skattefritak, men ved naturkatastrofer og brann ble det som regel gitt fritak for to-tre år.
Johannes var leilending på Haga og i 1674 ble han stevnet av eieren, toller Nils Kjerulf i Stavanger, for ikke å ha betalt landskyld (leie for jorda).på fire år. Johannes forklarte i retten at det ikke skyldtes uvillighet, men hans "armod" etter brannen i 1670. Han ble likevel dømt til å betale leien før jul eller forlate gården. Johannes må ha betalt, for han ble værende på Haga til langt ut i 1680-årene.
(Karmøys historie bd.3 s.70 og 250).

Hendelser

• Han bygslet brul nr 1 på Haga, Skudenes fra 1640 til 1687. Han kom til gården da han giftet seg med enken der. Men hun kan ikke være mor til de to sønnene vi kjenner etter ham. Todni må således ha vært hans andre kone.
Han var leilending på hele Haga-gården alene det meste av tiden, bortsett fra i perioden 1647-1661, da Tore Haga satt på en tredjedel av gården.

• Han er nevnt i 1647 på Haga, Skudenes, i skattematrikkelen. Han bygsler to tredjeparter av gården.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Haga, Skudenes. Johans Hansen, 50 år, er oppført som eneste bruker på gården. Han er ikke oppført med sønner over 12 år, men har to tjenestedrenger, Laurs Johansen, 32 år, og Effven Johansen, 24 år, som må være hans stesønner..

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Haga, Skudenes. Han er ført som 59 år gammel enebruker på gården med stesønnen Lauridtz 41 år.

Johannes giftet seg med Navn-ukjent. De var barnløse.

Johannes giftet seg deretter med Todni Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

108       i.  (usikker sønn) Hans Johannessen Fagerland (født ca 1661 i Ferkingstad sogn - døde ca 1743 på Fagerland, Åkra)

         ii.  Johannes Johannessen ble født fra 1683 til 1687 på Haga, Skudenes.


217. Todni Nn .

Todni giftet seg med Johannes Hansen Hage. Johannes ble født fra 1607 til 1614 på Hillesland, Skudenes og døde på Haga, Skudenes.

218. Ola Johannessen Fagerland, sønn av Johannes Johannessen Nes og Navn-ukjent, ble født ca 1669 på Nes, Skudenes og døde ca 1730 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Ola var Ole Johansen Fagerland (1730).

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bnr 6) på Nes, Skudenes fra 1688 til 1694. Denne delen av Nes var utskilt fra farens bruk på 1670-tallet.
Han bodde her med kona de første årene de var gift.

• Han bygslet bruk nr 3 på Ådland, Åkra ca 1696 - ca 1698. Ola og Ragnhild drev her et par års tid etter at faren hennes, Omund, flyttet som enkemann til et bedre bruk på Fagerland. Snart kunne imidlertid Ola og Ragnhild flytte etter til Fagerland, for Omund fant seg en enke på Nedre Liknes, der han eide jord, og flyttet dit.

• Han hadde bruk nr 1 på Fagerland, Åkra fra ca. 1698 til 1730. Svigerfaren hadde kjøpt 2/3 av Fagerland høsten 1695, året etter at han ble enkemann på Ådland. Men han ble ikke boende på Fagerland, siden han kort tid etter fant seg en enke på Nedre Liknes og flyttet dit. Dermed kunne Ola og Ragnhild overta på Fagerland, der de brukte hele gården i mange år før datteren Johanna og hennes mann fikk overta halvparten (bnr 3) i 1720.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Fagerland, Åkra. Han er enebruker på gården og er ført i manntallet som 32 år gammel. Han har sønnene Gunder 12 og Jon 4 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Fagerland, Åkra. Han bruker hele gården og er innført som 46 år gammel, født på Næss i Ferchingstad sogn. (Denne alderen må være feil, siden han ikke er ført i manntallet 1666.) Han har sønnene Gunder, 18 år, født på Næss, Joen, 9 år, født på Aadland, og Hans, 2 år, født på Fagerland.

• Det ble skiftet etter ham den 4 okt 1730 på Fagerland, Valestrand, Sveio. Boet, som hadde 123 riksdaler til fordeling mellom arvingene, omfattet bl.a. jordegods i Nedre Liknes (etter hans svigerfar), Heggheim (etter hans svigerfar) og Fagerland.
Arvinger var enken Ragnilde, sønnene Gunder, Joen, Hans og Johannis, samt døtrene Johanne og Randveg.

Ola giftet seg med Ragnhild Omundsdatter. Ragnhild døde etter 1730. Et annet navn for Ragnhild var Ragnilde Omundsdatter (1730).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunnar Olsen ble født ca 1689 på Nes, Skudenes.

109      ii.  Johanne Olsdatter

        iii.  Randveg Olsdatter

         iv.  Jon Olsen Ådland ble født ca 1697 på Ådland, Åkra og døde den 24 jul 1743 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 46 år.

          v.  Hans Olsen Liknes ble født ca 1704 på Fagerland, Åkra og døde den 30 sep 1765 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 61 år.

         vi.  Johannes Olsen Fagerland ble født ca 1710 på Fagerland, Åkra og døde i jun 1763 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 53 år.


219. Ragnhild Omundsdatter, datter av Omund Bjørnsen Liknes og Ranveg Hansdatter, døde etter 1730. Et annet navn for Ragnhild var Ragnilde Omundsdatter (1730).

Hun arvet eierparter i gårdene Heggheim og Nedre Liknes etter sine foreldre.

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 okt 1730 som arving i skiftet etter sin mann Ole Johansen. Hun ble sittende med halvparten av den jorda de eide i Fagerland. Den andre halvparten arvet sønnen Johannes.

Ragnhild giftet seg med Ola Johannessen Fagerland. Ola ble født ca 1669 på Nes, Skudenes og døde ca 1730 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Ola var Ole Johansen Fagerland (1730).

220. gbr. Jens Monsen Ferkingstad, sønn av gbr. Mogens Jensen Ferkingstad og Karen Larsdatter, ble født fra 1666 til 1670 på Ferkingstad, Skudenes og døde den 9 nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes 96 år gammel. Et annet navn for Jens var Jens Mogensen Ferkingstad.

Hendelser

• Han hadde Ekrene (bnr 10) på Ferkingstad, Skudenes fra 1698 til 1733. Han var bare guttungen da den gamle faren hans døde, og stefaren, Josef Hansen på bnr 1 styrte også dette bruket til Jens ble voksen. I praksis var kanskje Jens den som sto for driften, i alle fall de senere årene, selv om han ikke står i skattelistene før han ble myndig på midten av 1690-tallet. I 1723 eide og brukte han en fjerdepart av hele Ferkingstad. Dette året ble bruket hans taksert til å kunne fø én hest og 8 kyr og til å kunne gi 16 tønner korn.
Han lot sønnen Mons overta noe av bruket i 1726 og resten i 1733.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Ferkingstad, Skudenes. Han er ført i manntallet som 31 år gammel og er en av de 7 brukerne på Ferkingstad-gården. Han har sønnen Erik på 3 år og den 12 år gamle drengen Aadne Johansen fra Hemnes.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Ferkingstad, Skudenes. Jens Mogensen er en av åtte brukere på Ferkingstad-gården. Han er "Kircheverger", 40 år, født på gården. Han har to sønner, Erich 9 år og Mogens 5 år, begge født på gården.

• Han er nevnt i 1707 som kirkeverge.

• Han er nevnt den 6 jun 1725 som arving i skiftet etter sin mor.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 i Ferkingstad. Han er oppført som Jens Mogensen 86 år. Han bor som inderst (trolig med folge) hos sin sønnesønn Jørgen Mogensen, 23 år, som da har overtatt bruket. Hans sønn Mogens Jensen, 56 år, bor også på bruket.

• Han er nevnt i nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes, som død og strøket fra skattemanntallet. Det er tilføyd i skattemanntallet fra september at Jens Monsen Ferchingstad døde 9. november samme år.

Jens giftet seg med Kari Gjertsdatter. Kari døde før 1758 på Ferkingstad, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Jensdatter ble født ca 1694 og døde den 12 jan 1774 på Haga, Skudenes i en alder av omkring 80 år.

110      ii.  gårdbr. og fisker Erik Jensen Hage (født ca 1697 på Ferkingstad, Skudenes - døde ca 1768)

        iii.  gbr. Mons Jensen Ferkingstad ble født ca 1702 på Ferkingstad, Skudenes og døde i aug 1763 på Ferkingstad, Skudenes i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Mons var Mogens Jensen Ferkingstad.


221. Kari Gjertsdatter, datter av Gjert Hansen Syhre og Marta Villumsdatter, døde før 1758 på Ferkingstad, Skudenes.

Kari giftet seg med gbr. Jens Monsen Ferkingstad. Jens ble født fra 1666 til 1670 på Ferkingstad, Skudenes og døde den 9 nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes 96 år gammel. Et annet navn for Jens var Jens Mogensen Ferkingstad.

222. Ånen Svensen Hage ble født ca 1650 på Jæren. Et annet navn for Ånen var Amund Svensen Hage (1707).

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Haga, Skudenes fra 1697 til 1723. Ånen giftet seg med Eli, enken etter forrige bruker, og sammen med henne brukte han hele Haga fram til ca 1720, da datteren Gjertrud og mannen Erik fikk overta halve gården (det senere bnr 5. Etter den tid var Haga lenge delt i to jevnstore bruk.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Haga, Skudenes. Aanon Swendsen er ført i manntallet som 51 år gammel og er eneste bruker på gården Hage. Han har sønnen Morten Aanonsen 4 år og stesønnene Olle Ollesen 10 år og Endre Ollesen 8 år. Han har drengen Olle Olsen, 20 år, reserv.marin, født i Stavanger.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Haga, Skudenes. Han bygsler hele gården og kalles Amund Svensen. Han er ført som 53 år gammel, født på Jederen, og har sønnen Morten Amundsen, 11 år, født på Hage. Han har stesønnene Olle Olsen 20 år og Endre Olsen 18 år, begge født på Hage og begge innrullert som stående soldater med betegnelsen sjøvant.

• Han er nevnt i 1723 på Haga, Skudenes. Da brukte Ånen halve Haga og kunne få 1 hest, 8 kyr og 6 sauer. De kunne så 2¼ tønner korn og høste 12 tønner.

Ånen giftet seg med Eli Endresdatter ca 1695. Eli døde etter 1720 på Haga, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Morten Ånensen ble født fra 1695 til 1696 på Haga, Skudenes. Et annet navn for Morten var Morten Amundsen (1707).

111      ii.  Gjertrud Ånensdatter (født ca 1696 på Haga, Skudenes - døde ca 1768)


223. Eli Endresdatter, datter av Endre Andersen Vikre og (trolig datter) Nn Jørgensdatter, døde etter 1720 på Haga, Skudenes.

Eli giftet seg med Ola Hage. Ola døde ca 1695 på Haga, Skudenes.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Haga, Skudenes fra 1691 til 1694.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Olsen ble født fra 1686 til 1691 på Haga, Skudenes.

         ii.  Endre Olsen ble født fra 1688 til 1693 på Haga, Skudenes.

        iii.  Mari Olsdatter ble født ca 1690 på Haga, Skudenes og døde etter 1762 på Sandve, Skudenes. Andre navn for Mari var Maren Olsdatter (1762) og Marie Olsdatter (1733 og 1758).

Eli giftet seg deretter med Ånen Svensen Hage ca 1695. Ånen ble født ca 1650 på Jæren. Et annet navn for Ånen var Amund Svensen Hage (1707).

224. Ola Arnoldsen Våge, sønn av Arnold Hallsteinsen Waage og Kari Olsdatter, ble født ca 1635 og døde ca 1695 på Våge, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 60 år.

Han var leilending på Våge, som tilhørte Halsnøy kloster.
Han døde før manntallet 1701, da "Enchen" bor på Våge med sønnen Johannes Olsen, 30 år.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Våge, Husnes, Kvinnherad til ca 1695. Han overtok etter faren.
Da Ola døde, drev enken gården videre sammen med eldstesønnen Johannes.

• Det ble skiftet etter ham i 1695. Ola drev nok fiske i tillegg til gårdsdriften, for i boet er nevnt seksæringsbåt og fiskenøter. Han etterlot seg ellers 2 hester, 8 kyr, 2 kviger, 1 stut, 3 sauer og tre geiter.

Ola giftet seg med Susanna Jonsdatter ca 1666. Susanna døde etter 1701 på Våge, Husnes, Kvinnherad. Et annet navn for Susanna var Anna Jonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lisbet Olsdatter ble født ca 1667 på Våge, Husnes, Kvinnherad, døde i 1735 på Opsanger, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet den 27 mar 1735 i Husnes kirke, Kvinnherad.

112      ii.  Johannes Olsen Våge (født i 1671 på Våge, Husnes, Kvinnherad - døde i 1746 på Våge, Husnes, Kvinnherad)

        iii.  Eli Olsdatter ble født ca 1674 på Våge, Husnes, Kvinnherad. Et annet navn for Eli var Helen / Elen Olsdatter.

         iv.  Kari Olsdatter ble født ca 1679 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

          v.  Anna Olsdatter ble født ca 1680 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

         vi.  Jon Olsen ble født i 1683 på Våge, Husnes, Kvinnherad og ble døpt den 28 apr 1683.

        vii.  Ingeborg Olsdatter ble født ca 1687 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

       viii.  Arnold Olsen ble født ca 1691 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

         ix.  Kristi Olsdatter ble født på Våge, Husnes, Kvinnherad.


225. Susanna Jonsdatter, datter av Jon Eriksen Brandvik og Karen Olsdatter, døde etter 1701 på Våge, Husnes, Kvinnherad. Et annet navn for Susanna var Anna Jonsdatter.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1701 på Våge, Husnes, Kvinnherad. Hun er enke og driver gården sammen med eldstesønnen Johannes.

Susanna giftet seg med Johannes Bjelland.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Johannessen

Susanna giftet seg deretter med Ola Arnoldsen Våge ca 1666. Ola ble født ca 1635 og døde ca 1695 på Våge, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 60 år.

226. Johannes Helgesen Undarheim, sønn av Helge Undarheim og Ragnhild Undarheim, ble født ca 1615 og døde etter 1678 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad.

Johannes er sannsynligvis sønn til den Helge (gift med Ragnhild), som var en av de tre gårdbrukerne på Undarheim ved 1645-tellingen. Johannes kan også være en av de to med dette navnet som var brukere ved fe-tellingen i 1657. Hvis han også var den Johannes som var gift med Anna og som var bruker samtidig med faren Helge i 1645, er kanskje datteren Eli fra dette første ekteskapet og datteren Anna (døpt 1670) oppkalt etter hans første kone.

Johannes stevnet i 1663 naboen sin, Mikkel Tørressen, for å ha stukket ham med kniv.
Oppstyret mellom de to naboene hadde begynt da Mikkels hane hadde kommet ut på åkeren til Johannes, som hadde hisset hunden sin på hanen. Da Mikkel og kona hans senere på dagen gikk inn i stua til Johannes for å lete etter hanen, ble det tretting og slagsmål som endte med at Mikkel stakk Johannes i armen.

Hendelser

• Han er nevnt i 1647 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad, i skattematrikkelen. Johanes bygsler det minste av de tre brukene, som utgjør 1/8 av gården Onnereemb. Han betaler 1 riksdaler 1½ ort i skatt. Hans far Hellie bruker halve gården.

Johannes giftet seg med Anna Nn. Ekteskapsstatus: usikkert. Anna døde antatt ca 1657-1670 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad.

Hendelser

• Hun bodde i 1645 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad. Hun var gift med en Johannes.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Eli Johannesdatter ble født ca 1656, døde i jun 1740 på Bjelland, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år, og ble begravet den 24 jun 1740 i Husnes kirke, Kvinnherad.

Johannes giftet seg deretter med Kari Olsdatter før 1670. Kari ble født i apr 1629 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad, døde i 1712 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad 83 år gammel, og ble begravet den 17 mai 1712 i Husnes kirke, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Johannesdatter ble født i 1670 og ble døpt i 1670.

         ii.  Anders Johannessen ble født i 1670 og ble døpt i 1670.

113     iii.  Ragnhild Johannesdatter (født i 1672-1674 - døde i 1745 på Våge, Husnes, Kvinnherad)

         iv.  Østen ble født ca 1678.


227. Kari Olsdatter, datter av Ola Toresen Myklebust og Eli Ølversdatter, ble født i apr 1629 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad, døde i 1712 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad 83 år gammel, og ble begravet den 17 mai 1712 i Husnes kirke, Kvinnherad.

Kari Olsdatter døde 83 år og 5 uker gammel og ble begravet 3. pinsedag, den 17. mai 1712.
På grunn av alderen fikk hun ikke barn i sitt ekteskap med Jakob. Det ble heller ingen av barna fra hennes første ekteskap (med Johannes) som kom til å overta farsbruket. I stedet ble det sønnen til Karis bror Knut på Myklebust, Ola Knutsen, som overtok bruket på Undarheim.

Kari giftet seg med Johannes Helgesen Undarheim før 1670. Johannes ble født ca 1615 og døde etter 1678 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad.

Kari giftet seg deretter med Jakob Johannessen Undarheim, sønn av Johannes Bogsnes og Barbro Jakobsdatter, etter 1678. Jakob ble født ca 1658 på Bogsnes, Husnes, Kvinnherad, døde i 1712 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 54 år, og ble begravet den 2 apr 1712 i Husnes kirke, Kvinnherad. De var barnløse.

Han sies å være 54 år ved sin død.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker på Undarheim, Husnes, Kvinnherad. Han giftet seg med enken der, Kari Olsdtr.


232. Jakob Endresen Øvrehus døde i 1701 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

Jakob giftet seg med Ragnhild Torkelsdatter. Ragnhild ble født i 1676 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

116       i.  Torkel Jakobsen Stabakken, Husa (født i 1694 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad - døde etter 1748 på Husa, Ølve, Kvinnherad)

         ii.  Anna Jakobsdatter ble født i 1696 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

        iii.  Lars Jakobsen Kroka ble født i 1698 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad og døde i 1722 på Kroka, Ænes, Kvinnherad 24 år gammel.


233. Ragnhild Torkelsdatter, datter av Torkel Larsen Øvrehus og Anna Olsdatter, ble født i 1676 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

Ragnhild giftet seg med Jakob Endresen Øvrehus. Jakob døde i 1701 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

234. Hemming Brynjelsen Hauge, sønn av Brynjel Hallsteinsen Hauge og Sissel Hemmingsdatter, ble født ca 1648 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1698 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 50 år. Et annet navn for Hemming var Hemming Brynjelsen Gjerde.

Som ung mann tidlig i 20-årene giftet Hemming seg med enken på Gjerde i Mauranger (Ænes sogn), Maddel Gotskalksdatter. Hun må ha vært i 40-årene, siden hun fødte minst seks barn fra ca 1650 i sitt første ekteskap med Peder Samsonsen. Hun fikk likevel minst ett barn med Hemming, datteren Kristi.
Etter at Maddel døde og Hemming giftet seg igjen, ble han boende på Gjerde i to-tre år til stesønnen Gotskalk forlangte å få overta sin fars og farfars gård. Hemming flyttet da hjem til Hauge og overtok halvparten av farsgården. Broren Helge hadde trolig drevet Hauge siden faren døde, kanskje sammen med moren.

Bbok Kvinnherad sier at han var født i slutten av 1640-årene, og at han døde i 1698. Dødsåret bekreftes i Slektsbok for Kvinnherad (2010), som også bidrar med opplysningene om hans ekteskap med enken Magdalena på Gjerde.

Hendelser

• Han bodde fra ca. 1672 til 1690 på Gjerde, Ænes, Kvinnherad. Han overtok gårdsdriften da han giftet seg med enken der, Magdalena, og han fikk en datter med henne. Et par år etter at Magdalena døde, måtte Hemming forlate gården til fordel for hennes sønn fra første ekteskap, Gotskalk Pedersen. Hemming hadde da giftet seg omigjen med Gjertrud og fått en datter med henne mens han fortsatt bodde på Gjerde.

• Han hadde halve gården (bruk nr 1) på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad fra ca 1690. Broren Helge satt på den andre halvparten.

Hemming giftet seg med (trolig datter) Magdalena Gotskalksdatter, datter av Gotskalk Bårdsen Sundal og Navn-ukjent, antatt ca 1672. Magdalena døde før 1687 på Gjerde, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Magdalena var Maddel Gotskalksdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Kristi Hemmingsdatter ble født i 1674 på Gjerde, Ænes, Kvinnherad og døde i 1717 43 år gammel.

Hemming giftet seg deretter med Gjertrud Knutsdatter ca 1687. Gjertrud ble født ca 1664 og døde i 1747 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 83 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Magdalena Hemmingsdatter ble født i 1688 på Gjerde, Ænes, Kvinnherad, ble døpt den 8 apr 1688, og døde ca 1750 i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Magdalena var Maddele Hemmingsdatter.

117      ii.  Sissel Hemmingsdatter (født i 1691 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad - døde i 1766 på Husa, Ølve, Kvinnherad)

        iii.  Mette Hemmingsdatter ble født i 1693 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1780 på Hjortås, Hatlestrand, Kvinnherad 87 år gammel.

         iv.  Brynjel Hemmingsen Hauge ble født ca 1696 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde ca 1724 i (Drukningsulykke) i en alder av omkring 28 år.


235. Gjertrud Knutsdatter ble født ca 1664 og døde i 1747 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 83 år.

Gjertrud giftet seg med Hemming Brynjelsen Hauge ca 1687. Hemming ble født ca 1648 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1698 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 50 år. Et annet navn for Hemming var Hemming Brynjelsen Gjerde.

Gjertrud giftet seg deretter med Gabriel Eliassen Hauge, sønn av Elias Jonsen Netland og Guri Tomasdatter, i 1699. Gabriel ble født i 1671 på Netland, Hatlestrand, Kvinnherad og døde ca 1724 i (Drukningsulykke) i en alder av omkring 53 år.

Han druknet sammen med stesønnen Brynjel utenfor Gjermundshamn.

Hendelser

• Han bodde kanskje først en tid på Netland, Hatlestrand, Kvinnherad. Han er ført som bruker nr 8 der i bbok Kvinnherad-2.

• Han hadde bruk nr 1 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad fra 1699 til 1728. Han kom dit da han giftet seg med enken der.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hemming Gabrielsen, Bergen ble født i 1699 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad.

         ii.  Guro Gabrielsdatter ble født i 1702 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1773 på Netland, Hatlestrand, Kvinnherad 71 år gammel. Et annet navn for Guro var Guri Gabrielsdatter.

        iii.  Knut Gabrielsen Netland ble født i 1705 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1766 61 år gammel.

         iv.  Elias Gabrielsen Boland ble født i 1708 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1790 82 år gammel.

          v.  Kristian (tvilling) ble født i 1710 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1711 i en alder av 1 år.

         vi.  Lars (tvilling) ble født i 1710 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1711 i en alder av 1 år.


236. Erik Samsonsen Døssland, sønn av Samson Toresen Døssland og Ukjent,.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Døssland øvre, Kvinnherad fra 1694 til 1726. Han overtok etter faren i 1694.

Erik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

118       i.  Johannes Eriksen Døssland (født ca 1693 - døde i 1754 på Døssland øvre, Kvinnherad)


240. gbr. Sjur Didriksen Dyrland, sønn av Didrik Ivarsen Handagard og Malena Heinesdatter, ble født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 68 år. Andre navn for Sjur var Siver Didriksen og Sjur Handegaard.

Sjur overtok på Handagard i Jondal etter faren, og Sjur og Bol bodde først noen år der, men p.g.a. stridigheter om bygslingsretten måtte Sjur gå fra familiegården Handagard (se "Jondal i gamal og ny tid" av Olav Kolltveit, 1954). Olav Kolltveit skriver om dette:
"Det vart eit heilt leven om eigedomsretten og bygselsretten til Handagard då Didrik var død. Galtung hadde pantsett garden til Johannes Vik, og den siste vilde ha landskyld av Sjur for 1687, enda ho alt var betalt eigaren. Samstundes vart det sak millom brørne Johannes og Ola Vik om kven som rådde bygsli til garden av dei to. Johannes bygsla bort noko av bruket til Torkel Mikkelson, men Sjur nekta å overlata det, sidan han hadde bygsla alt av Johan Galtung. Den mektige lensmannen (Johs. Vik) tapte i retten. Ikkje gjekk det likare då han byrja å hausta i Mørkeskår som høyrde Handagard til. Retten sa at han hadde ingen rett til å ta gamal herlegdom frå garden. So reiser han sak, for å få bygselbrevet til Sjur kjent ugildt. Det lukkast, og i 1691 måtte Sjur flytta herfrå".
Kolltveit nevner at Sjur hadde sønnen Didrik, men forteller ikke at denne Sjur flyttet ut av Jondal. Sjur og Bol skal først ha flyttet til nabogården Espeland, der de to eldste sønnene ble født. Ca 1700 kom de til Åkra før de ca 1710 bygslet Dyrland og slo seg ned for godt der.Sjur Didriksen har stor etterslekt i Karmøy-området, og Didrik-navnet fikk etter hvert stor utbredelse i distriktet.
Han er omtalt som klokker og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing. Det fantes ikke noen organisert omgangsskoleordning på Karmøy.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Handagard, Jondal, Hordaland fra 1687 til 1691.

• Han bodde deretter en tid på Espeland, Jondal, Hordaland. Han finnes ikke i bbok Jondal under Espeland.

• Han hadde bruk nr 21 på Åkra i Åkra ca 1700 - ca 1710.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Åkra i Åkra. Siur Diderichsen driver et av de 15 brukene på gården Aachre og er ført i manntallet som 38 år gammel. Han har sønnene Dirich 8 og Siur 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han driver et av de 16 brukene på gården Achre og er ført som Siver Didrichsen, 43 år, født i Haranger. Han har sønnene
Didrich 16 år, født på Espeland i Haranger, Siver 9 år, også født på Espeland, og Anders 5 år, født på Achre.

• Han hadde hele gården (bruk nr 1) på Dyrland, Skudenes fra 1710 til 1732. Han bygslet Dyrland og ble boende der etter å ha vært i ca ti år på Åkra.
Dyrland var såkalt kirkegods, og Sjur bygslet gården av Falnes-presten.

Sjur giftet seg med Bol Sjursdatter den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Bol ble født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde på Dyrland, Skudenes. Et annet navn for Bol var Bothild Sjursdatter.

• De inngikk ekteskap den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Forlovere var Niels Brynildsen og Maritte Amundsdatter. Vielsen skjedde Dominica 4 Trinitatis (4. søndag etter Treeninghetssøndag), som dette året var 23. juni.

Barn i dette ekteskapet var:

120       i.  gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle (født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland - døde ca 1755 på Dale, Skudenes)

         ii.  Sjur Sjursen Grønnestad ble født ca 1697 på Espeland, Jondal, Hordaland og døde den 18 jun 1772 i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Sigvardsen.

        iii.  Susanne Sjursdatter ble født ca 1700 på Åkra i Åkra og døde i 1724 på Kirkeleite, Skudenes i en alder av omkring 24 år. Et annet navn for Susanne var Susanne Siversdatter (1731).

         iv.  Anders Sjursen Hovdastad ble født ca 1701 på Åkra i Åkra og døde ca 1744 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 43 år.


241. Bol Sjursdatter, datter av Sjur Andersen Haukanes og Susanna Andersdatter, ble født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde på Dyrland, Skudenes. Et annet navn for Bol var Bothild Sjursdatter.

Også hennes søster Brita kom til Karmøy. Hun var gift på Sandve bnr 7, iflg Slektsforum Karmøy.

Bol giftet seg med gbr. Sjur Didriksen Dyrland den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Sjur ble født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 68 år. Andre navn for Sjur var Siver Didriksen og Sjur Handegaard.

242. gbr Anders Torkelsen Dahle, sønn av Torkel Torsteinsen Dale og Navn-ukjent, ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.

Fødselsnotater: I det sjømilitære manntallet fra 1707 sies det at han var født på Dale. Det stemmer ikke med opplysningene i Skudenes-boka om at hans far kom til Dale først i 1638.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1672 til 1720. Han overtok halve Dale etter sin far og står i 1678 som eier av denne halvparten. Da han døde, eide han nesten hele Dale og hadde odelsretten til den mindre parten som han ikke eide. Han eide også jord i Alvestad i Bokn.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Dale, Skudenes. Anders Torchelsen er ført i manntallet som 71 år gammel og er en av tre brukere på gården Dale.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Dale, Skudenes. Anders Torckelsen bruker en tredjepart av gården. Han er ført som 77 år gammel, født på gården. Han har ingen sønner.

• Det ble skiftet etter ham og kona Karen den 13 jun 1725 på Dale, Skudenes. Arvinger var de tre døtrene Anne, Ingebor og Mallene samt den avdøde datteren Bertes sønn Gudmund.

Anders giftet seg med Karen Rasmusdatter. Karen døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde før 1714 på Brekke, Stangaland.

         ii.  Anna Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde etter 1725.

        iii.  Ingeborg Andersdatter Dale døde etter 1725.

121      iv.  Malene Andersdatter (født på Dale, Skudenes - døde i 1741)


243. Karen Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Simonsen Østrem og Navn-ukjent, døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne og mannen Anders den 13 jun 1725 på Dale, Skudenes.

Karen giftet seg med gbr Anders Torkelsen Dahle. Anders ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.

248. Osmund Osmundsen Bratthelgeland, sønn av Osmund Gunnarsen Bratthelgeland og Ukjent, ble født fra 1630 til 1634 og døde etter 1701 på Bratthelgeland, Avaldsnes.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 5) på Bratthelgeland, Avaldsnes fra 1661 til 1701. De første årene drev han sammen med sin far.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Bratthelgeland, Avaldsnes. Han er den ene av tre brukere på gården og er ført i manntallet som 34 år gammel. Hans far driver et av de andre brukene på gården.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Bratthelgeland, Avaldsnes. Han er den ene av tre brukere på gården og er ført i manntallet som 67 år gammel.

Osmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

124       i.  Torger Osmundsen Tjøstem (født ca 1660 på Fosen, Avaldsnes - døde etter 1725 på Tjøstheim, Skudenes)

         ii.  (mulig sønn) Asbjørn Osmundsen


250. Ola Guttormsen Fagerland, sønn av Guttorm A. Tjøsvoll (Andersen?) og Nn Hadlesdatter, ble født ca 1640 på Tjøsvoll, Åkra.

Hendelser

• Han er nevnt i 1662 da han solgte jordegods i Tjøsvoll sammen med Ola Salvesen Tangen og Ola Hersdal.

• Han bygslet bruk nr 1 på Fagerland, Åkra fra 1664 til 1685. Til å begynne med brukte han halve gården, men fra en gang etter 1675 var han enebruker da han overtok den andre halvparten etter Tore Sjursen. I 1683 krevde Tores datter Astrid å få bruke den jorda faren hadde bygslet, men hun vant ikke fram med sitt krav.
Det var Olas bror Anders Guttormsen Tjøsvoll som eide det meste av Fagerland. I 1680 eide Ola selv også en mindre part.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Fagerland, Åkra. Olle Gudtormsen er ført i fogdemanntallet som 24 år gammel. Han er den ene av to brukere på gården Fouffreland.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Fagerland, Åkra. Han bruker halve gården Fawreland og er ført i prestemanntallet som Olle, 22 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

Ola giftet seg med Nn Torkelsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Olsdatter

125      ii.  (usikker datter) Elen Olsdatter (døde i 1725 på Tjøstheim, Skudenes)


251. Nn Torkelsdatter, datter av Torkel Torsteinsen Dale og Navn-ukjent,.

Nn giftet seg med Ola Guttormsen Fagerland. Ola ble født ca 1640 på Tjøsvoll, Åkra.

252. Simon Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1609 til 1614 på Vikshåland, Torvastad og døde etter 1671 på Austrei, Stangaland.

Det finnes få opplysninger om ham, men høsten 1671 stevnet han sin egen sønn, Tomas Østhus, og Johannes Sund for 11 riksdaler, som han hadde som krav i boet etter Magla (Magnhild?) Rasmusdatter. Sønnen hadde lånt penger av henne for å leie jord på Østhus, og ble sammen med Johannes dømt til å betale faren det han hadde som krav i boet.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Austrei, Stangaland fra 1654 til 1672.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Austrei, Stangaland. Simmen Simmensen, 50 år, er oppført som den tredje av tre brukere på Østrim. Han har sønnen Thommis Simmensen på 12 år. Drenger er Johannis Nilsen 12 år og Johans Laursen 30 år.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Austrei, Stangaland. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 56 år gammel og er den ene av tre brukere på gården Østrem. Han har sønnene Thomas ("har nedfaldssott") og Jacob (10 år).

Simon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Tomas Simonsen Østhus ble født ca 1643 på Austrei, Stangaland og døde ca 1710 på Østhus, Åkra i en alder av omkring 67 år.

126      ii.  Jakob Simonsen Skidnedal (født ca 1654 på Austrei, Stangaland - døde ca 1728 på Skitnadal, Skudenes)

        iii.  Nn Simonsdatter


bilde

forrige  Niende generasjon  Neste




264. Torbjørn Aslaksen Tveit, sønn av Aslak Torbjørnsen Tveit d.e. og Navn-ukjent, ble født ca 1545 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde etter 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord.

Torbjørn er nevnt som bruker på Tveit i 1597, mens gården fortsatt ble drevet som ett gårdsbruk. Gården tilhørte Vats skiprede.
I den såkalte kalveskinnsavtalen, som ble skrevet den 9. november 1597, gjorde Torbjørn sammen med sine to brødre Ola og Torgils et "vennlig" arveskifte med flere menn fra Årdal skiprede. Skiftet gjaldt jordegods etter deres farmor Astrid Sjursdatter og hennes bror, Reidar Sjursen i Årdal. Arveoppgjøret omfattet jordegods i gårdene Sedberg i Årdal, Tørsdal i Vats, Øvre Austrheim og Tveit i Skjold foruten to gårder som het "Mell" (Mæle?) og "Hobde". De tre Aslak-sønnene i Skjold "med deris søskin och arffingir" overtok jordegods i Tveit og Øvre Austrheim. Avtalen ble bekreftet av de "erlige menner", tidligere sogneprest i Skjold Mikkel Pedersen, en borger av Stavanger og fem lagrettemenn.

Navnet til Torbjørns kone er ikke kjent, men i en rettssak fra Tveit i 1654 fortalte et vitne om Torbjørn og "hans frierj". Sissela Austrheim hadde en gang sagt at den kvinnen han fikk, "foer Well" fordi "hun komb ind paa hoffuitbøelet". Tveit ble regnet som hovedgården blant de gårdene som tilhørte det jordegodset Torbjørn arvet en del av. Se "kalveskinnsavtalen" fra 1597.

Hendelser

• Han bodde som enebruker i 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord. Han hadde nok da drevet gården i mange år allerede. Han kan ha overtatt etter sin far i 1580-årene.

Torbjørn giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

132       i.  Aslak Torbjørnsen Tveit d.y. (født ca 1585 - døde etter 1666 på Tveit, Skjold, Vindafjord)

         ii.  Nils Torbjørnsen

        iii.  Nn Torbjørnsdatter

         iv.  (usikker datter) Sissel Frøvik døde etter 1637.


265. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Torbjørn Aslaksen Tveit. Torbjørn ble født ca 1545 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde etter 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord.

268. Askild Aslaksen Hervik, sønn av Aslak Hervik og Ukjent, døde ca 1645 på Hervik, Tysvær-2.

*Han er nevnt første gang i 1603. Framover til 1645 er han omtalt flere ganger, bl.a. i rettstvister. I 1619 var han stevnet for å ha solgt eiketømmer til en hollender, men han var syk og kunne ikkj møte på tinget. Året etter møtte han heller ikke, men han sendte bud om at skogen nok var hogget, men ikke solgt til hollenderen. Likevel er han oppført blant dem som solgte tømmer i 1620.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Hervik, Tysvær-2 fra før 1603 til 1645. I 1617 eide han bare en liten del av Hervik-gården, men i 1624 var han eier av en tredjepart.
Han eide også jordegods i Falkeid, Sand og Vorre.
Han er ikke nevnt i skattematrikkelen 1647. Da har sønnen Aslach overtatt bruket.

• Han er nevnt i 1627 som lagrettemann.

Askild giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

134       i.  Aslak Askildsen Hervik (født på Hervik, Tysvær-2)

         ii.  Erik Askildsen Hervik ble født ca 1640 på Hervik, Tysvær-2 og døde ca 1728 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 88 år.


276. Ola Endresen Hiim, sønn av Endre Olsen Hauge og Ukjent, døde ca 1656 på Hiim, Sand, Suldal.

Det er usikkert om Helga var mor til også de eldste av barna hans.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Hiim, Sand, Suldal fra før 1603. Da han døde, ble gården delt mellom de to yngste sønnene, Endre og Jon.

Ola giftet seg med Navn-ukjent.

Ola giftet seg deretter med Helga Halvorsdatter. Helga døde etter 1658.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Olsdatter ble født fra 1605 til 1610 på Hiim, Sand, Suldal.

         ii.  Ingeborg Olsdatter ble født fra 1610 til 1612 på Hiim, Sand, Suldal.

        iii.  Ola Olsen Eide ble født ca 1613 på Hiim, Sand, Suldal og døde ca 1680 i en alder av omkring 67 år.

138      iv.  Sven Olsen Skeie (født ca 1614 på Hiim, Sand, Suldal)

          v.  Nn Olsdatter ble født ca 1620 på Hiim, Sand, Suldal.

         vi.  Johannes Olsen Underbakka ble født ca 1622 på Hiim, Sand, Suldal og døde før 1681.

        vii.  Endre Olsen Hiim ble født ca 1624 på Hiim, Sand, Suldal og døde ca 1700 på Hiim, Sand, Suldal i en alder av omkring 76 år.

       viii.  Jon Olsen Hiim ble født ca 1632 på Hiim, Sand, Suldal og døde ca 1682 på Hiim, Sand, Suldal i en alder av omkring 50 år.


277. Helga Halvorsdatter døde etter 1658.

Hendelser

• Hun kom fra Førland, Suldal, (trolig).

Helga giftet seg med Ola Endresen Hiim. Ola døde ca 1656 på Hiim, Sand, Suldal.

280. Oluf Siversen Brekke, sønn av Sjur Hetland og Navn-ukjent, døde etter 1649 på Brekke, Tysvær-1. Et annet navn for Oluf var Ola Sjursen Brekke.

Hendelser

• Han bodde fra før 1603 på Brekke, Tysvær-1. Han er nevnt på Brekke som ødegårdsrydder i 1603 og som leilending i 1613.
I 1617 eide han tre fjerdedeler av den delen av gården som ikke var klostergods. Broren Omund eide den siste fjerdeparten.

• Han kom fra Hetland, Tysvær-1, sannsynligvis. Se bbok Tysvær-1 s.148 og s.150.

Oluf giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

140       i.  Sivert Olsen Brekke (født ca 1614 på Brekke, Tysvær-1 - døde før 1698 på Brekke, Tysvær-1)

         ii.  (usikker sønn) Ola Brekke


296. Torbjørn Olsen Årvik, sønn av Ola Gunnarsen Tysvær og Ukjent, ble født ca 1590 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1631.

Sønnene hans var med i rettssakene om Sandvik i 1663 og 1664.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Årvik, Tysvær-2 fra 1619 til 1631. Enken etter ham er nevnt i skattelisten for 1632/33.

Torbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

148       i.  Jon Torbjørnsen Sandvik (født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 - døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2)

         ii.  Ola Torbjørnsen Bringedal ble født ca 1625 på Årvik, Tysvær-2.


298. Kolbein Olsen Tysvær, sønn av Ola Gunnarsen Tysvær og Ukjent, ble født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 og døde før 1664 på Tysvær i Tysvær.

*Han overtok Tysvær-gården etter sin far og drev den i 1645, da han betalte skatt for seg og kona si, en dreng og en tjenestejente.
I 1649 er han nevnt som bruker av hele Tysvær-gården som leilending på adelsgodset.
Han var lagrettemann i 1636.
I 1640 ble han dømt til å betale tre års skatt av sagbruket sitt.
I 1664 er det enken som sitter på gården Thiøsvehr. Hun driver den med hjelp av Thorgier Eilluffsen, Knegt, og Olle Knudsen, Knegt.
Kolbein var gift to ganger. Den første kona hans kjenner vi ikke navnet på. Hun må være mor til i alle fall noen av barna hans.

Kolbein giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Kolbeinsen Gunnarshaug ble født ca 1634 og døde ca 1677 på Gunnarshaug, Torvastad i en alder av omkring 43 år.

         ii.  Ragnhild Kolbeinsdatter Årvik ble født ca 1630 og døde ca 1711 i en alder av omkring 81 år.

Kolbein giftet seg deretter med Birgitte Sivertsdatter. Birgitte ble født ca 1616 og døde før 1698 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Birgitte var Birgitte Sjursdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

149       i.  Nn Kolbeinsdatter

         ii.  Gjertrud Kolbeinsdatter døde ca 1676 på Kvinnesland nedre, Tysvær-2.

        iii.  Birgitte Kolbeinsdatter


299. Birgitte Sivertsdatter ble født ca 1616 og døde før 1698 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Birgitte var Birgitte Sjursdatter.

Det er ikke kjent hvor mange av Kolbein Olsens barn hun var mor til, siden vi ikke kjenner deres fødselsår eller når hans første kone døde.

Birgitte giftet seg med Kolbein Olsen Tysvær. Kolbein ble født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 og døde før 1664 på Tysvær i Tysvær.

Birgitte giftet seg deretter med (usikker sønn) Tore Toresen Tysvær, sønn av Tore Stølsmark og Ukjent, antatt ca 1665. Tore ble født fra 1630 til 1637 på Stølsmark, Vikedal, Vindafjord. Et annet navn for Tore var Tore Toresen Haugeland.

Det har vært spekulert på om han kan ha vært sønn til Tore Olsen på Høyland i Strand, men det er kanskje mer sannsynlig at han var sønn til Tore Stølsmark i Vikedal.
De to konene hans var i slekt med hverandre i 2. og 3. ledd.

(Se Ola Toresen Haugeland [28930]).

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Haugeland øvre, Imsland, Vindafjord. Thoere Thoersen sies å være 27 år og er den ene av to brukere på gården.

• Han bodde fra før 1670 på Tysvær i Tysvær. Han kom til gården da han giftet seg med enken der, Birgitte Sivertsdtr.
Han eide da jord i Støle og i Dalva, samt i Ø.Haugeland, der han bodde i 1660-årene.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Tysvær i Tysvær. Han er den ene av to brukere på gården Thøswer og er ført i manntallet som 71 år gammel.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Toresdatter


304. Jon Hansen Vikshåland ble født fra 1578 til 1592 og døde etter 1664 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Jon var Jon Hansen Landa.

I 1633 er Jon Håland nevnt som prestens medhjelper i Torvestad-kirken sammen med Gunnar Vikingstad. Dette fremkommer i trolldomssaken mot Ingegjerd Monsdatter.
I 1641 er Jon oppført som jordeiende bonde på Vikshåland. Han nevnes også i 1649.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Austrei, Stangaland fra 1623 til 1626. Jon brukte gården sammen med svigermoren i årene 1623-1625, men er nevnt alene på gården i 1626. Han og kona flyttet til Vikshåland året etter, da konas bror Simon overtok hele Austrei.
Jon eide en tid gården Høynes, som kona Malene arvet etter sin far. I 1670 er Malene nevnt som enke og eier av Høynes.

• Han hadde "Odelsbruket" (bnr 1) på Vikshåland, Torvastad fra 1626 til 1650. Han overtk etter sin svoger Simon Hanssen. Senere står han som eier av hele det såkalte odelsgodset på Vikshåland, som utgjorde mer enn halve gården. Den andre delen, det såkalte kannikgodset, var detkirken som eide og bygslet ut.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Joen driver det største av de to brukene, odelsbruket, på Wixhaaland.

