Anene til Ole Johan Hemnes


bilde

Første generasjon  Neste





1. Ole Johan Johansen Hemnes, sønn av gbr. Ole Johan Kristoffersen Hemnes og Berta Gurine Larsdatter, ble født den 27 sep 1878 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 20 okt 1878 i Åkra kirke, og døde den 2 okt 1954 på Hemnes, Skudenes 76 år gammel. Andre navn for Ole var Ole Bøden og Ole Johan Olsen Hemnes.

Dåpsnotater: Faddere: Lars Larsen Liknes, Gunder Larsen Liknes, Johannes Larsen Liknes, Magelene Larsdatter Liknes, Marie Rasmusdatter Hemnes.
Hvorfor er han døpt i Åkra og ikke i Ferkingstad? Foreldrene hadde allerede to år tidligere flyttet til Hemnes, og den to år eldre søsteren Dina Marie er døpt i Ferkingstad.
Både Åkra kirke og Ferkingstad kirke hørte til Skudenes prestegjeld, og det ser ut til at det ikke var så ofte gudstjenester i Ferkingstad som i Åkra, så det kan være at dåpen ble lagt til Åkra fordi det lettere lot seg gjøre å finne en passende dag der.

I kirkeboken ved giftermålet og ved sønnen Helmers dåp, ved datteren Annes dåp og konfirmasjon, samt i lysningsprotokollen for Anne og Sven, er han oppført som matros Ole Johan Johansen/Johannessen. Ved konfirmasjonen i 1892, ved emigrasjonen i 1910 og ved Olgas konfirmasjon står han som gårdbruker Ole Johan Johansen. I folketellingen i 1900 og i grunnboken for Hemnes står han som Ole Johan Olsen. I folketellingen for 1910 står han som Ole Johan Johannessen.

Hendelser

• Han ble konfirmert den 9 okt 1892 i Ferkingstad kirke.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Langåker, Skudenes. Han har da bopel hos svigerforeldrene på Langåker sammen med kona og deres nylig fødte Helmer. Han står oppført som fisker Ole Johan Olsen med midlertidig bosted New York.
Da sønnen Helmer ble døpt i november året før (1899), står det i kirkeboken at faren var i Amerika og at moren bodde på Langåker. Han må dermed ha reist til Amerika kort tid etter at han giftet seg i september 1899.
Da datteren Olga ble døpt i 1906, hadde familen flyttet til Hemnes, der Ole overtok gården etter faren noen år senere.

• Foto: Bilde tatt i 1950-årene av huset han bygget i 1907, da han flyttet hjem til Hemnes med kona Stina og to barn. Stina bodde her i over 55 år til hun kom på aldershjem kort tid før hun døde.
I 1934 ble dette huset med ca 70 dekar av bnr 7 skilt ut som bnr 33. Sønnen Helmer drev de gjenværende 100 dekar av bnr 7, men ble ikke formelt eier før i 1951, etter at faren var kommet hjem fra sitt langvarige Amerika-opphold.

• Han reiste igjen til Amerika i feb 1910. Han reiste fra Stavanger 7. februar - to dager før yngste sønnen Olaf ble født - til Liverpool, England, og derfra med kanadiske "Empress of Ireland" som ankom St. John, New Brunswick, Canada, den 19. februar 1910. Han reiste derfra til USA. (Dette store passasjerskipet sank på St.Lawrence-elven fire år sener etter kollisjon med det norske kull-lassteskipet "Storstad" og 1.012 personer omkom).

I utvandringsregisteret fra Stavanger 1910 oppgis han å være gårdbruker som utvandrer p.g.a. liten fortjeneste. I immigrasjonspapirene fra Canada er han oppført som gårdsarbeider med 20 års erfaring, og hensikten med innvandringen oppgis å være gårdsarbeid. Det er ikke kjent om han noen gang drev gårdsarbeid i Amerika.
Han hadde allerede vært en gang tidligere i Amerika. Han må ha reist dit like etter han giftet seg i 1899, for halvannen måned senere - ved sønnen Helmers dåp - står det i kirkeboken at faren er i Amerika og moren bor på Langåker. Siden han da kalles matros, kan det hende at han er i utenriksfart og at han ikke var i Amerika for å arbeide.
Fra 1910 tilbrakte Ole nesten hele resten av sitt liv i Alaska, der han bl.a. drev kveitefiske. Han var nok hjemme en periode fra ca 1914, da han kjøpte gården av faren, men da han så reiste tilbake til Alaska, ble han værende der. Hans sønn Olaf fikk overtalt ham til å reise hjem ca 1949. Han var da syk, og fem år senere døde han.

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Hemnes, Skudenes. Han har bosted med sin familie på bnr 7 (farens gårdsbruk), men han er bortreist på tellingstidspunktet og oppholder seg som fisker i Amerika.
Kona Anna Kristina Hansdatter bor her med sønnen Helmer Olsen, døtrene Olga Olsdatter og Ane Olsdatter, samt sønnen Olav Olsen. De har en 16 år gammel tjenestejente (husarbeiderske), Kristina Rasmusdatter.

• Han hadde bruk nr 7 (og 33) på Hemnes, Skudenes fra 12 jan 1914 til 23 sep 1952. Han kjøpte gården av faren for 45.000 kroner (skjøte tingl. 12.1.1914). Men våningshuset fulgte ikke med. "Det skal uden godtgjørelse bli staaende til avbenyttelse for sælgeren og datter Kristine paa deres livstid". Huset ble således som en slags kårbolig på gården.
Samtidig med skjøtet ble det tinglyst et folgebrev (kårbrev) til faren fra sønnen.
Hvilken nedbetaligsavtale far og sønn hadde inngått, vites ikke, men sønnen måtte i alle fall umiddelbart låne 3.800 kroner i Skudenæs Sparebank med pant i eiendommen (tingl. 12.1.1914).
I 1924 ble bnr 24 fraskilt eiendommen til Ole Monsen Dyrland.
I 1934 ble bnr 33 utskilt fra bnr 7 som eget bruk med et areal på vel 70 dekar. Det omfattet "Bestemor Stinas hus" med ca 9 dekar øst- og nordøst for huset samt fem teiger. Den største teigen lå ovenfor hovedveien og var på ca 32 dekar. På bnr 7 ble det gjenværende areal i underkant av 100 dekar, også fordelt på fem teiger i tillegg til hjemmejorda. (Se kart).Her hadde sønnen Helmer overtatt gårdsdriften. Faren var i Amerika, og Helmer ble formelt ikke eier av bruket før i 1952, etter at faren var kommet hjem.

• Han er nevnt den 4 nov 1918 i Juneau, Alaska, USA, på offentlig "Registration Card". Han er registrert som fisker Ole Johanson, P.O.Box 808, Juneau, Alaska. Han er ansatt ombord i "Gypsie" (korrekt: "Gypsy"), som fisker ut fra Juneau. Som nærmeste pårørende er ført "Mrs. Stina Johanson (wife), Hemnes, Norway".
------------
Det var Magnus Hansen i Seattle som eide Gypsy. Han kjøpte båten på nyåret 1913, utrustet den i Seattle og reiste derfra 22. januar 1913 for å delta i det rike kveitefisket utenfor Juneau i Alaska. Gypsy fikk stor oppmerksomhet i den lokale presse fordi det var den minste båten som hadde reist fra Seattle for å fiske i Alaska. Gipsy var på 34 fot med en 10 hestekrefters motor. Den var utstyrt med 4 køyer og en bysse. Den kunne laste 3 tonn kveite. Skipper Magnus Hansen sa til avisene ved avreisen fra Seattle at turen til Juneau trolig ville ta litt over to uker. Der håpet han på at kveitefisket i løpet av få uker ville innbringe tilstrekkelig til at han fikk tilbake det han hadde betalt for båten, 1.125 dollar pluss vel 100 dollar i utrustning.

• Han finnes i folketellingen i feb 1920 i Juneau, Alaska, USA. Han er ført som 41 år gammel fisker og bor alene i husholdningen i Front Street, Water Front, der han eier boligen uten pantegjeld.

• Han er nevnt den 21 okt 1923 i kirkeboken ved datteren Annes konfirmasjon. Han omtales som matros, men dette må være feil. Han var på denne tiden fisker i Alaska.

• Han finnes i folketellingen i okt 1929 i Juneau, Alaska, USA. Han er ført som Ole Johanson, 51 år gammel kveitefisker. Han er registrert som kveitefisker og bor alene i husholdningen i Icy Straits (like utenfor og vest for Juneau). Av folketellingsskjemaet fremgår det at mange av hans naboer er Tlingit-indianere som arbeider på hermetikkfabrikken der. Det opplyses at han immigrerte til Amerika i 1910 og at han er amerikansk statsborger.
(Det var i sundet Icy Strait vest for Juneau det rike kveitefisket foregikk fra ca 1910 og i noen tiår framover).

• Han hadde bnr 33 på Hemnes, Skudenes fra 23 apr 1934 til 13 apr 1966. Denne delen av gården, som ble utskilt fra bnr 7, ble stående med Ole som eier til et par år etter at enken Stina døde. (Se mer under bnr 7).
Fra 1975 sto Alfhild Hemnes som hjemmelshaver.

• Han finnes i folketellingen i okt 1939 i Juneau, Alaska, USA. Han er ført som Olie Johansen (63 år) og eier en bolig med to soverom i Fritz Cove Road, der han bor med sønnen Olaf Hemnis (29 år). De er begge fiskere og amerikanske statsborgere. Av folketellingsskjemaet fremgår det ellers at faren har vært i arbeid som fisker i 16 uker de siste 12 måneder uten inntekt, og sønnen i 20 uker med en inntekt på 500 dollar. Faren har hatt annen inntekt. Det opplyses at begge også bodde i Alaska fem år tidligere (oktober 1934).
I naboskapet bor bare hvite (color of race), de fleste gullgravere født i USA, men også en svensk pelsdyrfarmer, en svensk fisker, en amerikansk maskinist og en amerikansk barber
(Fritz Cove Road ligger like utenfor byen Juneau.)

Ole giftet seg med Anne Kirstine Hansdatter, datter av gårdbr. Hans Berdines Johannessen Langåker og Anna Johanne Kolbeinsdatter, den 29 sep 1899 i Ferkingstad. Anne ble født den 17 feb 1879 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 16 mar 1879 i Åkra kirke, og døde den 13 okt 1964 i Skudeneshavn 85 år gammel. Et annet navn for Anne var Stina Hemnes.

Dåpsnotater: Hun ble hjemmedøpt den 19. februar, to dager gammel, av Halvor Svendsen Kvilhaug.
Ved dåpen i Åkra kirke 16. mars er hun innført i kirkeboken som Anne Kirstine. Faddere var Nils Johannessen Langager, Ole Kolbeinsen Kirkeleite, Holger Johannessen Aadland, Guri Andersdatter Langager og Ragla Mortensdatter Aadland.

Hun kalles syerske i kirkeboken når hun gifter seg.

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 8 okt 1893 i Ferkingstad kirke.

• Hun er nevnt i 1899 på Langåker, Skudenes, som syerske da hun giftet seg.

• Hun finnes i folketellingen i 1900 på Langåker, Skudenes. Hun er oppført som Stine Hansdatter. Hun bodde da hos foreldrene på Langåker sammen med sin mann, Ole Johan Olsen, og deres nylig fødte Helmer Olsen. Hennes mann er registrert med midlertidig bosted New York.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Helmer Olsen Hemnes ble født den 26 okt 1899 på Langåker, Skudenes, ble døpt den 12 nov 1899 i Ferkingstad kirke, og døde den 13 jan 1990 90 år gammel. Et annet navn for Helmer var Helmer O. Hemnes.

         ii.  Olga Gurie Olsdatter Hemnes ble født den 29 aug 1906 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 23 sep 1906 i Ferkingstad kirke, og døde den 10 jan 1989 på Åkra i Åkra 82 år gammel. Et annet navn for Olga var Olga Mannes.

        iii.  Anne Olsdatter Hemnes ble født den 10 jun 1908 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 28 jun 1908 i Ferkingstad kirke, døde den 1 jul 1947, 39 år gammel, og ble begravet den 5 jul 1947 i Åkra sogn. Andre navn for Anne var Anne Jakobsen og Anne Johansen Hemnes.

         iv.  Olaf Andreas Olsen Hemnes ble født den 9 feb 1910, ble døpt den 20 feb 1910, døde den 31 jul 2004 i Missoula, Montana, USA, 94 år gammel, og ble begravet i Tacoma, Washington, USA. Et annet navn for Olaf var Ole Hemnes.


bilde

forrige  Andre generasjon  Neste






2. gbr. Ole Johan Kristoffersen Hemnes, sønn av gårdbr. Kristoffer Larsen Liknes og Marta Olsdatter, ble født i apr 1841 på Liknes nedre, Åkra, døde den 9 jan 1931 på Hemnes, Skudenes 89 år gammel, og ble begravet den 15 jan 1931 i Ferkingstad sogn. Andre navn for Ole var Johan Kristoffersen Bøden og Johan Kristoffersen Hemnes (1889).

Fødselsnotater: I den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes står det at han ble født i april 1841. Han kalles her bare Johan.
Fødselsåret bekreftes i kirkeboken da han døde.

I den rekonstruerte kirkeboken er han bare kalt Johan. Det er han også i kirkeboken ved konas død.
Han ble født som siste barn, nr 9 i søskenflokken, hele 24 år etter at foreldrene giftet seg, og etter at moren hadde fylt 45 år.
Han er omtalt som gårdbruker (gaardmand) og fisker i kirkeboken ved konas død i 1908.
Han døde av "alderdom" som folgemann på Hemnes, iflg kirkeboken.

Hendelser

• Han ble konfirmert den 7 des 1856 i Åkra kirke.

• Han finnes i folketellingen i 1865 på Liknes nedre, Åkra. Han er da oppført som ugift fisker, 25 år, som har bopel hos sin far. De har en tjenestepike, Marta Kristoffersdatter på 16 år.

• Han hadde bruk nr 14 på Midtstokke, Stangaland fra 1868 til 1875. Han kjøpte det lille bruket av enken Anne Karine Pedersdtr i september 1868, men det synes ikke som at han bodde her, i alle fall ikke etter at han giftet seg i 1870, for ingen av barna er født her.
Han leide trolig ut bruket til Rasmus Rasmussen, som kom fra Øvre Liknes Ao-20 til Midtstokke i 1868. Rasmus fikk senere kjøpe bruket av Ole Johan (skjøte 15. april 1875).

• Han bodde i hush Ao-22 fra 1870 til 1876 på Liknes nedre, Åkra. Familien med de tre eldste barna bodde hos Ole Johans far på Bøden (det senere bnr 10) til de overtok på Hemnes.

• Han finnes i folketellingen i 1875 på Liknes nedre, Åkra. Han er oppført som veiarbeider og bor med kone og tre barn sammen med faren, som er enkemann og folgemann på bnr 10 og har 1 ku og 12 sauer.

• Han hadde bruk nr 7 på Hemnes, Skudenes fra 1876 til 1913. Bruk nr 7 var utskilt fra bruk nr 5 i 1846, og Ole Johan Kristoffersen kjøpte bruket av Sivert Olsen våren 1876 for 875 spesiedaler (tingl. 5. mai 1876). Sivert hadde overtatt etter sin far, men var selv skipper og lot andre drive gården det året han eide den, før han solgte til Ole Johan og reiste til Amerika. I 1904 ble bnr 21 (en tomt ved hovedveien) fraskilt.
Den 30. desember 1913 skjøtet Ole Johan Kristoffersen gården over til sønnen Ole Johan for 45.000 kroner (tingl. 12. jan 1914). Men våningshuset skulle ikke følge med. "Det skal uden godtgjørelse bli staaende til avbenyttelse for sælgeren og datter Kristine paa deres livstid". Huset ble således en slags kårbolig på gården.
Samtidig med skjøtet ble det tinglyst et folgebrev (kårbrev) til faren fra sønnen.

• Han er nevnt den 14 jan 1889 som arving i skiftet etter sin far. Han arver 137,75 kroner.

• Foto: Familiebilde ca 1890 med de åtte barna.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Hemnes, Skudenes. Han er oppført som Ole Johan K. Hemnes, fisker og selveiende gårdbruker. Han bor med kona Berta Gurine Larsdtr og fire ugifte, hjemmeværende barn; Kristine, Kristoffer, Sina og Laura. De har også en fosterdatter, [16475] Inger Amalie Langager, født 1896. (Datter til Torkel Olai Kristiansen og Tala Halvorsdatter på Langåker).

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Hemnes, Skudenes. Han står registrert som født i 1842, mens den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prestegjeld sier at han var født i april 1841. Han er oppført som enkemann og gårdbruker. Han er altså nærmere 70 år og bor sammen med sin ugifte datter Kristina Olsdatter. De har en "losjerende, tilhørende familien", Inger Torkelsdatter, som kalles "gaardsarbeiderske". Det må være den samme som i folketellingen ti år tidligere var fosterdatter i familien, kalt Inger Amalie Torkildsdtr Langager [16475]. Hun er imidlertid oppført med feil fødselsdata i denne folketellingen.
Det har skjedd store forandringer på Ole Johans bnr 7 fra forrige folketelling ti år tidligere. Det er oppført en "ny husbygning" på gården, og hans to sønner Ole Johan og Kristoffer har flyttet hjem med sine familier.
I 1900 bodde 7 personer på bnr 7, nå i 1910 bor 15 personer her.

Ole giftet seg med Berta Gurine Larsdatter den 31 jan 1870 i Skudenes prestegjeld. Berta ble født den 25 apr 1843 på Stava, Skudenes, ble døpt den 12 mai 1843 i Åkra kirke, døde den 25 feb 1908 på Hemnes, Skudenes, 64 år gammel, og ble begravet den 3 mar 1908 i Ferkingstad sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Eline Johansdatter ble født den 11 mai 1870 på Liknes nedre, Åkra, ble døpt den 22 mai 1870 i Åkra kirke, døde den 28 feb 1914 på Hemnes, Skudenes, 43 år gammel, og ble begravet den 7 mar 1914 i Ferkingstad.

         ii.  Inger Lovise Johansdatter ble født den 2 feb 1872 på Liknes nedre, Åkra, ble døpt den 4 feb 1872 i Ferkingstad kirke, og døde den 22 mar 1958 på Midtstokke, Stangaland 86 år gammel. Et annet navn for Inger var Lisa Hansen (FT-1910).

        iii.  Berta Kristine Johansdatter ble født den 29 jan 1874 på Liknes nedre, Åkra, ble døpt den 8 feb 1874 i Åkra kirke, døde den 16 jan 1955, 80 år gammel, og ble begravet den 23 jan 1955. Andre navn for Berta var Kristine Ole Johansdatter (FT-1900) og Kristina Olsdatter (FT-1910).

         iv.  Dina Marie Johansdatter ble født den 7 aug 1876 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 27 aug 1876 i Ferkingstad kirke, og døde den 26 jul 1962 i USA 85 år gammel. Et annet navn for Dina var Dina Maria Hemnes (FT-1900).

1         v.  Ole Johan Johansen Hemnes (født den 27 sep 1878 på Hemnes, Skudenes - døde den 2 okt 1954 på Hemnes, Skudenes)

         vi.  fisker Kristoffer Larseus Johansen Hemnes ble født den 22 mar 1881 på Hemnes, Skudenes og ble døpt den 3 apr 1881 i Ferkingstad kirke. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Larseus Olsen.

        vii.  Sina Emilie Johansdatter ble født den 7 des 1883 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 16 des 1883 i Ferkingstad kirke, døde den 1 nov 1915 på Hemnes, Skudenes, 31 år gammel, og ble begravet den 6 nov 1915 i Ferkingstad. Et annet navn for Sina var Sina Johansdatter.

       viii.  Laura Kornelia Johansdatter ble født den 22 jan 1887 på Hemnes, Skudenes, ble døpt den 6 feb 1887 i Ferkingstad kirke, og døde i 1986 i USA 99 år gammel.




3. Berta Gurine Larsdatter, datter av husmann Lars Larsen Liknes og Johanne Eliasine Gunnarsdatter, ble født den 25 apr 1843 på Stava, Skudenes, ble døpt den 12 mai 1843 i Åkra kirke, døde den 25 feb 1908 på Hemnes, Skudenes, 64 år gammel, og ble begravet den 3 mar 1908 i Ferkingstad sogn.

Fødselsnotater: Hun er innført som Berthe Gurine i kirkeboken ved dåpen. Faddere var: Lars Larsen Liknes, Didrik Larsen Stava, Paul Larsen Stava, Ingeborg Marie Gundersdtr Liknes og Olene Larsdtr Stava.
Ved datteren Dina Maries dåp er det i kirkeboken feilaktig oppført 1842 som morens fødselsår.
Ved giftermålet og ved begravelsen er Nedre Liknes feilaktig ført som hennes fødested.

Dåpsnotater: Faddere ved dåpen var Lars Larsen Stave, Didrik Larsen Stave, Paul Larsen Stave, Ingeborg Marie Gundersdtr Liknæs, Olene Larsdtr Stave.

Hendelser

• Hun ble konfirmert den 6 okt 1857 i Åkra kirke.

• Hun finnes i folketellingen den 31 des 1865 på Hemnes, Skudenes. Hun er da ugift tjenestejente hos Jørgen Olsen og Berta Kristine Nilsdtr på bnr 11.

Berta giftet seg med gbr. Ole Johan Kristoffersen Hemnes den 31 jan 1870 i Skudenes prestegjeld. Ole ble født i apr 1841 på Liknes nedre, Åkra, døde den 9 jan 1931 på Hemnes, Skudenes 89 år gammel, og ble begravet den 15 jan 1931 i Ferkingstad sogn. Andre navn for Ole var Johan Kristoffersen Bøden og Johan Kristoffersen Hemnes (1889).
bilde

forrige  Tredje generasjon  Neste




4. gårdbr. Kristoffer Larsen Liknes, sønn av Lars Halvorsen Liknes og Magdalena Kristoffersdatter, ble født i mai 1797 på Liknes nedre, Åkra, døde den 5 apr 1888 på Liknes nedre, Åkra 90 år gammel, og ble begravet den 12 apr 1888 i Åkra sogn. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Bøden.

Fødselsnotater: Fødselstidspunkt er tatt fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prgj fra ca 1842.

Begravelsesnotater: Jordfestelsen skjedde 22. april 1888.

Hendelser

• Han er nevnt den 1 feb 1801 på Liknes nedre, Åkra, som Christopher, 4 år gammel gårdbrukersønn.

• Han ble konfirmert i 1811.

• Han hadde bruk nr 10 (Bøden) på Liknes nedre, Åkra fra 1817 til 1862. Fra 1817 bygslet han dette stykket (Bøden), som utgjorde nesten halvparten av farens bruk (senere kalt bnr 14). I 1846 fikk han et stykke til av jorda til faren og fikk skjøte på over halvparten av farens opprinnelige bruk. Brødrene Halvor og David fikk resten (de senere bnr 12 og 14).
I 1862 delte Kristoffer jorda si mellom sønnene Lars (som fikk den største delen - bnr 10), og Ola (bnr 11).
Kristoffer ble deretter boende som folgemann på gården i mer enn 25 år før han døde.

• Han finnes i folketellingen i 1865 på Liknes nedre, Åkra. Han står oppført som enkemann, 69 år gammel. Han har folgeavtale med sønnen Lars, som nå driver bruket, men han har egen husholdning sammen med den ugifte yngstesønnen Ole Johan og en tjenestejente, Marta Kristoffersdtr, 16 år. Hun må være datter til sønnen Kristoffer.

• Han finnes i folketellingen i 1875 på Liknes nedre, Åkra. Han er enkemann og folgemann på bnr 10, som sønnen Lars har overtatt 13 år tidligere. Han er oppført med fødselsår 1797.
Han har 1 ku og 12 sauer. Sønnen Ole Johan med kone og tre barn bor sammen med faren.

• Det ble skiftet etter ham den 14 jan 1889 på Sorenskriverkontoret. Boet hadde før utlegg til skiftet verdier for ca 1.043 kroner. Av dette hadde våningshuset og løsøre, solgt på auksjon 28. april 1888, innbrakt 248 kroner. Dessuten hadde boet nær 800 kroner i kontanter.

Kristoffer giftet seg med Marta Olsdatter i 1817. Marta ble født i mar 1796 på Stava, Skudenes, døde den 21 mar 1863 på Liknes nedre, Åkra 67 år gammel, og ble begravet den 28 mar 1863 i Åkra sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Eli Kristoffersdatter ble født i nov 1818 på Liknes nedre, Åkra, døde den 25 jan 1905 på Liknes nedre, Åkra 86 år gammel, og ble begravet den 31 jan 1905 i Åkra sogn.

         ii.  Lars Kristoffersen Liknes ble født i sep 1820 på Liknes nedre, Åkra, døde den 2 okt 1900 på Liknes nedre, Åkra 80 år gammel, og ble begravet den 8 okt 1900 i Åkra sogn. Et annet navn for Lars var Lars Bøden.

        iii.  Ole Kristoffersen Liknes ble født i des 1823 på Liknes nedre, Åkra, døde den 29 mar 1908 på Liknes nedre, Åkra 84 år gammel, og ble begravet den 3 apr 1908 i Åkra sogn. Et annet navn for Ole var Ole Bøden.

         iv.  lærer Kristoffer Kristoffersen Liknes ble født i mar 1826 på Liknes nedre, Åkra, døde den 9 jan 1899 på Liknes nedre, Åkra 72 år gammel, og ble begravet den 15 jan 1899 i Åkra sogn.

          v.  Inger Karine Kristoffersdatter ble født i mar 1827 på Liknes nedre, Åkra.

         vi.  Marta Magdalene Kristoffersdatter ble født i apr 1830 på Liknes nedre, Åkra.

        vii.  David Kristoffersen ble født i mar 1835 på Liknes nedre, Åkra og døde før 1888.

       viii.  Morten ble født i mai 1838 på Liknes nedre, Åkra og døde i 1838 på Liknes nedre, Åkra.

2        ix.  gbr. Ole Johan Kristoffersen Hemnes (født i apr 1841 på Liknes nedre, Åkra - døde den 9 jan 1931 på Hemnes, Skudenes)


5. Marta Olsdatter, datter av gbr. Ola Mortensen Stave og Inga Larsdatter, ble født i mar 1796 på Stava, Skudenes, døde den 21 mar 1863 på Liknes nedre, Åkra 67 år gammel, og ble begravet den 28 mar 1863 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Fødselstidspunkt er tatt fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prgj fra ca 1842.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Stava, Skudenes, som Martha, 5 år gammel datter.

• Hun ble konfirmert i 1810.

Marta giftet seg med gårdbr. Kristoffer Larsen Liknes i 1817. Kristoffer ble født i mai 1797 på Liknes nedre, Åkra, døde den 5 apr 1888 på Liknes nedre, Åkra 90 år gammel, og ble begravet den 12 apr 1888 i Åkra sogn. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Bøden.

6. husmann Lars Larsen Liknes, sønn av gbr. Lars Olsen Stave og Lukresia Didriksdatter, ble født den 30 nov 1818 på Stava, Skudenes, døde den 1 jun 1912 på Liknes nedre, Åkra 93 år gammel, og ble begravet den 6 jun 1912 i Åkra sogn. Et annet navn for Lars var Lars Larsen Stave.

Fødselsnotater: Fødselsdatoen 30. november 1818 er oppgitt ved folketellingen 1910. I den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prgj. fra 1842 sies det at han ble født i desember 1818.

Hendelser

• Han ble konfirmert i 1835.

• Han bodde som inderst (dvs. leieboer) i mai 1843 på Stava, Skudenes. Dette er anført i kirkeboken ved datteren Berta Gurines dåp.
Når sønnen Lars døpes i 1850, er han husmann på Nedre Liknes.

• Han bodde som husmann (Ao-8) med litt jord under bnr 18 fra før 1845 på Liknes nedre, Åkra. Han er oppført som husmann på Liknes i den rekonstruerte kirkeboken fra 1842-1845.

• Han finnes i folketellingen i 1865 på Liknes nedre, Åkra. Han er oppført som husmann med jord, 48 år, med kona Johane Eljasine Gundersdtr, også 48 år, og sønnene Lars 16 og Ole Jogan 10 år.
De hadde hest, ei ku og sju sauer. De kunne så 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter.

• Han finnes i folketellingen i 1875 på Liknes nedre, Åkra. Han er oppført som husmann med jord. De hadde én hest, ei ku, 10 sauer og sådde en kvart tønne bygg, en halv tønne havre og satte to tønner poteter.
Sønnene Ole Johan og Lars bodde hjemme.

• Han finnes i folketellingen den 31 des 1900 på Liknes nedre, Åkra. Han er registrert som Lars Liknæs, enkemann, "jordbrugende husmand" under bnr 18. Han bor sammen med sin svigerdatter Karine Eliasdtr, som ble enke i 1886, da de to døtrene bare var 1 og 3 år gamle. Karine er i folketellingen oppført som husmor, "folkeskolelærerenke med pension", f. 1848 i Avaldsnes. De to døtrene hennes (barnebarna til Lars) bor fortsatt hjemme. Lisbeth er 17 år og syerske, Sina er 15 år gammel oppført med "husgjerning" som yrke.
Til tross for sin høye alder driver han fortsatt husmannsplassen, trolig med hjelp av sin svigerdatter og hennes døtre. De dyrker litt korn og har både krøtter og høns.

• Han finnes i folketellingen den 1 des 1910 på Liknes nedre, Åkra. Han bor som føderådsmann (folgemann) på bnr 28 Bjergsted. Dette er nok hans tidligere husmannsplass som nå er skilt ut som eget bruk. Hans svigerdatter, enken Karine Eliasdtr, driver det lille gårdsbruket, og det er hos henne han har føderåd. Hun mottar pensjon som lærerenke. Hennes 25 år gamle ugifte datter Sina Larsdtr bor der også.

Lars giftet seg med Johanne Eliasine Gunnarsdatter den 7 apr 1843 i Skudenes prestegjeld. Johanne ble født i des 1818 på Liknes nedre, Åkra, døde den 21 aug 1892 på Liknes nedre, Åkra 73 år gammel, og ble begravet den 25 aug 1892 i Åkra sogn. Et annet navn for Johanne var Eliasine Gundersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

3         i.  Berta Gurine Larsdatter (født den 25 apr 1843 på Stava, Skudenes - døde den 25 feb 1908 på Hemnes, Skudenes)

         ii.  lærer Lars Larsen Liknes ble født den 20 jan 1850 på Liknes nedre, Åkra, ble døpt den 27 jan 1850 i Åkra kirke, døde den 11 sep 1886 på Liknes nedre, Åkra, 36 år gammel, og ble begravet den 18 sep 1886 i Åkra sogn.

        iii.  sjømann Ole Johan Larsen Liknes ble født den 28 mar 1856 på Liknes nedre, Åkra, ble døpt den 18 apr 1856 i Åkra kirke, døde den 3 feb 1877 på Liknes nedre, Åkra, 20 år gammel, og ble begravet den 10 feb 1877 i Åkra sogn.


7. Johanne Eliasine Gunnarsdatter, datter av Gunnar Jonsen Liknes og Berta Hansdatter, ble født i des 1818 på Liknes nedre, Åkra, døde den 21 aug 1892 på Liknes nedre, Åkra 73 år gammel, og ble begravet den 25 aug 1892 i Åkra sogn. Et annet navn for Johanne var Eliasine Gundersdatter.

Fødselsnotater: Tidspunkt for fødsel er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prgj. fra 1842.

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1835.

Johanne giftet seg med husmann Lars Larsen Liknes den 7 apr 1843 i Skudenes prestegjeld. Lars ble født den 30 nov 1818 på Stava, Skudenes, døde den 1 jun 1912 på Liknes nedre, Åkra 93 år gammel, og ble begravet den 6 jun 1912 i Åkra sogn. Et annet navn for Lars var Lars Larsen Stave.
bilde

forrige  Fjerde generasjon  Neste




8. Lars Halvorsen Liknes, sønn av Halvor Davidsen Vea og Anna Larsdatter, ble født i okt 1760 på Vea, Åkra, døde den 27 jan 1851 på Liknes nedre, Åkra 90 år gammel, og ble begravet den 2 feb 1851 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Tidspunkt for fødsel er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prgj. fra 1842.

Lars Halvorsen ble dømt sammen med Knut Endresen Syre og andre for skatteopprøret på Karmøy 1801. Saken gikk helt til Høyesterett i 1803. Lars ble dømt til 6 mnd tukthus og inndragning av alle eiendeler. Ved kgl. resolusjon av 20 jan 1804 ble straffeen for Lars' del redusert til 3 nåneders tukhusarbeid i Kristiansand og en bot, som hans kone lovet å betale. ("Ætt og heim" 1968, side 69. "Ætt og heim" 2008, side 50)
Han tjenestegjorde på kanonbåter i Tananger under krigen 1807-1814 og skulle betale inntektsskatt (se "Grænsevagten 1807-1814" s.17).

Ved sin død i januar 1851 står han oppført i kirkeboken som folgemann, 93 år gammel, dvs. født 1757-58. Dette må være feil, siden han ikke er registrert i folketellingen sommeren 1758 og hans bror David ved tellingen bare er 23 uker gammel. Ved folketellingen 1801 står han som 42 år gammel, mens han i den rekonstruerte kirkeboken for perioden 1770-1842 er ført som født i oktober 1760.
Han er ført som 19 år i skiftet etter moren 6. september 1781, dvs f.ca 1762.

Hendelser

• Han ble konfirmert i 1779.

• Han hadde bruk nr 14 på Liknes nedre, Åkra fra 1783 til 1846. Med Lars kom en ny slekt, Vea-slekta, til Nedre Liknes. Han overtok det som senere bestod av brukene nr 10-14 ved å gifte seg med Eli Olsdatter, enken etter forrige bruker Jonas Anderssen, som var barnløs. Lars ble etter hvert også eier av hele bruket, først ved å få skjøte på Elis arv etter Jonas og senere ved å kjøpe resten av Jonas' søsken (skjøte 26. mai 1790). I kjøpekontrakten måtte Lars love å gi underhold til Anna Andersdtr i hennes levetid. Hun var Jonas' ugifte søster, født ca 1737. (Hun døde en gang mellom 1792 og 1801).
I 1802 kunne Lars så vel 4 tønner korn og høste 27 tønner. Han kunne fø 2 hester, 5 kyr, 2 ungdyr og 12 sauer.
Fra 1817 tok han til å dele opp bruket. Sønnen Kristoffer fikk dette året bygsle nesten halvparten av bruket (Bøden, som senere kalles bnr 10). Sønnen Halvor fikk to år senere bygsle halvparten av det faren satt igjen med (det som senere kalles bnr 12). Resten ble han selv sittende med til 1846, da han delte det med halvparten hver på David og Kristoffer. Kristoffer hadde dermed over halvparten av det bruket faren opprinnelig hadde, mens faren ble folgemann.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Liknes nedre, Åkra. Han er oppført som Lars Halvardsen, 42 år gammel gårdbruker, gift for 2. gang med Rangele Christophersdtr 35 år. De to eldste sønnene er ført som Christopher 4 år og Halvar 2 år.
De har Lars' søster Mettes sønn Peder Knudsen på 14 år boende hos seg som fostersønn, og en tjenestejente Gunele Siursdtr 22 år.
Dessuten står en Peder Isaachsen oppført i husholdnongen, men med tilføyelse om at alderen ikke er oppgitt og at han ikke er tatt med i tellingen. Det er nok han som senere har Trælhaug i Åkra og som er onkel til (min tippoldefar) Isak Tormodsen Grønnestad på Bokn.

Lars giftet seg med Eli Olsdatter. Eli ble født ca 1733 og døde ca 1785 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 52 år. De var barnløse.

Lars giftet seg deretter med Magdalena Kristoffersdatter i 1794. Magdalena ble født i 1765 på Stava, Skudenes, døde den 10 jun 1846 på Liknes nedre, Åkra 81 år gammel, og ble begravet den 18 jun 1846 i Åkra sogn. Et annet navn for Magdalena var Magla Kristoffersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

4         i.  gårdbr. Kristoffer Larsen Liknes (født i mai 1797 på Liknes nedre, Åkra - døde den 5 apr 1888 på Liknes nedre, Åkra)

         ii.  Halvor Larsen Liknes ble født i des 1799 på Liknes nedre, Åkra, døde den 26 mar 1873 på Liknes nedre, Åkra 73 år gammel, og ble begravet den 1 apr 1873 i Åkra sogn.

        iii.  gårdbr. Lars Larsen Liknes ble født i mar 1804 på Liknes nedre, Åkra, døde den 26 okt 1883 på Liknes nedre, Åkra 79 år gammel, og ble begravet den 1 nov 1883 i Åkra sogn.

         iv.  gårdbr. David Larsen Liknes ble født i jan 1805 på Liknes nedre, Åkra, døde den 13 mar 1872 på Liknes nedre, Åkra 67 år gammel, og ble begravet den 19 mar 1872 i Åkra sogn.


9. Magdalena Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Pedersen Stave og (usikker datter) Guri Olsdatter, ble født i 1765 på Stava, Skudenes, døde den 10 jun 1846 på Liknes nedre, Åkra 81 år gammel, og ble begravet den 18 jun 1846 i Åkra sogn. Et annet navn for Magdalena var Magla Kristoffersdatter.

Fødselsnotater: Kilde: Ætt og Heim 1946.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Liknes nedre, Åkra, som Rangele (feilføring for Mangele?) Christophersdtr, 35 år gammel gårdbrukerkone.

Magdalena giftet seg med Lars Halvorsen Liknes i 1794. Lars ble født i okt 1760 på Vea, Åkra, døde den 27 jan 1851 på Liknes nedre, Åkra 90 år gammel, og ble begravet den 2 feb 1851 i Åkra sogn.

10. gbr. Ola Mortensen Stave, sønn av Morten Olsen Stave og Marta Torgrimsdatter, ble født ca 1755 på Stava, Skudenes og døde ca 1825 i en alder av omkring 70 år.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Stava, Skudenes, som Ole, 3 år gammel sønn.

• Han hadde omlag 1/5 av gården (bnr 1-3) på Stava, Skudenes fra 1777 til 1811. Han overtok bruket etter stefaren og delte det i 1811 mellom sønnene Morten og Lars. I 1802 kunne Ola så 3 tønner korn og høste 30 tønner. Han hadde 2 hester, 6 kyr, to kalver og 20 sauer.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Stava, Skudenes. Han er ført som 46 år gammel gårdbruker og bor med kone, seks barn og en tjenestejente på gården. De to eldste guttene, Morten og Lars, var voksne - 21 og 19 år gamle - og hjalp nok til på gården, og ti år senere delte de gården mellom seg.

Ola giftet seg med Inga Larsdatter. Inga ble født ca 1751 på Syre, Skudenes og døde etter 1801. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter (rek KB-1842).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Morten Olsen Stave ble født ca 1779 på Stava, Skudenes og døde den 24 nov 1833 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

         ii.  gbr. Lars Olsen Stave ble født i okt 1781 på Stava, Skudenes, døde den 27 jun 1853 på Stava, Skudenes 71 år gammel, og ble begravet den 2 jul 1853 i Ferkingstad sogn.

        iii.  Ingeborg Marie Olsdatter ble født ca 1785 på Stava, Skudenes, døde den 29 mai 1847 på Mannes, Åkra i en alder av omkring 62 år, og ble begravet den 4 jun 1847 i Åkra sogn.

         iv.  gbr. Ola Olsen Håland ble født den 30 jul 1791 på Stava, Skudenes, døde den 25 mai 1864 på Håland (Sørhåland), Skudenes 72 år gammel, og ble begravet den 31 mai 1864 i Falnes sogn.

          v.  gårdbr. Johannes Olsen Liknes ble født i mar 1791 på Stava, Skudenes, døde den 30 aug 1857 på Liknes øvre, Åkra 66 år gammel, og ble begravet den 5 sep 1857 i Åkra sogn.

5        vi.  Marta Olsdatter (født i mar 1796 på Stava, Skudenes - døde den 21 mar 1863 på Liknes nedre, Åkra)


11. Inga Larsdatter, datter av Lars Helgesen Syhre og Ingeborg Kristoffersdatter, ble født ca 1751 på Syre, Skudenes og døde etter 1801. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter (rek KB-1842).

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Syre, Skudenes, som Enga, 7 år gammel datter.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Stava, Skudenes, som Inga Larsdtr, 50 år gammel gårdbrukerkone.

Inga giftet seg med gbr. Ola Mortensen Stave. Ola ble født ca 1755 på Stava, Skudenes og døde ca 1825 i en alder av omkring 70 år.

12. gbr. Lars Olsen Stave, sønn av gbr. Ola Mortensen Stave og Inga Larsdatter, ble født i okt 1781 på Stava, Skudenes, døde den 27 jun 1853 på Stava, Skudenes 71 år gammel, og ble begravet den 2 jul 1853 i Ferkingstad sogn.

Fødselsnotater: Fødselsår og -måned er fra den rekonstruerte kirkeboken fra 1842.

Hendelser

• Han ble konfirmert i 1800.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Stava, Skudenes. Han er ført som 19 år gammel. Han er fortsatt ugift og bor sammen med foreldrene.

• Han hadde bruk nr 3 på Stava, Skudenes fra 1811 til 1844. Han fikk våren 1811 bygsle noe under halvparten av farens bruk, men eldstebroren Morten kjøpte hele bruket av faren deres, så da Mortens sønn Simon giftet seg i 1844, måtte Lars overlate bruket til ham..
Lars og Lukresia hadde da 9-10 år igjen å leve, og ble sannsynligvis boende på gården til de døde.

• Han er nevnt i kirkeboken som 74 år gammel folgemann da han døde.

Lars giftet seg med Lukresia Didriksdatter i 1808. Lukresia ble født ca 1786 på Snørteland, Skudenes, døde den 13 feb 1854 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 68 år, og ble begravet den 20 feb 1854 i Ferkingstad. Et annet navn for Lukresia var Lokris Didriksdatter (sk-1799 og rek KB-1842).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  husm. Didrik Larsen Stave ble født i apr 1809 på Stava, Skudenes, døde den 2 nov 1899 på Sandhåland, Skudenes 90 år gammel, og ble begravet den 7 nov 1899 i Ferkingstad sogn. Et annet navn for Didrik var Didrik Larsen Sandhåland.

         ii.  Inger Olene ble født i 1812 på Stava, Skudenes og døde i 1812.

        iii.  Inger Larsdatter ble født den 8 aug 1813 på Stava, Skudenes, døde den 21 apr 1878 i Skudeneshavn 64 år gammel, og ble begravet den 4 mai 1878 i Falnes sogn. Et annet navn for Inger var Inga Larsdatter (FT-1865 og 1875).

         iv.  Olene Larsdatter ble født i apr 1817 på Stava, Skudenes, døde den 18 jan 1894 på Liknes nedre, Åkra 76 år gammel, og ble begravet den 24 jan 1894 i Åkra sogn.

          v.  husmann Ola Larsen Tjøstem ble født fra 1815 til 1817 på Stava, Skudenes, døde den 30 des 1889 på Stava, Skudenes 74 år gammel, og ble begravet den 4 jan 1890 i Ferkingstad sogn. Et annet navn for Ola var Ola Larsen Stava.

6        vi.  husmann Lars Larsen Liknes (født den 30 nov 1818 på Stava, Skudenes - døde den 1 jun 1912 på Liknes nedre, Åkra)

        vii.  Anna Marta ble født i 1820 på Stava, Skudenes og døde den 14 apr 1820 på Stava, Skudenes.

       viii.  husmann Paul Larsen Liknes ble født den 26 mar 1822 på Stava, Skudenes, døde den 5 mar 1908 på Liknes nedre, Åkra 85 år gammel, og ble begravet den 10 mar 1908 i Åkra sogn.

         ix.  Lukresia ble født i sep 1825 på Stava, Skudenes og døde i 1830 på Stava, Skudenes 5 år gammel.


13. Lukresia Didriksdatter, datter av gbr/fisker Didrik Didriksen Snørteland og Olene Paulsdatter, ble født ca 1786 på Snørteland, Skudenes, døde den 13 feb 1854 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 68 år, og ble begravet den 20 feb 1854 i Ferkingstad. Et annet navn for Lukresia var Lokris Didriksdatter (sk-1799 og rek KB-1842).

Fødselsnotater: I den rekonstruerte kirkeboken fra 1842 sies hun å være født i mars 1784, men dette stemmer ikke med opplysningene om hennes alder i skiftet etter faren i 1799 og i folketellingen 1801.
I den offisielle kirkeboken (mimisterialboken) står det at hun var 70 år da hun døde (dvs. f. ca 1784), mens det i klokkerboken står at hun var 68 år (dvs. født ca 1786).

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 des 1799 som 13 år gammel i skiftet etter sin avdøde far Didrich Didrichsen Snørteland. Hun arvet da verdier for 42 riksdaler, bl.a. 1½ spd jord i gården Hillesland og ¾ spd i gården Tiøssem.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Snørteland, Skudenes, som Lucretia Didrichsdtr, 14 år gammel datter.

• Hun ble konfirmert i 1801.

Lukresia giftet seg med gbr. Lars Olsen Stave i 1808. Lars ble født i okt 1781 på Stava, Skudenes, døde den 27 jun 1853 på Stava, Skudenes 71 år gammel, og ble begravet den 2 jul 1853 i Ferkingstad sogn.

14. Gunnar Jonsen Liknes, sønn av Jon Simonsen Liknes og Anna Gunnarsdatter, ble født ca 1785 på Liknes nedre, Åkra og døde ca 1828 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 43 år. Et annet navn for Gunnar var Gunder Jonsen.

I den rekonstruerte kirkeboken kalles han Gunder Larsen Liknæs ved datteren Ingeborg Maries ekteskap med Lars Larsen. (side 306).

Hendelser

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Liknes nedre, Åkra. Han er oppført som Gunder Johnsen 15 år. Han bor sammen med moren og 5 søsken. Moren er nylig blitt enke, for minstebarnet er bare 2 år.

• Han hadde bruk nr 18 på Liknes nedre, Åkra fra 1809 til 1829. Gunnar overtok driften og fikk skjøte på bruket i 1809. Faren var død omlag ti år tidligere, og stefaren hadde i mellomtiden drevet gården sammen med moren.
Stefaren hadde i 1802 hest, 4 kyr, 1 kalv og 8 sauer. Han sådde 3 tønner korn og høstet 20 tønner.
Da Gunnar døde, overtok datteren Ingeborg Marie og svigersønnen Lars.

Gunnar giftet seg med Berta Hansdatter ca 1814. Berta ble født i des 1789 på Haga, Skudenes, døde den 22 okt 1863 på Liknes nedre, Åkra 73 år gammel, og ble begravet den 28 okt 1863 i Åkra sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Marie Gunnarsdatter ble født i nov 1814 på Liknes nedre, Åkra, døde den 2 feb 1879 på Liknes nedre, Åkra 64 år gammel, og ble begravet den 9 feb 1879 i Åkra sogn. Et annet navn for Ingeborg var Maria Gundersdatter.

7        ii.  Johanne Eliasine Gunnarsdatter (født i des 1818 på Liknes nedre, Åkra - døde den 21 aug 1892 på Liknes nedre, Åkra)

        iii.  Anna Elisabet Gunnarsdatter ble født i mar 1823 på Liknes nedre, Åkra, døde den 6 nov 1880 på Vikene, Avaldsnes 57 år gammel, og ble begravet den 13 nov 1880 i Avaldsnes.

         iv.  Anna Karine Gunnarsdatter ble født ca 1825 på Liknes nedre, Åkra.


15. Berta Hansdatter, datter av los/gbr. Hans Larsen Hage og Anna Elisabet Jakobsdatter, ble født i des 1789 på Haga, Skudenes, døde den 22 okt 1863 på Liknes nedre, Åkra 73 år gammel, og ble begravet den 28 okt 1863 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Tidspunkt for fødsel er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prgj. fra 1842.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Haga, Skudenes, som Berte, 13 år gammel datter.

• Hun ble konfirmert i 1806.

• Hun er nevnt i 1842 på Liknes, Åkra, som føderådsenke.

• Hun er nevnt i kirkeboken som 76 år og 11 mnd gammel da hun døde.

Berta giftet seg med Gunnar Jonsen Liknes ca 1814. Gunnar ble født ca 1785 på Liknes nedre, Åkra og døde ca 1828 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 43 år. Et annet navn for Gunnar var Gunder Jonsen.
bilde

forrige  Femte generasjon  Neste




16. Halvor Davidsen Vea, sønn av lensmann David Halvorsen Vea og Mette Tomasdatter, ble født ca 1721 på Vea, Åkra og døde mellom 1792 og 1801 på Vea, Åkra.