• Han hadde bruk nr 5 (Luren) på Landa, Avaldsnes fra 1649 til 1665.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Landa, Avaldsnes. Han er den ene av to brukere på "Lande", 86 år gammel, dvs. født ca 1578. (Bbok Avaldsnes/Landa har ham oppført som født ca 1592).

Jon giftet seg med Malena Hansdatter. Malena ble født på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Malena var Magdalena Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Sven Jonsen Vikshåland ble født ca 1614 og døde i 1674 på Vikshåland, Torvastad i en alder av omkring 60 år.

152      ii.  Hans Jonsen Ferkingstad (født fra 1616 til 1620 - døde etter 1683 på Landa, Avaldsnes)

        iii.  Hans Jonsen Stange ble født ca 1631. Et annet navn for Hans var Hans Jonsen Kvalvik.

         iv.  Anna Jonsdatter Landa

          v.  Bernt Jonsen

         vi.  Kari Jonsdatter


305. Malena Hansdatter, datter av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Malena var Magdalena Hansdatter.

Hun arvet jord i Mannes og Høynes etter sin far.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1670 som enke og eier av gården Høynes.

Malena giftet seg med Jon Hansen Vikshåland. Jon ble født fra 1578 til 1592 og døde etter 1664 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Jon var Jon Hansen Landa.

306. Josef Gunnarsen Åkra, sønn av Gunnar Klausen Stange og Tora Nilsdatter, ble født ca 1612 på Stange, Torvastad og døde ca 1670 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 58 år.

Han drev handel og hadde trolig eget fraktefartøy.
Han er nevnt som borger av Stavanger allerede i 1636, da han og broren Klaus ble omtalt som kvartermestre på den årlige St. Tomas-feiringen.
I 1639 ble Josef og andre utenbys borgere varslet om at de burde flytte til Stavanger for å kunne drive sin handelsvirksomhet der. Dessuten skulle de legge fram bevis på hvordan de hadde fått sitt borgerskap. Dette var trolig bakgrunnen for at Josef sverget borgered 29. april 1639.
Han gjorde det tydeligvis bra på handelsvirksomheten og la seg opp penger.
Han brukte nesten en fjerdedel av Åkra-gården fra 1649, men det er tydelig at han var mer interessert i handel enn i gårdsdrift, og han lot husene på gården forfalle.
I 1657 ble han tatt av tollere da han var på vei til Bergen med fisk sammen med Jørgen Mortensen på Nedre Liknes. Det skulle betales toll av varer som ble ført fra Stavanger len til Bergen. Jørgen ble ilagt en bot på 4 riksdaler, Josef slapp unna med 3.
I 1664 lånte han 100 daler til en borger av Stavanger, Gunnar Rasmussen, mot pant i et hus og en grunn i Stavanger. I dette huset bodde det da en mann som ble kalt Villum anglemaker. Han var den Villum Trulsen som en del år etter at Josef døde, overtok det bruket Josef hadde hatt på Åkra.
Den 16. mai 1670 var Josef død og det ble holdt besiktigelse på bruket, der "salige Josef Gundersen havde ladet forrådne" husene mens han brukte gården. Han hadde hatt et hus på "Nøstberg" (Naustaberg), der det på et fjøs måtte skiftes ut 1 tylft tømmer, 4 tylfter hún og 1 pund never. På låven oppe i selve gården måtte det skiftes ut 1 stav, 6 tylfter hún, 2 pund never og 1 "torvholtre". Selve "stuen" (bolighuset) var ganske råttent og halvdelen måtte bygges opp fra grunnen.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Åkra i Åkra fra 1647 til 1670.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Josep er den ene av fire brukere på gården Achere.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Åkra i Åkra. Joseph Gundersen, 52 år, er i fogdemanntallet ført som den første av åtte brukere på Achre. Han er ikke oppført med sønner over 12 år, men har drengen Aadne Laursen, 20 år gammel.
I prestemanntallet fra desember 1666 er Joseph ført som 54 år gammel med tjenestedrengene Omund Olsen 51 og Simon Omundsen 29 år.

• Han er nevnt i 1664 som eier av vel en tredjepart av gården Mannes. I 1670 står enken enken etter Roel Middeltorp i Bergen som eier. Han var trolig en som Josef hadde handlet med og fått kreditt hos.

Josef giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

153       i.  Nn Josefsdatter


312. Tore Andersen Spanne ble født fra 1604 til 1609 og døde etter 1664 på Spanne, Torvastad.

I lensregnskapet for 1630-31 ser vi at han kreves for 1,5 riksdaler i bot for "Lejermål med sin Festermøe". Han giftet seg da sannsynligvis i 1630, men navnet på kona er ikke nevnt. Det barnet som ble resultat av leiermålet, kjenner vi heller ikke til. Den eneste sønnen vi vet om, ble født ca 20 år senere.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 2 på Spanne, Torvastad ca 1630 - ca 1664.

• Han finnes i folketellingen i feb 1664 på Spanne, Torvastad. Thoere Andersen er den ene av to brukere på gården Spande og er ført i det såkalte prestemanntallet som 55 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Spanne, Torvastad. Han er ført i fogdemanntallet som 60 år gammel.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

156       i.  Elias Toresen Hauge (født ca 1640 på Spanne, Torvastad - døde i 1722 på Haugå nedre, Torvastad)


314. Gunnar Olsen Hauge, sønn av Ola Reidarsen Hauge og Nn Knutsdatter, ble født ca 1630 og døde ca 1665 i en alder av omkring 35 år. Et annet navn for Gunnar var Gunnar Olavsen.

Han omtales som husmann de første årene på Ner-Haugo, senere ødegårdsmann og leilending.
Han var kirkeverge 1648-1649.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 3 på Haugå nedre, Torvastad fra ca. 1652 til 1670.

Gunnar giftet seg med Birgitta Helgesdatter. Birgitta ble født ca 1630. Et annet navn for Birgitta var Brita Helgesdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

157       i.  Birgitte Gunnarsdatter Hauge (født ca 1650 på Haugå nedre, Torvastad)


315. Birgitta Helgesdatter, datter av Helge Monsen Skeie og Brita Vikingsdatter, ble født ca 1630. Et annet navn for Birgitta var Brita Helgesdatter.

Birgitta giftet seg med Gunnar Olsen Hauge. Gunnar ble født ca 1630 og døde ca 1665 i en alder av omkring 35 år. Et annet navn for Gunnar var Gunnar Olavsen.

Birgitta giftet seg deretter med Hans Vikingsen Storesund, sønn av Viking Larsen Storesund og Nn Hansdatter, ca 1668. Hans ble født ca 1652 på Storasund, Torvastad.

Hendelser

• Han er nevnt i 1664 på Storasund, Torvastad, som 12 år gammel sønn.

• Han hadde Tongarden - bruk nr 2 på Storasund, Torvastad fra ca. 1670 til 1694.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Viking Hansen Storesund ble født fra 1660 til 1670 på Storasund, Torvastad og døde ca 1744 på Storasund, Torvastad i en alder av omkring 84 år.

         ii.  los og gårdbr. Gunnar Hansen Storesund ble født ca 1670 på Storasund, Torvastad og døde etter 1727. Et annet navn for Gunnar var Gunnar Hansen Risøy.


388. Morten Halvorsen Liknes ble født fra 1645 til 1654 i Imsland sogn og døde ca 1734 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 89 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Liknes nedre, Åkra fra 1696 til 1734. Morten kom til dette bruket ved å gifte seg med Brita, enken etter den forrige brukeren. Alle barna er født på Nedre Liknes.
Da Morten døde, var det datteren Anna og svigersønnen Hans Olsen fra Fagerland som overtok bruket.
I 1720 er det nevnt at han bygslet bruket av Jakob Olsen på Vedøy.
I 1723 sådde han 3,5 tønner korn og høstet 16 tønner. Han hadde to hester og ni kyr.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Liknes nedre, Åkra. Morten Haldwordsen er en av de seks brukerne på N:Lechnes og er ført i manntallet som 56 år gammel. Han har sønnen Olle på 4 år boende hjemme.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Liknes nedre, Åkra. "Opsidder Morten Halvorsen, f. Imsland Sogen, 52, har toe Sønner:
1. Olle Mortensen, f. Nedre Lichnes, 15.
2. Olle Mortensen dend yngre, f. ibidem, 1/2."

Morten giftet seg med Berta Olsdatter antatt ca 1691. Berta døde etter 1732.

Barn i dette ekteskapet var:

194       i.  Ola Mortensen Langåker (født i 1691-1697 på Liknes nedre, Åkra - døde etter 1758)

         ii.  Anna Mortensdatter ble født ca 1694 på Liknes nedre, Åkra og døde den 20 mar 1759 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 65 år.

        iii.  Berta Mortensdatter ble født ca 1702 på Liknes nedre, Åkra og døde den 10 feb 1789 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 87 år.

         iv.  Ola Mortensen Stave ble født i 1706 på Liknes nedre, Åkra og døde ca 1779 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 73 år.


389. Berta Olsdatter, datter av Ola Andersen Stave og Navn-ukjent, døde etter 1732.

Hendelser

• Hun er nevnt den 22 nov 1732 som arving i skiftet etter sin søster Marthe Olsdatter. Hun arvet verdier for vel 8 riksdaler, bl.a. en eierpart i gården Stave.

Berta giftet seg med (mulig sønn) Jørgen Mortensen Liknes, sønn av Morten Bårdsen Langåker og Nn Hansdatter,. Jørgen ble født ca 1615 og døde antatt ca 1690 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 75 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Elisabet Jørgensdatter ble født ca 1688 på Liknes nedre, Åkra og døde den 27 jan 1767 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 79 år.

Berta giftet seg deretter med Morten Halvorsen Liknes antatt ca 1691. Morten ble født fra 1645 til 1654 i Imsland sogn og døde ca 1734 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 89 år.

390. Nils Kristoffersen Stave, sønn av Kristoffer Kristensen Liknes og Ukjent, ble født ca 1659 på Liknes nedre, Åkra og døde mellom 1701 og 1706 på Stava, Skudenes.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Liknes nedre, Åkra, som Niels, 7 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 6 på Stava, Skudenes fra før 1687 til 1720. Bruket ble i 1680-årene utskilt fra bnr 1 og utgjorde halvparten av den jorda som kona Elis far og stefar hadde brukt. Nils var den første brukeren her og kan ha overtatt da han giftet seg med Eli.
Da han døde mellom 1701 og 1706, overtok enken Eli driften til sønnen Peder ble gammel nok til å overta i 1720.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Stava, Skudenes. Han sies å være 52 år og er den ene av fem brukere på gården Stafwe. Han har sønnene Christopher 8 år og Peder 4 år.

Nils giftet seg med Elen Ergelsdatter. Elen døde etter 1732 på Stava, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

195       i.  Anna Nilsdatter (født ca 1683 på Stava, Skudenes - døde etter 1758)

         ii.  Kristoffer Nilsen ble født ca 1692 på Stava, Skudenes.

        iii.  Peder Nilsen Stave ble født ca 1696 på Stava, Skudenes og døde den 14 jun 1724 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 28 år.


391. Elen Ergelsdatter, datter av Ergels Stava og Navn-ukjent, døde etter 1732 på Stava, Skudenes.

Eli står som eier av Stava bnr 6 i 1724, men det var sønnen Peder som drev gården.

Hendelser

• Hun finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Stava, Skudenes. Encken Elen Ergilsdatter er ført som den ene av fem brukere på Stawe. Hun har vel en femtepart av gården. Hun har sønnene Christopher Nielsen, 14 år, og Peder Nielsen, 10 år, begge født på gården.

• Hun er nevnt den 22 nov 1732 som arving i skiftet etter sin halvsøster Marthe Olsdatter. Hun arvet verdier for ca 4 riksdaler, bl.a. en mindre eierpart i gården Stave.

Elen giftet seg med Nils Kristoffersen Stave. Nils ble født ca 1659 på Liknes nedre, Åkra og døde mellom 1701 og 1706 på Stava, Skudenes.

416. Lars Knutsen Hemnes, sønn av Knut Larsen Mannes og Nn Olsdatter, ble født fra 1649 til 1659 på Mannes, Åkra og døde ca 1741 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 92 år. Et annet navn for Lars var Lars Knutsen Rangvaldjord.

Lars var en svært velholden mann, både på gods og løsøre. Han eide i 1695 bl.a. over halvparten av gården Åkra. Han bodde ikke selv på Åkra, men etterkommere av ham ble boende der i flere generasjoner. Ved sitt andre giftermål - med enken Anna Olsdatter - fikk han også hånd om en stor gårdpart i Hemnes etter konas første mann. I tillegg bygslet han mye jord i Hemnes.
Sønnen Rasmus fra første ekteskap ble gift med sin stemors (Anna Olsdatters) datter.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Mannes, Åkra, som Lauritz, 7 år gammel sønn.

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Rangvaldjord, Åkra fra 1673 til 1705. Han flyttet fra Rangvaldjord da han giftet seg med en enke på Hemnes og flyttet dit.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Rangvaldjord, Åkra. Han er ført i manntallet som den ene av to oppsittere på gården, 51 år gammel, med sønnen Rasmus, 16 år, boende hjemme.

• Han hadde bruk nr 1 på Hemnes, Skudenes fra 1705 til 1741. Han kom til Hemnes da han giftet seg med Anna Olsdatter,enken etter Peder Halvorsen på bruk nr 1 der. Og når det gjaldt gårdsbruk, hadde han minst like store ambisjoner som Annas første mann, som etterhvert hadde kjøpt over halvparten av den jorda han brukte.
Lars bygslet dessuten jord av flere eiere og brukte på det meste nær halve Hemnes.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Hemnes, Skudenes. Lars bruker nesten halve gården. Stesønnen Halvor Pedersen bruker resten av Hemnes-gården.
Lars er ført som 57 år gammel, født i Achre sogn. Det nevnes at sønnen Knud Larsen bor på Mannes og at sønnen Rasmus Larsen bor på Rangvaldjord.

Lars giftet seg med ? Ingeborg Nn. Ingeborg døde før 1705 på Rangvaldjord, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

208       i.  Knut Larsen Åkra (født ca 1676 på Rangvaldjord, Åkra - døde ca 1742 på Åkra i Åkra)

         ii.  Rasmus Larsen Rangvaldjord ble født ca 1685 på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1736 på Rangvaldjord, Åkra i en alder av omkring 51 år.

        iii.  Todni Larsdatter ble født på Rangvaldjord, Åkra og døde ca 1748.

Lars giftet seg deretter med Anna Olsdatter, datter av Ola Anfinnsen Alvestad og Anna Gregoriusdatter, ca 1705. Anna ble født ca 1660 på Alvestad, Bokn og døde i 1743 i en alder av omkring 83 år. De var barnløse.

Bbok Bokn s.1139 skriver at hun kanskje giftet seg til Hemnes bnr 1 i Skudenes.


417. ? Ingeborg Nn døde før 1705 på Rangvaldjord, Åkra.

Navnet hennes er ukjent, men de tre kjente barna hennes har alle døtre som de kaller Ingeborg og som kan være oppkalt etter henne.

Ingeborg giftet seg med Lars Knutsen Hemnes. Lars ble født fra 1649 til 1659 på Mannes, Åkra og døde ca 1741 på Hemnes, Skudenes i en alder av omkring 92 år. Et annet navn for Lars var Lars Knutsen Rangvaldjord.

424. Torgils Jakobsen Årvoll ble født fra 1624 til 1631 og døde på Årvoll, Åkra.

Hendelser

• Han bygslet halve gården på Årvoll, Åkra fra 1661 til 1667. Torgils og Omund Knutsen ble de første som bosatte seg på Årvoll etter ødegårdstiden. Det er riktignok nevnt en Hans på Årvoll i 1649, men man vet ikke noe mer om ham. Gården hadde ligget øde siden svartedauen, men hadde vært benyttet som beiteland av bøndene på storgården Åkra.
Årvoll var eid av Falnes prestebord., og gjenreisningen av Årvoll som egen gård skjedde først etter flere rettsstvister med David Davidsen, som eide over halvparten av Åkra-gården. I 1665 ble grensene mellom Årvoll og Åkra fastsatt av en gruppe domsmenn etter en befaring i terrenget.
Torgils kom til Årvoll før 1661 og innledet en slekt som skulle bli boende på Årvoll til vår tid. I 1666 bygslet han halve gården av presten på Falnes.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Årvoll, Åkra. Han kalles Thorgier Jachobsen og er ført i fogdemanntallet som 40 år gammel. Han er den ene av to brukere på Årvoll, som er beskrevet som rydningsplass.
Han har den 14 år gamle Simmen Omundsen fra nabobruket som dreng.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Årvoll, Åkra. Han kalles Torgyls og bruker halve gården Aarwold. Han er ført i prestemanntallet som 35 år gammel. Han har sønnene Thore 6 og Jacob 3 år.
Enken etter Ommund Aarwold bruker den andre halvparten av gården.

Torgils giftet seg med (usikker) Nn Toresdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

212       i.  Tore Torgilsen Årvoll (født i 1651-1660 på Årvoll, Åkra - døde etter 1719 på Årvoll, Åkra)

         ii.  Jakob Torgilsen ble født ca 1663 på Årvoll, Åkra.


425. (usikker) Nn Toresdatter, datter av Tore Sjursen Fagerland og Anna Pedersdatter,.

Se Ætt og Heim 2000 s. 71, der det hevdes at Torgils Jakobsen Årvoll var svigersønn til Tore Sjursen Årvoll, som ikke er oppført i bbok Åkra/Årvoll.

Nn giftet seg med Torgils Jakobsen Årvoll. Torgils ble født fra 1624 til 1631 og døde på Årvoll, Åkra.

428. prest Elias Andersen Schonevig, sønn av prest Anders Jonsen, Skånevik og Margrete Mikkelsdatter Heltberg, ble født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Elias var Elias Schonevig.

Han tok navnet Schonevig etter bygda han vokste opp i, og det samme gjorde brødrene hans. Han studerte ved universitetet i København i 1635-1637 under navnet "Elias Schonvigius Norwegus". Han overtok presteembetet i Skånevik etter faren og var sogneprest der fra 1640 til han døde i 1690. Han var i denne perioden også prost over Sunnhordland prosti. Han skal ha vært en nidkjær prest, og som prost prøvde han å få orden i de kaotiske presteforholdene i deler av prostiet. Han fikk også bygget ny kirke i Skånevik i 1682.
Han hadde ett barn med sin første kone, som døde i barselseng, og ni med sin andre.
I motsetning til faren ble Elias Schonevig en rik mann. Rikdommen kom med den andre kona hans, Lisbet Galtung, som var av gammel bygdeadel og førte mye penger og jordegods inn i ekteskapet. Selv økte han jordegodset ved å kjøpe flere gårder i Sunnhordland. I 1667 var han den største jordeieren i Skånevik og eide parter i 26 gårder i Skånevik, Etne og Strandebarm.
Han etterlot seg en formue på hele 3.403 riksdaler.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham i 1690. Det var en formidabel formue som skulle deles mellom enken og barna, hele 3.403 riksdaler. Men det oppstod strid om arven. Døtrene mente det var urettferdig at sønnene fikk dobbelt så mye søm døtrene (slik loven var), siden sønnene allerede hadde fått mye av foreldrene da de studerte ved latinskolen i Bergen og ved universitetet i København. Til slutt gikk sønnene med på å gi fra seg en halv "søsterlott" til hver av søstrene sine og til halvsøsteren.

Elias giftet seg med Katrine Andersdatter Buch, datter av prest Anders Andersen Buch, Voss og Kristense Matsdatter, i 1643 i Nedstrand. Katrine ble født ca 1622 på Voss prestegård, Hordaland og døde den 9 apr 1643 i Skånevik, Sunnhordland i en alder av omkring 21 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Bodil Eliasdatter ble født i 1643 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1682 på Nedstrand strandsted, Tysvær-7 39 år gammel. Et annet navn for Bodil var Boel Eliasdatter.

Elias giftet seg deretter med Elisabet Lauritsdatter ca 1644. Elisabet ble født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 i en alder av omkring 69 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  prest Erik Eliassen Schonevig, Strand ble født ca 1645 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1700 på Ugelid, Strand i en alder av omkring 55 år.

         ii.  Karen Eliasdatter ble født ca 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

        iii.  Elisabet Eliasdatter ble født ca 1649 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         iv.  prest Anders Eliassen Schonevig, Fjelberg ble født ca 1650 på Skånevik prestegard, Hordaland.

          v.  Anna Eliasdatter ble født ca 1652 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         vi.  prest Elias Eliassen Schonevig ble født i 1654 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde den 6 jul 1716 på Skånevik prestegard, Hordaland 62 år gammel.

214     vii.  marineprest Johannes Eliassen Schonevig (født ca 1655 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde etter 1690)

       viii.  Margrete Eliasdatter ble født ca 1658 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1711 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 53 år.

         ix.  Maren Eliasdatter ble født ca 1660 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1742 i Strand i en alder av omkring 82 år. Et annet navn for Maren var Peder Rose.


429. Elisabet Lauritsdatter, datter av fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes og Elisabet Ottesdatter Orning, ble født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 i en alder av omkring 69 år.

Elisabet giftet seg med prest Elias Andersen Schonevig ca 1644. Elias ble født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Elias var Elias Schonevig.

432. Hans Bendiksen Hillesland, sønn av Bendik Hillesland og Ukjent, ble født på Hillesland, Skudenes og døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Hillesland, Skudenes fra 1603 til 1627. Men han hadde nok drevet det for faren fra noe før 1600. I årene 1623-1627 er det enken etter ham som står oppført i skattelistene.
Hillesland var bondegods og Hans eide halve gården. Den andre halvparten ble eid av presten Anders Aslaksen på Falnes.

Hans giftet seg med Todni Hillesland. Todni døde etter 1627 på Hillesland, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Erik Hansen Hillesland ble født på Hillesland, Skudenes og døde før 1649 på Hillesland, Skudenes.

216      ii.  Johannes Hansen Hage (født fra 1607 til 1614 på Hillesland, Skudenes - døde på Haga, Skudenes)

        iii.  Bendik Hansen Eide ble født ca 1616 på Hillesland, Skudenes og døde i 1683 i en alder av omkring 67 år.

         iv.  Dagfinn Hansen

          v.  Eli Hansdatter døde etter 1666.

         vi.  Berta Hansdatter

        vii.  Nn Hansdatter

       viii.  Nn Hansdatter


433. Todni Hillesland døde etter 1627 på Hillesland, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1623 til 1627 på Hillesland, Skudenes, i skattelistene. Hun er enke etter Hans og står som eier av nesten halve Hillesland. Sønnen Erik overtok bruket etter henne.

Todni giftet seg med Hans Bendiksen Hillesland. Hans ble født på Hillesland, Skudenes og døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes.

436. Johannes Johannessen Nes, sønn av Johannes Torkelsen Østhus og Ingeborg Henriksdatter, ble født ca 1634 i Åkra sogn og døde før 1711 på Nes, Skudenes. Et annet navn for Johannes var Ole Johansen Fagerland (1730).

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 2 på Nes, Skudenes fra 1661 til 1711. Han kom til gården da han giftet seg med enken der. Vi kjenner ikke navnet hennes, men hennes første mann var Lars Nes, som hadde brukt gården i minst 20 år.
Han bygslet gården av Torvestad prestebol. De første årene ser det ut til at Johannes brukte hele Nes, men fra 1670-årene ser det ut til at gården er delt i to jevnstore bruk.
Han var leilending på Nes, men eide i 1670- og 1680-årene jord på Nedre Liknes etter faren sin.
I 1711 er det enken etter ham, Herborg (også kalt Helga?) som styrer bruket.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Nes, Skudenes. Johans Johansen, 30 år, er oppført som eneste bruker på gården.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Nes, Skudenes. Han bruker hele gården og er ført i det såkalte prestemanntallet som 25 år gammel med stesønnene Thore 13, Alff 11 og Erich 9 år.

• Han er nevnt i 1693. Han lånte dette året 99 riksdaler av Omund Bjørnsen Ådland (svigerfar til sønnen Ola) mot pant i Nedre Liknes.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Nes, Skudenes. Han er den ene av to brukere på gården. Han sies å være 80 år gammel, men det er sannsynligvis ca 10 år for mye. Han har en dreng, Johannes Johannessen, 39 år, født i sognet. Dette er sannsynligvis en sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Nes, Skudenes. Han bruker halve gården, 77 år gammel, født i Achre sogn. Han har sønnen Olle Johansen, som bor på Fagreland i Achre sogn.

Johannes giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Johannessen ble født ca 1662 på Nes, Skudenes og døde før 1707.

218      ii.  Ola Johannessen Fagerland (født ca 1669 på Nes, Skudenes - døde ca 1730 på Fagerland, Åkra)

Johannes giftet seg deretter med Herborg Endresdatter ca 1687. Herborg døde etter 1711. Et annet navn for Herborg var ? Helga Endresdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1711 på Nes, Skudenes, som enke på bnr 2. Hun kalles Herborg, men er ellers kalt Helga.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Helga Johannesdatter ble født ca 1688 på Nes, Skudenes og døde i jul 1763 på Vikra, Skudenes i en alder av omkring 75 år.


437. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Lars Nes. Lars døde ca 1657 på Nes, Skudenes. Et annet navn for Lars var Laurits Nes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tore Larsen ble født ca 1653 på Nes, Skudenes.

         ii.  Alf Larsen ble født ca 1655 på Nes, Skudenes.

        iii.  Erik Larsen ble født ca 1657 på Nes, Skudenes.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Johannes Johannessen Nes. Johannes ble født ca 1634 i Åkra sogn og døde før 1711 på Nes, Skudenes. Et annet navn for Johannes var Ole Johansen Fagerland (1730).

438. Omund Bjørnsen Liknes, sønn av Bjørn Medhaug og Ukjent, ble født ca 1640 på Medhaug, Åkra og døde ca 1711 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 71 år. Et annet navn for Omund var Omund Bjørnsen Ådland.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 3 på Ådland, Åkra fra 1666 til 1695. Han giftet seg med Ranveg og overtok bruket etter hennes far. Bruket utgjorde nå vel 1/4 av hele Ådland-gården.
Etter at Ranveg døde, flyttet han herfra til Fagerland - og snart videre til Nedre Liknes, der han giftet seg med en enke og ble boende til han døde.
Ådland-gården var såkalt geistlig gods og tilhørte Falnes prestebol.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Ådland, Åkra. Han er en av fire brukere på gården Aadland og er ført i prestemanntallet som 25 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

• Han hadde bruk nr 1 på Fagerland, Åkra i 1695. Han kjøpte 2/3 av gården Fagerland høsten 1695, kort tid etter at han ble enkemann. Hvis han i det hele tatt bodde her, så kan det ikke ha vært lenge. Han kan ha flyttet til Nedre Liknes allerede året etter.

• Han er nevnt i 1676 da han fikk pant i gården Heggheim mot å låne Sjur Asbjørnsen Heggem 29 riksdaler. Han ble senere eier av Heggheim.

• Han hadde bruk nr 15 på Liknes nedre, Åkra fra ca. 1696 til 1712. Han flyttet hit da han giftet seg med enken etter Jon Jørgensen på dette bruket.
Omund hadde allerede i 1693, mens han bodde på Ådland, fått pant i en betydelig del av Nedre Liknes da han lånte 99 riksdaler til Johannes Nes i Skudenes, som hadde en eierpart i Nedre Liknes som sitt rette odelsgods. Pengene skulle tilbakebetales i en samlet sum, og hvis ikke det skjedde, skulle odelsretten tilfalle Omund.
Johannes Nes må ikke ha klart forpliktelsene sine, for da Omund døde i 1711, gikk dette godset over på hans to døtre og hans gjenlevende kone.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Liknes nedre, Åkra. Omund Biørnsen er en av de seks brukerne på gården N:Lechnes og er ført i manntallet som 61 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Liknes nedre, Åkra. Han kalles Amund Biørensen og er oppført som en av de seks brukerne på Nedre Lichnes, 67 år gammel, født på Midhoug. Han har ingen sønner, men stesønnen Jens Joensen har et av de andre brukene på gården.

Omund giftet seg med Ranveg Hansdatter. Ranveg døde ca 1695 på Ådland, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Omundsdatter døde ca 1717 på Vedøy (Salvøyne), Åkra.

219      ii.  Ragnhild Omundsdatter (døde etter 1730)

Omund giftet seg deretter med Katrine Jensdatter, datter av Jens Helgesen Munkejord og Magla Sevland, ca 1696. Katrine ble født ca 1656 på Munkejord, Åkra og døde etter 1720 på Liknes nedre, Åkra.

Kilde for hennes fødselsår og far: Family Search (usikker).


439. Ranveg Hansdatter, datter av Hans Helgesen Ådland og Ukjent, døde ca 1695 på Ådland, Åkra.

Ranveg giftet seg med Omund Bjørnsen Liknes. Omund ble født ca 1640 på Medhaug, Åkra og døde ca 1711 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 71 år. Et annet navn for Omund var Omund Bjørnsen Ådland.

440. gbr. Mogens Jensen Ferkingstad ble født fra 1598 til 1607 og døde ca 1677 i Ferkingstad i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Mogens var Mons Jensen Dale.

Mons var enkemann fra Dale i Torvastad da han giftet seg til Ferkingstad. På Dale er han omtalt som Mogens og Mons Dale fram til 1661. Han satt på den samme jorda som Gregorius Dale hadde på begynnelsen av 1600-tallet og kan ha vært gift med enken eller en datter til Gregorius (bbok Torvastad s.358). Hun må ha dødd senest i 1661, for da ble Mons stevnet av en av arvingene hennes for uriktig fordeling av arven etter henne.
I 1661 er han oppført som eier av jord i Dale i Torvastad, og i Kringeland og Kvitanes i Skjold (nå Tysvær). Senere eide han også i Løyning på Eigerøy etter sin nye svigerfar.
Året før han døde, ble han den første selveieren på Ferkingstad. Han gjorde et makeskifte med Jørgen Cortsen, som hadde kjøpt dette kirkegodset noen år tidligere, og fikk en fjerdedel av Ferkinstad-gården mot å gi fra seg det han eide i Løyning og Kringeland. Han skal dessuten ha kjøpt noe jord i Ferkingstad sammen med svigerfaren, men det er ikke funnet skjøte på dette.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Dale, Torvastad fra før 1645 til 1661. I 1649 brukte han tre fjerdedeler av gården.
Det er uklart hvordan han fikk hånd om jorda på Dale, men han kan ha giftet seg til den. Den første kona hans kan ha vært enke eller datter til Gregorius Dale, som hadde 2/3 av Dale 1603-1618.

• Han er nevnt i 1661 på Dale, Torvastad, som enkemann.

• Han hadde Ekrene (bnr 10) på Ferkingstad, Skudenes fra 1663 til 1677. Mons var leilending på Ferkingstad og overtok noe av den jorda svigerfaren brukte, men mest av bruket til Hoskuld Knutsen.
Ferkingstad var kirkegods under Utstein kloster, men ble på begynnelsen av 1670-tallet solgt til Jørgen Cortsen, som var byskriver i Stavanger.
Mons eide jord andre steder, og året før han døde, ble han selveier på Ferkingstad ved et makeskifte.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Ferkingstad, Skudenes. Mogens Jensen, 66 år, er oppført i fogdemanntallet som den fjerde av seks brukere på Ferkingstad-gården.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes. Han er ført i prestemanntallet som Mogens, 59 år gammel.

Mogens giftet seg med Navn-ukjent (Marta?). Navn-ukjent døde ca 1661 på Dale, Torvastad.

Mogens giftet seg deretter med Karen Larsdatter ca 1662. Karen døde ca 1723 på Ferkingstad, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Monsdatter ble født ca 1663 på Ferkingstad, Skudenes og døde før 1725.

         ii.  Nn Monsdatter ble født på Ferkingstad, Skudenes og døde før 1725.

220     iii.  gbr. Jens Monsen Ferkingstad (født i 1666-1670 på Ferkingstad, Skudenes - døde den 9 nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes)


441. Karen Larsdatter, datter av gbr. Lars Toresen Ferkingstad og Ukjent, døde ca 1723 på Ferkingstad, Skudenes.

Hennes første mann, Mons, var enkemann fra Dale i Torvastad og nesten jevngammel med hennes far.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 6 jun 1725 på Ferkingstad, Skudenes. Hennes arvinger var enkemannen Joseph Hansen, barna Jens Mogensen og Anne Josephsdatter samt dattersønnen Mogens Nielsen.

Karen giftet seg med gbr. Mogens Jensen Ferkingstad ca 1662. Mogens ble født fra 1598 til 1607 og døde ca 1677 i Ferkingstad i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Mogens var Mons Jensen Dale.

Karen giftet seg deretter med Josef Hansen Ferkingstad, sønn av Hans Jonsen Ferkingstad og Nn Josefsdatter, etter 1677. Josef ble født fra 1640 til 1659 og døde i 1732 på Ferkingstad, Skudenes 92 år gammel.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes, som Joseph, 7 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 1 på Ferkingstad, Skudenes fra 1680 til 1732. Han brukte en fjerdepart av Ferkingstad i 1706, noe mindre enn en sjettepart i 1723.
Han var selveier, i allefall etter 1723. Da ble bruket taksert til å kunne fø én hest, 5 kyr og 4 sauer og til å kunne gi 13 tønner korn.
Ved skiftet etter den første kona hans ble det bl.a. registrert ei rød merr, ei merr med føll og noen øyker i fjellet, så kanskje Josef drev som hestehandler i tillegg til gårdsdriften.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Ferkingstad, Skudenes. Han er en av 7 brukere på gården Ferchingstad og er ført i manntallet som 61 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Ferkingstad, Skudenes. Han driver et av de 8 brukene på Ferckingstad og er ført som 60 år gammel, født på gården. Han har ingen sønner.

• Det ble skiftet etter ham den 22 nov 1732 på Ferkingstad, Skudenes. Arvinger er datteren Anne, som da er gift med Isach Nesse, og den 9 år gamle sønnen Hans.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Anne Josefsdatter ble født på Ferkingstad, Skudenes og døde etter 1732.


442. Gjert Hansen Syhre, sønn av gbr. Hans Gjertsen Syhre og Guri Pedersdatter, ble født ca 1625 på Syre, Skudenes og døde før 1687 på Syre, Skudenes.

Det har vært hevdet at han var den samme som Gjert Hansen på Åkra og Vea, men iflg Skudenes-boka s.364 må Gjert på Syre være av en yngre generasjon.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Syre, Skudenes fra ca. 1655 til 1671. Han bygslet neppe like mye av Syre-gården som faren hadde gjort. I 1666 er han oppført med bare halvparten så mye jord som faren brukte på det meste.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Syre, Skudenes. Geert Hansen, 40 år gammel, er oppført som den første av fire brukere på "Syere". Han er ikke registrert med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Syre, Skudenes. I det såkalte prestemanntallet dette året er han ført som 41 år gammel med sønnen Hans på 8 år.
Han er den ene av fem brukere på gården Siire.

Gjert giftet seg med Asseline Faltinsdatter, datter av Faltin Andersen Hillesland og Navn-ukjent,. Asseline døde etter 1660 på Syre, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hans Gjertsen ble født ca 1658 på Syre, Skudenes og døde den 17 jul 1680 i en alder av omkring 22 år.

         ii.  Faltin Gjertsen Liknes ble født ca 1660 på Syre, Skudenes og døde etter 1711 på Liknes øvre, Åkra. Et annet navn for Faltin var Valentin Gjertsen Liknes.

Gjert giftet seg deretter med Marta Villumsdatter etter 1660. Marta døde etter 1712.

Barn i dette ekteskapet var:

221       i.  Kari Gjertsdatter (døde før 1758 på Ferkingstad, Skudenes)

         ii.  gbr. Hans Gjertsen Syhre ble født ca 1680 på Syre, Skudenes og døde ca 1759 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Hans var Hans Gjertsen Ådland.


443. Marta Villumsdatter, datter av Villum Østensen Ådland og Navn-ukjent, døde etter 1712.

Hendelser

• Hun finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Syre, Skudenes. Hun er enke på det bruket som hennes to ektemenn hadde bygslet tidligere. Hun har to sønner, Hans Giertsen som bor på Aadland i Aachre Sogn, og Jørgen Knudsen 16 år.

Marta giftet seg med Gjert Hansen Syhre etter 1660. Gjert ble født ca 1625 på Syre, Skudenes og døde før 1687 på Syre, Skudenes.

Marta giftet seg deretter med Knut Hoskuldsen Syre, sønn av Hoskuld Knutsen Ferkingstad og Kari Nn,. Knut ble født ca 1656 på Ferkingstad, Skudenes og døde ca 1705 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 49 år.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes, som Knud, 10 år gammel sønn.

• Han bygslet bruk nr 1 på Syre, Skudenes fra 1687 til 1712. Han kom til Syre da han giftet seg med enken der, Marta Villumsdatter, og bygslet bruket av Christiansands bispestol etter hennes første mann, Gjert Hansen. I 1694 brukte han en sjettepart av gården, men før han døde, drev han en tredjepart av Syre.
Etter at han døde ca 1705, drev enken bruket videre til hun overlot det til sønnen Hans fra sitt første ekteskap.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Syre, Skudenes. Knud Houschildsen, 56 år, er ført som en av de fem brukerne på gården. Han har sønnen Jørgen, 10 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Jørgen Knutsen Syhre ble født ca 1691 på Syre, Skudenes og døde ca 1746 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 55 år.


446. Endre Andersen Vikre ble født fra 1620 til 1625 og døde etter 1694 på Vikra, Skudenes.

Han kan være bror til Anders Andersen på bnr 9 og de har sannsynligvis en familietilknytning til Jørgen, som brukte hele Vikra 1610-1649. De var kanskje gift med hver sin Jørgensdatter.

Hendelser

• Han bygslet halvparten av gården (bnr 1) på Vikra, Skudenes fra 1661 til 1694. Han giftet seg med datteren til Jørgen Vikra og fikk hånd om noe mer enn halvparten av gården.
Da han nærmet seg 70-årsalderen lot han sønnen Bård overta halvparten av den jorda han brukte.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Vikra, Skudenes. Han sies å være 44 år gammel og er den ene av tre brukere på Wichre. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Vikra, Skudenes. I det såkalte prestemanntallet er han ført som 41 år gammel. Han er den ene av tre bønder på gården og bruker halvparten av jorda. Han har sønnene Baard 9, Anders 7 og Hans 2 år.

Endre giftet seg med (trolig datter) Nn Jørgensdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  los/gbr. Bård Endresen Vikre ble født ca 1657 på Vikra, Skudenes og døde i 1733 på Vikra, Skudenes i en alder av omkring 76 år.

223      ii.  Eli Endresdatter (døde etter 1720 på Haga, Skudenes)

        iii.  Anders Endresen ble født ca 1659 på Vikra, Skudenes og døde før 1701.

         iv.  gbr. Hans Endresen Mjølhus ble født ca 1664 på Vikra, Skudenes og døde ca 1745 i en alder av omkring 81 år. Andre navn for Hans var Hans Endresen Kirkeleite og Hans Endresen Miølhuus (1725).

          v.  Jørgen Endresen Vikre ble født ca 1666 på Vikra, Skudenes og døde i 1721 i København, Danmark i en alder av omkring 55 år. Et annet navn for Jørgen var Jørgen Endresen Wigre (1706 og 1721).


447. (trolig datter) Nn Jørgensdatter, datter av Jørgen E. Vikre og (sannsynlig) Kone-nr-1,.

Nn giftet seg med Endre Andersen Vikre. Ekteskapsstatus: usikkert. Endre ble født fra 1620 til 1625 og døde etter 1694 på Vikra, Skudenes.

448. Arnold Hallsteinsen Waage, sønn av Hallstein Våge og Ukjent, ble født ca 1580 og døde ca 1660 på Våge, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 80 år.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Våge, Husnes, Kvinnherad. Han overtok etter faren.
Gården tilhørte Halsnøy kloster.

• Han er nevnt i 1647 på Våge, Husnes, Kvinnherad, i skattematrikkelen. Arnold bruker hele gården Waage og betaler 2½ riksdaler 1 ort i skatt. Han bygsler gården av Halsnøe closter.

Arnold giftet seg med Kari Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hallstein Arnoldsen Skorpen ble født ca 1605.

         ii.  Anders Arnoldsen Rørvik ble født ca 1630.

        iii.  husmann Nils Arnoldsen Horneland

         iv.  Johannes Arnoldsen Våge

224       v.  Ola Arnoldsen Våge (født ca 1635 - døde ca 1695 på Våge, Husnes, Kvinnherad)


449. Kari Olsdatter, datter av Ola Olsen Røssland og Ukjent,.

Kari giftet seg med Arnold Hallsteinsen Waage. Arnold ble født ca 1580 og døde ca 1660 på Våge, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 80 år.

450. Jon Eriksen Brandvik, sønn av Erik Jonsen Brandvik og Susanna Pedersdatter, døde etter 1657 på Brandvik store, Huglo, Stord.

Han overtok Brandvik da faren flyttet derfra til Ådland.
Det ble sagt at Jon døde samme år som faren, dvs. i 1646, men han er med i skattemanntallet for 1657.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Brandvik store, Huglo, Stord fra ca. 1610 til 1657. Han hadde i 1657 2 hester, 10 kyr, 5 ungdyr, 2 sauer og 3 geiter.

Jon giftet seg med Karen Olsdatter. Karen døde etter 1666.

Barn i dette ekteskapet var:

225       i.  Susanna Jonsdatter (døde etter 1701 på Våge, Husnes, Kvinnherad)

         ii.  Svale Jonsen Brandvik ble født ca 1636.

        iii.  Ola Jonsen Brandvik ble født ca 1640 og døde i 1715 på Brandvik store, Huglo, Stord i en alder av omkring 75 år.

         iv.  husmann Erik Jonsen

          v.  Barbara Jonsdatter


451. Karen Olsdatter, datter av Ola Einarsen Haugland og Brita Nn, døde etter 1666.

Hun var fra Haugland i Kvinnherad og trolig datter til Ola Einarsen.
Hun var omtalt som enke 1661-1666.
Bbok Stord bd.2 s.21 sier at kona til Jon var Karen Anfinnsdatter (ikke Olsdtr).

Karen giftet seg med Jon Eriksen Brandvik. Jon døde etter 1657 på Brandvik store, Huglo, Stord.

452. Helge Undarheim døde før 1657 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad.

Hendelser

• Han bygslet et av de tre brukene på Undarheim, Husnes, Kvinnherad i 1645. Bruket utgjorde halve gården.

• Han er nevnt i 1647 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad, i skattematrikkelen. Hellie bygsler halve gården Onnereemb og betaler 5½ riksdaler i skatt. Domskapitelet i Bergen eier gården.
Ved fe-tellingen ti år senere er han ikke nevnt.

Helge giftet seg med Ragnhild Undarheim.

Barnet i dette ekteskapet var:

226       i.  Johannes Helgesen Undarheim (født ca 1615 - døde etter 1678 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad)


453. Ragnhild Undarheim .

Ragnhild giftet seg med Helge Undarheim. Helge døde før 1657 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad.

454. Ola Toresen Myklebust, sønn av (tvilsom far) Tor Benkestok og Ukjent, ble født ca 1593 og døde etter 1670 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad.

Iflg alderen oppgitt i manntallet for 1665 kan han være født ca 1593 (Bbok Kvh-3 s.484).

Hendelser

• Han bodde i 1624 på Guddal, Kvinnherad. Han betalte da odelsskatt for en part av gården Indre Myklebust.

• Han hadde senere vel halve gården på Myklebust indre (lille), Kvinnherad til ca 1670. Han overtok etter broren Johannes, som flyttet til Omvik. Iflg skattematrikkelen 1647 var Ola selv eier av den halvdelen av Myklebust som han brukte. Den andre halvparten var det kirken som eide.

Ola giftet seg med Eli Ølversdatter. Eli ble født ca 1595 og døde etter 1665 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Olsdatter ble født ca 1618 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad.

         ii.  Synneva Olsdatter

        iii.  Ingeborg Olsdatter

         iv.  Marta Olsdatter ble født ca 1625 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad og døde ca 1666 på Kaldestad nedre (Framigard), Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 41 år.

227       v.  Kari Olsdatter (født i apr 1629 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad - døde i 1712 på Undarheim, Husnes, Kvinnherad)

         vi.  Tore Olsen Bjørnebøle ble født ca 1630.

        vii.  Knut Olsen Myklebust ble født ca 1637 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad og døde etter 1698.


455. Eli Ølversdatter, datter av Ølver Guddal og Ukjent, ble født ca 1595 og døde etter 1665 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad.

Fødsels- og dødsår fra Bill Sandve.

Eli giftet seg med Ola Toresen Myklebust. Ola ble født ca 1593 og døde etter 1670 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad.

466. Torkel Larsen Øvrehus, sønn av lensmann Lars Davidsen Hjortland og Magnhild Arnesdatter, ble født ca 1635 og døde etter 1689 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

Fødselsår 1635 fra http://helgeland.nu
År for ekteskap med Ragnhild (ca 1655) fra Bill Sandve.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad fra ca 1655. Han giftet seg med enken etter Gulbrand Sjursen og overtok hans bruk. Ragnhild var mye eldre enn Torkel og hadde til og med barn som var minst ti år eldre enn ham.
Torkel er nevnt på gården fra 1657. Ved fe-tellingen dette året hadde han og Ragnhild 1 hest, 9 kyr, 4 ungdyr, 6 geiter og 9 sauer.

Torkel giftet seg med Ragnhild Samsonsdatter ca 1655. Ragnhild døde i 1672 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad. De var barnløse.

Torkel giftet seg deretter med Anna Olsdatter antatt ca 1675.

Barn i dette ekteskapet var:

233       i.  Ragnhild Torkelsdatter (født i 1676 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad)

         ii.  Magnhild Torkelsdatter ble født i 1679 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

        iii.  Knut Torkelsen Øvrehus ble født i 1686 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad. Andre navn for Knut var Knut Torkelsen Mehus og Knut Torkelsen Svalland.

         iv.  Ragnhild Torkelsdatter d.y. ble født i 1689 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.


467. Anna Olsdatter .

Anna giftet seg med Torkel Larsen Øvrehus antatt ca 1675. Torkel ble født ca 1635 og døde etter 1689 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

468. Brynjel Hallsteinsen Hauge, sønn av Hallstein Brynjelsen Hauge og Ingeborg Nn, ble født ca 1617 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde ca 1669 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 52 år.

Bbok Kvinnherad-3 sier s.633 at Brynjel, far til Kari Brynjelsdtr f.1658, bygslet jord på Dønhaug ca 1655. Kan det være den samme Brynjel?

Vedr. barna Hallstein, Kari og Anna: Slektsbok for Kvinnherad (2010) s.308.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker fra før 1645 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad. De første årene drev han gården sammen med faren. De hadde 1 hest, 12 kyr, 6 ungdyr, 6 geiter og 6 sauer.
Etter Brynjels tid ble gården delt likt mellom sønnene Hemming og Helge.

Brynjel giftet seg med Sissel Hemmingsdatter. Sissel ble født ca 1620.

Barn i dette ekteskapet var:

234       i.  Hemming Brynjelsen Hauge (født ca 1648 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad - døde i 1698 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad)

         ii.  Helge Brynjelsen Hauge ble født ca 1650 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde ca 1715 i en alder av omkring 65 år.

        iii.  Rasmus Brynjelsen Kirkhus ble født fra 1652 til 1655 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde ca 1692 på Kirkhus, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 40 år.

         iv.  Ingeborg Brynjelsdatter ble født på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad.

          v.  Kari Brynjelsdatter ble født ca 1658 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1740 i en alder av omkring 82 år. Et annet navn for Kari var Kari Brynildsdatter.

         vi.  Anna Brynjelsdatter ble født ca 1659 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1744 i en alder av omkring 85 år.

        vii.  Hallstein Brynjelsen Skåla ble født i 1668 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde i 1742 74 år gammel.


469. Sissel Hemmingsdatter, datter av Hemming Kirkhus og Kari Nn, ble født ca 1620.

Hendelser

• Hun kom fra Kirkhus, Hatlestrand, Kvinnherad.

Sissel giftet seg med Brynjel Hallsteinsen Hauge. Brynjel ble født ca 1617 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad og døde ca 1669 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 52 år.

472. Samson Toresen Døssland, sønn av Tore Monsen Døssland og Ukjent, døde i 1694 på Døssland øvre, Kvinnherad.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (senere bnr 1) på Døssland øvre, Kvinnherad. Han drev i 1690-årene det bruket som faren hadde overtatt etter sin far i 1669. Det er uklart når Samson overtok etter faren, men han kan ha drevet sammen med faren lenge, siden faren også brukte bnr 5 på Myklebust.

Samson giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

236       i.  Erik Samsonsen Døssland


480. Didrik Ivarsen Handagard, sønn av Ivar Jørgensen Litlelinga og Brita Brynjelsdatter, ble født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland og døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

Handagard var i 1613 utskilt fra Espeland. Didrik overtok som leilending på gården i 1644 etter sin barnløse svoger Lars Olsen, som døde i 1635. Didrik hadde på det meste 2 hester, 1 okse, 16 kyr og 5 kviger. Det var den nest største besetningen i Jondal på den tiden. Av en odelssak i 1649 framgår det at Didrik eide odelsgods i gården Oma i Strandebarm, men han hadde allerede i 1644 solgt en del av dette.
Han var ofte brukt som svoren lagrettemann. I 1664 ble han selv stevnet for sin motvilje til å holde fløtningsbåt. Han ble dømt til å holde båten i god stand og til å betale en halv daler i bot til kongen.

Hvem som var Didriks foreldre har vært et mysterium som slektsforskere har strides om. Knut Sigurd Kleppe mener at Ivar Jørgensen d.y. på Litle Linga (fra Oma) var far til Didrik, mens Olav Kolltveit heller til at denne Ivar på Litle Linga var Ivar Torkelsen (fra Ytre Oma). Odd Handegård i "Vår felles slektshistorie" støtter den første teorien.
Han er blitt omtalt som en viljesterk mann og visstnok også som noe av en ættestolt selvhersker. Det kunne ofte være strid om grensene mellom naboene, og en dag Didrik hadde vært i utmarka etter et lass ved, kom naboen, Peder Molve, mot ham med en spade hevet, og skrek: "Du kan lata vesleguten køyra øyken heim til enkja di", iflg. Kolltveit i Jondalsboka (som bygde på L.S. Eide (1930). Men en slik trussel skulle naboen helst ikke ha kommet med. "So rauk dei i slagsmål, men Peder fekk slik deng, at på heimvegen stakk Didrik innom på Molve og sa at dei fekk gå inn på slåttene og hjelpa Peder heim." Og hjem kom Peder, men heldigvis ikke til noen enke. Striden gjaldt altså et gjerde og eiendomsretten til Framtunslåttene. Peder mente at Molve eide på sørsiden av elva (noe Kolltveit finner rimeligst). Men Didrik avgjorde saken med knyttnevene. Deretter satte han opp gjerdet der han mente det skulle stå, og Peder våget ikke å protestere. (VFS s.80)
(Mer om Handagard i VFS kap. 12 og 20.)

Didrik giftet seg med Malena Heinesdatter. Malena ble født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Andre navn for Malena var Magdalena Heinesdatter og Magdela Heinesdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Brita Didriksdatter ble født ca 1641 på Handagard, Jondal, Hordaland, døde i des 1692 på Brattabø, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 51 år, og ble begravet den 1 jan 1693 i Jondal sogn.

         ii.  Torbjørn Didriksen Bakke ble født ca 1642 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde i 1696 på Bakke, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 54 år.

        iii.  Gyrid Didriksdatter døde ca 1697.

         iv.  Ivar Didriksen ble født i 1652 på Handagard, Jondal, Hordaland.

          v.  Heine Didriksen

240      vi.  gbr. Sjur Didriksen Dyrland (født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland - døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes)

        vii.  Brynjel Didriksen Oma ble født ca 1666 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde i 1753 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 87 år.


481. Malena Heinesdatter, datter av Heine Andersen Øyre og Guro Sjursdatter, ble født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Andre navn for Malena var Magdalena Heinesdatter og Magdela Heinesdatter.

Hun må, som sin mann, også ha vært noe av en selvrådig kvinne. I 1689 stevnet hun - etter å ha blitt enke - lensmann Johannes Larsson i Vik, fordi han hadde tatt mer av henne i landskyld enn han med rette tilkom. Hun forklarte at hun skyldte ham leie for den jorda som hun bodde på og han eide. Denne landskylda hadde hun imidlertid levert til Johan Galtung, da hun ikke visste bedre enn at det var han som var den rette jordeier. Johannes i Vik forklarte at han hadde inngått forlik med hennes svigersønn, Berge Brattabø, men dette forliket mente Malene at hun ikke var bundet av. De ble så forlikt om at Johannes i Vik skulle komme med sine krav i skiftet, som skulle holdes etter hennes salige mann.
Samme år ble Malene Heinesdatter Handagard stevnet av Johan Galtung for 2 tylfter tømmer, som hun hos fogden hadde tatt arrest i, men som Johan Galtung var eier av og hadde transportert til Johannes i Vik. På hennes vegne møtte sønnen Torbjørn Bakke. Han sa at moren eide 1 tylft tømmer, resten tilkom hennes barn, ettersom det var hugget før hennes salige manns død. Johannes Galtung forklarte at han eide gården, og at han hadde betalt den mannen som hugget tømmeret. Han henviste for øvrig til skifteregistreringen etter Didrik Handagard og at tømmeret var nevnt der. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at tømmeret ikke var nevnt i registreringen, og Johan Galtung ble derfor tilkjent tømmeret. (VFS s.80)

Malena giftet seg med Didrik Ivarsen Handagard. Didrik ble født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland og døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

482. Sjur Andersen Haukanes, sønn av Anders Rasmussen Haukanes og Brita Nn, ble født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland fra 1653 til 1697. Han overtok etter sin far.

Sjur giftet seg med Susanna Andersdatter. Susanna ble født ca 1645 og døde ca 1718 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 73 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Sjursen Gjerde ble født ca 1662 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1753 i en alder av omkring 91 år.

241      ii.  Bol Sjursdatter (født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland - døde på Dyrland, Skudenes)

        iii.  Brita Sjursdatter ble født ca 1668 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde den 7 jun 1725 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 57 år.

         iv.  Anna Sjursdatter ble født ca 1668 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1747 i en alder av omkring 79 år.

          v.  Anders Sjursen Haukanes ble født i 1670 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1760 90 år gammel.

         vi.  Kristoffer Sjursen Åse ble født ca 1674 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1735 på Åse (indre), Tørvikbygd, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 61 år.


483. Susanna Andersdatter ble født ca 1645 og døde ca 1718 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 73 år.

Susanna giftet seg med Sjur Andersen Haukanes. Sjur ble født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

484. Torkel Torsteinsen Dale, sønn av Torstein Alvestad og Ukjent, ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde halvparten av Alvestad-gården på Alvestad, Bokn ca 1633-ca 1636. Halvparten av den jorda han brukte, bygslet han av sin far.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1638 til 1670. Han bygslet halvparten av Dale-gården i 1638. Det meste av dette var han blitt eier av i 1661.
Han eide også jord i Alvestad.

• Han er nevnt i 1647 på Dale, Skudenes, i skattematrikkelen. Torchild bruker halve gården Dhalle.

• Han er nevnt fra 1660 til 1663 som lagrettemann.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Dale, Skudenes. Torchild Thostensen, 56 år, er den ene av to brukere på gården. Han har den 16 år gamle drengen Olle Colbensen.

• Han er nevnt i 1664 på Dale, Skudenes, da han ble stevnet av Peder Endresen på nabobruket. Peder mente at han hadde retten til den halvparten av Dale som han påsto at Torkel på urettmessig vis hadde tilforhandlet seg og bygslet mens Peder fortsatt var umyndig. (Peder var sønnesønn til Nils Endresen, som i sin tid eide nesten hele Dale). Dommen i saken er ikke kjent.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Dale, Skudenes. Torchild er ført som 57 år gammel i det såkalte prestemanntallet. Han bruker halve gården og har den 15 åt gamle drengen Olle Colbensen.

Torkel giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

242       i.  gbr Anders Torkelsen Dahle (født ca 1630 på Dale, Skudenes - døde ca 1725 på Dale, Skudenes)

251      ii.  Nn Torkelsdatter

        iii.  (usikker sønn) Guttorm Torkelsen Syhre ble født fra 1630 til 1646 i Bokn sogn.

         iv.  (usikker sønn) Torstein Torkelsen Langåker ble født ca 1654 i Bokn sogn.


485. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Torkel Torsteinsen Dale. Torkel ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.

486. lensmann Rasmus Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

Han drev handel i tillegg til gårdsdriften og solgte bl.a. sild til Bergen.
Rasmus var enkemann da han giftet seg med Ingeborg og fikk fire barn med henne. (Ætt og Heim 2004 s.40)

Hendelser

• Han bodde fra 1637 til 1676 på Skår, Stangaland. Han brukte da hele gården på Skår, og det fortsatte han med i mange år etter at han flyttet til Austrei, da han brukte begge gårdene.

• Han hadde halve gården (bnr 1) på Austrei, Stangaland fra 1644 til 1676. I hele denne perioden var han lensmann i Stangeland skiprede.

• Han er nevnt i 1647 på Austrei, Stangaland, i skattematrikkelen. Han brukte halve gården Østrimb.
Han er også oppført som bruker av gården Schor (Skår), som han bygslet av Halsnøy kloster.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Austrei, Stangaland. Rasmus Simensen, 50 år, er ført i manntallet som den første av tre brukere på Østrim. Han har sønnene Simmen Rasmussen 18 år og Hans Rasmussen 14 år.
Hellie Jensen, 16 år, er dreng på bruket.
Han er samtidig ført som bruker på Skår.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Austrei, Stangaland. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 56 år gammel og er den ene av tre brukere på gården. Han har sønnene Simon og Hans på 16 og 14 år.

Rasmus giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde antatt ca 1652.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Rasmussen

         ii.  Simon Rasmussen Skår ble født fra 1640 til 1650 på Austrei, Stangaland og døde etter 1706. Et annet navn for Simon var Simon Rasmussen Åkra.

        iii.  Hans Rasmussen ble født fra 1650 til 1651 på Austrei, Stangaland.

243      iv.  Karen Rasmusdatter (døde ca 1725 på Dale, Skudenes)

Rasmus giftet seg deretter med Ingeborg Toresdatter, datter av lensmann Tore Larsen Våga og Hustru-nr-1, antatt ca 1652. Ingeborg ble født ca 1634 og døde etter 1712.

I 1687 er nevnt en datter av Tore Larssen som er gift med Ola Vik. Det kan være Ingeborg som har giftet seg om igjen (ca 1681?) etter at hun ble enke i 1676. Den nevnte Ola Vik er sannsynligvis Ola Kristoffersen Utvik, som hadde vært gift to ganger tidligere.
Hun bodde på Austrei i 1705 (Ætt og Heim 2004 s.41).

Hendelser

• Hun er nevnt i 1686 på Austrei, Stangaland, som enken Ingeborg Østrem.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Rasmussen Østrem ble født ca 1652 på Austrei, Stangaland og døde i 1732 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Lars var Lars Rasmussen Meland.

         ii.  gbr/los Ivar Rasmussen Hovdestad ble født ca 1660 på Austrei, Stangaland.

        iii.  Nn Rasmusdatter ble født ca 1663 på Austrei, Stangaland, døde i 1725 på Eide ytre, Stangaland i en alder av omkring 62 år, og ble begravet den 11 nov 1725.

         iv.  Borghild Rasmusdatter ble født ca 1670 på Austrei, Stangaland.


487. Navn-ukjent døde antatt ca 1652.

Navn-ukjent giftet seg med lensmann Rasmus Simonsen Østrem. Rasmus ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

496. Osmund Gunnarsen Bratthelgeland ble født ca 1604 og døde etter 1668 på Bratthelgeland, Avaldsnes.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bnr 4) på Bratthelgeland, Avaldsnes fra 1635 til 1668.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Bratthelgeland, Avaldsnes. Osmund Gundersen er den ene av tre brukere på gården Brat Helgeland og er ført i manntallet som 60 år gammel. Sønnen Osmund driver et av de andre brukene.

Osmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

248       i.  Osmund Osmundsen Bratthelgeland (født i 1630-1634 - døde etter 1701 på Bratthelgeland, Avaldsnes)


500. Guttorm A. Tjøsvoll (Andersen?) . Et annet navn for Guttorm var Guttorm A.

Han er nevnt som Guttorm "A". Han var kanskje en Andersen, siden hans sønn, som var neste bruker på Tjøsvoll, het Anders Guttormsen.

Guttorm kan ha vært gift med en datter til den andre brukeren på Tjøsvoll, Hadle, siden arvingene etter Guttorm eide jord i Nedre Førland i Tysvær, slik Hadle hadde eid i 1617 og 1624. Guttorms arvinger kan således ha arvet denne jorda gjennom sin mor.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Tjøsvoll, Åkra fra 1623 til 1658. De første årene drev han gården sammen med Hadle, som kan ha vært hans svigerfar, men fra 1635 brukte han hele Tjøsvoll alene.

• Han er nevnt i 1647 på Tjøsvoll, Åkra, i skattematrikkelen. Gutorm bruker da hele Tiøswold.

Guttorm giftet seg med Nn Hadlesdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Guttormsen Tjøsvoll ble født ca 1620 på Tjøsvoll, Åkra.

250      ii.  Ola Guttormsen Fagerland (født ca 1640 på Tjøsvoll, Åkra)

        iii.  Nn Guttormsdatter


501. Nn Hadlesdatter, datter av Hadle O. Tjøsvoll og Ukjent,.

Nn giftet seg med Guttorm A. Tjøsvoll (Andersen?). Ekteskapsstatus: usikkert. Et annet navn for Guttorm var Guttorm A.

502. Torkel Torsteinsen Dale, sønn av Torstein Alvestad og Ukjent, ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

503. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)

504. lensmann Simon Hansen Østrem, sønn av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.

Han var lensmann i Stangeland skiprede i årene 1635-1640, et verv som svigerfaren hadde hatt tidligere.
I 1625 møtte han for domskapitelet i Stavanger der han for lensherren og biskopen framsatte klager og beskyldninger mot sognepresten i Torvastad, herr Peder. Men da han skulle legge fram bevis, fikk han problemer og måtte trekke tilbake beskyldningene. Han måtte ut med 16 riksdaler i bot for å ha kommet med disse beskyldningene, noe som tilsvarte verdien av fem kyr. Han la halvparten av pengene på bordet med det samme. Resten betalte han året etter.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Vikshåland, Torvastad fra 1610 til 1626. Han var den siste som brukte hele Vikshåland alene. Etter hans tid var det to bruk på gården. Etter årene på Vikshåland overtok han farsgården på Austrei og overlot Vikshåland til sin søster og svoger.

• Han hadde hele gården på Austrei, Stangaland fra 1627 til 1640. Simons søster og svoger hadde vært brukere på Austrei i noen få år etter farens død, og drev gården sammen med moren. Da moren døde, overtok Simon på Austrei, mens søsteren og svogeren flyttet til Vikshåland, der Simon hadde vært bruker i mer enn 15 år.
I skiftet etter moren arver Simon Austrei-gården, og han ble den siste som brukte hele gården alene over lang tid, og hans etterkommere har siden bodd på gården.
Etter hans tid ble gården delt i tre bruk, mellom to av sønnene hans og en tilflytter.

Simon giftet seg med Nn Rasmusdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

486       i.  lensmann Rasmus Simonsen Østrem (født i 1610-1615 på Vikshåland, Torvastad - døde ca 1676 på Austrei, Stangaland)

252      ii.  Simon Simonsen Østrem (født i 1609-1614 på Vikshåland, Torvastad - døde etter 1671 på Austrei, Stangaland)

        iii.  Nn Simonsdatter

         iv.  Hans Simonsen Hillesland ble født ca 1630 på Austrei, Stangaland og døde etter 1707 på Hillesland, Skudenes.


505. Nn Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt) og Ukjent,.

Hun var trolig datter av lensmann Rasmus Bentsen på Stangeland bnr 15.

Nn giftet seg med lensmann Simon Hansen Østrem. Simon ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.
bilde

forrige  Tiende generasjon  Neste




528. Aslak Torbjørnsen Tveit d.e. sønn av Torbjørn Tveit og Astrid Sjursdatter, ble født ca 1520 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde før 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord.

Aslak må ha dødd før 9. november 1597, da de tre sønnene hans inngikk den såkalte kalveskinnsavtalen, et "vennlig" skifte av jordegods etter Aslaks mor, Astrid Sjursdatter, og hennes bror, Reidar Sjursen i Årdal.
Bbok Årdal har feilaktig gjort Aslak til sønn av Reidar Sjursen Sedberg.

Hendelser

• Han bodde som jordeiende bonde i 1563 på Tveit, Skjold, Vindafjord. "Aslag po Thuedt" betalte én daler i skatt i 1563. Han brukte gården udelt og hadde odelsrett.
Han hadde trolig da allerede drevet gården i mange år, og hadde kanskje overtatt etter sin far på 1540-tallet, da han giftet seg.
Han brukte hele gården, slik faren hans hadde gjort tidligere.
Gården hørte inn under Vats skiprede.

Aslak giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

264       i.  Torbjørn Aslaksen Tveit (født ca 1545 på Tveit, Skjold, Vindafjord - døde etter 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord)

         ii.  Torgils Aslaksen Elleflot ble født antatt ca 1550 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde etter 1597 på Elleflot, Skjold, Vindafjord. Et annet navn for Torgils var Torjus Aslaksen.

        iii.  Ola Aslaksen Austrheim ble født ca 1560 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde ca 1615 på Austrheim øvre, Skjold, Vindafjord i en alder av omkring 55 år.

         iv.  Kari Aslaksdatter ble født ca 1565 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde i Vikebygd, Hordaland.

          v.  Nn Aslaksdatter ble født på Tveit, Skjold, Vindafjord.

         vi.  Nn Aslaksdatter ble født på Tveit, Skjold, Vindafjord.


529. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Aslak Torbjørnsen Tveit d.e.. Aslak ble født ca 1520 på Tveit, Skjold, Vindafjord og døde før 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord.

536. Aslak Hervik ble født før 1563 og døde etter 1603 på Hervik, Tysvær-2. Et annet navn for Aslak var Aslach po Hervig.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Hervik, Tysvær-2 fra ca 1563. Han er sannsynligvis den Aslach po Hervig som står i skattelisten 1563 og betalte ½ lodd sølv i skatt.

Aslak giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

268       i.  Askild Aslaksen Hervik (døde ca 1645 på Hervik, Tysvær-2)


552. Endre Olsen Hauge døde ca 1622 på Hauge (Haua), Sand, Suldal.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Hauge (Haua), Sand, Suldal fra 1587 til 1622.

Endre giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Asgjerd Endresdatter

276      ii.  Ola Endresen Hiim (døde ca 1656 på Hiim, Sand, Suldal)


560. Sjur Hetland, sønn av (sannsynlig far) Erik Hetland og Ukjent, døde ca 1645 på Hetland, Tysvær-1. Et annet navn for Sjur var Siver E. Hetland.

"Siffuer E. Hetland" hadde initialene S.E. i seglet sitt og var trolig sønn til Erik, som var den siste bonden på Hetland på 1500-tallet.
Han eide også gård-parter i Brekke og Førland og i Vea-gården på Karmøy.

Hendelser

• Han bodde fra ca. 1600 til 1645 på Hetland, Tysvær-1. Fram til etter 1617 delte han gården med broren Omund, men i 1624 eide han hele gården alene. Etter kort tid må han ha solgt en del av gården til Gudmund Fosen. I 1634, er det Hans Kolbeinsen fra Apeland som har Omunds tidligere bruk, og senere hele gården. Faren hans, Kolbjørn Apeland, hadde i 1627 gjort makeskifte med Gudmund Fosen og fått en eierpart i Hetland mot at Gudmund fikk tilsvarende i Vea-gården på Karmøy.

Sjur giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  (usikker sønn) Erik Brekke (Sjursen?)

280      ii.  Oluf Siversen Brekke (døde etter 1649 på Brekke, Tysvær-1)


561. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Sjur Hetland. Sjur døde ca 1645 på Hetland, Tysvær-1. Et annet navn for Sjur var Siver E. Hetland.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Hans Kolbeinsen Hetland, sønn av Kolbjørn I. Apeland og Ukjent, etter 1645. Ekteskapsstatus: usikkert. Hans ble født ca 1612 på Apeland, Tysvær-1 og døde etter 1664.

Han kan ha giftet seg til bruksretten til Hetland, der faren hadde makeskiftet til seg en større eierpart i 1627. Først - ca 1632 - kan han ha giftet seg med Omund Hetlands enke (eller muligens datter), og senere - etter 1645 - med enken etter Siver/Sjur. Han er nevnt i 1634 som bruker av Omunds tidligere bruk, og i 1649 som bruker av hele gården. I 1661 hadde sønnen Ola trolig overtatt halve gården (Omunds tidligere bruk), mens Hans selv satt som eier og bruker av den andre halvparten (Sjurs tidligere bruk).

Hendelser

• Han bodde før 1634 - etter 1664 på Hetland, Tysvær-1. Han brukte halve gården (Omund Hetlands tidligere bruk) fra før 1634. Faren hans, Kolbjørn Apeland, hadde fått hånd om to tredeler av gården ved et makeskifte med Gudmund Fosen i 1627.
I 1649 brukte Hans hele gården.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hetland, Tysvær-1. Hans Colbensen er ført i manntallet som 52 år gammel og er den ene av to brukere på Hetland. Han har sønnene Olle Hansen, knecht, og Siffuer Hansen 15 år. Den tredje sønnen, Osmund, har trolig ikke fylt 12 år og er derfor ikke med i manntallet.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Sjur Hansen ble født ca 1649 på Hetland, Tysvær-1.

         ii.  Osmund Hansen ble født ca 1653 på Hetland, Tysvær-1.


592. Ola Gunnarsen Tysvær, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Ola var Ola Gunnarsen Årvik.

Det er ikke kjent hvor han oppholdt seg før han var rundt 40 år gammel, men i 1603 er han gårdbruker på Årvik, Tysvær. Etter kanskje 20 år der overlot han gården til sønnen Torbjørn og flyttet til Tysvær-gården i Tysvær, som han overtok etter broren Ingemund, som 10 år tidligere var blitt utvist fra fylket og kraftig bøtelagt for opprør mot skattefuten.
Han må ha kommet til Tysvær-gården i 1619-1620 og betalte skatt der i 1622.
I følge tollregnskapene leverte han trelast til eksport i 1620 og 1621.
I 1627 pantsatte han sin eierpart i Steinsvik til Gudmund Toresen Fosen.
Ole var lagrettemann i 1623 og er nevnt fram til 1634.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Årvik, Tysvær-2 fra ca. 1600 til 1619. Han eide også i Steinsvik (nevnt i 1617).

• Han bygslet gårdsbruk på Tysvær i Tysvær fra ca 1620.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

296       i.  Torbjørn Olsen Årvik (født ca 1590 på Årvik, Tysvær-2 - døde etter 1631)

298      ii.  Kolbein Olsen Tysvær (født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 - døde før 1664 på Tysvær i Tysvær)


596. Ola Gunnarsen Tysvær, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Ola var Ola Gunnarsen Årvik.
(Repetisjon. Se nedenfor)

610. Hans Simonsen Østrem, sønn av Simon Nn og Kristoffer Sigurdsens 2. hustru, ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.

Han var stesønn til og vokste opp hos presten Kristoffer Sigurdsen på Avaldsnes. Til tross for sin oppvekst på prestegården kom den unge Hans tydeligvis på kant med kirkens lære. I alle fall ville biskopen i Stavanger bannlyse ham i 1571, men stefaren holdt sin hånd over Hans og nektet å rette seg etter biskopen. Dessverre vet vi ikke hva som lå bak disse hendelsene.
Denne familien står sentralt i slektsgranskingen på Karmøy. Det har bl.a. sammenheng med at de hadde så mange barn som ble boende ved Karmsundet og at de eide mye jordegods, noe som gjør at de dukker opp i de skriftlige kildene.
Hans var neppe av vanlig bondeslekt. Han satte seg til på Austrei ca 1580 og drev hele Austrei alene, foruten at han drev med handel av forskjellig slag, trolig med landskyldvarer som han fikk fra de mange gårdene han eide og som han bygslet ut. Etter at han var død, styrte enken Magdalene gården i tre år sammen med datteren og svigersønnen Jon.
Hans er nevnt som jordeiende bonde i 1603 og 1613. I odelsjordeboka fra 1617 er han nevnt å eie det meste av Austrei, bortsett fra en mindre part sorn lå til bispen i Stavanger. Våren 1621 ble Magdalene stevnet av Knut Levardsen på Osnes om retten til Austrei, som Knut mente var hans rette odelsgods. Faren til Knut, Levard Gunnarsen på Øvrabø, hadde pantsatt godset til Hans i 1585. Austrei-folket la fram brev på at Knut selv på egne og søskens vegne hadde solgt dette godset til Hans i 1606. Tingbøkene forteller også om andre gårdhandler som Hans Simonsen skal ha vært involvert i. Jordegodset hans er nevnt i odelsjordeboka fra 1617 og omfattet da gårdparter i Håland i Skudenes, Hemingstad i Skåre, Kvalavåg i Avaldsnes, Austrei, som han bodde på og brukte selv, Høynes i Skudenes, Øvre Liknes i Åkra, Åkra i Åkra, Kvam i Nedstrand, Lille Helland i Kvia skipreite på Jæren, Undheim, Lille Undheim og Helleland, alle de tre siste i Haugland skiprede på Jæren. Han må i aller høyeste grad ha vært en bemidlet mann. Da han døde, ble dette jordegodset fordelt på barna.
(Se fyldig artikkel om Hans Simonsen og hans etterslekt i et 53 siders tillegg til Ætt og Heim 1950.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Austrei, Stangaland fra 1580 til 1625. Gården ble regnet som en middels god gård i Karmøy-målestokk.

• Han er nevnt i 1605 som "Hans Simenssøn i Kobberuig".

• Han er nevnt i 1617 i jordeboken som "Hans Simensen i Kaarsund".

• Det ble skiftet etter ham den 15 jan 1629 i Stavanger.

Hans giftet seg med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Hansdatter ble født på Austrei, Stangaland.

Hans giftet seg deretter med Magdalena Andersdatter. Magdalena døde ca 1628.

Barn i dette ekteskapet var:

504       i.  lensmann Simon Hansen Østrem (født på Austrei, Stangaland - døde etter 1640 på Austrei, Stangaland)

         ii.  lensmann Anders Hansen Stange ble født ca 1590 på Austrei, Stangaland og døde ca 1653 på Stange, Torvastad i en alder av omkring 63 år.

        iii.  Gjert Hansen Åkra døde antatt ca 1650 på Vea, Åkra. Et annet navn for Gjert var Gjert Hansen Vea.

         iv.  lensmann Kristoffer Hansen Rossebø ble født ca 1594 på Austrei, Stangaland og døde etter 1655.

          v.  Nn Hansdatter (Kari?)

         vi.  Asseline Hansdatter Et annet navn for Asseline var Åselin Hansdatter (1629).

305     vii.  Malena Hansdatter (født på Austrei, Stangaland)

       viii.  Nn Hansdatter (Anna?)

         ix.  Marta Hansdatter ble født ca 1590 på Austrei, Stangaland og døde ca 1678 i en alder av omkring 88 år. Et annet navn for Marta var Marete Hansdatter.


611. Magdalena Andersdatter, datter av prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand og (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter, døde ca 1628.

*Kildene er uenige i om Magdalena var datter til sogneprest Anders Kjellsen i Hinderå (Nedstrand). Og det kan være tvilsomt om hun er det.
Bbok Tysvær bd.6 (Nedstrand-1) og bbok Torvastad s.15 har henne oppført som datter til presten.
Bbok Stangaland sier at Magdalene Andersdatter var av ukjent opphav.
Slektsforum Karmøy sier i sin internettversjon av bygdebøkene at hun "trolig" var datter til Andreas Kjeldsen, Nedstrand, og ektefelle med ukjent navn.
I Ætt og Heim 1980 hevdes det at Nedstrand-presten og Anna Jørgensdatter sannsynligvis ikke hadde barn sammen, for det var en lang og vanskelig arvesak etter Anna, og ingen livsarvinger ble nevnt. Dessuten var Magdalena trolig for gammel til å være datter til Anders hvis hun var mor til alle de barna som hun er oppgitt å ha med Hans Simonsen.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1624 på Austrei, Stangaland, som enke.

• Det ble skiftet etter henne den 15 jan 1629 i Stavanger.

Magdalena giftet seg med Hans Simonsen Østrem. Hans ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.

612. Gunnar Klausen Stange, sønn av Klaus Jonsen Våge, Sveio og Ukjent, døde etter 1620 på Stange, Torvastad.

Han er nevnt i skriftlige kilder fra 1603 til 1621.
Han ble stevnet i en tvist om odelsretten til to jordeiendommer på Hagland og Bergstøl i Nord-Skåre som faren hans hadde kjøpt ca 1570, og måtte møte for skipredetinget i 1617 for å bevise sin rett. Siste gangen denne saken var oppe, i 1621, var det kona til Gunnar som møtte på tinget med skriftlige vitneutsagn som skulle bevise at det var han som hadde rett odel. Saken endte med at Gunnar fikk beholde det han eide i både Bergstøl og Vestre Hagland.
Gunnar kan ha vært syk eller død i 1621, siden kona møtte på tinget for ham. Året før levde han fortsatt. Da vitnet han i en annen sak for domskapitelet i Stavanger.
Stange var såkalt kirkegods, og brukerne der var leilendinger fram til midten på 1700-tallet. Halsnøy kloster eide det aller meste av gården, mens et par mindre gårdparter hørte til Stavanger bispestol og Torvastad prestebord.
Iflg bbok Torvastad s.121 var han sannsynligvis sønn til Klaus Jonsen Våge i Sveio.

Hendelser

• Han hadde Oppigard (bnr 6) på Stange, Torvastad fra ca. 1600 til 1620.

Gunnar giftet seg med Tora Nilsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  kjøpmann og gårdbr. Klaus Gunnarsen Stange ble født ca 1602 på Stange, Torvastad og døde ca 1669 i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Klaus var Klaus Gunnarsen Torvestad.

306      ii.  Josef Gunnarsen Åkra (født ca 1612 på Stange, Torvastad - døde ca 1670 på Åkra i Åkra)

        iii.  Nils Gunnarsen Munkejord ble født ca 1614 på Stange, Torvastad.


613. Tora Nilsdatter .

Tora giftet seg med Gunnar Klausen Stange. Gunnar døde etter 1620 på Stange, Torvastad.

628. Ola Reidarsen Hauge, sønn av lensmann Reidar Sørstokke og Ukjent, døde før 1652 på Haugå nedre, Torvastad.

Han er sannsynligvis sønn av Reidar på Sørstokke i Stangaland. Reidar eide nemlig jord i Nedre Haugå i tillegg til de jordeiendommene han hadde andre steder, og Ola ble eier av jord i Sørstokke.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 3 på Haugå nedre, Torvastad fra ca. 1610 til 1652. Både faren og svigerfaren eide jord på Ner-Stokkå. Dessuten kjøpte han gårdparter av broren sin og av utenforstående eiere, slik at han etter hvert (i 1649) ble eier og bruker av halve gården.

Ola giftet seg med Nn Knutsdatter. Nn ble født på Haugå nedre, Torvastad.

Barn i dette ekteskapet var:

314       i.  Gunnar Olsen Hauge (født ca 1630 - døde ca 1665)

         ii.  Reidar Olsen Skeie

        iii.  Brita Olsdatter


629. Nn Knutsdatter, datter av Knut Hauge og Siri Nn, ble født på Haugå nedre, Torvastad.

Nn giftet seg med Ola Reidarsen Hauge. Ola døde før 1652 på Haugå nedre, Torvastad.

Nn giftet seg deretter med Gunnar Nilsen Hauge, sønn av Nils Persen Hauge og Ukjent,. Gunnar ble født på Haugå øvre, Torvastad og døde før 1666 på Haugå nedre, Torvastad.


630. Helge Monsen Skeie ble født ca 1598 og døde ca 1679 på Skeie, Avaldsnes i en alder av omkring 81 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 2 på Skeie, Avaldsnes fra 1627 til 1683.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Skeie, Avaldsnes. Hellie Mogensen er en av åtte brukere på gården Skeye og er ført i manntallet som 66 år gammel.

Helge giftet seg med Brita Vikingsdatter. Et annet navn for Brita var Berta Vikingsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

315       i.  Birgitta Helgesdatter (født ca 1630)


631. Brita Vikingsdatter, datter av Viking Larsen Storesund og Nn Hansdatter,. Et annet navn for Brita var Berta Vikingsdatter.

Brita giftet seg med Helge Monsen Skeie. Helge ble født ca 1598 og døde ca 1679 på Skeie, Avaldsnes i en alder av omkring 81 år.

778. Ola Andersen Stave ble født fra 1614 til 1623 og døde ca 1670 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

I 1664 ble familien herjet av brann. Den brøt ut ved midnattstider åtte dager før pinse og tok "vaaningshus, lader, boder og andre deres eiendele", iflg rettsprotokollen.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Stava, Skudenes fra 1658 til 1673. Han var leilending og brukte nesten halve Stava-gården. Det meste av jorda overtok han sannsynligvis etter Ergiels Stava og kan ha vært gift med enken etter Ergiels.
Han må ha dødd før 1672, for enken etter ham er oppført i skattelista for 1672-73.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Stava, Skudenes. Olle Andersen, 50 år, er en av fem brukere på Staffve. Han har drengen Peder Olsen, 12 år. Han er ikke oppført med sønner over 12 år. (Manntallet i 1664 registrerte bare menn og gutter over 12 år).

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Stava, Skudenes. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 43 år gammel med sønnen Anders 7 år.

Ola giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde etter 1673.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Olsen ble født ca 1659 på Stava, Skudenes og døde før 1732.

389      ii.  Berta Olsdatter (døde etter 1732)

        iii.  Marta Olsdatter ble født på Stava, Skudenes og døde i 1732 på Stava, Skudenes.


779. Navn-ukjent døde etter 1673.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1673 på Stava, Skudenes. Hun er ført i skattelista som enke og driver bruket etter sin avdøde mann.

Navn-ukjent giftet seg med Ergels Stava. Ergels døde før 1658 på Stava, Skudenes. Et annet navn for Ergels var Ergels Ferkingstad.

Barn i dette ekteskapet var:

391       i.  Elen Ergelsdatter (døde etter 1732 på Stava, Skudenes)

         ii.  Lisbet Ergelsdatter døde etter 1732.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Ola Andersen Stave. Ola ble født fra 1614 til 1623 og døde ca 1670 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

780. Kristoffer Kristensen Liknes, sønn av Kristen Liknes og Ukjent, ble født fra 1613 til 1625.

Kristoffers far kan ha vært den Kristen som brukte Nedre Liknes bnr 15 fra 1629 til 1633.
Hekseprosess
Den 22. august 1648 var Kristoffer første vitne i et ekstraordinært rettsmøte på Østrem, der en gammel kvinne ved navn Ingrid Osmundsdatter Liknes sto tiltalt for å ha drevet med trolldom. Han fortalte at Ingrid noen ganger ute i marka rykte hår av halene til hans egne og naboen sine kyr. Etter dette viste kyrne klare tegn på vantrivsel. Kristoffer hadde også sett Ingrid melke kyrne. Hun melket i handa og drakk opp melka. Noen ganger på høytidsdager når folk flest gikk til kirken, hadde han lagt merke til at Ingrid vandret rundt ute på åker og eng og plukket kornaks og gras. Hva hun brukte dette til, visste han ikke.
Det ble ført flere vitner som gjengav rykter om at Ingrid bedrev trolldomskunster,og futens fullmektig foreslo dødsstraff. Men retten fant det ikke bevist. Hun ble "bare" dømt for å ha oppført seg utilbørlig mot naboene og for å ha et ondt navn og rykte. Dommen lød på landsforvisning og inndragning av formuen til kongen.
Barnedrap
En dag i slutten av november 1672, da Kristoffer var ute og red, oppdaget hunden hans liket av et et nyfødt barn i en ur på Håland (Sørhåland) i Skudenes. Det viste seg etterhvert at det var en tjenestejente på Håland, Herborg Østensdatter født i Skudenes prestegjeld, som åtte dager tidligere hadde født barnet mens hun var i marka og sanket lyng. Hun hadde kvalt barnet med en ulltråd og lagt det i ura. I retten på Østrem 10. desember oppgav hun som barnefar en Bård Olsen, som hadde dradd til Bergen. Herborg ble dømt til døden ved halshogging, og hodet skulle settes på en stake. Hun satt i arrest hos lensmannen på Østrem fram til 15. januar 1673, da hun ble henrettet. (Karmøys historie bd.3 s.211).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Liknes nedre, Åkra fra 1641 til 1676. Han er nevnt i skattelistene i 1649 og 1666 som bruker av en femtepart av hele Nedre Liknes.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han var en av de fem oppsitterne på N: Lechnes. Han hadde det ene av de to større brukene på gården.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Liknes nedre, Åkra. Christopher Christensen driver et av brukene på gården N:Lechnes. Han er ført i fogdemanntallet som 51 år gammel. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Liknes nedre, Åkra. Han er en av fem brukere på gården og er ført i prestemanntallet som 41 år gammel med sønnene Niels 7 og Christen 6 år.

Kristoffer giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

390       i.  Nils Kristoffersen Stave (født ca 1659 på Liknes nedre, Åkra - døde mellom 1701 og 1706 på Stava, Skudenes)

         ii.  Kristen Kristoffersen ble født ca 1660 på Liknes nedre, Åkra.


782. Ergels Stava døde før 1658 på Stava, Skudenes. Et annet navn for Ergels var Ergels Ferkingstad.

Det sjeldne navnet skulle tyde på at han var tilflytter.
Det var sannsynligvis den samme Ergiels som først bodde på Ferkingstad og senere på Stava.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 13 på Ferkingstad, Skudenes fra 1635 til 1643.

• Han bygslet nær en tredjepart av gården (bruk nr 1) på Stava, Skudenes fra 1647 til 1649. Han har trolig drevet her til neste bruker overtok i 1658. Det var Utstein kloster som eide Stava, og Ergjels var således leilending.

• Han er nevnt i 1647 på Stava, Skudenes, i skattematrikkelen. Ergielss var en av de fire brukerne på Staffue, som bygslet jord av Udsteen closter.

Ergels giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde etter 1673.

783. Navn-ukjent døde etter 1673.
(Repetisjon. Se nedenfor)

832. Knut Larsen Mannes, sønn av Lars Mortensen Munkejord og Ukjent, ble født fra 1609 til 1614 på Munkejord, Åkra og døde etter 1669. Et annet navn for Knut var Knud Laursen (FT-1664).

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Mannes, Åkra fra 1640 til 1683. Han giftet seg med en datter på gården. De første 20 årene brukte han en mindre part av Mannes, men i 1660-årene har han det meste av gården, slik svigerfaren tidligere hadde hatt.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bruker da en tredjepart av "Mannes och Wedøen".

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Mannes, Åkra. Han kalles Knud Laursen og er ført i fogdemanntallet som 50 år gammel. Han er en av fire oppsittere på gården.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Mannes, Åkra. Knud bruker to tredjeparter av gården og er ført i prestemanntallet som 57 år gammel. Hjemmeværende sønn er Lauritz 7 år.

• Han er nevnt i 1669 i tingbøkene. Han ble da stevnet for "leiermål" (utenomekteskapelig forbindelse) med en Todni Hermannsdatter. Det ble da fortalt at kona hans hadde vært syk i mange år.