Dødsnotater: I Ætt og Heim 1946 oppgis at han døde mellom 1792 og 1801.

Hendelser

• Han hadde en tredjepart av gården (bruk E) på Vea, Åkra fra 1745 til 1769. Han bygslet først jorda av faren, og det som han fikk av faren i gavebrev 16. november 1753, solgte han til brødrene sine David og Bent, som eide resten av Vea fra før.
Halvor og kona satte seg i folge i 1769. Bruket hans ble da delt mellom de to andre brukerne, og fra da av var det en tid to jevnstore bruk på Vea, bnr 1 og bnr 5.
Halvor var folgemann i ca 25 år før han døde.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Vea, Åkra. Han driver et av de tre brukene på gården Weaae og er ført i det såkalte sjeleregisteret som Halver Davidsen 37 år med kona Anne Larsdatter 34 år. De har 6 barn i alderen fra 11 år til 23 uker.
Halvers bror David har et av de andre brukene på gården. Det tredje bruket har Halvers brorsønn Johannes Bentzen.

• Han er nevnt i sep 1762 på Vea, Åkra. Han er ført i skattemanntallet som selveier. Han bor med kona Ane Larsdtr og hjemmeværende datter over 12 år, Methe.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder 1 riksdaler og er blant dem som skylder minst.

Halvor giftet seg med Anna Larsdatter den 22 nov 1747. Anna ble født i 1720 på Midtstokke, Stangaland, ble døpt den 4 aug 1720 i Avaldsnes kirke, og døde den 6 sep 1781 på Vea, Åkra 61 år gammel.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Mette Halvorsdatter ble født ca 1747 på Vea, Åkra og døde ca 1790 på Mannes, Åkra i en alder av omkring 43 år.

         ii.  Marta Halvorsdatter ble født ca 1749 på Vea, Åkra og døde i jan 1811 på Østhus, Åkra i en alder av omkring 62 år.

        iii.  Ingeborg Halvorsdatter ble født i 1751 på Vea, Åkra og døde etter 1801.

         iv.  Anna Halvorsdatter ble født ca 1750 på Vea, Åkra og døde etter 1801.

          v.  Kari Halvorsdatter ble født ca 1756 på Vea, Åkra og døde før 1781.

         vi.  David Halvorsen ble født i 1758 på Vea, Åkra og døde etter 1781.

8       vii.  Lars Halvorsen Liknes (født i okt 1760 på Vea, Åkra - døde den 27 jan 1851 på Liknes nedre, Åkra)


17. Anna Larsdatter, datter av Lars Nilsen Midtstokke og (sannsynlig datter) Marta Jonsdatter, ble født i 1720 på Midtstokke, Stangaland, ble døpt den 4 aug 1720 i Avaldsnes kirke, og døde den 6 sep 1781 på Vea, Åkra 61 år gammel.

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 aug 1720 i kirkeboken for Avaldsnes. Hun står oppførtsom døpt 10. søndag etter Trinitatis, som dette året falt på 4. august. Faren er ført som Lauris Melstoche.

• Hun er nevnt i sep 1758 på Vea, Åkra, som Anne Larsdtr, 34 år gammel hustru til Halver Davidsen.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Vea, Åkra, som Ane Larsdtr, hustru til Halvor Davidsen.

• Det ble skiftet etter henne den 6 sep 1781.

Anna giftet seg med Halvor Davidsen Vea den 22 nov 1747. Halvor ble født ca 1721 på Vea, Åkra og døde mellom 1792 og 1801 på Vea, Åkra.

18. Kristoffer Pedersen Stave, sønn av Peder Nilsen Stave og Marta Jensdatter, ble født ca 1718 på Stava, Skudenes og døde etter 1773.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 på Stava, Skudenes fra 1742 til 1772. Han overtok bruket etter moren da han ble myndig, men han kom i økonomiske vanskeligheter. I 1764 pantsatte han bruket, og senere solgte han halvparten til Gunnar Sørensen (bnr 4). Den gjenværende halvparten overtok sønnen Ola i 1772.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Stava, Skudenes. Christopher Pedersen er ført i det såkalte sjeleregisteret som 40 år gammel. Han bor med kona Guri Olsdtr 35 år. Hjemmeværende barn er Peder 16, Gunele 13, Ole 6 og Stenvor 3 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Stava, Skudenes. Christopher Persen er ført i skattemanntallet som selveier med kona Gury Olsdtr og to hjemmeværende barn over 12 år, Peder og Marthe.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 9 riksdaler.

Kristoffer giftet seg med Johanna Svensdatter, datter av Sven Jarlesen Wiig og Nn Faltinsdatter,. Johanna ble født ca 1690 og døde den 14 des 1748 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 58 år.

Dødsnotater: Dødsdatoen er fra hellesland.com.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Kristoffersen ble født ca 1742 på Stava, Skudenes og døde i jul 1763 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 21 år.

         ii.  Gunhild Kristoffersdatter ble født ca 1745 på Stava, Skudenes og døde ca 1812 på Trælhaug (Øygarden), Åkra i en alder av omkring 67 år.

        iii.  Marta Kristoffersdatter ble født ca 1746 på Stava, Skudenes og døde etter 1764.

Kristoffer giftet seg deretter med (usikker datter) Guri Olsdatter. Guri ble født ca 1723 og døde etter 1773 på Haga, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Kristoffersen Stave ble født ca 1752 på Stava, Skudenes.

         ii.  Steinvor Kristoffersdatter ble født ca 1755 på Stava, Skudenes.

        iii.  gårdbr. Johannes Kristoffersen Stave ble født ca 1758 på Stava, Skudenes.

         iv.  Salve Kristoffersen Dognaberg, Liknes ble født ca 1762 på Stava, Skudenes og døde i 1804 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 42 år.

9         v.  Magdalena Kristoffersdatter (født i 1765 på Stava, Skudenes - døde den 10 jun 1846 på Liknes nedre, Åkra)


19. (usikker datter) Guri Olsdatter, datter av Ola Sørhåland og (usikker datter) Eli Olsdatter, ble født ca 1723 og døde etter 1773 på Haga, Skudenes.

Hun er kanskje datter til Ola Sørhåland. Da hennes sønn Ola Kristoffersen fikk økonomiske problemer, solgte han bnr 6 på Stava til Johannes Olsen Syre, som i såfall var morens bror eller halvbror.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Stava, Skudenes, som Guri Olsdtr, 35 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Stava, Skudenes, som Gury Olsdtr, hustru til Christopher Persen.

Guri giftet seg med Kristoffer Pedersen Stave. Kristoffer ble født ca 1718 på Stava, Skudenes og døde etter 1773.

20. Morten Olsen Stave, sønn av Ola Mortensen Stave og Malena Hansdatter, ble født ca 1731 og døde ca 1765 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 34 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 22 nov 1732 som arving i skiftet etter sin mor Mallene Hansdatter. Han arvet verdier for 8 riksdaler, bl.a. en mindre eierpart i gården Stave.

• Han hadde bruk nr 1 på Stava, Skudenes fra 1754 til 1767. Bruket, som han overtok etter faren, utgjorde vel en femtedel av hele Stava-gården. Gavebrevet fra faren er datert 17. desember 1753.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Stava, Skudenes. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som 27 år gammel med kona Marte Torgrimsdtr 32 år, sønnen Ole 3 år og tjenestejenta Marte Jonsdtr 22 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Stava, Skudenes. Morten Olsen er ført i skattemanntallet som selveier på et av brukene på gården Stave. Han bor med kona Marthe Torgrimsdtr, og de er ikke oppført med hjemmeværende barn over 12 år.
Mortens far Ole Mortensen er enkemann og bor hos dem.

Morten giftet seg med Marta Torgrimsdatter. Marta ble født ca 1726 på Sandve, Skudenes og døde ca 1782 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

Barn i dette ekteskapet var:

10        i.  gbr. Ola Mortensen Stave (født ca 1755 på Stava, Skudenes - døde ca 1825)

         ii.  Malene Mortensdatter ble født ca 1759 på Stava, Skudenes.

        iii.  Torgrim Mortensen Vikene ble født ca 1761 på Stava, Skudenes og døde i 1839 på Vikene, Avaldsnes i en alder av omkring 78 år.

         iv.  Endre Mortensen Stave ble født ca 1765 på Stava, Skudenes og døde ca 1836 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 71 år.


21. Marta Torgrimsdatter, datter av gbr. Torgrim Olsen Sandve og Mari Olsdatter, ble født ca 1726 på Sandve, Skudenes og døde ca 1782 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

Hendelser

• Hun er nevnt den 10 okt 1733 som arving i skiftet etter faren Torgrim Olsen. Marthe arvet verdier for vel 6½ rikdaler.

• Hun finnes i folketellingen i 1758 på Stava, Skudenes. Hun er oppført som Marte Torgrimsdtr, 32 år gammel, og bor med sin første mann Morten Olsen, 27 år gammel, og sønnen Ole, 3 år gammel.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Stava, Skudenes, som Marthe Torgrimsdtr, hustru til Morten Olsen.

Marta giftet seg med Morten Olsen Stave. Morten ble født ca 1731 og døde ca 1765 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 34 år.

Marta giftet seg deretter med Gunnar Gunnarsen Stava, sønn av (mulig sønn) Gunnar Ingebretsen Vårå og Ranveg Hansdatter, ca 1768. Gunnar ble født den 1 mai 1729 på Vårå, Avaldsnes og døde i 1796 på Kvalavåg, Avaldsnes 67 år gammel. De var barnløse.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1762 på Kvalavåg, Avaldsnes, som Gunder Gundersen. Han og søsteren Randveg bor hos halvbroren Ingebret Gundersen.

• Han hadde bruk nr 1 på Stava, Skudenes fra 1768 til 1777. Han kom til Stava og overtok bruket da han giftet seg med Marta, som var blitt enke der.

• Han er nevnt i nov 1772 på Stava, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 10 riksdaler og er blant dem i Falnes prestegjeld som skylder mest.

• Han bodde som Ao-36 fra 1777 til 1796 på Kvalavåg, Avaldsnes. Da Gunnar døde i 1796, flyttet Brita tilbake til Stava.


22. Lars Helgesen Syhre, sønn av Helge Knutsen Syhre og Inga Larsdatter, ble født ca 1728 på Tysvær i Tysvær og døde etter 1801 på Syre, Skudenes.

Se Ætt og Heim 1981 s.176.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 14 på Syre, Skudenes fra 1750 til 1795. Lars overtok bygslingen etter faren og drev det til bruket ble delt mellom de to sønnene Helge og Lars (bnr 14 og bnr 13) i 1795.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Syre, Skudenes. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Lars Heliesen 30 år med kona Engebor Christophersdtr 28 år. De har barna Enga 7 år, Kari 5 år og Helie 3 år. Hos dem bor Enga Larsdtr 80 år, som nok er Lars Helgesens mor.

• Han er nevnt i sep 1762 på Syre, Skudenes. Lars Heliesen bygsler et av brukene der og er ført i skattemanntallet med kona Ingebor Christophersdtr.

• Han er nevnt i nov 1772 på Syre, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 4 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Syre, Skudenes. Han er ført som 73 år gammel og bor med kona Ingeborg 70 år som folgefolk ("lever af pension") hos sønnen Lars.

Lars giftet seg med Ingeborg Kristoffersdatter. Ingeborg ble født ca 1730 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1801 på Syre, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

11        i.  Inga Larsdatter (født ca 1751 på Syre, Skudenes - døde etter 1801)

         ii.  Kari Larsdatter ble født ca 1753 på Syre, Skudenes.

        iii.  Helge Larsen Syhre ble født i 1755 på Syre, Skudenes, døde den 26 des 1845 på Syre, Skudenes 90 år gammel, og ble begravet den 31 des 1845 i Skudenes prestegjeld.

         iv.  Kristoffer Larsen Liknes ble født ca 1758 på Syre, Skudenes, døde den 9 nov 1842 på Liknes øvre, Åkra i en alder av omkring 84 år, og ble begravet den 13 nov 1842 i Åkra sogn.

          v.  Torbjørn Larsen Rundhaug, Nordstokke ble født ca 1760 på Syre, Skudenes og døde i 1825 i en alder av omkring 65 år.

         vi.  gbr. Lars Larsen Syhre ble født ca 1770 på Syre, Skudenes og døde i 1835 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

        vii.  Ingeborg Larsdatter ble født den 12 mar 1773 på Syre, Skudenes, døde den 21 feb 1864 på Vikra, Skudenes 90 år gammel, og ble begravet den 1 mar 1864 i Ferkingstad sogn.

       viii.  (usikker datter) Inga Larsdatter d.y. ble født ca 1778.


23. Ingeborg Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Kolbeinsen Falkeid og Kari Eriksdatter, ble født ca 1730 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1801 på Syre, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Syre, Skudenes, som Engebor Christophersdtr, 28 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Syre, Skudenes, som Ingebor Christophersdtr, hustru på gården.

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Syre, Skudenes, som Ingeborg, 70 år gammel. Hun og mannen bor med folga hos sønnen Lars.

Ingeborg giftet seg med Lars Helgesen Syhre. Lars ble født ca 1728 på Tysvær i Tysvær og døde etter 1801 på Syre, Skudenes.

24. gbr. Ola Mortensen Stave, sønn av Morten Olsen Stave og Marta Torgrimsdatter, ble født ca 1755 på Stava, Skudenes og døde ca 1825 i en alder av omkring 70 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

25. Inga Larsdatter, datter av Lars Helgesen Syhre og Ingeborg Kristoffersdatter, ble født ca 1751 på Syre, Skudenes og døde etter 1801. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter (rek KB-1842).
(Repetisjon. Se nedenfor)

26. gbr/fisker Didrik Didriksen Snørteland, sønn av gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle og Anna Svensdatter, ble født ca 1745 på Dale, Skudenes og døde den 29 mai 1799 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

Han var ikke stort mer enn 20 år da han kom fra Dale til Snørteland og giftet seg med den nesten 40 år gamle Lukresia, som nylig var blitt enke der.
De fikk ikke barn sammen, men Lukresia hadde mange fra før. Disse var arvinger til gården, og da de ble voksne, måtte Lukresia la dem få overta det meste av Snørteland. Hun og Didrik fikk sitte med et mindre bruk på gården de siste årene hun levde.
Da Lukresia døde før hun ble 60 år gammel, var Didrik fortsatt bare i 40-årsalderen, og han fant seg snart en ny kone, Olene, som var mer enn 20 år yngre enn ham og ennå ikke hadde fylt 20.
Didrik og Olene fikk to barn og ble boende på det lille gjenværende bruket, der Olene ble enke i 1799. Ved folketellingen i 1801 var hun fortsatt bare 34-35 år, og hun har da giftet seg til Ådland og er sannsynligvis i ferd med å flytte dit, for hun er tatt med i tellingen begge steder.
I 1769 ble han sammen med Kristoffer Leite stevnet for retten av fiskeoppkjøperen Matias Larsen Snik for å ha brutt en avtale om salg av 36 tønner vårsild til en pris av to ort pr tønne. Didrik forklarte at siden Matias ikke dukket opp på Snørteland til avtalt tid for å hente silda, så de seg nødt til å selge til andre. Saken endte med forlik.
Sammen med fem andre undertegnet han 1. mars 1778 et protestbrev der de ber sognepresten i Falnes, Truls Christian Krog, tale snørefiskernes sak for kongen. De hevdet at garnfiskerne "fordærvet" deres mulighet til å betale skatt, at de ville bli fordrevet fra sine gårder og at familiene ville omkomme av hungersnød og frost. Torsken hadde tradisjonelt blitt fisket med snøre, men fra ca 1740 hadde stadig flere torskefiskere ved Karmøy tatt i bruk garn. Da så torskebestanden gikk sterkt tilbake i andre halvdel av 1700-tallet, skapte det den alvorligste konflikt innad i Karmøy-samfunnet, og snørefiskerne reiste krav om forbud mot torskegarn, (Karmøys historie bd.3 s.313 og s.333).

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Dale, Skudenes, som 12½ år gammel sønn. Han bor sammen med sin yngre søster Malena og sin voksne halvbror Elias Nilsen hos sin mor, som er enke på Dale etter sitt 2. ekteskap,

• Han er nevnt i sep 1762 på Snørteland, Skudenes, som Didrich Didrichsen, stesønn til Thore Olsen.

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1766 til 1801. Han kom fra Dale og overtok Snørteland da han giftet seg med enken der. Etterhvert måtte han gi fra seg deler av gården til konas og hennes første manns arvinger, først til stedatteren Gjertrud (gift med Didrik Sjursen), og senere til stesønnen Simon Hansen.

• Han er nevnt i nov 1772 på Snørteland, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 5 riksdaler.

• Han er nevnt den 24 mai 1785 da han fikk tinglyst skjøte på vel en femtepart av gården Tjøstheim (4½ spd korn). Han kjøpte jorda av Anna Svensdatter, enke etter hans første kones farbror Tore Olsen.

• Han er nevnt den 26 mai 1790 da han fikk tinglyst skjøte på fjerdeparten av gården Hillesland (9 spd korn).

• Det ble skiftet etter ham den 4 des 1799 på Snørteland, Skudenes. Boet hadde en nettoformue på 246 riksdaler som ble fordelt på enken Olene Poulsdatter og deres barn Poul Didrich (7 år) og Lokris (13 år).
Boet omfattet bl.a. en fjerdepart av gården Hillesland og vel en femtepart av gården Tiøssem.

Didrik giftet seg med Lukresia Hansdatter, datter av Hans Rasmussen Hemnes og Anne Hansdatter,. Lukresia ble født ca 1728 på Hemnes, Skudenes og døde ca 1784 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

Didrik giftet seg deretter med Olene Paulsdatter ca 1785. Olene ble født ca 1767 på Liknes øvre, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

13        i.  Lukresia Didriksdatter (født ca 1786 på Snørteland, Skudenes - døde den 13 feb 1854 på Stava, Skudenes)

         ii.  gbr. Paul Didrik Didriksen Tjøstem ble født ca 1792 på Snørteland, Skudenes, døde den 1 jun 1873 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 81 år, og ble begravet den 5 jun 1873 i Falnes sogn. Et annet navn for Paul var Didrik Didriksen (FT-1865).


27. Olene Paulsdatter, datter av Paul Ivarsen Liknes og Navn-ukjent, ble født ca 1767 på Liknes øvre, Åkra.

I folketellingen fra februar 1801 er hun regstrert både på Snørteland og på Ådland. Hun var blitt enke etter Didrik Didriksen på Snørteland i 1799 og var nok i ferd med å etablere seg med sin nye mann på Ådland da folketellingen ble foretatt.
På Snørteland står hun som Olene Povelsdtr, 34 år, gift for 2. gang og bestyrer av et lite bruk. Datteren Lucretia Didrichsdtr på 14 år er oppført sammen med henne.
På Ådland står hun som Olene Povelsdtr, 35 år, gift for 2. gang med Lars Johansen. Her er hennes sønn Povel Didrichsen på 8 år listet sammen med henne.
Hun har i februar 1801 ennå ikke fått datteren Gjertrud Karine, som iflg den rekonstruerte kirkeboken skal være født dette året.

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 des 1799 i skiftet etter sin avdøde ektefelle Didrich Didrichsen Snørteland. Hun arver verdier for 120 riksdaler, bl.a. 4½ spd i gården Hillesland og 2¼ spd i gården Tiøssem.

Olene giftet seg med gbr/fisker Didrik Didriksen Snørteland ca 1785. Didrik ble født ca 1745 på Dale, Skudenes og døde den 29 mai 1799 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 54 år.

Olene giftet seg deretter med los/gårdbr. Lars Johannessen Ådland, sønn av Johannes Hansen Fagerland og Kari Eriksdatter, ca 1801. Lars ble født ca 1760 på Fagerland, Åkra, døde den 5 aug 1845 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 85 år, og ble begravet den 12 aug 1845 i Åkra sogn.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 3 på Fagerland, Åkra fra 1784 til 1796. Hans far hadde drevet bruket til han døde, og Lars overtok nå bygslingen etter sin stefar. Han bygslet jorda av Jakob Sund.

• Han bygslet bruk nr 10 på Ådland, Åkra fra 1798 til 1829. I 1829 lot han stesønnen Paul Didrik og datteren Gjertrud Karine få overta hver sin halvpart av bruket.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Ådland, Åkra. Han er registrert som Lars Johansen, 40 år gammel gårdbruker og los. Han er gift med Olene Povelsdtr 35 år. Olenes 8 år gamle sønn og Lars' 43 år gamle ugifte søster bor sammen med dem. De har også tjenestejente.

• Han er nevnt i kirkeboken som 85½ år gammel folgemann og lospensjonist da han døde.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Gjertrud Karine Larsdatter ble født i 1801 på Ådland, Åkra og døde i 1890 på Ådland, Åkra 89 år gammel.


28. Jon Simonsen Liknes, sønn av Simon Pedersen Liknes og Anna Jonsdatter, ble født ca 1752 på Liknes nedre, Åkra og døde før 1801 på Liknes nedre, Åkra.

Hendelser

• Han er nevnt den 7 sep 1758 på Liknes nedre, Åkra, som Jon, 6 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 18 på Liknes nedre, Åkra fra 1771 til 1802. Han bygslet først av faren i noen år, men størstedelen av bruket var pantsatt. Faren hadde måttet låne penger på det. I 1781 løste Jon inn dette pantet. Resten av bruket var han allerede eier av. Han hadde fått det i arv etter moren. Dermed var Jon nå eier av hele den jorda han brukte.

Jon giftet seg med Anna Gunnarsdatter i 1778. Anna ble født i mar 1758 på Dale, Skudenes, døde den 11 jul 1847 på Liknes nedre, Åkra 89 år gammel, og ble begravet den 18 jul 1847 i Åkra sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Elisabet Jonsdatter ble født ca 1781 på Liknes nedre, Åkra og døde i 1856 på Kvalavåg, Avaldsnes i en alder av omkring 75 år.

14       ii.  Gunnar Jonsen Liknes (født ca 1785 på Liknes nedre, Åkra - døde ca 1828 på Liknes nedre, Åkra)

        iii.  Tomas Jonsen Sandvik, Kvalavåg ble født ca 1790 på Liknes nedre, Åkra og døde i 1864 på Kvalavåg, Avaldsnes i en alder av omkring 74 år.

         iv.  Simon Jonsen Sevland ble født i nov 1793 på Liknes nedre, Åkra og døde den 12 jun 1854 på Sæveland, Åkra 60 år gammel.

          v.  Berta Karine Jonsdatter ble født ca 1796 på Liknes nedre, Åkra, døde den 22 mai 1882 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 86 år, og ble begravet den 27 mai 1882 i Åkra sogn. Et annet navn for Berta var Karen Jonsdatter.

         vi.  husm. Jon Jonsen Haugen, Stava ble født i sep 1799 på Liknes nedre, Åkra, døde den 19 jul 1857 på Stava, Skudenes 57 år gammel, og ble begravet den 23 jul 1857 i Ferkingstad sogn.


29. Anna Gunnarsdatter, datter av gbr. Gunnar Larsen Dale og Kari Hansdatter, ble født i mar 1758 på Dale, Skudenes, døde den 11 jul 1847 på Liknes nedre, Åkra 89 år gammel, og ble begravet den 18 jul 1847 i Åkra sogn.

Fødselsnotater: Tidspunkt for fødsel er fra den rekonstruerte kirkeboken for Skudenes prgj. fra 1842.

Anna arvet halve bruket da hennes første mann døde omkring år 1800. Denne halvparten ble skjøtet over på broren hennes, Anders Dale i 1802, men han bygslet det straks bort til Osmund, som hadde vært dreng på gården i noen år og som senere ble Annas nye mann.
Den andre halvparten av bruket eide barna fra hennes første ekteskap som arv etter faren.

Hendelser

• Hun ble konfirmert i 1775.

• Hun finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Liknes nedre, Åkra. Hun er registrert som Anna Gundersdtr, 40 år gammel enke etter sitt 1. ekteskap og bestyrer av et av gårdsbrukene på gården. Hun har 6 barn i alderen 2-19 år boende hjemme. De har en dreng, Asmund Nielsen, 27 år, som enken senere gifter seg med..

• Hun er nevnt i 1842 på Liknes, Åkra, som føderådsenke.

• Hun er nevnt i kirkeboken som 88 år gammel enke da hun døde.

Anna giftet seg med Jon Simonsen Liknes i 1778. Jon ble født ca 1752 på Liknes nedre, Åkra og døde før 1801 på Liknes nedre, Åkra.

Anna giftet seg deretter med Osmund Nilsen Liknes, sønn av Nils Osmundsen Ferkingstad og Berta Kristine Hansdatter, i 1808. Osmund ble født ca 1773 og døde den 10 jul 1843 i en alder av omkring 70 år.

Dødsnotater: Dødsdatoen er fra hellesland.com, men han synes ikke å være oppført i kirkeboken for Skudenes prgj som død ved denne tiden.

Hendelser

• Han er nevnt den 1 feb 1801 på Liknes nedre, Åkra, som Asmund Nielsen, 27 år gammel. Han er ført i folketellingen som tjenestedreng hos enken Anna Gundersdtr, som han senere gifter seg med.
Han er også oppført på Stava som 27 år gammel sønn til Berte Kristine Ferch(ingstad), som bor hos sin bror Hans på Stava.

• Han hadde bruk nr 18 på Liknes nedre, Åkra fra 1802 til 1809. Osmund hadde gjort tjeneste på gården i noen år før Jon døde og han giftet seg med enken. I 1809 overtok Annas eldste sønn fra første ekteskap.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Osmund Osmundsen Ådland ble født i sep 1809 på Liknes nedre, Åkra og døde i 1872 på Ådland, Åkra 63 år gammel.


30. los/gbr. Hans Larsen Hage, sønn av Lars Hansen Hage og Berta Eriksdatter, ble født ca 1756 på Haga, Skudenes og døde før 1843.

Hendelser

• Han er nevnt i sep 1758 på Haga, Skudenes, som 2 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 8 (Haganeset) på Haga, Skudenes fra 1791 til 1823. Han fikk kjøpe et lite stykke av faren sitt bruk (bnr 5) den 27. september 1791. Men det var ikke mye å leve av, så Hans har nok hatt de største inntektene sine fra fiske og losvirksomhet.
I 1801 kunne han fø en hest, ei ku og fire sauer. Han sådde én tønne korn og høstet 6 tønner.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Haga, Skudenes. Han er ført som 46 år gammel gårdbruker og los med kona Anna Lisbeth 34 år og fem barn i alderen 2-13 år.

Hans giftet seg med Anna Elisabet Jakobsdatter. Anna ble født ca 1767.

Barn i dette ekteskapet var:

15        i.  Berta Hansdatter (født i des 1789 på Haga, Skudenes - døde den 22 okt 1863 på Liknes nedre, Åkra)

         ii.  Marta Hansdatter ble født i mai 1790 på Haga, Skudenes, døde den 9 mar 1876 på Åkra i Åkra 85 år gammel, og ble begravet den 14 mar 1876 i Åkra sogn.

        iii.  Johanne Eliasine Hansdatter ble født ca 1791 på Haga, Skudenes og døde før 1826.

         iv.  Anne Elisabet Hansdatter ble født i 1796 på Haga, Skudenes, døde den 3 mar 1873 på Vikra, Skudenes 77 år gammel, og ble begravet den 8 mar 1873 i Ferkingstad sogn.

          v.  gbr/los Johannes Hansen Hage ble født i des 1798 på Haga, Skudenes, døde den 28 jan 1871 på Haga, Skudenes 72 år gammel, og ble begravet den 3 feb 1871 i Ferkingstad sogn.

         vi.  Hans Jakob Hansen Haga ble født ca 1802 på Haga, Skudenes.

        vii.  husm. Lars Hansen Sandhåland ble født i 1806 på Haga, Skudenes, døde den 31 jul 1872 på Sandhåland, Skudenes 66 år gammel, og ble begravet den 5 aug 1872 i Ferkingstad sogn. Et annet navn for Lars var Lars Hansen Haga.


31. Anna Elisabet Jakobsdatter ble født ca 1767.

Hendelser

• Hun er nevnt den 1 feb 1801 på Haga, Skudenes, som Anna Lisbeth Jacobsdtr, 34 år gammel hustru.

Anna giftet seg med los/gbr. Hans Larsen Hage. Hans ble født ca 1756 på Haga, Skudenes og døde før 1843.
bilde

forrige  Sjette generasjon  Neste




32. lensmann David Halvorsen Vea, sønn av Halvor Skulesen Vea og Ingeborg Davidsdatter, ble født fra 1684 til 1688 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad og døde i apr 1763 på Vea, Åkra 79 år gammel. Et annet navn for David var David Weaae.

Våren 1701 sto hans mor Ingeborg fram for retten sammen med David med påstand om at han hadde odelsrett til Vibrandsøy. Faren, Halvor Skulesen, hadde måttet pantsette Vibrandsøy til Østen Danielsen mot et lån på 300 riksdaler. Pantebrevet gjaldt i 20 år og ble tinglest 14. oktober 1705.
David var gårdbruker og fisker. Gården hadde dessuten inntekter i form av såkalt "landlott" fra andre som fisket med landnot fra Vea-gården.
Han var lensmann i Stangeland skiprede fra 1716 til 1753. Hans oppgaver var bl.a. å kreve inn skatter og hjelpe sorenskriveren med skifteforretninger.

Det hørte noen holmer til Vea-gården, og disse var viktige for hummerfisket. På tinget i juni 1720 fredlyste David disse holmene for at folk ikke skulle kunne ta seg til rette med hummerfiske på grunneierens bekostning. Men det ser ikke ut til å ha hjulpet, for tre år senere stevnet han Frans Olsen Austevik for å ha satt hummerteinene sine der.
Hummerfiske var blitt en viktig næring i distriktet etter at hollendere og engelskmenn var begynt å kjøpe opp hummer og frakte den bort i brønnbåter. Saken var av stor prinsipiell betydning og ble utsatt i påvente av en befaring på stedet. Den kom opp igjen i august 1725 og da var også to av sønnene til Frans Austevik stevnet, Ola Austevik og Kristoffer Sund, sammen med sju andre.
Frans og de øvrige tiltalte påstod at de kunne fiske hummer fritt på mer enn to favners dyp. Sorenskriveren viste imidlertid til en paragraf i den norske lov av 1687, som sa at odelsbønder og jordeiere skulle kunne bruke alle tilhørende herligheter under deres gårder, og at andre skulle holde seg borte uten tillatelse fra eierne. Tre år senere opphevet kongen denne dommen, og hummerfiskerne ved Karmøy kunne igjen fiske fritt uten å betale avgift til dem som eide strandlinja.
(Kilde: Ætt og Heim 1946 s. 62)

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Vea, Åkra, som 16 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Vea, Åkra. David Haldwordsen er ført som 18 år gammel, født på Vibransøen. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han bor hjemme hos sin far.

• Han bodde visstnok i en periode før 1719 på Klubben, Brekke, Stangeland.

• Han hadde bruk E på Vea, Åkra fra 1719 til 1753. Han og moren eide omlag en sjettepart av Vea-gården, og det meste av tiden bygslet han resten. I 1745 overlot han til sønnen Halvor å bruke en tredjepart og tilsvarende til svigersønnen Halvor Kristoffersen. Han brukte selv en tredjepart av Vea til han og Mette tok folge i 1754.
Med tinglysning 16. november 1753 fordelte han den eierparten han hadde i Vea-gården på sine 6 barn. Sønnene fikk noe mer enn døtrene. Men når det gjaldt bruken av gården og odelsretten, ble eldstesønnen Bernt tilsidesatt. Bernt hadde skaffet seg jord på Munkejord da han giftet seg med en enke der, og David bestemte at det var Bernts sønn Johannes som skulle få overta som bruker av den tredjeparten av Vea som han selv hadde brukt til nå. Bernt måtte dessuten fraskrive seg odelsretten til halve Vea til fordel for sin yngste bror David, som bar farens navn og tydeligvis var farens favorittsønn, som hadde hjulpet faren med gårdsdriften og som også overtok lensmannsembetet etter faren.

• Han er nevnt den 14 jun 1724 i skiftet som arving etter sin avdøde far Halvor Schulesen. Han arvet jord i gården Weaae til en verdi av vel 57 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Vea, Åkra. Han og kona er ført i det såkalte sjeleregisteret som David Halversen 74 år og Mætte Tomesdatter 75 år. De bor som inderster hos sønnen David.

• Han er nevnt i sep 1762 på Vea, Åkra. Han er enkemann (oppført i skattemanntallet uten hustru) og bor hos sønnen David Davidsen.

• Han er nevnt i apr 1763 på Vea, Åkra, som død og strøket fra skattemanntallet.

David giftet seg med Mette Tomasdatter antatt ca 1707. Mette ble født ca 1683 på Østhus, Åkra og døde ca 1761 på Vea, Åkra i en alder av omkring 78 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Bent Davidsen Munkejord ble født ca 1707 og døde i jun 1763 på Munkejord, Åkra i en alder av omkring 56 år.

         ii.  Anna Davidsdatter d.e. ble født ca 1708 på Vea, Åkra og døde i 1792 på Langåker, Skudenes i en alder av omkring 84 år.

        iii.  Halvor ble født antatt ca 1710.

         iv.  Tomas Davidsen Åkra ble født ca 1714 og døde i jan 1763 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 49 år.

          v.  Ingeborg Davidsdatter ble født ca 1718 og døde den 30 apr 1763 på Munkejord, Åkra i en alder av omkring 45 år.

16       vi.  Halvor Davidsen Vea (født ca 1721 på Vea, Åkra - døde mellom 1792 og 1801 på Vea, Åkra)

        vii.  Anna Davidsdatter d.y. ble født ca 1725 på Vea, Åkra og døde etter 1801 på Østhus, Åkra.

       viii.  lensmann David Davidsen Vea ble født ca 1728 på Vea, Åkra og døde ca 1788 på Vea, Åkra i en alder av omkring 60 år.


33. Mette Tomasdatter, datter av Tomas Simonsen Østhus og Anna Nn, ble født ca 1683 på Østhus, Åkra og døde ca 1761 på Vea, Åkra i en alder av omkring 78 år.

Da hun giftet seg med David, kom hun iflg folgeavtalen 2. desember 1754 fra Hougland skiprede, som omfattet gårder i Time, Orre og Gjesdal. Hun kan ha vært i tjeneste der.
Siden eldstesønnen er kalt Bent, et navn som ikke synes å forekomme i Mettes og Davids familie tidligere, åpner det for en mulighet for at Mette kan ha kommet fra Jæren som ung, barnløs enke etter en Bent, og at det er han som ble oppkalt, slik tradisjonen var.
Hvis David og Mette fortsatte å følge de vanlige regler for oppkalling av barn, har de trolig hatt en sønn Halvor, født mellom Bent og Tomas, men død før de påny får en sønn som de døper Halvor ca 1721. Denne teorien styrkes av at David i manntallet 1711 er oppført med kone og to barn, og siden Tomas ikke er født før ca 1714, bør det ha vært et barn mellom Bent og Tomas.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Vea, Åkra, som Mætte Tomesdtr, 75 år gammel hustru til Davis Halversen.

Mette giftet seg med lensmann David Halvorsen Vea antatt ca 1707. David ble født fra 1684 til 1688 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad og døde i apr 1763 på Vea, Åkra 79 år gammel. Et annet navn for David var David Weaae.

34. Lars Nilsen Midtstokke, sønn av Nils Rasmussen Midtstokke og Nn Larsdatter, ble født ca 1697 på Midtstokke, Stangaland, døde i 1775 på Midtstokke, Stangaland i en alder av omkring 78 år, og ble begravet den 1 des 1775 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Lars var Lauris Melstoche.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Midtstokke, Stangaland, som 3 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 1 feb 1707 på Midtstokke, Stangaland, som 10 år gammel sønn, født på gården.

• Han bygslet vel en fjerdeepart av gården (bruk nr 12) på Midtstokke, Stangaland fra 1720 til 1757. Han kunne i 1723 så to tønner korn og høste ni tønner. Han hadde hest, fire kyr og tre sauer.
I 60-årsalderen (i 1757) overlot han bruket til yngste sønnen Sæbjørn, som da var 30 år, men drev det sammen med sønnen i flere år.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Midtstokke, Stangaland. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som 61 år gammel. Han har kona Martha Joensdtr, 75 år. Sønnen Zæbiørn bor med sin nystartede familie i egen husholdning.

• Han er nevnt i sep 1762 på Midtstokke, Stangaland. Han er ført i skattemanntallet med kona Marta Jonsdtr. Sønnen Sæbiørn og kona Siri er oppført sammen med dem.

Lars giftet seg med (sannsynlig datter) Marta Jonsdatter i 1719. Marta ble født ca 1683, døde i 1767 på Midtstokke, Stangaland i en alder av omkring 84 år, og ble begravet den 13 des 1767 i Avaldsnes sogn.

Barn i dette ekteskapet var:

17        i.  Anna Larsdatter (født i 1720 på Midtstokke, Stangaland - døde den 6 sep 1781 på Vea, Åkra)

         ii.  Anders Larsen Bråte, Midtstokke ble født i 1722 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1784 på Midtstokke, Stangaland 62 år gammel. Et annet navn for Anders var Anders Larsen Leite, Midtstokke.

        iii.  Karen Larsdatter ble født ca 1724 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1794 på Sørstokke, Stangaland i en alder av omkring 70 år.

         iv.  Sæbjørn Larsen Midtstokke ble født i 1727 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1803 på Midtstokke, Stangaland 76 år gammel.


35. (sannsynlig datter) Marta Jonsdatter, datter av los og gårdbr. Jon Omundsen Sørstokke og Ukjent, ble født ca 1683, døde i 1767 på Midtstokke, Stangaland i en alder av omkring 84 år, og ble begravet den 13 des 1767 i Avaldsnes sogn.

Hendelser

• Hun er nevnt i jul 1758 på Midtstokke, Stangaland, som 75 år gammel. Hun er også ført der i skattemanntallet 1762.

Marta giftet seg med Lars Nilsen Midtstokke i 1719. Lars ble født ca 1697 på Midtstokke, Stangaland, døde i 1775 på Midtstokke, Stangaland i en alder av omkring 78 år, og ble begravet den 1 des 1775 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Lars var Lauris Melstoche.

36. Peder Nilsen Stave, sønn av Nils Kristoffersen Stave og Elen Ergelsdatter, ble født ca 1696 på Stava, Skudenes og døde den 14 jun 1724 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 28 år.

Dødsnotater: Dødsdatoen er fra hellesland.com.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Stava, Skudenes, som 4 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 10 feb 1707 på Stava, Skudenes, som 10 år gammel sønn, født på gården. Han bor hos sin mor, som er enke.

• Han hadde bruk nr 6 på Stava, Skudenes fra 1720 til 1724. Han overtok driften av bruket senest i 1720, men det var moren som sto som eier til Peder døde i 1724.
I 1723 sådde de 3¼ tønner korn og høstet 12 tønner. De hadde hest, 6 kyr og 3 sauer.

Peder giftet seg med Marta Jensdatter. Marta ble født ca 1694 og døde den 12 jan 1774 på Haga, Skudenes i en alder av omkring 80 år.

Barn i dette ekteskapet var:

18        i.  Kristoffer Pedersen Stave (født ca 1718 på Stava, Skudenes - døde etter 1773)

         ii.  Eli Pedersdatter ble født ca 1722 på Stava, Skudenes og døde i mai 1763 på Sandhåland, Skudenes i en alder av omkring 41 år.


37. Marta Jensdatter, datter av gbr. Jens Monsen Ferkingstad og Kari Gjertsdatter, ble født ca 1694 og døde den 12 jan 1774 på Haga, Skudenes i en alder av omkring 80 år.

Dødsnotater: Dødsdatoen er fra hellesland.com.

Hun ble enke i 1742, to år etter at de var blitt selveiere på Haga. Hun styrte bruket selv i mange år til eldstesønnen Peder ble gammel nok til å overta.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Haga, Skudenes. Hun er ført i sjeleregisteret som 64 år gammel enke og bor som inderst på bruket til sønnen Peder. Hun har datteren Kari Salvesdtr 25 år og sønnen Salve Salvesen 21 år boende hjemme.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Haga, Skudenes. Marthe Jensdtr er enke og bor på bruket til sønnen Peder. Hun har datteren Kari Salvesdtr boende hjemme.

Marta giftet seg med Peder Nilsen Stave. Peder ble født ca 1696 på Stava, Skudenes og døde den 14 jun 1724 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 28 år.

Marta giftet seg deretter med Salve Salvesen Hage, sønn av Salve Kolbeinsen Åkra og Gunhild Nn,. Salve ble født ca 1709 på Åkra i Åkra og døde ca 1742 på Haga, Skudenes i en alder av omkring 33 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Haga, Skudenes fra 1734 til 1758. Han bygslet halve Haga våren 1734, og seks år senere ble han selveier da han fikk kjøpe bruket av Peder Valentinsen i Stavanger. Salve døde imidlertid to år senere og enken ble sittende som bruker til den eldste sønnen, Peder, ble gammel nok til å overta.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  los og gårdbr. Peder Salvesen Hage ble født ca 1731 og døde den 6 feb 1792 på Haga, Skudenes i en alder av omkring 61 år.

         ii.  Kari Salvesdatter ble født ca 1733 på Haga, Skudenes og døde den 14 apr 1789 på Trælhaug (Øygarden), Åkra i en alder av omkring 56 år.

        iii.  Salve Salvesen ble født ca 1737 på Haga, Skudenes og døde ca 1761 i en alder av omkring 24 år.


38. Ola Sørhåland ble født ca 1700.

Hendelser

• Han hadde bruk C (de senere bnr 11-16) på Håland (Sørhåland), Skudenes fra 1728 til 1753. Se ny oppdeling av Håland i Slektsforum Karmøy.

Ola giftet seg med (usikker datter) Eli Olsdatter. Eli ble født før 1711.

Barn i dette ekteskapet var:

19        i.  (usikker datter) Guri Olsdatter (født ca 1723 - døde etter 1773 på Haga, Skudenes)

         ii.  gbr./los Ola Olsen Håland ble født ca 1728 på Håland (Sørhåland), Skudenes og døde i 1810 i en alder av omkring 82 år.

        iii.  Siri Olsdatter ble født ca 1729 på Håland (Sørhåland), Skudenes og døde i 1798 på Håland (Sørhåland), Skudenes i en alder av omkring 69 år. Et annet navn for Siri var Serina Olsdatter.

         iv.  los og gårdbr. Johannes Olsen Syre ble født ca 1730 på Håland (Sørhåland), Skudenes og døde i 1807 på Sund, Stangaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Olsen Sund.

          v.  Ingeborg Olsdatter ble født ca 1730 på Håland (Sørhåland), Skudenes.

         vi.  Anna Olsdatter ble født ca 1732 på Håland (Sørhåland), Skudenes og døde etter 1801.


39. (usikker datter) Eli Olsdatter, datter av (usikker sønn) Ola Bjørnsen Håland og Navn-ukjent, ble født før 1711.

Eli giftet seg med Ola Sørhåland. Ola ble født ca 1700.

40. Ola Mortensen Stave, sønn av Morten Halvorsen Liknes og Berta Olsdatter, ble født i 1706 på Liknes nedre, Åkra og døde ca 1779 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 73 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 9 feb 1707 på Liknes nedre, Åkra, som ½ år gammel sønn, født på gården.

• Han er nevnt den 22 nov 1732 som arving i skiftet etter sin hustru Mallene Hansdatter. Han overtok verdier for 32 riksdaler, bl.a. halvparten av deres eierpart i gården Stave.

• Han hadde en femtedel av gården (bruk nr 1) på Stava, Skudenes fra 1733 til 1753. Han ble den første selveiende bonden på Stava. Han overtok bruket som hans moster og hennes mann tidligere hadde drevet. Den 17. november 1733 fikk han skjøtet over tre gårdparter i Stava (vel en femtedel av Stava-gården) fra Ola Toresen, fra sin mor og fra en kreditor etter hans moster. Samme dag kjøpte han odels- og løysingsretten til hele Stava-gården av Torkel Guttormsen på Risdal.
Han ble boende som folgemann på gården i ca 25 år etter at han i 1753 overlot gårdsbruket sitt til sønnen Morten.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Stava, Skudenes. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som 52 år gammel. Han bor som inderst på bruket til sønnen Morten, som han overlot bruket til fem år tidligere.

• Han er nevnt i sep 1762 på Stava, Skudenes. Han er enkemann og bor på bruket til sønnen Morten.

Ola giftet seg med Malena Hansdatter. Malena døde i 1732 på Stava, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Karen Olsdatter ble født ca 1728 og døde den 8 feb 1790 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 62 år.

20       ii.  Morten Olsen Stave (født ca 1731 - døde ca 1765 på Stava, Skudenes)

Ola giftet seg deretter med Ragnhild Eriksdatter. Ragnhild døde ca 1740 på Stava, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Malene Olsdatter

         ii.  Torine Olsdatter


41. Malena Hansdatter døde i 1732 på Stava, Skudenes.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 22 nov 1732 på Stava, Skudenes. Boet hadde en brutto formue på 45 riksdaler, bl.a. en eierpart i gården Stave. Med gjelden fratrukket ble det verdier for 32 riksdaler i arv til enkemannen Ole Mortensen (16 rdlr) og deres felles barn Morten (8 rdlr) og Karen (8 rdlr).

Malena giftet seg med Ola Mortensen Stave. Ola ble født i 1706 på Liknes nedre, Åkra og døde ca 1779 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 73 år.

42. gbr. Torgrim Olsen Sandve, sønn av Ola Olsen Sandve og Johanna Sandve, ble født fra 1688 til 1693 på Sandve, Skudenes og døde i 1733 på Sandve, Skudenes 45 år gammel.

Torgrim var sannsynligvis bare i 10-årsalderen da faren døde. Moren hans giftet seg på ny med Tollak Olsen fra Are i Bokn, som styrte bruket på Sandve til omkring 1729, og dro da til Medhaug der han overtok et bruk. Om Torgrims mor ble med til Medhaug, er ikke kjent, men det mest sannsynlige er vel at hun døde på Sandve, at Torgrim arvet bruksretten og at stefaren måtte flytte.
Torgrim fikk imidlertid ikke ha gården så lenge; han døde allerede etter omlag tre år der.
Ved skiftet etter ham var buskapen 2 føll, 2 hopper, 6 kyr, 1 kvige, 2 kalver og 5 sauer. Ellers etterlot han seg mye sølv, bl.a. en signetring og en "sekspasset" brennevinsskål med fot og to ører. Den hadde inskripsjonen SRS OOS 1657. Skiftet omfattet også trøyer og bukser med sølvknapper, doble skjorteknapper m.m.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Sandve, Skudenes, som 8 år gammel stesønn.

• Han er nevnt den 10 feb 1707 på Sandve, Skudenes, som 18 år gammel stesønn, født på gården. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant.

• Han bygslet bruk nr 1 som utgjorde en fjerdepart av gården på Sandve, Skudenes fra 1730 til 1733.

• Det ble skiftet etter ham den 10 okt 1733 på Sandve, Skudenes. Boet hadde verdier for 95 riksdaler til fordeling blant arvingene, som var enken Marie Olsdatter of deres felles barn Ole, Endre, Johanna, Elen og Marthe.

Torgrim giftet seg med Mari Olsdatter. Mari ble født ca 1690 og døde etter 1762 på Sandve, Skudenes. Andre navn for Mari var Maren Olsdatter og Marie Olsdatter (1733).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johanna Torgrimsdatter ble født ca 1720.

         ii.  gbr/fisker Ola Torgrimsen Sandve ble født ca 1722 og døde den 16 sep 1795 i en alder av omkring 73 år.

        iii.  Elen Torgrimsdatter ble født ca 1725 og døde den 1 mar 1765 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 40 år. Et annet navn for Elen var Eli Torgrimsdatter (FT-1758).

21       iv.  Marta Torgrimsdatter (født ca 1726 på Sandve, Skudenes - døde ca 1782 på Stava, Skudenes)

          v.  Endre Torgrimsen


43. Mari Olsdatter ble født ca 1690 og døde etter 1762 på Sandve, Skudenes. Andre navn for Mari var Maren Olsdatter og Marie Olsdatter (1733).

Hendelser

• Hun kom fra Vikra, Skudenes, kanskje.

• Hun er nevnt den 10 okt 1733 som arving i skiftet etter ektemannen Torgrim Olsen. Hun arvet verdier for vel 47 riksdaler.

• Hun er nevnt i sep 1758 på Sandve, Skudenes, som Mari Olsdtr, 68 år. Hun bor som inderst (og sannsynligvis kårkone) hos sønnen Ole Torgrimsen.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Sandve, Skudenes, som Maren Olsdtr. Hun bor på bruket til sønnen Ole.

Mari giftet seg med gbr. Torgrim Olsen Sandve. Torgrim ble født fra 1688 til 1693 på Sandve, Skudenes og døde i 1733 på Sandve, Skudenes 45 år gammel.

44. Helge Knutsen Syhre, sønn av Knut Knutsen Rønnevik og Nn Helgesdatter ?, ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde ca 1754 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 69 år. Et annet navn for Helge var Helge Tysvær (1732).

Han bygslet de gårdene han brukte (Tysvær og Syre), men han ble etterhvert eier av gårdparter andre steder. I 1737 fikk han skjøte på jord i Svinali fra Peder Hesthammer, og i 1741 skjøte på jord i Evje fra fra Villum Knutsen, og i Svinali fra Lars Larsen. Han skal også ha hatt jord i Grinde. Noe av dette hadde nok med arv å gjøre.
(Ætt og Heim 1981 s.175-176).
Det var trolig bare sønnen Lars som ble med da de flyttet til Syre. Han overtok bruket her etter faren.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1, som 16 år gammel sønn. Han bor hos sin mor, som er enke og bruker halve gården Rønwig.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 21 jan 1707 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Han er tjenestedreng hos Johannes Larsen, gift med Helges søster Brita, og som driver det bruket som Helges far hadde hatt til han døde. Helge er oppført som 22 år gammel, født på Rønnevik. Han er innrullert som stående marinesoldat med betegnelsen sjøvant.

• Han hadde halve gården (bruk B) på Tysvær i Tysvær fra ca. 1707 til 1748. Han hadde fått bygslingsbrev på bruket i 1706 og flyttet trolig hit da han giftet seg en gang mellom 1707 og 1709.
I de 12 første årene etter at han bygslet Tysvær-gården, var han innrullert marinesoldat.
I 1723 brukte han halve gården og hadde hest, 10 naut og 12 sauer. Han sådde 5 tønner korn og høstet 30 tønner.

• Han bygslet bruk nr 14 på Syre, Skudenes fra 12 jan 1748 til 17 nov 1750. Han kom til Syre fra Tysvær da han bygslet bnr 14. Etter knappe tre år overtok sønnen Lars.

Helge giftet seg med Inga Larsdatter. Inga ble født ca 1690 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde etter 1758 på Syre, Skudenes. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Helgesdatter ble født ca 1709 på Tysvær i Tysvær og døde ca 1788 på Nordtveit, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 79 år.

         ii.  Ragnhild Helgesdatter ble født ca 1712 på Tysvær i Tysvær.

        iii.  Berta Helgesdatter ble født ca 1714 på Tysvær i Tysvær og døde etter 1801 på Haringstad, Åkra.

         iv.  Knut Helgesen Svineli ble født ca 1719 på Tysvær i Tysvær og døde ca 1766 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 47 år. Et annet navn for Knut var Knut Helgesen Grinde.

          v.  Anna Helgesdatter ble født ca 1722 på Tysvær i Tysvær og døde i 1786 på Aukland, Skjold, Tysvær-5 i en alder av omkring 64 år.

         vi.  (usikker datter) Siri Helgesdatter ble født ca 1723 på Tysvær i Tysvær.

22      vii.  Lars Helgesen Syhre (født ca 1728 på Tysvær i Tysvær - døde etter 1801 på Syre, Skudenes)

       viii.  Torbjørn Helgesen Skeie ble født i apr 1730 på Tysvær i Tysvær, døde i 1753 på Skeie, Avaldsnes 23 år gammel, og ble begravet den 11 des 1753 i Avaldsnes.

         ix.  Lisbet Helgesdatter ble født på Tysvær i Tysvær og døde i 1765 på Tysvær i Tysvær.

          x.  (usikker sønn) Lasse Helgesen ble født på Tysvær i Tysvær og døde før 1754.


45. Inga Larsdatter, datter av Lars Torbjørnsen Svineli og Anne Hansdatter, ble født ca 1690 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde etter 1758 på Syre, Skudenes. Et annet navn for Inga var Inger Larsdatter.

Bbok Karmøy, Skudenes, sier hun var født ca 1678. (Trolig basert på at det er henne vi finner i Sjeleregister 1758 hos sin sønn på Syre. Der er hun oppgitt å være 80 år.) Bbok Tysvær IV s.25 sier hun var født i 1690. Dette er nok nærmere sannheten, farens alder tatt i betraktning.
Se Ætt og Heim 1981 s.175.

Hendelser

• Hun er nevnt den 22 nov 1732 som arving i skiftet etter sin far.

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Syre, Skudenes. Hun er oppført som Enga Larsdtr 80 år og bor som inderst hos sin sønn Lars.

Inga giftet seg med Helge Knutsen Syhre. Helge ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde ca 1754 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 69 år. Et annet navn for Helge var Helge Tysvær (1732).

46. Kristoffer Kolbeinsen Falkeid, sønn av Kolbein Jonsen Falkeid og Ingeborg Kristoffersdatter, ble født ca 1697 på Falkeid, Tysvær-2, døde i des 1786 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 89 år, og ble begravet den 1 jan 1787 i Tysvær sogn.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Falkeid, Tysvær-2, som 4 år gammel sønn.

• Han hadde gårdsbruk på Hesthammar, Tysvær-2 før 1718 - ca 1720.

• Han hadde gårdsbruk på Rossadal (Rosendal), Tysvær-2 fra ca. 1720 til 1723.

• Han hadde senere bruk nr 5 (Oppigarden) på Falkeid, Tysvær-2. Han kjøpte jord av faren i 1734 og 1740.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Falkeid, Tysvær-2. Han er registrert som Christopher 61 år med kona Kari 51 år og datteren Britha 19 år. De har en dreng på 18 år og en tjenestejente på 14 år.

• Han bodde som inderst (leieboer) i 1765 på Falkeid, Tysvær-2. Svigersønnen Jens Kristoffersen hadde da overtatt bruket.

Kristoffer giftet seg med Synneva Rasmusdatter Hesthammer, datter av Rasmus Olsen Hesthammer og Ukjent,. Synneva ble født på Hesthammar, Skjold, Tysvær-4.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Synneva Kristoffersdatter ble født i 1712 på Falkeid, Tysvær-2 og døde i 1786 på Hervik, Tysvær-2 74 år gammel.

         ii.  Kolbein Kristoffersen Falkeid ble født i 1720 på Hesthammar, Tysvær-2 og døde i 1806 på Falkeid, Tysvær-2 86 år gammel. Et annet navn for Kolbein var Kolbein Kristoffersen Myklebust.

Kristoffer giftet seg deretter med Kari Eriksdatter. Kari ble født ca 1707 og døde ca 1787 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 80 år.

Barn i dette ekteskapet var:

23        i.  Ingeborg Kristoffersdatter (født ca 1730 på Falkeid, Tysvær-2 - døde etter 1801 på Syre, Skudenes)

         ii.  Brita Kristoffersdatter ble født i 1739 på Falkeid, Tysvær-2.


47. Kari Eriksdatter ble født ca 1707 og døde ca 1787 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 80 år.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 25 jan 1787.

Kari giftet seg med Kristoffer Kolbeinsen Falkeid. Kristoffer ble født ca 1697 på Falkeid, Tysvær-2, døde i des 1786 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 89 år, og ble begravet den 1 jan 1787 i Tysvær sogn.

52. gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle, sønn av gbr. Sjur Didriksen Dyrland og Bol Sjursdatter, ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

Dåpsnotater: Ved Didriks dåp i Jondal kirke 3. påskedag 1691 kalles faren Siur Handegaard til tross for at han på dette tidspunkt skal ha flyttet til nabogården Espeland. Fadderne var Guttorm Molven(?), Siur Esspeland, Brynel Diderichss., Brita Esspeland og Marite Olsd. Handegaard.

Didrik kom med foreldrene til Karmøy som guttunge. Familien kom først til Åkra og flyttet senere til Dyrland.
Han ble klokker - som faren - og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing for en årslønn på mellom 20 og 24 riksdaler. En organisert omgangsskoleordning ble ikke innført i Karmsund prosti før i 1758, etter at Didrik var død.
Anna og Didrik måtte ha ekteskapsbevillning fra kongen, siden Anna var søskenbarn til den første kona hans (Rasmus Simonsen Østrem var bestefar til begge konene).
Johannes Falnes har notert etter sin oldefar, Lars Johannessen Falnes (1837-1921), at klokkeren Didrik Sjursen Dale ble begravet i nordøstre hjørne av Falnes gamle kirkegård ved Alvaberg. På graven er det en gråsteinshelle med et kors innhogget samt årstallet 1755 og initialene D.S.S.D. Både Didriks svigersønn, klokkeren Lars Torgilssen, og dennes sønn igjen, klokkeren Didrik Larssen, er begravet i den samme graven. Lenger nede på gravsteinen finnes en inskripsjon som kan være LTA, initialene til Lars Torgilssen Aarvold. Steinhella skal ha vært hentet fra Eikjebrekk på nordsiden av Hilleslandsvatnet.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Åkra i Åkra, som 8 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han kalles Didrich Siversen, bor hos sin far, er 16 år, født på Espeland i Hardanger, innrullert reservesoldat og sjøvant.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1719 til 1745. Han fikk halve Dale-gården i gavebrev fra sin svigerfar i 1720.
Han eide også en fjerdepart av Tjøstheim, som han kjøpte i 1719. Den ga han til sin hustru nr 2 som festegave før de giftet seg i 1743.
Hans største formue da lå i gården Lunde på Hundvåg, taksert til hele 420 riksdaler i 1742. Lunde og hans halvpart av Dale delte han mellom barna i 1743, før han giftet seg med Anna Svendsdatter.
I 1743 kjøpte han deler av Jøsen i Bokn av Daniel Danielsen.
Han var en meget velstående mann, for ved flere anledninger ble det tinglest pantobligasjoner som viste at han hadde betydelige beløp å låne ut.

• Han er nevnt den 5 jul 1742 da han innledet skifte med sine fem barn etter at kona Mallene Annersdatter var død og før han giftet seg med Anna Svendsdatter. Skiftet ble avsluttet på Falnes prestegård 27. februar 1743 og omfattet gården Lunde på Hundvaag, taksert til hele 420 riksdaler, hans halvpart av gården Dale i Falnæs, taksert til 80 riksdaler og hans fjerdepart av gården Tiøsdem i Falnes.
Hans forlovede Anna Svendsdatter skulle få hans part i Tjøstheim, som sønnen "Sigvard Didrichsen nu bruger", mens gården Lunde og halve Dale skulle gå til de fem barna med en fjerdepart til hver av de tre sønnene og en åttendepart til de to døtrene.

Didrik giftet seg med Malene Andersdatter, datter av gbr Anders Torkelsen Dahle og Karen Rasmusdatter, ca 1711. Malene ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.

Hendelser

• Hun er nevnt den 13 jun 1725 som arving i skiftet etter sin far. Hun er da gift med Dirich Siversen Dahle.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  gbr. Sjur Didriksen Dahle ble født ca 1712 på Dale, Skudenes og døde den 22 feb 1785 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Didrichsen (1742).

         ii.  gbr/fisker Anders Didriksen Kvilhaug ble født ca 1713 på Dale, Skudenes.

        iii.  Boel Didriksdatter ble født ca 1715 på Dale, Skudenes og døde ca 1787 i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Boel var Bodil Didriksdatter (1743).

         iv.  Margrete Didriksdatter ble født ca 1721 på Dale, Skudenes.

          v.  gbr. Ola Didriksen Hovdestad ble født ca 1723 på Dale, Skudenes og døde den 14 sep 1778 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 55 år.

Didrik giftet seg deretter med Anna Svensdatter ca 1743. Anna ble født ca 1708 på Høynes, Skudenes og døde ca 1785 i en alder av omkring 77 år.

Barn i dette ekteskapet var:

26        i.  gbr/fisker Didrik Didriksen Snørteland (født ca 1745 på Dale, Skudenes - døde den 29 mai 1799 på Snørteland, Skudenes)

         ii.  Malena Didriksdatter ble født ca 1750 og døde ca 1791 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 41 år.


53. Anna Svensdatter, datter av los/gbr. Sven Tollefsen Høynes og Borghild Rasmusdatter, ble født ca 1708 på Høynes, Skudenes og døde ca 1785 i en alder av omkring 77 år.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i sep 1758 på Dale, Skudenes. Hun er da 50 år gammel og enke etter sitt andre ekteskap med Didrik Sjursen, og bor med barna Elias 21 år (fra 1. ekteskap), Didrik 12,5 år (fra 2. ekteskap) og Malene 7,5 år. Hun har to tjenestejenter, søsterdatteren Helga Knutsdtr, 20 år, og Ingeborg Rikardsdatter Hognaland, som bare er 9 år gammel.
Anna giftet seg senere for 3. gang.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Tjøstheim, Skudenes, som hustru. Hun bor der sammen med sin (tredje) ektemann Thore Olsen og sin sønn (fra tidligere ektskap) Didrich Didrichsen.

• Hun er nevnt i nov 1772 på Tjøstheim, Skudenes, som enke. Hun er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Hun skylder noe over 1 riksdaler.

• Hun er nevnt den 24 mai 1785 da Didrik Didriksen Snørteland fikk tinglyst skjøte fra henne på vel en femtepart av gården Tjøstheim (4½ spd korn). Opplysningen er fra skiftet etter Didrik Didriksen. Det er ikke kjent hvor lang tid før tinglysningen salget ble foretatt, men hun må ha solgt eiendommen før hun døde.

Anna giftet seg med Nils Halvorsen Risdal, sønn av gbr/fisker Halvor Endresen Risdal og Marta Nilsdatter,. Nils ble født ca 1710 på Risdal øvre, Skudenes og døde ca 1740 på Risdal øvre, Skudenes i en alder av omkring 30 år.

Hendelser

• Han hadde halve gården (bruk nr 1) på Risdal øvre, Skudenes fra 1737 til 1740. Nils bygslet halve gården etter faren høsten 1737, men døde etter noen få år, og faren overtok igjen i påvente av at den andre sønnen, Endre, skulle komme fra Medhaug for å drive farsgården på Øvre Risdal.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Elias Nilsen Hinderaker ble født ca 1737 på Risdal øvre, Skudenes, døde den 24 jun 1820 på Hinderåker, Avaldsnes i en alder av omkring 83 år, og ble begravet den 1 jul 1820 i Avaldsnes.

         ii.  Marta Nilsdatter ble født ca 1738.

Anna giftet seg deretter med gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle ca 1743. Didrik ble født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland, ble døpt den 14 apr 1691 i Jondal kirke, og døde ca 1755 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 64 år. Andre navn for Didrik var Didrik Sigvardsen (1742) og Didrik Sivertsen Dahle (1725).

Anna giftet seg deretter med Tore Olsen Snørteland, sønn av los/gbr. Ola Tollefsen Snørteland og Ragnhild Hansdatter, etter 1758. Tore ble født ca 1701 på Snørteland, Skudenes og døde i des 1762 på Tjøstheim, Skudenes i en alder av omkring 61 år.

Hendelser

• Han er nevnt den 11 feb 1707 på Snørteland, Skudenes, som 5 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1734 til 1761. Han arvet halve gården Snørteland ved skiftet etter foreldrene 18. novemver 1734, men bygslet bort tredjeparten av denne jorda til broren Simon, som selv hadde arvet den andre halvparten av Snørteland etter foreldrene.
I 1761 solgte Tore sin halvpart av Snørteland til broren Simons sønn Hans og tok folga med to tønner havrekorn og et kufoster årlig.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Snørteland, Skudenes. Han er registrert som 60 år gammel og bor sammen med sin første kone Malene, 69 år, og to tjenestefolk.
Han er ikke nevnt på Snørteland i skattemanntallet 1762.

• Han er nevnt i sep 1762 på Tjøstheim, Skudenes. Thore Olsen er ført i skattemanntallet som den ene av fire brukere på gården Tiøstem. Han bor med sin (andre) kone Ane Svensdatter og hennes sønn Didrich Didrichsen.

• Han er nevnt i des 1762 på Tjøstheim, Skudenes, som død og strøket fra skattemanntallet.


54. Paul Ivarsen Liknes, sønn av Ivar Nilsen Liknes og Ingeborg Paulsdatter, ble født ca 1742 på Liknes øvre, Åkra.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Liknes øvre, Åkra. Han er registrert som Pouel 16 år og bor hjemme hos foreldrene.

• Han er nevnt i sep 1762 på Liknes øvre, Åkra, som Povel Iversen, hjemmeværende sønn.

• Han bygslet bruk nr 10 på Liknes øvre, Åkra fra 1763 til 1775. Han overtok bygslingen etter sin far, men døde trolig ung.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 10 riksdaler og er blant dem i Falnes prestegjeld som skylder mest.

Paul giftet seg med Navn-ukjent før 1767.

Barnet i dette ekteskapet var:

27        i.  Olene Paulsdatter (født ca 1767 på Liknes øvre, Åkra)


55. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Paul Ivarsen Liknes før 1767. Paul ble født ca 1742 på Liknes øvre, Åkra.

56. Simon Pedersen Liknes ble født ca 1724 og døde etter 1773 på Liknes nedre, Åkra.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 18 på Liknes nedre, Åkra fra 1752 til 1771. Han fikk hånd om en mindre part i bruket gjennom kona si, som eide den som arv etter foreldrene sine. Resten av bruket fikk han kjøpe av svogeren sin, Lars Jonsen i Bergen. Denne siste parten pantsatte han imidlertid ti år senere, da han måtte låne 42 riksdaler av Tomas Østhus.
Han lot sønnen Jon overta bruket i 1771.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Liknes nedre, Åkra. Simen Pedersen er ført i det såkalte sjeleregisteret med kona Anne Jonsdtr, begge 34 år gamle. De bor med barna Jon 6 og Elisabeth 3 år. De har en dreng og en tjenestejente.

• Han er nevnt i sep 1762 på Liknes nedre, Åkra. Det opplyses i skattemanntallet at han er selveier og bor med kona Anna Jonsdtr. De er ikke oppført med hjemmeværende barn over 12 år.

• Han er nevnt i nov 1772. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder over 8 riksdaler.

Simon giftet seg med Anna Jonsdatter. Anna ble født ca 1724 på Ådland, Åkra og døde den 16 aug 1764 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 40 år.

Barn i dette ekteskapet var:

28        i.  Jon Simonsen Liknes (født ca 1752 på Liknes nedre, Åkra - døde før 1801 på Liknes nedre, Åkra)

         ii.  Elisabet Simonsdatter ble født ca 1755 på Liknes nedre, Åkra og døde før 1825.


57. Anna Jonsdatter, datter av Jon Olsen Ådland og Elisabeth Jensdatter, ble født ca 1724 på Ådland, Åkra og døde den 16 aug 1764 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 40 år.

Anna var oldebarn av Omund Bjørnsen Ådland, som i sin tid eide det meste av bondegodset i Nedre Liknes. Hun hadde arvet noe av bnr 18, og hennes mann kjøpte resten av en svoger i Bergen.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Liknes nedre, Åkra, som Anne Jonsdtr, 34 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Liknes nedre, Åkra, som Anna Jonsdtr, hustru til Simon Pedersen.

Anna giftet seg med Simon Pedersen Liknes. Simon ble født ca 1724 og døde etter 1773 på Liknes nedre, Åkra.

58. gbr. Gunnar Larsen Dale, sønn av gbr. Lars Gunnarsen Dale og Ingeborg Andersdatter Dale, ble født ca 1706 på Dale, Skudenes og døde ca 1780 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Gunnar var Gunder Larsen.

Hendelser

• Han er nevnt den 11 feb 1707 på Dale, Skudenes, som 1 år gammel sønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 5 på Dale, Skudenes fra 1734 til 1757. Gunnar fikk gavebrev på halve Dale-gården av sin far våren 1734.

• Han finnes i folketellingen i 1758 på Dale, Skudenes. Han er ført som Gunder Larssen, 55 år, med sin første hustru, Anne Tøresdtr 58 år, og sønnen Anners 18 år. Han driver et av brukene på gården Dahle.

• Han er nevnt i sep 1762 på Dale, Skudenes. Han bor (sannsynligvis som folgemann) hos sønnen Anders med sin andre hustru, Kari Hansdtr.

Gunnar giftet seg med Anna Tørresdatter, datter av Tørres Nn og Ukjent,. Anna ble født ca 1700 og døde mellom 1758 og 1762 på Dale, Skudenes.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  gbr/fisker Anders Gunnarsen Dahle ble født ca 1740 på Dale, Skudenes og døde den 8 aug 1803 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Anders var Anders Gundersen Dale.

Gunnar giftet seg deretter med Kari Hansdatter mellom 1758 og 1762.

Barn i dette ekteskapet var:

29        i.  Anna Gunnarsdatter (født i mar 1758 på Dale, Skudenes - døde den 11 jul 1847 på Liknes nedre, Åkra)

         ii.  Ingeborg Gurine Gunnarsdatter ble født ca 1765.


59. Kari Hansdatter .

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1762 på Dale, Skudenes, som hustru til Gunder Larsen.

Kari giftet seg med gbr. Gunnar Larsen Dale mellom 1758 og 1762. Gunnar ble født ca 1706 på Dale, Skudenes og døde ca 1780 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Gunnar var Gunder Larsen.

60. Lars Hansen Hage, sønn av (usikker sønn) Hans Johannessen Fagerland og Johanne Olsdatter, ble født ca 1720 på Fagerland, Åkra og døde etter 1801 på Haga, Skudenes.

De to eldste sønnene, Jens og Hans, ble boende på Haga og begge kombinerte gårdsdriften med å arbeide som los.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 5 på Haga, Skudenes fra 1749 til 1772. Han fikk bygsle bruket av svigerfaren, og ca 20 år senere - høsten 1767 - kjøpte han det for 90 riksdaler like før svigerfaren døde.
I 1772 lot han eldstesønnen Jens få bygsle bruket, men han skjøtet det ikke fra seg før i 1791. Da fikk Jens brorparten av bruket (8/9), mens sønnen Hans fikk resten (1/9), som ble utskilt til bnr 8.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Haga, Skudenes. Han er oppført som 36 år gammel med kona Berte Erichsdtr 35 år, og barna Johanne 8 år, Giertru 4 år og Hans 2 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Haga, Skudenes. Han er ført i skattemanntallet som selveier på et av de to brukene på gården Hage. Han bor med kona Berthe Erichsdtr og datter (over 12 år) Johanne.
Berthes foreldre bor på bruket, trolig som kårfolk.

• Han er nevnt i nov 1772 på Haga, Skudenes. Han er oppført i skatteregnskapet som en av dem som står til rest med innbetaling av ekstraskatt. Han skylder 5 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen den 1 feb 1801 på Haga, Skudenes. Han er ført som 82 år gammel enkemann og folgemann ("nyder pension"). Han bor hos sønnen Jens.

Lars giftet seg med Berta Eriksdatter. Berta ble født ca 1723 på Haga, Skudenes og døde før 1801 på Haga, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  los/gårdbr. Jens Larsen Hage ble født ca 1750 på Haga, Skudenes og døde etter 1807.

         ii.  Johanna Larsdatter ble født ca 1750 på Haga, Skudenes.

        iii.  Gjertrud Larsdatter ble født ca 1754 på Haga, Skudenes og døde etter 1801.

30       iv.  los/gbr. Hans Larsen Hage (født ca 1756 på Haga, Skudenes - døde før 1843)

          v.  Kari Larsdatter ble født ca 1758 på Haga, Skudenes og døde ca 1812 i en alder av omkring 54 år.

         vi.  Ånen Larsen, Flensburg

        vii.  Lars Larsen Fagerland ble født ca 1763 på Haga, Skudenes, døde den 1 sep 1845 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 82 år, og ble begravet den 6 sep 1845 i Skudenes prestegjeld.

       viii.  Erik Larsen Sandhåland ble født i 1767 på Haga, Skudenes, døde den 5 aug 1847 på Sandhåland, Skudenes 80 år gammel, og ble begravet den 10 aug 1847 i Skudenes prestegjeld.


61. Berta Eriksdatter, datter av gårdbr. og fisker Erik Jensen Hage og Gjertrud Ånensdatter, ble født ca 1723 på Haga, Skudenes og døde før 1801 på Haga, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Haga, Skudenes, som Berte Erichsdtr, 35 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Haga, Skudenes, som Berthe Erichsdtr, hustru på gården.

Berta giftet seg med Lars Hansen Hage. Lars ble født ca 1720 på Fagerland, Åkra og døde etter 1801 på Haga, Skudenes.
bilde

forrige  Syvende generasjon  Neste




64. Halvor Skulesen Vea, sønn av Skule Børildsen Eie og Nn Mikkelsdatter, ble født ca 1654 på Eia, Sokndal og døde før 14 jun 1724 på Vea, Åkra.

Han drev handelsvirksomhet og skal en tid ha vært borger av Stavanger.
Han må ha vært gift med Ingeborg før 1683, for da solgte de et hus på Vibrandsøy til Ole Trulsen Møller. De hadde kjøpt huset av Bent Olsen. Halvor er i salgsdokumentene omtalt som "forrige borger til Stavanger". (Han kan imidlertid ikke ses oppført i Stavanger borgerbok av A. Kielland.)

Bbok Åkra sier at han ble født ca 1640, basert på manntallet 1701, der han er ført som 61 år gammel. Ættesoga for Sokndal setter fødselsåret til 1654, som er i samsvar med Sjømilitært manntall febr. 1707, der han står som 52 år gammel.
Som oftest er det sjømilitære manntall mer korrekt m.h.t. alder enn 1701-manntallet. Halvor synes heller ikke å være nevnt i manntallet for Sokndal 1664, som omfattet menn over 12 år, noe som kan tyde på at han er født etter ca 1652.
Halvor er nevnt i skiftet etter faren i 1668, men uten alder.

Hendelser

• Han bodde med kona Ingeborg og sønnen David ca 1683-ca 1694 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad. Det var Ingeborgs stefar Kristoffer Simonsen som eide Vibrandsøy. Han hadde kjøpt den i 1676 av Samuel Davidsen i Bergen - trolig en bror av David Davidsen, som var far til Ingeborg. Hun arvet nok Vibrandsøy etter sin stefar, for etter at de hadde flyttet derfra til Vea, må Halvor, mannen hennes, ha kommet i pengeproblemer, for han pantsette Vibrandsøy for 300 riksdaler i 1705 til Østen Danielsen på Fosen. I 1710 solgte og skjøtet Ingeborg og sønnen David Vibrandsøy til Østens svigersønn Halvor Svensen.

• Han hadde fra 1690-årene gårdsbruk på Vea, Åkra. Han bygslet det meste av den jorda han brukte, men hadde også en en eierpart som kona Ingeborg hadde arvet etter sin mor og stefar, og noe som Ingeborg også skulle ha odelsretten til, hadde Halvor kjøpt.
De første årene på Vea brukte Halvor halve gården, bruk E (til etter 1701), men før 1707 har han også overtatt den andre halvparten, bruk D, etter Anders Villumsen.
Halvor hadde stadig behov for kontanter, og i 1703 lånte han 80 riksdaler av Ola Visnes mot pant i Vea-gården.
Deres sønn David overtok Vea i 1719.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Vea, Åkra. Han er den ene av to brukere på gården Weaae og er ført i manntallet som Haldwor Schulesen, 61 år, med sønnen David Haldworsen, 16 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Vea, Åkra. "Oppsidder Haldword Schulesen bruger al Gaarden, f. Sognedahl, 52, har een Søn David Haldwordsen, f. Vibransøen, 18, enroullerit, Søevandt."

• Han hadde gårdsbruket Klubben på Brekke, Stangaland Fra 1711. Han kjøpte det av Ola Gudmundsen, og sønnen David bodde der en tid.

• Det ble skiftet etter ham den 14 jun 1724 på Vea, Åkra. Det var bare den jorda de eide (ca 1/6 av Vea-gården), som ble registrert, taksert til 114 riksdaler. Jordegodset ble delt likt mellom enken Ingeborg og sønnen David. Det fremgår av skiftet at noe over halvparten av denne jorda var Ingeborgs og sønnens arv fra 8. juli 1699, resten hadde de kjøpt i 1720.

Halvor giftet seg med Ingeborg Davidsdatter før 1683. Ingeborg ble født ca 1666 på Åkra i Åkra og døde etter 1724 på Vea, Åkra.

Barnet i dette ekteskapet var:

32        i.  lensmann David Halvorsen Vea (født fra 1684 til 1688 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad - døde i apr 1763 på Vea, Åkra)


65. Ingeborg Davidsdatter, datter av David Davidsen Stangeland og Anna Kristensdatter Schaaning, ble født ca 1666 på Åkra i Åkra og døde etter 1724 på Vea, Åkra.

Ingeborg kom til Vea kanskje bare tre år gammel da moren Anna ca 1670 giftet seg på ny med enkemannen Kristoffer Simonsen. Hun ble stammor til den store Vea-slekta.
Ingeborg arvet nok Vibrandsøy etter faren ved skiftet i 1670, men det ser ut til at øya og gården der ble bestyrt av Ingeborgs morfar, presten Kristen Skaaning, ved hjelp av forpakteren Ådne, fram til 1685.
Ingeborg var kanskje ikke stort mer enn 16 år da hun før 1683 giftet seg med Halvor. De bodde på Vibrandsøy til ut i 1690-årene.
I 1694 arvet Ingeborg jord i Åkra og Vea etter moren og stefaren, og iflg bbok Åkra/Vea flyttet Ingeborg og Halvor da til Vea.
Våren 1701 sto Ingeborg fram for retten sammen med sønnen David med påstand om at han hadde odelsrett til Vibrandsøy. Halvor hadde måttet pantsette Vibrandsøy for 300 riksdaler.
Årstall for Ingeborgs fødsel (ca 1667) og død (1710) er oppgitt i Bbok Karmøy/Torvastad. Rogaland Ættesogelags årshefte 1946 oppgir 1640 som mulig fødselsår og at hun døde omkring 1730. Dette siste dødsåret synes å kunne stemme, siden hun er nevnt som arving i skiftet etter ektemannen Halvor i 1724.

Hendelser

• Hun er nevnt den 14 jun 1724 i skiftet etter sin avdøde mann Halvor Schulesen. Hun arvet jord i gården Weaae for vel 57 riksdaler.

Ingeborg giftet seg med Halvor Skulesen Vea før 1683. Halvor ble født ca 1654 på Eia, Sokndal og døde før 14 jun 1724 på Vea, Åkra.

66. Tomas Simonsen Østhus, sønn av Simon Simonsen Østrem og Ukjent, ble født ca 1643 på Austrei, Stangaland og døde ca 1710 på Østhus, Åkra i en alder av omkring 67 år.

Før han døde, hadde han kjøpt seg gravplass inne i Åkra kirke.

Hendelser

• Han er nevnt i 1664 på Austrei, Stangaland, som 12 år gammel sønn. I manntallet året etter sies det at han "har nedfall-sott".

• Han bygslet halve gården (bnr 8) på Østhus, Åkra fra 1671 til 1715. Gården var såkalt kannik-gods og bygslingsavgiften ble betalt til kapellanen i Stavanger.
Etter Tomas' tid ble bruket delt i to. Sønnen Jens overtok bygslingen av den ene halvparten (bnr 6), som ble fraskilt som eget bruk.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Østhus, Åkra. Han er den ene av to brukere på gården Østhuus og er ført i manntallet som 61 år gammel med sønnene Jens 16 år og Tomas 8 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Østhus, Åkra. Han bruker halve gården Østhuus og er ført som 63 år gammel, født i Augvaldsnes sogn. Han har fire sønner; Jens 23 år, Tomas 14 år, Peder 11 år og Simon 5 år, alle født på Østhuus.

Tomas giftet seg med Anna Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Simon Tomassen Østhus ble født antatt ca 1675 på Østhus, Åkra og døde før 1701 på Østhus, Åkra.

         ii.  Malena Tomasdatter ble født ca 1678 på Østhus, Åkra og døde den 16 nov 1762 på Risdal nedre, Skudenes i en alder av omkring 84 år.

33      iii.  Mette Tomasdatter (født ca 1683 på Østhus, Åkra - døde ca 1761 på Vea, Åkra)

         iv.  Jens Tomassen Østhus ble født ca 1683 på Østhus, Åkra.

          v.  Tomas Tomassen ble født ca 1692 på Østhus, Åkra.

         vi.  husmann Peder Tomassen Tre, Østhus ble født ca 1695 på Østhus, Åkra og døde ca 1764 på Østhus, Åkra i en alder av omkring 69 år.

        vii.  Simon Tomassen Munkejord ble født ca 1701 på Østhus, Åkra og døde før 1758 på Munkejord, Åkra.


67. Anna Nn .

Anna giftet seg med Tomas Simonsen Østhus. Tomas ble født ca 1643 på Austrei, Stangaland og døde ca 1710 på Østhus, Åkra i en alder av omkring 67 år.

Anna giftet seg deretter med Helge Ivarsen Østhus, sønn av Ivar Nn og Navn-ukjent,. Helge ble født ca 1692 i Hardanger, Hordaland.

Han var stesønn til Tore Oddsen under Kolstø i Avaldsnes.
I 1725 ble han stevnet av David Halvorsen Vea og Jakob Olsen Vedø for å ha fanget hummer ved noen holmer som tilhørte Vea og Salvøy (se flere detaljer under David Halvorsen Vea).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 8 på Østhus, Åkra fra 1715 til 1748. Han overtok da han giftet seg med Anna, som var blitt enke der.


68. Nils Rasmussen Midtstokke, sønn av Rasmus Svensen Midtstokke og Anna Nilsdatter, ble født ca 1669 på Midtstokke, Stangaland, døde i 1753 på Midtstokke, Stangaland i en alder av omkring 84 år, og ble begravet den 23 sep 1753 i Avaldsnes sogn.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Midtstokke, Stangaland fra før 1701 til 1743. Han overtok en del av farens bruk sannsynligvis da han giftet seg. Sønnen Lars er født her ca 1698. I 1718 overtok han resten av farsgården og bygslet dermed nesten halve Midtstokke.
I 1723 kunne han så 3 tønner korn og høste 12 tønner. Han hadde hest, 8 storfe og 3 sauer.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Midtstokke, Stangaland. Han er den ene av fire brukere på Mælstoche og er ført i manntallet som 32 år gammel marinesoldat. Han har sønnen Lars 3 og Nils 1 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 1 feb 1707 på Midtstokke, Stangaland. Han er den ene av fire brukere på Midstoche og bruker nær en femtepart av gården. Han er ført som 38 år gammel, født på Midstoche. Han er innrullert som stående marinesoldat med betegnelsen sjøvant.
Han har fem sønner i alderen fra ½ til 10 år, alle født på gården.

Nils giftet seg med Nn Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

34        i.  Lars Nilsen Midtstokke (født ca 1697 på Midtstokke, Stangaland - døde i 1775 på Midtstokke, Stangaland)

         ii.  Nils Nilsen Rinden, Søndenå ble født ca 1700 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1762 på Søndenå, Stangaland i en alder av omkring 62 år.

        iii.  Sven Nilsen ble født ca 1701 på Midtstokke, Stangaland.

         iv.  Jon Nilsen ble født ca 1702 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1732 i en alder av omkring 30 år.

          v.  Viking Nilsen ble født ca 1706 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1731 i en alder av omkring 25 år.

Nils giftet seg deretter med Anna Halvorsdatter. Anna ble født ca 1683 og døde i 1760 i en alder av omkring 77 år.

Hendelser

• Hun bodde som 75 år gammel enke i 1758 på Midtstokke, Stangaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristen Nilsen ble født ca 1710 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1740 i en alder av omkring 30 år.

         ii.  Ola Nilsen Nordstokke ble født ca 1710 på Midtstokke, Stangaland og døde i feb 1763 på Nordstokke, Stangaland i en alder av omkring 53 år.

        iii.  Halvor Nilsen Midtstokke ble født ca 1715 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1753 på Midtstokke, Stangaland i en alder av omkring 38 år.


69. Nn Larsdatter, datter av Lars Vikingsen Sørstokke og Navn-ukjent,.

Nn giftet seg med Nils Rasmussen Midtstokke. Nils ble født ca 1669 på Midtstokke, Stangaland, døde i 1753 på Midtstokke, Stangaland i en alder av omkring 84 år, og ble begravet den 23 sep 1753 i Avaldsnes sogn.

70. los og gårdbr. Jon Omundsen Sørstokke, sønn av Omund Aslaksen Sørstokke og Ukjent, ble født fra 1650 til 1663 på Sørstokke, Stangaland, døde i 1747 på Sørstokke, Stangaland 97 år gammel, og ble begravet den 21 sep 1747 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Jon var Jon Amundsen Sørstokke.

Fødselsnotater: Iflg manntallene 1701 og 1707 er han født ca 1650. Kirkeboken sier imidlertid at han var 84 år da han døde i september 1747, dvs. at han var født ca 1663.

Han er ofte nevnt som lagrettemann (=lovkyndig) på bygdetingene i 1690-årene og en tid etter hundreårsskiftet.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 på Sørstokke, Stangaland ca 1691 - ca 1741. I 1706 var bruket hans nesten en fjerdedel av gården, mens han i 1723 hadde skaffet seg mer jord og brukte nesten en tredel. Det året kunne han så 2,5 tønner og høste 16 tønner korn. Han hadde 2 hester, 7 kyr og 8 sauer. I 1730-årene ser det ut til at han hadde latt Ådne Ingebretsen og sønnen Omund ta over det meste av bruket. Han dyrket selv bare en mindre part på sine eldre dager.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Sørstokke, Stangaland. Jon Omundsen er 51 år og en av fem brukere på Sør-Stoche. Han har sønnene Olle på 10 år og Omund på 2.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 1 feb 1707 på Sørstokke, Stangaland. Joen Amundsen er en av seks brukere på Søndre Stoche, 56 år, født på gården. Han har sønnene Olle Joensen, 7 år, og Amund Joensen, 6 år, begge født på Søndre Stoche.

• Han er nevnt i 1711 som los. Han var en av de mest erfarne losene i distriktet og ble på tinget for Stangeland skiprede i november dette året utpekt som en av av 12 som var kvalifisert til å lose kongens krigsskip. (Den store nordiske krig pågikk og losingen langs norskekysten hadde vist seg å fungere dårlig.)

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

35        i.  (sannsynlig datter) Marta Jonsdatter (født ca 1683 - døde i 1767 på Midtstokke, Stangaland)

         ii.  Gitlaug Jonsdatter ble født ca 1689 på Sørstokke, Stangaland.

        iii.  Ola Jonsen Sørstokke ble født ca 1690 på Sørstokke, Stangaland og døde ca 1760 på Sørstokke, Stangaland i en alder av omkring 70 år.

         iv.  Omund Jonsen Sørstokke ble født ca 1699 på Sørstokke, Stangaland og døde i 1741 på Sørstokke, Stangaland i en alder av omkring 42 år.

          v.  (tvilsom sønn) Johannes Jonsen Stave ble født ca 1702 og døde den 14 mai 1789 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Jonsen Liknes.


72. Nils Kristoffersen Stave, sønn av Kristoffer Kristensen Liknes og Ukjent, ble født ca 1659 på Liknes nedre, Åkra og døde mellom 1701 og 1706 på Stava, Skudenes.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Liknes nedre, Åkra, som Niels, 7 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 6 på Stava, Skudenes fra før 1687 til 1720. Bruket ble i 1680-årene utskilt fra bnr 1 og utgjorde halvparten av den jorda som kona Elis far og stefar hadde brukt. Nils var den første brukeren her og kan ha overtatt da han giftet seg med Eli.
Da han døde mellom 1701 og 1706, overtok enken Eli driften til sønnen Peder ble gammel nok til å overta i 1720.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Stava, Skudenes. Han sies å være 52 år og er den ene av fem brukere på gården Stafwe. Han har sønnene Christopher 8 år og Peder 4 år.

Nils giftet seg med Elen Ergelsdatter. Elen døde etter 1732 på Stava, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Nilsdatter ble født ca 1683 på Stava, Skudenes og døde etter 1758.

         ii.  Kristoffer Nilsen ble født ca 1692 på Stava, Skudenes.

36      iii.  Peder Nilsen Stave (født ca 1696 på Stava, Skudenes - døde den 14 jun 1724 på Stava, Skudenes)


73. Elen Ergelsdatter, datter av Ergels Stava og Navn-ukjent, døde etter 1732 på Stava, Skudenes.

Eli står som eier av Stava bnr 6 i 1724, men det var sønnen Peder som drev gården.

Hendelser

• Hun finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Stava, Skudenes. Encken Elen Ergilsdatter er ført som den ene av fem brukere på Stawe. Hun har vel en femtepart av gården. Hun har sønnene Christopher Nielsen, 14 år, og Peder Nielsen, 10 år, begge født på gården.

• Hun er nevnt den 22 nov 1732 som arving i skiftet etter sin halvsøster Marthe Olsdatter. Hun arvet verdier for ca 4 riksdaler, bl.a. en mindre eierpart i gården Stave.

Elen giftet seg med Nils Kristoffersen Stave. Nils ble født ca 1659 på Liknes nedre, Åkra og døde mellom 1701 og 1706 på Stava, Skudenes.

74. gbr. Jens Monsen Ferkingstad, sønn av gbr. Mogens Jensen Ferkingstad og Karen Larsdatter, ble født fra 1666 til 1670 på Ferkingstad, Skudenes og døde den 9 nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes 96 år gammel. Et annet navn for Jens var Jens Mogensen Ferkingstad.

Hendelser

• Han hadde Ekrene (bnr 10) på Ferkingstad, Skudenes fra 1698 til 1733. Han var bare guttungen da den gamle faren hans døde, og stefaren, Josef Hansen på bnr 1 styrte også dette bruket til Jens ble voksen. I praksis var kanskje Jens den som sto for driften, i alle fall de senere årene, selv om han ikke står i skattelistene før han ble myndig på midten av 1690-tallet. I 1723 eide og brukte han en fjerdepart av hele Ferkingstad. Dette året ble bruket hans taksert til å kunne fø én hest og 8 kyr og til å kunne gi 16 tønner korn.
Han lot sønnen Mons overta noe av bruket i 1726 og resten i 1733.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Ferkingstad, Skudenes. Han er ført i manntallet som 31 år gammel og er en av de 7 brukerne på Ferkingstad-gården. Han har sønnen Erik på 3 år og den 12 år gamle drengen Aadne Johansen fra Hemnes.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Ferkingstad, Skudenes. Jens Mogensen er en av åtte brukere på Ferkingstad-gården. Han er "Kircheverger", 40 år, født på gården. Han har to sønner, Erich 9 år og Mogens 5 år, begge født på gården.

• Han er nevnt i 1707 som kirkeverge.

• Han er nevnt den 6 jun 1725 som arving i skiftet etter sin mor.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 i Ferkingstad. Han er oppført som Jens Mogensen 86 år. Han bor som inderst (trolig med folge) hos sin sønnesønn Jørgen Mogensen, 23 år, som da har overtatt bruket. Hans sønn Mogens Jensen, 56 år, bor også på bruket.

• Han er nevnt i nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes, som død og strøket fra skattemanntallet. Det er tilføyd i skattemanntallet fra september at Jens Monsen Ferchingstad døde 9. november samme år.

Jens giftet seg med Kari Gjertsdatter. Kari døde før 1758 på Ferkingstad, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

37        i.  Marta Jensdatter (født ca 1694 - døde den 12 jan 1774 på Haga, Skudenes)

         ii.  gårdbr. og fisker Erik Jensen Hage ble født ca 1697 på Ferkingstad, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 71 år.

        iii.  gbr. Mons Jensen Ferkingstad ble født ca 1702 på Ferkingstad, Skudenes og døde i aug 1763 på Ferkingstad, Skudenes i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Mons var Mogens Jensen Ferkingstad.


75. Kari Gjertsdatter, datter av Gjert Hansen Syhre og Marta Villumsdatter, døde før 1758 på Ferkingstad, Skudenes.

Kari giftet seg med gbr. Jens Monsen Ferkingstad. Jens ble født fra 1666 til 1670 på Ferkingstad, Skudenes og døde den 9 nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes 96 år gammel. Et annet navn for Jens var Jens Mogensen Ferkingstad.

78. (usikker sønn) Ola Bjørnsen Håland, sønn av Bjørn Bjørnsen og Ukjent, ble født fra 1657 til 1660 i Sokndal, Dalane.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 7, som utgjorde halve gården, på Håland (Sørhåland), Skudenes fra 1683 til 1728. I 1723 kunne kunne han fø 1 hest, 5 kyr og 5 sauer. Han kunne så 1½ tønne korn og høste 10 tønner.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Håland (Sørhåland), Skudenes. Han driver et av de to brukene på gården S:Haaland og er ført i manntallet som 44 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Håland (Sørhåland), Skudenes. Han bruker halve gården og er ført som 46 år gammel, født i Sognedal sogn. Han har ingen sønner.

• Han er nevnt i 1711 på Håland (Sørhåland), Skudenes, med kone og en datter. Navnene deres er ikke oppgitt, men datteren kan være Eli, som ble gift med Ola Sørhåland f.ca 1700.

Ola giftet seg med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

39        i.  (usikker datter) Eli Olsdatter (født før 1711)


79. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med (usikker sønn) Ola Bjørnsen Håland. Ola ble født fra 1657 til 1660 i Sokndal, Dalane.

80. Morten Halvorsen Liknes ble født fra 1645 til 1654 i Imsland sogn og døde ca 1734 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 89 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Liknes nedre, Åkra fra 1696 til 1734. Morten kom til dette bruket ved å gifte seg med Brita, enken etter den forrige brukeren. Alle barna er født på Nedre Liknes.
Da Morten døde, var det datteren Anna og svigersønnen Hans Olsen fra Fagerland som overtok bruket.
I 1720 er det nevnt at han bygslet bruket av Jakob Olsen på Vedøy.
I 1723 sådde han 3,5 tønner korn og høstet 16 tønner. Han hadde to hester og ni kyr.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Liknes nedre, Åkra. Morten Haldwordsen er en av de seks brukerne på N:Lechnes og er ført i manntallet som 56 år gammel. Han har sønnen Olle på 4 år boende hjemme.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Liknes nedre, Åkra. "Opsidder Morten Halvorsen, f. Imsland Sogen, 52, har toe Sønner:
1. Olle Mortensen, f. Nedre Lichnes, 15.
2. Olle Mortensen dend yngre, f. ibidem, 1/2."

Morten giftet seg med Berta Olsdatter antatt ca 1691. Berta døde etter 1732.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Mortensen Langåker ble født fra 1691 til 1697 på Liknes nedre, Åkra og døde etter 1758.

         ii.  Anna Mortensdatter ble født ca 1694 på Liknes nedre, Åkra og døde den 20 mar 1759 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 65 år.

        iii.  Berta Mortensdatter ble født ca 1702 på Liknes nedre, Åkra og døde den 10 feb 1789 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 87 år.

40       iv.  Ola Mortensen Stave (født i 1706 på Liknes nedre, Åkra - døde ca 1779 på Stava, Skudenes)


81. Berta Olsdatter, datter av Ola Andersen Stave og Navn-ukjent, døde etter 1732.

Hendelser

• Hun er nevnt den 22 nov 1732 som arving i skiftet etter sin søster Marthe Olsdatter. Hun arvet verdier for vel 8 riksdaler, bl.a. en eierpart i gården Stave.

Berta giftet seg med (mulig sønn) Jørgen Mortensen Liknes, sønn av Morten Bårdsen Langåker og Nn Hansdatter,. Jørgen ble født ca 1615 og døde antatt ca 1690 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 75 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Elisabet Jørgensdatter ble født ca 1688 på Liknes nedre, Åkra og døde den 27 jan 1767 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 79 år.

Berta giftet seg deretter med Morten Halvorsen Liknes antatt ca 1691. Morten ble født fra 1645 til 1654 i Imsland sogn og døde ca 1734 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 89 år.

84. Ola Olsen Sandve, sønn av Ola Nilsen Sandve og Ukjent, ble født ca 1654 og døde ca 1700 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 46 år.

Hendelser

• Han er nevnt i mai 1664 på Sandve, Skudenes, som Olle, 12 år gammel sønn. Han er ført med samme alder i prestemanntallet desember 1666.

• Han bygslet bruk nr 1 på Sandve, Skudenes fra 1684 til 1700.

Ola giftet seg med Johanna Sandve.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristen Olsen Eide ble født ca 1684 på Sandve, Skudenes og døde etter 1740.