Knut giftet seg med Nn Olsdatter. Nn døde etter 1669.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Daniel Knutsen Eide ble født fra 1630 til 1636 i Åkra sogn og døde i 1720 90 år gammel.

416      ii.  Lars Knutsen Hemnes (født i 1649-1659 på Mannes, Åkra - døde ca 1741 på Hemnes, Skudenes)


833. Nn Olsdatter, datter av Ola Salvesen Mannes og Ukjent, døde etter 1669.

Nn giftet seg med Knut Larsen Mannes. Knut ble født fra 1609 til 1614 på Munkejord, Åkra og døde etter 1669. Et annet navn for Knut var Knud Laursen (FT-1664).

850. Tore Sjursen Fagerland, sønn av Sjur Fagerland (Knutsen?) og Ukjent, ble født ca 1605 på Fagerland, Åkra og døde før 1683. Et annet navn for Tore var Tore Sivertsen.

Tore Sjursen som mulig svigerfar til Torgils Jakobsen Årvoll nevnes i Ætt og Heim 2000 s. 71. Her sies det at Tore Sjursen, iflg Erik Bakkevig, skal være nevnt på Årvoll i 1664, mens enken etter ham skal være nevnt på Årvoll i 1666. Dette er nok feil. Enken på Årvoll i 1666 var enke etter Omund Knutsen (på Årvoll i 1664), og den eneste Tore Sjursen vi finner i manntallene for Åkra, er på Fagerland både i 1664 og 1666.

Hendelser

• Han hadde en stor del av gården på Fagerland, Åkra fra 1629 til 1675. Han eide selv en mindre part og bygslet resten. I en lengre periode brukte han over halve Fagerland. Han kan ha vært bruker her til nærmere 1683, da datteren Astrid ble stevnet av Ola Guttormsen (bnr 1), som krevde å få bruke også den halvparten av gården som hennes far hadde brukt.
Det var Olas bror, Anders Guttormsen Tjøsvoll, som eide nesten hele Fagerland.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Fagerland, Åkra. Han er ført som Thoere Siffversen, 60 år gammel, og er den ene av to brukere på Fouffreland. Han har sønnen Thorbiørn på 14 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Fagerland, Åkra. Thore bruker halve Fawreland og er ført i prestemanntallet som 59 år gammel med sønnen Torbiørn på 13 år.

Tore giftet seg med Anna Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torbjørn Toresen ble født ca 1653 på Fagerland, Åkra.

         ii.  Astrid Toresdatter

425     iii.  (usikker) Nn Toresdatter


851. Anna Pedersdatter .

Anna giftet seg med Tore Sjursen Fagerland. Tore ble født ca 1605 på Fagerland, Åkra og døde før 1683. Et annet navn for Tore var Tore Sivertsen.

856. prest Anders Jonsen, Skånevik ble født i 1559 i Nørlyng, Viborg, Danmark og døde i 1639 på Skånevik prestegard, Hordaland 80 år gammel.

Han ble prest i Ourø på Sjælland i Danmark i 1584, men kom i strid med den mektig, lokale adelsmannen Oluf Bilde. Han ble fradømt presteembetet for en bagatellmessig feil under en barnedåp, og han forlot Danmark for aldri å vende tilbake.
Han fikk nytt kall i Skånevik i 1591, et kall som han, hans sønn og sønnesønn skulle komme til å ha i 125 år.
Anders Jonsen var prest i Skånevik i 48 år. Fra 1610 var han prost over Sunnhordland prosti.
Han var 42 år gammel da han giftet seg i 1601 etter "Sine Slechtinges oc gode Wenners Raad, Bevilling oc Samtøche". Fire år senere gav han en såkalt "dona misericorde" til Prestegården, dvs en personlig gave som skulle styrke embetsgården. Den omfattet en okse, to kyr, en gris, en 20 år gammel hest, seks tønner havre og et kornkar. Men selv satt han helst tungt i det, i alle fall på sine gamle dager, om man skal tro på et brev som sønnen Jon skrev til kansleren Christian Friis i 1630. Jon ber i brevet om at hvert kirkesogn må gi faren en tønne korn "i tilknyttning til min fattige gamle faders underdanigste supplikasjon og hans ringe condition".
Av likprekenen som ble holdt over hans kone Margrete, går det fram at de hadde 16 barn sammen, 9 gutter og 7 jenter, Ved morens død var 6 av sønnene og alle døtrene døde.
Man kjenner navnet til 5 av barna. Sønnene tok navnet Schonevig etter farens kall.

Anders giftet seg med Margrete Mikkelsdatter Heltberg den 4 okt 1601. Margrete ble født ca 1583 i Bergen og døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Andersen Schonevig ble født ca 1602 på Skånevik prestegard, Hordaland.

         ii.  Maren Andersdatter ble født ca 1608 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde før 1650 på Etne prestegård (Enge), Hordaland.

        iii.  Anna Andersdatter ble født ca 1609 på Skånevik prestegard, Hordaland og døde i 1653 i Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 44 år.

428      iv.  prest Elias Andersen Schonevig (født ca 1615 på Skånevik prestegard, Hordaland - døde i 1690 på Skånevik prestegard, Hordaland)

          v.  prest Søren Andersen Schonevig ble født ca 1620 på Skånevik prestegard, Hordaland.


857. Margrete Mikkelsdatter Heltberg, datter av Mikkel Adriansen, Bergen og Ukjent, ble født ca 1583 i Bergen og døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland.

Hun mistet foreldrene sine da hun var fem år gammel og ble oppfostret hos tantene sine.
Da hun ble enke, flyttet hun til gården Milja og etter 8 år der var "hende stor Svaghed oc Skrøbelighed tilslagen. Aller mest udi hendis Been, saa at ald Naturlig Krafft oc Styrke i Beenene blef hende betagen, saa at de iche kunde bære Legemet". Hun kom da i pleie rundtom hos barna, men flyttet til sist tilbake til prestegården, der sønnen Elias holdt til, og hun døde der. Det ble skrevet en utførlig likpreken over henne, og det er i den man har funnet mange av de opplysningene man har om familien. Denne likprekenen er funnet i Valle i Setesdal.
Anders og Margrete hadde (i tillegg til sine 16 barn) en fostersønn, Esaias Bugge, som ble prest i Valle, og det var trolig han som hadde tatt likprekenen med seg dit. Han var sønn til presten Hans Bugge i Etne.

Hendelser

• Hun bodde som enke fra 1639 til 1647 på Milja, Skånevik, Hordaland. Hun drev denne gården i 8 år, "efterdi hun enda var en Rørig Qvinde". Hennes søskenbarn, Etne-presten Hans Bugge, hadde eid gården tidligere. I skattelista fra 1647 omtales hun som "en gammel udlevet Preste Enche". Hun var da 64 år og kom like etterpå i pleie rundtom hos barna sine.

Margrete giftet seg med prest Anders Jonsen, Skånevik den 4 okt 1601. Anders ble født i 1559 i Nørlyng, Viborg, Danmark og døde i 1639 på Skånevik prestegard, Hordaland 80 år gammel.


858. fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes, sønn av Johannes Lauritsen Torsnes og Herborg Torbjørnsdatter, ble født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland, døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland 72 år gammel, og ble begravet i Jondal kirke. Et annet navn for Laurits var Laurits Galte til Torsnes.

Han overtok på Torsnes da faren døde og bodde der resten av sitt liv. Han var fogd over Halsnøy kloster og Hardanger i årene 1636-1640. Han ble begravd i Jondal kirke, der man fortsatt kan se kisten hans. I jordebøker og skattelister kalles han Lauritz Thorsnes, men selv brukte han Lauritz Johanssøn eller Lauritz Galthe som underskrift. Av bygdefolket ble han kalt Galten på Thorsnes.
Da han døde, ble kisten hans satt i gravkjelleren under Jondal kirke, og på navneplaten står Lauritz Johanssøn Galthe.
Det Laurits er blitt mest kjent for - i tillegg til å være far til admiral Laurits Lauritsson som ble adlet i 1648 - var at han hadde "forseet sig" med sin kones halvtremenning, Margrete Styversdatter/Sjursdatter, som trolig var en datterdatter av Dorothea Kristoffersdatter (Rustung) og James Stuart på Steine i Steinsdalen i Kvam. Dette ble regnet som blodskam, og egentlig var straffen for en slik forbrytelse landsforvisning og inndragning av gods, men Laurits framstilte seg for kongen på Bergenhus i 1622 og ble tatt i nåde.
Laurits arvet en del jord, men var også kjent for å være en drivende og smart forretningsmann som gjorde det stort på trelasthandelen med skotter og hollendere fra 1620-årene og framover, og formuen plasserte han i jordegods. Han drev på Torsnes det største sagbruket i Hardanger og Sunnhordland, og det ser ikke ut til at han sparte andre skoger enn selve Torsnes-skogen.
Han kjøpte Store-Linga i Strandebarm ca 1625 av sin svigermor Anna Eriksdatter.
På hans tid var det mange små adelsmenn og odelsbønder som ble nødt til å selge jordeiendommer, og Laurits Galte var en av dem som hadde anledning til å skaffe seg dem til en rimelig pris - uten at det finnes eksempler på at han benyttet utilbørlige framgangsmåter. Da han døde, eide han 53 gårder eller gårdparter spredt over Hardanger, Sunnhordaland og Voss. I 1626 brant husene på Torsnes, og han slapp med å betale halv skatt for det året.

Han hadde et svinehode i våpnet sitt.
De to sønnene Johannes og Laurits fikk fornyet adelsbrevene sine i 1648.
Fem døtre var alle gift med prester.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Torsnes, Jondal, Hordaland fra 1620 til 1659.

Laurits giftet seg med Elisabet Ottesdatter Orning ca 1615. Elisabet ble født i 1590 på Vatna, Stord, døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland 86 år gammel, og ble begravet den 22 sep 1676 i Jondal kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  admiral og lensherre Laurits Lauritsen Galtung ble født ca 1615 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1661 på Huseby, Vanse (Farsund) i en alder av omkring 46 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Galtung til Torsnes og Bjørnstrup.

         ii.  Magdalena Lauritsdatter ble født fra 1617 til 1630 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1681 på Håbrekke, Strandebarm, Hordaland 64 år gammel. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Galte.

        iii.  Kirsten Lauritsdatter ble født ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1659 på Avaldsnes prestegard i en alder av omkring 39 år.

429      iv.  Elisabet Lauritsdatter (født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde i 1693)

          v.  Anna Lauritsdatter ble født ca 1626 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1671 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad i en alder av omkring 45 år.

         vi.  Johannes Lauritsen ble født ca 1631 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1655 i en alder av omkring 24 år. Et annet navn for Johannes var Johan Lauritsen.

        vii.  Katarina Helvig Lauritsdatter ble født i 1635 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 58 år gammel.

       viii.  Kristi Lauritsdatter ble født i 1637 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Laurits hadde et forhold med Margrete Stuard fra Skottland, datter av William Stewart av Lutherie, Skottland og Dortea Kristoffersdatter Tronds,. Dette paret var ikke gift. Et annet navn for Margrete var Margrete Styuersdaater.

"Hjortaas er også inne på Hertzbergs nedtegnelse i Kvinnherads Kaldsbog av 1828. I flg. Hjortaas stod det følgende: 'Man beretter at i Ludvig Rosenkrantz tid kom et quindemenneske til Aarsand ved navn Margrete Stuard fra Skotland. Hun blev gift der og fra hende nedstammer endnu en talrig slegt, som i Bondesproget kaldes: Styver-slækten.'
Iflg. Hjortaas ble Laurits Johanson Torsnes dømt i 1621 for leiermål med 'Margrete Styuersdaater som er schyldt i tredie Ledt medt hans egen egte quinde Lissbet Ottisdaater.' Han måtte bøte med 200 riksdaler.
Datteren til Laurits og Mergrete het Herborg Larsdt. Hun ble gift med Anders Pederson Aarsand med etterslekt.
Lisbet Ottesdattter var datter av Otte Thomasson Orning gift med Anne Eriksdt. Orm, datter til Erik Erikson Orm og Magdalena kristoffersdt. (Rustung), dvs en søster av Dortea Kristoffersdt. (Rustung). Det kan vel indikere at denne Mergrete Styuersdaater kan være en datter av Dortea."

Les mer her: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=41758&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=7&antinnlegg=6#anker

Deres barn var:

          i.  (uekte) Herborg Lauritsdatter




859. Elisabet Ottesdatter Orning, datter av Otte Tomassen Orning og Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, ble født i 1590 på Vatna, Stord, døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland 86 år gammel, og ble begravet den 22 sep 1676 i Jondal kirke.

Hun levde som enke i 20 år etter at Laurits døde. Hun er omtalt som en god husholder og en driftig forretningskvinne. Hun styrte Torsnes-godset med fast hånd til hun døde og ble begravet vede siden av sin mann.

Elisabet giftet seg med fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes ca 1615. Laurits ble født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland, døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland 72 år gammel, og ble begravet i Jondal kirke. Et annet navn for Laurits var Laurits Galte til Torsnes.

864. Bendik Hillesland .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Hillesland, Skudenes i 1563. Man har funnet ham nevnt bare dette ene året.

Bendik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

432       i.  Hans Bendiksen Hillesland (født på Hillesland, Skudenes - døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes)


872. Johannes Torkelsen Østhus ble født fra 1595 til 1609 og døde etter 1666.

Mormoren hans var Guri Lande i Avaldsnes, iflg Åkra-boka.

Hendelser

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Johannis var den ene av to brukere på Østhuus. Gårdsbruket som han bygslet, var litt mindre enn det Simon Knutsen hadde.

• Han bygslet bruk nr 8 på Østhus, Åkra fra før 1647 til 1670. I 1660-årene brukte han halve Østhus og betalte bygslingsavgift til kannikene i Stavanger.
Han eide i 1660-årene jord på Nedre Liknes. Det var nok denne jorda sønnen Johannes pantsatte i 1693.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Østhus, Åkra. Johannis Thorchildsen er ført i fogdemanntallet som den ene av to brukere på ØstHuus, 69 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Østhus, Åkra. Han bruker halve gården og er ført i prestemanntallet som 57 år gammel. Han har sønnen Gunder 19 år.

Johannes giftet seg med Ingeborg Henriksdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

436       i.  Johannes Johannessen Nes (født ca 1634 i Åkra sogn - døde før 1711 på Nes, Skudenes)

         ii.  Gunnar Johannessen ble født ca 1647 på Østhus, Åkra.


873. Ingeborg Henriksdatter .

Ingeborg giftet seg med Johannes Torkelsen Østhus. Ekteskapsstatus: usikkert. Johannes ble født fra 1595 til 1609 og døde etter 1666.

876. Bjørn Medhaug .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Medhaug, Åkra fra 1636 til 1647. Han er bare kjent som et navn i skattelistene for disse årene. Han brukte gården sammen med en Anders.

Bjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

438       i.  Omund Bjørnsen Liknes (født ca 1640 på Medhaug, Åkra - døde ca 1711 på Liknes nedre, Åkra)


878. Hans Helgesen Ådland ble født ca 1600.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 3 på Ådland, Åkra fra ca. 1629 til 1664. I 1666 hadde svigersønnen Omund Bjørnsen overtatt bruket etter ham.
Gården var geistlig gods og tilhørte Falnes prestebol.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bygsler det største av de tre brukene på N. Oedland. Beuket utgjorde 18/48 av gården.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664. Hans Helliesen, 64 år, er ført som den første av fire brukere på N:Oedland. Han er ikke registrert med sønner over 12 år, men han har Hans Endresen, knegt, til å hjelpe seg.

Hans giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

439       i.  Ranveg Hansdatter (døde ca 1695 på Ådland, Åkra)


882. gbr. Lars Toresen Ferkingstad, sønn av Tore A. Hemnes og Marta Nn, ble født fra 1602 til 1605 på Hemnes, Skudenes og døde etter 1676. Et annet navn for Lars var Laurits Toresen Ferkingstad.

Ferkingstad var kirkegods under Utstein kloster og Lars var leilending her, men han eide jord i Løyning på Eigerøy, som han hadde arvet etter foreldrene sine.
Han er nevnt som lagrettemann (=lovkyndig på bygdetinget) i 1659 og 1662.
Datteren og svigersønnen overtok noe av bruket på Ferkingstad i 1663, og i 1676 flyttet han selv som gammel mann til Bergen.
(Svigersønnen Mons Jensen var forresten jevngammel med ham selv.)

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 10 (Ekrene), som utgjorde nær en fjerdepart av gården, på Ferkingstad, Skudenes fra 1631 til 1676. Noe av bruket overlot han til datteren og svigersønnen i 1663.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han var en av fem brukere på Firchingstad. Han bygslet jorda av Udsteen closter.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Ferkingstad, Skudenes. Laurs Thoersen, 62 år, er oppført som den tredje av seks brukere på gården.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes. Han er ført som Lauritz, 61 år gammel, og er en av de seks brukerne på Ferkingstad-gården. Han er ikke oppført med sønner.

• Han bodde etter 1676 i Bergen.

Lars giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

441       i.  Karen Larsdatter (døde ca 1723 på Ferkingstad, Skudenes)


884. gbr. Hans Gjertsen Syhre . Et annet navn for Hans var Hans Syhre.

Han er nevnt som lagrettemann (=lovkyndig på bygdetinget) fra 1606 og i mange år framover.
Han var leilending på Syre, men eide noe jord andre steder. Han kjøpte i 1628 noe jord i Vik av Bendik Hillesland. I en tiårsperiode brukte han også jord i Grødheim, og iflg Slektsforum Karmøy kan han ha hatt et datter som ble gift med den neste brukeren der, Halvor Andersen.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Syre, Skudenes fra 1606 til 1649. Syre var såkalt bispegods og lå dels under Stavanger dels under Bergen bispestol, så Hans var leilending her.
Den siste gangen han nevnes, bruker han omkring en tredjedel av hele Syre.
Sønnen Gjert overtok bygslingen senest i 1655.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bygsler en tredjepart av Syhre, som eies av "Geistligheden".

• Han bygslet hele gården på Grødheim, Skudenes fra 1631 til 1641. Han brukte jorda her i tillegg til sitt bruk på Syre. Grødem hadde vært ødegård og ble ryddet i 1620-årene.

• Han er nevnt i 1633 i en rettssak der han møtte for sin Werfader (svigerfar) Peder Wigh. (Kilde: Slektsforum Karmøy).

Hans giftet seg med Guri Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

442       i.  Gjert Hansen Syhre (født ca 1625 på Syre, Skudenes - døde før 1687 på Syre, Skudenes)

         ii.  Nn Hansdatter ble født på Syre, Skudenes.


885. Guri Pedersdatter, datter av Peder Olsen Vik og Ukjent,.

Kona til Hans Syre var en datter til Peder Vik, trolig Guri.

Guri giftet seg med gbr. Hans Gjertsen Syhre. Et annet navn for Hans var Hans Syhre.

886. Villum Østensen Ådland, sønn av Østen Villumsen Ferkingstad og Else Hansdatter, døde før 1661.

Slektsforum Karmøy sier at Marta Villumsdatters far var Villum Østensen på Ådland bnr 9.
Det må da være den Villum som er nevnt i skattelistene for Ådland i årene 1629-1643, men som ellers er ukjent. Det er nevnt en enke på gården i 1661, som kan ha vært enke etter ham, men det finnes ingen opplysninger som underbygger dette.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 9 på Ådland, Åkra fra 1629 til 1643.

Villum giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde etter 1661.

Barnet i dette ekteskapet var:

443       i.  Marta Villumsdatter (døde etter 1712)


887. Navn-ukjent døde etter 1661.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1661 på Ådland, Åkra, som enke.

Navn-ukjent giftet seg med Villum Østensen Ådland. Villum døde før 1661.

894. Jørgen E. Vikre døde etter 1649.

Hendelser

• Han hadde hele gården (bnr 1) på Vikra, Skudenes fra 1610 til 1649. Vikra var kirkegods, og Jørgen var leilending som betalte leie til biskopen i Stavanger.
Han brukte hele Vikra alene fram til 1628, men måtte da gi fra seg en mindre del av gården. Siste gang vi hører om Jørgen, er i 1649. Da brukte han 5/6 av Vikra.
Han eide jord i Sævik i 1624, og han eller kona kan ha vært av Sævik-slekt.
Sønnen Dagfinn bruker halve gården (bnr 9) noen år på begynnelsen av 1640-tallet, men er senere dreng elle dagarbeider.
Vi vet ikke hva de to døtrene til Jørgen het, men i 1661 har de med sine menn overtatt hver sin part av Vikra. Døtrene kan således ha vært fra et første ekteskap, og de kan ha arvet bygslingsretten til gården etter moren.

• Han er nevnt i 1647 på Vikra, Skudenes, i skattematrikkelen. Jørgen bygsler 5/6 av Wichere, som tilhører "Geistligheden". Den andre brukeren på gården heter Lars.

Jørgen giftet seg med (sannsynlig) Kone-nr-1.

Barn i dette ekteskapet var:

447       i.  (trolig datter) Nn Jørgensdatter

         ii.  (trolig datter) Nn Jørgensdatter 2

Jørgen giftet seg deretter med Kone-nr-2.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Dagfinn Jørgensen Vikre


895. (sannsynlig)Kone-nr-1 .

Kone-nr-1 giftet seg med Jørgen E. Vikre. Jørgen døde etter 1649.

896. Hallstein Våge døde etter 1624 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

Hendelser

• Han er nevnt fra 1590 til 1624 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

• Han finnes i folketellingen i 1590 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

• Han finnes i folketellingen i 1603 på Våge, Husnes, Kvinnherad.

Hallstein giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

448       i.  Arnold Hallsteinsen Waage (født ca 1580 - døde ca 1660 på Våge, Husnes, Kvinnherad)


898. Ola Olsen Røssland, sønn av Ola Røssland og Ukjent,.

Det er lite man vet om ham - bortsett fra at han var bror til Anders Olsen.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker på Røssland, Husnes, Kvinnherad.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  lensmann Herman Olsen Røssland ble født ca 1647 og døde i 1715 på Røssland, Husnes, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år.

         ii.  Johannes Olsen

449     iii.  Kari Olsdatter

         iv.  Brita Olsdatter

          v.  Anna Olsdatter

         vi.  Anders Olsen Nordhuglo


900. Erik Jonsen Brandvik, sønn av Jon Gautesen Sveen og hustru Elin Eriksdatter Orm, ble født ca 1570 i Sveio, Hordaland og døde ca 1646 på Ådland, Stord i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Erik var Erik Jonsen Ådland.

Han var av adelig herkomst, men mistet sitt adelsskap da han giftet seg utenfor sin stand med prestedatteren Susanna Pedersdatter.
Mens han var adelsmann, lånte han 50 riksdaler av sin svoger Laurits Holst til utrustning av soldater som ble sendt til Svinesund til forsvar mot "rikets fiender".
Etter Eriks død førte Bernt Orning langvarige prosesser mot Eriks arvinger om deres rett til Eriks etterlatte jordegods. Bernt Orning mente at siden Erik hadde mistet sitt adelsskap, var han selv den nærmeste til å overta det. Det endte likevel med at Eriks arvinger beholdt jordegodset.

Hendelser

• Han bodde fra 1590 til 1610 på Brandvik store, Huglo, Stord. Han arvet Brandvik etter foreldrene, men flyttet derfra til Ådland etter et makeskifte med sitt søskenbarn Samson Lauritsen Slee, Kjerland.

• Han bodde fra 1610 til 1646 på Ådland, Stord. Han døde der.

Erik giftet seg med Susanna Pedersdatter. Susanna ble født ca 1579 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde ca 1646 på Ådland, Stord i en alder av omkring 67 år.

Barn i dette ekteskapet var:

450       i.  Jon Eriksen Brandvik (døde etter 1657 på Brandvik store, Huglo, Stord)

         ii.  Magdalena Eriksdatter ble født ca 1590 og døde ca 1650 i en alder av omkring 60 år.

        iii.  Margrete Eriksdatter ble født ca 1597 og døde ca 1662 i en alder av omkring 65 år.

         iv.  Peder Eriksen Ådland ble født ca 1603 og døde i 1683 på Ådland, Stord i en alder av omkring 80 år.

          v.  Karen Eriksdatter ble født ca 1604 og døde i 1646 i en alder av omkring 42 år.

         vi.  Sara Eriksdatter ble født ca 1607.

        vii.  Eli Eriksdatter døde etter 1661 på Totland, Moster, Bømlo (Finnås).


901. Susanna Pedersdatter, datter av prest Peder Lauritsen Finnås og Ukjent, ble født ca 1579 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde ca 1646 på Ådland, Stord i en alder av omkring 67 år.

Susanna giftet seg med Erik Jonsen Brandvik. Erik ble født ca 1570 i Sveio, Hordaland og døde ca 1646 på Ådland, Stord i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Erik var Erik Jonsen Ådland.

902. Ola Einarsen Haugland døde ca 1642 på Haugland, Kvinnherad.

Han var leilending på Haugland, men eide flere gårdparter andre steder.

Hendelser

• Han bodde som leilending fra 1596 til 1642 på Haugland, Kvinnherad. Han hadde det ene av de to brukene på gården, det som ble kalt Domkirkebruket. Etter hans død var det enken etter ham og sønnen Paul som drev bruket med en halvpart hver.

Ola giftet seg med Brita Nn. Brita døde etter 1647.

Barn i dette ekteskapet var:

451       i.  Karen Olsdatter (døde etter 1666)

         ii.  Paul Olsen Haugland ble født ca 1615.

        iii.  Anna Olsdatter Haugland døde i 1670 på Ådland, Stord.


903. Brita Nn døde etter 1647.

Hun ble trolig enke etter Ola Einarsen, siden hun i skattematrikkelen 1647 hadde de samme jordeiendommene som han hadde stått registrert med tidligere.
Men som enke styrte hun mer enn sine egne gårdparter; hun førte også tilsyn med den parten Pål Andersen Hamnarås ("Rike-Pål") hadde i Myklebust.

Hendelser

• Hun hadde som enke halvparten av domkirkebrukene på Haugland, Kvinnherad i 1647. Hun og sønnen Pål bygslet hver sin halvpart av disse brukene.

Brita giftet seg med Ola Einarsen Haugland. Ola døde ca 1642 på Haugland, Kvinnherad.

908. (tvilsom far) Tor Benkestok .

Bygdebøkene for Kvinnherad nevner at Tor Benkestok kanskje var far til de tre Torsen-brødrene i Kvinnherad og at Trond Benkestok dermed var deres farfar.
Dette virker usannsynlig siden man antar at [10764] lagmann Tord Trondsen Benkestokk i Nordland hadde barna Trond, Brynhilda og Anna, og at han døde i 1587, mange år før de tre Torsen-brødrene i Kvinnherad ble født.

Tor giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Johannes Toresen Omvik døde ca 1643 på Omvik (Stor-Omvik), Kvinnherad. Et annet navn for Johannes var Johannes Toresen Myklebust.

454      ii.  Ola Toresen Myklebust (født ca 1593 - døde etter 1670 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad)

        iii.  Knut Toresen Guddal ble født ca 1602 og døde i 1669 på Guddal, Kvinnherad i en alder av omkring 67 år.


910. Ølver Guddal .

Hendelser

• Han bodde i 1597 på Guddal, Kvinnherad.

Ølver giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

455       i.  Eli Ølversdatter (født ca 1595 - døde etter 1665 på Myklebust indre (lille), Kvinnherad)


932. lensmann Lars Davidsen Hjortland, sønn av David Nn og Ukjent, ble født ca 1595 i Skottland og døde etter 1665 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad. Et annet navn for Lars var Laurits Davidsen.

Fødselsnotater: Årstallet for hans fødsel er basert på manntallet i 1665, der han er registrert å være 70 år.

Det ble fortalt om Lars at han slektet fra Skottland og at han var av adelsslekt. Norsk-amerikaneren H. Chr. Hjortaas forsket i dette og mente først at Lars Davidsen hørte til slekten Maxwell, men kom senere fram til at han mest sannsynlig hørte til Lawson-slekten.
Det er ikke usannsynlig at Lars (eller kanskje faren hans) kom til distriktet i forbindelse med skottenes omfattende handel med tømmer fra Vestlandet på denne tiden. Nabogården Netland hadde en brukbar havn i Netlandsvågen, og der lastet skottene trelast og tømmer i sommermånedene på 1600-tallet. Tømmeret kom både fra Netland og nabogårdene.
Iflg H. Chr. Hjortaas kom Lars (eller Laurence) til Norge og Kvinnherad ca 1613.
Om jakten på hans opphav: Se tema nr 9121 her:
http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listtema&debatt=brukar&spraak=

I tillegg til å drive Hjortland-gården og rydde Hjortås etter ødegårdsperioden var Lars lensmann i Strandebarm skiprede i årene 1650-1658.
Mens han var lensmann, ble han selv stevnet for retten av en skotte, David Abercrowie fra Edinburgh, som hevdet at lensmannen hadde vært med på å åpne en kiste som skotten hadde hatt stående i Haugshamn. De som hadde tatt imot varene fra kisten, sa at det var lensmannen som hadde gitt dem lov, mens lensmannen skyldte på tolleren, Mikkel Andersen, som ikke var til stede på det siste rettsmøtet. Det er ikke funnet dokumenter som viser hvordan saken endte.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker i 1645 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad. Han drev gården sammen med svigermoren, som da var blitt enke.

• Han hadde også nabogården på Hjortås, Hatlestrand, Kvinnherad i 1647. Hjortås hadde ligget øde siden Svartedauen, og det ser ut til at Lars ryddet denne ødegården samtidig som han var bruker på Hjortland.
Eldstesønnen Tomas overtok på Hjortland, mens Jon, som var nest eldst, overtok Hjortås.

• Han bodde i 1657 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad. I skattemanntallet dette året er han ført på Hjortland sammen med sønnen Tomas. De hadde da 1 hest, 10 kyr og 6 ungdyr.

• Han bodde i 1665 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad. I manntallet dette året er han oppført som 70 år gammel.

Lars giftet seg med Magnhild Arnesdatter. Magnhild ble født ca 1592.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lensmann Tomas Larsen Hjortland ble født i 1615 og døde i 1694 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad 79 år gammel.

         ii.  David Larsen Ulveråker ble født ca 1616 og døde på Ulvaråker, Valestrand, Sveio.

        iii.  Elisabet Larsdatter ble født ca 1625 og døde i 1672 på Josnes, Kvinnherad i en alder av omkring 47 år.

466      iv.  Torkel Larsen Øvrehus (født ca 1635 - døde etter 1689 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad)

          v.  Jon Larsen Hjortås ble født ca 1638 og døde ca 1690 på Hjortås, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 52 år.


933. Magnhild Arnesdatter, datter av Arne Torkelsen Hjortland og Guri Ingebretsdatter, ble født ca 1592.

Magnhilds fødselsår er fra Bill Sandve.

Magnhild giftet seg med lensmann Lars Davidsen Hjortland. Lars ble født ca 1595 i Skottland og døde etter 1665 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad. Et annet navn for Lars var Laurits Davidsen.

936. Hallstein Brynjelsen Hauge, sønn av Brynjel Hauge og Ukjent, døde ca 1647 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad.

Han er nevnt i 1612, og det er sannsynligvis samme mannen som er oppført i 1645 med kona Ingeborg (bbok Kvinnherad).

Hendelser

• Han bygslet av Munkeliv kloster hele gården på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad. I 1645 er sønnen Brynjel også kommet inn som leilending på Hauge.

Hallstein giftet seg med Ingeborg Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

468       i.  Brynjel Hallsteinsen Hauge (født ca 1617 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad - døde ca 1669 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad)


937. Ingeborg Nn .

Ingeborg giftet seg med Hallstein Brynjelsen Hauge. Hallstein døde ca 1647 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad.

938. Hemming Kirkhus døde antatt ca 1650. Et annet navn for Hemming var Hemming Kierchuus.

Hendelser

• Han bygslet i 1640-årene halve gården på Kirkhus, Hatlestrand, Kvinnherad. På den andre parten satt Johannes Håkonsen og Kristi.

Hemming giftet seg med Kari Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

469       i.  Sissel Hemmingsdatter (født ca 1620)

         ii.  Johannes Hemmingsen Et annet navn for Johannes var "Unge-Johannes".


939. Kari Nn .

Kari giftet seg med Hemming Kirkhus. Hemming døde antatt ca 1650. Et annet navn for Hemming var Hemming Kierchuus.

944. Tore Monsen Døssland, sønn av Mons Eriksen Døssland og Anna Halvorsdatter, ble født ca 1625. Et annet navn for Tore var Tore Monsen Myklebust.

Hendelser

• Han bygslet halve gården på Døssland øvre, Kvinnherad fra ca 1669. Han overtok der da faren døde og overlot bruket senere til sønnen Samson.
Tore kan en tid ha drevet både på Øvre Døssland og på Myklebust.

• Han bygslet trolig også bruk nr 5 ("Under eika") på Myklebust, Kvinnherad. Han er nevnt der som 40 år gammel i 1665, og iflg bbok Kvinnherad-3 s.657 satt han på bruket til nærmere 1700.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

472       i.  Samson Toresen Døssland (døde i 1694 på Døssland øvre, Kvinnherad)

         ii.  (tvilsom sønn) Torger Toresen Myklebyst


960. Ivar Jørgensen Litlelinga, sønn av Jørgen Torkelsen Oma og Ukjent,.

Ivar kan ha vært gift to ganger. I årboka "Hardanger" for 1945 hevder Kolltveit at Ivars kone var datter av Gotskalk Samsonsen Sundal.
(Se VFS s.78)
Finner ham ikke på noen av Oma-gårdene i bbok Strandebarm.
På Litlelinga har Strandebarm-boka som bruker 1590-1615 Ivar Torkelsen [3785] fra Ytre Oma som far til Didrik Ivarsen. Dette kan likegodt være Ivar Jørgensen.
Slektsforskere har strides om hvem som var Didrik Ivarsens far. Knut Sigurd Kleppe mener at det var [1435] Ivar Jørgensen (fra Oma) som bodde på Litle Linga i denne perioden og var far til Didrik, mens Olav Kolltveit heller til at det var Ivar Torkelsen [3785]. Odd Handegård i "Vår felles slektshistorie" støtter den første teorien.
Ivar Torkelsen eller Ivar Jørgensen kan være den samme som [2805] Ivar Sundal, som bodde på Sundal 1615-1618.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland fra 1590 til 1614. I 1610 eide han 2 lp. smør i gården.

Ivar giftet seg med Brita Brynjelsdatter. Et annet navn for Brita var Brita Morangsnes.

Barnet i dette ekteskapet var:

480       i.  Didrik Ivarsen Handagard (født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland - døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland)


961. Brita Brynjelsdatter, datter av lensmann Brynjel Sjursen Nes og Magdela Samsonsdatter,. Et annet navn for Brita var Brita Morangsnes.

I tidsskriftet Hardanger 1955 s.297 sies hun å være søster til Anders Brynjulvsen Havnerås og mor til Didrik Ivarsen Handagard.

Hendelser

• Hun bodde som enke i 1645 på Maurangsnes, Ænes, Kvinnherad. Hun brukte hele gården en tid framover.

• Hun bodde også en tid på Bråtun, Ænes, Kvinnherad. (Iflg Slektsbok for Kvinnherad (2010) s.354). Hun hadde datteren Guro.

Brita giftet seg med Ivar Jørgensen Litlelinga.

962. Heine Andersen Øyre, sønn av Anders Matsen Ænes og Elsebe Mogensdatter, døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

Det har vært hevdet at han var født før 1600. Dette synes ikke å kunne stemme hvis han var datter til Elsebe Mogensdatter (se forklaring under henne).

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Øyre, Ænes, Kvinnherad fra 1625 til 1650. Enken Gyrid derv gården videre etter ham.

Heine giftet seg med Guro Sjursdatter. Guro ble født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Guro var Gyrid Sjursdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Mats Heinesen Ænes ble født antatt ca 1635 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1677 i en alder av omkring 42 år.

         ii.  Gotskalk Heinesen Naterstad ble født ca 1640 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1708 i en alder av omkring 68 år.

        iii.  Anders Heinesen ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde før 1708.

481      iv.  Malena Heinesdatter (født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland)

          v.  Astrid Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

         vi.  Johanna Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1709 i Sundfjord, Strandvik, Fusa, Hordaland.

        vii.  Anna Heinesdatter ble født ca 1634 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1725 i en alder av omkring 91 år.

       viii.  Mari Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde før ca 1700.

         ix.  Guro Heinesdatter ble født ca 1645 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1704 i en alder av omkring 59 år.


963. Guro Sjursdatter, datter av lensmann Sjur Olsen Øyerhavn og Guro Gotskalksdatter, ble født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Guro var Gyrid Sjursdatter.

Trygve Kiberg skriver om henne: "Om henne er det mange sagn og tradisjoner. Hun skal ha vært stridslysten, gjerrig og herskesyk, og folk var redd henne. Hun hadde 5 døtre som ikke var noe å se på, men likevel ble de gift med rike og kjekke odelsgutter alle fem på grunn av Guris trolldomsdrikk. Hun døde av en fæl sykdom, og da hun skriftet sine synder for presten før hun døde, kom han ut og ristet på hodet og sa: Jeg havde aldrig tænkt at en Quinde kunde gaa saa vidt i Synden".
Hun hadde 9 barn. Av dem var 6 døtre som ble godt gift. Den eldste, Malena, oppkalt etter oldemoren Magdalena Lauritzdtr. Galtung, ble gift med Didrik Ivarsen (Handagard).

Guro giftet seg med Heine Andersen Øyre. Heine døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

964. Anders Rasmussen Haukanes ble født ca 1590 og døde ca 1652 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 62 år.

Han var ute i Kalmar-krigen 1612, men var hjemme igjen i 1614.
I 1648 måtte han betale 6 daler i bot for et stjålet ullteppe som var plassert på gården uten at han visste noe om det!
Kilde: Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid, bd.II, s.85.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland fra 1610 til 1652. Denne halvparten av gården lå til bispestolen i Bergen, så Anders var leilending.

Anders giftet seg med Brita Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

482       i.  Sjur Andersen Haukanes (født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland - døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland)

         ii.  Johannes Andersen ble født på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland.

        iii.  Brita Andersdatter


965. Brita Nn .

Hendelser

• Hun bodde i 1646 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland.

Brita giftet seg med Anders Rasmussen Haukanes. Anders ble født ca 1590 og døde ca 1652 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 62 år.

968. Torstein Alvestad, sønn av (mulig far) Torkel Alvestad og Ukjent, ble født antatt ca 1575 på Alvestad, Bokn og døde ca 1639 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 64 år.

Rundt 1600 var det to bønder som eide halvparten av Alvestad hver. Den ene var Torstein som nylig hadde tatt over. I 1620-årene drev han hele Alvestad-gården alene, men eide fortsatt bare halvparten. Den andre parten bygslet han av Mikkel Austvik, som hadde problemer med å innkassere penger av Torstein. I 1623 var det gått så langt at saka kom opp i bygdetinget. Torstein hadde ikke betalt Mikkel noe de siste to årene, og Torstein ble dømt til å betale straks om han ikke ville miste jorda si.
Økonomien til Torstein var ellers solid. Det ser i alle fall ut til at han betalte alle skatter og avgifter som han skulle. Han var også lagrettemann og deltok på bygdetingene rundtom. Men det var visst ikke alltid like lett å komme seg hjem igjen. I 1622 må han av en eller annen grunn ha blitt "akterutseilt" etter et rettsmøte på Fosen. For å komme seg hjem tyvlånte han båten til Gudmund Fosen. Gudmund klaget til futen, og for å slippe videre rettsforfølgning la Torstein halvannen daler på bordet for at saken skulle være opp og avgjort. (Kilde Bbok Bokn)

Hendelser

• Han hadde halvparten av Alvestad-gården på Alvestad, Bokn fra ca. 1595 til 1639. Den andre halvparten eide hans sønn Torkel i en periode. Fra 1620-årene til 1633 drev Torstein hele Alvestad-gården.

Torstein giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

484       i.  Torkel Torsteinsen Dale (født ca 1610 på Alvestad, Bokn - døde etter 1666 på Dale, Skudenes)


972. lensmann Simon Hansen Østrem, sønn av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

973. Nn Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt) og Ukjent,.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1002. Hadle O. Tjøsvoll .

Hadle giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

501       i.  Nn Hadlesdatter

         ii.  (usikker datter) Gunilla Hadlesdatter (?)

        iii.  (usikker sønn) Johannes Hadlesen Vea


1008. Hans Simonsen Østrem, sønn av Simon Nn og Kristoffer Sigurdsens 2. hustru, ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1009. Magdalena Andersdatter, datter av prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand og (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter, døde ca 1628.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1010. lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt), sønn av Bent Nn og Siri Bjørnsdatter,.

I 1610 ble han dømt til å betale bot for slagsmål med naboen Aslak Stangeland.
I årene 1616-1620 var han lensmann i Stangeland skiprede. Mens han fortsatt var lensmann, ble han i 1618 stevnet for å ha vært i slagsmål med søskenbarnet sitt, Nils Endresen Dale, men Nils hadde skåret Rasmus i handa med kniv og fikk den strengeste straffen.
Blodskam og dødsdom
Den 13. desember 1628 ble det holdt rettsmøte på Stangeland. En svært alvorlig sak skulle behandles. Til stede var futens fullmektig, soreskriver, tolv lagrettemenn og trolig noe folk fra gårdene i nærheten. Det skulle avsis dom over den tidligere lensmannen, som hadde fått barn med Ragnhild Bårdsdatter. Og her dreide det seg ikke bare om en gift mann som hadde avlet barn utenfor ekteskapet. Saken handlet også om blodskam. Ragnhild hadde nemlig tidligere fått barn med Nils Endresen Dale i Skudenes. Far til Nils, Endre Bjørnsen, var bror til Rasmus Bentsens mor, Siri Bjørnsdatter. Og hvis søskenbarn eller tremenninger fikk barn med samme kvinne (eller mann), ble det regnet som blodskam, selv om kvinnen (eller mannen) ikke var i slekt med noen av dem - etter vår måte å regne slektskap på.
Retten trakk den konklusjon at både Rasmus og Ragnhild måtte dømmes til døden og all deres formue inndras. Dette var i tråd med rettspraksis i blodskamsaker i Rogaland på den tiden.
Gamlelensmannen hadde nok sett for seg hvordan denne saken kom til å ende, så han hadde stukket av i god tid før rettsmøtet. Verre var det med Ragnhild. Hennes bønn om nåde ble ikke hørt, og hun ble brent på bålet, sannsynligvis i Stavanger.
Hvor Rasmus tok veien, vites ikke. På tinget året etter (1629) gjorde futen det kjent at de som gav ham husrom, ville bli henrettet sammen med ham.
(Kilde: Karmøys historie bd.3 s.209).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Stangeland i Stangaland fra 1604 til 1628. Han bygslet gården til han ble dømt til døden og rømte fra Stangeland.
Før 1624 hadde han også brukt ødegården "Lille Eide" sammen med naboen Aslak Stangeland.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

505       i.  Nn Rasmusdatter


bilde

forrige  11. Generasjon  Neste




1056. Torbjørn Tveit ble født ca 1480 og døde etter 1522 på Tveit, Skjold, Vindafjord.

Hendelser

• Han hadde på begynnelsen av 1500-tallet hele gården på Tveit, Skjold, Vindafjord. "Torbiørn pa Twet" betalte skatt i 1519, 1521 og 1522. De to siste årene er gårdsnavnet skrevet "Tuett" og "Tuet".
Torbjørn er den første man kjenner navnet til som bruker på Tveit.

Torbjørn giftet seg med Astrid Sjursdatter fra 1519 til 1521. Astrid døde på Tveit, Skjold, Vindafjord.

Barnet i dette ekteskapet var:

528       i.  Aslak Torbjørnsen Tveit d.e. (født ca 1520 på Tveit, Skjold, Vindafjord - døde før 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord)


1057. Astrid Sjursdatter, datter av Sjur Mæle og Ukjent, døde på Tveit, Skjold, Vindafjord.

Skiftet etter både faren Sjur, broren Reidar og Astrid selv ble holdt på Tveit i Skjold 9. november 1597, lenge etter at de alle tre var døde. Den såkalte kalveskinnsavtalen på Tveit omfattet jordegods i Sedberg i Årdal, Tysdal i Årdal, Tveit i Skjold, Øvre Austrheim i Skjold, Tørsdal i Vats, samt to gårder som ble kalt "Mell" (Mæle) og "Hobde" (Hovda i Sæbø skiprede). Arvingene etter Astrids bror Reiar fikk 2/3 av farens gods. Resten gikk til Astrids arvinger.
Hennes tre arvinger var barnebarna Torbjørn Aslaksen Tveit, Ola Aslaksen på Øvre Austrheim og Torjus Aslaksen Elleflot.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 9 nov 1597 på Tveit, Skjold, Vindafjord. Det ble holdt felles skifte for henne og broren Reidar Sjursen lenge etter at de begge var døde.

Astrid giftet seg med Torbjørn Tveit i 1519-1521. Torbjørn ble født ca 1480 og døde etter 1522 på Tveit, Skjold, Vindafjord.

1120. (sannsynlig far) Erik Hetland .

Han var kanskje bonde på Hetland på slutten av 1500-tallet.
Lite er kjent om ham, men han var trolig far til Omund og Sjur Hetland, som brukte halve gården hver på begynnelsen av 1600-tallet.

Erik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Omund Hetland døde ca 1632 på Hetland, Tysvær-1.

560      ii.  Sjur Hetland (døde ca 1645 på Hetland, Tysvær-1)


1184. Gunder Førre ble født ca 1535 og døde på Sandvik, Tysvær-2.

I skriftlige kilder er han nevnt med tilnavnet Førre både mens han levde og mange år etter at han var død. Han var bruker på Førre i 1563, før han kom til gårdene Tysvær og Sandvik i Tysvær. Han må sannsynligvis ha hatt sterk tilknytning til Førre også etter at han flyttet derfra, siden han beholdt tilnavnet.
Se ellers Rogaland Historielags årshefte 1941 s 13.

Hendelser

• Han hadde bruk på Førre, Tysvær (Avaldsnes) i 1563. Det er uklart hvor han kom fra, når han overtok på Førre og hvor lenge han ble der.

• Han bygslet gårdsbruk på Tysvær i Tysvær før 1591 - ca 1600. Han er nevnt som lagrettemann i 1591 mens han bodde der.

• Han hadde gårdsbruk på Sandvik, Tysvær-2 ca 1600 - etter 1626. Han er nevnt som leilending på Sandvik fra ca 1600 til 1613. I 1617 eide han halve gården.

Gunder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

592       i.  Ola Gunnarsen Tysvær (født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) - døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær)

         ii.  Sjur Gunnarsen Evje ble født ca 1570. Et annet navn for Sjur var Siver Gundersen.

        iii.  Tollef Gunnarsen Hustoft ble født ca 1575 og døde ca 1638 på Hustoft, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 63 år.

         iv.  Ingemund Gunnarsen Tysvær ble født ca 1580 på Førre, Tysvær (Avaldsnes).

          v.  Torbjørn Gunnarsen Susort ble født ca 1585 og døde etter 1657 på Susort, Tysvær-2.

         vi.  Kristoffer Gunnarsen Sandvik ble født ca 1590 og døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Gundersen.

        vii.  Astrid Gunnarsdatter

       viii.  Guri Gunnarsdatter

         ix.  Anna Gunnarsdatter


1220. Simon Nn .

Det er ikke kjent hvem han var, denne faren til Hans Simonsen Østrem. Det finnes ingen bonde, jordeier eller prest ved navn Simon som kan passe.
Det mest sannsynlige er kanskje at han var prest, siden enken giftet seg på ny med en prest og Hans Simonsen giftet seg med en prestedatter.

Simon giftet seg med Kristoffer Sigurdsens 2. hustru.

Barnet i dette ekteskapet var:

610       i.  Hans Simonsen Østrem (født antatt ca 1550 - døde ca 1621 på Austrei, Stangaland)


1221. Kristoffer Sigurdsens 2. hustru .

Kristoffer giftet seg med Simon Nn.

Kristoffer giftet seg deretter med prest Kristoffer Sigurdsen Avaldsnes. Kristoffer døde ca 1607 på Avaldsnes prestegard. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Sivordsen. De var barnløse.

Han var sogneprest i Avaldsnes 1560-1607 og prost i Karmsund fra 1574. Han var medhjelper til biskop Jørgen Eriksen da denne gjenopprettet kirkeorganisasjonen i Rogaland.
Han kan ha vært fra Rogaland. Han tok utdannelse ved latinskolen i Stavanger og studerte senere til prest ved universitetet i Rostock, der han ble immatrikulert i november 1553.
Han skal ha vært stefar til den store jordeieren Hans Simonsen Østrem på Austrei, Stangaland.
Noen saker om jordegods som hans etterkommere førte, kan tyde på at han var i slekt med folkene på Bø og Stange i Torvastad.

Hendelser

• Han hadde prestegården på Avaldsnes, Karmøy fra 1560 til 1605. Ved siden av å bestyre prestegården eide han jordegods "privat" og betalte 1 daler i skatt som jordeier i 1563.


1222. prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand ble født i Thy, Jylland, Danmark og døde i 1629 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Anders var Andreas Kjeldsen Tybo.

*Han kom til Nedstrand i det store pest-året 1601 og var sogneprest i Hinderå til han døde i 1629.
Etter det han selv skrev i innledningen til en av sine prekensamlinger, må han ha vært sønn til presten Kjeld Nielsen eller Andersen til Rær i Thy (død 1597). Han gikk på skole i Viborg og kom fra Bergen, da han i 1601 ble kalt til sogneprest i Hinderå.
Han var en av de sogneprestene som så det som sin oppgave å organisere den lutherske kirken på en måte som gjorde den sterk og respektert i folket. En hovedoppgave var å se til at gammelt jordegods som hadde hørt under kirken, ikke gikk tapt i nyryddingstiden, og Anders førte flere saker om dette for tinget i Ryfylke. I tingbøkene er Anders Kjellsen en av de mest aktive aktørene i denne perioden. Den lengste striden stod om Mid-Kvam, der Anders stod mot flere medlemmer av Koll-ætta fra Nessa, med Erik Jakobsen Byre som talsmann.
Anders skaffet seg også personlig rikdom, og han eide parter i flere gårder i Nedstrand. I 1617 fikk han tillatelse av kongen til å ha sag på Prestegården, en rett han var blitt fradømt noen år tidligere. Han brukte en del av inntektene på innredning og utsmykning av den gamle Hinderå kirke.
Han var en kunnskapsrik teolog og skrev flere bøker med teologisk innhold. Han deltok også aktivt i det sosiale og økonomiske livet i bygda og arbeidet for at kirken og presteembetet skulle få en sterkere posisjon både som samfunnsautoritet og som økonomisk enhet.

Anders var gift med Anna Jørgensdatter, men de hadde sannsynligvis ikke barn sammen, for det var en lang og vanskelig arvesak etter Anna.
[Dansk biografisk Lexikon / Tysvær gard og ætt / Ætt og Heim 1980]

Anders giftet seg med (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter. Anna ble født i Bergen og døde i 1630.

Barnet i dette ekteskapet var:

611       i.  Magdalena Andersdatter (døde ca 1628)


1223. (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter ble født i Bergen og døde i 1630.

Anna giftet seg med prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand. Anders ble født i Thy, Jylland, Danmark og døde i 1629 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Anders var Andreas Kjeldsen Tybo.

1224. Klaus Jonsen Våge, Sveio .

Hendelser

• Han kom fra Våga, Sveio, Hordaland, kanskje. Torvastad- og Skåre-bøkene nevner ham som trolig far til Gunnar Klausen på Stange bnr 6.
Han finnes ikke i bygdebøkene for Sveio.

• Han hadde jord på Bergstøl (Berget), Skåre fra ca 1570. Han kjøpte en part i Bergstøl ca 1570, men det finnes ingen opplysninger om at han selv bodde der.

• Han hadde jord på Hagland store (vestre), Skåre fra ca 1570. Han kjøpte en part i Hagland ca 1570, men det finnes heller ingen opplysninger om at han selv skal ha bodd på Hagland.
Det ble senere strid om eiendomsretten til gårdpartene i Bergstøl og Hagland og sønnen Gunnar Stange måtte møte for retten i 1617 og 1621 for å forsvare denne retten mot Johannes Torsen Mølstre som mente å ha odel etter sin far og bestefar.

Klaus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

612       i.  Gunnar Klausen Stange (døde etter 1620 på Stange, Torvastad)


1256. lensmann Reidar Sørstokke .

Han hadde i 1591 initialene R.A. i seglet sitt og kan muligens ha hatt farsnavnet Andersen.
Han er omtalt som lensmann i Stangeland skiprede i 1602.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 på Sørstokke, Stangaland fra 1591 til 1638. Han eide selv bruket han bodde på. I 1624 eide han dessuten jordegods i Nedre Hauge, Torvastad, der sønnen Ola ble boende, og i Nedre Liknes i Åkra.

Reidar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Anders Reidarsen Midtstokke ble født på Sørstokke, Stangaland og døde ca 1638 på Midtstokke, Stangaland.

628      ii.  Ola Reidarsen Hauge (døde før 1652 på Haugå nedre, Torvastad)

        iii.  Bendik Reidarsen Sørstokke ble født ca 1606 på Sørstokke, Stangaland.


1258. Knut Hauge døde ca 1613 på Haugå nedre, Torvastad.

Han er nevnt i skattelistene fra 1603 til 1613. En Siri som er oppført i 1614, er trolig enke etter ham.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Haugå nedre, Torvastad fra ca. 1600 til 1614.

Knut giftet seg med Siri Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

629       i.  Nn Knutsdatter (født på Haugå nedre, Torvastad)


1259. Siri Nn .

Hun er oppført i skattelista for 1614 og var da trolig enke etter Knut Ner-Haugå.

Siri giftet seg med Knut Hauge. Knut døde ca 1613 på Haugå nedre, Torvastad.

1262. Viking Larsen Storesund, sønn av Lars Storesund og Kari Nn, ble født ca 1604 på Storasund, Torvastad og døde på Storasund, Torvastad.

Etter en arvestrid ca 1670 eide Viking Storesund et sølvbelte som veide ca 240 gram og var verdsatt til 7,5 daler, som tilsvarte verdien av 2-3 kyr. Arvestriden endte i retten som uttalte at dersom ikke arvingene kunne bli enige på annen måte, så fikk de hogge opp beltet "och huer tage sin part naar scatten er betalt".

Hendelser

• Han hadde Tongarden (bnr 2) på Storasund, Torvastad fra 1632 til 1670.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Storasund, Torvastad. Viching Laursen er en av fem brukere på gården Str:Sund og er ført i manntallet som 60 år gammel. Han har sønnen Hans på 12 år.

Viking giftet seg med Nn Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

631       i.  Brita Vikingsdatter

         ii.  Lars Vikingsen Sørstokke ble født ca 1635 på Storasund, Torvastad og døde antatt ca 1689 på Sørstokke, Stangaland i en alder av omkring 54 år.

        iii.  Hans Vikingsen Storesund ble født ca 1652 på Storasund, Torvastad.

         iv.  Jon Vikingsen ble født ca 1658 på Storasund, Torvastad.

          v.  Anna Vikingsdatter døde i 1678 på Torvestad i Torvastad.


1263. Nn Hansdatter, datter av lensmann Hans Rasmussen Bø og Nn Olsdatter Bø,.

Nn giftet seg med Viking Larsen Storesund. Viking ble født ca 1604 på Storasund, Torvastad og døde på Storasund, Torvastad.

1560. Kristen Liknes .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Liknes nedre, Åkra fra 1629 til 1633. Han er nevnt i skattelistene disse årene, men er ellers ukjent.
Han kan være far til Kristoffer Kristensen som drev bruket fra ca 1640.

Kristen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

780       i.  Kristoffer Kristensen Liknes (født i 1613-1625)


1664. Lars Mortensen Munkejord, sønn av Morten (Munkejord?) og Ukjent,.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 7 på Munkejord, Åkra fra 1603 til 1645. I odelsjordboka fra 1624 er han ført som eier av omlag en niendepart av gården Munkejord. Han hadde samme året kjøpt denne jorda av sin svoger Anfinn Bårdsen for 24 riksdaler, men Lars hadde da allerede drevet bruket i over 20 år.
Anfinn Bårdsen og Lars' søster Karine Mortensdatter hadde bruk nr 5 på Munkejord 1604-1612, men flyttet til Bjelland i Nedstrand og senere til Brekke i Stangeland.

Lars giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Morten Larsen Munkejord

832      ii.  Knut Larsen Mannes (født i 1609-1614 på Munkejord, Åkra - døde etter 1669)

        iii.  Kolbein Larsen Munkejord ble født fra 1614 til 1621 på Munkejord, Åkra.


1666. Ola Salvesen Mannes . Et annet navn for Ola var Ola Mannes.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Mannes, Åkra fra 1603 til 1660. Han brukte det aller meste av gården i mange år fra 1603 og utover. Faren hans kan ha bodd her før ham, og kan ha vært den som Salvanes (det senere bnr 9) har fått navnet sitt fra.
I 1629 og 1630 lot han sønnen Salve bruke noe av Mannes-gården. Salve bosatte seg omtrent samtidig på Vedøy og er opphavet til at øya fikk navnet Salvøyne.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bruker da en tredjepart av "Mannes och Wedøen".

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Salve Olsen Vedø døde ca 1647 på Vedøy (Salvøyne), Åkra.

833      ii.  Nn Olsdatter (døde etter 1669)


1700. Sjur Fagerland (Knutsen?), sønn av Knut Fagerland og Ukjent,.

Han kan være sønn til Knut på Fagerland i 1563, siden han skal ha hatt en sønn Knut, som overtok halve gården etter ham.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Fagerland, Åkra fra 1603 til 1628. Han er nevnt i skattelistene i denne perioden.
Etter ham ble gården delt mellom Knut og Tore, som trolig var sønnene hans.

Sjur giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Knut Sjursen Fagerland

850      ii.  Tore Sjursen Fagerland (født ca 1605 på Fagerland, Åkra - døde før 1683)


1714. Mikkel Adriansen, Bergen døde ca 1588.

Han er nevnt i Bergen i 1583.

Mikkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

857       i.  Margrete Mikkelsdatter Heltberg (født ca 1583 i Bergen - døde etter 1647 på Skånevik prestegard, Hordaland)




1716. Johannes Lauritsen Torsnes, sønn av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1540 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Lauritsen Galte.

*Under sjuårskrigen lot han seg benytte som brevbud for slektningen sin og eventyreren Enno Brandrøk (Rustung), dvs. sønn til Kristoffer Trondson, som prøvde å få til et opprør mot danskeveldet med svensk hjelp. Han dro til Sverige, der han forklarte for kong Erik 14. at adelen og bøndene i Norge ville skille seg fra danskene og heller ha forening med Sverige. Enno og Johannes planla i realiteten et "statskupp", som det selvsagt var dødsstraff for. Derfor kom han svært billig fra det når han slapp å legge halsen på blokka. Han ble satt i tårnet på Bergenhus og måtte "løse halsen sin" med 100 riksdaler.
Fetteren Enno Brandrøk var en uvederheftig eventyrer, som senere ble henrettet i København for noe helt annet.
Johannes fikk hånd om Torsnes-gården gjennom sin kone Herborg. Hun arvet halve Torsnes sammen med sin bror, Ola Torbjørnsen Sandven.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1578 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg). Han er der omtalt som "lauskar" og sagbruker.

• Han bodde fra ca. 1585 til 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han fikk hånd om Torsnes-gården da han giftet seg med Herborg, og bodde trolig her til han døde.

Johannes giftet seg med Herborg Torbjørnsdatter i 1574. Herborg ble født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1632 i en alder av omkring 77 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Birgit Johannesdatter Galte døde ca 1645.

         ii.  Anna Johannesdatter ble født ca 1575 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde fra 1646 til 1647 på Austrheim, Etne, Hordaland i en alder av omkring 71 år.

858     iii.  fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes (født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         iv.  Vinsens Johannessen

          v.  Marita Johannesdatter døde ca 1642 på Byrkjeland, Imsland, Vindafjord. Et annet navn for Marita var Marita Byrkjeland.


1717. Herborg Torbjørnsdatter, datter av lensmann Torbjørn Olsen Sandvin og Kristina Pedersdatter, ble født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1632 i en alder av omkring 77 år.

Hun arvet sammen med broren Ola mye jordegods etter foreldrene, bl.a. en del av Torsnes.
Se også Ætt og Heim 1958 s.48ff.

Hendelser

• Hun bodde før 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Hun bodde der mens hun var gift med Johannes Lauritsen.

• Hun bodde fra 1621 til 1624 i Kaldestad, Vikøy, Kvam, Hordaland. Hun flyttet dit etter å ha blitt enke på Torsnes. I skattelisten for 1621 kalles hun Herborre Kaldestad. I skattemanntallet 1624 omtales hun som en gammel utlevet kvinne som bor på sitt eget gods.

• Hun bodde trolig ca 1630 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland. Der bodde hennes dattersønn Torbjørn Nilsen. Hennes datter Anna hadde bodd der tidligere, da hun var gift med Nils Kristensen.

• Hun er nevnt i 1631 som skattebetaler for siste gang.

Herborg giftet seg med Johannes Lauritsen Torsnes i 1574. Johannes ble født ca 1540 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Lauritsen Galte.


1718. Otte Tomassen Orning, sønn av Tomas Svendsen Orning til Ellinggård og Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård, ble født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark og døde i 1607 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Otte var Otte Orning til Vatne og Valvatne.

Han ble dansk adelsmann i 1567.
Otte var tilstede ved kongehyllingen i Oslo i 1591.
Han skal ha hatt fire barn med Anna.

Med sin hustru fikk han foruten Vatne og Valvatne en del annet Orm- og Smør-gods. Kristine Torsteinsdatter av Smør-slekten hadde gitt sin sønnedatter (Ottes hustru) gårdene Valvatne, Almaas og Lillebø på Stord. Otte ble i 1589 stevnet ang. denne gaven og ang. Brunla gods på Sørlandet, som Erik Eriksen Orm hadde solgt, samt ang. en sag ved Fuglesalt (Sagvåg??) av Eline Eriksdatter Orm, enke efter Jon Gautesen til Sveen. Det kom til forlik 26. sep 1589 og Eline, som bodde på Valvatne, skulle flytte fra gården. Året etter, den 31. juli, ble det nytt forlik, delvis om det samme og om en annen sag ved Fuglesalt. Etter sin manns død giftet Anna seg med en bondegutt, Jens Mogensen.
Kilder: Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter, bind I s.99 og 110, bind II s.204.

Otte giftet seg med Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne i 1576. Anna ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  skipshøvedsmann Otte Ottesen Orning

         ii.  Maren Ottesdatter Orning døde ca 1640 på Kysnes, Strandebarm, Hordaland.

        iii.  admiral Erik Ottesen Orning ble født i 1582 på Vatna, Stord og døde den 2 feb 1645 63 år gammel. Et annet navn for Erik var Erik Orning til Vatne og Valvatne.

859      iv.  Elisabet Ottesdatter Orning (født i 1590 på Vatna, Stord - døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland)


1719. Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, datter av Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne og Magdalena Kristoffersdatter Tronds, ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.

Anna var omtalt som "en stormektig og fager kvinde". Orm-slekten eide bl.a. Vatna og Valvatna på Stord. De eide også Store-Linga i Strandebarm, som ble solgt ca 1625 til Laurits Galte på Torsnes (Jondal), Annas svigersønn.

Iflg. Wikipedia skal hun også ha vært gift med Jon Guttormsen, superintendent i Stavanger 1541-1557.

Anna giftet seg med Otte Tomassen Orning i 1576. Otte ble født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark og døde i 1607 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Otte var Otte Orning til Vatne og Valvatne.

Anna giftet seg deretter med Jens Mogensen.


1764. Tore A. Hemnes, sønn av (mulig far) Arne Hemnes og Ukjent, døde ca 1618 på Hemnes, Skudenes.

Han kan etter initialene kanskje ha vært sønn av Arne eller Ådne som bodde på Hemnes på slutten av 1500-tallet.
Han bygslet jorda på Hemnes av Apostelkirken i Bergen. Han står i 1617 oppført som eier i gården Løyning på Eigerøy, så han eller kona kan ha hatt slektstilknytning dit.
Enken etter Tore styrte gården alene noen år før hun giftet seg på ny.

Hendelser

• Han hadde det største bruket (bnr 1) på Hemnes, Skudenes fra 1603 til 1622. Han var leilending, siden gården fram til 1660-tallet var geistlig gods under Apostelkirken i Bergen.

Tore giftet seg med Marta Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

882       i.  gbr. Lars Toresen Ferkingstad (født i 1602-1605 på Hemnes, Skudenes - døde etter 1676)


1765. Marta Nn .

Marta giftet seg med Tore A. Hemnes. Tore døde ca 1618 på Hemnes, Skudenes.

Marta giftet seg deretter med Ådne Helgesen Hemnes. Ekteskapsstatus: usikkert. Ådne ble født ca 1591.

Ådne var leilending på Hemnes, som lå under Apostelkirken i Bergen, men i hans tid ble gården solgt til private for å skaffe inntekter til kongen. Før 1670 var rådmann i Bergen, Hans Hansen, blitt eier av Hemnes.
Ådne står oppført som eier av gårdparter i Sævik og Tangen i Åkra og Mjølhus i Skudenes. Men dette kan ha tilhørt den andre kona hans, Ranveig, som hadde vært gift på Vea, for senere er det barna hennes som overtar disse eiendommene.

Hendelser

• Han bygslet det største bruket (bnr 1) på Hemnes, Skudenes fra 1623 til 1673. Han kom til bruket da han giftet seg med Marta, som var enke der.

• Han er nevnt i 1647 på Hemnes, Skudenes, i skattematrikkelen. Aadne er den ene av to brukere og har nær 3/4 av gården Hembnes.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hemnes, Skudenes. Han kalles Arnne Helliesen og er den ene av to brukere på Hembnis. Han er 73 år gammel. Han har den 16 år gamle drengen Joen Thostensen.


1770. Peder Olsen Vik, sønn av Ola Nn og Ukjent,. Andre navn for Peder var Peder Olsen Øvrevig og Peder Wigh (1633).

Hendelser

• Han hadde Øvrevik (bnr 14) på Vik, Skudenes fra 1603 til 1634. Han var leilending på Vik i disse årene, men man kjenner ikke til noe mer om ham.

• Han er nevnt i 1633 i en rettssak. Superintendanten i Stavanger stevnet søsknene Peder, Torbør og Asbiøren Wigh i en sak ang. bygsling. Hans Syhre møtte for sin Werfader (svigerfar) Peder Wigh, Elling Wigh møtte for sin Wermoder (svigermor) Torbør Wigh, og Asbiøren Wigh møtte selv.
(Kilde: Slektsforum Karmøy).

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

885       i.  Guri Pedersdatter

         ii.  Ola Pedersen Høynes ble født ca 1600. Et annet navn for Ola var Ola Pedersen Vik.


1772. Østen Villumsen Ferkingstad, sønn av byfogd Villum Jonsen og Ragnhild Østensdatter, ble født i Stavanger og døde før 1665 på Ferkingstad, Skudenes.

Han var handelsmann og blant de borgerne av Stavanger som bodde utenfor byen og som hadde eget fartøy som de fraktet varer og handlet med.
Han både bodde og drev handelsvirksomhet på Ferkingstad, men hadde også hus i Østervåg i Stavanger.
Han er ved flere anledninger nevnt i tingbøkene. I 1635-36 stevnet han naboen Lars Toresen for å ha ytret fornærmende skjellsord, og i 1636 stevnet han Lars for ødegården Stol som han hadde bygslet av Falnes-presten.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Ferkingstad, Skudenes fra 1635 til 1649.

• Han hadde bruk nr 14 på Liknes nedre, Åkra i 1637. Han bodde på Ferkingstad, men bygslet i tillegg dette bruket på Nedre Liknes 2. mars 1635. Det var Åkra-folk som eide bruket.
Året etter var han i rettssak om bygslingsretten, og etter skattelistene å dømme brukte han ikke Nedre Liknes mer enn dette ene året.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Østen bygslet da halve Firchingstad av Udsteen closter og var en av fem brukere på gården.

Østen giftet seg med Else Hansdatter etter 1723.

Barnet i dette ekteskapet var:

886       i.  Villum Østensen Ådland (døde før 1661)


1773. Else Hansdatter .

Hendelser

• Hun er nevnt i 1623 som enke i Stavanger. Hun var blitt innstevnet for gjeld etter sin første ektemann, lagmannen Povel Leth, men erklærte seg ute av stand til å betale.

Else giftet seg med lagmann Povel Leth. Povel døde før 10 apr 1622.

Else giftet seg deretter med Østen Villumsen Ferkingstad etter 1723. Østen ble født i Stavanger og døde før 1665 på Ferkingstad, Skudenes.

1796. Ola Røssland .

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker i 1563 på Røssland, Husnes, Kvinnherad. Han betalte skatt for en flomsag dette året.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

898       i.  Ola Olsen Røssland

         ii.  Anders Olsen Røssland


1800. Jon Gautesen Sveen, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite, ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Jon var Jon Gautesen Dall.

Han er nevnt flere ganger i årene 1550, 1570-73 og døde før 1578.
I 1550 betalte han noen penger som broren Lauritz skyldte slektningen Amund Lauritsen Sandvik for Onarheimsvågem.
Jon og broren Torbjørn var i ungdommen blant erkebiskop Olav Engelbretsons håndgangne menn. Han hadde hele Sveen-gården som adelig setegård. Adelen betalte ikke skatt av sine hovedgårder, og heller ikke av sagbrukene. På Sveen stod det et stort gammelt to-etasjes våningshus som skal være bygget av ham. Halvparten av det ble flyttet til et annet tun på gården i 1830, men resten ble stående til 1894. Utenom Sveen eide han gårdparter i Sunnhordland, på Jæren, ved Lindesnes og dessuten to grunner på Tyskerbryggen i Bergen og noen sagbruk, til sammen hadde han eierparter i 16 gårder. Mye av dette fikk han visstnok med kona si, Elin Eriksdatter Orm.
Flere av barna giftet seg med uadelige og tapte derved sine adelsrettigheter.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham den 16 feb 1609. Kona hans må ha sittet lenge i uskiftet bo, siden skiftet først ble avholdt etter hennes død, og det mer enn 30 år etter at mannen døde.
Det var et rikt bo som ble skiftet. Se VFS s.70.

Jon giftet seg med hustru Elin Eriksdatter Orm. Elin ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gro Jonsdatter ble født ca 1560 og døde etter 1624. Et annet navn for Gro var Gro Jonsdatter til Lokna.

         ii.  Gaute Jonsen til Håland og Amland ble født ca 1560 og døde før 1598 på Håland, Tysnes, Hordaland.

        iii.  fogd Sverke Jonsen Kjerland ble født ca 1560 og døde før 1609.

         iv.  Kristine Jonsdatter ble født ca 1560 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde før 1609 på Tysnes prestegard, Tysnes, Hordaland. Et annet navn for Kristine var Kirsten Jonsdatter.

          v.  Mats Jonsen Sveen ble født ca 1565 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde før 1609 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland. Et annet navn for Mats var Mats Jonsen Dal.

900      vi.  Erik Jonsen Brandvik (født ca 1570 i Sveio, Hordaland - døde ca 1646 på Ådland, Stord)

        vii.  Margrete Jonsdatter ble født ca 1580 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde før 1645 på Notland, Moster, Bømlo (Finnås).

       viii.  Berete Jonsdatter til Håland og Amland døde i 1600.


1801. hustru Elin Eriksdatter Orm, datter av væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne og hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad.

Bbok Stord sier at hun døde i 1575, men hun levde som enke i mange år etter den tid på Valvatna og Kjerland.

Hendelser

• Hun bodde som enke i 1589 på Valvatna, Stord. Hun måtte imidlertid flytte fra gården i henhold til en avtale med Otte Tomassen Orning, som var gift med Elins brordatter Anna. Elins mor, Kristina Torsteinsdatter på Vatna, hadde nemlig gitt Anna gårdene Valvatna, Almås og Øvre Litlabø.

• Hun bodde f.o.m. 1590 på Kjerland, Kvinnherad.

• Det ble skiftet etter henne den 16 feb 1609.

Elin giftet seg med Jon Gautesen Sveen. Jon ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Jon var Jon Gautesen Dall.

1802. prest Peder Lauritsen Finnås, sønn av prest Laurits Finnås og Ukjent, ble født ca 1535 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde etter 1580 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås).

Han var sogneprest i Finnås prestegjeld (Bømlo) i 1563, da han betalte halvparten av inntekten sin i skatt, 16 riksdaler, 2 ort og 14 skilling, samt 2 lodd sølv med en verdi av 2 riksdaler. Sannsynligvis hadde han ikke nok kontanter, siden han betalte noe av skatten med sølv (bbok Bømlo bd.4).
I 1569 var han til stede ved en synode i Bergen.
Han er nevnt som sogneprest til 1580.

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  gårdbruker Helge Pedersen Håvik døde ca 1613 på Håvik ytre, Moster, Bømlo (Finnås).

         ii.  prest Daniel Pedersen ble født ca 1570 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde i 1628 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) i en alder av omkring 58 år.

901     iii.  Susanna Pedersdatter (født ca 1579 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) - døde ca 1646 på Ådland, Stord)

         iv.  Nn Pedersdatter


1864. David Nn .

David giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

932       i.  lensmann Lars Davidsen Hjortland (født ca 1595 i Skottland - døde etter 1665 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad)

         ii.  Jon Davidsen


1866. Arne Torkelsen Hjortland, sønn av Torkel Arnesen Hjortland og Ukjent, ble født ca 1565 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad og døde ca 1640 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 75 år.

Årstall for fødsel fra Bill Sandve.

Arne giftet seg med Guri Ingebretsdatter. Guri døde etter 1645 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad.

Barnet i dette ekteskapet var:

933       i.  Magnhild Arnesdatter (født ca 1592)


1867. Guri Ingebretsdatter, datter av Ingebret Olsen Netland og Ukjent, døde etter 1645 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad.

Hendelser

• Hun bodde som enke i 1645 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad. Hun drev da gården sammen med svigersønnen, Lars Davidsen.

Guri giftet seg med Arne Torkelsen Hjortland. Arne ble født ca 1565 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad og døde ca 1640 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad i en alder av omkring 75 år.

1872. Brynjel Hauge .

Han er nevnt på Hauge i skattemanntallene i 1588 og 1590, der navnet er skrevet "Brynnildt Houffue".
I 1563 nevnes Brønnill Houg, som kanskje er samme mann.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad. Gården tilhørte Munkeliv kloster.

Brynjel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

936       i.  Hallstein Brynjelsen Hauge (døde ca 1647 på Hauge, Hatlestrand, Kvinnherad)


1888. Mons Eriksen Døssland døde ca 1669 på Døssland øvre, Kvinnherad.

Hendelser

• Han bygslet halve gården på Døssland øvre, Kvinnherad fra ca. 1660 til 1669. Han bodde der ved matrikkelopptaket 1665. Hvor lenge han da hadde brukt gården, er ukjent, men han er ikke oppført der ved fe-tellingen åtte år tidligere.
Sønnen Tore overtok bruket i 1669.

• Det ble skiftet etter ham i 1670. Disse åtte barna er nevnt i skiftet:
Halvor Vik, Paul, Tore Myklebust, Ølver Flataker, Peder Seim, Ingrid gm Åmund Skåla, Synnøve og Kari, som var hjemme da skiftet ble avholdt.

Mons giftet seg med Anna Halvorsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Halvor Monsen Vik

         ii.  Paul Monsen

944     iii.  Tore Monsen Døssland (født ca 1625)

         iv.  Ølver Monsen Flataker

          v.  sagmester Peder Monsen Seim

         vi.  Ingrid Monsdatter

        vii.  Synneva Monsdatter

       viii.  Kari Monsdatter


1889. Anna Halvorsdatter .

Anna giftet seg med Mons Eriksen Døssland. Mons døde ca 1669 på Døssland øvre, Kvinnherad.

1920. Jørgen Torkelsen Oma, sønn av Torkel Oma (Sæmundsen?) og Synneva Ivarsdatter Dal, ble født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland. Et annet navn for Jørgen var Ørjan Torkelsen Oma.

I 1624 eide han også en part i gården Bryn på Voss.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland fra 1597 til 1627. Ytre Oma skattet på denne tiden for 3 hester, 25 naut, 17 ungfe, 26 geiter og 17 sauer. I en senere matrikkel ble det sagt at gården kunne avle 30 tønner korn. Den hadde god åker, brukbar eng og god stølshage og femark. Gården hadde kvernhus, men ikke humlehage. Fra gården kunne de også selge nøtter.

Jørgen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

960       i.  Ivar Jørgensen Litlelinga

         ii.  Gjertrud Jørgensdatter Et annet navn for Gjertrud var Gjertrud Ørjansdatter.

        iii.  Sigrid Jørgensdatter

         iv.  Helga Jørgensdatter

          v.  Bothild Jørgensdatter døde etter 1670.


1922. lensmann Brynjel Sjursen Nes, sønn av Sjur Askjellsen Nes og ? Anna Torgilsdatter Aga, ble født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 61 år.

Brynjel var lensmann i Strandebarm skiprede 1617-1621.
Han kan i et av sine ekteskap ha vært gift med en datterdatter av Kristoffer Trondsen og med henne hatt datteren Marta Brynjelsdatter, som var gift med David Pust (se VFS kap. 3). Bakgrunnen for denne antakelsen er at Brynjel i 1624 eide som odelsgods en del jordegods som i skiftet etter Kristoffer Trondsen tilfalt datteren Dortea.
Brynjel var i 1624 eier eller medeier i 19 gårder.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland fra 1601 til 1630.

Brynjel giftet seg med (usikker datter) Navn-ukjent, datter av William Stewart av Lutherie, Skottland og Dortea Kristoffersdatter Tronds,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Brynjelsdatter ble født ca 1610.

Brynjel giftet seg deretter med Magdela Samsonsdatter. Magdela ble født ca 1564 og døde ca 1663 i en alder av omkring 99 år. Et annet navn for Magdela var Magdalena Samsonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lensmann Nils Brynjelsen Nes ble født ca 1608 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1667 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for Nils var Nils Brynjulvsen Nes.

         ii.  sageier og gårdbr. Anders Brynjelsen Havnerås

961     iii.  Brita Brynjelsdatter


1923. Magdela Samsonsdatter, datter av Samson Fartegnsen Linga og Herborg Samsonsdatter Sundal, ble født ca 1564 og døde ca 1663 i en alder av omkring 99 år. Et annet navn for Magdela var Magdalena Samsonsdatter.

Magdela giftet seg med lensmann Brynjel Sjursen Nes. Brynjel ble født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 61 år.

1924. Anders Matsen Ænes, sønn av Mats Fartegnsen Skaga og Gyrid Jakobsdatter Slinde, ble født antatt ca 1560 og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Anders var Anders Ænes.

Det er mye usikkert omkring Anders Matsen, hans koner og hans barn. Det er anslått at han var født ca 1560.

Hendelser

• Han bygslet det ene av brukene på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad fra 1603 til 1647. Han er nevnt her i 1603, 1645 og 1647.
Han var leilending på Ænes, men eide gårdparter i Byrkjeland i Kvam, og i Boland og Lille Omvik i Kvinnherad.

Anders giftet seg med Elsebe Mogensdatter. Ekteskapsstatus: usikkert. Elsebe ble født ca 1582 og døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Elsebe var Elsebe Magnusdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

962       i.  Heine Andersen Øyre (døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad)

Anders giftet seg deretter med Anna Jansdatter antatt ca 1620. Anna døde ca 1635.

Det har vært hevdet at hun også var gift med en Bertil Lauritsen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristi Andersdatter ble født antatt ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1684 i en alder av omkring 64 år.

         ii.  Jan Andersen Ænes ble født antatt ca 1625 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde i 1671 46 år gammel.

        iii.  Anna Andersdatter ble født antatt ca 1629 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

         iv.  Anders Andersen Furhovda


1925. Elsebe Mogensdatter, datter av orlogskaptein Mogens Heinesen Mel og Sofie Akselsdatter Gyntersberg, ble født ca 1582 og døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Elsebe var Elsebe Magnusdatter.

Det har vært hevdet at hun døde i 1645, men det stemmer dårlig med at Anders ble gift omigjen ca 1620.

Det finnes en herredagsdom fra 1607 som omhandler Elsebe og en Bertil Lauritsen, som skulle ha gjort henne gravid. Dette kan ha skjedd noen år før 1607. Det var moren hennes, Sofie Gyntersberg, som tok saken til retten, noe som neppe ville ha skjedd hvis Elsebe hadde vært gift på dette tidspunkt.

Elsebe giftet seg med Anders Matsen Ænes. Ekteskapsstatus: usikkert. Anders ble født antatt ca 1560 og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Anders var Anders Ænes.

Elsebe giftet seg deretter med Bertel Lauritsen Hørby. Bertel ble født ca 1570 i Danmark og døde i 1641 i en alder av omkring 71 år.

Hendelser

• Han er nevnt i 1626 på Hatteberg (Rosendal), Kvinnherad, som eier av gården. Han hadde gården etter den avdøde kona si, Karen Bjelke.


1926. lensmann Sjur Olsen Øyerhavn, sønn av Ola Bondhus og Ukjent, ble født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sjur var Sjur Olsen Bondhus.

Han eide en del jordegods i 1624, bl.a. halve Skjølingstad i Torvastad.

Hendelser

• Han bodde en tid før 1623 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad. Der hadde kona hans, Guro, tidligere vært gift med Gulbrand Bondhus. Guro og Sjur måtte flytte fra Bondhus til Øyarhamn da Guro og Gulbrands sønn Knut overtok farsgården på Bondhus.

• Han hadde hele gården på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland fra 1623 til 1651. Det var kona Guro som eide gården.

• Han er nevnt fra 1624 til 1630 som lensmann i Strandebarm skiprede.

Sjur giftet seg med Guro Gotskalksdatter ca 1603. Guro ble født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Guro var Gudrun Gotskalksdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gudbrand Sjursen Øvrehus ble født på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde antatt ca 1655 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

         ii.  lensmann Peder Sjursen Øyerhavn døde ca 1656 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland.

963     iii.  Guro Sjursdatter (født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland - døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad)

         iv.  Brita Sjursdatter døde ca 1680 på Sætveit, Jondal, Hordaland.


1927. Guro Gotskalksdatter, datter av Gotskalk Samsonsen Sundal og Magdalena Lauritsdatter Galte, ble født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Guro var Gudrun Gotskalksdatter.

Se "Slektsbok for Kvinnherad" (2010) s.439.

Guro giftet seg med Gudbrand Bondhus. Gudbrand døde ca 1602 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Gudbrandsen Bondhus ble født ca 1588 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

         ii.  Anders Gudbrandsen Havn ble født ca 1602 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Guro giftet seg deretter med lensmann Sjur Olsen Øyerhavn ca 1603. Sjur ble født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sjur var Sjur Olsen Bondhus.

1936. (mulig far) Torkel Alvestad ble født antatt ca 1540.

Han eide jordegods på Alvestad, Bokn, i 1563.
Alvestad må ha vært en attraktiv gård å drive, selv om den lå noe langt utenfor allfarvei, slik en beskrivelse fra 1500-tallet påstod. Eller var det kanskje nettopp dette som gjorde at gården mer enn gårder flest opprettholdt bosetningen? Allerede i 1563 hører vi at tilstanden før Svartedauen er gjenopprettet. Påny bodde det tre bønder på Alvestad-gården. En av dem er Torkel, som kan være far til Torstein Alvestad

Torkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

968       i.  Torstein Alvestad (født antatt ca 1575 på Alvestad, Bokn - døde ca 1639 på Alvestad, Bokn)


2020. Bent Nn .

Bent giftet seg med Siri Bjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1010       i.  lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt)

         ii.  Vinsens Bentsen Stangelandsgrov


2021. Siri Bjørnsdatter, datter av Bjørn Nn og Ukjent,.

Siri giftet seg med Bent Nn.
bilde

forrige  12. Generasjon  Neste




2114. Sjur Mæle ble født ca 1450 og døde etter 1522 på Mæle nedre, Årdal i Ryfylke.

Gården Mæle er en av de eldste i Årdal, og Sjur er den første som er nevnt av denne slekten. Han er omtalt som "Sigurd paa Mell" på Nedre Mæle i 1521/1522 med den høyeste skatten i hele Årdal skiprede. Ifølge bygdeboka for Årdal ble det skiftet samtidig etter ham og barna hans lenge etter at de var døde. Skiftesamlingen ble holdt på Tveit i Skjold 9. november 1597.

Sjur giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1057       i.  Astrid Sjursdatter (døde på Tveit, Skjold, Vindafjord)

         ii.  Reidar Sjursen Sedberg ble født ca 1475 i Årdal i Ryfylke og døde etter 1563 på Sedberg østre, Årdal i Ryfylke. Et annet navn for Reidar var Reiar Sjursen Valheim.


2524. Lars Storesund døde ca 1628 på Storasund, Torvastad. Et annet navn for Lars var Laurits Storesund.

På skipredetinget 7. november 1622 ble han - sammen med tre andre bønder på Storasund - dømt for stølsdrift på annen manns eiendom på Hemmingstad i Skåre. Det var sognepresten i Nedstrand, Anders Kjellsen, som hadde stevnet Storesund-bøndene og ble tilkjent erstatning.

Hendelser

• Han hadde Tongarden (bnr 2) på Storasund, Torvastad fra ca. 1610 til 1632.

Lars giftet seg med Kari Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

1262       i.  Viking Larsen Storesund (født ca 1604 på Storasund, Torvastad - døde på Storasund, Torvastad)


2525. Kari Nn .

Kari giftet seg med Lars Storesund. Lars døde ca 1628 på Storasund, Torvastad. Et annet navn for Lars var Laurits Storesund.

2526. lensmann Hans Rasmussen Bø, sønn av Rasmus Bø og Ukjent, ble født før 1580 på Bø, Torvastad og døde ca 1634 på Bø, Torvastad.

I 1604 måtte han betale 30 daler i bot for ulovlig kjøpmannskap og slagsmål - en bot som på den tiden tilsvarte verdien av 10 kyr.
Han var lensmann i Avaldsnes skiprede 1617-1633 og bosatt på Bø, som da var lensmannsgård. Han fikk godt skussmål fra almuen da han i 1633 sa fra seg lensmannsvervet
I 1628 eide han jordegods i Bø, Ørpetveit og Visnes.
Han var trolig gift med en datter av forrige lensmann i Avaldsnes skiprede, Olav Anbjørnsen Hausken.

Hans giftet seg med Nn Olsdatter Bø.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Hansen Bø døde ca 1660 på Bø, Torvastad.

         ii.  Ola Hansen Hausken ble født ca 1608 på Bø, Torvastad og døde på Hauske, Torvastad. Et annet navn for Ola var Ola Hansen Våge.

        iii.  Brita Hansdatter

         iv.  Anna Hansdatter

1263       v.  Nn Hansdatter

         vi.  Marita Hansdatter

        vii.  Simon Hansen Bø


2527. Nn Olsdatter Bø, datter av lensmann Ola Anbjørnsen Hausken og Magdalena Nn,.

Nn giftet seg med lensmann Hans Rasmussen Bø. Hans ble født før 1580 på Bø, Torvastad og døde ca 1634 på Bø, Torvastad.

3328. Morten (Munkejord?) .

Han er bare nevnt som far til Karine og Lars, men det er usikkert om han selv noen gang brukte jord på Munkejord.