42       ii.  gbr. Torgrim Olsen Sandve (født i 1688-1693 på Sandve, Skudenes - døde i 1733 på Sandve, Skudenes)


85. Johanna Sandve .

Johanna giftet seg med Ola Olsen Sandve. Ola ble født ca 1654 og døde ca 1700 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 46 år.

Johanna giftet seg deretter med Tollak Olsen Sandve, sønn av Ola Guttormsen Ahre og Mari Eriksdatter Ahre, ca 1700. Tollak ble født ca 1667 på Are, Bokn og døde i nov 1762 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 95 år. Et annet navn for Tollak var Tollak Olsen Medhaug.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Sandve, Skudenes fra 1701 til 1729. Han kom til Sandve da han giftet seg med enken der. Da hennes sønn overtok på Sandve, flyttet Tollak til Medhaug.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Sandve, Skudenes. Han er en av fire brukere på gården, ført i manntallet som 30 år gammel. Han har stesønnene Kristen Olsen 17 år og Torgrim Olsen 8 år. Kristen er marinesoldat.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Sandve, Skudenes. Han bruker en fjerdepart av gården Sandved or er ført som 40 år gammel, født på Ahre i Buchen sogn. Han har to stesønner, Christen Olsen, 23 år, og Torgrim Olsen, 18 år.

• Han hadde bruk nr 1 på Medhaug, Åkra fra 1742 til 1757.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Medhaug, Åkra. Han er registrert som Tolach Olsen, inderst (leieboer med egen husholdning), 90 år gammel.

• Han er nevnt i sep 1762 på Ådland, Åkra. Iflg skattemanntallet bor Tollach Olsen hos Joseph Hansen og Elisabeth Knudsdtr.

• Han er nevnt i nov 1762 på Ådland, Åkra, som død og strøket i skattemanntallet.


88. Knut Knutsen Rønnevik, sønn av Knut Gudmundsen Rønnevik og Ukjent, ble født ca 1636 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde før 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Et annet navn for Knut var Unge-Knut.

I manntallet 1664 er han ikke nevnt på Rønnevik, men han er nevnt på odelsgodset (bruk B) i manntallet 1666. Han er da 30 år gammel. Senere overtok han etter faren på bispegodset (bruk A). I 1701 lever enken etter ham, så han må være død før den tid. Han var lagrettemann i 1677 og 1682 og ble dømt for slagsmål i 1685 (mer om dette i bbok Tysvær-1 s.103).
Se også Ætt og Heim 1981, s.175.

Knut giftet seg med Nn Helgesdatter ?. Nn døde etter 1701.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut ble født i 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde i 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1.

         ii.  Toren Knutsdatter ble født ca 1683 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde i 1758 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 i en alder av omkring 75 år.

44      iii.  Helge Knutsen Syhre (født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 - døde ca 1754 på Syre, Skudenes)

         iv.  Brita Knutsdatter ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde ca 1732 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 47 år.

          v.  Erik Knutsen ble født ca 1685 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1.


89. Nn Helgesdatter ? døde etter 1701.

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. "Knuds Enke" bruker halve gården Rønwig og er oppført i manntallet med sønnen Helge, 16 år.

Nn giftet seg med Knut Knutsen Rønnevik. Knut ble født ca 1636 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde før 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Et annet navn for Knut var Unge-Knut.

90. Lars Torbjørnsen Svineli, sønn av Torbjørn Larsen Svineli og Navn-ukjent, ble født ca 1658 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Lars var Lars Torbjørnsen Aksdal.

Da Lars ble gammel nok til det, overtok han bygslingen av Nedre Svinali, som faren hadde hatt før han døde noen år tidligere, men senest i 1702 hadde han samlet de ulike gårdpartene på én hånd og blitt selveier. Han var lagrettemann i 1703 og 1704.
I 1705 stevnet han Lars Dale for ei ku som han hadde latt "forkomme". Lars ville ha erstatning for den døde kua, men flere vitner hevdet at den døde av "uagtsomhed" etter kalving.
Lars overtok svigerfarens bruk i Aksdal i 1711, men er også nevnt på Nedre Svinali så sent som i 1715.
I 1712 bygslet han Nedre Svinali til yngstesønnen Torbjørn, men senest i 1718 hadde eldstesønnen Johannes overtatt.
Ved sin død etterlot Lars seg jordegods i Svinali, Aksdal og Grinde.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 fra ca. 1688 til 1711. Lars Svineli overlot gården til yngstesønnen Torbjørn som giftet seg i 1711 eller 1712. Etter tre år falt Torbjørn i kongens tjeneste (den store nordiske krig varte fra 1700 til 1721). Torbjørns tre år eldre bror overtok da farsgården.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4. Lars Thorbiørnsen driver det ene av de to brukene på gården Swinelien og er ført i mnntallet som 43 år gammel. Han har sønnene Johannes 13 og Torbjørn 10 år.

• Han hadde bruk nr 1 (tredjeparten av gården) på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) fra 1711 til 1732. I 1723 kunne de så 3 tønner korn og høste 14 tønner. De hadde hest, 6 kyr og 6 sauer.

• Det ble skiftet etter ham den 22 nov 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes).

Lars giftet seg med Anne Hansdatter. Anne ble født ca 1654 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 78 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Larsen Svineli ble født ca 1688 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1748 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Larsen Rønnevik.

45       ii.  Inga Larsdatter (født ca 1690 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 - døde etter 1758 på Syre, Skudenes)

        iii.  Torbjørn Larsen Svineli ble født ca 1691 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1715 - (Som Soldat) i en alder av omkring 24 år.

         iv.  Magla Larsdatter ble født ca 1695 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1741 på Hesthammar, Tysvær-2 i en alder av omkring 46 år. Et annet navn for Magla var Magdela Larsdatter.

          v.  Anne Larsdatter ble født ca 1698 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1726 på Visnes, Avaldsnes i en alder av omkring 28 år.


91. Anne Hansdatter, datter av Hans Kristoffersen Aksdal og Navn-ukjent2, ble født ca 1654 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 78 år.

Dødsnotater: Hun døde etter sin mann, men før skiftet etter ham 22. november 1732.

Anne giftet seg med Lars Torbjørnsen Svineli. Lars ble født ca 1658 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 74 år. Et annet navn for Lars var Lars Torbjørnsen Aksdal.

92. Kolbein Jonsen Falkeid, sønn av Jon Torbjørnsen Sandvik og Nn Kolbeinsdatter, ble født ca 1662 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde ca 1740 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 78 år.

*Det finnes ikke skiftedokumenter ette Kolbein og Ingeborg, men de er nevnt på gården i perioden 1701-1723. De hadde hest, 7 naut og 8 sauer og sådde 8 tønner korn, men høstet bare 30 tønner, dvs. mindre enn 4 foll. Ellers heter det at gårdsbruket var lett å drive.

Hendelser

• Han hadde bruk C på Falkeid, Tysvær-2 etter 1696. Han fikk skjøte på størstedelen av bruket av Nils Kristensen på Hana i 1696. I 1703 fikk han skjøte på resten av Paul i Vågen og Hans Pedersen. Dermed hadde Kolbein samlet på sin hånd hele bruk C, det største bruket på Falkeid, som utgjorde halvparten av hele Falkeid.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Falkeid, Tysvær-2. Colben Jonsen er den ene av to brukere på gården Falcheid og er ført i manntallet som 41 år gammel. Han har sønnene Christopher 4 og Jon 1 år.

Kolbein giftet seg med Ingeborg Kristoffersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

46        i.  Kristoffer Kolbeinsen Falkeid (født ca 1697 på Falkeid, Tysvær-2 - døde i des 1786 på Falkeid, Tysvær-2)

         ii.  Jon Kolbeinsen Falkeid ble født ca 1700 på Falkeid, Tysvær-2 og døde i 1782 på Stangeland i Stangaland i en alder av omkring 82 år. Et annet navn for Jon var Jon Kolbeinsen Rusnes, Stangeland.

        iii.  Osmund Kolbeinsen Nordstokke ble født ca 1706 på Falkeid, Tysvær-2 og døde ca 1770 på Nordstokke, Stangaland i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Osmund var Osmund Kolbeinsen Nedrebø.

         iv.  Ingeborg Kolbeinsdatter ble født på Falkeid, Tysvær-2.

          v.  (usikker datter) Mari Kolbeinsdatter ble født ca 1724 på Falkeid, Tysvær-2 og døde ca 1782 på Susort, Tysvær-2 i en alder av omkring 58 år.


93. Ingeborg Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Trulsen Falkeid og Ukjent,.

Ingeborg giftet seg med Kolbein Jonsen Falkeid. Kolbein ble født ca 1662 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde ca 1740 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 78 år.

104. gbr. Sjur Didriksen Dyrland, sønn av Didrik Ivarsen Handagard og Malena Heinesdatter, ble født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 68 år. Andre navn for Sjur var Siver Didriksen og Sjur Handegaard.

Sjur overtok på Handagard i Jondal etter faren, og Sjur og Bol bodde først noen år der, men p.g.a. stridigheter om bygslingsretten måtte Sjur gå fra familiegården Handagard (se "Jondal i gamal og ny tid" av Olav Kolltveit, 1954). Olav Kolltveit skriver om dette:
"Det vart eit heilt leven om eigedomsretten og bygselsretten til Handagard då Didrik var død. Galtung hadde pantsett garden til Johannes Vik, og den siste vilde ha landskyld av Sjur for 1687, enda ho alt var betalt eigaren. Samstundes vart det sak millom brørne Johannes og Ola Vik om kven som rådde bygsli til garden av dei to. Johannes bygsla bort noko av bruket til Torkel Mikkelson, men Sjur nekta å overlata det, sidan han hadde bygsla alt av Johan Galtung. Den mektige lensmannen (Johs. Vik) tapte i retten. Ikkje gjekk det likare då han byrja å hausta i Mørkeskår som høyrde Handagard til. Retten sa at han hadde ingen rett til å ta gamal herlegdom frå garden. So reiser han sak, for å få bygselbrevet til Sjur kjent ugildt. Det lukkast, og i 1691 måtte Sjur flytta herfrå".
Kolltveit nevner at Sjur hadde sønnen Didrik, men forteller ikke at denne Sjur flyttet ut av Jondal. Sjur og Bol skal først ha flyttet til nabogården Espeland, der de to eldste sønnene ble født. Ca 1700 kom de til Åkra før de ca 1710 bygslet Dyrland og slo seg ned for godt der.Sjur Didriksen har stor etterslekt i Karmøy-området, og Didrik-navnet fikk etter hvert stor utbredelse i distriktet.
Han er omtalt som klokker og hjalp presten med undervisning i kristendomskunnskap og lesing. Det fantes ikke noen organisert omgangsskoleordning på Karmøy.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Handagard, Jondal, Hordaland fra 1687 til 1691.

• Han bodde deretter en tid på Espeland, Jondal, Hordaland. Han finnes ikke i bbok Jondal under Espeland.

• Han hadde bruk nr 21 på Åkra i Åkra ca 1700 - ca 1710.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Åkra i Åkra. Siur Diderichsen driver et av de 15 brukene på gården Aachre og er ført i manntallet som 38 år gammel. Han har sønnene Dirich 8 og Siur 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Åkra i Åkra. Han driver et av de 16 brukene på gården Achre og er ført som Siver Didrichsen, 43 år, født i Haranger. Han har sønnene
Didrich 16 år, født på Espeland i Haranger, Siver 9 år, også født på Espeland, og Anders 5 år, født på Achre.

• Han hadde hele gården (bruk nr 1) på Dyrland, Skudenes fra 1710 til 1732. Han bygslet Dyrland og ble boende der etter å ha vært i ca ti år på Åkra.
Dyrland var såkalt kirkegods, og Sjur bygslet gården av Falnes-presten.

Sjur giftet seg med Bol Sjursdatter den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Bol ble født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde på Dyrland, Skudenes. Et annet navn for Bol var Bothild Sjursdatter.

• De inngikk ekteskap den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Forlovere var Niels Brynildsen og Maritte Amundsdatter. Vielsen skjedde Dominica 4 Trinitatis (4. søndag etter Treeninghetssøndag), som dette året var 23. juni.

Barn i dette ekteskapet var:

52        i.  gbr/klokker Didrik Sjursen Dahle (født i 1691 på Espeland, Jondal, Hordaland - døde ca 1755 på Dale, Skudenes)

         ii.  Sjur Sjursen Grønnestad ble født ca 1697 på Espeland, Jondal, Hordaland og døde den 18 jun 1772 i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Sjur var Sigvard Sigvardsen.

        iii.  Susanne Sjursdatter ble født ca 1700 på Åkra i Åkra og døde i 1724 på Kirkeleite, Skudenes i en alder av omkring 24 år. Et annet navn for Susanne var Susanne Siversdatter (1731).

         iv.  Anders Sjursen Hovdastad ble født ca 1701 på Åkra i Åkra og døde ca 1744 på Hovdastad, Skudenes i en alder av omkring 43 år.


105. Bol Sjursdatter, datter av Sjur Andersen Haukanes og Susanna Andersdatter, ble født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde på Dyrland, Skudenes. Et annet navn for Bol var Bothild Sjursdatter.

Også hennes søster Brita kom til Karmøy. Hun var gift på Sandve bnr 7, iflg Slektsforum Karmøy.

Bol giftet seg med gbr. Sjur Didriksen Dyrland den 23 jun 1689 i Varaldsøy kirke. Sjur ble født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes i en alder av omkring 68 år. Andre navn for Sjur var Siver Didriksen og Sjur Handegaard.

106. los/gbr. Sven Tollefsen Høynes, sønn av Tollef Svensen Snørteland og Helga Olsdatter, ble født ca 1670 på Snørteland, Skudenes og døde ca 1740 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Sven var Sven Tollaksen Høynes.

Han kom fra Snørteland, men hørte til en slekt som eide jord på Høynes. Dessuten giftet han seg med datter til en gårdbruker på Høynes, så det var ikke urimelig at han slo seg ned på Høynes. Etter hvert handlet han også til seg store deler av gården.
Han kalles Tollaksen i manntallet 1701, men Tollefsen i manntallet 1707.
Han var i 1711 en av de mest erfarne losene i distriktet og ble på tinget for Stangeland skiprede i november dette året utpekt som en av av 12 som var kvalifisert til å lose kongens krigsskip. (Den store nordiske krig pågikk og losingen langs norskekysten hadde vist seg å fungere dårlig.)
I 1720 var han og svigerfaren Absalon de eneste brukerne på Høynes.
Det er uklart hvem av de to konene som var mor til noen av barna hans, men det er sannsynlig at Tollef og Ingeborg var barn av den andre kona Borghild siden de oppkalte døtre etter henne. Også Anna var sannsynligvis datter til Borghild - både fordi hun kan være oppkalt etter den første kona og fordi hun måtte ha kongens tillatelse da hun giftet seg med Didrik Sjursen Dale Hun skal nemlig ha vært søskenbarn til Didriks første kone (Rasmus Simonsen Østrem var bestefar til begge).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Høynes, Skudenes fra 1698 til 1736. I 1723 kunne han fø én hest, 9 kyr og 4 sauer. Han sådde vel 3 tønner korn og høstet 18 tønner.
I 1732 lot han svigersønnen Jens Torbjørnsen få bygsle nær halvparten av den jorda han hadde, og fire år senere tok sønnen Tolleiv over resten.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Høynes, Skudenes. Sven Tollaksen er den ene av fire oppsittere på Høynes-gården, 31 år gammel. Han har sønnen Anders på 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Høynes, Skudenes. Svend Tollefsen er den ene av fire brukere og har det største bruket, 2/5 av gården. Han er ført som 46 år gammel, født på Snørteland, og har sønnen Anders, 9 år, født på Høynes.
Han har tjenestedrengen Niels Kolbeensen, 18 år, født på Ferkingstad i Ferkingstad sogn.

• Han er nevnt den 20 mar 1725 som arving i skiftet etter sin morbror Knut Olsen Bratthelgeland. Han arvet 2 ort og 16 skilling.

Sven giftet seg med Anna Absalonsdatter, datter av Absalon Olsen Høynes og Berete Olsdatter,.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Svensen Høynes ble født ca 1698 på Høynes, Skudenes og døde den 9 jul 1763 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

Sven giftet seg deretter med Borghild Rasmusdatter. Borghild ble født ca 1670 på Austrei, Stangaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Svensdatter ble født ca 1698 på Høynes, Skudenes og døde i sep 1769 i en alder av omkring 71 år.

         ii.  Helga Svensdatter ble født ca 1706 på Høynes, Skudenes og døde ca 1742 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 36 år.

53      iii.  Anna Svensdatter (født ca 1708 på Høynes, Skudenes - døde ca 1785)

         iv.  Tollef Svensen Høynes ble født etter 1707 på Høynes, Skudenes og døde ca 1757 på Høynes, Skudenes.

          v.  Eli Svensdatter ble født ca 1714 på Høynes, Skudenes og døde ca 1771 i en alder av omkring 57 år.

         vi.  Sven Svensen Hage ble født ca 1716 på Høynes, Skudenes og døde ca 1742 på Haga, Skudenes i en alder av omkring 26 år.


107. Borghild Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Simonsen Østrem og Ingeborg Toresdatter, ble født ca 1670 på Austrei, Stangaland.

Borghild giftet seg med los/gbr. Sven Tollefsen Høynes. Sven ble født ca 1670 på Snørteland, Skudenes og døde ca 1740 på Høynes, Skudenes i en alder av omkring 70 år. Et annet navn for Sven var Sven Tollaksen Høynes.

108. Ivar Nilsen Liknes, sønn av Nils Endresen Hauge og Anna Olsdatter, ble født ca 1690 på Haugå, Skåre og døde den 23 des 1767 på Liknes øvre, Åkra i en alder av omkring 77 år.

Åkra-boka sier at det ikke er kjent hvor de to konene til Ivar kom fra. Slektsforum Karmøy mener at den første kona, Brita/Berta, var datter til Omund Endresen på Stava bnr 17, og bygger det sannsynligvis på at Ivar bygslet jorda på Liknes av Ådne Håkonsen, som giftet seg med enken etter Omund Endresen, og har ført under ham en datter Brita, som Skudenes-boka ikke har med.
Bbok Bokn mener derimot i sine korrigeringer og tilføyelser bak i bd.2 (s.1139) at Omund Gudmundsen Alvestads datter Berta (s.458) ble gift med Ivar Nilsen på Ø.Liknes. Dette kan imidlertid ikke stemme siden hans datter Berta var ugift ved skiftet etter faren i 1731.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Haugå, Skåre, som 10 år gammel stesønn.

• Han er nevnt den 7 feb 1707 på Haugå, Skåre, som 17 år gammel stesønn, født på gården.

• Han hadde bruk nr 10 på Liknes øvre, Åkra fra 1724 til 1763. Bruket utgjorde vel 1/5 av Øvre Liknes, som Ivar bygslet av Ådne Håkonsen på bnr 1 (tidligere på Stava bnr 17). I 1763 lot han sønnen Paul overta mot å få folge. I tillegg til husvære og tilsyn skulle faren hvert år ha to tønner havre og ett kufoster.

• Han er nevnt den 20 nov 1732 som arving i skiftet etter sin fars søster Guri Endresdatter.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Liknes øvre, Åkra. Han er ført i det såkalte sjeleregisteret som Iver Nielssen 67 år med kona Engebor Pouelsdtr 53 år og barna Pouel 16, Bærte 14 og Endre 10 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Liknes øvre, Åkra. Iver Nielsen er ført i skattemanntallet med kona Ingebor Povelsdtr. Hjemmeværende barn over 12 år er Povel og Berthe.
Det opplyses at Iver bygsler bruket sitt av eieren, Haagen (Aadnesen) Lichnes.

Ivar giftet seg med Berta Omundsdatter, datter av Omund Endresen Stava og Agnete Ivarsdatter,. Berta ble født ca 1700 og døde ca 1740 på Liknes øvre, Åkra i en alder av omkring 40 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Omund Ivarsen Ådland døde før 1801 på Ådland, Åkra.

         ii.  Nils Ivarsen døde før 1758.

        iii.  Mari Ivarsdatter ble født ca 1721 og døde i 1787 på Ytreland, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

Ivar giftet seg deretter med Ingeborg Paulsdatter. Ingeborg ble født ca 1705 og døde i jun 1763 på Liknes øvre, Åkra i en alder av omkring 58 år.

Barn i dette ekteskapet var:

54        i.  Paul Ivarsen Liknes (født ca 1742 på Liknes øvre, Åkra)

         ii.  Berta Iversdatter ble født ca 1744 på Liknes øvre, Åkra.

        iii.  Endre ble født ca 1748 på Liknes øvre, Åkra og døde før 1763.


109. Ingeborg Paulsdatter ble født ca 1705 og døde i jun 1763 på Liknes øvre, Åkra i en alder av omkring 58 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Liknes øvre, Åkra, som Engebor Pouelsdtr, 53 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Liknes øvre, Åkra, som Ingebor Povelsdtr, hustru til Iver Nielsen.

• Hun er nevnt i jun 1763 på Liknes, Åkra, som død og strøket fra skattemanntallet.

Ingeborg giftet seg med Ivar Nilsen Liknes. Ivar ble født ca 1690 på Haugå, Skåre og døde den 23 des 1767 på Liknes øvre, Åkra i en alder av omkring 77 år.

114. Jon Olsen Ådland, sønn av Ola Johannessen Fagerland og Ragnhild Omundsdatter, ble født ca 1697 på Ådland, Åkra og døde den 24 jul 1743 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 46 år.

Jons foreldre bodde på Ådland da han ble født, men flyttet et par år senere til Fagerland, der Jon vokste opp.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Fagerland, Åkra, som 4 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 9 feb 1707 på Fagerland, Åkra, som 9 år gammel sønn, født på Aadland.

• Han hadde bruk nr 3 på Ådland, Åkra fra 1718 til 1743. Han bygslet bruket 22. mars 1718. Morfaren hadde tidligere hatt bruket og Jon ble selv født der mens foreldrene drev der i en kort periode.
Ådland-gården var såkalt geistlig gods og lå under Falnes prestebol.
I 1723 sådde han 3,5 tønner korn og høstet 20 tønner. Han hadde hest, 9 kyr og 6 sauer.
Ingen av barna ble boende på Ådland, så det ble fremmede som overtok bygslingen da Jon døde.

• Han hadde bruk nr 15 på Liknes nedre, Åkra fra 1720 til 1736. Jon Olsen er nevnt på Liknes i 1733 og kan ha drevet bruket ved siden av bruket sitt på Ådland.
Hans morfar hadde drevet dette bruket på Nedre Liknes 1896-1712 i sitt andre ekteskap.
Det er trolig denne jorda som inngikk i boet ved skiftet etter Jon Olsens far i 1730 og som Jons søsken Gunder, Hans og Randveg arvet.

• Han er nevnt den 4 okt 1730 som arving i skiftet etter faren. Han bor da på Ådland og arver bl.a. jord i Heggheim.

Jon giftet seg med Elisabeth Jensdatter. Elisabeth ble født på Liknes nedre, Åkra og døde den 19 sep 1741 på Ådland, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Jonsen, Bergen ble født på Ådland, Åkra.

57       ii.  Anna Jonsdatter (født ca 1724 på Ådland, Åkra - døde den 16 aug 1764 på Liknes nedre, Åkra)

        iii.  Ranveg Jonsdatter ble født ca 1727 på Ådland, Åkra og døde i 1765 på Østhus, Åkra i en alder av omkring 38 år.

         iv.  Ola Jonsen Liknes ble født ca 1730 på Ådland, Åkra og døde før 1801 på Liknes nedre, Åkra.

          v.  Ragnhild Jonsdatter ble født ca 1735 på Ådland, Åkra.


115. Elisabeth Jensdatter, datter av Jens Jonsen Liknes og Johanna Fransdatter, ble født på Liknes nedre, Åkra og døde den 19 sep 1741 på Ådland, Åkra.

Elisabeth giftet seg med Jon Olsen Ådland. Jon ble født ca 1697 på Ådland, Åkra og døde den 24 jul 1743 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 46 år.

116. gbr. Lars Gunnarsen Dale, sønn av Gunnar Andersen Waare og Ukjent, ble født ca 1679 på Vårå, Avaldsnes og døde ca 1744 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

Lars og broren Tore giftet seg med hver sin søster fra Dale i Skudenes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 5 på Dale, Skudenes fra 1701 til 1734. De første ti årene bygslet han bruket, men etter hvert ble han eier, ved gavebrev fra svigerfaren i 1720 og ved kjøp av svigerinnen Bertas arvepart i 1725. På det meste eide han halve Dale-gården, som sønnen Gunnar fikk i gavebrev i 1734.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Dale, Skudenes. Han er en av tre brukere på gården og er ført i manntallet som 22 år gammel. Han har ingen sønner.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Dale, Skudenes. Han bruker en tredjepart av gården og er ført som 28 år gammel, født på Vaare i Augvaldsnes sogn. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han har sønnen Gunder på 1 år, født på Dale.

Lars giftet seg med Ingeborg Andersdatter Dale. Ingeborg døde etter 1725.

Barn i dette ekteskapet var:

58        i.  gbr. Gunnar Larsen Dale (født ca 1706 på Dale, Skudenes - døde ca 1780 på Dale, Skudenes)

         ii.  Brita Larsdatter ble født på Dale, Skudenes.

        iii.  Guri Larsdatter ble født ca 1721 på Dale, Skudenes og døde før 1769.


117. Ingeborg Andersdatter Dale, datter av gbr Anders Torkelsen Dahle og Karen Rasmusdatter, døde etter 1725.

Hendelser

• Hun er nevnt den 13 jun 1725 som arving i skiftet etter sin far. Hun er da gift med Lars Gundersen Dahle.

Ingeborg giftet seg med gbr. Lars Gunnarsen Dale. Lars ble født ca 1679 på Vårå, Avaldsnes og døde ca 1744 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 65 år.

120. (usikker sønn) Hans Johannessen Fagerland, sønn av Johannes Hansen Hage og Todni Nn, ble født ca 1661 i Ferkingstad sogn og døde ca 1743 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 82 år.

Han er sannsynligvis sønn til Johannes Hansen på Haga, slik Slektsforum Karmøy sier. Han er imidlertid ikke oppført som sønn på Haga i prestemanntallet 1666.

Hendelser

• Han er kanskje den samme som Hans Johansen på Høynes, Skudenes den 10 feb 1707. Han er ført i det sjømilitære manntall som 46 år gammel, født i Ferkingstad sogn, og er tjenestedreng hos Absalon Olsen

• Han bygslet halve gården (bruk nr 3) på Fagerland, Åkra fra 1720 til 1745. Bruket ble utskilt fra svigerforeldrenes bruk nr 1.
I 1723 sådde han 2½ tønner korn og høstet 14 tønner. Han hadde 1 hest, 6 storfe og 6 sauer.

Hans giftet seg med Johanne Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Hansen Fagerland ble født ca 1718 og døde i jul 1763 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 45 år.

60       ii.  Lars Hansen Hage (født ca 1720 på Fagerland, Åkra - døde etter 1801 på Haga, Skudenes)

        iii.  Kari Hansdatter døde ca 1757 på Risdal øvre, Skudenes.

         iv.  Marta Hansdatter ble født ca 1726 på Fagerland, Åkra og døde etter 1801.

          v.  Siri Hansdatter ble født ca 1732 på Fagerland, Åkra og døde i 1767 på Sørstokke, Stangaland i en alder av omkring 35 år.

         vi.  (usikker datter) Berta Hansdatter ble født ca 1735 og døde etter 1801.


121. Johanne Olsdatter, datter av Ola Johannessen Fagerland og Ragnhild Omundsdatter,.

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 okt 1730 som arving i skiftet etter faren. Hun er da gift med Hans Fagerland.

Johanne giftet seg med (usikker sønn) Hans Johannessen Fagerland. Hans ble født ca 1661 i Ferkingstad sogn og døde ca 1743 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 82 år.

122. gårdbr. og fisker Erik Jensen Hage, sønn av gbr. Jens Monsen Ferkingstad og Kari Gjertsdatter, ble født ca 1697 på Ferkingstad, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 71 år.

Erik ser ut til å ha vært en bemidlet mann. Han kjøpte og solgte jord, og han hadde dessuten penger å låne bort.
I 1724 kjøpte han et bruk i Ferkingstad med odelsrett av Anna Samuelsdatter, og solgte det videre til sin bror Mons i 1735.
Han lånte ut penger til bl.a. gjestgiveren Klaus Hansen på Holmen i Åkrehavn, som trengte 40 riksdaler.
Han var leilending på Haga den første perioden han var der. Svigersønnen som overtok, ble selveier, og da svigersønnen døde etter kort tid, kjøpte Erik bruket i 1742 og drev i noen år til før en annen svigersønn overtok.
Erik var en av dem som startet den bitre og langvarige "torskekonflikten" på Sør-Karmøy i begynnelsen av 1740-årene ved at de dro opp og beslagla torskegarn som var tatt i bruk som fiskeredskap under de rike vår-innsigene av torsk. Striden mllom snørefiskerne og garnfiskerne varte i mange tiår.

Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Ferkingstad, Skudenes, som 3 år gammel sønn.

• Han er nevnt den 10 feb 1707 på Ferkingstad, Skudenes, som 9 år gammel sønn, født på gården.

• Han bygslet halve gården (bnr 5) på Haga, Skudenes fra 1720 til 1749. Det ser ut til at Erik giftet seg til Haga. Han fikk overta halvparten av den jorda svigerfaren bygslet.
I femårsperioden 1729-1734 brukte han sannsynligvis hele Haga alene.
Han bygslet og drev bruket i over 20 år før han fikk kjøpe det av eieren Peder Valentinsen i Stavanger og lot svigersønnen Sven Svensen få bruke det. Men svigersønnen døde etter kort tid og Erik drev da bruket i ytterligere 7 år til han fikk en annen svigersønn, Lars Hansen, som kunne overta.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Haga, Skudenes. Han er ført i sjeleregisteret som Erich Jensen 60 år med kona Giertru Aanensdtr 62 år. De har en tjenestejente og to drenger, den yngste bare 9 år.

• Han er nevnt i sep 1762 på Haga, Skudenes. Erich Jensen bor med kona Giertrud Aanensdtr på bruket til Lars Hansen, som er gift med deres datter Berthe.

Erik giftet seg med Gjertrud Ånensdatter. Gjertrud ble født ca 1696 på Haga, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 72 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Eriksdatter ble født ca 1722 på Haga, Skudenes og døde ca 1795 i en alder av omkring 73 år.

61       ii.  Berta Eriksdatter (født ca 1723 på Haga, Skudenes - døde før 1801 på Haga, Skudenes)

        iii.  Anne Eriksdatter ble født ca 1728 på Haga, Skudenes og døde i aug 1763 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 35 år.

         iv.  Eli Eriksdatter ble født ca 1733 på Haga, Skudenes og døde i jul 1763 på Ådland, Åkra i en alder av omkring 30 år.

          v.  Gjertrud Eriksdatter ble født ca 1738 på Haga, Skudenes og døde etter 1801 på Haga, Skudenes.


123. Gjertrud Ånensdatter, datter av Ånen Svensen Hage og Eli Endresdatter, ble født ca 1696 på Haga, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 72 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i sep 1758 på Haga, Skudenes, som Giertru Aanensdtr, 62 år gammel hustru.

• Hun er nevnt i sep 1762 på Haga, Skudenes, som Giertrud Aanensdtr, hustru til Erich Jensen.

Gjertrud giftet seg med gårdbr. og fisker Erik Jensen Hage. Erik ble født ca 1697 på Ferkingstad, Skudenes og døde ca 1768 i en alder av omkring 71 år.
bilde

forrige  Åttende generasjon  Neste




128. Skule Børildsen Eie, sønn av Børild Åvaldsen Evje og Nn Mikkelsdatter, ble født ca 1608 på Evje, Sokndal og døde ca 1668 på Eia, Sokndal i en alder av omkring 60 år.

Han står oppført som nr 9 under Eie i Stein Norem Wisteds Ættesoge for Sokndal.
I en rettsak fra 1652 ble Skule sammen med brødrene Jon og Mikkel stevnet av sin bror Ola Børildsen for arv etter faren Børild Evje.

Skule giftet seg med Nn Mikkelsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Åvald Skulesen

64       ii.  Halvor Skulesen Vea (født ca 1654 på Eia, Sokndal - døde før 14 jun 1724 på Vea, Åkra)

        iii.  Torborg Skulesdatter

         iv.  Hallgjerd Skulesdatter

Skule giftet seg deretter med Ågot Pedersdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Skule Skulesen Eie ble født ca 1665 på Eia, Sokndal.


129. Nn Mikkelsdatter .

Nn giftet seg med Skule Børildsen Eie. Skule ble født ca 1608 på Evje, Sokndal og døde ca 1668 på Eia, Sokndal i en alder av omkring 60 år.

130. David Davidsen Stangeland, sønn av David Jonsen Brun og Gynette Bell, ble født ca 1610 i Bergen? og døde fra 1669 til 1670 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for David var David Davidsen Åkra.

Karmøy-bøkene for Stangeland (bnr 15) og Åkra (bnr 21) sier han var sønn av David "Bour" og Gynette Bell fra Bergen, mens Slektsforum Karmøy har endret dette under Åkra til at han var sønn av David Joensen Brun og Gynette Bell fra Lista. Karmøy-boka for Torvastad sier at David Brun og Gynette Behll var foreldrene til Isak, David og Samuel.
David hadde vært skipper i utenriksfart før han kom til Karmøy. I 1645 bor han trolig i Bergen, der hans bror i rode 3 betaler koppskatt for seg selv og for dem som bor hos ham: "Isaach Dauidsen, schipper och hans quinde, broder Dauid, 1 pige, 2 riksdaler 1 ort 8 skilling".
I "Verditakster for Bergen 1645" står tre eiendommer, bl.a. "Schippers hus", på Dauid Dauidsen, uten at det er grunnlag for å si at det dreier seg om den samme David.
David kom til Karmøy i 1648, da han festet ødeplassen Stangelandsgrov. Kanskje allerede i 1649 (senest i 1652) giftet han seg med enken etter sorenskriver Rasmus Andersen og overtok dermed bygslingen av nær halvparten av Stangeland-gården. Han drev også gjestgiveri i Kopervik, som han fikk bevilling til i 1652. I 1654 stevnet han Helge Dagsland i Bokn for retten med krav om å overta bygslingsretten for Dagsland, siden han hadde pant i mer enn halve gården. (Bbok Bokn s.1021). I juli 1658 kjøpte han parter i gårdene Økland i Bokn, Folkvord og Haga på Jæren. (Bbok Bokn s. 1058).
I 1660-årene tapte han en strid med Tormod Torfeus om bygslingsretten til Stangeland og måtte flytte til Åkra, der han eide over halvparten av gården. Han skal også ha drevet gjestgiveri i Åkrehamn. Han hadde kjøpt sin part i storgården Åkra tidlig på 1650-tallet, inkludert bruksretten til Årvoll som fortsatt ikke var ryddet og bosatt, men hadde ligget øde siden svartedauen. Ved en rettsavgjørelser i 1654 ble Årvoll dømt vekk fra hovedgården Åkra. David protesterte og i 1660 fikk han medhold i lagretten, som tilkjente David full bruksrett til Årvoll i henhold til kjøpebrevet. Likevel klarte han ikke å forhindre at Årvoll ble fraskilt som egen gård.
I 1668 løste han inn og overtok Vibrandsøy fra broren Isaks enke mot å forsørge henne resten av livet. Men Davids botid på Vibrandsøy med sin andre kone Anna ble kort; han døde der allerede året etter. Hun var prestedatter fra Avaldsnes.
David drev handel, også med utlandet, og var en av de mest formuende borgerne i Ryfylke. Pengene han tjente, plasserte han bl.a. i jord. I tillegg til eiendommene i Åkra kjøpte han jord i Nedre Liknes, Munkejord, Medhaug, Vea, Dagsland og Nordskår.
Han var borger av Stavanger, men sa opp borgerskapet 15. september 1662.
Samuel Davidsen (bror av David og Isak) satt med Vibrandsøy i 1676 og solgte den til Davids enkes neste ektemann, Kristoffer Simonsen, 10. november 1676.
En borger i Bergen, [30207] Peder Jonsen, hadde krav i boet etter David, og Davids enke, og henns nye mann overlot jord i Åkra til Peder høsten 1682. (Se Bbok Karmøy: Østhus bruk E)

Hendelser

• Han bodde i 1645 i Bergen. Han bodde hos sin bror Isak, som betalte koppskatt i rode 3 i Bergen i 1645: "Isaach Dauidsen, schipper och hans quinde, broder Dauid, 2 riksdaler 1 ort 8 skilling".

• Han bodde fra 1648 til 1665 på Stangeland i Stangaland.

• Han hadde halve gården (bruk nr 15) på Stangeland i Stangaland fra ca 1652. Han brukte hele gården i 1664 og reiste derfra til Åkra i 1665 eller 1666.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Stangeland i Stangaland. Han brukte hele gården og er registrert som 53 år gammel.
Han hadde tre drenger til å hjelpe seg, Abselon Olsen 24 år, Ingebret Johansen 16 år og Peder Zandersen, knegt.
Han står også som bruker av rydningsplassen Stangelandsgroff.

• Han bodde på bruk nr 21 fra 1665 til 1668 på Åkra i Åkra. Han eide over halvparten av storgården Åkra og måtte flytte dit etter at han tapte striden med Tormod Torfeus om retten til Stangeland. Han skal også ha drevet gjestgiveri i Åkrehamn.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Åkra i Åkra. Han driver det nest største bruket på gården Achre og er oppført i prestemanntallet som 56 år gammel.

• Han bodde de siste par leveårene fra 1668 til 1669 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad.

• Det ble skiftet etter ham den 16 mai 1670.

David giftet seg med Ingeborg Nilsdatter, datter av Nils Nn og Ukjent, før 1653. Ingeborg døde før 9 jun 1664 på Stangeland i Stangaland. Et annet navn for Ingeborg var Ingeborg Njelsdatter. De var barnløse.

David giftet seg deretter med Anna Kristensdatter Schaaning antatt ca 1666.

Barnet i dette ekteskapet var:

65        i.  Ingeborg Davidsdatter (født ca 1666 på Åkra i Åkra - døde etter 1724 på Vea, Åkra)


131. Anna Kristensdatter Schaaning, datter av prest Kristen Bentsen Schaaning Avaldsnes og Kirsten Lauritsdatter,.

Kort tid etter at Anna var blitt enke på Vibrandsøy etter David Davidsen, forlovet hun seg våren 1670 med Kristoffer Simonsen på Vea. Han lovet henne i et gavebrev at hun skulle få odelsjorda hans på Vea til "aasede, brug og besiddelse hennes livs tid" dersom han skulle falle fra før ekteskapet eller hvis hun skulle overleve ham.
De ble gift. Men så - bare et par måneder etterpå - gav Kristoffer all jorda han eide på Vea, til kirken på den betingelse at han og hans kone skulle kunne bruke jorda uten å betale leie for den så lenge de levde, og at deres barn skulle kunne bruke den mot å betale en "tilbørlig bygsel og landskyld".
Det er uklart hvorfor han gav bort Vea på den måten. Noen få år senere kvittet han seg også med det han eide i Munkejord og Liknes. Det jordegodset i Åkra som Anna hadde tilført boet, fikk han imidlertid ikke røre. Men høsten 1682 gikk det meste av Åkra-godset som oppgjør for krav som Peder Jonsen, en borger i Bergen, hadde i boet etter hennes første mann, David Davidsen.
Det er ikke kjent når Anna og Kristoffer døde, men Annas datter med David, Ingeborg, overtok Vea med sin mann Halvor Skulesen, og deres etterkommere bodde der helt til vår tid.
(Kilde: Bbok Åkra s.135, og Rogaland Ættesogelags årshefte 1946, s.48)
På bakrunn av senere eier- og arveforhold til Vea-gården kan det stilles spørsmål om hvorvidt gavebrevet til kirken fra 1670 i det hele tatt ble effektuert. Se mer om dette under Annas datter og svigersønn, Ingeborg og Halvor Skulesen.

Anna giftet seg med David Davidsen Stangeland antatt ca 1666. David ble født ca 1610 i Bergen? og døde fra 1669 til 1670 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for David var David Davidsen Åkra.

Anna giftet seg deretter med Kristoffer Simonsen Vea, sønn av Simon Knutsen Østhus og Navn-ukjent, ca 1670. Kristoffer ble født fra ca. 1616 til 1619 på Østhus, Åkra og døde ca 1694 på Vea, Åkra i en alder av omkring 78 år.

Kristoffer var gift to ganger. Han står oppført som Christopher Weeda med kone i skattemanntallet for 1645, men navnet hennes kjenner vi ikke. Det ser ut som at han ikke hadde barn i noen av ekteskapene.
Stedatteren hans, Ingeborg fra hans andre kones første ekteskap, overtok gårdsdriften etter ham.

Hendelser

• Han hadde bruk E fra før 1645 til han døde på Vea, Åkra. Åkra-boka sier han hadde bruket fra 1624, men det må være for tidlig, for da var han fortsatt bare guttungen!

• Han er nevnt i 1647 på Vea, Åkra, i skattemanntallet. Christoffer har det største av de tre brukene på gården Weeaae.

• Han finnes i 1664 og 1666 i folketellingen på Vea, Åkra. Christopher Simmensen står oppført i fogdemanntallet fra mai 1664 som 48 år. I prestemanntallet fra desember 1666 står han som 47 år gammel, med en tjenestedreng, Eilef 13 år, og en knegt, Engemon 55 år. Christopher er den ene av to brukere på WeeAae og har mer enn 2/3 av gården.

• Han er nevnt i 1666 som Christopher "Jonson" Weeda.


132. Simon Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1609 til 1614 på Vikshåland, Torvastad og døde etter 1671 på Austrei, Stangaland.

Det finnes få opplysninger om ham, men høsten 1671 stevnet han sin egen sønn, Tomas Østhus, og Johannes Sund for 11 riksdaler, som han hadde som krav i boet etter Magla (Magnhild?) Rasmusdatter. Sønnen hadde lånt penger av henne for å leie jord på Østhus, og ble sammen med Johannes dømt til å betale faren det han hadde som krav i boet.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Austrei, Stangaland fra 1654 til 1672.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Austrei, Stangaland. Simmen Simmensen, 50 år, er oppført som den tredje av tre brukere på Østrim. Han har sønnen Thommis Simmensen på 12 år. Drenger er Johannis Nilsen 12 år og Johans Laursen 30 år.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Austrei, Stangaland. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 56 år gammel og er den ene av tre brukere på gården Østrem. Han har sønnene Thomas ("har nedfaldssott") og Jacob (10 år).

Simon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

66        i.  Tomas Simonsen Østhus (født ca 1643 på Austrei, Stangaland - døde ca 1710 på Østhus, Åkra)

         ii.  Jakob Simonsen Skidnedal ble født ca 1654 på Austrei, Stangaland og døde ca 1728 på Skitnadal, Skudenes i en alder av omkring 74 år.

        iii.  Nn Simonsdatter


136. Rasmus Svensen Midtstokke, sønn av Sven Jonsen Vikshåland og Marta Jonsdatter, ble født fra 1640 til 1651 på Vikshåland, Torvastad, døde i 1722 på Midtstokke, Stangaland 82 år gammel, og ble begravet den 8 feb 1722 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Rasmus var Rasmus Svensen Fiskå.

Han bygslet omtrent samtidig jord på Midtstokke og Fiskå, og det er uklart hvor han bodde til enhver tid.

Hendelser

• Han er nevnt i feb 1664 på Vikshåland, Torvastad, som 13 år gammel sønn.

• Han bygslet halve gården (bnr 1) på Fiskå, Avaldsnes fra 1673 til 1691. Han er nevnt her i skattelista for 1673 og i tingboka fra 1683, da han på mønstringstinget møtte med ubrukelig gevær.
Sønnen Kolbein overtok bruket før 1701.

• Han bygslet omlag halve gården (bruk nr 1) på Midtstokke, Stangaland fra 1674 til 1718. Han må også ha bodd her før dette, for sønnen Nils skal være født på Midtstokke ca 1669.
Før 1701 lot han Nils overta en del av bruket.

• Han er nevnt fra 1689 til 1691 som kirkeverge i Avaldsnes sogn.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Midtstokke, Stangaland. Han er den ene av fire brukere på Mælstoche og ført i manntallet som 61 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 1 feb 1707 på Midtstokke, Stangaland. Han er den ene av fire oppsittere på Midstoche og bygsler nær fjerdeparten av gården. Han er ført som 66 år gammel, født i Torvestad. Han har to sønner; Niels, som har et av de andre brukene på gården, og Kolben, som bor på Fischaaen.

Rasmus giftet seg med Anna Nilsdatter før 1669. Anna ble født ca 1649 på Midtstokke, Stangaland og døde ca 1732 i en alder av omkring 83 år.

Barn i dette ekteskapet var:

68        i.  Nils Rasmussen Midtstokke (født ca 1669 på Midtstokke, Stangaland - døde i 1753 på Midtstokke, Stangaland)

         ii.  Kolbein Rasmussen Fiskå ble født ca 1675 på Midtstokke, Stangaland og døde i 1737 på Fiskå, Avaldsnes i en alder av omkring 62 år.


137. Anna Nilsdatter, datter av Nils Johannessen Midtstokke og Ukjent, ble født ca 1649 på Midtstokke, Stangaland og døde ca 1732 i en alder av omkring 83 år.

Anna giftet seg med Rasmus Svensen Midtstokke før 1669. Rasmus ble født fra 1640 til 1651 på Vikshåland, Torvastad, døde i 1722 på Midtstokke, Stangaland 82 år gammel, og ble begravet den 8 feb 1722 i Avaldsnes sogn. Et annet navn for Rasmus var Rasmus Svensen Fiskå.

138. Lars Vikingsen Sørstokke, sønn av Viking Larsen Storesund og Nn Hansdatter, ble født ca 1635 på Storasund, Torvastad og døde antatt ca 1689 på Sørstokke, Stangaland i en alder av omkring 54 år.

Navnet på kona hans er ukjent, men som enke etter Lars giftet hun seg med neste bruker på Sørstokke bnr 12, Sæbjørn Olsen.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 12 på Sørstokke, Stangaland fra 1664 til 1689.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Sørstokke, Stangaland. Lauridtz Wigensen, 30 år, er en av fem brukere på S:Stoche.

Lars giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Larsdatter ble født ca 1676 på Sørstokke, Stangaland og døde etter 1762.

69       ii.  Nn Larsdatter

        iii.  Lars Larsen ble født ca 1685 på Sørstokke, Stangaland.


139. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Lars Vikingsen Sørstokke. Lars ble født ca 1635 på Storasund, Torvastad og døde antatt ca 1689 på Sørstokke, Stangaland i en alder av omkring 54 år.

Navn-ukjent giftet seg deretter med gbr/los Sæbjørn Olsen Sørstokke, sønn av Ola Sæbjørnsen Snørteland og Helga Olsdatter, antatt ca 1689. Sæbjørn ble født ca 1654 på Snørteland, Skudenes og døde i 1726 i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Sæbjørn var Sæbjørn Stoche (1725).

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Snørteland, Skudenes, som Sæbiørn Olsen, 3(?) år gammel stesønn.

• Han hadde bruk nr 12 på Sørstokke, Stangaland fra 1689 til 1720. Han overtok bruket da han giftet seg med enken der.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Sørstokke, Stangaland. Han er en av de seks brukerne på gården SørStoche og er innført i manntallet som 47 år gammel. Han er feilaktig innført som Sæbiørn Swendsen.
Han har sønnene Lars 12 og Olle 3 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 1 feb 1707 på Sørstokke, Stangaland. Sæbiøren Olsen bruker ca en femtepart av Søndre Stoche. Han er oppført som 52 år gammel, født i Falnes sogn, og har sønnen Olle (feilført for Lars?) Sæbiørensen, 17 år, født på gården. Han har stesønnen Lars Larsen, 21 år, også født på Søndre Stoche.

• Han er nevnt i 1711 som los. Han var en av de mest erfarne losene i distriktet og ble på tinget for Stangeland skiprede i november dette året utpekt som en av av 12 som var kvalifisert til å lose kongens krigsskip. (Den store nordiske krig pågikk og losingen langs norskekysten hadde vist seg å fungere dårlig.)

• Han er nevnt den 20 mar 1725 som arving i skiftet etter sin morbror Knut Olsen Bratthelgeland. Han arvet 2 ort og 16 skilling.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Sæbjørnsen ble født ca 1689 på Sørstokke, Stangaland.

         ii.  Ola Sæbjørnsen ble født ca 1698 på Sørstokke, Stangaland.