Morten giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Karine Mortensdatter

1664      ii.  Lars Mortensen Munkejord


3400. Knut Fagerland .

Hendelser

• Han er nevnt i 1563 på Fagerland, Åkra, som leilending. Han ble også beskattet som jordeiende bonde, men det er uvisst hvor han eide jord.
Han brukte hele Fagerland.

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1700       i.  Sjur Fagerland (Knutsen?)




3432. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.

*Hans fødselsår er noen steder oppgitt å være ca 1500, andre steder ca 1510.
På 1550-tallet flyttet Olav (Fartegnsen) Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarson. Anna Fartegnsdatter satt som enke på Valen da Laurits flyttet hit. Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen som så skal ha flyttet til Torsnes, mens Olav selv ble eneeier på Valen.

Om Valen : http://valestiftinga.no/reidarein.htm

Vi vet om Laurits Johannesson på Valen at han en tid bodde på Seim i Kvinnherad. Han var da gift med datter (Anna?) til Farteign Matsson og Karen (Koll?). Karen Koll var kanskje datter av lagmann Tore Torkelson Koll og hun hadde (kanskje) først vært gift med Trond Sigurdsen på Seim, (som i eldre litteratur feilaktig ble kalt Rustung). Laurits' kone skulle derfor være halvsøster til admiral Kristoffer Trondson (Rustung), med samme mor. Laurits Johannesson må være død før 1563. Han var lagrettemann i Kvinnherad sammen med Farteign Matssen. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettemenn nevnes, bl. a. Farteign Matssen og Laurits Johannessen. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og både Laurits og Farteign må da være døde.
(Kilde: Odd Handegård, Vår felles slektshistorie.)

Hendelser

• Han bodde i 1540 på Seim, Kvinnherad. Han kan være den samme som den Lars Johannessen som var sagmester på Seim på denne tiden (bbok Kvh-3 s.324). Han var da trolig også forpakter på en del av Seim-gården.

• Han bodde på 1560-tallet på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

• Han bodde kanskje også en tid på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han finnes imidlertid ikke blant brukerne på Torsnes i bbok Jondal. Hans bror var bruker der ca 1550-70, og hans sønn ca 1585-1620. Kanskje han bodde på Torsnes i sine siste leveår sammen med broren?

Laurits giftet seg med Magdalena Trondsdatter Rustung, datter av Trond Sigurdsen til Semb og Karen Koll, Nessa,. Magdalena ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena Trondsdatter.

Laurits giftet seg deretter med Anna Fartegnsdatter Valen. Anna ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

Barn i dette ekteskapet var:

1716       i.  Johannes Lauritsen Torsnes (født ca 1540 på Seim, Kvinnherad - døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         ii.  Birgitte Lauritsdatter ble født ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1625 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Birgitte var Bergitte Larsdatter.

        iii.  Magdalena Lauritsdatter Galte ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

         iv.  Karen Lauritsdatter Galte ble født ca 1555 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde etter 1626 i Bergen. Et annet navn for Karen var Kari Larsdatter.


3433. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

I bygdeboka for Fjelberg står det at Laurits Galte var gift første gang med Magdalena Trondsdatter Rustung, og at han etterpå giftet seg med halvsøsteren til Magdalena, en datter Anna (eller Guro?) til Fartegn Matssen og Karen Koll. Karen hadde vært gift med Trond Rustung. Det var ved disse giftermålene at Laurits kom til Valen.
I følge Rogaland Historie- og Ættesogelags årshefte 1988 side 136-138 skal Anna(?) Fartegnsdatter ha vært gift om igjen med Knut på Valen. Knut må ha vært lensmann, for han slapp å betale landskatt. Det står også at Laurits Knutsen Hogganvik i Vikedal kan være sønn til denne Knut og Anna(?), og at Laurits Knutsen var oppkalt etter Laurits Johannessen, første mannen til Anna(?). Denne hypotesen blir grundig tilbakevist i Ætt og Heim 1996.

Anna giftet seg med Laurits Johannessen Valen. Laurits ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.

Anna giftet seg deretter med Knut Valen antatt ca 1563.

Iflg. Rogaland Historie- og Ættesogelags Årshefte 1988 side 136-138 skal Anna Fartegnsdatter ha vært gift med Knut på Valen i sitt 2. ekteskap. Knut må ha vært lensmann, for han slapp å betale landskatt.

Det hevdes også at Laurits Knutsen Hogganvik i Vikedal kan være sønn til denne Knut og Anna, og at Laurits var oppkalt etter Laurits Johannesssen, Annas første mann. Denne hypotesen blir grundig tilbakevist i Ætt og Heim 1996.


3434. lensmann Torbjørn Olsen Sandvin, sønn av Ola Pedersen Sandvin og Ukjent, ble født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 75 år.

*Noen opplysninger går ut på at Torbjørn Olsen/Olavsen Sandven var gift med Kristina Kristoffersdatter Tronds (foreldre Kristoffer Trondsen Seim og Karen Knutsdatter Schanke (bl.a. bbok Kvam og bbok Jondal). Men i forordet til 1984-utgaven av "Sunnhordland-slekter" fra 1944 av Erik Bakkevig skriver Roald Lyngvær det at dette må være feil. Kristina Kristoffersdatter var gift med en annen Torbjørn Olavsen, men han var fut.
Det har også vært antatt at Torbjørn var gift med Kirstine Pedersdatter, datter til Peder Nilssen på Torsnes.
Også Berge Velde mente at det finnes bevis på at Torbjørn på Sandven var gift med en datter av Peder Nilssen. I Norsk Slekthistorisk Tidsskrift bind XXXII Hefte I for 1989 side 70-74 står det imidlertid at det mest trolig må ha vært faren, Olav Pedersen Sandven som var gift med Kristine (Kjerstin) på Torsnes. Det har etter dette kommet fram dokumenter som viser at Orm Tokheim og Torbjørn Sandvin var gift med to søstre, Anna og Kristina Pedersdøtre. Disse er sannsynligvis døtre til Peder Nilsen Torsnes.
Torbjørn er omtalt på Sandven fra 1563 der han brukte hele gården, men bare eide halvparten. Han var fra 1564 lensmann for Øystese skiprede, den første man vet om i dette embetet i Kvam. Med kona si arvet han Nes i Varaldsøy. Han var i strid med presten i Kinsarvik om eiendomsretten til Kvanndal.
I 1579 makebyttet han jordegods med Nils Guttormsen på Torsnes og Jon Hognesen på Mundheim. Torbjørn eide halve Torsnes men ville gjerne ha hånd om alt. Han førte derfor sak mot arvingene etter Nils Guttormsen om deres part. Han hevdet at siden Nils ikke var født i ekteskapet, hadde han ingen odelsrett etter faren sin. Men Torbjørn tapte saken; en dom i lagtinget i 1557 slo fast at Nils hadde kommet til godset på riktig vis.
Torbjørn Olavsen var en rik og mektig mann i Hardanger og hadde en ledende stilling blant bøndene der.
I 1591 er han bygdas utsending til kongehyllingen på Akershus. Torbjørn er ikke nevnt etter 1603 og må vere død ved disse tider. Kona hans er nevnt siste gang i 1594.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1603 på Sandven, Kvam, Hordaland. Han synes å ha eid en del av gården der han bodde.
Han eide dessuten bl.s. halve Torsnes i Jondal.

• Han hadde en gårdpart på Torsnes, Jondal, Hordaland før 1564 - ca 1600. Han bodde her neppe selv, men hadde nok en leilending som ivaretok gårdsdriften.

Torbjørn giftet seg med Kristina Pedersdatter. Kristina døde ca 1595. Et annet navn for Kristina var Kjerstin Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1717       i.  Herborg Torbjørnsdatter (født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland - døde ca 1632)

         ii.  Anna Torbjørnsdatter ble født ca 1557 på Sandven, Kvam, Hordaland.

        iii.  lensmann Ola Torbjørnsen Sandvin ble født ca 1560 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1637 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 77 år.

         iv.  Kristina Torbjørnsdatter ble født ca 1563 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde i 1633 på Måkestad, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 70 år.

          v.  Karen Torbjørnsdatter ble født ca 1565 på Sandven, Kvam, Hordaland.


3435. Kristina Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, døde ca 1595. Et annet navn for Kristina var Kjerstin Pedersdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt den 3 mar 1576 i dokumenter fra Shetland som søster til Anna Pedersdatter g.m. Orm Tokheim.

Kristina giftet seg med lensmann Torbjørn Olsen Sandvin. Torbjørn ble født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 75 år.


3436. Tomas Svendsen Orning til Ellinggård, sønn av skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget og Maren Sørensdatter Munk, ble født ca 1519 på Jylland, Danmark og døde etter 1584 i Danmark.

Tomas giftet seg med Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård ca 1545. Dorte ble født ca 1523 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

1718       i.  Otte Tomassen Orning (født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark - døde i 1607 på Vatna, Stord)

         ii.  Jens Tomassen Abildgård døde ca 1620.




3437. Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård ble født ca 1523 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark.

Dorte giftet seg med Tomas Svendsen Orning til Ellinggård ca 1545. Tomas ble født ca 1519 på Jylland, Danmark og døde etter 1584 i Danmark.


3438. Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne, sønn av væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne og hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), ble født ca 1518 på Stord, Hordaland og døde i 1564 i en alder av omkring 46 år.

Erik Erikson Orm på Stord var adelsmann og gift med Magdalena Kristoffersdatter (Rustung).
Han fikk i 1565 kongens forleningsbrev på gården Tjore på Jæren, som faren hadde hatt tidligere. Han skulle ha den avgiftsfritt mot å tjene kongen med 1 mann og rusthold til lands eller 1 mann til skibs med kost og fetalje når han ble tilsagt.

Hendelser

• Han er nevnt den 6 jun 1578 i et brev fra Kongen til Vincentz Juel. Der femgår det at svogrene Erik Orm (g.m. Magdalena Tronds) og Jon Haard (g.m. Else Tronds) tidligere hadde kausjonert for en svoger ved navn Torben Olssen som var fogd i Sunnhordland, for "en stoer summa" penger han var skyldig i regnskapet. De hadde derfor pantsatt en del jordegods til Vincentz Juel i forbindelse med kausjonen. Nå var svogeren (fogden) "bortrømt" og de satt igjen med kausjonsansvaret.

Erik giftet seg med Magdalena Kristoffersdatter Tronds. Magdalena ble født antatt ca 1535 i Trondheim og døde ca 1566 i en alder av omkring 31 år. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Kristoffersdatter Rustung.

Barnet i dette ekteskapet var:

1719       i.  Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne (født i 1555 på Vatna, Stord - døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland)


3439. Magdalena Kristoffersdatter Tronds, datter av admiral Kristoffer Trondsen Seim og Karen Knutsdatter Schanke, ble født antatt ca 1535 i Trondheim og døde ca 1566 i en alder av omkring 31 år. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Kristoffersdatter Rustung.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1578 somm datter nr 3 i skiftet etter foreldrene.

Magdalena giftet seg med Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne. Erik ble født ca 1518 på Stord, Hordaland og døde i 1564 i en alder av omkring 46 år.

3528. (mulig far) Arne Hemnes . Et annet navn for Arne var Ådne Hemnes.

Han kan muligens være far til Tore A., som var bruker på Hemnes i 1603, men det finnes ingen kilder som underbygget dette.

Hendelser

• Han bodde i 1591 på Hemnes, Skudenes. Han er da nevnt som lagrettemann og utsending til kongehyllinga av prins Kristian i 1591.

Arne giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1764       i.  Tore A. Hemnes (døde ca 1618 på Hemnes, Skudenes)


3540. Ola Nn .

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1770       i.  Peder Olsen Vik

         ii.  Torbjørg Olsdatter ble født før 1600 og døde etter 1633. Et annet navn for Torbjørg var Torbør Wigh (1633).

        iii.  Asbjørn Olsen Wiig ble født fra 1597 til 1601. Et annet navn for Asbjørn var Asbiøren Wigh (1633).


3544. byfogd Villum Jonsen, sønn av Jon Villumsen og Ukjent, ble født ca 1560 i Stavanger og døde ca 1643 i Stavanger i en alder av omkring 83 år.

Før han giftet seg med Ragnhild Østensdatter, hadde han vært gift med en søster av rådmann Povel Pedersen.
Han var kjøpmann i Stavanger og bodde på Grimsåkeren (Straen) i Stavanger. Der leide han også flere andre eiendommer av kirken. Han hadde også eiendommer ved Torvet som han leide av kongen og kirken.
Han var byfogd i Stavanger 1583-1586, utsending til kongehyllingen i Oslo 1591 og rådmann i Stavanger ca 1605-1628.
Han døde før 1645.
I 1623 var han i tomtestrid med borgermesteren i Stavanger, Nils Høg. Villum måtte betale borgermesteren for noen kvadratmeter. Tomtene deres grenset til Nedre Strandgate.
Han drev bl.a. med handel i Ryfylke, han solgte trelast og betalte i 1605 skatt for Eie sagbruk i Idse. Han var skipsreder, hadde part i et sildenotbruk og drev også kremmerhandel i Stavanger.
"Han skal ha vore ein av dei rikaste menn i Stavanger i si tid. I Stavanger Museums årshefte for 1941/42 er det fotografi av eit sølvkrus som no tilhøyrer eit museum i Glasgow. Dette kruset har innskrifta: "Wilheln Jonson: Ragnele Østens: D" og må altså ha tilhøyrt Willum og kona. På loket er familievåpenet inngravert saman med årstalet 1623, men våpenet er diverre ikkje gjenkjenneleg lenger." (Ætt og Heim1977)
(Se også Velde: Slektene Velde og Espeland)

Villum giftet seg med Nn Pedersdatter, datter av Peder Jylland og Ukjent,.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Villumsen

Villum giftet seg deretter med Ragnhild Østensdatter i 1594 i Stavanger domkirke. Ragnhild ble født ca 1563 i Stavanger og døde etter 1642 i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:

1772       i.  Østen Villumsen Ferkingstad (født i Stavanger - døde før 1665 på Ferkingstad, Skudenes)

         ii.  rædmann Karl Villumsen ble født i Stavanger og døde ca 1640 i Stavanger.

        iii.  lensmann Jon Villumsen Raunes ble født ca 1590 i Stavanger og døde ca 1662 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 72 år.

         iv.  Maren Villumsdatter døde ca 1648 i Stavanger.

          v.  Tomas Villumsen ble født ca 1601 i Stavanger og døde ca 1674 i Rekedal store, Sokndal i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Tomas var Tomas Smith.


3545. Ragnhild Østensdatter, datter av rådmann Østen Jonsen og Magdalena Nn, ble født ca 1563 i Stavanger og døde etter 1642 i Stavanger.

Ragnhild giftet seg med byfogd Villum Jonsen i 1594 i Stavanger domkirke. Villum ble født ca 1560 i Stavanger og døde ca 1643 i Stavanger i en alder av omkring 83 år.

3600. Gaute Ivarsen Valen, sønn av ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) og hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen, ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.

Han er nevnt i 1512 og 1524. Han levde i 1550, men må ha vært død i 1560.
Iflg Tore H. Vigerust er det ikke kjent at han kalte seg Dal(l).
I 1512 eide han hele Njøs kirkesogn i Leikanger og en gårdpart i Fresvik i Sogn, men han var i økonomiske vansker og solgte disse til sine slektninger Hans Kruckow d.y. og Sunniva Eindridsdatter (Endresdatter) Rustung (hustru Sunniva). Gaute pleiet Sunniva på hennes gamle dager da hun var sinnssyk.
Kruckow og Sunniva døde barnløse, og i 1524 tok Dall-ætta tilbake Njøs og Fresvik og mer til, men Gaute Ivarsen og hans medarvinger ble omkring 1525-32 fradømt det jordegodset de hadde arvet etter hustru Sunniva. Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen (Valo), Gautes egen setegård i Kvinnherad.

Gaute giftet seg med (fru) Guri Finne av Fimreite.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ivar Gautesen Sandvik ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

1800      ii.  Jon Gautesen Sveen (født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord - døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland)

        iii.  Laurits Gautesen Skaga døde etter 1563. Et annet navn for Laurits var Lars (Lasse) Gautesen.

         iv.  Torbjørn Gautesen Fimreite ble født ca 1530 og døde før 1578 på Fimreite, Sogndal, Sogn og Fjordane.

          v.  Gudrun Gautesdatter døde ca 1557. Et annet navn for Gudrun var Gyrid / Guren Gautesdatter.

         vi.  Inger Gautesdatter Et annet navn for Inger var Inger på Fitje.

        vii.  ? Lukresia Gautesdatter


3601. (fru) Guri Finne av Fimreite, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre,.

Guri giftet seg med Gaute Ivarsen Valen. Gaute ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.


3602. væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne, sønn av væpner/lagrettemann Orm Eriksen og hustru Astrid Ormsdatter, ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.

*Erik Ormsen møter vi første gang 12. august 1523, da han fikk gården Tjore i Ryfylke i forlening. I 1523-1525 var Erik Ormsen også lensherre i Sogn, men ble trolig avsatt i 1526. I 1529 prøvde han uten hell å bli lagmann i Stavanger.
Erik Ormsen omtales som væpner (laveste adelstittel) fra 1533. I 1555 er han oppført som lensherre, uten at det ble oppgitt hvor det var. Den 12. oktober 1559 ble Erik forlent med kronens eierandel i Støle i Etne.
Erik var trolig født og oppvokst i Stavanger og omtales siste gang i Stavanger i 1554. Han var i mange rettsrunder om arven etter Magdalena Olavsdatter. Det endte i 1557 med et forlik som gjorde at Erik Ormsen da ble eier av et stort jordegods med hovetyngden i Hordaland. Fra 1562 tituleres han for første gang som Erik Ormsen til Valvatne på Stord. Han er trolig født på 1490-tallet og døde 7. mai 1564 og ble gravlagt i Stord hovedkirke. Iflg bbok Stord var han gift med Kirstine Torsteinsdatter og fikk Vatna på Stord med henne.

Erik giftet seg med hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter). Kristina ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.

Barn i dette ekteskapet var:

3438       i.  Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne (født ca 1518 på Stord, Hordaland - døde i 1564)

1801      ii.  hustru Elin Eriksdatter Orm (født ca 1535 på Vatna, Stord - døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad)

        iii.  Anna Eriksdatter Orm


3603. hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), datter av Torstein Askjellsen og Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.

I et dokument fra 9. juli 1573 får vi vite at "hustru Kristine" var velbyrdig, dvs. at foreldrene var adelsfolk, og at hun var mor til Erik Eriksen Orm.
Hun levde fortsatt i 1573, men var død i 1589.

Kristina giftet seg med væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne. Erik ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.

3604. prest Laurits Finnås døde på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås).

Han er den første presten man kjenner til i prestegjeldet. Han var sogneprest i Finnås fra 1522 til 1563, da sønnen overtok.
Han eller slekta hans kom trolig fra Ryfylke.
"Herr Laurits" var innført i skattemanntallet for prestene i Stavanger stift. Det var sannsynligvis fordi han eide jord i Ryfylke, som han skattet for.

Laurits giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Nn Lauritsdatter ble født ca 1530 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde i 1615 på Eide, Bømlo (Finnås), Hordaland i en alder av omkring 85 år. Et annet navn for Nn var Nn Larsdatter.

1802      ii.  prest Peder Lauritsen Finnås (født ca 1535 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) - døde etter 1580 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås))


3732. Torkel Arnesen Hjortland, sønn av Arne Eikeland og Brita Sigvaldsdatter, ble født ca 1535 på Eikeland, Hatlestrand, Kvinnherad og døde etter 1563.

Årstall for fødsel fra Bill Sandve.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad i 1563.

Torkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1866       i.  Arne Torkelsen Hjortland (født ca 1565 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad - døde ca 1640 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad)


3734. Ingebret Olsen Netland, sønn av Ola Olsen Netland og Ingeborg Nn (Ingebretsdatter?),.

Han kan ha vært bruker på Netland, men det er usikkert, iflg bbok Kvinnherad bd.2 s.234.
Han måtte betale to daler i bot for "Leiermaal med hans Festepige før Bryllupet".

Hendelser

• Se: bygdebok Kvam-1 s.347, Kvam, Hordaland.

Ingebret giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Torstein Ingebretsen Netland

         ii.  Ingeborg Ingebretsdatter

1867     iii.  Guri Ingebretsdatter (døde etter 1645 på Hjortland, Hatlestrand, Kvinnherad)

         iv.  Anna Ingebretsdatter


3840. Torkel Oma (Sæmundsen?), sønn av (sannsynlig far) Sæmund Fet, Kvinnherad og Ukjent, ble født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde fra 1590 til 1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Torkel var Torkel Oma.

*Det finnes ikke mye sikker kunnskap om Torkel/Torkjell på Oma, men han skal ha bodd på Fet i Kvinnherad før han giftet seg med Synneva og flyttet til Oma, som Synneva hadde arvet etter "høstru Herbere i Wallen", i følge tingboka fra 1649.
Torkel og Synneva bodde på Oma fra omkring 1578 til 1590. De hadde en buskap på ca 50 kyr. Det var lite skog på gården, men Torkel drev sagbruk i ganske stor stil.
Slektsforskere er uenige om hvem som var far til Torkel. Dersom han het Torkel Olsen Oma, kan han ha vært sønn til Ole på Haugland i Kvinnherad, mens Kleppe mente det er større sannsynlighet for at Torkels far var Sæmund på Fet i Kvinnherad. (Se VFS s.77).

Hendelser

• Han bodde til etter 1570 på Fet, Kvinnherad, Hordaland. Han kom trolig derfra og er nevnt på Fet siste gang i 1570. Da er han kalt Torkel Sæmundsen.
Han bør være den samme Torkel som senere bor på Ytre Oma, selv om han ikke nevnes som Sæmundsen der.

• Han bodde ca 1570 - ca 1595 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland. Halve gården (bruk nr 1) var hans eget odelsgods og Torkel er nevnt som bruker av denne parten i 1578 og 1590. Den andre halvparten av Ytre Oma (bruk nr 4) var bispegods. Torkel bygslet dette og brukte det fra ca 1570 til 1595 sammen med odelsgodset.

Torkel giftet seg med Synneva Ivarsdatter Dal før 1578. Synneva døde ca 1620.

Barn i dette ekteskapet var:

1920       i.  Jørgen Torkelsen Oma (født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland - døde på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland)

         ii.  Ivar Torkelsen Litlelinga døde ca 1614 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland.

        iii.  Arne Torkelsen Kysnes ble født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland.

         iv.  Torkel Torkelsen Øye

          v.  Nn Torkelsdatter

         vi.  Nn Torkelsdatter (Sigrid?) døde etter 1677.


3841. Synneva Ivarsdatter Dal, datter av Ivar Gautesen Sandvik og Anna Jakobsdatter, døde ca 1620.

Hun hadde odel i Oma. (VFS)
Ekteskapet med Ivar på Litlelinga ble inngått etter at Synneva hadde fylt 50 år, og må således regnes som barnløst.
Hun bodde som enke på Litlelinga i 1603.
(Bbok Strandebarm og Varaldsøy bd.2 s.206)

Hendelser

• Hun bodde som enke fra 1603 til 1612 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland.

• Det ble skiftet etter henne i 1623.

Synneva giftet seg med Torkel Oma (Sæmundsen?) før 1578. Torkel ble født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde fra 1590 til 1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Torkel var Torkel Oma.

Synneva giftet seg deretter med Ivar Litlelinga. De var barnløse.

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland. Han er nevnt i skattemanntallet for dette året.


3844. Sjur Askjellsen Nes, sønn av Askjell Havtorsen Nes og Anna Nn, ble født ca 1530 og døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

Det har vært hevdet at han kanskje også var gift med en Anna Johansdatter Steward, som kanskje var datter til [2836] Dortea Kristoffersdtr Tronds, men dette er ikke dokumentert.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland fra 1563 til 1580. Enken Anna drev gården 1590-1597 og står i skattelistene 1603 og 1610 som jordeier. Hun hadde da tre ganger så mye jord som mannen Sjur Askjellsen hadde i 1563.

Sjur giftet seg med ? Anna Torgilsdatter Aga. Ekteskapsstatus: usikkert. Anna ble født ca 1545 og døde ca 1610 i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Anna var ? Anna Sjursdatter Norheim, Kvam.

Barn i dette ekteskapet var:

1922       i.  lensmann Brynjel Sjursen Nes (født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland - døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)

         ii.  (usikker) Askjell Sjursen? Tegland Et annet navn for Askjell var Askel Tegland.


3845. ? Anna Torgilsdatter Aga, datter av Torgils Johannessen Torsnes og Nn Jonsdatter Stillufseike, ble født ca 1545 og døde ca 1610 i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Anna var ? Anna Sjursdatter Norheim, Kvam.

"Slektsbok Tørvikbygd, Strandebarm og Mundheim" mener at Sjur Askjellsen Nes var gift med Anna Sjursdatter Norheim og nevner ingen andre hustruer.

Anna giftet seg med Sjur Askjellsen Nes. Ekteskapsstatus: usikkert. Sjur ble født ca 1530 og døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.


3846. Samson Fartegnsen Linga, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.

Han nevnes i lensregnskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier og trelasthandler, men på Linga var han leilending. Han ble ofte benyttet som lagrettemann, og i 1591 var han med på kongehyllingen av Kristian 4 i Oslo. Blant utsendingene fra Sunnhordland var Johannes Lauritsenn (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsen på Linga og Olav Bagge på Valen.

I 1613 nevnes "Sambsing" på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. Han døde omkring 1627 over 90 år gammel og var altså født omkring 1535. Han var gift med Herborg Samsonsdatter Sundal, Mauranger. Hennes far var Samson Ludvikson/Lodinson på Sundal, som skal ha ført et værhode i våpenet sitt (Sundal ættas våpen).

I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt. I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13. mars 1638 finner vi dette:
"Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne, "som er brødrebørn" erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skiprede og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler. . ."

Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet. I NST. b.I, s. 186 anføres: 2) "Det kan ikke være minste tvil om at dette merke (fig. 188) er en endring av Losna-våpenet".
Andre er seinere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten. Losna-seglet er omtalt i C.M. Munthes kjente artikkelserie om de norske slektsmerkene. I tråd med Munthes vurderinger, skrev Velde i 1957 at selv om Matssønnene og deres etterkommere ikke lenger regnet med noe adelsskap, ser det ut til at de var seg sin avstamning bevisst og brukte fremdeles varianter av ættas eldgamle våpen.

Som barn etter Samson Fartegnson og Herborg på Linga/Sundal nevnes i 1638 Holger på Mæland i Ullensvang, Farteign Samsonson på Store Linga, Magdalena Samsonsdatter på Nes i Strandebarm, gift med Brynjulf Sjurson Nes, og dessuten nevnes barna til de avdøde sønnene, Samson og Filippus. Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i "Pestelentzårene 1599-1600. Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter. Filippus hadde sønnen Kristen. Axel Samsonson på Mæland i Skjold hadde sønnen Samson Axelson på Mæland, seinere på Vike i Valestrand. Han døde i 1693.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland fra 1590 til 1624. Han var leilending på Linga, men eide jord andre steder.

Samson giftet seg med Herborg Samsonsdatter Sundal. Herborg døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

1923       i.  Magdela Samsonsdatter (født ca 1564 - døde ca 1663)

         ii.  Holger Samsonsen Meland Et annet navn for Holger var Hallgeir Meland.

        iii.  Fartegn Samsonsen Linga ble født ca 1569 og døde ca 1658 i en alder av omkring 89 år.

         iv.  Samson Samsonsen Børsheim døde ca 1600 på Børsheim midtre, Strandebarm, Hordaland.

          v.  Filip Samsonsen Håbrekke døde ca 1600 på Håbrekke, Strandebarm, Hordaland.


3847. Herborg Samsonsdatter Sundal, datter av Samson Lodinsen Sundal og Herborg Pedersdatter, døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.

Herborg giftet seg med Samson Fartegnsen Linga. Samson ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.

3848. Mats Fartegnsen Skaga, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

*Han var sønn av væpneren Fartegn Matsen og en ukjent mor. Mats giftet seg med enken Gyrid Jakobsdatter.
Det er kjent at han bodde på Skaga i Kvinnherad. Han var trolig Fartegns eldste sønn. Han er blant de lagrettesmenn som besegler fullmakten for utsendingene fra Kvinnherad til kongehyllingen av Christian 4. i 1591. Han brukte et segl som var nokså likt det som faren, Fartegn Matssen, brukte. Mats var i følge Steinnes gift med Gyrid Jakobsdatter, enke etter Laurits Gautesen av Slede/Dall-ætta.
(Kilde: Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, Bind 2 , side 288 - 289).

Hendelser

• Han bodde i 1590 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad. Han er ført i manntallet dette året, men i 1603 er han borte.

Mats giftet seg med Gyrid Jakobsdatter Slinde. Ekteskapsstatus: usikkert. Gyrid ble født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane og døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Gyrid var Guri Jakobsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Matsdatter døde etter 1617.

         ii.  Lars Matsen

1924     iii.  Anders Matsen Ænes (født antatt ca 1560 - døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)




3849. Gyrid Jakobsdatter Slinde, datter av (mulig far) Jakob Slinde og Ukjent, ble født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane og døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Gyrid var Guri Jakobsdatter.

Hun var fra Slinde i Sogn og Fjordane og døde omkring 1617 på Tysnes i Hordaland. Hun giftet seg første gang med lavadelsmannen Laurits Gautesen Slede/Dall. Laurits og Gyrid bodde på Skaga i Kvinnherad, men han døde tidlig. I 1563 skattet "hustru Gyrid i Opdal" for en flomsag.
Hun giftet seg påny med Mats Fartegnsen fra Ænes i Kvinnherad.
Etter at Mats døde, flyttet Gyri til Uggdal (Oppdal) på Tysnes. Hun ble kalt for "Høstru Gored j Opdall" i en herredagssak om noe Slede-gods i 1578. Siden kan hun ha vært gift for tredje gang med Sander Beltestad. En velstående enke ved navn Gyri bodde nemlig på Øvre Beltestad etter Sander i årene 1601-1606.
I 1603 skattet Gyri for betydelige eiendommer. Hun skattet av odelsgods på Beltestad i 1610, men tre år senere bodde hun på Færevåg, der eldste sønnen Jakob bodde. I 1613 var formuen redusert til det halve, så hun hadde nok da skiftet noe av godset med barna. Fra 1614 til hun døde bodde hun i Uggdal.
(Kilde: Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, bind 1 s.618 og bind 2 side 288 - 289).

Hendelser

• Hun bodde kanskje til mannen Mats Fartegnsen døde på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

• Hun bodde fra 1601 til 1610 på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland.

• Hun bodde i 1613 i Færevåg, Tysnes, Hordaland.

• Hun bodde fra 1614 til 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland.

Gyrid giftet seg med Laurits Gautesen Skaga, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite,. Laurits døde etter 1563. Et annet navn for Laurits var Lars (Lasse) Gautesen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Larsen Slee Opdal ble født ca 1550 og døde ca 1636 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 86 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Lauritsen.

         ii.  lensmann Samson Lauritsen Kjerland ble født ca 1560 og døde etter 1617 på Kjerland, Kvinnherad. Et annet navn for Samson var Samson Lassesen Kjerland.

        iii.  (usikker datter) Sigrid Larsdatter døde etter 1646.

Gyrid giftet seg deretter med Mats Fartegnsen Skaga. Ekteskapsstatus: usikkert. Mats ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

Gyrid giftet seg deretter med Sander Beltestad. Sander døde ca 1599 på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland fra 1590 til 1598. Han var den siste som brukte hele gården udelt.


3850. orlogskaptein Mogens Heinesen Mel, sønn av prest Heine Jonsen Havreki og Gyrid Arnbjørnsdatter, ble født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene og døde den 18 jan 1589 i København, Danmark i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Mogens var Magnus Heinesen.

Han var kjøpmann og eventyrer, og ble henrettet ved halshogging for sjørøveri.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Halvor Kjellberg:
Mogens Heinessøns dramatiske liv og død gjorde ham sagnomsust gjennom flere hundreår. Langt på vei kan vi følge hans historie i samtidige dokumenter, men deler av den finner vi bare hos 1600-tallsforfatterne Claus Christofferssøn Lyschander, Jens Lauritssøn Wolf og Lucas Jacobssøn Debes.

Lyschander og Wolf kaller Mogens Heinessøn norsk. Ifølge Debes ble han født av norske foreldre på Færøyene, faren var sogneprest til Eysturoy og ble dessuten prost, moren het Gyrid; Mogens kom til Norge da faren fikk et kall der (vi vet ikke hvilket), og gikk som ung i hollandsk sjøkrigstjeneste. Det siste kan være en misforståelse, en feildatering av hans opphold i Nederlandene 1585-87. I samtidskilder møter vi Mogens først 1578, som borger i Bergen. Uttrykk i en petisjon samme år kan tolkes som at han var færing av fødsel.

Seilasen og handelen på Færøyene var kongelig monopol. Fra februar 1579 ble monopolet forpaktet til Mogens, først i kompaniskap med noen bergensere og fra høsten 1582 sammen med en hamburger og en københavner. Etter klager over dårlig forsyning, fusk og utpressing på Færøyene samt bedrageri mot kompanjonger i Bergen mistet han forpaktningen våren 1583. Hans halvbror og forbundsfelle på øyene, lagmannen Jon Heinessøn, ble avsatt fra embetet.

Sent 1579 fikk Mogens kaperbrev fra kongen for å slåss mot sjørøvere og oppbringe hollendere som seilte til Russland nord om Norge. Hva han faktisk utrettet, kjenner vi lite til, men ettertiden oppfattet ham som en drabelig sjørøverjeger. Wolf og særlig Debes har sagnaktige fortellinger om hans personlige mot og forslagenhet.

Tidlig 1581 oppsøkte Mogens kong Frederik 2 og tilbød seg å seile følgende sommer med to skip på egen kostnad for å lete opp Grønland, der man trodde det fortsatt fantes norrøn bosetting. Ifølge Lyschander fikk ekspedisjonen landkjenning, men klarte ikke å nå kysten.

Da Mogens 1582 ektet den adelige Sofie Gyntersberg, hevdet brudens søster Margrete at hun selv var forført av ham. Samleie med to søstre var etter tidens oppfatning blodskam og kunne straffes med døden.

De ulike anklagene mot Mogens førte til rettssaker, som pågikk et par år uten avklaring. Så fortrakk Mogens fra Bergen til Nederlandene. Der fikk han juni 1585 kaperbrev fra stattholderen Maurits av Oranien, ikke fra spansk side slik historikerne antok til langt ut på 1800-tallet. Han skulle feide på nederlendernes fiender, likevel plyndret han samme sommer et skip fra det vennligsinnede England. Etter to års tid bosatte han seg i Ålborg som kjøpmann og skipsreder.

Sommeren 1588 anklaget en engelsk sendeferd Mogens for sjørøveri. Han ble pågrepet og sendt til København. Kongens rentemester Christoffer Valkendorf var stattholder der og satt i formynderregjeringen for den unge Christian 4. Han hadde alltid vært imot å overlate færøyhandelen til Mogens og hadde forgjeves prøvd å få ham domfelt for misligheter. Nå presset han på, og 16. januar 1589 dømte rådstueretten Mogens til døden. Stattholderen gav ham ikke høve til å anke, men lot dommen eksekvere to dager etter.

Henrettelsen kom den mektige mann dyrt å stå. Enken saksøkte ham for ulovlig fremferd. Det samme gjorde Hans Lindenov til Ørslevkloster; han hadde vært lensherre på Bergenhus 1578-86 og var siden da i hemmelig handelskompaniskap med Mogens. Et forlik august 1590 gav Mogens æresoppreisning. Christoffer Valkendorf måtte ut med store erstatninger, og rett etter forliket trakk han seg fra formynderregjeringen. Liket av Mogens ble høytidelig ført til Ørslev kloster nær Limfjorden og gravlagt i kirken der, hvor et prangende epitafium sattes over ham. Forgjeves krevde dronningen av England epitafiet fjernet.

På 1600- og 1700-tallet så man Mogens som den tapre sjøhane, urettmessig dømt fra livet. Debes regner ham for Færøyenes store helt ved siden av sagaskikkelsen Sigmund Brestesson. Han fikk plass i Ove Mallings vidkjente skole- og folkebok "Store og gode Handlinger", og en minnestøtte blant de 54 som ble reist ved Jægerspris på Sjælland over tvillingrikenes fortjente menn gjennom tidene. I løpet av 1800-tallet kom en omvurdering, man fant ham rå og voldsom, og i en fyldig studie med fortløpende kildehenvisninger har Troels Lund tegnet ham som en skamdjerv, skruppelløs eventyrer.

Henrik Ibsen syslet i 1860-årene med tanken på et drama om Mogens Heinesen, men skrev det aldri.

Hendelser

• Han bodde kanskje en tid på Mel, Kvinnherad. Kona Sofie Gyntersberg hadde arvet halvparten av gården Mel etter sin far.

Mogens giftet seg med Nn Kolfinna ca 1560.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Magnussen ble født ca 1560 på Færøyene.

Mogens giftet seg deretter med Sofie Akselsdatter Gyntersberg den 2 feb 1582. Sofie ble født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1607 i Ålborg, Danmark. Et annet navn for Sofie var Sophie Axelsdatter til Mel.

Barnet i dette ekteskapet var:

1925       i.  Elsebe Mogensdatter (født ca 1582 - døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)




3851. Sofie Akselsdatter Gyntersberg, datter av lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg og Kristine Trondsdatter Benkestok, ble født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1607 i Ålborg, Danmark. Et annet navn for Sofie var Sophie Axelsdatter til Mel.

Etter mannens henrettelse i 1589, gikk hun i kloster, men etter ett års tid kom hun på andre tanker, og giftet seg pånytt (ukjent med hvem). Hun er nevnt i en rettssak i 1607 (se under datteren Elsebe).

Sofie giftet seg med orlogskaptein Mogens Heinesen Mel den 2 feb 1582. Mogens ble født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene og døde den 18 jan 1589 i København, Danmark i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Mogens var Magnus Heinesen.

3852. Ola Bondhus .

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker i 1563 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1926       i.  lensmann Sjur Olsen Øyerhavn (født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland)


3854. Gotskalk Samsonsen Sundal, sønn av Samson Lodinsen Sundal og Herborg Pedersdatter, ble født ca 1545 og døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Etter hans død giftet nok enken Magdalena seg med Endre og drev gården en tid sammen med ham. Han er nevnt her i manntallet 1590. Senere - i 1610 - var det Ivar og Bård som drev gården. De var gift med hver sin datter på gården, Magdalena og Margrete. Den tredje datteren til Gotskalk og Magdalena, Guro, giftet seg og flyttet til nabogården Bondhus.

Hendelser

• Han hadde trolig hele gården på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Han er nevnt der 1574-1580.

Gotskalk giftet seg med Magdalena Lauritsdatter Galte. Magdalena ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Magdalena Gotskalksdatter ble født ca 1575 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

1927      ii.  Guro Gotskalksdatter (født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

        iii.  Margreta Gotskalksdatter Sundal


3855. Magdalena Lauritsdatter Galte, datter av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Magdalena giftet seg med Gotskalk Samsonsen Sundal. Gotskalk ble født ca 1545 og døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Magdalena giftet seg deretter med Endre Sundal før 1590.

Hendelser

• Han bodde i 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Han er nevnt i manntallet dette året og var trolig gift med enken etter Gotskalk, Magdalena. I 1610 er han ikke lenger på gården.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Gotskalk Endresen Tveit ble født antatt ca 1590 og døde før 1657 på Tveit, Husnes, Kvinnherad.


4042. Bjørn Nn .

Bjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2021       i.  Siri Bjørnsdatter

         ii.  Endre Bjørnsen


bilde

forrige  13. Generasjon  Neste




5052. Rasmus Bø .

Man vet lite om Rasmus på Bø, siden han ikke er nevnt i manntallene.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Bø, Torvastad fra ca. 1570 til 1610. Han var sannsynligvis leilending på Bø.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Bjørn Rasmussen Bø

2526      ii.  lensmann Hans Rasmussen Bø (født før 1580 på Bø, Torvastad - døde ca 1634 på Bø, Torvastad)

        iii.  Brita Rasmusdatter Et annet navn for Brita var Birgitta Rasmusdatter.


5054. lensmann Ola Anbjørnsen Hausken, sønn av Anbjørn Mikkelsen Hausken og Ukjent, døde ca 1630 på Hauske, Torvastad.

Han var lensmann i Avaldsnes skiprede 1607-1617.
Se fyldig omtale i Bbok Torvastad s. 404-405.

Ola giftet seg med Magdalena Nn. Et annet navn for Magdalena var Magla.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristoffer Olsen Hausken

         ii.  Helga Olsdatter

        iii.  Nn Olsdatter Øvrebø døde ca 1654 på Øvrabø, Torvastad.

2527      iv.  Nn Olsdatter Bø


5055. Magdalena Nn . Et annet navn for Magdalena var Magla.

Magdalena giftet seg med lensmann Ola Anbjørnsen Hausken. Ola døde ca 1630 på Hauske, Torvastad.

Magdalena giftet seg deretter med Nils Matsen Sæbø, sønn av Mats Jonsen Sveen og Adelus Torsteinsdatter Børøen, ca 1634. Ekteskapsstatus: usikkert. Nils ble født ca 1595 i Sveio, Hordaland og døde ca 1670 på Sæbø, Torvastad i en alder av omkring 75 år.

Hendelser

• Han hadde bruk på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland fra 1614 til 1619. Han eide halve Sveen i 1624, men var da flyttet til Sæbø.

• Han bodde fra 1619 til 1664 på Sæbø, Torvastad. Han bygslet i 1619 omlag halve gården av Ingeborg, enken etter Oluf Sæbø, og kan muligens ha vært gift med henne, men mest sannsynlig med hennes datter. I 1634 makeskiftet han til seg bygslingsretten for resten av gården av Ingeborgs sønn Jakob, som til gjengjeld fikk bygsle noe av den jorda Nils hadde på Hauske.

• Han hadde halvparten av bruk nr 1 (lensmannsbruket) på Hauske, Torvastad fra ca. 1634 til 1645. Han fikk trolig hånd om bygslingsretten ved å gifte seg med enken der, Magdalena (Magla). Nils foretok straks et makeskifte med Jakob Olsen fra Sæbø, som fikk bygsle halvparten mot at Nils fikk bygsle tilsvarende i Sæbø.

• Han er nevnt fra 1661 til 1664 som eier av alt bondegodset i Litlasund, Torvastad. Hans to svigersønner står som eiere av halvparten hver i 1674.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Sæbø, Torvastad. Niels Madtzen er enebruker på gården og er ført i manntallet som 68 år gammel.


6864. Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.

Han er samme mann som den Jens på Aga som er omtalt i 1521. Tidligere antok man at han var sønn av Torgils Vikingsen, men nyere forskning tyder på at det er kona til Johannes - Gyrid Torgilsdatter Aga - som er datter av Torgils Vikingsen.

Berge Velde skriver side 232 at dersom Johannes Aga ikke er sønn av Torgils og Gudrun, må han være gift med datteren deres.
I bøkene om Odda, Ullensvang og Kinsarvik står det at Johannes var gift med en datter til Torgils. Johannes bodde på Aga i 1519 og 1521. Den eiendommen som Torgils Vikingson og kona hadde eid i Aga, var blitt delt mellom dei to døtrene, og Johannes fikk den ene delen gjemmom kona si.
Johannes og kona hadde sønnene Torgils på Torsnes og Laurits på Valen. De førte en gris i våpnet sitt og brukte tilnavnet Galt eller Galte, og folk kalte dem "Galtungene".
I 1521 er det tre brukere på Aga, Johannes (Jens), Gjermund og Halldor.

Johannes giftet seg med Gyrid Torgilsdatter Galtung. Gyrid ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.

Barn i dette ekteskapet var:

3432       i.  Laurits Johannessen Valen (født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde ca 1560)

         ii.  Torgils Johannessen Torsnes ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.


6865. Gyrid Torgilsdatter Galtung, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.

I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift sies det at hun ble født i Steinnes (iflg. VFS).