140. Omund Aslaksen Sørstokke, sønn av lensmann Aslak Omundsen Stangeland og Ukjent, ble født ca 1625 på Stangeland i Stangaland og døde på Sørstokke, Stangaland.

Hans datter Kari er omtalt i 1674 da hun fikk "uekte" barn med Kristoffer Isaksen på nabogården. Kristoffer ble i 1683 dømt med forvisning til "fiskeleiene" nordafjells fordi han to ganger hadde fått barn med Kari. Sommeren 1681 hadde han til og med rømt bort med henne.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 6 på Sørstokke, Stangaland fra ca. 1650 til 1684. Han var leilending på Sørstokke, men eide jord på Tjøstheim og Dale i Skudenes utover i 1660- og 1670-årene. Han selv eller kona var trolig etterslekt etter Nils Endresen på Dale.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Sørstokke, Stangaland. Omund Aslachsen er ført i fogdemanntallet som 40 år gammel. Han er en av fem brukere på S:Stoche.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Sørstokke, Stangaland. Omund Aslaksøn er ført i prestemanntallet som 39 år gammel på Sørstocke..

Omund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

70        i.  los og gårdbr. Jon Omundsen Sørstokke (født i 1650-1663 på Sørstokke, Stangaland - døde i 1747 på Sørstokke, Stangaland)

         ii.  Kari Omundsdatter


144. Kristoffer Kristensen Liknes, sønn av Kristen Liknes og Ukjent, ble født fra 1613 til 1625.

Kristoffers far kan ha vært den Kristen som brukte Nedre Liknes bnr 15 fra 1629 til 1633.
Hekseprosess
Den 22. august 1648 var Kristoffer første vitne i et ekstraordinært rettsmøte på Østrem, der en gammel kvinne ved navn Ingrid Osmundsdatter Liknes sto tiltalt for å ha drevet med trolldom. Han fortalte at Ingrid noen ganger ute i marka rykte hår av halene til hans egne og naboen sine kyr. Etter dette viste kyrne klare tegn på vantrivsel. Kristoffer hadde også sett Ingrid melke kyrne. Hun melket i handa og drakk opp melka. Noen ganger på høytidsdager når folk flest gikk til kirken, hadde han lagt merke til at Ingrid vandret rundt ute på åker og eng og plukket kornaks og gras. Hva hun brukte dette til, visste han ikke.
Det ble ført flere vitner som gjengav rykter om at Ingrid bedrev trolldomskunster,og futens fullmektig foreslo dødsstraff. Men retten fant det ikke bevist. Hun ble "bare" dømt for å ha oppført seg utilbørlig mot naboene og for å ha et ondt navn og rykte. Dommen lød på landsforvisning og inndragning av formuen til kongen.
Barnedrap
En dag i slutten av november 1672, da Kristoffer var ute og red, oppdaget hunden hans liket av et et nyfødt barn i en ur på Håland (Sørhåland) i Skudenes. Det viste seg etterhvert at det var en tjenestejente på Håland, Herborg Østensdatter født i Skudenes prestegjeld, som åtte dager tidligere hadde født barnet mens hun var i marka og sanket lyng. Hun hadde kvalt barnet med en ulltråd og lagt det i ura. I retten på Østrem 10. desember oppgav hun som barnefar en Bård Olsen, som hadde dradd til Bergen. Herborg ble dømt til døden ved halshogging, og hodet skulle settes på en stake. Hun satt i arrest hos lensmannen på Østrem fram til 15. januar 1673, da hun ble henrettet. (Karmøys historie bd.3 s.211).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Liknes nedre, Åkra fra 1641 til 1676. Han er nevnt i skattelistene i 1649 og 1666 som bruker av en femtepart av hele Nedre Liknes.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han var en av de fem oppsitterne på N: Lechnes. Han hadde det ene av de to større brukene på gården.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Liknes nedre, Åkra. Christopher Christensen driver et av brukene på gården N:Lechnes. Han er ført i fogdemanntallet som 51 år gammel. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Liknes nedre, Åkra. Han er en av fem brukere på gården og er ført i prestemanntallet som 41 år gammel med sønnene Niels 7 og Christen 6 år.

Kristoffer giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

72        i.  Nils Kristoffersen Stave (født ca 1659 på Liknes nedre, Åkra - døde mellom 1701 og 1706 på Stava, Skudenes)

         ii.  Kristen Kristoffersen ble født ca 1660 på Liknes nedre, Åkra.


146. Ergels Stava døde før 1658 på Stava, Skudenes. Et annet navn for Ergels var Ergels Ferkingstad.

Det sjeldne navnet skulle tyde på at han var tilflytter.
Det var sannsynligvis den samme Ergiels som først bodde på Ferkingstad og senere på Stava.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 13 på Ferkingstad, Skudenes fra 1635 til 1643.

• Han bygslet nær en tredjepart av gården (bruk nr 1) på Stava, Skudenes fra 1647 til 1649. Han har trolig drevet her til neste bruker overtok i 1658. Det var Utstein kloster som eide Stava, og Ergjels var således leilending.

• Han er nevnt i 1647 på Stava, Skudenes, i skattematrikkelen. Ergielss var en av de fire brukerne på Staffue, som bygslet jord av Udsteen closter.

Ergels giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde etter 1673.

Barn i dette ekteskapet var:

73        i.  Elen Ergelsdatter (døde etter 1732 på Stava, Skudenes)

         ii.  Lisbet Ergelsdatter døde etter 1732.


147. Navn-ukjent døde etter 1673.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1673 på Stava, Skudenes. Hun er ført i skattelista som enke og driver bruket etter sin avdøde mann.

Navn-ukjent giftet seg med Ergels Stava. Ergels døde før 1658 på Stava, Skudenes. Et annet navn for Ergels var Ergels Ferkingstad.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Ola Andersen Stave. Ola ble født fra 1614 til 1623 og døde ca 1670 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Olsen ble født ca 1659 på Stava, Skudenes og døde før 1732.

81       ii.  Berta Olsdatter (døde etter 1732)

        iii.  Marta Olsdatter ble født på Stava, Skudenes og døde i 1732 på Stava, Skudenes.


148. gbr. Mogens Jensen Ferkingstad ble født fra 1598 til 1607 og døde ca 1677 i Ferkingstad i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Mogens var Mons Jensen Dale.

Mons var enkemann fra Dale i Torvastad da han giftet seg til Ferkingstad. På Dale er han omtalt som Mogens og Mons Dale fram til 1661. Han satt på den samme jorda som Gregorius Dale hadde på begynnelsen av 1600-tallet og kan ha vært gift med enken eller en datter til Gregorius (bbok Torvastad s.358). Hun må ha dødd senest i 1661, for da ble Mons stevnet av en av arvingene hennes for uriktig fordeling av arven etter henne.
I 1661 er han oppført som eier av jord i Dale i Torvastad, og i Kringeland og Kvitanes i Skjold (nå Tysvær). Senere eide han også i Løyning på Eigerøy etter sin nye svigerfar.
Året før han døde, ble han den første selveieren på Ferkingstad. Han gjorde et makeskifte med Jørgen Cortsen, som hadde kjøpt dette kirkegodset noen år tidligere, og fikk en fjerdedel av Ferkinstad-gården mot å gi fra seg det han eide i Løyning og Kringeland. Han skal dessuten ha kjøpt noe jord i Ferkingstad sammen med svigerfaren, men det er ikke funnet skjøte på dette.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Dale, Torvastad fra før 1645 til 1661. I 1649 brukte han tre fjerdedeler av gården.
Det er uklart hvordan han fikk hånd om jorda på Dale, men han kan ha giftet seg til den. Den første kona hans kan ha vært enke eller datter til Gregorius Dale, som hadde 2/3 av Dale 1603-1618.

• Han er nevnt i 1661 på Dale, Torvastad, som enkemann.

• Han hadde Ekrene (bnr 10) på Ferkingstad, Skudenes fra 1663 til 1677. Mons var leilending på Ferkingstad og overtok noe av den jorda svigerfaren brukte, men mest av bruket til Hoskuld Knutsen.
Ferkingstad var kirkegods under Utstein kloster, men ble på begynnelsen av 1670-tallet solgt til Jørgen Cortsen, som var byskriver i Stavanger.
Mons eide jord andre steder, og året før han døde, ble han selveier på Ferkingstad ved et makeskifte.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Ferkingstad, Skudenes. Mogens Jensen, 66 år, er oppført i fogdemanntallet som den fjerde av seks brukere på Ferkingstad-gården.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes. Han er ført i prestemanntallet som Mogens, 59 år gammel.

Mogens giftet seg med Navn-ukjent (Marta?). Navn-ukjent døde ca 1661 på Dale, Torvastad.

Hendelser

• Hun er nevnt den 7 nov 1661 som død. På skipredetinget denne dagen ble Mons stevnet av Endre Årabrot, som ville vite hvorfor Mons Dale ved skiftet etter kona hadde gitt Ola Skjølingstad 25 riksdaler mer enn Endre og andre arvingar hadde fått. Det er ukjent om det senere ble avsagt dom i saken.

Mogens giftet seg deretter med Karen Larsdatter ca 1662. Karen døde ca 1723 på Ferkingstad, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Monsdatter ble født ca 1663 på Ferkingstad, Skudenes og døde før 1725.

         ii.  Nn Monsdatter ble født på Ferkingstad, Skudenes og døde før 1725.

74      iii.  gbr. Jens Monsen Ferkingstad (født i 1666-1670 på Ferkingstad, Skudenes - døde den 9 nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes)


149. Karen Larsdatter, datter av gbr. Lars Toresen Ferkingstad og Ukjent, døde ca 1723 på Ferkingstad, Skudenes.

Hennes første mann, Mons, var enkemann fra Dale i Torvastad og nesten jevngammel med hennes far.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 6 jun 1725 på Ferkingstad, Skudenes. Hennes arvinger var enkemannen Joseph Hansen, barna Jens Mogensen og Anne Josephsdatter samt dattersønnen Mogens Nielsen.

Karen giftet seg med gbr. Mogens Jensen Ferkingstad ca 1662. Mogens ble født fra 1598 til 1607 og døde ca 1677 i Ferkingstad i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Mogens var Mons Jensen Dale.

Karen giftet seg deretter med Josef Hansen Ferkingstad, sønn av Hans Jonsen Ferkingstad og Nn Josefsdatter, etter 1677. Josef ble født fra 1640 til 1659 og døde i 1732 på Ferkingstad, Skudenes 92 år gammel.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes, som Joseph, 7 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 1 på Ferkingstad, Skudenes fra 1680 til 1732. Han brukte en fjerdepart av Ferkingstad i 1706, noe mindre enn en sjettepart i 1723.
Han var selveier, i allefall etter 1723. Da ble bruket taksert til å kunne fø én hest, 5 kyr og 4 sauer og til å kunne gi 13 tønner korn.
Ved skiftet etter den første kona hans ble det bl.a. registrert ei rød merr, ei merr med føll og noen øyker i fjellet, så kanskje Josef drev som hestehandler i tillegg til gårdsdriften.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Ferkingstad, Skudenes. Han er en av 7 brukere på gården Ferchingstad og er ført i manntallet som 61 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Ferkingstad, Skudenes. Han driver et av de 8 brukene på Ferckingstad og er ført som 60 år gammel, født på gården. Han har ingen sønner.

• Det ble skiftet etter ham den 22 nov 1732 på Ferkingstad, Skudenes. Arvinger er datteren Anne, som da er gift med Isach Nesse, og den 9 år gamle sønnen Hans.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Anne Josefsdatter ble født på Ferkingstad, Skudenes og døde etter 1732.


150. Gjert Hansen Syhre, sønn av gbr. Hans Gjertsen Syhre og Guri Pedersdatter, ble født ca 1625 på Syre, Skudenes og døde før 1687 på Syre, Skudenes.

Det har vært hevdet at han var den samme som Gjert Hansen på Åkra og Vea, men iflg Skudenes-boka s.364 må Gjert på Syre være av en yngre generasjon.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Syre, Skudenes fra ca. 1655 til 1671. Han bygslet neppe like mye av Syre-gården som faren hadde gjort. I 1666 er han oppført med bare halvparten så mye jord som faren brukte på det meste.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Syre, Skudenes. Geert Hansen, 40 år gammel, er oppført som den første av fire brukere på "Syere". Han er ikke registrert med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Syre, Skudenes. I det såkalte prestemanntallet dette året er han ført som 41 år gammel med sønnen Hans på 8 år.
Han er den ene av fem brukere på gården Siire.

Gjert giftet seg med Asseline Faltinsdatter, datter av Faltin Andersen Hillesland og Navn-ukjent,. Asseline døde etter 1660 på Syre, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hans Gjertsen ble født ca 1658 på Syre, Skudenes og døde den 17 jul 1680 i en alder av omkring 22 år.

         ii.  Faltin Gjertsen Liknes ble født ca 1660 på Syre, Skudenes og døde etter 1711 på Liknes øvre, Åkra. Et annet navn for Faltin var Valentin Gjertsen Liknes.

Gjert giftet seg deretter med Marta Villumsdatter etter 1660. Marta døde etter 1712.

Barn i dette ekteskapet var:

75        i.  Kari Gjertsdatter (døde før 1758 på Ferkingstad, Skudenes)

         ii.  gbr. Hans Gjertsen Syhre ble født ca 1680 på Syre, Skudenes og døde ca 1759 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 79 år. Et annet navn for Hans var Hans Gjertsen Ådland.


151. Marta Villumsdatter, datter av Villum Østensen Ådland og Navn-ukjent, døde etter 1712.

Hendelser

• Hun finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Syre, Skudenes. Hun er enke på det bruket som hennes to ektemenn hadde bygslet tidligere. Hun har to sønner, Hans Giertsen som bor på Aadland i Aachre Sogn, og Jørgen Knudsen 16 år.

Marta giftet seg med Gjert Hansen Syhre etter 1660. Gjert ble født ca 1625 på Syre, Skudenes og døde før 1687 på Syre, Skudenes.

Marta giftet seg deretter med Knut Hoskuldsen Syre, sønn av Hoskuld Knutsen Ferkingstad og Kari Nn,. Knut ble født ca 1656 på Ferkingstad, Skudenes og døde ca 1705 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 49 år.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes, som Knud, 10 år gammel sønn.

• Han bygslet bruk nr 1 på Syre, Skudenes fra 1687 til 1712. Han kom til Syre da han giftet seg med enken der, Marta Villumsdatter, og bygslet bruket av Christiansands bispestol etter hennes første mann, Gjert Hansen. I 1694 brukte han en sjettepart av gården, men før han døde, drev han en tredjepart av Syre.
Etter at han døde ca 1705, drev enken bruket videre til hun overlot det til sønnen Hans fra sitt første ekteskap.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Syre, Skudenes. Knud Houschildsen, 56 år, er ført som en av de fem brukerne på gården. Han har sønnen Jørgen, 10 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Jørgen Knutsen Syhre ble født ca 1691 på Syre, Skudenes og døde ca 1746 på Syre, Skudenes i en alder av omkring 55 år.


156. Bjørn Bjørnsen, sønn av Bjørn Olsen Mydland og Siri Bjørnsdatter, ble født antatt ca 1640 på Mydland indre, Sokndal.

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Hendelser

• Han er nevnt i 1691 i skiftet etter faren.

Bjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

78        i.  (usikker sønn) Ola Bjørnsen Håland (født i 1657-1660 i Sokndal, Dalane)


162. Ola Andersen Stave ble født fra 1614 til 1623 og døde ca 1670 på Stava, Skudenes i en alder av omkring 56 år.

I 1664 ble familien herjet av brann. Den brøt ut ved midnattstider åtte dager før pinse og tok "vaaningshus, lader, boder og andre deres eiendele", iflg rettsprotokollen.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Stava, Skudenes fra 1658 til 1673. Han var leilending og brukte nesten halve Stava-gården. Det meste av jorda overtok han sannsynligvis etter Ergiels Stava og kan ha vært gift med enken etter Ergiels.
Han må ha dødd før 1672, for enken etter ham er oppført i skattelista for 1672-73.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Stava, Skudenes. Olle Andersen, 50 år, er en av fem brukere på Staffve. Han har drengen Peder Olsen, 12 år. Han er ikke oppført med sønner over 12 år. (Manntallet i 1664 registrerte bare menn og gutter over 12 år).

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Stava, Skudenes. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 43 år gammel med sønnen Anders 7 år.

Ola giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde etter 1673.

163. Navn-ukjent døde etter 1673.
(Repetisjon. Se nedenfor)

168. Ola Nilsen Sandve, sønn av Nils Nn og Ukjent, ble født ca 1608 og døde etter 1666.

Hendelser

• Han bygslet bruk B på Sandve, Skudenes fra 1661 til 1666. Det var tre Ola'er samtidig på Sandve, så det er vanskelig å si hvor lenge han drev bruket.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Sandve, Skudenes. Olle Nielsen, 56 år, er ført som den første av fem brukere. Han har sønnen Olle Olsen, 12 år, og drengen Olle Olsen, 24 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Sandve, Skudenes. Han er også i prestemanntallet ført som 56 år gammel. Han er den ene av seks brukere på gården Sandvej med en tiendepart av gården. Han har sønnen Olle Olsen på 12 år.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

84        i.  Ola Olsen Sandve (født ca 1654 - døde ca 1700 på Sandve, Skudenes)

         ii.  (trolig sønn) Anders Olsen Sandve ble født ca 1670 på Sandve, Skudenes og døde ca 1733 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 63 år.


176. Knut Gudmundsen Rønnevik, sønn av Gudmund Rønnevik og Ukjent, ble født fra 1604 til 1616 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 og døde etter 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Et annet navn for Knut var Gamle-Knut.

Hendelser

• Han bygslet bruk A på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 fra før 1649. Han er nevnt som bruker i 1649 på den delen av gården som kirken eide (bispegodset, bruk A). Han bodde fortsatt på Rønnevik i 1660-årene.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Han er den ene av to brukere på gården Rønnevig og er ført i manntallet som 60 år gammel.
Den 16 år gamle Gudtorm Olsen er dreng hos ham.

• Han finnes i folketellingen i 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 50 år gammel. Han omtales som "Gamle-Knut".

Knut giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

88        i.  Knut Knutsen Rønnevik (født ca 1636 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 - døde før 1701 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1)


180. Torbjørn Larsen Svineli ble født ca 1629 og døde ca 1671 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 42 år.

Torbjørn fikk hånd om Nedre Svinali da han giftet seg med enken på gården. Hennes slekt hadde lenge hatt eierparter i Nedre Svinali. Hennes morfar, Torbjørn Underhaugen, eide en stor part av gården i 1617.
Det finnes ingen opplysninger om hvor Torbjørn Larsen kom fra. Torbjørns svoger, soldaten Rasmus (kona Ingers bror), gikk til retten for å få underkjent Ingers bostedsrett på Nedre Svinali. Torbjørn viste til at "rydningen i Svineli" var gjort av hennes "forfolk", men det hindret ikke at dommen gikk i favør av Rasmus. De to kom likevel fram til en ordning ved at Torbjørn fikk kjøpe førsteretten til å bo her.
Torbjørn satt ikke på gården som eier; det var flere forskjellige eiere til ulige parter av gården. Det skulle bli Torbjørns sønn Lars som samlet de ulike gårdpartene og ble selveier.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 1663 - ca 1671. Torbjørn bygslet gården 24. mai 1663 av Erik Frøvik, som eide halvparten av gården. Erik Frøvik ble senere samme året stevnet av Gunnar Romsaland for å ha bygslet bort gården uten hans samtykke. Gunnar eide nemlig den andre halvparten av gården.
I 1668 omtales gården som tungdrevet, men med tilstekkelig brensel.
Torbjørn sådde 1,5 tønner korn, hadde hest og 12 kyr.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4. Thorbiørn Laursen er enebruker på gården og er ført i manntallet som 35 år gammel.

Torbjørn giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde ca 1664 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4.

Barnet i dette ekteskapet var:

90        i.  Lars Torbjørnsen Svineli (født ca 1658 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 - døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes))

Torbjørn giftet seg deretter med Inger Gunnarsdatter, datter av Gunnar Rasmussen Romsaland og Ragnhild Torbjørnsdatter, ca 1665. Inger ble født ca 1635 på Romsaland, Skjold, Tysvær-4 og døde ca 1683 på Svinali øvre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 48 år.

Hun var blitt enke for andre gang på Nedre Svinali da hun giftet seg med enkemannen Ola på Øvre Svinali og flyttet dit.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 23 mar 1683 på Svinali øvre, Skjold, Tysvær-4.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunnar Torbjørnsen Økland ble født ca 1670 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 og døde før 1731 på Aukland, Skjold, Tysvær-5. Et annet navn for Gunnar var Gunnar Torbjørnsen Svineli.

         ii.  Ragnillla Torbjørnsdatter


181. Navn-ukjent døde ca 1664 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4.

Navn-ukjent giftet seg med Torbjørn Larsen Svineli. Torbjørn ble født ca 1629 og døde ca 1671 på Svinali nedre, Skjold, Tysvær-4 i en alder av omkring 42 år.

182. Hans Kristoffersen Aksdal, sønn av Kristoffer Stakkestad og Berta Hansdatter, ble født fra 1620 til 1634 og døde etter 1701.

Hendelser

• Han kom fra Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes), kanskje. Han var muligens sønn til Kristoffer på bnr 3.

• Han hadde bruk nr 1 (tredjeparten av gården) på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) fra 1656 til 1701. Han kom til dette bruket ved å gifte seg med enken etter forrige brukeren, som døde ca 1639.
Han brukte tredjeparten av gården, og i 1670 sies det at han eier noe av dette selv og noe på vegner av stebarna sine. I 1678 kjøper han ytterligere en part i gården.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes). Han er den ene av tre brukere på gården Axdall og er ført i fogdemanntallet som 30 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes). Han er den ene av tre brukere på gården Axdall og er ført som 36 år gammel i dette prestemanntallet.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes). Han er den ene av fir brukere på gården Axdal og er ført i manntallet som 81(?) år gammel.

Hans giftet seg med Navn-ukjent2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristoffer Hansen Stakkestad ble født ca 1652 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1733 på Visnes, Avaldsnes i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Hansen Visnes.

91       ii.  Anne Hansdatter (født ca 1654 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) - døde i 1732 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes))


183. Navn-ukjent2 .

Navn-ukjent2 giftet seg med Arne Omundsen Aksdal, sønn av Omund Aksdal og Ukjent,. Arne ble født ca 1567 og døde ca 1639 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 72 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Arnesen Nedrebø ble født ca 1625 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes).

         ii.  Gunnar Arnesen Aksdal ble født ca 1634 på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes).

        iii.  Guri Arnesdatter ble født på Aksdal, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1669 på Klungtveit, Nedstrand, Tysvær-6.

Navn-ukjent2 giftet seg deretter med Hans Kristoffersen Aksdal. Hans ble født fra 1620 til 1634 og døde etter 1701.

184. Jon Torbjørnsen Sandvik, sønn av Torbjørn Olsen Årvik og Ukjent, ble født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Jon var Jon Torbjørnsen Årvik.

Han bodde på Søre Askeland og senere i Sandvik, men hadde også jord i Steinsvik som odelsmann og rett eier. Det er imidlertid usikkert om han noen gang bodde og drev på Steinsvik, men kan godt ha gjort det i årene før han flyttet til Søre Askeland i en alder av ca 30 år.
Mens han bodde på Sandvik, er han nevnt som lagrettemann i 1669, og vi hører om ham til ca 1688.

Hendelser

• Han hadde gårdsdrift på Askeland søndre, Tysvær-2 fra før 1645 til 1664. Han betalte skatt i 1645 og brukte en stor del av gården i 1649, I 1660 var han bruker av hele gården på Søre Askeland.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Askeland søndre, Tysvær-2. Han er enebruker på gården Ascheland og er ført i manntallet som 50 år gammel.

• Han hadde gårdsdrift på Sandvik, Tysvær-2 ca 1665 - ca 1688. Han vant rettssaken om bruksretten til gården i 1664 og bodde der i 1666 sammen med en dreng. I 1670 eide han en mindre part i Sandvik, Rossadal og Brattestø, og en betydelig del i Stakland, Skjold.

Jon giftet seg med Nn Kolbeinsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Torbjørn Jonsen Sandvik ble født ca 1660 på Askeland søndre, Tysvær-2 og døde i 1726 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 66 år.

92       ii.  Kolbein Jonsen Falkeid (født ca 1662 på Askeland søndre, Tysvær-2 - døde ca 1740 på Falkeid, Tysvær-2)

        iii.  Ole

         iv.  Nn Jonsdatter

          v.  Nn Jonsen


185. Nn Kolbeinsdatter, datter av Kolbein Olsen Tysvær og Birgitte Sivertsdatter,.

Bbok Tysvær mener hun kanskje var datter av Kolbein Olsen Tysvær.

Nn giftet seg med Jon Torbjørnsen Sandvik. Jon ble født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Jon var Jon Torbjørnsen Årvik.

186. Kristoffer Trulsen Falkeid, sønn av Truls Tollaksen Falkeid og Ingeborg Kristoffersdatter, ble født ca 1652 på Falkeid, Tysvær-2.

Han døde trolig som ung mann. Han er ikke nevnt i skjøtet 1702.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Falkeid, Tysvær-2. Han sies å være 12 år gammel og er oppført på farens bruk.

Kristoffer giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

93        i.  Ingeborg Kristoffersdatter


208. Didrik Ivarsen Handagard, sønn av Ivar Jørgensen Litlelinga og Brita Brynjelsdatter, ble født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland og døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

Handagard var i 1613 utskilt fra Espeland. Didrik overtok som leilending på gården i 1644 etter sin barnløse svoger Lars Olsen, som døde i 1635. Didrik hadde på det meste 2 hester, 1 okse, 16 kyr og 5 kviger. Det var den nest største besetningen i Jondal på den tiden. Av en odelssak i 1649 framgår det at Didrik eide odelsgods i gården Oma i Strandebarm, men han hadde allerede i 1644 solgt en del av dette.
Han var ofte brukt som svoren lagrettemann. I 1664 ble han selv stevnet for sin motvilje til å holde fløtningsbåt. Han ble dømt til å holde båten i god stand og til å betale en halv daler i bot til kongen.

Hvem som var Didriks foreldre har vært et mysterium som slektsforskere har strides om. Knut Sigurd Kleppe mener at Ivar Jørgensen d.y. på Litle Linga (fra Oma) var far til Didrik, mens Olav Kolltveit heller til at denne Ivar på Litle Linga var Ivar Torkelsen (fra Ytre Oma). Odd Handegård i "Vår felles slektshistorie" støtter den første teorien.
Han er blitt omtalt som en viljesterk mann og visstnok også som noe av en ættestolt selvhersker. Det kunne ofte være strid om grensene mellom naboene, og en dag Didrik hadde vært i utmarka etter et lass ved, kom naboen, Peder Molve, mot ham med en spade hevet, og skrek: "Du kan lata vesleguten køyra øyken heim til enkja di", iflg. Kolltveit i Jondalsboka (som bygde på L.S. Eide (1930). Men en slik trussel skulle naboen helst ikke ha kommet med. "So rauk dei i slagsmål, men Peder fekk slik deng, at på heimvegen stakk Didrik innom på Molve og sa at dei fekk gå inn på slåttene og hjelpa Peder heim." Og hjem kom Peder, men heldigvis ikke til noen enke. Striden gjaldt altså et gjerde og eiendomsretten til Framtunslåttene. Peder mente at Molve eide på sørsiden av elva (noe Kolltveit finner rimeligst). Men Didrik avgjorde saken med knyttnevene. Deretter satte han opp gjerdet der han mente det skulle stå, og Peder våget ikke å protestere. (VFS s.80)
(Mer om Handagard i VFS kap. 12 og 20.)

Didrik giftet seg med Malena Heinesdatter. Malena ble født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Andre navn for Malena var Magdalena Heinesdatter og Magdela Heinesdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Brita Didriksdatter ble født ca 1641 på Handagard, Jondal, Hordaland, døde i des 1692 på Brattabø, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 51 år, og ble begravet den 1 jan 1693 i Jondal sogn.

         ii.  Torbjørn Didriksen Bakke ble født ca 1642 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde i 1696 på Bakke, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 54 år.

        iii.  Gyrid Didriksdatter døde ca 1697.

         iv.  Ivar Didriksen ble født i 1652 på Handagard, Jondal, Hordaland.

          v.  Heine Didriksen

104      vi.  gbr. Sjur Didriksen Dyrland (født ca 1663 på Handagard, Jondal, Hordaland - døde ca 1731 på Dyrland, Skudenes)

        vii.  Brynjel Didriksen Oma ble født ca 1666 på Handagard, Jondal, Hordaland og døde i 1753 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 87 år.


209. Malena Heinesdatter, datter av Heine Andersen Øyre og Guro Sjursdatter, ble født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Andre navn for Malena var Magdalena Heinesdatter og Magdela Heinesdatter.

Hun må, som sin mann, også ha vært noe av en selvrådig kvinne. I 1689 stevnet hun - etter å ha blitt enke - lensmann Johannes Larsson i Vik, fordi han hadde tatt mer av henne i landskyld enn han med rette tilkom. Hun forklarte at hun skyldte ham leie for den jorda som hun bodde på og han eide. Denne landskylda hadde hun imidlertid levert til Johan Galtung, da hun ikke visste bedre enn at det var han som var den rette jordeier. Johannes i Vik forklarte at han hadde inngått forlik med hennes svigersønn, Berge Brattabø, men dette forliket mente Malene at hun ikke var bundet av. De ble så forlikt om at Johannes i Vik skulle komme med sine krav i skiftet, som skulle holdes etter hennes salige mann.
Samme år ble Malene Heinesdatter Handagard stevnet av Johan Galtung for 2 tylfter tømmer, som hun hos fogden hadde tatt arrest i, men som Johan Galtung var eier av og hadde transportert til Johannes i Vik. På hennes vegne møtte sønnen Torbjørn Bakke. Han sa at moren eide 1 tylft tømmer, resten tilkom hennes barn, ettersom det var hugget før hennes salige manns død. Johannes Galtung forklarte at han eide gården, og at han hadde betalt den mannen som hugget tømmeret. Han henviste for øvrig til skifteregistreringen etter Didrik Handagard og at tømmeret var nevnt der. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at tømmeret ikke var nevnt i registreringen, og Johan Galtung ble derfor tilkjent tømmeret. (VFS s.80)

Malena giftet seg med Didrik Ivarsen Handagard. Didrik ble født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland og døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

210. Sjur Andersen Haukanes, sønn av Anders Rasmussen Haukanes og Brita Nn, ble født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland fra 1653 til 1697. Han overtok etter sin far.

Sjur giftet seg med Susanna Andersdatter. Susanna ble født ca 1645 og døde ca 1718 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 73 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Sjursen Gjerde ble født ca 1662 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1753 i en alder av omkring 91 år.

105      ii.  Bol Sjursdatter (født ca 1665 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland - døde på Dyrland, Skudenes)

        iii.  Brita Sjursdatter ble født ca 1668 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde den 7 jun 1725 på Sandve, Skudenes i en alder av omkring 57 år.

         iv.  Anna Sjursdatter ble født ca 1668 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1747 i en alder av omkring 79 år.

          v.  Anders Sjursen Haukanes ble født i 1670 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1760 90 år gammel.

         vi.  Kristoffer Sjursen Åse ble født ca 1674 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1735 på Åse (indre), Tørvikbygd, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 61 år.


211. Susanna Andersdatter ble født ca 1645 og døde ca 1718 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 73 år.

Susanna giftet seg med Sjur Andersen Haukanes. Sjur ble født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland og døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 69 år.

212. Tollef Svensen Snørteland, sønn av Sven Jonsen Vikshåland og Marta Jonsdatter, ble født ca 1640 i Torvestad sogn og døde i 1716 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Tollef var Tollak Svensen Snørteland.

Tollak/Tolleiv må ha kommet til Snørteland da han giftet seg med enken etter forrige bruker der, og ble hennes tredje ektemann omkring 1670. Han måtte vise bygslingsseddel på tinget i 1773 (og hadde nok da bodd der en tid).
I manntallene 1701 og 1707 kalles han Tollak Svensen. Snørteland var adelsgods og lå til Lungegården i Bergen, men i 1682 fikk Tolleiv kjøpe hele Snørteland for 64 riksdaler og ble selveier. Hans eldste sønn Ola kom inn på halvparten i 1695.
Tolleiv pantet til seg deler av Høynes, der sønnen Sven ble satt inn og der også enken blir bruker.

Slektsforum Karmøy sier at alderen på barna (Sven og Ola) oppgitt i bbok Skudenes, nok ikke er riktig, ifølge skiftet fra 1725 på Bratthelgeland etter Knut Olsen, som var Helga Olsdatters bror: Ola må være eldre enn Sven, siden han er oppført før Sven. Dette stemmer også bra med deres alder i manntallene 1701 og 1707.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Snørteland, Skudenes fra 1673 til 1712.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Snørteland, Skudenes. Tollach Swensen, 61 år, er ført i manntallet som den første av to brukere på Snorteland. Sønnen Olle Tollachsen er den andre.
Tollach har drengene Torstein Larsen, 18 år, res.mar., født i Bjerkreim sogn, og Joseph Simensen, 13 år, født i Falnes sogn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Snørteland, Skudenes. Tollach Svendsen bruker halve gården. Han er ført som 67 år gammel, født i Torvestad sogn. Han er oppført med to sønner, Olle Tollachsen, som bruker den andre halvparten av gården, og Svend Tollachsen, som bor på Høynes.

• Det ble skiftet etter ham den 17 sep 1716.

Tollef giftet seg med Helga Olsdatter antatt ca 1670. Helga døde før 1716 på Snørteland, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  los/gbr. Ola Tollefsen Snørteland ble født ca 1664 på Snørteland, Skudenes og døde etter 18 nov 1734 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Ola var Ola Tollaksen Snørteland (FT-1701 og 1707).

106      ii.  los/gbr. Sven Tollefsen Høynes (født ca 1670 på Snørteland, Skudenes - døde ca 1740 på Høynes, Skudenes)

Tollef giftet seg deretter med Anna Sjursdatter, datter av Sjur Nn og Ukjent,. Anna ble født ca 1683 og døde mellom 1758 og 1762 på Høynes, Skudenes. Andre navn for Anna var Anna Sigvardsdatter og Ane Sjursdatter (1732).

Hendelser

• Hun er nevnt den 25 jun 1732 som arveberettiget skiftet etter broren Endre Siursen. Hun var da gift med Even Høynes.

• Hun er nevnt i sep 1758 på Høynes, Skudenes, som Anne Sigvardtzdtr, 75 år gammel hustru til Even Johanesen.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Tollefsen


213. Helga Olsdatter, datter av Ola Knutsen Tjoland og Ukjent, døde før 1716 på Snørteland, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt den 20 mar 1725 i skiftet etter sin bror Knut Olsen Bratthelgeland. Hun er da død, men med fem gjenlevende barn som overtar hennes arv: Sæbiørn Stoche, Ole Tollefsen Snørteland, Svend Tollefsen Høynæs, Marta Hemnæs og Joren Warne.

Helga giftet seg med Ola Sæbjørnsen Snørteland, sønn av Sæbjørn Snørteland og Navn-ukjent,. Ola ble født ca 1608 og døde ca 1665 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 57 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Olsdatter

         ii.  Reidar Olsen ble født ca 1653 på Snørteland, Skudenes. Et annet navn for Reidar var Reiar Olsen.

        iii.  gbr/los Sæbjørn Olsen Sørstokke ble født ca 1654 på Snørteland, Skudenes og døde i 1726 i en alder av omkring 72 år. Et annet navn for Sæbjørn var Sæbjørn Stoche (1725).

Helga giftet seg deretter med Reidar Snørteland antatt ca 1666. Reidar ble født ca 1639 og døde antatt ca 1669 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 30 år.

Det er knyttet stor usikkerhet til denne Reidar eller Reyer og til de to Reidarsdøtrene; om de var døtre til Helga Olsdatter og om det evt. var Reidar Snørtelands døtre som var de Reidarsdøtrene som Rasmus Hemnes og Peder Varne giftet seg med.
Men det finnes kilder for at det kom en Reidar eller Reyer til Snørteland etter at Helga ble enke ca 1665. Han styrte hele Snørteland i noen få år og må ha vært gift en kort tid med Helga før han døde, siden han er nevnt med Reyer og Sæbiørn Olsen som stesønner i manntallet 1666.
Helga giftet seg med Tollak/Tolleiv Svensen ca 1670.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Snørteland, Skudenes fra ca. 1666 til 1670. Han overtok trolig ved å gifte seg med enken på Snørteland og styrte hele gården i noen få år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Snørteland, Skudenes. Reyer bruker hele gården og er ført i prestemanntallet som 27 år gammel. Han har to stesønner, Reyer Olsen 13 og Sæbiørn Olsen 3(?) år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Reidarsdatter døde ca 1742 på Hemnes, Skudenes. Et annet navn for Marta var Marta Hemnes (1725).

         ii.  Joren Reidarsdatter døde etter 1725. Et annet navn for Joren var Joren Warne (1725).

Helga giftet seg deretter med Tollef Svensen Snørteland antatt ca 1670. Tollef ble født ca 1640 i Torvestad sogn og døde i 1716 på Snørteland, Skudenes i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Tollef var Tollak Svensen Snørteland.

214. lensmann Rasmus Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

Han drev handel i tillegg til gårdsdriften og solgte bl.a. sild til Bergen.
Rasmus var enkemann da han giftet seg med Ingeborg og fikk fire barn med henne. (Ætt og Heim 2004 s.40)

Hendelser

• Han bodde fra 1637 til 1676 på Skår, Stangaland. Han brukte da hele gården på Skår, og det fortsatte han med i mange år etter at han flyttet til Austrei, da han brukte begge gårdene.

• Han hadde halve gården (bnr 1) på Austrei, Stangaland fra 1644 til 1676. I hele denne perioden var han lensmann i Stangeland skiprede.

• Han er nevnt i 1647 på Austrei, Stangaland, i skattematrikkelen. Han brukte halve gården Østrimb.
Han er også oppført som bruker av gården Schor (Skår), som han bygslet av Halsnøy kloster.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Austrei, Stangaland. Rasmus Simensen, 50 år, er ført i manntallet som den første av tre brukere på Østrim. Han har sønnene Simmen Rasmussen 18 år og Hans Rasmussen 14 år.
Hellie Jensen, 16 år, er dreng på bruket.
Han er samtidig ført som bruker på Skår.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Austrei, Stangaland. Han er ført i det såkalte prestemanntallet som 56 år gammel og er den ene av tre brukere på gården. Han har sønnene Simon og Hans på 16 og 14 år.

Rasmus giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde antatt ca 1652.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Rasmussen

         ii.  Simon Rasmussen Skår ble født fra 1640 til 1650 på Austrei, Stangaland og døde etter 1706. Et annet navn for Simon var Simon Rasmussen Åkra.

        iii.  Hans Rasmussen ble født fra 1650 til 1651 på Austrei, Stangaland.

         iv.  Karen Rasmusdatter døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Rasmus giftet seg deretter med Ingeborg Toresdatter antatt ca 1652. Ingeborg ble født ca 1634 og døde etter 1712.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Rasmussen Østrem ble født ca 1652 på Austrei, Stangaland og døde i 1732 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Lars var Lars Rasmussen Meland.

         ii.  gbr/los Ivar Rasmussen Hovdestad ble født ca 1660 på Austrei, Stangaland.

        iii.  Nn Rasmusdatter ble født ca 1663 på Austrei, Stangaland, døde i 1725 på Eide ytre, Stangaland i en alder av omkring 62 år, og ble begravet den 11 nov 1725.

107      iv.  Borghild Rasmusdatter (født ca 1670 på Austrei, Stangaland)


215. Ingeborg Toresdatter, datter av lensmann Tore Larsen Våga og Hustru-nr-1, ble født ca 1634 og døde etter 1712.

I 1687 er nevnt en datter av Tore Larssen som er gift med Ola Vik. Det kan være Ingeborg som har giftet seg om igjen (ca 1681?) etter at hun ble enke i 1676. Den nevnte Ola Vik er sannsynligvis Ola Kristoffersen Utvik, som hadde vært gift to ganger tidligere.
Hun bodde på Austrei i 1705 (Ætt og Heim 2004 s.41).

Hendelser

• Hun er nevnt i 1686 på Austrei, Stangaland, som enken Ingeborg Østrem.

Ingeborg giftet seg med lensmann Rasmus Simonsen Østrem antatt ca 1652. Rasmus ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

Ingeborg giftet seg deretter med Ola Kristoffersen Utvik, sønn av Kristoffer Holgersen Utvik og Siri Monsdatter,. Ekteskapsstatus: usikkert. Ola ble født ca 1643 på Utvik, Avaldsnes. Et annet navn for Ola var Ola Vik.

Han kan kanskje være den Ole Vik som nevnes i Bbok Vats/Raunes 8e som "svoger", siden han er svoger til Kari/Karen Jonsdatter Raunes' sønn som er nevnt der.

Hendelser

• Han hadde bruk A på Utvik, Avaldsnes fra 1663 til 1695.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Utvik, Avaldsnes. Oluff Cristophersen er ført i manntallet som 22 år gammel. Han har det ene av brukene på Udviig. Faren sitter på det andre bruket.


216. Nils Endresen Hauge, sønn av Endre Olsen Bircheland og Ukjent, døde før 1701 på Haugå, Skåre.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 2 på Haugå, Skåre fra ca. 1690 til 1695.

• Han er nevnt den 20 nov 1732 i skiftet etter sin søster Guri. Niels Houge er da død og etterleves av sønnen Iver Nielsen, som får farens arv.

Nils giftet seg med Anna Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

108       i.  Ivar Nilsen Liknes (født ca 1690 på Haugå, Skåre - døde den 23 des 1767 på Liknes øvre, Åkra)

         ii.  Ola Nilsen ble født ca 1694 på Haugå, Skåre og døde før 1732.


217. Anna Olsdatter .

Anna giftet seg med Nils Endresen Hauge. Nils døde før 1701 på Haugå, Skåre.

Anna giftet seg deretter med Rasmus Hansen Hauge, sønn av Hans Johannessen Håland og Ingeborg Hansdatter,. Rasmus ble født ca 1672 på Håland, Torvastad og døde før 1724.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 2 på Haugå, Skåre fra før 1701 til 1707. Han overtok da han giftet seg med Anna, som var blitt enke der.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Haugå, Skåre. Han er den ene av 7 brukere på gården N:Howge og er ført i manntallet som 28 år gammel. Han har stesønnene Ifwer Nielsen 10 og Olle Nielsen 6 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 7 feb 1707 på Haugå, Skåre. Han driver et av de 7 brukene på gården Nordre Houge og er ført som 34 år gammel, født på Haaland i Torvestad sogn. Han har sønnen Niels 6 år og to stesønner, Iver Nielsen 17 og Olle Nielsen 13 år, alle født på gården.

• Han er nevnt i 1707 som kirkeverge.

• Han er nevnt den 10 mar 1724 i skiftet etter sin mor. Han er da død og sønnen Niels arver hans part.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Nils Rasmussen ble født ca 1701 på Haugå, Skåre.


228. Ola Johannessen Fagerland, sønn av Johannes Johannessen Nes og Navn-ukjent, ble født ca 1669 på Nes, Skudenes og døde ca 1730 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Ola var Ole Johansen Fagerland (1730).

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bnr 6) på Nes, Skudenes fra 1688 til 1694. Denne delen av Nes var utskilt fra farens bruk på 1670-tallet.
Han bodde her med kona de første årene de var gift.

• Han bygslet bruk nr 3 på Ådland, Åkra ca 1696 - ca 1698. Ola og Ragnhild drev her et par års tid etter at faren hennes, Omund, flyttet som enkemann til et bedre bruk på Fagerland. Snart kunne imidlertid Ola og Ragnhild flytte etter til Fagerland, for Omund fant seg en enke på Nedre Liknes, der han eide jord, og flyttet dit.

• Han hadde bruk nr 1 på Fagerland, Åkra fra ca. 1698 til 1730. Svigerfaren hadde kjøpt 2/3 av Fagerland høsten 1695, året etter at han ble enkemann på Ådland. Men han ble ikke boende på Fagerland, siden han kort tid etter fant seg en enke på Nedre Liknes og flyttet dit. Dermed kunne Ola og Ragnhild overta på Fagerland, der de brukte hele gården i mange år før datteren Johanna og hennes mann fikk overta halvparten (bnr 3) i 1720.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Fagerland, Åkra. Han er enebruker på gården og er ført i manntallet som 32 år gammel. Han har sønnene Gunder 12 og Jon 4 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Fagerland, Åkra. Han bruker hele gården og er innført som 46 år gammel, født på Næss i Ferchingstad sogn. (Denne alderen må være feil, siden han ikke er ført i manntallet 1666.) Han har sønnene Gunder, 18 år, født på Næss, Joen, 9 år, født på Aadland, og Hans, 2 år, født på Fagerland.

• Det ble skiftet etter ham den 4 okt 1730 på Fagerland, Valestrand, Sveio. Boet, som hadde 123 riksdaler til fordeling mellom arvingene, omfattet bl.a. jordegods i Nedre Liknes (etter hans svigerfar), Heggheim (etter hans svigerfar) og Fagerland.
Arvinger var enken Ragnilde, sønnene Gunder, Joen, Hans og Johannis, samt døtrene Johanne og Randveg.

Ola giftet seg med Ragnhild Omundsdatter. Ragnhild døde etter 1730. Et annet navn for Ragnhild var Ragnilde Omundsdatter (1730).

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunnar Olsen ble født ca 1689 på Nes, Skudenes.

121      ii.  Johanne Olsdatter

        iii.  Randveg Olsdatter

114      iv.  Jon Olsen Ådland (født ca 1697 på Ådland, Åkra - døde den 24 jul 1743 på Ådland, Åkra)

          v.  Hans Olsen Liknes ble født ca 1704 på Fagerland, Åkra og døde den 30 sep 1765 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 61 år.

         vi.  Johannes Olsen Fagerland ble født ca 1710 på Fagerland, Åkra og døde i jun 1763 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 53 år.


229. Ragnhild Omundsdatter, datter av Omund Bjørnsen Liknes og Ranveg Hansdatter, døde etter 1730. Et annet navn for Ragnhild var Ragnilde Omundsdatter (1730).

Hun arvet eierparter i gårdene Heggheim og Nedre Liknes etter sine foreldre.

Hendelser

• Hun er nevnt den 4 okt 1730 som arving i skiftet etter sin mann Ole Johansen. Hun ble sittende med halvparten av den jorda de eide i Fagerland. Den andre halvparten arvet sønnen Johannes.

Ragnhild giftet seg med Ola Johannessen Fagerland. Ola ble født ca 1669 på Nes, Skudenes og døde ca 1730 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Ola var Ole Johansen Fagerland (1730).

230. Jens Jonsen Liknes, sønn av Jon Jørgensen Liknes og Katrine Jensdatter, ble født ca 1680 på Liknes nedre, Åkra og døde den 16 des 1747 i en alder av omkring 67 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 14 på Liknes nedre, Åkra fra 1696 til 1727. Han overtok en sjettepart av Nedre Liknes etter farbroren sin, Morten Jørgensen, og senere utvidet han bruket med et stykke av farens bruk (bnr 15).
Han ble etter hvert en betydelig jordeier. Han kjøpte en stor del av Ferkingstad i 1707, og i 1716 fikk han gavebrev fra moren sin på jord i Nedre Liknes. Hun hadde arvet den etter sin andre ektemann Omund Bjørnsen. I 1721 kjøpte han dessuten jord av David Halvorsen Vea.
I 1727 lot han sønnen Anders overta bruket sitt på Nedre Liknes.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Liknes nedre, Åkra. Han er ført i manntallet som 31 år gammel, men alderen kan være feilført for 21 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Liknes nedre, Åkra. Han er en av de seks brukerne på Nedre Lichnes, 27 år gammel, født på gården. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant og har sønnen Anders på 1 år.
Han er nevnt som stesønn til Amund Biørensen, som har et av de andre brukene på gården.

Jens giftet seg med Johanna Fransdatter. Johanna ble født ca 1680 og døde før 1758.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Jensen Liknes ble født ca 1706 på Liknes nedre, Åkra og døde i des 1762 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 56 år.

115      ii.  Elisabeth Jensdatter (født på Liknes nedre, Åkra - døde den 19 sep 1741 på Ådland, Åkra)

        iii.  Anne Jensdatter døde før 5 jun 1725 på Vedøy (Salvøynå), Åkra.