Gyrid giftet seg med Johannes Torgilsen Aga. Johannes ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.


6866. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.

*Fartegn bodde i 1519 på Seim i Kvinnherad. Han var på Ænes i 1530-årene og er nevnt i live i 1563. Han var leilending på Ænes en tid, men bodde ellers på Seim. Fartegn ble gift på ny, står det, men det er ikke nevnt hva kona het.
I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 side 136 står det at den andre kona var av ætta Orm fra Ryfylke. Fartegn må i tillegg ha vært gift en gang før han ble gift med Karen Koll.
Fartegn er ofte nevnt som lagrettemann. Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsens opprinnelige slektsgård. Fartegns første hustru, Karen Koll, var enke etter Trond Sigurdsen på Seim, og det er vel på grunn av giftermålet med Karen at Fartegn bodde på Seim en tid. Fra 1530-årene til sin død bodde Fartegn på Ænes, som han hadde overtatt etter broren. Der bodde han fortsatt i 1563.

I 1530 blir Fartegn Matssen nevnt sammen med tre av brødrene sine. I et diplom av 1532 finner vi ham dessuten nevnt sammen med to av brødrene, og her omtales de som væpnere, dvs av laveste adel.
Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matssen har imidlertid under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonsen på Linga, brukte i 1638 et våpen som ligner litt på Losna-våpenet og på Tord Matssens våpen.
Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bonde-standen, der vi møter dem igjen i bonde-aristokratiet som lensmenn, lagrettemenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Hendelser

• Han bodde i 1518 på Seim, Kvinnherad.

• Han bodde som leilending fra ca. 1530 til 1563 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

Fartegn giftet seg med Karen Koll, Nessa. Karen ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

3433       i.  Anna Fartegnsdatter Valen (født ca 1515 på Seim, Kvinnherad - døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

Fartegn giftet seg deretter med Navn-ukjent antatt ca 1530.

Barn i dette ekteskapet var:

3848       i.  Mats Fartegnsen Skaga (født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad - døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad)

         ii.  Ola Fartegnsen Bagge ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1614 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 84 år. Et annet navn for Ola var Olav Bagge.

3846     iii.  Samson Fartegnsen Linga (født ca 1536 - døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland)


6867. Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

Hun er ikke nevnt i samtidige kilder, men man kan gå ut fra at hun kom fra eller bodde på Store Nessa. I en stamtavle fra før 1660 omtales hun som Fru Karen Kolden af Store-Nesse, og i en annen slektstavle fra ca 1685 som Fru Karen Colden af Nesgaard i Stafvangers Lehn. (Arne Kvitrud)
(Bbok Tysvær-7:) Hun kan ha vært datter til Tore Koll.
(Velde:) Karen Koll til Nessa er den første i denne ætta som man med sikkerhet har ment hørte Nessa til.
(Arne Kvitrud:) I henhold til Bergs gamle stamtavle (Meidell, 1942, side 14) var Karen Koll gift med Trond Sigurdsen. De hadde sønnen Kristoffer Trondsen på Seim i Kvinnherad.
Siden Fartegn Matsson bodde på Seim i 1519, har Steinnes (1942, side 330) gjettet på at enken (Karen Koll) til Trond Sigurdsen giftet seg med Fartegn Matssen. Meidel (1942, side 14) mente i stedet at Trond Sigurdsen var gift med en søster til Sigurd Matssen på Talgje.
Finne-Grønn (1926, side 254) mente at Karen Koll av Nesse var død i 1565. Steinnes (1942, side 330) mente at hun var død før ca 1535, da hennes andre mann Fartegn Matssen fikk sønnen Samson Fartegnsen med ny kone.
(VFS:) Karen Koll var (kanskje) gift med Trond Sigurdsen på Seim, men det er grunn til tvil om hun virkelig var admiral Kristoffer Trondsens mor.
Arne Kvitrud sier i Ætt og Heim 2011 at det er større sannsynlighet for at Karen Koll var admiral Kristoffer Trondsens kone enn at hun var hans mor.

Karen giftet seg med Trond Sigurdsen til Semb, sønn av Sigurd Semb og Ukjent,. Ekteskapsstatus: usikkert. Trond ble født ca 1460. Et annet navn for Trond var Trond Sigurdsen Rustung.

Han og hans etterkommere er kalt Rustung-slekten, men de brukte ikke dette navnet selv. Rustung betyr hvalross på gammelnorsk, og andre har brukt det om dem i omtale.

De fleste slektsgranskere synes å være enige om at admiral Kristoffer Trondsens far var Trond Sigurdsen til Seim som er omtalt omkring 1500. Hans far, Sigurd på Seim, levde i slutten av 1400-tallet, iflg Erik Bakkevig, "Sunnhordlandslekter".
Noen har imidlertid hevdet at admiralens far var Trond Engelbrektsen Seim (ca 1450 - ca 1510), bror til erkebiskop Olav Engelbrektsen i Trondheim.

Hendelser

• Han bodde ca 1500 på Seim, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  admiral Kristoffer Trondsen Seim ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

         ii.  Magdalena Trondsdatter Rustung ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena Trondsdatter.

Karen giftet seg deretter med væpner Fartegn Matsen Ænes. Fartegn ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.

6868. Ola Pedersen Sandvin ble født ca 1500 og døde i 1589 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 89 år.

Bortimot hundre år gammel møtte Ola Sandvin på tinget og vitnet om eiendomsforholdene på Norheim i Kvam.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3434       i.  lensmann Torbjørn Olsen Sandvin (født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland - døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland)

         ii.  Torstein Olsen Ødvin


6870. Peder Nilsen Torsnes, sønn av Nils Ragnvaldsen Torsnes og Herborg Bårdsdatter Torsnes, ble født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

Det har kommet fram dokumenter som viser at Orm Tokheim og Ola Sandvin var gift med to søstre, Anna og Kristina Pedersdøtre. Disse er sannsynligvis døtre til Peder Nilsen Torsnes.

*Han var sannsynligvis den eldste av brødrene og er første gang omtalt i 1494 da den "beskedelige svend Peder Nilssøn" møtte på herredagen for sin mor og tante, Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, i en sak mot Magnus på Tolo om arven etter Elling Håkonsen på Sandvin. Han må derfor være den eldste av brødrene. De fikk tildømt alt løst og fast gods etter Elling.
Som et synlig minne etter Peder har det til våre dager stått et steinfjøs på Torsnes. Over døra stod det på ei fjøl: "Lod Peder Niels mure dette fæhus anno MDIV" (1504). Denne fjøla er nå i Bergens museum.
Han er trolig den Peder Nilsen som den 13. april 1506 nevnes som tjener hos biskop Hans Teiste og som er omtalt den 19. april 1521 som rådmann i Bergen (Berge Velde: Slektene Velde og Espeland s.346).
I boka "Sunnhordland-slekter" står det at han var adelsmann og derfor antakelig slapp å betale skatt, men i boka for Jondal står det at han er nevnt i skattelista for 1519 på Torsnes.

Hendelser

• Han hadde halve gården på Torsnes, Jondal, Hordaland fra 1494 til 1530. Han var selveier på den halvparten han brukte. Brorsønnen Nils Gotskalksen står oppført på den andre halvparten i 1519. (Bbok Jondal)

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Herborg Pedersdatter ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

3435      ii.  Kristina Pedersdatter (døde ca 1595)

        iii.  Anna Pedersdatter




6872. skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget, sønn av Mats Svendsen Orning til Eget og Anna Tordsdatter Roed av Vustgård, ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark. Et annet navn for Svend var Svend Orning til Eget.

Sunnhordlandsslekter sier at Svend Orning ble født circa 1455 og at han døde i 1537. Han var væpner (lavadel). Kona hans stammet fra grevene av Eberstein i Braunschweig, hertugene av Sachsen og derigjennom fra Harald Hårfagre, idet Olav den helliges datter Ulvhild var gift med Ordulv av Sachsen. Hun stammet også fra de gamle svenske og danske kongene. Etter Fr. Grønvolds "Slækts-krøniker" skal både Svend og faren ha vært skibshøvedsmenn (kapteiner) i den danske flåte. Ifølge Grønvold skal Svend ha vært gift annen gang med Anne Wiffert.
Kilder:
Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter bind II s. 204 og bind 1 side 110.
Internettsider, http://www.roskildehistorie.dk/

Svend giftet seg med Maren Sørensdatter Munk ca 1518. Maren ble født ca 1497 i Danmark og døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark. Et annet navn for Maren var Marie von Randau.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Søren Svendsen Orning døde ca 1555.

3436      ii.  Tomas Svendsen Orning til Ellinggård (født ca 1519 på Jylland, Danmark - døde etter 1584 i Danmark)

Svend giftet seg deretter med Anne Wiffert.




6873. Maren Sørensdatter Munk, datter av Søren Pedersen Munk til Havbro og Gjertrud Jensdatter Rotfeld, ble født ca 1497 i Danmark og døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark. Et annet navn for Maren var Marie von Randau.

Maren giftet seg med skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget ca 1518. Svend ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark. Et annet navn for Svend var Svend Orning til Eget.

6876. væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne, sønn av væpner/lagrettemann Orm Eriksen og hustru Astrid Ormsdatter, ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.
(Repetisjon. Se nedenfor)

6877. hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), datter av Torstein Askjellsen og Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)



6878. admiral Kristoffer Trondsen Seim, sønn av Trond Sigurdsen til Semb og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

Han var admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein og sjørøver.
Han brukte visstnok ikke selv navnet "Rustung".
Det var lenge knyttet usikkerhet til hvem som var hans foreldre.
Han kom til Trondheim ca 1527 og gjorde tjeneste for den siste katolske erkebiskop i Norge, Olav Engelbrektsen, som var leder av Riksrådet og dermed en betydelig maktperson i Norge, men som nå så sin makt truet. Erkebiskopen arbeidet for norsk selvstyre og kjempet mot protestantismen som fikk stadig større innpass i Norge, bl.a. gjennom de mange danske embetsmenn. Reformasjonen i 1537 gjorde at Kristoffer Trondsen måtte rømme landet sammen med erkebiskopen.
Året før hadde han sendt sin kone, som da var gravid, hjem til sin farsgård Seim i Kvinnherad
Gjennom sine døtre har Kristoffer Trondsen mange etterkommere også i vår tid. Den ene datteren Anna (kalt "Anna Tronds" og "Skottefruen"), var forlovet med den skotske James Hepburn jarl av Bothwell som forlot henne under en reise i Flandern. Jarlen ble senere gift med dronning Maria Stuart, han søkte nødhavn med skip i Norge, der ble han arrestert, så sendt til Danmark og døde i dansk fengsel. Anna fikk skipet og dets verdier som en skadeserstatning for at han hadde sviktet henne, og hun levde deretter med god økonomi i Bergen.
Kristoffer Trondsen hadde også sønnen Enno (kalt "Brandrøk") som en tid ernærte seg som landeveisrøver i Nord-Tyskland. Enno planla også et opprør mot danskeveldet med svensk hjelp og endte med å bli henrettet.
Kristoffer Trondsen var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Kristoffer drepte Vincens i en duell i Trondheim 3. januar 1536 og røvet Vincens' eiendom på Austrått, hvor Vincens' svigermor, fru Inger, bodde. Kristoffer ble fanget i Bergen, men ble utvekslet med Eske Bille, og han var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen.
Det første året i landflyktighet bodde Kristoffer med familien i Nederland. Senere bosatte de seg i Emden i Østfriesland, der de bodde til 1542
De neste årene opererte Kristoffer som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, blant annet Utstein kloster og bispegården (dagens Kongsgård) i Stavanger i 1539. Han var beskyttet av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund.
I 1542-1543 ble Kristoffer tatt i nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var eneste nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen. (Kilde: Wikipedia)
Han kalles "til Æbelholt kloster" i to forskjellige danske dokumenter fra 1544.
Da Kristoffer døde i Danmark i 1565, flyttet kona tilbake til Seim i Kvinnherad. Hun brakte med seg Kristoffers "jordiske levninger" og fikk ham gravlagt under kirkegulvet i Rosendal i Kvinnherad. Hun ble mest sannsynlig gravlagt ved siden av sin mann etter at hun døde i 1578.
Enkelte slektsgranskere mener at det var Trond Engelbrektson som var Kristoffers far og ikke Trond Sigurdsen.
(VFS:) Det er grunn til tvil om Karen Koll virkelig var Kristoffer Trondsens mor.

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter Schanke i 1533 i Trondheim. Karen ble født ca 1510 i Trondheim, døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1533 i Trondheim og døde etter 1607 på Utstein Kloster, Mosterøy, Rennesøy. Et annet navn for Anna var Skottefruen.

         ii.  Margrete Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1534 i Trondheim og døde ca 1600 på Elsåker (Alsaker), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Margrete var Margrete Tronds til Elsager.

3439     iii.  Magdalena Kristoffersdatter Tronds (født antatt ca 1535 i Trondheim - døde ca 1566)

         iv.  Dortea Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1536 i Trondheim og døde etter 1578. Et annet navn for Dortea var Dorothie Trunsie.

          v.  Kristina Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1537 og døde etter 1597.

         vi.  Enno Tronds ble født antatt ca 1538 og døde i jan 1572 i Henrettelse Etter Dødsdom 34 år gammel. Et annet navn for Enno var Enno Brandrøk.

        vii.  Maren Kristoffersdatter Tronds

       viii.  Else Kristoffersdatter Tronds døde ca 1631 på Seim, Kvinnherad. Et annet navn for Else var Else Tronds.


6879. Karen Knutsdatter Schanke, datter av domprost Knut Pedersen Schanke og Dortea Håkonsdatter Adelsten, ble født ca 1510 i Trondheim, døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 18 sep 1578 på Seim, Kvinnherad.

Karen giftet seg med admiral Kristoffer Trondsen Seim i 1533 i Trondheim. Kristoffer ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

7088. Jon Villumsen, sønn av Villum Nesse og Ukjent, ble født ca 1530 i Suldal? og døde ca 1603 i en alder av omkring 73 år.

I 1570 er han nevnt som lagrettemann i Ryfylke. Han er handelsmann, og i 1588 nevnes han som borger av Stavanger og edsvoren lagrettemann.
Han skal ha vært av ryfylkeætt, med odel til gårdene Våge, Lunde og Mork i Suldal. På 1580-tallet var han partseier i Kyrkjebø sag.
(Se også: Rogaland Historielag Årshefte 1942 side 17)

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3544       i.  byfogd Villum Jonsen (født ca 1560 i Stavanger - døde ca 1643 i Stavanger)


7090. rådmann Østen Jonsen ble født ca 1530 i Stavanger, døde ca 1597 på Stokka, Hetland (Stavanger) i en alder av omkring 67 år, og ble begravet i Stavanger domkirke. Et annet navn for Østen var Øystein Jonsen.

*Det antas at Østen på Stokka er den samme som Østen Jonsen.
Han er omtalt som borger av Stavanger fra 1555, og ble rådmann i Stavanger 1571. Han var en driftig forretningsmann og hadde jakt, sjøhus og flere eiendommer. Han bodde sannsynligvis en tid på Eiganes-gården og en tid på Stokka-gården. I 1563 og 1569 er han nevnt som kirkeverge. [Velde: Slektene Velde og Espeland]
Eiganes var eid av biskopen (domkapitlet). Det var kongen som sto for bygslingen av Eiganes på slutten av 1500-tallet.
Av et dokument fra 20.7.1579 går det fram at Østen Jenssen hadde festet en ødegård utenfor Stavanger. Han hadde bekostet og forbedret den. Han fikk nå kongens brev på å leie gården.Og året etter fikk han kongebrev på å beholde Eiganes gård, som han hadde oppbygd og forbedret, mot å betale landskyld. Det kan være at begge brevene omhandlet Eiganes.
I 1597 ble Østen på Stokka gravlagt i Stavanger domkirke. Det ble betalt én daler for gravferden, som således var en meget kostbar gravferd.

Østen giftet seg med Magdalena Nn. Et annet navn for Magdalena var Malena.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kirsten Østensdatter ble født i Stavanger og døde ca 1610 i Stavanger. Et annet navn for Kirsten var Kristine Østensdatter.

3545      ii.  Ragnhild Østensdatter (født ca 1563 i Stavanger - døde etter 1642 i Stavanger)

        iii.  Jon Østensen ble født antatt ca 1565 og døde ca 1610 i Stavanger i en alder av omkring 45 år.

         iv.  Jens Østensen


7091. Magdalena Nn . Et annet navn for Magdalena var Malena.

Hun bodde i 1607 på Stokka i Hetland.

Magdalena giftet seg med rådmann Østen Jonsen. Østen ble født ca 1530 i Stavanger, døde ca 1597 på Stokka, Hetland (Stavanger) i en alder av omkring 67 år, og ble begravet i Stavanger domkirke. Et annet navn for Østen var Øystein Jonsen.


7200. ridder Ivar Sandvik (Gautesen?), sønn av (usikker far) Gaute Jonsen Seim og Ukjent, ble født antatt ca 1450 og døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland. Et annet navn for Ivar var Ivar Dall?.

Iflg Tore H. Vigerust skal det eneste som er kjent om ham, være at han het Ivar og at kona hans, Herborg, var enke omkring 1504. Det er ikke kjent at han kalte seg Dal(l) og heller ikke hvor han bodde, iflg Vigerust.
Andre slektsgranskere mener at han ble skrevet til Malkenes i Tysnes og Sandvik i Kvinnherad. Han eide også jordegods i Sogn.
Dall/Dal-ætten tilhørte den gamle norske adel på 1500-tallet, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar. Det er også blitt fremholdt at slekten tapte sin adel lenge før 1660 p.g.a. "ufritt giftermål". Slekten lever fortsatt på mannssiden i bondestand på Stord.
Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert.
Noen har ment at Ivar Dal var av Smør-ætten, sønn av Gaute Jonson til Semb (Seim), nevnt 1439 og 1442. De har funnet det rimelig at faren het Gaute, siden Ivar Dalls eldste sønn også het det.
Andre finner dette usannsynlig, for hvis han hadde vært sønn til Gaute Jonson, ville sønnen Gaute Ivarson på Valen utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430 (kanskje av Slede/Slee-slekten).
Noen mener at Dall-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene.
Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheim-ætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid.
Ivar Dall hadde to brødre, men en kjenner ikke navnene deres.

Se mer om slekten:
http://www.willyslekt.no/slekter/dal.html

Ivar giftet seg med hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen. Herborg døde etter 1524 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

Barn i dette ekteskapet var:

3600       i.  Gaute Ivarsen Valen (født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

         ii.  ? Nils Ivarsen

        iii.  Lars Ivarsen Sandvik ble født ca 1492. Et annet navn for Lars var Laurits Ivarsen til Sandvik.

         iv.  Anna Ivarsdatter Valen ble født antatt ca 1470.


7201. hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen, datter av lagmann Torbjørn Herbjørnsen og Ukjent, døde etter 1524 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

Herborg var av adelsætt, men hennes slektsforhold er mindre kjent. Etter dom i riksrådet arvet hun mye jordegods etter sin søsters datter, hustru Synneva Endresdatter (hustru Sunniva Endridesdatter) som var gift med riksråden Hans Kruckow.
Herborg bodde (som enke?) hos sin sønn Gaute på Valen, Kvinnherad, i 1504.
Hun er nevnt i 1524, men kan ha dødd kort tid etter.
Hun skal sammen med Ivar ha bodd en tid i Sandvik i Kvinnherad, som noen mener kan ha vært hennes gods.

Herborg giftet seg med ridder Ivar Sandvik (Gautesen?). Ivar ble født antatt ca 1450 og døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland. Et annet navn for Ivar var Ivar Dall?.

7202. Peder Finne ble født ca 1450.

Han var høvedsmann på Akershus.

Peder giftet seg med Ragnhild Darre. Ragnhild ble født ca 1470.

Barnet i dette ekteskapet var:

3601       i.  (fru) Guri Finne av Fimreite


7203. Ragnhild Darre ble født ca 1470.

Ragnhild giftet seg med Peder Finne. Peder ble født ca 1450.


7204. væpner/lagrettemann Orm Eriksen, sønn av Erik Torsteinsen og Ukjent, ble født ca 1460 og døde i 1521 i Bergen (henrettet) i en alder av omkring 61 år.

Orm-slekten tok sitt navn etter fornavnet Orm. Den skal stamme fra Ryfylke og var lavadelig. I sitt våpen hadde slekten 2 slanger formet som en O.
Han ble væpner (lav-adelig) mellom 1490 og 1509. "Orm Eriksen av våpen" og "hustru Astri Ormsdatter" kjøpte gården Hana (Hanegård) på Sandnes (Høyland skiprede) i 1510.
Han var blant lederne for opprøret i Ryfylke 1518-1520 mot de høye skattene som kong Kristian II skrev ut for å finansiere sine erobringskriger mot Sverige. Den danske slottsherren på Bergenhus, Jørgen Hansen, sendte en hel ekspedisjon til Stavanger for å pågripe Orm. Til ekspedisjonen gikk det bl.a. med 10 tønner øl! Orm ble beskyldt for å ha jaget kongens foged fra tinget med våpen og for å true med å slå ham ihjel. For dette ble han fengslet og dømt til døden i 1521. Han ble hengt i Bergen. Det ble også inndratt hos ham ca 114 gram gullsaker, 6,6 kg sølv og betydelige mengder innbo.
Han var lagrettemann i Ryfylke i 1490 og bodde da i Stavanger, der han var borger fra 1497.
(VFS s.542)
Det er også hevdet at kona hans, Astrid, var datter til Arnbjørn (Gran til Meløy), som var første mannen til Astrids mor, Gyrid Bårdsdatter Galte. (O.B.Skaathun, Soga for Fusa bd.4 s.676).

Orm giftet seg med hustru Astrid Ormsdatter. Astrid ble født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Ormsdatter Orm

3602      ii.  væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne (født ca 1495 - døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord)


7205. hustru Astrid Ormsdatter, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Stavanger.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1497 til 1521.

Astrid giftet seg med væpner/lagrettemann Orm Eriksen. Orm ble født ca 1460 og døde i 1521 i Bergen (henrettet) i en alder av omkring 61 år.


7206. Torstein Askjellsen, sønn av Askjell Torsteinsen Bjørke og Ragna Bårdsdatter, ble født ca 1440 og døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Torstein var "Rike-Torstein".

Det har vært reist sterk tvil om Torstein Askjellsen kan ha vært den "Tosten" som var far til hustru Kristine.

Torstein giftet seg med Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne. Kristine ble født før 1470 på Vatna, Stord og døde etter 1516.

Barn i dette ekteskapet var:

3603       i.  hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter) (født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland - døde i 1573-1589 på Vatna, Stord)

         ii.  hustru Inga Torsteinsdatter døde ca 1552.


7207. Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, datter av Anders til Vatne og Valvatne og Kristine Sjursdatter, ble født før 1470 på Vatna, Stord og døde etter 1516.

Hun er nevnt i 1470 og 1483.

Kristine giftet seg med Torstein Askjellsen. Torstein ble født ca 1440 og døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Torstein var "Rike-Torstein".

7464. Arne Eikeland døde etter 1551.

I 1551 fikk han tre lagrettemenn til å kunngjøre at han og kona Brita hadde inngått avtale om at den av ektefellene som levde lengst, skulle arve den andre og sitte i uskiftet bo til sin død.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Eikeland, Hatlestrand, Kvinnherad fra før 1519. Han er oppført i skattemanntallet i 1519.

Arne giftet seg med Brita Sigvaldsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

3732       i.  Torkel Arnesen Hjortland (født ca 1535 på Eikeland, Hatlestrand, Kvinnherad - døde etter 1563)


7465. Brita Sigvaldsdatter .

Brita giftet seg med Arne Eikeland. Arne døde etter 1551.

7468. Ola Olsen Netland .

Hendelser

• Han bodde i 1519 på Netland, Hatlestrand, Kvinnherad. Han er oppført i det første skattemanntallet med sønnene Amund, Arne og Ingebret. Det var kona hans, Ingeborg, som hadde fått gården som arving etter "Rike-Torstein".

Ola giftet seg med Ingeborg Nn (Ingebretsdatter?). Et annet navn for Ingeborg var Ingebjørg.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Åmund Olsen Skjelnes ble født ca 1525. Et annet navn for Åmund var Omund Olsen Skjelnes.

         ii.  Arne Olsen Kleppe Et annet navn for Arne var Arne Olsen Revna.

3734     iii.  Ingebret Olsen Netland


7469. Ingeborg Nn (Ingebretsdatter?) . Et annet navn for Ingeborg var Ingebjørg.

Hun skal være datter (datterdatter?) til "Rike-Torstein"s søster Gunhild.

Ingeborg giftet seg med Ola Olsen Netland.

7680. (sannsynlig far) Sæmund Fet, Kvinnherad . Et annet navn for Sæmund var ? Ole Haugland, Kvinnherad.

Sæmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3840       i.  Torkel Oma (Sæmundsen?) (født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland - døde i 1590-1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland)


7682. Ivar Gautesen Sandvik, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite, ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

Ivar giftet seg med Anna Jakobsdatter. Anna døde før 1578.

Barn i dette ekteskapet var:

3841       i.  Synneva Ivarsdatter Dal (døde ca 1620)

         ii.  Karen Ivarsdatter


7683. Anna Jakobsdatter døde før 1578.

Anna giftet seg med Ivar Gautesen Sandvik. Ivar ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

7688. Askjell Havtorsen Nes, sønn av Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål og Gunhild Askjellsdatter, ble født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland og døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

Han var søstersønn til "Rike-Torstein".

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland i 1563.

Askjell giftet seg med Anna Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

3844       i.  Sjur Askjellsen Nes (født ca 1530 - døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)


7689. Anna Nn .

Anna giftet seg med Askjell Havtorsen Nes. Askjell ble født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland og døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

7690. Torgils Johannessen Torsnes, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.

Han bodde på gården Torsnes, som han eide en part av, og han har sannsynligvis også brukt en del av gården som Kjerstin Pedersdatter eide. Han drev også sagbruk, og i en rettssak lenge etter hans død ble det hevdet at Torgils i sin tid hadde drevet rovhogst av tømmer på den parten av Torsnes som Kjerstin hadde eid, og hennes etterkommere krevde vederlag for dette av arvingene etter Torgils.

Bbok Jondal s.703 sier han var gift med en datter til Sevat Sandanger i Fister (Sevat Oddsen fra Skiftun), men de fleste synes å mene at han var gift med en datter eller datterdatter til Jon Stillufseike.

Hendelser

• Han hadde trolig halve gården på Torsnes, Jondal, Hordaland ca 1550 - ca 1570. Han eide en mindre part, men synes å ha bygslet noe mer av Herborg Pedersdatter.
Han kan ha kommet til Torsnes som leilending på den halvparten av Torsnes som Torbjørn Olsen Sandven eide.

Torgils giftet seg med Nn Jonsdatter Stillufseike. Nn ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

3845       i.  ? Anna Torgilsdatter Aga (født ca 1545 - døde ca 1610)

         ii.  Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1550 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1644 i Fykse, Øystese, Hordaland i en alder av omkring 94 år. Andre navn for Johannes var Johans Fiksen og Johannes Torgilsen Fykse.

        iii.  Nn Torgilsdatter

         iv.  Åsa Torgilsdatter ble født ca 1550.


7691. Nn Jonsdatter Stillufseike, datter av Jon Torgilsen Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

VFS: Det kan ha vært en datterdatter av Jon Stillufseike som var gift med Torgils Johannessen Torsnes.

Nn giftet seg med Torgils Johannessen Torsnes. Torgils ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.

7692. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)



7693. Navn-ukjent .

Hun var trolig av Orm-slekten.

Navn-ukjent giftet seg med væpner Fartegn Matsen Ænes antatt ca 1530. Fartegn ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.


7694. Samson Lodinsen Sundal, sønn av Lodin Hallsteinsen Sundal og Ukjent, ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.

Samson giftet seg med Herborg Pedersdatter. Herborg ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

3847       i.  Herborg Samsonsdatter Sundal (døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland)

3854      ii.  Gotskalk Samsonsen Sundal (født ca 1545 - døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

        iii.  Nn Samsonsdatter Torsnes


7695. Herborg Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

Det har også vært hevdet (bbok Jondal s.703) at hun var gift med Olav Persen Sandvin / Ole Pedersen Sandven [3270], som er far til hennes søster Kristinas mann.

Herborg giftet seg med Samson Lodinsen Sundal. Samson ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.

7696. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7697. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)

7698. (mulig far) Jakob Slinde .

Jakob giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3849       i.  Gyrid Jakobsdatter Slinde (født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane - døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland)


7700. prest Heine Jonsen Havreki, sønn av prest Jon Haraldsen og Ukjent, ble født ca 1514 og døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 62 år.

Han kom fra Bergen, der faren var prest, og ble selv prest på Færøyene og på Rødøy. Han var også lagmann på Færøyene.
Iflg Norsk Prestehistorie (Norsk Slektshistorisk Forening, internett) var han sogneprest i Rødøy "kannikgjeld", Helgeland prosti, fra 1566 til 1572.

"Heine Johnsøn Havreki (1514-1576) or Heine the shipwrecked was a Norwegian emigrant to the Faroe islands, where he, following the Protestant Reformation, was one of the new followers of the Lutheran church. In 1540 he became the first Lutheran priest on the Faroes.
Havreki was the son of the Icelandic catholic minister Jon Haraldson. While Havreki was studying, he and some other students were planning to go to Iceland but were caught up in bad weather and was shipwrecked on Nes, Eysturoy on the Faroe islands. There he met the Faroese woman Herborg of Húsavík and later they together had the son Jógvan Heinason in 1541, and the daughter Herborg Heinadottir in 1542. The same year, Havreki's wife Herborg died, and Heine traveled back to Norway. There, around 1544, he married the Norwegian lady Gyri Arnbjørnsdatter, and together they had the son Magnus Heinason around 1545. In 1566 Havreki again traveled back to Norway to start up a Protestant church in Radøy(?)."

Heine giftet seg med Herborg fra Husavik. Herborg ble født ca 1520 og døde ca 1542 i Østerøy, Færøyene i en alder av omkring 22 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lagmann Jon Heinesen ble født i 1541 og døde i 1602 61 år gammel. Et annet navn for Jon var Jógvan Heinason.

         ii.  Herborg Heinesdatter ble født i 1542.

Heine giftet seg deretter med Gyrid Arnbjørnsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

3850       i.  orlogskaptein Mogens Heinesen Mel (født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene - døde den 18 jan 1589 i København, Danmark)


7701. Gyrid Arnbjørnsdatter, datter av Arnbjørn Gran og Gyrid Bårdsdatter,.

Gyrid giftet seg med prest Heine Jonsen Havreki. Heine ble født ca 1514 og døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 62 år.


7702. lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg, sønn av Henrik Gyntersberg Mel og Kristine Lagesdatter Foss, ble født ca 1525 på Mel, Kvinnherad og døde ca 1588 i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

Han var slottsbefalingsmann og lensherre over Helgeland.
Norsk biografisk leksikon sier at han døde på Snilstveit i Kvinnherad, mens www.nose.dk hevder at han døde på Helgeland.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Terje Bratberg:
Axel Gyntersberg var en typisk representant for den norske adel i tiden like etter reformasjonen. Han hadde flere tidligere kirkelige godssamlinger i forlening, og han var en periode befalingsmann på Steinvikholm slott, som han overgav til svenskene etter én dags beleiring. Han fortsatte likevel som lensmann over en rekke len.

Gyntersberg tilhørte en pommersk uradelsslekt, som kom til Norge med hans far omkring 1520. Slekten lever fortsatt i Danmark under navnet Güntelberg, men denne grenen nedstammer fra Axel Gyntersbergs farbror. Selv er han første gang omtalt i historiske kilder da han 1553 fikk lensbrev på Reins kloster. Fru Inger Ottesdatter til Austrått satt med klosteret, og Gyntersberg overtok lenet ved hennes død 1555. Han satt med dette godslenet til han 1560 ble forlent med Bakke kloster. Samtidig ble han pålagt å bosette seg på Steinvikholm slott som befalingsmann.

Under svenskenes innfall i Trøndelag hadde lensmannen i Trondheim, Evert Bild, søkte tilflukt på Steinvikholm, men etter bare én dags beleiring i februar 1564 overgav Gyntersberg og Bild slottet til svenskene under ledelse av Claude Collart. De skyldte på manglende oppslutning fra trønderne og på dårlig vann på Steinvikholm. Kongen ble rasende, mistenkte Bild og Gyntersberg for forræderi og utstedte en befaling om at de skulle arresteres. Men da Steinvikholm våren 1564 ble erobret tilbake, under medvirkning av bl.a. Evert Bild, ble det ikke noe av forræderianklagen.

Den dårlige krigsinnsatsen var den mest sannsynlige grunnen til at Gyntersberg samme år ble fratatt Bakke kloster len. Han drog deretter til København og har tydeligvis oppnådd tilgivelse, for 1565 ble han forlent med kronens gård Torget i Brønnøy på Helgeland. Han flyttet til Torget, hvor både hans mor og hans hustru døde med få års mellomrom. Etter hustruens død flyttet Gyntersberg bort, noe som måtte ha vært planlagt tidligere, da Mads Skeel fikk Torget i forlening fra 1571.

Gyntersberg oppholdt seg også senere i Nordland, og han var forlent med Helgeland 1574-77. Han måtte betale 800 riksdaler i avgift for lenet, og han prøvde å få mest mulig igjen ved hardhendt behandling av innbyggerne. Dette medførte at han fikk et rykte som bondeplager og tyrann. Det understrekes imidlertid at han ikke var så ille som sin beryktede etterfølger, Ludvig Munk.

1578-81 var Axel Gyntersberg forlent med Hardangers geistlige jurisdiksjon, dvs. de bøtene som kom inn ved de geistlige domstolene. For denne lille forleningen betalte han 40 riksdaler i avgift. Han bodde da på setegården Snilstveit i Kvinnherad, ikke langt fra den mer kjente gården Mel, som han hadde fått halvparten av med sin hustru, og han skrev seg vekselsvis til Snilstveit og Mel. Fra 1581 til sin død 1588 var Gyntersberg uten noen forlening, og en god del av det økonomiske grunnlaget for hans adelige livsstil bortfalt. Dette kan være grunnen til at han 1584 pantsatte Snilstveit til Ludvig Munk for 700 riksdaler.

Axel Gyntersberg deltok ikke i stender- eller adelsmøter, og han har ikke underskrevet noen av de mange aktene som ble til i den forbindelse. Ved adelens tilslutning til tronfølgervalget 1582 var slekten representert ved hans sønn Henrik Gyntersberg til Snilstveit.

Axel Gyntersberg og Kirstine Benkestokk hadde 10 barn; av de seks døtrene ble flere gift inn i kjente adelsslekter. Hustruen hadde arvet halve Mel i Kvinnherad, den andre halvparten av gården tilhørte hennes søster Adelus, og gården gikk i arv til Axel Gyntersbergs døtre Sophie (gift med fribytteren Mogens Heinessøn) og Magdalena (gift med den holstenske adelsmannen Henrik von Ahlefeldt).

Aksel giftet seg med Kristine Trondsdatter Benkestok. Kristine ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 42 år, og ble begravet i Brønnøy kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Karen Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1567 og døde før 1586. Et annet navn for Karen var Karen Axelsdatter af Torget.

3851      ii.  Sofie Akselsdatter Gyntersberg (født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland - døde etter 1607 i Ålborg, Danmark)

        iii.  Henrik ble født ca 1554.

         iv.  Henrik Akselsen Gyntersberg ble født ca 1556 og døde etter 1582.

          v.  Margrete Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1558 og døde før 1589. Et annet navn for Margrete var Margrethe Axelsdatter af Torget.

         vi.  Magdalena Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1562.

        vii.  Anna Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1564 og døde etter 1608. Et annet navn for Anna var Anne Akselsdatter af Torget.

       viii.  Inger Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1566. Et annet navn for Inger var Inger Axelsdatter af Torget.

         ix.  Cecilie Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1568. Et annet navn for Cecilie var Cecilie Axelsdatter af Torget.

          x.  Trond ble født ca 1570.

         xi.  Trond ble født den 21 feb 1572.




7703. Kristine Trondsdatter Benkestok, datter av fogd Trond Torleifsen? Benkestok og Anna Jonsdatter Haard, ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 42 år, og ble begravet i Brønnøy kirke.

Hun var av norsk lavadel. (VFS)
Hun døde i barselseng.
Bilder av henne, hennes mann og barn var tidligere å se på en stor tavle i Brønnøy kirke. Hun var iført en lang, sort kjole med spettede ermer, halskrage og et gullkjede firedobbelt nedover brystet, samt to smykker. Påa hodet hadde hun en liten rund, rød-og-hvit-spettet lue. (www.nose.dk)

Kristine giftet seg med lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg. Aksel ble født ca 1525 på Mel, Kvinnherad og døde ca 1588 i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

7708. Samson Lodinsen Sundal, sønn av Lodin Hallsteinsen Sundal og Ukjent, ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7709. Herborg Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7710. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.
(Repetisjon. Se nedenfor)

7711. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

bilde

forrige  14. Generasjon  Neste




10108. Anbjørn Mikkelsen Hausken døde etter 1608.

Hendelser

• Han hadde halve Hauske-gården, (bnr 1 - "Lensmannsbruket") på Hauske, Torvastad fra ca. 1580 til 1608. Han overlot halvparten av bruket til sønnen Olav i 1608. Den andre halvparten hadde Olav overtatt tidligere.

• Han er nevnt i 1591. Han deltok ved kongehyllingen på Akershus.

Anbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

5054       i.  lensmann Ola Anbjørnsen Hausken (døde ca 1630 på Hauske, Torvastad)


13730. Torgils Vikingsen Aga, sønn av Viking Finnsen Aga og NN Aga (Vikingsdatter?), ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.

Torgils må ha dødd før 1497. for Gudrun var gift igjen før skiftet på Torsnes i 1497.
Mer om ham:
Odd Handegård, Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke (VFS)

Torgils giftet seg med Gudrun Ormsdatter Lydvo. Gudrun ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

6865       i.  Gyrid Torgilsdatter Galtung (født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde på Aga, Ullensvang, Hordaland)

         ii.  Nn Torgilsdatter Aga ble født ca 1480 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

        iii.  Nn Torgilsdatter


13731. Gudrun Ormsdatter Lydvo, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Gudrun var først gift med Torgils Vikingsen på Aga. Hun bodde fremdeles på Aga under skiftet etter besteforeldrene (Bård Sigurdsen og Gyrid Torbergsdatter) på Torsnes i 1497, men da var hun gift med Hans (Johans) Marteinsen.

Gudrun giftet seg med Torgils Vikingsen Aga. Torgils ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.

Gudrun giftet seg deretter med Hans Martinsen Aga. Hans døde etter 1519 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Hans var Hans Marteinsen.

Han bodde på Aga i 1497 og i 1519.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Hansdatter Aga


13732. Mats Amundsen, sønn av (usikker far) Amund Jonsen? Holter og Gyrid Bustad,.

*I artikkelen "Mats-sønene og ætta deira", NST (b. 8) for 1941-42, har Asgaut Steinnes sannsynliggjort at far til Mats-sønnene var bror til Anders og Erik Amundsen. Mats og broren Anders var gift med hver sin søster - Gudrid og Anna - av Losna-ætta.
Mats er ellers ukjent, men det antas at han har vært en adelsmann. Dette bestyrkes ved at hans fem sønner, som han fikk i perioden 1475-1485, alle fikk tittelen væpner, som var en lavadelig tittel.
(Kilde: Odd Handagård: Vår felles slektshistorie)

Mats giftet seg med Anna Fartegnsdatter Semeleng. Anna ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  fogd Samson Matsen døde i 1530.

         ii.  rådmann Tord Matsen ble født ca 1470 og døde ca 1531 i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Tord var Tore / Trond Matsen.

        iii.  væpner Sjur Matsen Talgje ble født før 1500 og døde før 1557. Et annet navn for Sjur var væpner Sjur Matsen Randa.

         iv.  Ola Matsen Tysse døde etter 1560. Et annet navn for Ola var Ola Matsen Ænes.

6866       v.  væpner Fartegn Matsen Ænes (født ca 1480 - døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)


13733. Anna Fartegnsdatter Semeleng, datter av Fartegn Filipsen Semeleng og Magnhild Jogrimsdatter, ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres.

Anna giftet seg med Mats Amundsen.


13734. (mulig far) Tore Torkelsen Koll, sønn av (usikker sønn) Torkel Koll (Torkelsen?) og Ukjent, ble født antatt ca 1420 og døde ca 1491 i Stavanger i en alder av omkring 71 år.

Han var lagmann i Stavanger fra 1458 og helt til 1491, da han sannsynligvis døde.
Han var adelsmann, og seglet hans finnes under et brev fra 1489 som gjelder kunngjøringen fra det norske riksrådet om at det har valgt Christian, sønn av kong Hans, til tronarving. Prins Christian var den senere så forhatte Christian 2., som bl.a. forårsaket blodbadet i Stockholm 8. november 1520. Det var også han som på grunn av krigene mot Sverige skrev ut de harde ekstraskattene som bøndene i Ryfylke gjorde opprør mot å betale.
Det er usikkert om Tore Koll har hatt noen forbindelse med Nessa. (VFS s.556), men bbok Tysvær-7 holder det ikke for usannsynlig.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

6867       i.  Karen Koll, Nessa (født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 - døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

         ii.  kannik Eivind Toresen Koll døde ca 1553.


13740. Nils Ragnvaldsen Torsnes, sønn av Ragnvald Kønekeson og Ukjent, ble født ca 1416 og døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Nils var Nikolaus Ragnvaldsen.

Nils er den første en kjenner av slekta Brandvik. Han var gift med Herborg Bårdsdatter fra Torsnes. I 1453 bodde Nils og Herborg på Store Brandvik på Stord, men har vel rett etterpå flyttet til Torsnes, som han arvet med kona si.
Han var rådmann i Bergen, men ser ut til å ha bodd mest på Torsnes.
Både Nils og Herborg ser ut til å vere døde før 1497, da det store skiftet på Torsnes ble holdt.

I følge dokumenter funnet i Stockholm i 1998 besøkte rådmann i Bergen, "Niels Ragualsson" Stockholm i desember 1475. Han hadde to formål med dette besøket. Dels skulle han bistå i forbindelse med en testamentarisk gave fra en kollega (rådmann Anders Nilssen) til byens Storkyrka. Saken gjaldt donasjon av et sølvbelte. Det andre formålet var å ivareta sine egne interesser i forbindelse med en arvesak. Omstendighetene omkring denne arvesaken gir mange nye opplysninger om familieforhold og sannsynliggjør at Nils' far, Ragnvald Kønekeson var svensk eller hadde drevet håndverksvirksomhet og hadde hatt eiendom i Stockholm. Nils' stemor Elin levde der fortsatt.
(Kilde: Marko Lamberg: Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt. NST 1998,bd. 2)

Hendelser

• Han bodde med kona Herborg i 1453 på Brandvik store, Huglo, Stord.

• Han bodde kort tid senere på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han ble trolig boende der til han døde ca 1497.
Bbok Jondal sier at han var bruker på Torsnes 1446-1497.

Nils giftet seg med Herborg Bårdsdatter Torsnes. Herborg ble født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

6870       i.  Peder Nilsen Torsnes (født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         ii.  biskop Gotskalk Nilsen ble født ca 1459 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde den 8 des 1520 i Holar, Island i en alder av omkring 61 år.

        iii.  lagmann Guttorm Nilsen ble født på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1540 på Torsnes, Jondal, Hordaland.