231. Johanna Fransdatter, datter av Frans Olsen Østwig og Siri Kristoffersdatter, ble født ca 1680 og døde før 1758.

Johanna giftet seg med Jens Jonsen Liknes. Jens ble født ca 1680 på Liknes nedre, Åkra og døde den 16 des 1747 i en alder av omkring 67 år.

232. Gunnar Andersen Waare ble født fra 1635 til 1640 og døde ca 1701 på Vårå, Avaldsnes i en alder av omkring 66 år.

Det er ikke kjent hvor han kom fra.
Han brukte fjerdeparten av Vårå-gården i siste halvdel av 1600-tallet, og han eide også jord i Kalland i Skåre.
I 1693 stevnet han arvingene etter Omund Skeiseid for 8 riksdaler som han skyldte Gunnar. Han var kirkeverge i årene 1681-1683.
Ellers vet man lite om ham. Kanskje ble neste bruker på Vårå gift med enken eller en datter, siden navnet Gunnar går igjen på dette bruket.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Vårå, Avaldsnes fra 1664 til 1701.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Vårå, Avaldsnes. Han er en av fire brukere på gården Wohre og er ført i manntallet som 25 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Vårå, Avaldsnes. Han er den ene av tre brukere på gården Waare og er ført i manntallet som 66 år gammel.

Gunnar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

116       i.  gbr. Lars Gunnarsen Dale (født ca 1679 på Vårå, Avaldsnes - døde ca 1744 på Dale, Skudenes)

         ii.  Tore Gunnarsen Tjøstem ble født ca 1668 på Vårå, Avaldsnes og døde på Tjøstheim, Skudenes. Et annet navn for Tore var Tore Gunnarsen Dale.


234. gbr Anders Torkelsen Dahle, sønn av Torkel Torsteinsen Dale og Navn-ukjent, ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.

Fødselsnotater: I det sjømilitære manntallet fra 1707 sies det at han var født på Dale. Det stemmer ikke med opplysningene i Skudenes-boka om at hans far kom til Dale først i 1638.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1672 til 1720. Han overtok halve Dale etter sin far og står i 1678 som eier av denne halvparten. Da han døde, eide han nesten hele Dale og hadde odelsretten til den mindre parten som han ikke eide. Han eide også jord i Alvestad i Bokn.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Dale, Skudenes. Anders Torchelsen er ført i manntallet som 71 år gammel og er en av tre brukere på gården Dale.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 11 feb 1707 på Dale, Skudenes. Anders Torckelsen bruker en tredjepart av gården. Han er ført som 77 år gammel, født på gården. Han har ingen sønner.

• Det ble skiftet etter ham og kona Karen den 13 jun 1725 på Dale, Skudenes. Arvinger var de tre døtrene Anne, Ingebor og Mallene samt den avdøde datteren Bertes sønn Gudmund.

Anders giftet seg med Karen Rasmusdatter. Karen døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde før 1714 på Brekke, Stangaland.

         ii.  Anna Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde etter 1725.

117     iii.  Ingeborg Andersdatter Dale (døde etter 1725)

         iv.  Malene Andersdatter ble født på Dale, Skudenes og døde i 1741.


235. Karen Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Simonsen Østrem og Navn-ukjent, døde ca 1725 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne og mannen Anders den 13 jun 1725 på Dale, Skudenes.

Karen giftet seg med gbr Anders Torkelsen Dahle. Anders ble født ca 1630 på Dale, Skudenes og døde ca 1725 på Dale, Skudenes i en alder av omkring 95 år.

240. Johannes Hansen Hage, sønn av Hans Bendiksen Hillesland og Todni Hillesland, ble født fra 1607 til 1614 på Hillesland, Skudenes og døde på Haga, Skudenes.

Det var stor dramatikk på Haga åtte dager før Mikkelsmesse 1670, dvs. 21. september. Da brant bygningene ned med inventar, korn og fór. Johannes Haga kom seg ut, naken og blodig. Han søkte om skattefritak og fortalte på tinget at han levde i største armod og måtte sette sin lit til gode kristne.
Det var ingen enkel sak å få skattefritak, men ved naturkatastrofer og brann ble det som regel gitt fritak for to-tre år.
Johannes var leilending på Haga og i 1674 ble han stevnet av eieren, toller Nils Kjerulf i Stavanger, for ikke å ha betalt landskyld (leie for jorda).på fire år. Johannes forklarte i retten at det ikke skyldtes uvillighet, men hans "armod" etter brannen i 1670. Han ble likevel dømt til å betale leien før jul eller forlate gården. Johannes må ha betalt, for han ble værende på Haga til langt ut i 1680-årene.
(Karmøys historie bd.3 s.70 og 250).

Hendelser

• Han bygslet brul nr 1 på Haga, Skudenes fra 1640 til 1687. Han kom til gården da han giftet seg med enken der. Men hun kan ikke være mor til de to sønnene vi kjenner etter ham. Todni må således ha vært hans andre kone.
Han var leilending på hele Haga-gården alene det meste av tiden, bortsett fra i perioden 1647-1661, da Tore Haga satt på en tredjedel av gården.

• Han er nevnt i 1647 på Haga, Skudenes, i skattematrikkelen. Han bygsler to tredjeparter av gården.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Haga, Skudenes. Johans Hansen, 50 år, er oppført som eneste bruker på gården. Han er ikke oppført med sønner over 12 år, men har to tjenestedrenger, Laurs Johansen, 32 år, og Effven Johansen, 24 år, som må være hans stesønner..

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Haga, Skudenes. Han er ført som 59 år gammel enebruker på gården med stesønnen Lauridtz 41 år.

Johannes giftet seg med Navn-ukjent. De var barnløse.

Johannes giftet seg deretter med Todni Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

120       i.  (usikker sønn) Hans Johannessen Fagerland (født ca 1661 i Ferkingstad sogn - døde ca 1743 på Fagerland, Åkra)

         ii.  Johannes Johannessen ble født fra 1683 til 1687 på Haga, Skudenes.


241. Todni Nn .

Todni giftet seg med Johannes Hansen Hage. Johannes ble født fra 1607 til 1614 på Hillesland, Skudenes og døde på Haga, Skudenes.

242. Ola Johannessen Fagerland, sønn av Johannes Johannessen Nes og Navn-ukjent, ble født ca 1669 på Nes, Skudenes og døde ca 1730 på Fagerland, Åkra i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Ola var Ole Johansen Fagerland (1730).
(Repetisjon. Se nedenfor)

243. Ragnhild Omundsdatter, datter av Omund Bjørnsen Liknes og Ranveg Hansdatter, døde etter 1730. Et annet navn for Ragnhild var Ragnilde Omundsdatter (1730).
(Repetisjon. Se nedenfor)

244. gbr. Jens Monsen Ferkingstad, sønn av gbr. Mogens Jensen Ferkingstad og Karen Larsdatter, ble født fra 1666 til 1670 på Ferkingstad, Skudenes og døde den 9 nov 1762 på Ferkingstad, Skudenes 96 år gammel. Et annet navn for Jens var Jens Mogensen Ferkingstad.
(Repetisjon. Se nedenfor)

245. Kari Gjertsdatter, datter av Gjert Hansen Syhre og Marta Villumsdatter, døde før 1758 på Ferkingstad, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

246. Ånen Svensen Hage ble født ca 1650 på Jæren. Et annet navn for Ånen var Amund Svensen Hage (1707).

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Haga, Skudenes fra 1697 til 1723. Ånen giftet seg med Eli, enken etter forrige bruker, og sammen med henne brukte han hele Haga fram til ca 1720, da datteren Gjertrud og mannen Erik fikk overta halve gården (det senere bnr 5. Etter den tid var Haga lenge delt i to jevnstore bruk.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Haga, Skudenes. Aanon Swendsen er ført i manntallet som 51 år gammel og er eneste bruker på gården Hage. Han har sønnen Morten Aanonsen 4 år og stesønnene Olle Ollesen 10 år og Endre Ollesen 8 år. Han har drengen Olle Olsen, 20 år, reserv.marin, født i Stavanger.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Haga, Skudenes. Han bygsler hele gården og kalles Amund Svensen. Han er ført som 53 år gammel, født på Jederen, og har sønnen Morten Amundsen, 11 år, født på Hage. Han har stesønnene Olle Olsen 20 år og Endre Olsen 18 år, begge født på Hage og begge innrullert som stående soldater med betegnelsen sjøvant.

• Han er nevnt i 1723 på Haga, Skudenes. Da brukte Ånen halve Haga og kunne få 1 hest, 8 kyr og 6 sauer. De kunne så 2¼ tønner korn og høste 12 tønner.

Ånen giftet seg med Eli Endresdatter ca 1695. Eli døde etter 1720 på Haga, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Morten Ånensen ble født fra 1695 til 1696 på Haga, Skudenes. Et annet navn for Morten var Morten Amundsen (1707).

123      ii.  Gjertrud Ånensdatter (født ca 1696 på Haga, Skudenes - døde ca 1768)


247. Eli Endresdatter, datter av Endre Andersen Vikre og (trolig datter) Nn Jørgensdatter, døde etter 1720 på Haga, Skudenes.

Eli giftet seg med Ola Hage. Ola døde ca 1695 på Haga, Skudenes.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Haga, Skudenes fra 1691 til 1694.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Olsen ble født fra 1686 til 1691 på Haga, Skudenes.

         ii.  Endre Olsen ble født fra 1688 til 1693 på Haga, Skudenes.

        iii.  Mari Olsdatter ble født før 1695 på Haga, Skudenes og døde etter 1720.

Eli giftet seg deretter med Ånen Svensen Hage ca 1695. Ånen ble født ca 1650 på Jæren. Et annet navn for Ånen var Amund Svensen Hage (1707).
bilde

forrige  Niende generasjon  Neste




256. Børild Åvaldsen Evje, sønn av Åvald Tjørn og Karen Børildsdatter, ble født på Tjørn, Heskestad og døde før 1652 på Evje indre, Sokndal.

Børild er oppført som nr 4 under Indre Evje i Stein Norem Wisteds Ættesoge for Sokndal.
Børild Evje var ifølge Heskestad Ættesoge sønn til Åvald Tjørn som skal være død før 1606. Åvalds enke giftet seg om igjen med Erik Tjørn. I en sak fra 19.3.1625 nevnes enken etter Erik Tjørn, Karen Tjørn og hennes eldste sønn Børild Evje, men han nevnes ikke med farsnavn. Eneste gang han nevnes med farsnavn er i 1645-koppskatten, og da kaltes han Larsen. Det kan være at Børild var sønn til en Lars som Karen Tjørn må ha vært gift med før hun var gift med Åvald Tjørn. Det er selvsagt en mulighet for at farsnavnet Larsen er feil i 1645, og at han egentlig er Åvaldsen. Det som taler for det er at Lars ikke er et navn som går igjen på Evje på slutten av 1600-tallet, samt at han kalles for Åvaldsen i et skiftebrev som er referert i 1687. Jeg har ihvertfall ikke kommet over to Børrild'er samtidig på Evje i første halvdel av 1600-tallet.

I en rettsak fra 1652 stevnet Ola Børildsen sine brødre Jon, Skule og Mikkel for arv etter faren Børild Evje.

I en sak fra 9.11.1655 stevnet Jon Børildsen Evje sin stemor Ingeborg Evje for åsete på to spann smørs landsskyld i Evje, som hun nå brukte, og som han mente at han som eldste bror, etter loven, burde tilkomme. Hennes festemann, Gullik Assersen, møtte, og mente at hun med sine tre små barn burde nyte sin helming etter loven. De ble forlikte om at Ingeborg med hennes mann og tre små barn skulle få bruke ½ løp 6 mk smør hele hennes livstid, men hvis Jon kunne skaffe henne like god gård et annet sted, skulle de flytte dit. Ingeborg skulle ikke betale landskyld til Jon.

Børild giftet seg med Nn Mikkelsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

128       i.  Skule Børildsen Eie (født ca 1608 på Evje, Sokndal - døde ca 1668 på Eia, Sokndal)

         ii.  Jon Børildsen Evje ble født ca 1611 på Evje indre, Sokndal og døde ca 1668 på Evje indre, Sokndal i en alder av omkring 57 år.

        iii.  Ola Børildsen Evje ble født ca 1617 på Evje indre, Sokndal og døde etter 1701 på Evje indre, Sokndal.

         iv.  Mikkel Børildsen

          v.  Mette Børildsdatter

Børild giftet seg deretter med Ingeborg Evje.

I en sak fra 9.11.1655 stevnet Jon Børildsen Evje sin stemor Ingeborg Evje for åsete på to spann smørs landsskyld i Evje, som hun nå brukte, og som han mente at han som eldste bror, etter loven, burde tilkomme. Hennes festemann, Gullik Assersen, møtte, og mente at hun med sine tre små barn burde nyte sin helming etter loven. De ble forlikte om at Ingeborg med hennes mann og tre små barn skulle få bruke ½ løp 6 mk smør hele hennes livstid, men hvis Jon kunne skaffe henne like god gård et annet sted, skulle de flytte dit. Ingeborg skulle ikke betale landskyld til Jon.


257. Nn Mikkelsdatter .

Hendelser

• Hun kom fra Gjedrem, Bjerkreim. Hun var fra Gjeitreim i Bjerkreim.

Nn giftet seg med Børild Åvaldsen Evje. Børild ble født på Tjørn, Heskestad og døde før 1652 på Evje indre, Sokndal.

260. David Jonsen Brun ble født antatt ca 1570 og døde på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad. Et annet navn for David var David Bour.

Det er uklart hvilken David som var gift med Gynette Bell og som var far til Isak Davidsen på Vibrandsøy og David Davidsen på Stangeland og Åkra.
Da Isak bodde på Tysse i Hordaland, er faren hans nevnt som Dauid Dauidsen under en rettssak (se under sønnen Isak).
Karmøy-bøkene nevner både en David "Bour" og David Joensen Brun fra Lista som antatte fedre til Isak og David Davidsen.

(En David Joenssen med fødested Faridzbroch i Skottland tok borgerskap i Bergen i 1641. David Joenssen Koere med yrke "kipper" og fødested Skottland tok borgerskap i 1627.
David Joensen Brun med fødested "Lister len" tok borgerskap i Bergen i 1632. (En sannsynlig bror, Anders Joensen Brun med fødested "Lister" tok borgerskap i 1640). Han er muligens den David Brun som iflg. Digitalarkivet betalte koppskatt i Bergen i 1645. "David Brun, brygger, och hans quinde" betalte 1 riksdaler og 2 mark.)

Hendelser

• Han bodde visstnok de siste 16 årene han levde, hos sønnen Isak på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad. (Bbok Skåre).

David giftet seg med Gynette Bell. Gynette ble født i Bo'ness, Skottland ? og døde den 23 jun 1657 i (Drukningsulykke). Et annet navn for Gynette var Gynette Behll.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Isak Davidsen Vibrandsøy ble født ca 1604 i Bergen og døde i 1665 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad i en alder av omkring 61 år.

         ii.  Samuel Davidsen, Bergen ble født ca 1610 i Bergen?. Et annet navn for Samuel var Samuel Dawidzøn (KB-1669).

130     iii.  David Davidsen Stangeland (født ca 1610 i Bergen? - døde i 1669-1670 på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad)


261. Gynette Bell ble født i Bo'ness, Skottland ? og døde den 23 jun 1657 i (Drukningsulykke). Et annet navn for Gynette var Gynette Behll.

Hun kan ha vært av den skotske Bell-klanen. En annen fra denne klanen, en såkalt skotteskipper ved navn Peter Bell som antakelig kom fra Bo'ness, har etterkommere på Vestlandet. Han fikk borgerskap i Bergen 4. november 1675.
Gynette Bell ble funnet druknet i Store Lungegårdsvann i Bergen 24. juni 1657.

Gynette giftet seg med David Jonsen Brun. David ble født antatt ca 1570 og døde på Vibrandsøy, Skåre/Torvastad. Et annet navn for David var David Bour.


262. prest Kristen Bentsen Schaaning Avaldsnes ble født ca 1611 i Skåne ? og døde ca 1679 på Avaldsnes prestegard i en alder av omkring 68 år. Et annet navn for Kristen var Kristen Skaaning / Christinus Benedicti Scanus.

Han var skipsprest og senere sogneprest i Olavskirken på Avaldsnes.
Han fikk stor etterslekt i Tysvær, Karmøy og Haugesund.
Han ble født 1611, ukjent sted (Skåne i Sverige ??) og døde i 1679 på Avaldsnes prestegård. Den første kona hans kom trolig fra Karmøy. De hadde minst 8 barn som ble født mellom 1637 og 1650. Gjennom sin andre kone, Kirsten Lauritsdatter Galtung, ble han eier av flere gårder i Hardanger. De fikk minst 2 barn.
Under sitt latinske navn Christirnus Benedicti Scanus ble han tatt opp som student 1. juli 1630, antagelig ved Universitetet i København. Han var skipsprest før han kom til Karmøy og ble prest i Avaldsnes i 1637, sogneprest fra 1641, et embete han hadde i nesten 40 år.

Hendelser

• Han hadde Prestegården på Avaldsnes, Karmøy 1637 - ca 1679.

• Han er nevnt i 1647 på Kolstø, Avaldsnes. "Her Christen" er oppført i skattematrikkelen dette året som bruker av halve gården Kolstøe, som han bygsler av Halsnøe closter.

Kristen giftet seg med Mette Sørensdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  prest Bent Kristensen Schaaning ble født på Avaldsnes prestegard og døde ca 1689 på Avaldsnes prestegard.

         ii.  lensmann Søren Kristensen Velde ble født ca 1638 på Avaldsnes prestegard og døde i 1722 på Velde nordre, Avaldsnes i en alder av omkring 84 år.

        iii.  Jakob Kristensen Velde ble født ca 1640 på Avaldsnes prestegard og døde ca 1693 i en alder av omkring 53 år.

         iv.  Kristen Kristensen Schaaning

          v.  Jens Kristensen ble født ca 1640.

         vi.  Klaus Kristensen Skaaning, Dale ble født ca 1643 på Avaldsnes prestegard og døde ca 1714 på Dale, Torvastad i en alder av omkring 71 år.

        vii.  Rasmus Kristensen Schaaning

       viii.  lensmann Daniel Kristensen Schaaning

Kristen giftet seg deretter med Kirsten Lauritsdatter. Kirsten ble født ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1659 på Avaldsnes prestegard i en alder av omkring 39 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna

131      ii.  Anna Kristensdatter Schaaning

        iii.  (usikker datter) Kirsten Kristensdatter Schaaning ble født i Avaldsnes og døde i mar 1733 på Milja, Skånevik, Hordaland.


263. Kirsten Lauritsdatter, datter av fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes og Elisabet Ottesdatter Orning, ble født ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1659 på Avaldsnes prestegard i en alder av omkring 39 år.

I BbKarmøy sies det at Kirsten var født ca 1579.

Kirsten giftet seg med prest Kristen Bentsen Schaaning Avaldsnes. Kristen ble født ca 1611 i Skåne ? og døde ca 1679 på Avaldsnes prestegard i en alder av omkring 68 år. Et annet navn for Kristen var Kristen Skaaning / Christinus Benedicti Scanus.

264. lensmann Simon Hansen Østrem, sønn av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.

Han var lensmann i Stangeland skiprede i årene 1635-1640, et verv som svigerfaren hadde hatt tidligere.
I 1625 møtte han for domskapitelet i Stavanger der han for lensherren og biskopen framsatte klager og beskyldninger mot sognepresten i Torvastad, herr Peder. Men da han skulle legge fram bevis, fikk han problemer og måtte trekke tilbake beskyldningene. Han måtte ut med 16 riksdaler i bot for å ha kommet med disse beskyldningene, noe som tilsvarte verdien av fem kyr. Han la halvparten av pengene på bordet med det samme. Resten betalte han året etter.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Vikshåland, Torvastad fra 1610 til 1626. Han var den siste som brukte hele Vikshåland alene. Etter hans tid var det to bruk på gården. Etter årene på Vikshåland overtok han farsgården på Austrei og overlot Vikshåland til sin søster og svoger.

• Han hadde hele gården på Austrei, Stangaland fra 1627 til 1640. Simons søster og svoger hadde vært brukere på Austrei i noen få år etter farens død, og drev gården sammen med moren. Da moren døde, overtok Simon på Austrei, mens søsteren og svogeren flyttet til Vikshåland, der Simon hadde vært bruker i mer enn 15 år.
I skiftet etter moren arver Simon Austrei-gården, og han ble den siste som brukte hele gården alene over lang tid, og hans etterkommere har siden bodd på gården.
Etter hans tid ble gården delt i tre bruk, mellom to av sønnene hans og en tilflytter.

Simon giftet seg med Nn Rasmusdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

214       i.  lensmann Rasmus Simonsen Østrem (født i 1610-1615 på Vikshåland, Torvastad - døde ca 1676 på Austrei, Stangaland)

132      ii.  Simon Simonsen Østrem (født i 1609-1614 på Vikshåland, Torvastad - døde etter 1671 på Austrei, Stangaland)

        iii.  Nn Simonsdatter

         iv.  Hans Simonsen Hillesland ble født ca 1630 på Austrei, Stangaland og døde etter 1707 på Hillesland, Skudenes.


265. Nn Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt) og Ukjent,.

Hun var trolig datter av lensmann Rasmus Bentsen på Stangeland bnr 15.

Nn giftet seg med lensmann Simon Hansen Østrem. Simon ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.

272. Sven Jonsen Vikshåland, sønn av Jon Hansen Vikshåland og Malena Hansdatter, ble født ca 1614 og døde i 1674 på Vikshåland, Torvastad i en alder av omkring 60 år.

Iflg. Torvastad-boka s.15 er han trolig sønn til Jon Hansen Landa/Vikshåland, mens Avaldsnes-1 s.158 mener det er kona hans, Marta, som er datter til Jon Hansen.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Vikshåland, Torvastad fra ca. 1650 til 1674. Helt til odelsmanntallet for 1670-71 var det Jon Bårdsen Lande som eide bruket, men da Sven døde fire år senere, var han blitt eier. Han hadde innløst det for 90 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen i feb 1664 på Vikshåland, Torvastad. Han er den ene av to brukere på Vix Haaland og er ført i prestemanntallet som 50 år gammel. Han har sønnene Jon, 14 år, og Rasmus, 13 år, boende hjemme.

• Det ble skiftet etter ham den 3 okt 1674.

Sven giftet seg med Marta Jonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

212       i.  Tollef Svensen Snørteland (født ca 1640 i Torvestad sogn - døde i 1716 på Snørteland, Skudenes)

         ii.  Jon Svensen Vikshåland ble født ca 1650 på Vikshåland, Torvastad og døde før 1707.

136     iii.  Rasmus Svensen Midtstokke (født i 1640-1651 på Vikshåland, Torvastad - døde i 1722 på Midtstokke, Stangaland)

         iv.  Lars Svensen Vikshåland ble født ca 1655 på Vikshåland, Torvastad og døde i 1732 på Vikshåland, Torvastad i en alder av omkring 77 år.

          v.  Simon Svensen

         vi.  Brita Svensdatter ble født på Vikshåland, Torvastad og døde på Veim, Tysvær (Avaldsnes).

        vii.  Eli Svensdatter


273. Marta Jonsdatter .

Marta giftet seg med Sven Jonsen Vikshåland. Sven ble født ca 1614 og døde i 1674 på Vikshåland, Torvastad i en alder av omkring 60 år.

274. Nils Johannessen Midtstokke ble født ca 1614 og døde på Midtstokke, Stangaland.

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Midtstokke, Stangaland. Niels Johansen er den ene av to brukere på gården Melstoche og er ført i manntallet som 50 år gammel.

Nils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

137       i.  Anna Nilsdatter (født ca 1649 på Midtstokke, Stangaland - døde ca 1732)


276. Viking Larsen Storesund, sønn av Lars Storesund og Kari Nn, ble født ca 1604 på Storasund, Torvastad og døde på Storasund, Torvastad.

Etter en arvestrid ca 1670 eide Viking Storesund et sølvbelte som veide ca 240 gram og var verdsatt til 7,5 daler, som tilsvarte verdien av 2-3 kyr. Arvestriden endte i retten som uttalte at dersom ikke arvingene kunne bli enige på annen måte, så fikk de hogge opp beltet "och huer tage sin part naar scatten er betalt".

Hendelser

• Han hadde Tongarden (bnr 2) på Storasund, Torvastad fra 1632 til 1670.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Storasund, Torvastad. Viching Laursen er en av fem brukere på gården Str:Sund og er ført i manntallet som 60 år gammel. Han har sønnen Hans på 12 år.

Viking giftet seg med Nn Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Brita Vikingsdatter Et annet navn for Brita var Berta Vikingsdatter.

138      ii.  Lars Vikingsen Sørstokke (født ca 1635 på Storasund, Torvastad - døde antatt ca 1689 på Sørstokke, Stangaland)

        iii.  Hans Vikingsen Storesund ble født ca 1652 på Storasund, Torvastad.

         iv.  Jon Vikingsen ble født ca 1658 på Storasund, Torvastad.

          v.  Anna Vikingsdatter døde i 1678 på Torvestad i Torvastad.


277. Nn Hansdatter, datter av lensmann Hans Rasmussen Bø og Nn Olsdatter Bø,.

Nn giftet seg med Viking Larsen Storesund. Viking ble født ca 1604 på Storasund, Torvastad og døde på Storasund, Torvastad.

280. lensmann Aslak Omundsen Stangeland, sønn av Omund Pedersen Buckneberg og Kirsten Stensdatter, ble født ca 1570 på Boknaberg, Bokn og døde på Sørstokke, Stangaland. Et annet navn for Aslak var Aslak Omundsen Sørstokke.

Han var lensmann i Stangeland skiprede fra 1629. På tinget 23. oktober 1634 sa han fra seg lensmannsvervet og fikk godt skussmål.
Han var leilending på Stangeland, men i 1617 eide han stort jordegods i Søndenå i Tysvær og Dagsland i Bokn. I 1624 eide han over halve Dagsland.
Før 1624 hadde han - i tillegg til Stangeland - også brukt ødegården "Lille Eide" sammen med en Rasmus.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 på Stangeland i Stangaland fra 1603 til 1649. Han bodde et langt liv som leilending på Stangeland, trolig til midt på 1650-tallet. Da flyttet han til Sørstokke fordi den nye eieren på Stangeland skulle drive bruket selv.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Aslach bygsler over halvparten av Stangeland-gården. Enken etter Rasmus Andersen, Ingeborg, bygslet resten.

• Han bodde en kort periode rundt 1660 på bruk nr 12 på Sørstokke, Stangaland.

Aslak giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Kristoffer Aslaksen Sørstokke ble født ca 1614 på Stangeland i Stangaland og døde etter 1661 på Sørstokke, Stangaland.

140      ii.  Omund Aslaksen Sørstokke (født ca 1625 på Stangeland i Stangaland - døde på Sørstokke, Stangaland)


288. Kristen Liknes .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Liknes nedre, Åkra fra 1629 til 1633. Han er nevnt i skattelistene disse årene, men er ellers ukjent.
Han kan være far til Kristoffer Kristensen som drev bruket fra ca 1640.

Kristen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

144       i.  Kristoffer Kristensen Liknes (født i 1613-1625)


298. gbr. Lars Toresen Ferkingstad, sønn av Tore A. Hemnes og Marta Nn, ble født fra 1602 til 1605 på Hemnes, Skudenes og døde etter 1676. Et annet navn for Lars var Laurits Toresen Ferkingstad.

Ferkingstad var kirkegods under Utstein kloster og Lars var leilending her, men han eide jord i Løyning på Eigerøy, som han hadde arvet etter foreldrene sine.
Han er nevnt som lagrettemann (=lovkyndig på bygdetinget) i 1659 og 1662.
Datteren og svigersønnen overtok noe av bruket på Ferkingstad i 1663, og i 1676 flyttet han selv som gammel mann til Bergen.
(Svigersønnen Mons Jensen var forresten jevngammel med ham selv.)

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 10 (Ekrene), som utgjorde nær en fjerdepart av gården, på Ferkingstad, Skudenes fra 1631 til 1676. Noe av bruket overlot han til datteren og svigersønnen i 1663.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han var en av fem brukere på Firchingstad. Han bygslet jorda av Udsteen closter.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Ferkingstad, Skudenes. Laurs Thoersen, 62 år, er oppført som den tredje av seks brukere på gården.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Ferkingstad, Skudenes. Han er ført som Lauritz, 61 år gammel, og er en av de seks brukerne på Ferkingstad-gården. Han er ikke oppført med sønner.

• Han bodde etter 1676 i Bergen.

Lars giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

149       i.  Karen Larsdatter (døde ca 1723 på Ferkingstad, Skudenes)


300. gbr. Hans Gjertsen Syhre . Et annet navn for Hans var Hans Syhre.

Han er nevnt som lagrettemann (=lovkyndig på bygdetinget) fra 1606 og i mange år framover.
Han var leilending på Syre, men eide noe jord andre steder. Han kjøpte i 1628 noe jord i Vik av Bendik Hillesland. I en tiårsperiode brukte han også jord i Grødheim, og iflg Slektsforum Karmøy kan han ha hatt et datter som ble gift med den neste brukeren der, Halvor Andersen.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Syre, Skudenes fra 1606 til 1649. Syre var såkalt bispegods og lå dels under Stavanger dels under Bergen bispestol, så Hans var leilending her.
Den siste gangen han nevnes, bruker han omkring en tredjedel av hele Syre.
Sønnen Gjert overtok bygslingen senest i 1655.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bygsler en tredjepart av Syhre, som eies av "Geistligheden".

• Han bygslet hele gården på Grødheim, Skudenes fra 1631 til 1641. Han brukte jorda her i tillegg til sitt bruk på Syre. Grødem hadde vært ødegård og ble ryddet i 1620-årene.

• Han er nevnt i 1633 i en rettssak der han møtte for sin Werfader (svigerfar) Peder Wigh. (Kilde: Slektsforum Karmøy).

Hans giftet seg med Guri Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

150       i.  Gjert Hansen Syhre (født ca 1625 på Syre, Skudenes - døde før 1687 på Syre, Skudenes)

         ii.  Nn Hansdatter ble født på Syre, Skudenes.


301. Guri Pedersdatter, datter av Peder Olsen Vik og Ukjent,.

Kona til Hans Syre var en datter til Peder Vik, trolig Guri.

Guri giftet seg med gbr. Hans Gjertsen Syhre. Et annet navn for Hans var Hans Syhre.

302. Villum Østensen Ådland, sønn av Østen Villumsen Ferkingstad og Else Hansdatter, døde før 1661.

Slektsforum Karmøy sier at Marta Villumsdatters far var Villum Østensen på Ådland bnr 9.
Det må da være den Villum som er nevnt i skattelistene for Ådland i årene 1629-1643, men som ellers er ukjent. Det er nevnt en enke på gården i 1661, som kan ha vært enke etter ham, men det finnes ingen opplysninger som underbygger dette.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 9 på Ådland, Åkra fra 1629 til 1643.

Villum giftet seg med Navn-ukjent. Navn-ukjent døde etter 1661.

Barnet i dette ekteskapet var:

151       i.  Marta Villumsdatter (døde etter 1712)


303. Navn-ukjent døde etter 1661.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1661 på Ådland, Åkra, som enke.

Navn-ukjent giftet seg med Villum Østensen Ådland. Villum døde før 1661.

312. Bjørn Olsen Mydland, sønn av Ola Bjørnsen Mydland og (usikker hustru) Nn Larsdatter (Berta?), ble født i 1611 og døde i 1691 på Mydland indre, Sokndal 80 år gammel.

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham i 1691.

Bjørn giftet seg med Siri Bjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

156       i.  Bjørn Bjørnsen (født antatt ca 1640 på Mydland indre, Sokndal)

         ii.  Guri Bjørnsdatter

        iii.  Marta Bjørnsdatter døde ca 1680.

         iv.  Ingeborg Bjørnsdatter

          v.  Ola Bjørnsen Mydland ble født i 1653.


313. Siri Bjørnsdatter .

Siri giftet seg med Bjørn Olsen Mydland. Bjørn ble født i 1611 og døde i 1691 på Mydland indre, Sokndal 80 år gammel.

336. Nils Nn .

Nils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

168       i.  Ola Nilsen Sandve (født ca 1608 - døde etter 1666)

         ii.  Nn Nilsdatter (?)

        iii.  Nn Nilsdatter (?)

         iv.  Nn Nilsdatter (?)


352. Gudmund Rønnevik døde etter 1638 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1.

Han var lagrettemann i 1623 og 1626.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 fra 1610 til 1634. Han brukte sannsynligvis hele gården, både odelsgodset og bispegodset. Han er trolig den samme som den Gunder som er nevnt på Rønnevik i årene 1635-1638.

Gudmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

176       i.  Knut Gudmundsen Rønnevik (født i 1604-1616 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1 - døde etter 1666 på Rønnevik (Ronvik), Tysvær-1)


364. Kristoffer Stakkestad døde ca 1661 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes) fra 1619 til 1661.

Kristoffer giftet seg med Berta Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Kristoffersen Storesund ble født ca 1633 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes).

182      ii.  Hans Kristoffersen Aksdal (født i 1620-1634 - døde etter 1701)

        iii.  Siri Kristoffersdatter

         iv.  Todni Kristoffersdatter


365. Berta Hansdatter, datter av Hans Bendiksen Hillesland og Todni Hillesland,.

Bbok Tysvær-4 s.23 sier hun var gift med Kristoffer, trolig sønn av Helge på Nedra Svinali.
Det har også vært hevdet at hun var gift med Kristoffer Hansen på Stakkestad, men han tilhører vel en yngre generasjon?

Berta giftet seg med Kristoffer Stakkestad. Kristoffer døde ca 1661 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes).

Berta giftet seg deretter med Tollak Knutsen Stakkestad, sønn av Knut Bergesen Stakkestad og Ragnhild Nn,. Tollak ble født ca 1636 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Stakkestad, Tysvær (Avaldsnes) fra 1664 til 1701.


368. Torbjørn Olsen Årvik, sønn av Ola Gunnarsen Tysvær og Ukjent, ble født ca 1590 på Årvik, Tysvær-2 og døde etter 1631.

Sønnene hans var med i rettssakene om Sandvik i 1663 og 1664.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Årvik, Tysvær-2 fra 1619 til 1631. Enken etter ham er nevnt i skattelisten for 1632/33.

Torbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

184       i.  Jon Torbjørnsen Sandvik (født ca 1614 på Årvik, Tysvær-2 - døde etter 1688 på Sandvik, Tysvær-2)

         ii.  Ola Torbjørnsen Bringedal ble født ca 1625 på Årvik, Tysvær-2.


370. Kolbein Olsen Tysvær, sønn av Ola Gunnarsen Tysvær og Ukjent, ble født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 og døde før 1664 på Tysvær i Tysvær.

*Han overtok Tysvær-gården etter sin far og drev den i 1645, da han betalte skatt for seg og kona si, en dreng og en tjenestejente.
I 1649 er han nevnt som bruker av hele Tysvær-gården som leilending på adelsgodset.
Han var lagrettemann i 1636.
I 1640 ble han dømt til å betale tre års skatt av sagbruket sitt.
I 1664 er det enken som sitter på gården Thiøsvehr. Hun driver den med hjelp av Thorgier Eilluffsen, Knegt, og Olle Knudsen, Knegt.
Kolbein var gift to ganger. Den første kona hans kjenner vi ikke navnet på. Hun må være mor til i alle fall noen av barna hans.

Kolbein giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Kolbeinsen Gunnarshaug ble født ca 1634 og døde ca 1677 på Gunnarshaug, Torvastad i en alder av omkring 43 år.

         ii.  Ragnhild Kolbeinsdatter Årvik ble født ca 1630 og døde ca 1711 i en alder av omkring 81 år.

Kolbein giftet seg deretter med Birgitte Sivertsdatter. Birgitte ble født ca 1616 og døde før 1698 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Birgitte var Birgitte Sjursdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

185       i.  Nn Kolbeinsdatter

         ii.  Gjertrud Kolbeinsdatter døde ca 1676 på Kvinnesland nedre, Tysvær-2.

        iii.  Birgitte Kolbeinsdatter


371. Birgitte Sivertsdatter ble født ca 1616 og døde før 1698 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Birgitte var Birgitte Sjursdatter.

Det er ikke kjent hvor mange av Kolbein Olsens barn hun var mor til, siden vi ikke kjenner deres fødselsår eller når hans første kone døde.

Birgitte giftet seg med Kolbein Olsen Tysvær. Kolbein ble født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 og døde før 1664 på Tysvær i Tysvær.

Birgitte giftet seg deretter med (usikker sønn) Tore Toresen Tysvær, sønn av Tore Stølsmark og Ukjent, antatt ca 1665. Tore ble født fra 1630 til 1637 på Stølsmark, Vikedal, Vindafjord. Et annet navn for Tore var Tore Toresen Haugeland.

Det har vært spekulert på om han kan ha vært sønn til Tore Olsen på Høyland i Strand, men det er kanskje mer sannsynlig at han var sønn til Tore Stølsmark i Vikedal.
De to konene hans var i slekt med hverandre i 2. og 3. ledd.

(Se Ola Toresen Haugeland [28930]).

Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Haugeland øvre, Imsland, Vindafjord. Thoere Thoersen sies å være 27 år og er den ene av to brukere på gården.

• Han bodde fra før 1670 på Tysvær i Tysvær. Han kom til gården da han giftet seg med enken der, Birgitte Sivertsdtr.
Han eide da jord i Støle og i Dalva, samt i Ø.Haugeland, der han bodde i 1660-årene.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Tysvær i Tysvær. Han er den ene av to brukere på gården Thøswer og er ført i manntallet som 71 år gammel.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Kari Toresdatter


372. Truls Tollaksen Falkeid, sønn av Tollak Eivindsen Høye og Navn-ukjent, ble født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 61 år.

Var han også far eller slekt til Ole og Daniel Trulssønner som fikk hver sin halvpart av Lundervoll i Tysvær? (Se Tysvær-1 s.304 og 306)
Truls' bror Helge brukte Lundervoll i mange år, og hadde selv en sønn Truls, som var jevngammel med Ole og Daniel.

Hendelser

• Han hadde varierende deler av gården på Falkeid, Tysvær-2 fra før 1649 til ca 1674. Han eide også en part i gården, og han eide i 1664 dessuten jord i Sandvik, der kona hans kom fra.

• Han finnes i folketellingen den 4 mai 1664 på Falkeid, Tysvær-2. Thrueks Tollachsen, 50 år, er den ene av de to brukerne på FalchEid. Han har sønnen Christopher på 12 år.

• Det ble skiftet etter ham den 30 mai 1674.

Truls giftet seg med Ingeborg Kristoffersdatter. Ingeborg ble født på Sandvik, Tysvær-2.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berdines Trulsen Askeland ble født ca 1650 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1720 på Askeland søndre, Tysvær-2.

186      ii.  Kristoffer Trulsen Falkeid (født ca 1652 på Falkeid, Tysvær-2)

        iii.  Tollak Trulsen ble født ca 1658 på Falkeid, Tysvær-2.

         iv.  (usikker datter) Anna Trulsdatter døde på Håland, Tysvær-1.

          v.  Kari Trulsdatter Falkeid ble født ca 1665 på Falkeid, Tysvær-2 og døde etter 1729 på Falkeid, Tysvær-2.

         vi.  Laurits ble født ca 1666 på Falkeid, Tysvær-2 og døde før 1674 på Falkeid, Tysvær-2.

        vii.  Eli Trulsdatter ble født ca 1667 på Falkeid, Tysvær-2 og døde i 1730 på Nordtveit, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 63 år.

       viii.  Gunder Trulsen ble født på Falkeid, Tysvær-2 og døde før 1674.


373. Ingeborg Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Gunnarsen Sandvik og Nn Olsdatter, ble født på Sandvik, Tysvær-2.

Ingeborg giftet seg med Truls Tollaksen Falkeid. Truls ble født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2 i en alder av omkring 61 år.

416. Ivar Jørgensen Litlelinga, sønn av Jørgen Torkelsen Oma og Ukjent,.

Ivar kan ha vært gift to ganger. I årboka "Hardanger" for 1945 hevder Kolltveit at Ivars kone var datter av Gotskalk Samsonsen Sundal.
(Se VFS s.78)
Finner ham ikke på noen av Oma-gårdene i bbok Strandebarm.
På Litlelinga har Strandebarm-boka som bruker 1590-1615 Ivar Torkelsen [3785] fra Ytre Oma som far til Didrik Ivarsen. Dette kan likegodt være Ivar Jørgensen.
Slektsforskere har strides om hvem som var Didrik Ivarsens far. Knut Sigurd Kleppe mener at det var [1435] Ivar Jørgensen (fra Oma) som bodde på Litle Linga i denne perioden og var far til Didrik, mens Olav Kolltveit heller til at det var Ivar Torkelsen [3785]. Odd Handegård i "Vår felles slektshistorie" støtter den første teorien.
Ivar Torkelsen eller Ivar Jørgensen kan være den samme som [2805] Ivar Sundal, som bodde på Sundal 1615-1618.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland fra 1590 til 1614. I 1610 eide han 2 lp. smør i gården.

Ivar giftet seg med Brita Brynjelsdatter. Et annet navn for Brita var Brita Morangsnes.

Barnet i dette ekteskapet var:

208       i.  Didrik Ivarsen Handagard (født ca 1607 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland - døde i 1687 på Handagard, Jondal, Hordaland)


417. Brita Brynjelsdatter, datter av lensmann Brynjel Sjursen Nes og Magdela Samsonsdatter,. Et annet navn for Brita var Brita Morangsnes.

I tidsskriftet Hardanger 1955 s.297 sies hun å være søster til Anders Brynjulvsen Havnerås og mor til Didrik Ivarsen Handagard.

Hendelser

• Hun bodde som enke i 1645 på Maurangsnes, Ænes, Kvinnherad. Hun brukte hele gården en tid framover.

• Hun bodde også en tid på Bråtun, Ænes, Kvinnherad. (Iflg Slektsbok for Kvinnherad (2010) s.354). Hun hadde datteren Guro.

Brita giftet seg med Ivar Jørgensen Litlelinga.

418. Heine Andersen Øyre, sønn av Anders Matsen Ænes og Elsebe Mogensdatter, døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

Det har vært hevdet at han var født før 1600. Dette synes ikke å kunne stemme hvis han var datter til Elsebe Mogensdatter (se forklaring under henne).

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Øyre, Ænes, Kvinnherad fra 1625 til 1650. Enken Gyrid derv gården videre etter ham.

Heine giftet seg med Guro Sjursdatter. Guro ble født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Guro var Gyrid Sjursdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Mats Heinesen Ænes ble født antatt ca 1635 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1677 i en alder av omkring 42 år.

         ii.  Gotskalk Heinesen Naterstad ble født ca 1640 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1708 i en alder av omkring 68 år.

        iii.  Anders Heinesen ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde før 1708.

209      iv.  Malena Heinesdatter (født ca 1620 på Øyre, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1697 på Handagard, Jondal, Hordaland)

          v.  Astrid Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

         vi.  Johanna Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1709 i Sundfjord, Strandvik, Fusa, Hordaland.

        vii.  Anna Heinesdatter ble født ca 1634 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1725 i en alder av omkring 91 år.

       viii.  Mari Heinesdatter ble født på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde før ca 1700.

         ix.  Guro Heinesdatter ble født ca 1645 på Øyre, Ænes, Kvinnherad og døde i 1704 i en alder av omkring 59 år.


419. Guro Sjursdatter, datter av lensmann Sjur Olsen Øyerhavn og Guro Gotskalksdatter, ble født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Guro var Gyrid Sjursdatter.

Trygve Kiberg skriver om henne: "Om henne er det mange sagn og tradisjoner. Hun skal ha vært stridslysten, gjerrig og herskesyk, og folk var redd henne. Hun hadde 5 døtre som ikke var noe å se på, men likevel ble de gift med rike og kjekke odelsgutter alle fem på grunn av Guris trolldomsdrikk. Hun døde av en fæl sykdom, og da hun skriftet sine synder for presten før hun døde, kom han ut og ristet på hodet og sa: Jeg havde aldrig tænkt at en Quinde kunde gaa saa vidt i Synden".
Hun hadde 9 barn. Av dem var 6 døtre som ble godt gift. Den eldste, Malena, oppkalt etter oldemoren Magdalena Lauritzdtr. Galtung, ble gift med Didrik Ivarsen (Handagard).

Guro giftet seg med Heine Andersen Øyre. Heine døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad.

420. Anders Rasmussen Haukanes ble født ca 1590 og døde ca 1652 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 62 år.

Han var ute i Kalmar-krigen 1612, men var hjemme igjen i 1614.
I 1648 måtte han betale 6 daler i bot for et stjålet ullteppe som var plassert på gården uten at han visste noe om det!
Kilde: Strandebarm og Varaldsøy i gamal og ny tid, bd.II, s.85.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland fra 1610 til 1652. Denne halvparten av gården lå til bispestolen i Bergen, så Anders var leilending.

Anders giftet seg med Brita Nn.

Barn i dette ekteskapet var:

210       i.  Sjur Andersen Haukanes (født ca 1628 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland - døde i 1697 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland)

         ii.  Johannes Andersen ble født på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland.

        iii.  Brita Andersdatter


421. Brita Nn .

Hendelser

• Hun bodde i 1646 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland.

Brita giftet seg med Anders Rasmussen Haukanes. Anders ble født ca 1590 og døde ca 1652 på Haukanes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 62 år.

424. Sven Jonsen Vikshåland, sønn av Jon Hansen Vikshåland og Malena Hansdatter, ble født ca 1614 og døde i 1674 på Vikshåland, Torvastad i en alder av omkring 60 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

425. Marta Jonsdatter .
(Repetisjon. Se nedenfor)

426. Ola Knutsen Tjoland, sønn av Knut Tjoland og Navn-ukjent, ble født ca 1610 på Tjoland, Avaldsnes.

Hendelser

• Han hadde fjerdeparten av gården (bnr 1) på Tjoland, Avaldsnes fra 1633 til 1675.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Tjoland, Avaldsnes. Olluff Knudsen er den ene av to brukere på gården Thioeland og er ført i manntallet som 54 år gammel. Sønnen Johannis Olsen er omtalt som "knegt" (stående soldat).

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Knut Olsen Bratthelgeland ble født ca 1640 på Tjoland, Avaldsnes og døde før 20 mar 1725 på Bratthelgeland, Avaldsnes.

         ii.  Johannes Olsen ble født på Tjoland, Avaldsnes og døde før 1725.

213     iii.  Helga Olsdatter (døde før 1716 på Snørteland, Skudenes)

         iv.  Joren Olsdatter ble født på Tjoland, Avaldsnes og døde før 1725.

          v.  Astri Olsdatter ble født på Tjoland, Avaldsnes og døde før 1725.


428. lensmann Simon Hansen Østrem, sønn av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland og døde etter 1640 på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Simon var Simon Håland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

429. Nn Rasmusdatter, datter av lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt) og Ukjent,.
(Repetisjon. Se nedenfor)

430. lensmann Tore Larsen Våga ble født ca 1604 og døde ca 1664 på Våga, Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Tore var Tore Larsen Meland.

Han var lensmann i Hetland skiprede fra 1635 til 1655. Han er for første gang nevnt som lensmann i tingboken 3. november 1635.
I 1640 ble han stevnet av futen Kristen Anderssen for å ha mottat gaver fra unggutter som ville slippe militærtjeneste. Futen mente at Tore burde løses fra lensmannsembetet og idømmes straff, men beskyldningene var trolig basert på løse rykter, for alle som ble avhørt, nektet for at de hadde gitt lensmannen penger eller gaver. Han ble imidlertid ilagt en bot på 4 riksdaler for en mindre forseelse, men Tore Våga kom fra saken med både ære og lensmannsstilling i behold. I listen over de som betalte såkalt koppskatt i 1645, er han fortsatt titulert lensmann.
Sammen med lensmennene i Stangeland, Avaldsnes og Skåre skipreder ble han i 1641 pålagt av lensherren å skaffe en del matvarer til kongens skip. Varene ble levert da kongen var på vei til herredagen i Bergen senere dette året. Oppgaver over utleggene deres finnes som vedlegg til futregnskapet for 1641-1642. De har forseglet dokumentene med bumerkene sine.
I 1649 ble Tore stevnet for tinget fordi han hadde gjemt unna en del vrakgods som han hadde funnet i Karmsundet utenfor nabogården Tjoland, bl.a. en skipsmast med noe utstyr og litt av et segl. For dette ble han idømt en bot på hele 50 riksdaler.
Tingmøtene for Hetland skiprede ble fortsatt holdt på Våga utover i 1650-årene, det siste 24. november 1655, så Tore Larssen må ha vært lensmann fram til den tid. Den neste lensmannen i Hetland skiprede var Johannes Olsen Nedrebø på Bokn. Han hadde det første tingmøtet hjemme hos seg 28. juni 1656.
Tor Våga er nevnt i futemanntallet i 1664, men må ha dødd kort tid etter - i slutten av dette året eller tidlig i 1665, for kona omtales som enke i prestemanntallet fra mars 1665.