13741. Herborg Bårdsdatter Torsnes, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

*Søstrene Herborg og Gyrid må ha sittet med det store Torsnes-godset uskiftet, for odelsskiftet etter foreldrene ble først avholdt i 1497. Skiftet omfattet mellom 30 og 40 gårder, blant dem også Torsnes.
I 1453 bor Nils og Herborg på Store Brandvik, Stord, men har vel straks etter flyttet til Torsnes. Begge er døde før 1497, da storskiftet på Torsnes ble holdt.
Skifte av det store jordegodset etter Herborgs foreldre ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før midfastesøndag. Foreldrene var døde lenge før dette, faren trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid.
Herborg arvet gårdparter i følgende gårder:
Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal?) med Ødegården, Mundheim, Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?), Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården samt heimefølge i Dale, Karmsund og Folkedal, Hardanger.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.

Herborg giftet seg med Nils Ragnvaldsen Torsnes. Nils ble født ca 1416 og døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Nils var Nikolaus Ragnvaldsen.


13744. Mats Svendsen Orning til Eget, sønn av rådmann Svend Orning og Ukjent, ble født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde før 1490 på Jylland, Danmark.

Sunnhordlandsslekter sier han var f.ca 1395 og d. 1463.

Mats giftet seg med Anna Tordsdatter Roed av Vustgård. Anna ble født på Vustgård, Horreby, Maribo, Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

6872       i.  skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget (født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark - døde etter 1556 i Danmark)

         ii.  Anna Matsdatter

        iii.  Otte Matsen Orning til Eget




13745. Anna Tordsdatter Roed av Vustgård ble født på Vustgård, Horreby, Maribo, Danmark.

Anna giftet seg med Mats Svendsen Orning til Eget. Mats ble født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde før 1490 på Jylland, Danmark.

13746. Søren Pedersen Munk til Havbro døde etter 1502.

Søren giftet seg med Gjertrud Jensdatter Rotfeld.

Barnet i dette ekteskapet var:

6873       i.  Maren Sørensdatter Munk (født ca 1497 i Danmark - døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark)


13747. Gjertrud Jensdatter Rotfeld, datter av Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov og Kristense Olufsdatter Lunge,.

Gjertrud giftet seg med Søren Pedersen Munk til Havbro. Søren døde etter 1502.

13756. Trond Sigurdsen til Semb, sønn av Sigurd Semb og Ukjent, ble født ca 1460. Et annet navn for Trond var Trond Sigurdsen Rustung.

Han og hans etterkommere er kalt Rustung-slekten, men de brukte ikke dette navnet selv. Rustung betyr hvalross på gammelnorsk, og andre har brukt det om dem i omtale.

De fleste slektsgranskere synes å være enige om at admiral Kristoffer Trondsens far var Trond Sigurdsen til Seim som er omtalt omkring 1500. Hans far, Sigurd på Seim, levde i slutten av 1400-tallet, iflg Erik Bakkevig, "Sunnhordlandslekter".
Noen har imidlertid hevdet at admiralens far var Trond Engelbrektsen Seim (ca 1450 - ca 1510), bror til erkebiskop Olav Engelbrektsen i Trondheim.

Hendelser

• Han bodde ca 1500 på Seim, Kvinnherad.

Trond giftet seg med Karen Koll, Nessa. Ekteskapsstatus: usikkert. Karen ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

13757. Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

13758. domprost Knut Pedersen Schanke, sønn av Peder Lavransen Rytter d.e. og (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke, ble født fra 1485 til 1490 i Herkja, Jemtland og døde den 1 apr 1539 i Trondheim 54 år gammel.

Han var domprost i Trondheim.

Knut giftet seg med Dortea Håkonsdatter Adelsten. Dortea ble født ca 1490.

Barnet i dette ekteskapet var:

6879       i.  Karen Knutsdatter Schanke (født ca 1510 i Trondheim - døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad)


13759. Dortea Håkonsdatter Adelsten, datter av Håkon Torsteinsen og Anne Henriksdatter Friis, ble født ca 1490.

Dortea giftet seg med domprost Knut Pedersen Schanke. Knut ble født fra 1485 til 1490 i Herkja, Jemtland og døde den 1 apr 1539 i Trondheim 54 år gammel.

14176. Villum Nesse ble født på Gautun, Suldal og døde på Gautun, Suldal.

I 1521 bodde Villum på Nesse i Suldal. Gårdsnavnet Nes eller Nesse er ikke lenger i bruk, det tilsvarer dagens Gautun. Om denne mannen vet vi ikke noe mer, men det er mulig at han var far til Jon Villumsen, som uten tvil var fra Suldal siden han eide odel i Våge, Lunde og Mork og dessuten eide Kirkebø sag i Suldal.
Hovudbrukene på Gautun ligger på den vestre delen av Nesflota, fra brygga og nedover. Gårdstunene ligger på venstre side av riksveien opp fra brygga, men gården har også teiger innover moen på høyre side. Gautun har store utmarksvidder på begge sider av Suldalsvatnet, og gode heiebeiter. Garden var fra gamle tider den nest største gården i Suldal, bare Veka var større. I 1500-årene og et stykke ut i 1600-årene ble gårdsnavnet skiftesvis skrevet Nes og Gudethun. Det var minst to brukare alt i den tiden, men fra 1610 til 1630-årene var det bare én bruker på gården.
(Villum Nesse er ikke nevnt under Gautun i bygdeboka for Suldal.)

Villum giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7088       i.  Jon Villumsen (født ca 1530 i Suldal? - døde ca 1603)


14400. (usikker far) Gaute Jonsen Seim, sønn av Jon Halvardsen Smør og Ukjent,. Et annet navn for Gaute var Gaute til Semb.

Hendelser

• Han bodde i 1439 på Seim, Kvinnherad.

Gaute giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7200       i.  ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) (født antatt ca 1450 - døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland)


14402. lagmann Torbjørn Herbjørnsen ble født ca 1380.

Til tross for den store aldersforskjellen skal Torbjørn være far til hustru Herborg (Tore H. Vigerust, Genealogen nr.1/1999). Han var i 1426 "Gulatings og Bergens lagmann". Vigerust ser ikke bort fra at det kan være Torbjørn som kan ha vært av den gamle Dall-slekten, og at svigersønnen Ivar kan ha vært av Slede-slekten.

Torbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Nn Torbjørnsdatter

7201      ii.  hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen (døde etter 1524 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))


14408. Erik Torsteinsen døde etter 1463.

Han er sannsynligvis den som i 1463 betalte leie for en bygård eller grunn i Bergen av Munkeliv kloster. Han drev trolig med sjøfart og/eller handel fra Bergen. Han er så godt som fraværende i kildematerialet fra sin tid, men kan ha hatt en sønn som ble væpner (lavadelig).
Mange år etter hans død, i en rettssak på Vossevangen 29. mai 1482, kom det fram at Erik Torsteinsen i sin tid hadde pantsatt en gårdpart i Vinje på Voss til Jon Bragha. Nå krevde Orm Eriksen tilbake gården som hans "fader" hadde pansatt og som nå var innløst. Jon hadde solgt gårdparten, og Orm Eriksen ble tilkjent kompensasjon.
Dette dokumentet tas som bevis for at Erik Torsteinsen var far til Orm Eriksen, selv om ordet "fader" den gangen også ble brukt om farfar eller svigerfar (Arne Kvitrud, Orm på Vestlandet, 2007).

Erik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7204       i.  væpner/lagrettemann Orm Eriksen (født ca 1460 - døde i 1521 i Bergen (henrettet))


14410. Orm Ivarsen Måge, sønn av Ivar Vikingsen Skjelde og Ukjent, ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.

*Orm Ivarsen på Lydvo er omtalt i perioden 1455-1472 og er i 1466-1472 ofte nevnt som lagrettemann på Voss.
Brev fra 1538, 1571 og 1572 tyder på at to av barna var født på Voss.
VFS har fødselsår 1440 og nevner at han var kannik i Stavanger omtrent samtidig med Trugils Amundsen Ile og Eivind Koll.
Orm nevnes som lagrettemann på Voss i 1468. I anledning av arven etter Erling Håkonsen på Sandven opptrer han på sin hustrus vegne og opptar tingsvitner i Kinsarvik den 1. juni 1478. Det må ha vært en langvarig strid om dette godset, for først ved en herredagsdom i 1494 tilfaller det gamle Sandvinsgodset søstrene Herborg og Gyrid Bårdsdøtre.
De tre Ormsdøtrene er nevnt i det store skiftet på Torsnes i 1497. Astrid var gift med væpneren Orm Eiriksen Orm i Stavanger (han som ble henrettet av danskene i Bergen i 1521), Gudrun var gift med Hans Marteinsen Aga. Hun må etter Steinnes' utredning i Ætt og Heim (1956) først ha vært gift med Torgils Vikingsen Aga.
Hvem Ingrid Ormsdatter var gift med, er ikke oppgitt, men hun bodde på farens gård Lydvo i 1521 og betalte den største skatten på Voss.
Sira Ivar Ormson var ikke nevnt i skiftet på Torsnes (kanskje død, han nevnes året før). Sira Ivar Ormson var sokneprest på Voss og domherre i Bergen i 1484 og 1496. Han hadde en sønn, herre Orm Ivarsen, som var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Ingrid Ormsdatter hadde datteren hustru Gyrid på Lødvebø og forteller videre at ætta på Lydvo var av adelig byrd.
Olav Kolltveit: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, 1963
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957

Hendelser

• Han bodde med kona Gyrid på Lydvo, Voss, Hordaland.

Orm giftet seg med Gyrid Bårdsdatter. Gyrid ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.

Barn i dette ekteskapet var:

13731        i.  Gudrun Ormsdatter Lydvo (født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland)

            ii.  sira Ivar Ormsen ble født ca 1445 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Bergen.

           iii.  Ingrid Ormsdatter Lydvo ble født ca 1450 på Lydvo, Voss, Hordaland.

7205        iv.  hustru Astrid Ormsdatter (født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde i Stavanger)


14411. Gyrid Bårdsdatter, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.

*Hun er nevnt på Torsnes i 1491, men bodde på Lydvo, Voss, i 1494. Hun hadde tidligere også vært gift med Asbjørn Gran på Meløy i Helgeland.
Søstrene Herborg og Gyrid må ha sittet med det store Torsnes-godset uskiftet, for odelsskiftet etter foreldrene ble først avholdt i 1497. Skiftet omfattet mellom 30 og 40 gårder gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland.
Skiftet av jordegodset etter foreldrene Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før midfastesøndag. Foreldrene hadde vært døde lenge før dette, faren trolig omkring 1446. Gyrid ble tildelt jordegods i følgende gårder:
Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin, Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes, Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, "Græe", Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke (Vats), Håland Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes, halve Torsnes, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter samt heimefølge i Espeland og Bakke, Øystese.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 4 mar 1497.

Gyrid giftet seg med Arnbjørn Gran til Meløy, Helgeland. Et annet navn for Arnbjørn var Asbjørn Gran til Meløy.

Gyrid giftet seg deretter med Orm Ivarsen Måge. Orm ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.

14412. Askjell Torsteinsen Bjørke ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.

Hendelser

• Han bodde på Bjørke, Voss, Hordaland.

Askjell giftet seg med Ragna Bårdsdatter. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Gunhild Askjellsdatter ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

7206        ii.  Torstein Askjellsen (født ca 1440 - døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland)


14413. Ragna Bårdsdatter, datter av Bård Arnesen og Ukjent,. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.

Ragna giftet seg med Askjell Torsteinsen Bjørke. Askjell ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.

14414. Anders til Vatne og Valvatne ble født ca 1455 og døde på Vatna, Stord.

Anders giftet seg med Kristine Sjursdatter. Kristine ble født ca 1459 og døde på Vatna, Stord. Et annet navn for Kristine var Kristina Sigurdsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

7207         i.  Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne (født før 1470 på Vatna, Stord - døde etter 1516)


14415. Kristine Sjursdatter, datter av Sjur Valvatne og Inga Svalesdatter frilledatter, ble født ca 1459 og døde på Vatna, Stord. Et annet navn for Kristine var Kristina Sigurdsdatter.

Kristine giftet seg med Anders til Vatne og Valvatne. Anders ble født ca 1455 og døde på Vatna, Stord.

15364. Gaute Ivarsen Valen, sønn av ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) og hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen, ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.
(Repetisjon. Se nedenfor)

15365. (fru) Guri Finne av Fimreite, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre,.
(Repetisjon. Se nedenfor)

15376. Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål .

Hendelser

• Han bodde i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland.

Havtor giftet seg med Gunhild Askjellsdatter. Gunhild ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Geirmund Havtorsen, Ålvik døde ca 1597.

7688        ii.  Askjell Havtorsen Nes (født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland - døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)

           iii.  Lars Havtorsen Måge ble født antatt ca 1530.

            iv.  Bodil Havtorsdatter Et annet navn for Bodil var Bothilda.


15377. Gunhild Askjellsdatter, datter av Askjell Torsteinsen Bjørke og Ragna Bårdsdatter, ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

Gunhild giftet seg med Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål.

15380. Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.
(Repetisjon. Se nedenfor)

15381. Gyrid Torgilsdatter Galtung, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.
(Repetisjon. Se nedenfor)

15382. Jon Torgilsen Stillufseike, sønn av Torgils Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.e.

Stillufseike - senere bare kalt Eike - i Vats var sammen med nabogården Ile i Vikedal blant de største og beste gårdene i Vats skiprede, og det var mektige familier som hadde eierinteresser der i gammel tid.
Jon er nevnt på Stillufseike i 1519 og betalte 13 mark i skatt. I 1524 bodde han også på Stillufseike. Da vant han en rettssak om Haukås-godset i Sveio og ble bl.a. tilkjent gården Skjervheim i Vats.
Han var trolig en bror eller svoger til Amund Ile i Vikedal.
Man regner med at Jon - eller kona hans - var av ætta Slede-Dall, som var en gammel norsk adelsslekt. Det har vært hevdet at han muligens var gift med Anna Ivarsdatter på Sandvik i Kvinnherad, men det er få slektsforskere som tror dette i dag. Men siden han vant saken om Haukås-godset, har han i alle fall hatt tilknytning til denne slekta.
De to sønnene hans døde uten å etterlate seg livsarvinger. Han hadde sannsynligvis to døtre, som man riktignok ikke kjenner navnene til, men de ble giftet inn i Losna-ætta i Sogn, Galt-ætta på Torsnes i Hardanger og Koll-ætta i Ryfylke. Alle disse slektene var gamle norske adelsætter.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

             i.  Nn Jonsdatter Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

7691        ii.  Nn Jonsdatter Stillufseike (født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord)

           iii.  Torgils Jonsen Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1563 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

            iv.  Jon Jonsen Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde før 1617 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.y.


15388. Lodin Hallsteinsen Sundal .

Lodin giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7694         i.  Samson Lodinsen Sundal (født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)


15390. Peder Nilsen Torsnes, sønn av Nils Ragnvaldsen Torsnes og Herborg Bårdsdatter Torsnes, ble født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

15400. prest Jon Haraldsen ble født ca 1490 på Island og døde i 1547 i Bergen i en alder av omkring 57 år.

Han var kannik ved Bergen domkirke og i 1547 sogneprest ved Korskirken i Bergen, iflg Norsk Prestehistorie (Norsk Slektshistorisk Forening, internett).

Hendelser

• Han har motstridende fødselsinformasjon: født ca 1490 og Hordaland.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7700         i.  prest Heine Jonsen Havreki (født ca 1514 - døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland)


15402. Arnbjørn Gran .

Arnbjørn giftet seg med Gyrid Bårdsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

7701         i.  Gyrid Arnbjørnsdatter


15403. Gyrid Bårdsdatter .

Gyrid giftet seg med Arnbjørn Gran.


15404. Henrik Gyntersberg Mel, sønn av Jacob von Güntersberg til Callies og Nn von Köller til Cantreck, ble født ca 1500 og døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 78 år.

Hans slekt kom fra Pommern. (VFS)

Henrik giftet seg med Kristine Lagesdatter Foss. Kristine ble født ca 1525 og døde den 27 feb 1569 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Kristine var Kristine Lavesdatter Ref.

Barnet i dette ekteskapet var:

7702         i.  lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg (født ca 1525 på Mel, Kvinnherad - døde ca 1588)



Henrik giftet seg deretter med Adelus Johansdatter Kruckow, datter av riksråd Johan Kruckow til Sørheim og Gudrun Toresdatter,. Adelus ble født ca 1520 og døde ca 1601 i Gjersvik lille, Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Adelus var Adelus Kruckow til Gjersvik. De var barnløse.

Hendelser

• Hun bodde fra før 1578 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland. Hun skrev seg i 1599 også til Austrheim i Etne, men bodde neppe der.
De siste årene av sitt liv bodde hun trolig i Vetle-Gjersvik.




15405. Kristine Lagesdatter Foss ble født ca 1525 og døde den 27 feb 1569 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Kristine var Kristine Lavesdatter Ref.

Kristine giftet seg med Henrik Gyntersberg Mel. Henrik ble født ca 1500 og døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 78 år.


15406. fogd Trond Torleifsen? Benkestok, sønn av Torleif Trondsen Benkestok og Adelus Eriksdatter Kruckow, ble født ca 1495, døde den 14 feb 1558 i Bergen i en alder av omkring 63 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Meløy.

Fra Wikipedia:
Han var norsk adelsmann (væpner, ridder) og fogd på Bergenhus.
Han støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537. Da skiftet han side og sverget kongen troskap.
I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær. Tre år senere døde han i sin datters bryllup.
Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som "dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls".

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Halvard Bjørkvik:
Trond Benkestokk var væpnar, lensherre og godseigar og ein av dei yngre lågadelsmennene som var aktive i politikken frå Frederik 1s regjeringstid. Han hadde slektsbakgrunn frå Båhuslen og eigedomar i Nord-Norge og på Vestlandet.

Benkestokk hadde garden Meløy (i Meløy kommune i Nordland) som hovudgard seinast frå 1540. Før den tid budde han på storgarden Joranger i Luster, og det gjev forklåring på at han før 1525 - knapt meir enn 25 år gamal - fekk fem skipreider i Sogn i forlening. Jordegodset hans kjenner vi frå skiftet i 1570 etter at kona hans, hustru Anne, var død. Det var samansett av eigedomar på Helgeland, i Sogn, Sunnhordland og bygdene rundt Bergen, i alt ca. 75 gardar og gardpartar med ei skyldmengd på nær 150 laupar smør. I tillegg hadde han fleire eigedomar i Bergen. Det var ei godsmengd som var sterkt merkt av jordbrukskrisa etter svartedauden: Nær ein femtedel av jordeigedomane hadde i 1570 merkelappen "øyde" knytt til seg.

Dei første vi kjenner til med slektsnamnet Benkestokk, hadde tilhald i Båhuslen. I biskop Øysteins jordebok frå 1390-åra, i ein bolk med oversyn over personar som stod i gjeld til lokale kyrkjer, er innført Tord Benkestokks arvingar (Forselle kyrkje) og Trond Benkestokk (Skredsvik kyrkje). Etter samanhengen høyrde dei til gruppa av lokale stormenn; Tord Benkestokk budde på garden Strand i Forselle (nå Forshälla) sokn sør for Uddevalla. Ættesamanhengen mellom benkestokkane i Båhuslen og på Vestlandet og i Nord-Noreg er enno ikkje heilt klårlagd.

Farmor til væpnaren Trond Benkestokk, Bergjut Torleivsdotter, var truleg av Meløy-ætt, og eldre genealogar meinte at ho var gift med Trond Tordsson Benkestokk, væpnar og riksråd, nemnd ca. 1440-73. Men det er meir sannsynleg at mannen hennar var ein bror til Trond Tordsson, som vi ikkje kjenner namnet på. Bergjuts son Torleiv skreiv seg Benkestokk, og han sikra ætta jordegodset i Sogn då han gifte seg med Adelus Eriksdotter; ho hadde si ætt frå Fet i Luster, med tilknyting til Kruckow-ætta.

Den forleninga Trond Benkestokk hadde i Sogn, miste han 1528, i samband med at Vincens Lunge måtte gje frå seg Bergenhus. Det ser ikkje ut til at han vart utstyrt med nytt len før 1541, då han fekk Sunnmøre. 1547 vart det konfiskerte bispegodset på Sunnmøre - "stiktens gods" - lagt til, og denne forleninga hadde Trond Benkestokk fram til han døydde. Same år som han fekk Sunnmøre, vart han også forlent med Meløy kapell og underliggjande gods.

Trond Benkestokk oppheldt seg mykje i Bergen, der han hadde offentlege oppdrag. I 1532, då Christian 2 gjorde sitt inntog i Noreg, kalla Eske Bille han inn til slottet for å hjelpa til. Han var ein mann med autoritet og vart mykje nytta i domsutval og som vitne i rettshandlingar. Han stod seg godt med høvedsmennene Eske Bille (fram til 1537), Tord Rod og Christoffer Huitfeldt, og 1555 og 1556 fungerte han som høvedsmann medan Huitfeldt var fråverande. Tilhøvet til Eske Bille ser ut til å ha vore særleg godt. Det synte seg m.a. ved at Eske Bille 1529 bad svigerfaren Henrik Krummedike om å leggja inn eit godt ord for Trond Benkestokk i ein arvestrid med Vincens Lunge. Det var til Eske Bille Trond Benkestokk skreiv då han klaga over skade han hadde lidd under krigshandlingane i 1532. Brevet er udatert, men kan vera frå 1540 og kan ha vore medverkande til at Trond Benkestokk året etter fekk Sunnmøre som len.
Ved skiftet i 1570 fekk eldstesonen Jon hovudgarden Meløy, sonen Tord fekk Joranger, og døtrene Adelus (gift med Christoffer Erikssøn Bernhoft) og Kristin (gift med Axel Gyntersberg) fekk Mel i Kvinnherad. Dottera Brynild (gift med Erik Hansen Schønnebøl) fekk ingen hovudgard, men del av det andre godset, og alle arvingane fekk eigedom i Bergen.

Trond giftet seg med Anna Jonsdatter Haard. Anna ble født ca 1510, døde den 27 nov 1569 i Bergen i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 30 nov 1569 i Bergen domkirke.

Barn i dette ekteskapet var:

7703         i.  Kristine Trondsdatter Benkestok (født ca 1530 i Meløy, Nordland - døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland)

            ii.  Jon Trondsen Benkestok ble født ca 1530 og døde fra 1591 til 1593 i Bergen i en alder av omkring 61 år.

           iii.  lagmann Tord Trondsen Benkestok (til Jordanger) ble født i 1530 og døde den 13 sep 1587 57 år gammel. Et annet navn for Tord var Tord Benkestok.

            iv.  Adelus Trondsdatter Benkestok ble født ca 1530 og døde fra 1604 til 1607 i en alder av omkring 74 år.

             v.  Brynhilde Trondsdatter Benkestok døde den 12 sep 1569 i Nord-Møre.

            vi.  Berete Trondsdatter Benkestok døde før 1570.




15407. Anna Jonsdatter Haard, datter av Jon Olsen Haard og Elene Aslaksdatter Båt, ble født ca 1510, døde den 27 nov 1569 i Bergen i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 30 nov 1569 i Bergen domkirke.

Tysnes / Gjersvik

Anna giftet seg med fogd Trond Torleifsen? Benkestok. Trond ble født ca 1495, døde den 14 feb 1558 i Bergen i en alder av omkring 63 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Meløy.
bilde

forrige  15. Generasjon




27460. Viking Finnsen Aga, sønn av Finn Torgersen Aga og Nn Vikingsdatter, ble født ca 1400 og døde etter 1469 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Han bodde på Aga i 1469.
Tidlig på 1400-tallet byttet Viking Finnsen til seg gården Vaula, Mosterøy i Rennesøy.
I et brev datert 21. mars 1436 (DN. VI 463) blir det opplyst at Viking Finnsen bytter til seg Aga og kjøper gods i Nordtveit og Kambestad i Ullensvang av Torald Bergulvson. Det er også funnet et brev datert 1423 der Finn Torgeirsen inngår et forlik med Bergulv Arnesen. Disse to er fedrene til Viking og Torald.
Viking Finnsen var sønnesønns-sønn til Torstein Mita på Aga og kona Margrete Holmfridsdatter. Disse var folk av høgadelen.
Holmfrid er et av de sjeldneste kvinnenavn i Norge. Omkring år 1000 ble den første Holmfrid, vi kjenner - den svenske kongsdatteren Holmfrid Eiriksdatter - gift med Svein Håkonsen jarl. De kvinnene som bar Holmfrid-navnet, var alle av samme slekt.

Viking giftet seg med NN Aga (Vikingsdatter?).

Barnet i dette ekteskapet var:

13730        i.  Torgils Vikingsen Aga (født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland)


27461. NN Aga (Vikingsdatter?) .

NN giftet seg med Viking Finnsen Aga. Viking ble født ca 1400 og døde etter 1469 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

27462. Orm Ivarsen Måge, sønn av Ivar Vikingsen Skjelde og Ukjent, ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.
(Repetisjon. Se nedenfor)

27463. Gyrid Bårdsdatter, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

27464. (usikker far) Amund Jonsen? Holter, sønn av Jon Holtesen Ænes d.y. og Ukjent, ble født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus.

*Han er nevnt i perioden 1442-1482, da han bodde på Romerike. Han var utsending fra Romerike til kongevalget i Lødøse i 1482, da Kristoffer av Bayern ble valgt til konge.

Hendelser

• Han hadde gården Holter i Nes på Romerike ca 1475.

Amund giftet seg med Gyrid Bustad. Et annet navn for Gyrid var hustru Gyrid.

Barn i dette ekteskapet var:

13732        i.  Mats Amundsen

            ii.  Anders Amundsen

           iii.  Erik Amundsen Et annet navn for Erik var Erik Amundsen Diekn.

            iv.  Olav Amundsen


27465. Gyrid Bustad . Et annet navn for Gyrid var hustru Gyrid.

Hun er omtalt som "hustru Gyrid", noe som tyder på at hun var adelig.

Gyrid giftet seg med (usikker far) Amund Jonsen? Holter. Amund ble født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus.


27466. Fartegn Filipsen Semeleng, sønn av Filip Fartegnsen Losna og Gyrid Sigurdsdatter, ble født antatt ca 1385 og døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Fartegn var Fartegn Filippussen Losna d.y.

*Han nevnes første gang 1415 sammen med faren, og var i 1424 bosatt på gården Semeleng i Vestre Slidre i Valdres. Gården har helt til nyere tid vært i hans etterslekts besittelse. Han fikk sannsynligvis hånd om gården ved å gifte seg med datteren der. Han omtales siste gang i 1451 og må da ha vært en eldre mann. Han regnes for å ha hørt til lavadelen.
Med ham døde Losna-ætta ut på mannssiden, men hans etterslekt finner vi igjen på 1500- og 1600-tallet som adelsmenn og odelsbønder i Ryfylke, Hordaland og Sogn.
I Semeleng-greina finner vi de karakteristiske navnene Filippus og Fartegn, som delvis også er sentrale navn i Losna-ætta.

Fartegn giftet seg med Magnhild Jogrimsdatter. Magnhild ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Magnhild var Magnilda Jogrimsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Margreta Fartegnsdatter

13733       ii.  Anna Fartegnsdatter Semeleng (født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres)

           iii.  Gudrid Fartegnsdatter ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres og døde etter 1532. Et annet navn for Gudrid var Gurid Fartegnsdatter.


27467. Magnhild Jogrimsdatter, datter av lagmann Jogrim Audunsen Semeleng og Ukjent, ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Magnhild var Magnilda Jogrimsdatter.

*Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider. Audun Gyrdsen og Audun Guttormsen, som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfsen, i følge Velde.

Magnhild giftet seg med Fartegn Filipsen Semeleng. Fartegn ble født antatt ca 1385 og døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Fartegn var Fartegn Filippussen Losna d.y.

27468. (usikker sønn) Torkel Koll (Torkelsen?), sønn av (mulig sønn) Torkel Jonsen Koll og Ukjent,.

Torkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13734        i.  (mulig far) Tore Torkelsen Koll (født antatt ca 1420 - døde ca 1491 i Stavanger)


27480. Ragnvald Kønekeson, sønn av ridder Køneke Gotskalksen og Ukjent,.

Ragvald var gift to ganger, den ene gangen med Elin, men det er ikke hun som er mor til Nils. Han var håndverker, muligens i Stockholm, der han eide en tomt rundt 1430-1440 og er omtalt som "överskärare", en håndverker som etterbehandlet ulltøy.
(Kilde: Marko Lamberg: Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt, NST 1998, bd. 2.)

Ragnvald Kønekasson var etter senere islandske opptegnelser (Bisk.Søg II 233) sønn av Køneke Gottskalkssson som var ridder og brorsønn til Jon Eriksson Skalle, biskop av Grønland. Ragnvald hadde etter samme kilde en bror Gottskalk Kønekasson, biskop av Holar. Det heter at brødrene Ragnvald og Gottskalk var så rike at de eide 1/3 av Norge og kunne be kongen til gjestebud med 500 mann.
Ragnvald Kønekasson hadde 2 sønner som kjennes.
1. Nils Ragnvaldsson ble gift med Herborg, datter av Bård Sigurdsson på Torsnes og Gyrid Torbergsdatter Store Brandvik.
2. Olav Ragnvaldsson var biskop i Holar fra 1480 til sin død i 1495. Etter biskop Gottskalks Kønikssons død i 1457 utnevnte paven en internasjonal eventyrer, en dominikaner ved navn Paulus, som av kong Christian I ble beskyldt for å være sjørøver. Denne kongens protest virket og Gottskalks brorsønn Olav fikk bispestolen etter ønske av erkebispen og geistligheten i Holar. Olav besøkte i 1482 sine slektninger på Torsnes. Her utstedte han 30. Desember 1482 et avlatsbrev for brødrene av St. Nicolaus Gilde i Øystese (DN VIII 410).

Ragnvald giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13740        i.  Nils Ragnvaldsen Torsnes (født ca 1416 - døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

            ii.  biskop Olav Ragnvaldsen døde ca 1495 på Island. Et annet navn for Olav var Olafr Røgnvaldson.

           iii.  prest Per Ragnvaldsen

            iv.  skomaker Gotskalk Ragnvaldsen


27482. Bård Sigurdsen Torsnes, sønn av Sigurd Guttormsen Torsnes d.y. og Nn Bårdsdatter Norheim (Herborg?), ble født ca 1370 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 76 år.

*Bård Sigurdsen på Torsnes var født i slutten av 1300-årene. Han var trolig oppkalt etter morfaren Bård Karlshovedsen. Han er nevnt på Torsnes fra 1410 til 1446. Han var gift med Gyrid Torbergsdatter antakelig så tidlig som i 1410-1415.
Han nevnes i flere gamle diplomer; i 1410 i et brev fra Onarheim, hvor han kjøpte jord i Gervingaseter i Vikøy av Gyrid Hallbjørnsdatter, som var gift med Jørund Arnesen på Foss. Den 11. mai 1421 er det utstedt et brev på Torsnes, hvor Bård og Arnfinn Jonsen blir enige om eiendomsretten til Kvennauren og Arnfinnsteigen.
I 1425 er det en stor arvesak i Bergen, hvor "velbårne" Sigurd Jonsen og "rikesins mand" Svale Jonsen Smør sammen med 20 verdslige og geistlige dommere er med. Her nevnes også en Bård Sigurdsen, som antakelig er Bård på Torsnes. Etter 1446, da morbroren må betale for ham, finnes ikke Bård Sigurdson nevnt. Rimeligvis er han død allerede i 1446. Hans kone nevnes senere flere ganger, bl.a. i 1452 og 1455 i strid med abbeden på Halsnøy kloster.
Med Bård Sigurdson døde mannslinja på Torsnes ut, men slekta fortsatte på gården med datteren Herborg Bårdsdatter og senere også med etterkommere fra Gyrid Bårdsdatters linje.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.

Hendelser

• Han bodde fra 1400 til 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland. (Bbok Jondal)

• Det ble skiftet etter ham den 4 mar 1497. Det var lenge etter at han og kona var døde, så døtrene Herborg og Gyrid må ha sittet i uskiftet bo.
Skiftet omfattet eierparter i mellom 30 og 40 gårder, blant dem også Torsnes.

Bård giftet seg med Gyrid Torbergsdatter ca 1410. Gyrid ble født ca 1380 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde etter 1455 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

13741        i.  Herborg Bårdsdatter Torsnes (født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

14411       ii.  Gyrid Bårdsdatter (født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland)


27483. Gyrid Torbergsdatter, datter av Torberg Ivarsen Brandvik og Gudrun Toresdatter, ble født ca 1380 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde etter 1455 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

*Gyrid er nevnt i 1403, da hun var ugift "jomfru" og i 1452 og 1455 som "hustru", noe som kan tyde på at hun tilhørte lavadelen. Gyrid var trolig tippoldebarnet til Peder på Sandven, og med henne kom det mye jordegods inn i slekta.
I et brev fra 1403 kalles hun "jomfru", dvs. at hun var ugift. Hennes far Torberg er nylig død, og på hennes og søsteren Sigrids vegne får Tord Trondsen fullmakt angående deres farsarv. De har øyensynlig vært to rike arvinger.
Gyrid nevnes flere ganger etter sin manns død, bl.a. i 1452 og 1455 i en strid med abbeden på Halsnøy kloster.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Gaute Losnegård, Gards- og slektssoge, Jondal Kommune.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 4 mar 1497. Det ble foretatt lenge etter at hun døde.

Gyrid giftet seg med Bård Sigurdsen Torsnes ca 1410. Bård ble født ca 1370 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 76 år.

27488. rådmann Svend Orning ble født ca 1400 i Maribo, Danmark og døde etter 1446.

Han var rådmann i Ålborg.
Sunnhordlandsslekter sier han var rådmann i Viborg, f.ca 1360, d. etter 1440.

Svend giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13744        i.  Mats Svendsen Orning til Eget (født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark - døde før 1490 på Jylland, Danmark)


27494. Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov døde etter 1502.

Jens giftet seg med Kristense Olufsdatter Lunge.

Barnet i dette ekteskapet var:

13747        i.  Gjertrud Jensdatter Rotfeld


27495. Kristense Olufsdatter Lunge, datter av Oluf Olufsen Lunge og Karen Nilsdatter Banner,.

Kristense giftet seg med Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov. Jens døde etter 1502.

27512. Sigurd Semb .

Hendelser

• Han bodde på slutten av 1400-tallet på Seim, Kvinnherad.

Sigurd giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13756        i.  Trond Sigurdsen til Semb (født ca 1460)


27516. Peder Lavransen Rytter d.e. ble født ca 1470 i Jemtland og døde før 1539.

Han skal ha bodd på gårdene Baache og Herkja i Jemtland, som hørte under Norge på den tiden.

Peder giftet seg med (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke. Kristine ble født fra 1465 til 1470 i Jemtland og døde etter 1539.

Barn i dette ekteskapet var:

13758        i.  domprost Knut Pedersen Schanke (født i 1485-1490 i Herkja, Jemtland - døde den 1 apr 1539 i Trondheim)

            ii.  Peder Pedersen Schanke ble født ca 1500 i Baache, Jemtland.


27517. (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke, datter av Jens Karlsen Schanke og Katarina Vibjørnsdatter, ble født fra 1465 til 1470 i Jemtland og døde etter 1539.

Hun er nevnt i 1539, da hun var hos sønnen Knut som døde i Trondheim dette året.

Kristine giftet seg med Peder Lavransen Rytter d.e.. Peder ble født ca 1470 i Jemtland og døde før 1539.

27518. Håkon Torsteinsen .

Håkon giftet seg med Anne Henriksdatter Friis.

Barn i dette ekteskapet var:

13759        i.  Dortea Håkonsdatter Adelsten (født ca 1490)

            ii.  Helle Håkonsdatter Adelsten ble født ca 1510 i Steinkjer, Nord-Trøndelag.


27519. Anne Henriksdatter Friis .

Anne giftet seg med Håkon Torsteinsen.

28800. Jon Halvardsen Smør, sønn av fehirde Halvard Jonsen Smør og Nn Ølvesdatter, ble født ca 1340.

Han var i 1375 kongens ombudsmann i Bergen.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

             i.  riksråd og ridder Svale Jonsen Smør døde ca 1442.

14400       ii.  (usikker far) Gaute Jonsen Seim

           iii.  Ulvhild Jonsdatter Smør Et annet navn for Ulvhild var Ulvhilde Jonsdatter til Huseby og Skråtorp.


28820. Ivar Vikingsen Skjelde, sønn av Viking Ormsen Måge og Holmfrid Pålsdatter, ble født på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1438 på Skjelde, Voss, Hordaland. Et annet navn for Ivar var Ivar Vikingsen Måge.

Ivar var lagrettesmann på Voss og nevnes som det ved opprettelsen av et testamente på Finne i 1438.
Ved skiftet på Måge etter faren, Viking Ormsen, arvet han Skjelde på Voss. Han fikk dessuten i arv utlagt gårdene Lindvik og Rogdo i Ullensvang, Skeie i Kvam og "Furenes" i Odda.

Ivar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

14410        i.  Orm Ivarsen Måge (født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland - døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland)


28822. Bård Sigurdsen Torsnes, sønn av Sigurd Guttormsen Torsnes d.y. og Nn Bårdsdatter Norheim (Herborg?), ble født ca 1370 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 76 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

28823. Gyrid Torbergsdatter, datter av Torberg Ivarsen Brandvik og Gudrun Toresdatter, ble født ca 1380 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde etter 1455 på Torsnes, Jondal, Hordaland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

28826. Bård Arnesen, sønn av Arne Svensen og Ukjent,. Et annet navn for Bård var Berdor Arnesen.

Bård giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

             i.  Sven Bårdsen

            ii.  Aslak Bårdsen

14413      iii.  Ragna Bårdsdatter

            iv.  Anders Bårdsen


28830. Sjur Valvatne ble født ca 1424 og døde på Valvatna, Stord. Et annet navn for Sjur var Sigurd Valvatne.

Valvatna hørte fra gammelt av til Smør-ætta, slik også Vatna gjorde.
Av etterkommerne etter Sjur på Valvatne og Inga bodde noen på Vatna og andre på Valvatna.
På slutten av 1500-tallet ble Orning-slekten eiere av Valvatna.

Sjur giftet seg med Inga Svalesdatter frilledatter.

Barn i dette ekteskapet var:

14415        i.  Kristine Sjursdatter (født ca 1459 - døde på Vatna, Stord)

            ii.  Ingrid Sjursdatter Et annet navn for Ingrid var Ingrid Sigurdsdatter.


28831. Inga Svalesdatter frilledatter, datter av riksråd og ridder Svale Jonsen Smør og Frille,.

Hun er nevnt i 1426.
Hun er omtalt i en slektstavle fra midten av 1500-tallet som "Inga Sualis frilledotter livsøre"

Inga giftet seg med Sjur Valvatne. Sjur ble født ca 1424 og døde på Valvatna, Stord. Et annet navn for Sjur var Sigurd Valvatne.

30754. Askjell Torsteinsen Bjørke ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.
(Repetisjon. Se nedenfor)

30755. Ragna Bårdsdatter, datter av Bård Arnesen og Ukjent,. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

30764. Torgils Stillufseike . Et annet navn for Torgils var Torjus / Trugils / Truls Stillufseike.

I følge Bbok Vats skal Torgils trolig være far til både [2585] Jon (Torgilssen) på Stillufseike og [1859] Amund på Ile, mens andre kilder mener han var svigerfar til Amund Ile. (Se VFS s. 544-545)

Torgils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

15382        i.  Jon Torgilsen Stillufseike (født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord - døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord)

            ii.  ? Nn Torgilsdatter Stillufseike Et annet navn for Nn var Nn Torjusdatter.




30808. Jacob von Güntersberg til Callies, sønn av Nn von Güntersberg til Callies og Nn von Flemming,.

Jacob giftet seg med Nn von Köller til Cantreck.

Barnet i dette ekteskapet var:

15404        i.  Henrik Gyntersberg Mel (født ca 1500 - døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad)


30809. Nn von Köller til Cantreck, datter av Nn von Köller og Nn von Wachholz,.

Nn giftet seg med Jacob von Güntersberg til Callies.


30812. Torleif Trondsen Benkestok, sønn av riksråd Trond Tordsen Benkestok og Birgitte Torleifsdatter Kjellingmule, ble født ca 1450 og døde fra 1502 til 1505 i en alder av omkring 52 år. Andre navn for Torleif var Torleif Benkestok til Haraldseid, ? Fartegn Benkestok og Haraldseid.

Han kan være den samme som i Maren Jørgensdtr Staurs aner/liktale 1685 kalles "Færten Benchestoch Haraldskid udi Stavanger Lehn" g.m. "Frue Anne Flæmming" (foreldre til Anders Benchestoch Haraldskid. Færten Benchestochs foreldre sies å være "Ridder Tor Benchestoch til Talgøe, fordum Norgis Riges Raad, og fru Ane Haar af Giørisvig".

Torleif Benkestok er nevnt i levende live i kun en eneste bevart kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres han som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embete (i Sogn) og dessuten ha hatt adelsrangen fra fødselen av.
Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavle (etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93).
Tore H. Vigerust har sannsynliggjort at herr Anders og Torleif var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.
Bbok Skjold-1 s.411 sier at "Torleiv Benkestok til Haraldseid" hadde gården Haraldseid som adelig setegård på 1400-tallet.

Torleif giftet seg med Adelus Eriksdatter Kruckow. Adelus ble født ca 1470 i Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane og døde etter 1505. Et annet navn for Adelus var Adelus Eriksdatter til Jordanger hovedgård.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Jon Torleifsen? Benkestok ble født ca 1486.

15406       ii.  fogd Trond Torleifsen? Benkestok (født ca 1495 - døde den 14 feb 1558 i Bergen)



Torleif giftet seg deretter med Sigrid Urup. Ekteskapsstatus: usikkert.



Torleif giftet seg deretter med Anna Bosdatter Flemming, datter av ridder Bo Flemming til Nesøen og Sigrid Erlendsdatter,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barnet i dette ekteskapet var:

             i.  (usikker far) Anders Torleifsen? Benkestok Et annet navn for Anders var Anders Fartegnsen? Benkestok, Haraldseid.




30813. Adelus Eriksdatter Kruckow, datter av ridder Erik Andersen Kruckow, Fet og Margrete Ivarsdatter Aspa, ble født ca 1470 i Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane og døde etter 1505. Et annet navn for Adelus var Adelus Eriksdatter til Jordanger hovedgård.

I 1505 fikk hustru Adelus Eriksdatter i gave fra en nær slektning en eierpart i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn. Hennes sønn Trond Benkestok kjøpte i 1527 mer jord i samme gården, og hans sønn igjen, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.

Adelus giftet seg med Torleif Trondsen Benkestok. Torleif ble født ca 1450 og døde fra 1502 til 1505 i en alder av omkring 52 år. Andre navn for Torleif var Torleif Benkestok til Haraldseid, ? Fartegn Benkestok og Haraldseid.


30814. Jon Olsen Haard, sønn av Olof Persson Lilliesperre til Bøjeryd, Sverige og Gunnel Laurensdatter, døde i 1567 på Seiersvold, Lista. Et annet navn for Jon var Jon Olufsen Haard.

Han er nevnt i 1534 og synes å ha vært den første som benyttet Haard-slektens våpen i Norge. I Sverige er slekten kjent helt tilbake til middelalderen.
Det er ikke kjent hvor han bodde i Norge.
Jon Olufsen Haard var sannsynligvis den samme som den "Herremand ved Naffn Joen Haard" som i 1567 ble slått ihjel av bøndene på Seiersvold ting, Lista.

Jon giftet seg med Elene Aslaksdatter Båt. Et annet navn for Elene var Elene Aslaksdatter af Lund.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Nils Jonsen Haard døde før 1562 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland.

15407       ii.  Anna Jonsdatter Haard (født ca 1510 - døde den 27 nov 1569 i Bergen)

           iii.  Hallstein Jonsen Haard




30815. Elene Aslaksdatter Båt, datter av Aslak Toreson og Ragnfrid Knutsdatter,. Et annet navn for Elene var Elene Aslaksdatter af Lund.

Elene giftet seg med Jon Olsen Haard. Jon døde i 1567 på Seiersvold, Lista. Et annet navn for Jon var Jon Olufsen Haard.


Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 24 sep 2017 med Legacy 7.5 fra Millennia