(Kilde: "Borna til lensmann Tore Larssen Våga" av Inge-Johan Aursland, Ætt og Heim 2004)

Hendelser

• Han bygslet hele gården (bruk nr 1) på Våga, Fosen, Avaldsnes fra 1635 til 1665.

• Han er nevnt i 1647 på Våga, Fosen, Avaldsnes, i skattematrikkelen. Thoere Waage bygsler hele gården av "Geistligheden". Gården skattlegges som ødegård.

• Han hadde bruk nr 1 på Meland, Avaldsnes fra 1661 til 1665.

• Han hadde jordegods på Topnes, Nedstrand, Tysvær-6 i 1661. Men han bodde der ikke selv

• Han hadde jordegods på Undheim litle, Time i 1661.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Våga, Fosen, Avaldsnes. Thoere Laursen bruker hele gården Waage og er i det såkalte futemanntallet oppført som 59 år gammel.

Tore giftet seg med Hustru-nr-1.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Eli Toresdatter ble født ca 1632, døde i 1719 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 87 år, og ble begravet den 2 feb 1719.

215      ii.  Ingeborg Toresdatter (født ca 1634 - døde etter 1712)

        iii.  Jon Toresen Lande ble født ca 1640 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde etter 1711 på Landa, Avaldsnes.

Tore giftet seg deretter med Karen Jonsdatter Raunes, datter av lensmann Jon Villumsen Raunes og Magdalena Larsdatter, ca 1642. Karen ble født ca 1624 på Raunes, Vats, Vindafjord og døde etter 1687 på Våga, Fosen, Avaldsnes. Et annet navn for Karen var Kari Jonsdatter.

Var hun eldst i søskenflokken og oppkalt etter sin mormor, som vi ikke kjenner navnet til?
I følge resonnementer omkring fødselsårene for barna hennes i Ætt og Heim 2004 s.35-45, var hun kanskje født allerede ca 1624 (FamilySearch oppgir 1632 uten kilde).
Ætt og Heim 2004 s.43: I 1687 har enken Kari Jonsdatter sønnen Jon Helgeland. Det er siste gang hun ses nevnt.
Hun er nevnt som enke på Meland, Avaldsnes, i 1665.

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=82642

Hendelser

• Hun finnes i folketellingen i mar 1665 på Våga, Fosen, Avaldsnes. I dette "prestemanntallet" nevnes hun med to sønner, Jon 15 år og Jon d.y. 8 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Lars Toresen Nes ble født ca 1642 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde før 1699 på Nes, Tysvær-1.

         ii.  Sofia Toresdatter ble født ca 1644 på Våga, Fosen, Avaldsnes, døde i 1716 på Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 72 år, og ble begravet den 10 nov 1716 i Avaldsnes.

        iii.  Malene Toresdatter ble født ca 1646 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde i 1728 på Våga, Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 82 år.

         iv.  Anders Toresen Våga ble født ca 1648 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde mellom 1707 og 1711 på Våga, Fosen, Avaldsnes.

          v.  Jon Toresen Tjoland ble født fra 1647 til 1650 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde før 1711.

         vi.  Jon Toresen Helgeland ble født ca 1657 på Våga, Fosen, Avaldsnes og døde før 1700.


431. Hustru-nr-1 .

Hustru-nr-1 giftet seg med lensmann Tore Larsen Våga. Tore ble født ca 1604 og døde ca 1664 på Våga, Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Tore var Tore Larsen Meland.

432. Endre Olsen Bircheland, sønn av Ola Knutsen Våge og Joren Knutsdatter, ble født ca 1601.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Børkjeland, Sveio, Hordaland fra 1638 til 1675.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Børkjeland, Sveio, Hordaland. Han er ført i manntallet som 63 år gammel og er den ene av to gårdbrukere på Bircheland.

Endre giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Rasmus Endresen Gard ble født ca 1653 i Sveio sogn og døde etter 1732.

         ii.  Aslak Endresen Dalen ble født ca 1660 og døde etter 1732. Et annet navn for Aslak var Aslach Tømmerdalen (1732).

        iii.  Ola Endresen Børkjeland døde før 1732. Et annet navn for Ola var Ole Bircheland (1732).

216      iv.  Nils Endresen Hauge (døde før 1701 på Haugå, Skåre)

          v.  Karen Endresdatter døde før 1732.

         vi.  Guri Endresdatter døde i 1732 på Hinderåker, Avaldsnes.


456. Johannes Johannessen Nes, sønn av Johannes Torkelsen Østhus og Ingeborg Henriksdatter, ble født ca 1634 i Åkra sogn og døde før 1711 på Nes, Skudenes. Et annet navn for Johannes var Ole Johansen Fagerland (1730).

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 2 på Nes, Skudenes fra 1661 til 1711. Han kom til gården da han giftet seg med enken der. Vi kjenner ikke navnet hennes, men hennes første mann var Lars Nes, som hadde brukt gården i minst 20 år.
Han bygslet gården av Torvestad prestebol. De første årene ser det ut til at Johannes brukte hele Nes, men fra 1670-årene ser det ut til at gården er delt i to jevnstore bruk.
Han var leilending på Nes, men eide i 1670- og 1680-årene jord på Nedre Liknes etter faren sin.
I 1711 er det enken etter ham, Herborg (også kalt Helga?) som styrer bruket.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Nes, Skudenes. Johans Johansen, 30 år, er oppført som eneste bruker på gården.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Nes, Skudenes. Han bruker hele gården og er ført i det såkalte prestemanntallet som 25 år gammel med stesønnene Thore 13, Alff 11 og Erich 9 år.

• Han er nevnt i 1693. Han lånte dette året 99 riksdaler av Omund Bjørnsen Ådland (svigerfar til sønnen Ola) mot pant i Nedre Liknes.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Nes, Skudenes. Han er den ene av to brukere på gården. Han sies å være 80 år gammel, men det er sannsynligvis ca 10 år for mye. Han har en dreng, Johannes Johannessen, 39 år, født i sognet. Dette er sannsynligvis en sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 10 feb 1707 på Nes, Skudenes. Han bruker halve gården, 77 år gammel, født i Achre sogn. Han har sønnen Olle Johansen, som bor på Fagreland i Achre sogn.

Johannes giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Johannes Johannessen ble født ca 1662 på Nes, Skudenes og døde før 1707.

228      ii.  Ola Johannessen Fagerland (født ca 1669 på Nes, Skudenes - døde ca 1730 på Fagerland, Åkra)

Johannes giftet seg deretter med Herborg Endresdatter ca 1687. Herborg døde etter 1711. Et annet navn for Herborg var ? Helga Endresdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1711 på Nes, Skudenes, som enke på bnr 2. Hun kalles Herborg, men er ellers kalt Helga.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Helga Johannesdatter ble født ca 1688 på Nes, Skudenes og døde i jul 1763 på Vikra, Skudenes i en alder av omkring 75 år.


457. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Lars Nes. Lars døde ca 1657 på Nes, Skudenes. Et annet navn for Lars var Laurits Nes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Tore Larsen ble født ca 1653 på Nes, Skudenes.

         ii.  Alf Larsen ble født ca 1655 på Nes, Skudenes.

        iii.  Erik Larsen ble født ca 1657 på Nes, Skudenes.

Navn-ukjent giftet seg deretter med Johannes Johannessen Nes. Johannes ble født ca 1634 i Åkra sogn og døde før 1711 på Nes, Skudenes. Et annet navn for Johannes var Ole Johansen Fagerland (1730).

458. Omund Bjørnsen Liknes, sønn av Bjørn Medhaug og Ukjent, ble født ca 1640 på Medhaug, Åkra og døde ca 1711 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 71 år. Et annet navn for Omund var Omund Bjørnsen Ådland.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 3 på Ådland, Åkra fra 1666 til 1695. Han giftet seg med Ranveg og overtok bruket etter hennes far. Bruket utgjorde nå vel 1/4 av hele Ådland-gården.
Etter at Ranveg døde, flyttet han herfra til Fagerland - og snart videre til Nedre Liknes, der han giftet seg med en enke og ble boende til han døde.
Ådland-gården var såkalt geistlig gods og tilhørte Falnes prestebol.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Ådland, Åkra. Han er en av fire brukere på gården Aadland og er ført i prestemanntallet som 25 år gammel. Han er ikke oppført med sønner.

• Han hadde bruk nr 1 på Fagerland, Åkra i 1695. Han kjøpte 2/3 av gården Fagerland høsten 1695, kort tid etter at han ble enkemann. Hvis han i det hele tatt bodde her, så kan det ikke ha vært lenge. Han kan ha flyttet til Nedre Liknes allerede året etter.

• Han er nevnt i 1676 da han fikk pant i gården Heggheim mot å låne Sjur Asbjørnsen Heggem 29 riksdaler. Han ble senere eier av Heggheim.

• Han hadde bruk nr 15 på Liknes nedre, Åkra fra ca. 1696 til 1712. Han flyttet hit da han giftet seg med enken etter Jon Jørgensen på dette bruket.
Omund hadde allerede i 1693, mens han bodde på Ådland, fått pant i en betydelig del av Nedre Liknes da han lånte 99 riksdaler til Johannes Nes i Skudenes, som hadde en eierpart i Nedre Liknes som sitt rette odelsgods. Pengene skulle tilbakebetales i en samlet sum, og hvis ikke det skjedde, skulle odelsretten tilfalle Omund.
Johannes Nes må ikke ha klart forpliktelsene sine, for da Omund døde i 1711, gikk dette godset over på hans to døtre og hans gjenlevende kone.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Liknes nedre, Åkra. Omund Biørnsen er en av de seks brukerne på gården N:Lechnes og er ført i manntallet som 61 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Liknes nedre, Åkra. Han kalles Amund Biørensen og er oppført som en av de seks brukerne på Nedre Lichnes, 67 år gammel, født på Midhoug. Han har ingen sønner, men stesønnen Jens Joensen har et av de andre brukene på gården.

Omund giftet seg med Ranveg Hansdatter. Ranveg døde ca 1695 på Ådland, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Omundsdatter døde ca 1717 på Vedøy (Salvøynå), Åkra.

229      ii.  Ragnhild Omundsdatter (døde etter 1730)

Omund giftet seg deretter med Katrine Jensdatter ca 1696. Katrine ble født ca 1656 på Munkejord, Åkra og døde etter 1720 på Liknes nedre, Åkra.


459. Ranveg Hansdatter, datter av Hans Helgesen Ådland og Ukjent, døde ca 1695 på Ådland, Åkra.

Ranveg giftet seg med Omund Bjørnsen Liknes. Omund ble født ca 1640 på Medhaug, Åkra og døde ca 1711 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 71 år. Et annet navn for Omund var Omund Bjørnsen Ådland.

460. Jon Jørgensen Liknes, sønn av (mulig sønn) Jørgen Mortensen Liknes og Elisabeth Monsdatter, ble født ca 1655 på Liknes nedre, Åkra og døde før 1696 på Liknes nedre, Åkra.

Jon og Katrine var nok litt sent ute med å gifte seg, siden Jon ble stevnet i 1680 fordi kona hans hadde kommet i barsel for tidlig etter at de giftet seg.
Han drev nok med handel, slik faren hadde gjort, for han er nevnt som borger av Stavanger i 1683.
Han er nevnt som lagrettemann i 1687, dvs. at han ble benyttet som lovkyndig på bygdetinget.
Etter at han døde, giftet enken seg med Omund Bjørnsen fra Ådland.

Hendelser

• Han er nevnt i des 1666 på Liknes nedre, Åkra, som Joen, 11 år gammel sønn.

• Han hadde bruk nr 15 på Liknes nedre, Åkra fra 1680 til 1696.

Jon giftet seg med Katrine Jensdatter ca 1680. Katrine ble født ca 1656 på Munkejord, Åkra og døde etter 1720 på Liknes nedre, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

230       i.  Jens Jonsen Liknes (født ca 1680 på Liknes nedre, Åkra - døde den 16 des 1747)

         ii.  Elisabet Jonsdatter ble født på Liknes nedre, Åkra.

        iii.  Kari Jonsdatter ble født på Liknes nedre, Åkra og døde på Åkra i Åkra.


461. Katrine Jensdatter, datter av Jens Helgesen Munkejord og Magla Sevland, ble født ca 1656 på Munkejord, Åkra og døde etter 1720 på Liknes nedre, Åkra.

Kilde for hennes fødselsår og far: Family Search (usikker).

Katrine giftet seg med Jon Jørgensen Liknes ca 1680. Jon ble født ca 1655 på Liknes nedre, Åkra og døde før 1696 på Liknes nedre, Åkra.

Katrine giftet seg deretter med Omund Bjørnsen Liknes ca 1696. Omund ble født ca 1640 på Medhaug, Åkra og døde ca 1711 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 71 år. Et annet navn for Omund var Omund Bjørnsen Ådland.

462. Frans Olsen Østwig, sønn av lensmann Ola Salvesen Øvrebø og Anna Hansdatter, ble født ca 1655 på Øvrabø, Torvastad og døde ca 1733 på Austevik, Avaldsnes i en alder av omkring 78 år. Et annet navn for Frans var Frans Olavsen.

I 1723 ble han stevnet av David Halvorsen Vea for å ha fisket hummer ved noen holmer som tilhørte Vea-gården. Hummerfiske var blitt en viktig næring i distriktet etter at hollendere og engelskmenn var begynt å kjøpe opp hummer og frakte den bort i brønnbåter. David Vea hadde tre år tidligere "fredlyst" holmene sine på tinget for å hindre at hvem som helst tok seg til rette. Saken var av stor prinsipiell betydning og ble utsatt i påvente av en befaring på stedet. Saken kom opp igjen i august 1725 og da var også to av sønnene til Frans Austevik stevnet, Ola Austevik og Kristoffer Sund, sammen med sju andre.
Frans og de øvrige tiltalte påstod at de kunne fiske hummer fritt på mer enn to favners dyp. Sorenskriveren viste imidlertid til en paragraf i den norske lov av 1687, som sa at odelsbønder og joreiere skulle kunne bruke alle tilhørende herligheter under deres gårder, og at andre skulle holde seg borte uten tillatelse fra eierne. Tre år senere opphevet kongen denne dommen, og hummerfiskerne ved Karmøy kunne igjen fiske fritt uten å betale avgift til dem som eide strandlinja.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 1 (hele gården) på Austevik, Avaldsnes fra 1676 til 1730. Gården tilhørte Christiansands Bispestoel.

• Han er nevnt fra 1687 til 1688 som kirkeverge.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Austevik, Avaldsnes. Han er enebruker på gården Østwig og er ført i manntallet som 49 år gammel. Han har sønnene Olle 17, Christen 10 og Christopher 12 år.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 1 feb 1707 på Austevik, Avaldsnes. Frandtz Olsen bygsler hele gården Østwig og er ført som 54 år gammel, født i Torvestad. Han har fire sønner; Anders bor på Nordre Vaage, Olle 23 Christen 18 og Christopher 14 år.

Frans giftet seg med Siri Kristoffersdatter. Siri ble født ca 1651 og døde ca 1733 på Austevik, Avaldsnes i en alder av omkring 82 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anders Fransen Våge ble født ca 1676 på Austevik, Avaldsnes.

         ii.  Ola Fransen Austevik ble født ca 1684 på Austevik, Avaldsnes og døde ca 1730 på Austevik, Avaldsnes i en alder av omkring 46 år.

        iii.  Kristen Fransen ble født fra 1688 til 1690 på Austevik, Avaldsnes.

         iv.  Anna Fransdatter ble født ca 1690 på Austevik, Avaldsnes, døde i 1759 på Vikingstad, Torvastad i en alder av omkring 69 år, og ble begravet den 28 feb 1759.

          v.  Kristoffer Fransen Sund ble født fra 1689 til 1692 på Austevik, Avaldsnes og døde i 1743 på Sund, Stangaland 54 år gammel.

231      vi.  Johanna Fransdatter (født ca 1680 - døde før 1758)


463. Siri Kristoffersdatter, datter av Kristoffer Holgersen Utvik og Brita Klausdatter, ble født ca 1651 og døde ca 1733 på Austevik, Avaldsnes i en alder av omkring 82 år.

Siri giftet seg med Anders Ingebretsen Austevik, sønn av Ingebret Monsen Velde og Navn-ukjent,. Anders ble født ca 1640 på Velde nordre, Avaldsnes og døde ca 1675 på Austevik, Avaldsnes i en alder av omkring 35 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Austevik, Avaldsnes før 1673 - ca 1675.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Andersdatter ble født ca 1673 på Austevik, Avaldsnes, døde i 1755 på Tjoland, Avaldsnes i en alder av omkring 82 år, og ble begravet den 3 aug 1755 i Avaldsnes.

Siri giftet seg deretter med Frans Olsen Østwig. Frans ble født ca 1655 på Øvrabø, Torvastad og døde ca 1733 på Austevik, Avaldsnes i en alder av omkring 78 år. Et annet navn for Frans var Frans Olavsen.

468. Torkel Torsteinsen Dale, sønn av Torstein Alvestad og Ukjent, ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde halvparten av Alvestad-gården på Alvestad, Bokn ca 1633-ca 1636. Halvparten av den jorda han brukte, bygslet han av sin far.

• Han hadde bruk nr 1 på Dale, Skudenes fra 1638 til 1670. Han bygslet halvparten av Dale-gården i 1638. Det meste av dette var han blitt eier av i 1661.
Han eide også jord i Alvestad.

• Han er nevnt i 1647 på Dale, Skudenes, i skattematrikkelen. Torchild bruker halve gården Dhalle.

• Han er nevnt fra 1660 til 1663 som lagrettemann.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Dale, Skudenes. Torchild Thostensen, 56 år, er den ene av to brukere på gården. Han har den 16 år gamle drengen Olle Colbensen.

• Han er nevnt i 1664 på Dale, Skudenes, da han ble stevnet av Peder Endresen på nabobruket. Peder mente at han hadde retten til den halvparten av Dale som han påsto at Torkel på urettmessig vis hadde tilforhandlet seg og bygslet mens Peder fortsatt var umyndig. (Peder var sønnesønn til Nils Endresen, som i sin tid eide nesten hele Dale). Dommen i saken er ikke kjent.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Dale, Skudenes. Torchild er ført som 57 år gammel i det såkalte prestemanntallet. Han bruker halve gården og har den 15 åt gamle drengen Olle Colbensen.

Torkel giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

234       i.  gbr Anders Torkelsen Dahle (født ca 1630 på Dale, Skudenes - døde ca 1725 på Dale, Skudenes)

         ii.  Nn Torkelsdatter

        iii.  (usikker sønn) Guttorm Torkelsen Syhre ble født fra 1630 til 1646 i Bokn sogn.

         iv.  (usikker sønn) Torstein Torkelsen Langåker ble født ca 1654 i Bokn sogn.


469. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Torkel Torsteinsen Dale. Torkel ble født ca 1610 på Alvestad, Bokn og døde etter 1666 på Dale, Skudenes.

470. lensmann Rasmus Simonsen Østrem, sønn av lensmann Simon Hansen Østrem og Nn Rasmusdatter, ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

471. Navn-ukjent døde antatt ca 1652.

Navn-ukjent giftet seg med lensmann Rasmus Simonsen Østrem. Rasmus ble født fra 1610 til 1615 på Vikshåland, Torvastad og døde ca 1676 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 66 år.

480. Hans Bendiksen Hillesland, sønn av Bendik Hillesland og Ukjent, ble født på Hillesland, Skudenes og døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Hillesland, Skudenes fra 1603 til 1627. Men han hadde nok drevet det for faren fra noe før 1600. I årene 1623-1627 er det enken etter ham som står oppført i skattelistene.
Hillesland var bondegods og Hans eide halve gården. Den andre halvparten ble eid av presten Anders Aslaksen på Falnes.

Hans giftet seg med Todni Hillesland. Todni døde etter 1627 på Hillesland, Skudenes.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Erik Hansen Hillesland ble født på Hillesland, Skudenes og døde før 1649 på Hillesland, Skudenes.

240      ii.  Johannes Hansen Hage (født fra 1607 til 1614 på Hillesland, Skudenes - døde på Haga, Skudenes)

        iii.  Bendik Hansen Eide ble født ca 1616 på Hillesland, Skudenes og døde i 1683 i en alder av omkring 67 år.

         iv.  Dagfinn Hansen

          v.  Eli Hansdatter døde etter 1666.

365      vi.  Berta Hansdatter

        vii.  Nn Hansdatter

       viii.  Nn Hansdatter


481. Todni Hillesland døde etter 1627 på Hillesland, Skudenes.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1623 til 1627 på Hillesland, Skudenes, i skattelistene. Hun er enke etter Hans og står som eier av nesten halve Hillesland. Sønnen Erik overtok bruket etter henne.

Todni giftet seg med Hans Bendiksen Hillesland. Hans ble født på Hillesland, Skudenes og døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes.

494. Endre Andersen Vikre ble født fra 1620 til 1625 og døde etter 1694 på Vikra, Skudenes.

Han kan være bror til Anders Andersen på bnr 9 og de har sannsynligvis en familietilknytning til Jørgen, som brukte hele Vikra 1610-1649. De var kanskje gift med hver sin Jørgensdatter.

Hendelser

• Han bygslet halvparten av gården (bnr 1) på Vikra, Skudenes fra 1661 til 1694. Han giftet seg med datteren til Jørgen Vikra og fikk hånd om noe mer enn halvparten av gården.
Da han nærmet seg 70-årsalderen lot han sønnen Bård overta halvparten av den jorda han brukte.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Vikra, Skudenes. Han sies å være 44 år gammel og er den ene av tre brukere på Wichre. Han er ikke oppført med sønner over 12 år.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Vikra, Skudenes. I det såkalte prestemanntallet er han ført som 41 år gammel. Han er den ene av tre bønder på gården og bruker halvparten av jorda. Han har sønnene Baard 9, Anders 7 og Hans 2 år.

Endre giftet seg med (trolig datter) Nn Jørgensdatter. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  los/gbr. Bård Endresen Vikre ble født ca 1657 på Vikra, Skudenes og døde i 1733 på Vikra, Skudenes i en alder av omkring 76 år.

247      ii.  Eli Endresdatter (døde etter 1720 på Haga, Skudenes)

        iii.  Anders Endresen ble født ca 1659 på Vikra, Skudenes og døde før 1701.

         iv.  gbr. Hans Endresen Mjølhus ble født ca 1664 på Vikra, Skudenes og døde ca 1745 i en alder av omkring 81 år. Andre navn for Hans var Hans Endresen Kirkeleite og Hans Endresen Miølhuus (1725).

          v.  Jørgen Endresen Vikre ble født ca 1666 på Vikra, Skudenes og døde i 1721 i København, Danmark i en alder av omkring 55 år. Et annet navn for Jørgen var Jørgen Endresen Wigre (1706 og 1721).


495. (trolig datter) Nn Jørgensdatter, datter av Jørgen E. Vikre og (sannsynlig) Kone-nr-1,.

Nn giftet seg med Endre Andersen Vikre. Ekteskapsstatus: usikkert. Endre ble født fra 1620 til 1625 og døde etter 1694 på Vikra, Skudenes.
bilde

forrige  Tiende generasjon  Neste




512. Åvald Tjørn ble født ca 1560 og døde før 1606 på Tjørn, Heskestad. Et annet navn for Åvald var Ogvald Tjørn.

Hendelser

• Han bodde i 1593 på Tjørn, Heskestad.

Åvald giftet seg med Karen Børildsdatter. Karen døde ca 1642.

Barn i dette ekteskapet var:

256       i.  Børild Åvaldsen Evje (født på Tjørn, Heskestad - døde før 1652 på Evje indre, Sokndal)

         ii.  Markus Åvaldsen

        iii.  Ola Åvaldsen


513. Karen Børildsdatter, datter av Børild Tjørn og Asgjerd Jakobsdatter, døde ca 1642.

Karen giftet seg med Åvald Tjørn. Åvald ble født ca 1560 og døde før 1606 på Tjørn, Heskestad. Et annet navn for Åvald var Ogvald Tjørn.

Karen giftet seg deretter med Erik Tjørn.




526. fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes, sønn av Johannes Lauritsen Torsnes og Herborg Torbjørnsdatter, ble født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland, døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland 72 år gammel, og ble begravet i Jondal kirke. Et annet navn for Laurits var Laurits Galte til Torsnes.

Han overtok på Torsnes da faren døde og bodde der resten av sitt liv. Han var fogd over Halsnøy kloster og Hardanger i årene 1636-1640. Han ble begravd i Jondal kirke, der man fortsatt kan se kisten hans. I jordebøker og skattelister kalles han Lauritz Thorsnes, men selv brukte han Lauritz Johanssøn eller Lauritz Galthe som underskrift. Av bygdefolket ble han kalt Galten på Thorsnes.
Da han døde, ble kisten hans satt i gravkjelleren under Jondal kirke, og på navneplaten står Lauritz Johanssøn Galthe.
Det Laurits er blitt mest kjent for - i tillegg til å være far til admiral Laurits Lauritsson som ble adlet i 1648 - var at han hadde "forseet sig" med sin kones halvtremenning, Margrete Styversdatter/Sjursdatter, som trolig var en datterdatter av Dorothea Kristoffersdatter (Rustung) og James Stuart på Steine i Steinsdalen i Kvam. Dette ble regnet som blodskam, og egentlig var straffen for en slik forbrytelse landsforvisning og inndragning av gods, men Laurits framstilte seg for kongen på Bergenhus i 1622 og ble tatt i nåde.
Laurits arvet en del jord, men var også kjent for å være en drivende og smart forretningsmann som gjorde det stort på trelasthandelen med skotter og hollendere fra 1620-årene og framover, og formuen plasserte han i jordegods. Han drev på Torsnes det største sagbruket i Hardanger og Sunnhordland, og det ser ikke ut til at han sparte andre skoger enn selve Torsnes-skogen.
Han kjøpte Store-Linga i Strandebarm ca 1625 av sin svigermor Anna Eriksdatter.
På hans tid var det mange små adelsmenn og odelsbønder som ble nødt til å selge jordeiendommer, og Laurits Galte var en av dem som hadde anledning til å skaffe seg dem til en rimelig pris - uten at det finnes eksempler på at han benyttet utilbørlige framgangsmåter. Da han døde, eide han 53 gårder eller gårdparter spredt over Hardanger, Sunnhordaland og Voss. I 1626 brant husene på Torsnes, og han slapp med å betale halv skatt for det året.

Han hadde et svinehode i våpnet sitt.
De to sønnene Johannes og Laurits fikk fornyet adelsbrevene sine i 1648.
Fem døtre var alle gift med prester.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Torsnes, Jondal, Hordaland fra 1620 til 1659.

Laurits giftet seg med Elisabet Ottesdatter Orning ca 1615. Elisabet ble født i 1590 på Vatna, Stord, døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland 86 år gammel, og ble begravet den 22 sep 1676 i Jondal kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  admiral og lensherre Laurits Lauritsen Galtung ble født ca 1615 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1661 på Huseby, Vanse (Farsund) i en alder av omkring 46 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Galtung til Torsnes og Bjørnstrup.

         ii.  Magdalena Lauritsdatter ble født fra 1617 til 1630 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1681 på Håbrekke, Strandebarm, Hordaland 64 år gammel. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Galte.

263     iii.  Kirsten Lauritsdatter (født ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde i 1659 på Avaldsnes prestegard)

         iv.  Elisabet Lauritsdatter ble født ca 1624 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 i en alder av omkring 69 år.

          v.  Anna Lauritsdatter ble født ca 1626 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1671 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad i en alder av omkring 45 år.

         vi.  Johannes Lauritsen ble født ca 1631 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1655 i en alder av omkring 24 år. Et annet navn for Johannes var Johan Lauritsen.

        vii.  Katarina Helvig Lauritsdatter ble født i 1635 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde i 1693 58 år gammel.

       viii.  Kristi Lauritsdatter ble født i 1637 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Laurits hadde et forhold med Margrete Stuard fra Skottland, datter av William Stewart av Lutherie, Skottland og Dortea Kristoffersdatter Tronds,. Dette paret var ikke gift. Et annet navn for Margrete var Margrete Styuersdaater.

"Hjortaas er også inne på Hertzbergs nedtegnelse i Kvinnherads Kaldsbog av 1828. I flg. Hjortaas stod det følgende: 'Man beretter at i Ludvig Rosenkrantz tid kom et quindemenneske til Aarsand ved navn Margrete Stuard fra Skotland. Hun blev gift der og fra hende nedstammer endnu en talrig slegt, som i Bondesproget kaldes: Styver-slækten.'
Iflg. Hjortaas ble Laurits Johanson Torsnes dømt i 1621 for leiermål med 'Margrete Styuersdaater som er schyldt i tredie Ledt medt hans egen egte quinde Lissbet Ottisdaater.' Han måtte bøte med 200 riksdaler.
Datteren til Laurits og Mergrete het Herborg Larsdt. Hun ble gift med Anders Pederson Aarsand med etterslekt.
Lisbet Ottesdattter var datter av Otte Thomasson Orning gift med Anne Eriksdt. Orm, datter til Erik Erikson Orm og Magdalena kristoffersdt. (Rustung), dvs en søster av Dortea Kristoffersdt. (Rustung). Det kan vel indikere at denne Mergrete Styuersdaater kan være en datter av Dortea."

Les mer her: http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=41758&sok=&startnr=&antall=&spraak=&nr=7&antinnlegg=6#anker

Deres barn var:

          i.  (uekte) Herborg Lauritsdatter




527. Elisabet Ottesdatter Orning, datter av Otte Tomassen Orning og Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, ble født i 1590 på Vatna, Stord, døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland 86 år gammel, og ble begravet den 22 sep 1676 i Jondal kirke.

Hun levde som enke i 20 år etter at Laurits døde. Hun er omtalt som en god husholder og en driftig forretningskvinne. Hun styrte Torsnes-godset med fast hånd til hun døde og ble begravet vede siden av sin mann.

Elisabet giftet seg med fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes ca 1615. Laurits ble født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland, døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland 72 år gammel, og ble begravet i Jondal kirke. Et annet navn for Laurits var Laurits Galte til Torsnes.

528. Hans Simonsen Østrem, sønn av Simon Nn og Kristoffer Sigurdsens 2. hustru, ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.

Han var stesønn til og vokste opp hos presten Kristoffer Sigurdsen på Avaldsnes. Til tross for sin oppvekst på prestegården kom den unge Hans tydeligvis på kant med kirkens lære. I alle fall ville biskopen i Stavanger bannlyse ham i 1571, men stefaren holdt sin hånd over Hans og nektet å rette seg etter biskopen. Dessverre vet vi ikke hva som lå bak disse hendelsene.
Denne familien står sentralt i slektsgranskingen på Karmøy. Det har bl.a. sammenheng med at de hadde så mange barn som ble boende ved Karmsundet og at de eide mye jordegods, noe som gjør at de dukker opp i de skriftlige kildene.
Hans var neppe av vanlig bondeslekt. Han satte seg til på Austrei ca 1580 og drev hele Austrei alene, foruten at han drev med handel av forskjellig slag, trolig med landskyldvarer som han fikk fra de mange gårdene han eide og som han bygslet ut. Etter at han var død, styrte enken Magdalene gården i tre år sammen med datteren og svigersønnen Jon.
Hans er nevnt som jordeiende bonde i 1603 og 1613. I odelsjordeboka fra 1617 er han nevnt å eie det meste av Austrei, bortsett fra en mindre part sorn lå til bispen i Stavanger. Våren 1621 ble Magdalene stevnet av Knut Levardsen på Osnes om retten til Austrei, som Knut mente var hans rette odelsgods. Faren til Knut, Levard Gunnarsen på Øvrabø, hadde pantsatt godset til Hans i 1585. Austrei-folket la fram brev på at Knut selv på egne og søskens vegne hadde solgt dette godset til Hans i 1606. Tingbøkene forteller også om andre gårdhandler som Hans Simonsen skal ha vært involvert i. Jordegodset hans er nevnt i odelsjordeboka fra 1617 og omfattet da gårdparter i Håland i Skudenes, Hemingstad i Skåre, Kvalavåg i Avaldsnes, Austrei, som han bodde på og brukte selv, Høynes i Skudenes, Øvre Liknes i Åkra, Åkra i Åkra, Kvam i Nedstrand, Lille Helland i Kvia skipreite på Jæren, Undheim, Lille Undheim og Helleland, alle de tre siste i Haugland skiprede på Jæren. Han må i aller høyeste grad ha vært en bemidlet mann. Da han døde, ble dette jordegodset fordelt på barna.
(Se fyldig artikkel om Hans Simonsen og hans etterslekt i et 53 siders tillegg til Ætt og Heim 1950.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Austrei, Stangaland fra 1580 til 1625. Gården ble regnet som en middels god gård i Karmøy-målestokk.

• Han er nevnt i 1605 som "Hans Simenssøn i Kobberuig".

• Han er nevnt i 1617 i jordeboken som "Hans Simensen i Kaarsund".

• Det ble skiftet etter ham den 15 jan 1629 i Stavanger.

Hans giftet seg med Navn-ukjent.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Ingeborg Hansdatter ble født på Austrei, Stangaland.

Hans giftet seg deretter med Magdalena Andersdatter. Magdalena døde ca 1628.

Barn i dette ekteskapet var:

264       i.  lensmann Simon Hansen Østrem (født på Austrei, Stangaland - døde etter 1640 på Austrei, Stangaland)

         ii.  lensmann Anders Hansen Stange ble født ca 1590 på Austrei, Stangaland og døde ca 1653 på Stange, Torvastad i en alder av omkring 63 år.

        iii.  Gjert Hansen Åkra døde antatt ca 1650 på Vea, Åkra. Et annet navn for Gjert var Gjert Hansen Vea.

         iv.  lensmann Kristoffer Hansen Rossebø ble født ca 1594 på Austrei, Stangaland og døde etter 1655.

          v.  Nn Hansdatter (Kari?)

         vi.  Asseline Hansdatter Et annet navn for Asseline var Åselin Hansdatter (1629).

        vii.  Malena Hansdatter ble født på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Malena var Magdalena Hansdatter.

       viii.  Nn Hansdatter (Anna?)

         ix.  Marta Hansdatter ble født ca 1590 på Austrei, Stangaland og døde ca 1678 i en alder av omkring 88 år. Et annet navn for Marta var Marete Hansdatter.


529. Magdalena Andersdatter, datter av prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand og (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter, døde ca 1628.

*Kildene er uenige i om Magdalena var datter til sogneprest Anders Kjellsen i Hinderå (Nedstrand). Og det kan være tvilsomt om hun er det.
Bbok Tysvær bd.6 (Nedstrand-1) og bbok Torvastad s.15 har henne oppført som datter til presten.
Bbok Stangaland sier at Magdalene Andersdatter var av ukjent opphav.
Slektsforum Karmøy sier i sin internettversjon av bygdebøkene at hun "trolig" var datter til Andreas Kjeldsen, Nedstrand, og ektefelle med ukjent navn.
I Ætt og Heim 1980 hevdes det at Nedstrand-presten og Anna Jørgensdatter sannsynligvis ikke hadde barn sammen, for det var en lang og vanskelig arvesak etter Anna, og ingen livsarvinger ble nevnt. Dessuten var Magdalena trolig for gammel til å være datter til Anders hvis hun var mor til alle de barna som hun er oppgitt å ha med Hans Simonsen.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1624 på Austrei, Stangaland, som enke.

• Det ble skiftet etter henne den 15 jan 1629 i Stavanger.

Magdalena giftet seg med Hans Simonsen Østrem. Hans ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.

530. lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt), sønn av Bent Nn og Siri Bjørnsdatter,.

I 1610 ble han dømt til å betale bot for slagsmål med naboen Aslak Stangeland.
I årene 1616-1620 var han lensmann i Stangeland skiprede. Mens han fortsatt var lensmann, ble han i 1618 stevnet for å ha vært i slagsmål med søskenbarnet sitt, Nils Endresen Dale, men Nils hadde skåret Rasmus i handa med kniv og fikk den strengeste straffen.
Blodskam og dødsdom
Den 13. desember 1628 ble det holdt rettsmøte på Stangeland. En svært alvorlig sak skulle behandles. Til stede var futens fullmektig, soreskriver, tolv lagrettemenn og trolig noe folk fra gårdene i nærheten. Det skulle avsis dom over den tidligere lensmannen, som hadde fått barn med Ragnhild Bårdsdatter. Og her dreide det seg ikke bare om en gift mann som hadde avlet barn utenfor ekteskapet. Saken handlet også om blodskam. Ragnhild hadde nemlig tidligere fått barn med Nils Endresen Dale i Skudenes. Far til Nils, Endre Bjørnsen, var bror til Rasmus Bentsens mor, Siri Bjørnsdatter. Og hvis søskenbarn eller tremenninger fikk barn med samme kvinne (eller mann), ble det regnet som blodskam, selv om kvinnen (eller mannen) ikke var i slekt med noen av dem - etter vår måte å regne slektskap på.
Retten trakk den konklusjon at både Rasmus og Ragnhild måtte dømmes til døden og all deres formue inndras. Dette var i tråd med rettspraksis i blodskamsaker i Rogaland på den tiden.
Gamlelensmannen hadde nok sett for seg hvordan denne saken kom til å ende, så han hadde stukket av i god tid før rettsmøtet. Verre var det med Ragnhild. Hennes bønn om nåde ble ikke hørt, og hun ble brent på bålet, sannsynligvis i Stavanger.
Hvor Rasmus tok veien, vites ikke. På tinget året etter (1629) gjorde futen det kjent at de som gav ham husrom, ville bli henrettet sammen med ham.
(Kilde: Karmøys historie bd.3 s.209).

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Stangeland i Stangaland fra 1604 til 1628. Han bygslet gården til han ble dømt til døden og rømte fra Stangeland.
Før 1624 hadde han også brukt ødegården "Lille Eide" sammen med naboen Aslak Stangeland.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

265       i.  Nn Rasmusdatter


544. Jon Hansen Vikshåland ble født fra 1578 til 1592 og døde etter 1664 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Jon var Jon Hansen Landa.

I 1633 er Jon Håland nevnt som prestens medhjelper i Torvestad-kirken sammen med Gunnar Vikingstad. Dette fremkommer i trolldomssaken mot Ingegjerd Monsdatter.
I 1641 er Jon oppført som jordeiende bonde på Vikshåland. Han nevnes også i 1649.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Austrei, Stangaland fra 1623 til 1626. Jon brukte gården sammen med svigermoren i årene 1623-1625, men er nevnt alene på gården i 1626. Han og kona flyttet til Vikshåland året etter, da konas bror Simon overtok hele Austrei.
Jon eide en tid gården Høynes, som kona Malene arvet etter sin far. I 1670 er Malene nevnt som enke og eier av Høynes.

• Han hadde "Odelsbruket" (bnr 1) på Vikshåland, Torvastad fra 1626 til 1650. Han overtk etter sin svoger Simon Hanssen. Senere står han som eier av hele det såkalte odelsgodset på Vikshåland, som utgjorde mer enn halve gården. Den andre delen, det såkalte kannikgodset, var detkirken som eide og bygslet ut.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Joen driver det største av de to brukene, odelsbruket, på Wixhaaland.

• Han hadde bruk nr 5 (Luren) på Landa, Avaldsnes fra 1649 til 1665.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Landa, Avaldsnes. Han er den ene av to brukere på "Lande", 86 år gammel, dvs. født ca 1578. (Bbok Avaldsnes/Landa har ham oppført som født ca 1592).

Jon giftet seg med Malena Hansdatter. Malena ble født på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Malena var Magdalena Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

272       i.  Sven Jonsen Vikshåland (født ca 1614 - døde i 1674 på Vikshåland, Torvastad)

         ii.  Hans Jonsen Ferkingstad ble født fra 1616 til 1620 og døde etter 1683 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Hans var Hans Jonsen Lande.

        iii.  Hans Jonsen Stange ble født ca 1631. Et annet navn for Hans var Hans Jonsen Kvalvik.

         iv.  Anna Jonsdatter Landa

          v.  Bernt Jonsen

         vi.  Kari Jonsdatter


545. Malena Hansdatter, datter av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter, ble født på Austrei, Stangaland. Et annet navn for Malena var Magdalena Hansdatter.

Hun arvet jord i Mannes og Høynes etter sin far.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1670 som enke og eier av gården Høynes.

Malena giftet seg med Jon Hansen Vikshåland. Jon ble født fra 1578 til 1592 og døde etter 1664 på Landa, Avaldsnes. Et annet navn for Jon var Jon Hansen Landa.

552. Lars Storesund døde ca 1628 på Storasund, Torvastad. Et annet navn for Lars var Laurits Storesund.

På skipredetinget 7. november 1622 ble han - sammen med tre andre bønder på Storasund - dømt for stølsdrift på annen manns eiendom på Hemmingstad i Skåre. Det var sognepresten i Nedstrand, Anders Kjellsen, som hadde stevnet Storesund-bøndene og ble tilkjent erstatning.

Hendelser

• Han hadde Tongarden (bnr 2) på Storasund, Torvastad fra ca. 1610 til 1632.

Lars giftet seg med Kari Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

276       i.  Viking Larsen Storesund (født ca 1604 på Storasund, Torvastad - døde på Storasund, Torvastad)


553. Kari Nn .

Kari giftet seg med Lars Storesund. Lars døde ca 1628 på Storasund, Torvastad. Et annet navn for Lars var Laurits Storesund.

554. lensmann Hans Rasmussen Bø, sønn av Rasmus Bø og Ukjent, ble født før 1580 på Bø, Torvastad og døde ca 1634 på Bø, Torvastad.

I 1604 måtte han betale 30 daler i bot for ulovlig kjøpmannskap og slagsmål - en bot som på den tiden tilsvarte verdien av 10 kyr.
Han var lensmann i Avaldsnes skiprede 1617-1633 og bosatt på Bø, som da var lensmannsgård. Han fikk godt skussmål fra almuen da han i 1633 sa fra seg lensmannsvervet
I 1628 eide han jordegods i Bø, Ørpetveit og Visnes.
Han var trolig gift med en datter av forrige lensmann i Avaldsnes skiprede, Olav Anbjørnsen Hausken.

Hans giftet seg med Nn Olsdatter Bø.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Hansen Bø døde ca 1660 på Bø, Torvastad.

         ii.  Ola Hansen Hausken ble født ca 1608 på Bø, Torvastad og døde på Hauske, Torvastad. Et annet navn for Ola var Ola Hansen Våge.

        iii.  Brita Hansdatter

         iv.  Anna Hansdatter

277       v.  Nn Hansdatter

         vi.  Marita Hansdatter

        vii.  Simon Hansen Bø


555. Nn Olsdatter Bø, datter av lensmann Ola Anbjørnsen Hausken og Magdalena Nn,.

Nn giftet seg med lensmann Hans Rasmussen Bø. Hans ble født før 1580 på Bø, Torvastad og døde ca 1634 på Bø, Torvastad.

560. Omund Pedersen Buckneberg ble født ca 1540 og døde ca 1570 på Boknaberg, Bokn i en alder av omkring 30 år.

Omund fikk hånd om det største bruket på Boknaberg ved å gifte seg med datteren der, Kirsten, på den tiden da Stein, faren hennes, døde. Omund fikk drive bruket i ca ti år før han døde, og enken fikk straks en ny ektemann til å overta driften, og hun levde i ytterligere ca 20 år. Enkemannen etter henne giftet seg da med søsteren hennes.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Boknaberg, Bokn ca 1560 - ca 1570.

• Han bodde i 1563 på Boknaberg, Bokn. Han står oppført i registreringen som jordeiende bonde.

Omund giftet seg med Kirsten Stensdatter ca 1560. Kirsten ble født på Boknaberg, Bokn og døde ca 1590 på Boknaberg, Bokn.

Barnet i dette ekteskapet var:

280       i.  lensmann Aslak Omundsen Stangeland (født ca 1570 på Boknaberg, Bokn - døde på Sørstokke, Stangaland)


561. Kirsten Stensdatter, datter av Sten Buckneberg og Ukjent, ble født på Boknaberg, Bokn og døde ca 1590 på Boknaberg, Bokn.

Kirsten giftet seg med Omund Pedersen Buckneberg ca 1560. Omund ble født ca 1540 og døde ca 1570 på Boknaberg, Bokn i en alder av omkring 30 år.

Kirsten giftet seg deretter med Ola Nilsen Boknaberg ca 1570. Ola døde ca 1618 på Boknaberg, Bokn.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Boknaberg, Bokn ca 1570 - ca 1590.


596. Tore A. Hemnes, sønn av (mulig far) Arne Hemnes og Ukjent, døde ca 1618 på Hemnes, Skudenes.

Han kan etter initialene kanskje ha vært sønn av Arne eller Ådne som bodde på Hemnes på slutten av 1500-tallet.
Han bygslet jorda på Hemnes av Apostelkirken i Bergen. Han står i 1617 oppført som eier i gården Løyning på Eigerøy, så han eller kona kan ha hatt slektstilknytning dit.
Enken etter Tore styrte gården alene noen år før hun giftet seg på ny.

Hendelser

• Han hadde det største bruket (bnr 1) på Hemnes, Skudenes fra 1603 til 1622. Han var leilending, siden gården fram til 1660-tallet var geistlig gods under Apostelkirken i Bergen.

Tore giftet seg med Marta Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

298       i.  gbr. Lars Toresen Ferkingstad (født i 1602-1605 på Hemnes, Skudenes - døde etter 1676)


597. Marta Nn .

Marta giftet seg med Tore A. Hemnes. Tore døde ca 1618 på Hemnes, Skudenes.

Marta giftet seg deretter med Ådne Helgesen Hemnes. Ekteskapsstatus: usikkert. Ådne ble født ca 1591.

Ådne var leilending på Hemnes, som lå under Apostelkirken i Bergen, men i hans tid ble gården solgt til private for å skaffe inntekter til kongen. Før 1670 var rådmann i Bergen, Hans Hansen, blitt eier av Hemnes.
Ådne står oppført som eier av gårdparter i Sævik og Tangen i Åkra og Mjølhus i Skudenes. Men dette kan ha tilhørt den andre kona hans, Ranveig, som hadde vært gift på Vea, for senere er det barna hennes som overtar disse eiendommene.

Hendelser

• Han bygslet det største bruket (bnr 1) på Hemnes, Skudenes fra 1623 til 1673. Han kom til bruket da han giftet seg med Marta, som var enke der.

• Han er nevnt i 1647 på Hemnes, Skudenes, i skattematrikkelen. Aadne er den ene av to brukere og har nær 3/4 av gården Hembnes.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Hemnes, Skudenes. Han kalles Arnne Helliesen og er den ene av to brukere på Hembnis. Han er 73 år gammel. Han har den 16 år gamle drengen Joen Thostensen.


602. Peder Olsen Vik, sønn av Ola Nn og Ukjent,. Andre navn for Peder var Peder Olsen Øvrevig og Peder Wigh (1633).

Hendelser

• Han hadde Øvrevik (bnr 14) på Vik, Skudenes fra 1603 til 1634. Han var leilending på Vik i disse årene, men man kjenner ikke til noe mer om ham.

• Han er nevnt i 1633 i en rettssak. Superintendanten i Stavanger stevnet søsknene Peder, Torbør og Asbiøren Wigh i en sak ang. bygsling. Hans Syhre møtte for sin Werfader (svigerfar) Peder Wigh, Elling Wigh møtte for sin Wermoder (svigermor) Torbør Wigh, og Asbiøren Wigh møtte selv.
(Kilde: Slektsforum Karmøy).

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

301       i.  Guri Pedersdatter

         ii.  Ola Pedersen Høynes ble født ca 1600. Et annet navn for Ola var Ola Pedersen Vik.


604. Østen Villumsen Ferkingstad, sønn av byfogd Villum Jonsen og Ragnhild Østensdatter, ble født i Stavanger og døde før 1665 på Ferkingstad, Skudenes.

Han var handelsmann og blant de borgerne av Stavanger som bodde utenfor byen og som hadde eget fartøy som de fraktet varer og handlet med.
Han både bodde og drev handelsvirksomhet på Ferkingstad, men hadde også hus i Østervåg i Stavanger.
Han er ved flere anledninger nevnt i tingbøkene. I 1635-36 stevnet han naboen Lars Toresen for å ha ytret fornærmende skjellsord, og i 1636 stevnet han Lars for ødegården Stol som han hadde bygslet av Falnes-presten.

Hendelser

• Han bygslet halve gården (bruk nr 1) på Ferkingstad, Skudenes fra 1635 til 1649.

• Han hadde bruk nr 14 på Liknes nedre, Åkra i 1637. Han bodde på Ferkingstad, men bygslet i tillegg dette bruket på Nedre Liknes 2. mars 1635. Det var Åkra-folk som eide bruket.
Året etter var han i rettssak om bygslingsretten, og etter skattelistene å dømme brukte han ikke Nedre Liknes mer enn dette ene året.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Østen bygslet da halve Firchingstad av Udsteen closter og var en av fem brukere på gården.

Østen giftet seg med Else Hansdatter etter 1723.

Barnet i dette ekteskapet var:

302       i.  Villum Østensen Ådland (døde før 1661)


605. Else Hansdatter .

Hendelser

• Hun er nevnt i 1623 som enke i Stavanger. Hun var blitt innstevnet for gjeld etter sin første ektemann, lagmannen Povel Leth, men erklærte seg ute av stand til å betale.

Else giftet seg med lagmann Povel Leth. Povel døde før 10 apr 1622.

Else giftet seg deretter med Østen Villumsen Ferkingstad etter 1723. Østen ble født i Stavanger og døde før 1665 på Ferkingstad, Skudenes.

624. Ola Bjørnsen Mydland, sønn av Bjørn Bergulfsen Mydland og Nn Steffensdatter (Ågot?), ble født ca 1580 på Mydland indre, Sokndal og døde i 1656 på Mydland indre, Sokndal i en alder av omkring 76 år.

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Mydland indre, Sokndal fra 1604 til 1657. I tillegg til odelsgården Indre Mydland skaffet han seg eierparter i 10 andre gårder. Det meste av sin etterhvert store formue skaffet han seg mellom 1624 og 1634.
Han var en av de rikeste i bygda og var til stadighet i konflikt med naboer og myndigheter.
Stein Norem Wisted har på sine slektsgranskningssider listet opp hele 20 stevninger eller andre tvister som Ola var part i
(www.wisted.net/Bjornsen.htm).
Wisted stiller spørsmålet om Ola Bjørnsen var den kranglefanten det kan se ut som, eller om han var et yndet mål for folk som ville yppe til bråk, for så å satse på å få en del av formuen hans via bøter. Uansett bygde han antakelig opp deler av formuen på den måten som var vanlig på den tiden, nemlig å låne folk penger mot pant i gården, og når de ikke kunne betale, var gården hans. I så fall var det jo forståelig at folk bar nag til ham.

Ola giftet seg med (usikker hustru) Nn Larsdatter (Berta?). Nn døde va 1620 på Mydland indre, Sokndal.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Olsdatter ble født ca 1609 på Mydland indre, Sokndal.

312      ii.  Bjørn Olsen Mydland (født i 1611 - døde i 1691 på Mydland indre, Sokndal)

        iii.  Lars Olsen Mydland ble født i 1612 på Mydland indre, Sokndal.

Ola giftet seg deretter med Gro Alfsdatter, datter av lensmann Alf T. Frøyland og Nn Rasmusdatter, etter 1620. Gro døde etter 1670.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Berta Olsdatter ble født ca 1625 på Mydland indre, Sokndal.

         ii.  Alf Olsen Gjersdal ble født i 1628 på Mydland indre, Sokndal.

        iii.  Ingeborg Olsdatter ble født ca 1630 på Mydland indre, Sokndal og døde i 1693 i en alder av omkring 63 år.

         iv.  Jakob Olsen Barstad ble født i 1632 på Mydland indre, Sokndal og døde i 1709 77 år gammel.

          v.  Jon Olsen Barstad ble født i 1634 på Mydland indre, Sokndal og døde ca 1710 på Barstad østre, Sokndal i en alder av omkring 76 år.

         vi.  Steffen Olsen Midtbø ble født i 1638 på Mydland indre, Sokndal og døde i 1695 57 år gammel.


625. (usikker hustru) Nn Larsdatter (Berta?) døde va 1620 på Mydland indre, Sokndal.

Nn giftet seg med Ola Bjørnsen Mydland. Ola ble født ca 1580 på Mydland indre, Sokndal og døde i 1656 på Mydland indre, Sokndal i en alder av omkring 76 år.

730. Hans Bendiksen Hillesland, sønn av Bendik Hillesland og Ukjent, ble født på Hillesland, Skudenes og døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

731. Todni Hillesland døde etter 1627 på Hillesland, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

736. Ola Gunnarsen Tysvær, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Ola var Ola Gunnarsen Årvik.

Det er ikke kjent hvor han oppholdt seg før han var rundt 40 år gammel, men i 1603 er han gårdbruker på Årvik, Tysvær. Etter kanskje 20 år der overlot han gården til sønnen Torbjørn og flyttet til Tysvær-gården i Tysvær, som han overtok etter broren Ingemund, som 10 år tidligere var blitt utvist fra fylket og kraftig bøtelagt for opprør mot skattefuten.
Han må ha kommet til Tysvær-gården i 1619-1620 og betalte skatt der i 1622.
I følge tollregnskapene leverte han trelast til eksport i 1620 og 1621.
I 1627 pantsatte han sin eierpart i Steinsvik til Gudmund Toresen Fosen.
Ole var lagrettemann i 1623 og er nevnt fram til 1634.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Årvik, Tysvær-2 fra ca. 1600 til 1619. Han eide også i Steinsvik (nevnt i 1617).

• Han bygslet gårdsbruk på Tysvær i Tysvær fra ca 1620.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

368       i.  Torbjørn Olsen Årvik (født ca 1590 på Årvik, Tysvær-2 - døde etter 1631)

370      ii.  Kolbein Olsen Tysvær (født ca 1595 på Årvik, Tysvær-2 - døde før 1664 på Tysvær i Tysvær)


740. Ola Gunnarsen Tysvær, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær. Et annet navn for Ola var Ola Gunnarsen Årvik.
(Repetisjon. Se nedenfor)

744. Tollak Eivindsen Høye, sønn av Eivind Berdinessen? Høye og Navn-ukjent, ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

I 1617 eide han gårdparter i Høye i Avaldsnes (Tysvær), Falkeid i Tysvær og Erland i Skjold (Tysvær).

Hendelser

• Han hadde halve gården på Høye, Tysvær (Avaldsnes) fra 1603 til 1636. De siste årene var det enken hans som styrte gårdsdriften.

Tollak giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Helge Tollaksen Høye ble født ca 1611 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1686 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Helge var Helge Tollaksen Lundervoll.

372      ii.  Truls Tollaksen Falkeid (født ca 1613 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) - døde ca 1674 på Falkeid, Tysvær-2)

        iii.  Johannes Tollaksen Høye ble født ca 1616 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde i 1673 på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 57 år.


745. Navn-ukjent .

Hendelser

• Hun bodde som enke fra ca. 1632 til 1636 på Høye, Tysvær (Avaldsnes). hun drev gårdsbruket disse årene før hun trolig giftet seg på ny med Engel Klemmetsen.

Navn-ukjent giftet seg med Tollak Eivindsen Høye. Tollak ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

Navn-ukjent giftet seg deretter med (usikker sønn) Engel Klemmetsen Høye, sønn av Klemet Olsen Sæbø og Navn-ukjent, ca 1637. Ekteskapsstatus: usikkert. Engel ble født fra 1605 til 1614.

Bbok Avaldsnes/Høye sier at han trolig var sønn til Klemmet Olsen Sæbø, som i så fall også må ha vært gift før han kom til Sæbø og giftet seg med enken etter Gregorius.

Hendelser

• Han hadde gårdsbruk på Høye, Tysvær (Avaldsnes) fra 1637 til 1665. Han giftet seg trolig med enken der etter Tollak Eivindsen.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Høye, Tysvær (Avaldsnes). Ingell Clemmetsen er den ene av fire brukere på gården Houge og er ført i manntallet som 59 år gammel.


746. Kristoffer Gunnarsen Sandvik, sønn av Gunder Førre og Ukjent, ble født ca 1590 og døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Gundersen.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Sandvik, Tysvær-2 ca 1610 - ca 1660. I skattematrikkelen 1647 er det nevnt at han brukte hele gården, og det gjorde han nok til han døde.
Etter at han døde, ble det rettssak om odel og åsete på Sandvik. Jon Torbjørnsen [1637] krevde retten til gården og vant saken.

• Han er nevnt fra 1616 til 1640 som lagrettemann.

• Han er nevnt i 1645 da han betalte 1 mark i koppskatt.

Kristoffer giftet seg med Nn Olsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gunder Kristoffersen Hogneland ble født på Sandvik, Tysvær-2.

         ii.  Ola Kristoffersen Bakkevold ble født ca 1608 på Sandvik, Tysvær-2.

        iii.  Kristoffer Kristoffersen Førland ble født ca 1618 på Sandvik, Tysvær-2 og døde etter 1685.

         iv.  Lars Kristoffersen Våge ble født fra 1611 til 1619 på Sandvik, Tysvær-2 og døde ca 1675 på Våga nordre, Bokn i en alder av omkring 64 år. Et annet navn for Lars var Laurits Krisoffersen.

          v.  Gudmund Kristoffersen Tveit ble født ca 1624 på Sandvik, Tysvær-2.

         vi.  Gudmund Kristoffersen Narravik ble født ca 1624 på Sandvik, Tysvær-2.

373     vii.  Ingeborg Kristoffersdatter (født på Sandvik, Tysvær-2)

       viii.  Birgit Kristoffersdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2. Et annet navn for Birgit var Brita Kristoffersdatter.

         ix.  Ragnhild Kristoffersdatter ble født på Sandvik, Tysvær-2.

          x.  Eli Kristoffersdatter ble født ca 1640 på Sandvik, Tysvær-2 og døde ca 1694 på Hervik, Tysvær-2 i en alder av omkring 54 år.


747. Nn Olsdatter, datter av Ola Olsen Gismarvik og Ukjent,.

Nn giftet seg med Kristoffer Gunnarsen Sandvik. Kristoffer ble født ca 1590 og døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2 i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Gundersen.

832. Jørgen Torkelsen Oma, sønn av Torkel Oma (Sæmundsen?) og Synneva Ivarsdatter Dal, ble født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland. Et annet navn for Jørgen var Ørjan Torkelsen Oma.

I 1624 eide han også en part i gården Bryn på Voss.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland fra 1597 til 1627. Ytre Oma skattet på denne tiden for 3 hester, 25 naut, 17 ungfe, 26 geiter og 17 sauer. I en senere matrikkel ble det sagt at gården kunne avle 30 tønner korn. Den hadde god åker, brukbar eng og god stølshage og femark. Gården hadde kvernhus, men ikke humlehage. Fra gården kunne de også selge nøtter.

Jørgen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

416       i.  Ivar Jørgensen Litlelinga

         ii.  Gjertrud Jørgensdatter Et annet navn for Gjertrud var Gjertrud Ørjansdatter.

        iii.  Sigrid Jørgensdatter

         iv.  Helga Jørgensdatter

          v.  Bothild Jørgensdatter døde etter 1670.


834. lensmann Brynjel Sjursen Nes, sønn av Sjur Askjellsen Nes og ? Anna Torgilsdatter Aga, ble født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 61 år.

Brynjel var lensmann i Strandebarm skiprede 1617-1621.
Han kan i et av sine ekteskap ha vært gift med en datterdatter av Kristoffer Trondsen og med henne hatt datteren Marta Brynjelsdatter, som var gift med David Pust (se VFS kap. 3). Bakgrunnen for denne antakelsen er at Brynjel i 1624 eide som odelsgods en del jordegods som i skiftet etter Kristoffer Trondsen tilfalt datteren Dortea.
Brynjel var i 1624 eier eller medeier i 19 gårder.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland fra 1601 til 1630.

Brynjel giftet seg med (usikker datter) Navn-ukjent, datter av William Stewart av Lutherie, Skottland og Dortea Kristoffersdatter Tronds,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Marta Brynjelsdatter ble født ca 1610.

Brynjel giftet seg deretter med Magdela Samsonsdatter. Magdela ble født ca 1564 og døde ca 1663 i en alder av omkring 99 år. Et annet navn for Magdela var Magdalena Samsonsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lensmann Nils Brynjelsen Nes ble født ca 1608 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1667 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 59 år. Et annet navn for Nils var Nils Brynjulvsen Nes.

         ii.  sageier og gårdbr. Anders Brynjelsen Havnerås

417     iii.  Brita Brynjelsdatter


835. Magdela Samsonsdatter, datter av Samson Fartegnsen Linga og Herborg Samsonsdatter Sundal, ble født ca 1564 og døde ca 1663 i en alder av omkring 99 år. Et annet navn for Magdela var Magdalena Samsonsdatter.

Magdela giftet seg med lensmann Brynjel Sjursen Nes. Brynjel ble født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland og døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 61 år.

836. Anders Matsen Ænes, sønn av Mats Fartegnsen Skaga og Gyrid Jakobsdatter Slinde, ble født antatt ca 1560 og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Anders var Anders Ænes.

Det er mye usikkert omkring Anders Matsen, hans koner og hans barn. Det er anslått at han var født ca 1560.

Hendelser

• Han bygslet det ene av brukene på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad fra 1603 til 1647. Han er nevnt her i 1603, 1645 og 1647.
Han var leilending på Ænes, men eide gårdparter i Byrkjeland i Kvam, og i Boland og Lille Omvik i Kvinnherad.

Anders giftet seg med Elsebe Mogensdatter. Ekteskapsstatus: usikkert. Elsebe ble født ca 1582 og døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Elsebe var Elsebe Magnusdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

418       i.  Heine Andersen Øyre (døde ca 1650 på Øyre, Ænes, Kvinnherad)

Anders giftet seg deretter med Anna Jansdatter antatt ca 1620. Anna døde ca 1635.

Det har vært hevdet at hun også var gift med en Bertil Lauritsen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristi Andersdatter ble født antatt ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1684 i en alder av omkring 64 år.

         ii.  Jan Andersen Ænes ble født antatt ca 1625 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde i 1671 46 år gammel.

        iii.  Anna Andersdatter ble født antatt ca 1629 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

         iv.  Anders Andersen Furhovda


837. Elsebe Mogensdatter, datter av orlogskaptein Mogens Heinesen Mel og Sofie Akselsdatter Gyntersberg, ble født ca 1582 og døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Elsebe var Elsebe Magnusdatter.

Det har vært hevdet at hun døde i 1645, men det stemmer dårlig med at Anders ble gift omigjen ca 1620.

Det finnes en herredagsdom fra 1607 som omhandler Elsebe og en Bertil Lauritsen, som skulle ha gjort henne gravid. Dette kan ha skjedd noen år før 1607. Det var moren hennes, Sofie Gyntersberg, som tok saken til retten, noe som neppe ville ha skjedd hvis Elsebe hadde vært gift på dette tidspunkt.

Elsebe giftet seg med Anders Matsen Ænes. Ekteskapsstatus: usikkert. Anders ble født antatt ca 1560 og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad. Et annet navn for Anders var Anders Ænes.

Elsebe giftet seg deretter med Bertel Lauritsen Hørby. Bertel ble født ca 1570 i Danmark og døde i 1641 i en alder av omkring 71 år.

Hendelser

• Han er nevnt i 1626 på Hatteberg (Rosendal), Kvinnherad, som eier av gården. Han hadde gården etter den avdøde kona si, Karen Bjelke.


838. lensmann Sjur Olsen Øyerhavn, sønn av Ola Bondhus og Ukjent, ble født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sjur var Sjur Olsen Bondhus.

Han eide en del jordegods i 1624, bl.a. halve Skjølingstad i Torvastad.

Hendelser

• Han bodde en tid før 1623 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad. Der hadde kona hans, Guro, tidligere vært gift med Gulbrand Bondhus. Guro og Sjur måtte flytte fra Bondhus til Øyarhamn da Guro og Gulbrands sønn Knut overtok farsgården på Bondhus.

• Han hadde hele gården på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland fra 1623 til 1651. Det var kona Guro som eide gården.

• Han er nevnt fra 1624 til 1630 som lensmann i Strandebarm skiprede.

Sjur giftet seg med Guro Gotskalksdatter ca 1603. Guro ble født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Guro var Gudrun Gotskalksdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gudbrand Sjursen Øvrehus ble født på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde antatt ca 1655 på Øvrehus, Ænes, Kvinnherad.

         ii.  lensmann Peder Sjursen Øyerhavn døde ca 1656 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland.

419     iii.  Guro Sjursdatter (født ca 1605 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland - døde ca 1669 på Øyre, Ænes, Kvinnherad)

         iv.  Brita Sjursdatter døde ca 1680 på Sætveit, Jondal, Hordaland.


839. Guro Gotskalksdatter, datter av Gotskalk Samsonsen Sundal og Magdalena Lauritsdatter Galte, ble født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Et annet navn for Guro var Gudrun Gotskalksdatter.

Se "Slektsbok for Kvinnherad" (2010) s.439.

Guro giftet seg med Gudbrand Bondhus. Gudbrand døde ca 1602 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Gudbrandsen Bondhus ble født ca 1588 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

         ii.  Anders Gudbrandsen Havn ble født ca 1602 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Guro giftet seg deretter med lensmann Sjur Olsen Øyerhavn ca 1603. Sjur ble født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland i en alder av omkring 87 år. Et annet navn for Sjur var Sjur Olsen Bondhus.

852. Knut Tjoland .

Hendelser

• Han hadde hele gården på Tjoland, Avaldsnes 1603-ca 1635.

• Han hadde halve gården (bruk nr 2) på Tjoland, Avaldsnes fra ca. 1635 til 1649. Sønnen Ola var da på den andre halvparten.
I 1636 eide han bygselsrett i Nedre Liknes i Åkra, som han hadde fått hånd om med den andre kona si, Magla, som hadde vært enke på Åkra.

Knut giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Gudmund Knutsen Fiskå ble født ca 1600 på Tjoland, Avaldsnes.

426      ii.  Ola Knutsen Tjoland (født ca 1610 på Tjoland, Avaldsnes)

Knut giftet seg deretter med Magla Nilsdatter.


853. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Knut Tjoland.

864. Ola Knutsen Våge .

Ola giftet seg med Joren Knutsdatter. Joren døde før 1624.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Olsen Våge ble født ca 1621 og døde etter 1701.

         ii.  Johannes Olsen Våge ble født ca 1616 og døde i 1685 i en alder av omkring 69 år.

432     iii.  Endre Olsen Bircheland (født ca 1601)


865. Joren Knutsdatter, datter av lensmann Knut Olsen Lillesund og Gunvor Håvardsdatter, døde før 1624.

Joren giftet seg med Ingemund Omundsen Nodland, sønn av Omund Bårdsen Nodland og Ingeborg Håvardsdatter,. Et annet navn for Ingemund var Ingemund Emberland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Bård Ingemundsen Tveit

         ii.  Magla Ingemundsdatter

        iii.  Ola Ingemundsen Emberland ble født ca 1590 og døde ca 1640 på Emberland, Sveio, Hordaland i en alder av omkring 50 år.

         iv.  Gunnar Ingemundsen Førre

          v.  Johannes Ingemundsen Nodland døde før 1653 på Nodland, Tysvær (Avaldsnes).

Joren giftet seg deretter med Ola Knutsen Våge.

912. Johannes Torkelsen Østhus ble født fra 1595 til 1609 og døde etter 1666.

Mormoren hans var Guri Lande i Avaldsnes.

Hendelser

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Johannis var den ene av to brukere på Østhuus. Gårdsbruket som han bygslet, var litt mindre enn det Simon Knutsen hadde.

• Han bygslet bruk nr 8 på Østhus, Åkra fra før 1647 til 1670. I 1660-årene brukte han halve Østhus og betalte bygslingsavgift til kannikene i Stavanger.
Han eide i 1660-årene jord på Nedre Liknes. Det var nok denne jorda sønnen Johannes pantsatte i 1693.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Østhus, Åkra. Johannis Thorchildsen er ført i fogdemanntallet som den ene av to brukere på ØstHuus, 69 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Østhus, Åkra. Han bruker halve gården og er ført i prestemanntallet som 57 år gammel. Han har sønnen Gunder 19 år.

Johannes giftet seg med Ingeborg Henriksdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

456       i.  Johannes Johannessen Nes (født ca 1634 i Åkra sogn - døde før 1711 på Nes, Skudenes)

         ii.  Gunnar Johannessen ble født ca 1647 på Østhus, Åkra.


913. Ingeborg Henriksdatter .

Ingeborg giftet seg med Johannes Torkelsen Østhus. Johannes ble født fra 1595 til 1609 og døde etter 1666.

916. Bjørn Medhaug .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Medhaug, Åkra fra 1636 til 1647. Han er bare kjent som et navn i skattelistene for disse årene. Han brukte gården sammen med en Anders.

Bjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

458       i.  Omund Bjørnsen Liknes (født ca 1640 på Medhaug, Åkra - døde ca 1711 på Liknes nedre, Åkra)


918. Hans Helgesen Ådland ble født ca 1600.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 3 på Ådland, Åkra fra ca. 1629 til 1664. I 1666 hadde svigersønnen Omund Bjørnsen overtatt bruket etter ham.
Gården var geistlig gods og tilhørte Falnes prestebol.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han bygsler det største av de tre brukene på N. Oedland. Beuket utgjorde 18/48 av gården.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664. Hans Helliesen, 64 år, er ført som den første av fire brukere på N:Oedland. Han er ikke registrert med sønner over 12 år, men han har Hans Endresen, knegt, til å hjelpe seg.

Hans giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

459       i.  Ranveg Hansdatter (døde ca 1695 på Ådland, Åkra)


920. (mulig sønn) Jørgen Mortensen Liknes, sønn av Morten Bårdsen Langåker og Nn Hansdatter, ble født ca 1615 og døde antatt ca 1690 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 75 år.

Dersom han var fra Karmøy, må han ha vært sønn av Morten på Langåker.
Han løste borgerbrev i Stavanger og er nevnt som borger i årene mellom 1650 og 1662.
Han kom til Nedre Liknes før 1647 og giftet seg med Elisabet Monsdtr, som trolig var enke der. Han kjøpte opp det meste av jorda han selv brukte, og eide også jord andre steder. Pengene til jordkjøpet skaffet han seg ved å drive handel.
I 1657 ble han tatt av tollere da han var på vei til Bergen med fisk sammen med Josef Gunnarsen Åkra. Det skulle betales toll av varer som ble ført fra Stavanger len til Bergen. Jørgen ble ilagt en bot på 4 riksdaler, Josef slapp unna med 3.
I 1670-årene eide han en båt som ble brukt i lokal fraktfart, bl.a. til å hente ved og trelast i Ryfylke.
Da Jørgen og kona i 1683 ble ilagt tre riksdaler hver i skatt, stevnet han futen og viste til at han og familien ikke hadde drevet "borgerlig næring"de siste årene, og allmuen på tinget vitnet at Jørgen og kona ikke maktet å betale så mye i skatt.
Det er usikkert om datteren Anna var fra første eller andre ekteskap.
Jørgen ble 17. november 1655 stevnet for hor (seksuell omgang utenfor ekteskapet) med Sissel Torkelsdatter. Kona hans, Elisabet Mogensdtr, møtte på tinget og tilbød futen ti riksdaler. Hun klaget over at familien hadde stor gjeld, men Jørgen ble dømt til å betale hele sin del av ektefellenes formue etter at gjeld var fratrukket. Året etter møtte Jørgen for retten og tilbød halve formuen sin, 20 riksdaler, noe som ble godtatt.
Sissel Torkelsdatter hadde rømt. Futen har i sitt regnskap kalt henne en lettferdig hore.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Liknes nedre, Åkra fra før 1647 til 1696. Han overtok noe over halvparten av forgjengeren Sørens bruk da han giftet seg med Elisabet, som sannsynligvis var enke der. Resten av Sørens bruk overtok Sørens sønn Knut (bnr 18).

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han var en av de fem oppsitterne på N. Lechnes. Han hadde det ene av de to større brukene på gården.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Liknes nedre, Åkra. Han er ført i fogdemanntallet som 50 år gammel. Han har én hjemmeværende sønn over 12 år, det er Morten på 14.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Liknes nedre, Åkra. Han er en av fem brukere på gården og er ført i prestemanntallet som Jørgen, 51 år gammel. Han har sønnen Joen 11 år boende hjemme. Sønnen Morten driver et av de andre brukene på gården, det gjør også stesønnen Knud Sørensen.

• Det ble skiftet etter ham den 13 jun 1696.

Jørgen giftet seg med Elisabeth Monsdatter. Elisabeth døde før 1688 på Liknes nedre, Åkra.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Morten Jørgensen Liknes ble født fra 1645 til 1650 på Liknes nedre, Åkra.

460      ii.  Jon Jørgensen Liknes (født ca 1655 på Liknes nedre, Åkra - døde før 1696 på Liknes nedre, Åkra)

        iii.  Anna Jørgensdatter ble født på Liknes nedre, Åkra og døde før 1767.

Jørgen giftet seg deretter med Berta Olsdatter. Berta døde etter 1732.

921. Elisabeth Monsdatter døde før 1688 på Liknes nedre, Åkra.

Om denne Elisabet Monsdtr først var gift med Søren, var hun neppe mor til Sørens sønn Knut f.ca 1625 for Elisabet kan neppe ha fått barn fra 1625 til 1655.

Elisabeth giftet seg med Søren Liknes. Ekteskapsstatus: usikkert. Søren døde ca 1638 på Liknes nedre, Åkra.

Hendelser

• Han hadde det senere bruk nr 4 på Liknes nedre, Åkra fra 1606 til 1643. Han er i den første tiden omtalt som ødegårdsmann og husmann i skattelistene, men senere som leilending. Han brukte trolig 1/3 av Nedre Liknes.
Fra 1639 er det enken som driver bruket i noen år.
Om denne enken er Elisabet Monsdtr, som var gift med neste bruker Jørgen Mortensen, kan Søren ha vært gift tidligere, for Elisabet kan neppe ha fått barn fra 1625 til 1655.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Knut Sørensen Liknes ble født ca 1625 på Liknes nedre, Åkra.

Elisabeth giftet seg deretter med (mulig sønn) Jørgen Mortensen Liknes. Jørgen ble født ca 1615 og døde antatt ca 1690 på Liknes nedre, Åkra i en alder av omkring 75 år.

922. Jens Helgesen Munkejord ble født fra 1614 til 1623.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 15 på Munkejord, Åkra fra 1642 til 1682. Han kom til dette bruket ved å gifte seg med enken der, som kanskje var Magla Sevland.

• Han er nevnt i 1647 i skattematrikkelen. Han har det nest minste av de fem brukene på Muncheiord.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Munkejord, Åkra. Jens Helliesen er den ene av tre brukere på Muncheiord, ført i fogdemanntallet som 50 år gammel. Sønnen Laurs (Lars), 11 år, bor hjemme.

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Munkejord, Åkra. Han er ført i prestemanntallet som 43 år gammel. Han har det minste av de tre brukene på Munchejord, mindre enn 1/5 av gården. Han har sønnen Morten på 13 år boende hjemme.

Jens giftet seg med Magla Sevland. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Helge Jensen Munkejord ble født ca 1640 på Munkejord, Åkra.

         ii.  Morten Jensen Åkra ble født ca 1653 på Munkejord, Åkra.

        iii.  Lars Jensen Åkra ble født ca 1653 på Munkejord, Åkra.

461      iv.  Katrine Jensdatter (født ca 1656 på Munkejord, Åkra - døde etter 1720 på Liknes nedre, Åkra)


923. Magla Sevland .

Magla giftet seg med Morten Larsen Munkejord, sønn av Lars Mortensen Munkejord og Ukjent,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 15 på Munkejord, Åkra fra 1633 til 1642.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Mortensen Åkra døde ca 1675 på Åkra i Åkra.

Magla giftet seg deretter med Jens Helgesen Munkejord. Ekteskapsstatus: usikkert. Jens ble født fra 1614 til 1623.

924. lensmann Ola Salvesen Øvrebø, sønn av Salve Hauge og Anna Nn, ble født ca 1604 på Haugå øvre, Torvastad og døde ca 1678 på Øvrabø, Torvastad i en alder av omkring 74 år.

Han var lensmann.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Øvrabø, Torvastad ca 1626 - ca 1678. Han brukte halve Øvrabø-gården i mer enn 50 år til han døde ca 1678.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Øvrabø, Torvastad. Olle Salffvesen er den ene av to brukere på gården Øffrebøe og er ført i manntallet som 60 år gammel.

Ola giftet seg med Nn Olsdatter Øvrebø, datter av lensmann Ola Anbjørnsen Hausken og Magdalena Nn,. Nn døde ca 1654 på Øvrabø, Torvastad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Hans Olsen Vikingstad ble født ca 1629 på Øvrabø, Torvastad og døde antatt ca 1698 på Vikingstad, Torvastad i en alder av omkring 69 år.

         ii.  Anders Olsen Håland ble født fra 1643 til 1646 på Øvrabø, Torvastad.

Ola giftet seg deretter med Anna Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

462       i.  Frans Olsen Østwig (født ca 1655 på Øvrabø, Torvastad - døde ca 1733 på Austevik, Avaldsnes)

         ii.  Eli Olsdatter døde ca 1705 på Nordbø, Torvastad.

        iii.  (trolig) Margrete Olsdatter Øvrebø


925. Anna Hansdatter, datter av lensmann Hans Rasmussen Bø og Nn Olsdatter Bø,.

Anna giftet seg med lensmann Ola Salvesen Øvrebø. Ola ble født ca 1604 på Haugå øvre, Torvastad og døde ca 1678 på Øvrabø, Torvastad i en alder av omkring 74 år.

926. Kristoffer Holgersen Utvik, sønn av Holger Kristoffersen Utvik og Asseline Hansdatter, ble født ca 1615 på Utvik, Avaldsnes og døde ca 1676 på Utvik, Avaldsnes i en alder av omkring 61 år.

Han var eier av hele Utvik.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker påbruk B fra 1643 til 1676 på Utvik, Avaldsnes. Han brukte gården sammen med faren i mange år og da faren ble borte, eide han og drev hele Utvik alene en tid til sønnen Ola fra 1. ekteskap fikk komme inn på en part etter 1664 (bruk A).
En datter fra 2. ekteskap, Brita, og mannen hennes overtok bruk B ca 1680.

• Han er nevnt fra 1652 til 1653 som kirkeverge.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Utvik, Avaldsnes. Han er enebruker på U-vig og er ført i manntallet som 50 år gammel.

• Han finnes i folketellingen i mar 1665 på Utvik, Avaldsnes. Christopher Holgiersøn er ført i manntallet som 50 år gammel og bruker Udviig sammen med sønnen Oluff, 22 år.

Kristoffer giftet seg med Siri Monsdatter, datter av Mons Velde og Ukjent,.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Ola Kristoffersen Utvik ble født ca 1643 på Utvik, Avaldsnes. Et annet navn for Ola var Ola Vik.

         ii.  Asseline Kristoffersdatter

Kristoffer giftet seg deretter med Brita Klausdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

463       i.  Siri Kristoffersdatter (født ca 1651 - døde ca 1733 på Austevik, Avaldsnes)

         ii.  Eli Kristoffersdatter døde i 1726 på Utvik, Avaldsnes.

        iii.  Marta Kristoffersdatter

         iv.  Brita Kristoffersdatter

          v.  Holger Kristoffersen Utvik d.y. ble født ca 1666 på Utvik, Avaldsnes og døde i 1745 på Utvik, Avaldsnes i en alder av omkring 79 år.

         vi.  Anna Kristoffersdatter ble født ca 1673 på Utvik, Avaldsnes og døde i 1756 i en alder av omkring 83 år.

        vii.  Karen Kristoffersdatter ble født ca 1667 på Utvik, Avaldsnes og døde i 1741 i en alder av omkring 74 år.

       viii.  Ingeborg Kristoffersdatter ble født på Utvik, Avaldsnes.

         ix.  Malene Kristoffersdatter ble født på Utvik, Avaldsnes.


927. Brita Klausdatter, datter av kjøpmann og gårdbr. Klaus Gunnarsen Stange og Kirsti Ingebretsdatter,.

Brita var enke da hun giftet seg med Kristoffer, som også var enkemann.

Brita giftet seg med Kristoffer Holgersen Utvik. Kristoffer ble født ca 1615 på Utvik, Avaldsnes og døde ca 1676 på Utvik, Avaldsnes i en alder av omkring 61 år.

936. Torstein Alvestad, sønn av (mulig far) Torkel Alvestad og Ukjent, ble født antatt ca 1575 på Alvestad, Bokn og døde ca 1639 på Alvestad, Bokn i en alder av omkring 64 år.

Rundt 1600 var det to bønder som eide halvparten av Alvestad hver. Den ene var Torstein som nylig hadde tatt over. I 1620-årene drev han hele Alvestad-gården alene, men eide fortsatt bare halvparten. Den andre parten bygslet han av Mikkel Austvik, som hadde problemer med å innkassere penger av Torstein. I 1623 var det gått så langt at saka kom opp i bygdetinget. Torstein hadde ikke betalt Mikkel noe de siste to årene, og Torstein ble dømt til å betale straks om han ikke ville miste jorda si.
Økonomien til Torstein var ellers solid. Det ser i alle fall ut til at han betalte alle skatter og avgifter som han skulle. Han var også lagrettemann og deltok på bygdetingene rundtom. Men det var visst ikke alltid like lett å komme seg hjem igjen. I 1622 må han av en eller annen grunn ha blitt "akterutseilt" etter et rettsmøte på Fosen. For å komme seg hjem tyvlånte han båten til Gudmund Fosen. Gudmund klaget til futen, og for å slippe videre rettsforfølgning la Torstein halvannen daler på bordet for at saken skulle være opp og avgjort. (Kilde Bbok Bokn)

Hendelser

• Han hadde halvparten av Alvestad-gården på Alvestad, Bokn fra ca. 1595 til 1639. Den andre halvparten eide hans sønn Torkel i en periode. Fra 1620-årene til 1633 drev Torstein hele Alvestad-gården.

Torstein giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

468       i.  Torkel Torsteinsen Dale (født ca 1610 på Alvestad, Bokn - døde etter 1666 på Dale, Skudenes)


960. Bendik Hillesland .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 4 på Hillesland, Skudenes i 1563. Man har funnet ham nevnt bare dette ene året.

Bendik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

480       i.  Hans Bendiksen Hillesland (født på Hillesland, Skudenes - døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes)


990. Jørgen E. Vikre døde etter 1649.

Hendelser

• Han hadde hele gården (bnr 1) på Vikra, Skudenes fra 1610 til 1649. Vikra var kirkegods, og Jørgen var leilending som betalte leie til biskopen i Stavanger.
Han brukte hele Vikra alene fram til 1628, men måtte da gi fra seg en mindre del av gården. Siste gang vi hører om Jørgen, er i 1649. Da brukte han 5/6 av Vikra.
Han eide jord i Sævik i 1624, og han eller kona kan ha vært av Sævik-slekt.
Sønnen Dagfinn bruker halve gården (bnr 9) noen år på begynnelsen av 1640-tallet, men er senere dreng elle dagarbeider.
Vi vet ikke hva de to døtrene til Jørgen het, men i 1661 har de med sine menn overtatt hver sin part av Vikra. Døtrene kan således ha vært fra et første ekteskap, og de kan ha arvet bygslingsretten til gården etter moren.

• Han er nevnt i 1647 på Vikra, Skudenes, i skattematrikkelen. Jørgen bygsler 5/6 av Wichere, som tilhører "Geistligheden". Den andre brukeren på gården heter Lars.

Jørgen giftet seg med (sannsynlig) Kone-nr-1.

Barn i dette ekteskapet var:

495       i.  (trolig datter) Nn Jørgensdatter

         ii.  (trolig datter) Nn Jørgensdatter 2

Jørgen giftet seg deretter med Kone-nr-2.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Dagfinn Jørgensen Vikre


991. (sannsynlig)Kone-nr-1 .

Kone-nr-1 giftet seg med Jørgen E. Vikre. Jørgen døde etter 1649.
bilde

forrige  11. Generasjon  Neste




1026. Børild Tjørn .

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Tjørn, Heskestad.

Børild giftet seg med Asgjerd Jakobsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

513       i.  Karen Børildsdatter (døde ca 1642)

         ii.  Randi Børildsdatter

        iii.  Ola Børildsen Svalestad


1027. Asgjerd Jakobsdatter .

Hendelser

• Hun kom fra Dybing, Heskestad, bruk nr 1.

Asgjerd giftet seg med Børild Tjørn.


1052. Johannes Lauritsen Torsnes, sønn av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1540 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Lauritsen Galte.

*Under sjuårskrigen lot han seg benytte som brevbud for slektningen sin og eventyreren Enno Brandrøk (Rustung), dvs. sønn til Kristoffer Trondson, som prøvde å få til et opprør mot danskeveldet med svensk hjelp. Han dro til Sverige, der han forklarte for kong Erik 14. at adelen og bøndene i Norge ville skille seg fra danskene og heller ha forening med Sverige. Enno og Johannes planla i realiteten et "statskupp", som det selvsagt var dødsstraff for. Derfor kom han svært billig fra det når han slapp å legge halsen på blokka. Han ble satt i tårnet på Bergenhus og måtte "løse halsen sin" med 100 riksdaler.
Fetteren Enno Brandrøk var en uvederheftig eventyrer, som senere ble henrettet i København for noe helt annet.
Johannes fikk hånd om Torsnes-gården gjennom sin kone Herborg. Hun arvet halve Torsnes sammen med sin bror, Ola Torbjørnsen Sandven.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1578 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg). Han er der omtalt som "lauskar" og sagbruker.

• Han bodde fra ca. 1585 til 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han fikk hånd om Torsnes-gården da han giftet seg med Herborg, og bodde trolig her til han døde.

Johannes giftet seg med Herborg Torbjørnsdatter i 1574. Herborg ble født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1632 i en alder av omkring 77 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Birgit Johannesdatter Galte døde ca 1645.

         ii.  Anna Johannesdatter ble født ca 1575 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde fra 1646 til 1647 på Austrheim, Etne, Hordaland i en alder av omkring 71 år.

526     iii.  fogd/godseier Laurits Johannessen Torsnes (født i 1587 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde den 24 apr 1659 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         iv.  Vinsens Johannessen

          v.  Marita Johannesdatter døde ca 1642 på Byrkjeland, Imsland, Vindafjord. Et annet navn for Marita var Marita Byrkjeland.


1053. Herborg Torbjørnsdatter, datter av lensmann Torbjørn Olsen Sandvin og Kristina Pedersdatter, ble født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1632 i en alder av omkring 77 år.

Hun arvet sammen med broren Ola mye jordegods etter foreldrene, bl.a. en del av Torsnes.
Se også Ætt og Heim 1958 s.48ff.

Hendelser

• Hun bodde før 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Hun bodde der mens hun var gift med Johannes Lauritsen.

• Hun bodde fra 1621 til 1624 i Kaldestad, Vikøy, Kvam, Hordaland. Hun flyttet dit etter å ha blitt enke på Torsnes. I skattelisten for 1621 kalles hun Herborre Kaldestad. I skattemanntallet 1624 omtales hun som en gammel utlevet kvinne som bor på sitt eget gods.

• Hun bodde trolig ca 1630 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland. Der bodde hennes dattersønn Torbjørn Nilsen. Hennes datter Anna hadde bodd der tidligere, da hun var gift med Nils Kristensen.

• Hun er nevnt i 1631 som skattebetaler for siste gang.

Herborg giftet seg med Johannes Lauritsen Torsnes i 1574. Johannes ble født ca 1540 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Johannes var Johannes Lauritsen Galte.


1054. Otte Tomassen Orning, sønn av Tomas Svendsen Orning til Ellinggård og Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård, ble født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark og døde i 1607 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Otte var Otte Orning til Vatne og Valvatne.

Han ble dansk adelsmann i 1567.
Otte var tilstede ved kongehyllingen i Oslo i 1591.
Han skal ha hatt fire barn med Anna.

Med sin hustru fikk han foruten Vatne og Valvatne en del annet Orm- og Smør-gods. Kristine Torsteinsdatter av Smør-slekten hadde gitt sin sønnedatter (Ottes hustru) gårdene Valvatne, Almaas og Lillebø på Stord. Otte ble i 1589 stevnet ang. denne gaven og ang. Brunla gods på Sørlandet, som Erik Eriksen Orm hadde solgt, samt ang. en sag ved Fuglesalt (Sagvåg??) av Eline Eriksdatter Orm, enke efter Jon Gautesen til Sveen. Det kom til forlik 26. sep 1589 og Eline, som bodde på Valvatne, skulle flytte fra gården. Året etter, den 31. juli, ble det nytt forlik, delvis om det samme og om en annen sag ved Fuglesalt. Etter sin manns død giftet Anna seg med en bondegutt, Jens Mogensen.
Kilder: Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter, bind I s.99 og 110, bind II s.204.

Otte giftet seg med Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne i 1576. Anna ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  skipshøvedsmann Otte Ottesen Orning

         ii.  Maren Ottesdatter Orning døde ca 1640 på Kysnes, Strandebarm, Hordaland.

        iii.  admiral Erik Ottesen Orning ble født i 1582 på Vatna, Stord og døde den 2 feb 1645 63 år gammel. Et annet navn for Erik var Erik Orning til Vatne og Valvatne.

527      iv.  Elisabet Ottesdatter Orning (født i 1590 på Vatna, Stord - døde i 1676 på Torsnes, Jondal, Hordaland)


1055. Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne, datter av Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne og Magdalena Kristoffersdatter Tronds, ble født i 1555 på Vatna, Stord og døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland.

Anna var omtalt som "en stormektig og fager kvinde". Orm-slekten eide bl.a. Vatna og Valvatna på Stord. De eide også Store-Linga i Strandebarm, som ble solgt ca 1625 til Laurits Galte på Torsnes (Jondal), Annas svigersønn.

Iflg. Wikipedia skal hun også ha vært gift med Jon Guttormsen, superintendent i Stavanger 1541-1557.

Anna giftet seg med Otte Tomassen Orning i 1576. Otte ble født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark og døde i 1607 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år. Et annet navn for Otte var Otte Orning til Vatne og Valvatne.

Anna giftet seg deretter med Jens Mogensen.


1056. Simon Nn .

Det er ikke kjent hvem han var, denne faren til Hans Simonsen Østrem. Det finnes ingen bonde, jordeier eller prest ved navn Simon som kan passe.
Det mest sannsynlige er kanskje at han var prest, siden enken giftet seg på ny med en prest og Hans Simonsen giftet seg med en prestedatter.

Simon giftet seg med Kristoffer Sigurdsens 2. hustru.

Barnet i dette ekteskapet var:

528       i.  Hans Simonsen Østrem (født antatt ca 1550 - døde ca 1621 på Austrei, Stangaland)


1057. Kristoffer Sigurdsens 2. hustru .

Kristoffer giftet seg med Simon Nn.

Kristoffer giftet seg deretter med prest Kristoffer Sigurdsen Avaldsnes. Kristoffer døde ca 1607 på Avaldsnes prestegard. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Sivordsen. De var barnløse.

Han var sogneprest i Avaldsnes 1560-1607 og prost i Karmsund fra 1574. Han var medhjelper til biskop Jørgen Eriksen da denne gjenopprettet kirkeorganisasjonen i Rogaland.
Han kan ha vært fra Rogaland. Han tok utdannelse ved latinskolen i Stavanger og studerte senere til prest ved universitetet i Rostock, der han ble immatrikulert i november 1553.
Han skal ha vært stefar til den store jordeieren Hans Simonsen Østrem på Austrei, Stangaland.
Noen saker om jordegods som hans etterkommere førte, kan tyde på at han var i slekt med folkene på Bø og Stange i Torvastad.

Hendelser

• Han hadde prestegården på Avaldsnes, Karmøy fra 1560 til 1605. Ved siden av å bestyre prestegården eide han jordegods "privat" og betalte 1 daler i skatt som jordeier i 1563.


1058. prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand ble født i Thy, Jylland, Danmark og døde i 1629 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Anders var Andreas Kjeldsen Tybo.

*Han kom til Nedstrand i det store pest-året 1601 og var sogneprest i Hinderå til han døde i 1629.
Etter det han selv skrev i innledningen til en av sine prekensamlinger, må han ha vært sønn til presten Kjeld Nielsen eller Andersen til Rær i Thy (død 1597). Han gikk på skole i Viborg og kom fra Bergen, da han i 1601 ble kalt til sogneprest i Hinderå.
Han var en av de sogneprestene som så det som sin oppgave å organisere den lutherske kirken på en måte som gjorde den sterk og respektert i folket. En hovedoppgave var å se til at gammelt jordegods som hadde hørt under kirken, ikke gikk tapt i nyryddingstiden, og Anders førte flere saker om dette for tinget i Ryfylke. I tingbøkene er Anders Kjellsen en av de mest aktive aktørene i denne perioden. Den lengste striden stod om Mid-Kvam, der Anders stod mot flere medlemmer av Koll-ætta fra Nessa, med Erik Jakobsen Byre som talsmann.
Anders skaffet seg også personlig rikdom, og han eide parter i flere gårder i Nedstrand. I 1617 fikk han tillatelse av kongen til å ha sag på Prestegården, en rett han var blitt fradømt noen år tidligere. Han brukte en del av inntektene på innredning og utsmykning av den gamle Hinderå kirke.
Han var en kunnskapsrik teolog og skrev flere bøker med teologisk innhold. Han deltok også aktivt i det sosiale og økonomiske livet i bygda og arbeidet for at kirken og presteembetet skulle få en sterkere posisjon både som samfunnsautoritet og som økonomisk enhet.

Anders var gift med Anna Jørgensdatter, men de hadde sannsynligvis ikke barn sammen, for det var en lang og vanskelig arvesak etter Anna.
[Dansk biografisk Lexikon / Tysvær gard og ætt / Ætt og Heim 1980]

Anders giftet seg med (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter. Anna ble født i Bergen og døde i 1630.

Barnet i dette ekteskapet var:

529       i.  Magdalena Andersdatter (døde ca 1628)


1059. (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter ble født i Bergen og døde i 1630.

Anna giftet seg med prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand. Anders ble født i Thy, Jylland, Danmark og døde i 1629 på Hinderå prestegard, Nedstrand, Tysvær-6. Et annet navn for Anders var Andreas Kjeldsen Tybo.

1060. Bent Nn .

Bent giftet seg med Siri Bjørnsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

530       i.  lensmann Rasmus Bentsen Stangeland (dødsdømt)

         ii.  Vinsens Bentsen Stangelandsgrov


1061. Siri Bjørnsdatter, datter av Bjørn Nn og Ukjent,.

Siri giftet seg med Bent Nn.

1090. Hans Simonsen Østrem, sønn av Simon Nn og Kristoffer Sigurdsens 2. hustru, ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1091. Magdalena Andersdatter, datter av prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand og (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter, døde ca 1628.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1108. Rasmus Bø .

Man vet lite om Rasmus på Bø, siden han ikke er nevnt i manntallene.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Bø, Torvastad fra ca. 1570 til 1610. Han var sannsynligvis leilending på Bø.

Rasmus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Bjørn Rasmussen Bø

554      ii.  lensmann Hans Rasmussen Bø (født før 1580 på Bø, Torvastad - døde ca 1634 på Bø, Torvastad)

        iii.  Brita Rasmusdatter Et annet navn for Brita var Birgitta Rasmusdatter.


1110. lensmann Ola Anbjørnsen Hausken, sønn av Anbjørn Mikkelsen Hausken og Ukjent, døde ca 1630 på Hauske, Torvastad.

Han var lensmann i Avaldsnes skiprede 1607-1617.
Se fyldig omtale i Bbok Torvastad s. 404-405.

Ola giftet seg med Magdalena Nn. Et annet navn for Magdalena var Magla.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kristoffer Olsen Hausken

         ii.  Helga Olsdatter

        iii.  Nn Olsdatter Øvrebø døde ca 1654 på Øvrabø, Torvastad.

555      iv.  Nn Olsdatter Bø


1111. Magdalena Nn . Et annet navn for Magdalena var Magla.

Magdalena giftet seg med lensmann Ola Anbjørnsen Hausken. Ola døde ca 1630 på Hauske, Torvastad.

Magdalena giftet seg deretter med Nils Matsen Sæbø, sønn av Mats Jonsen Sveen og Adelus Torsteinsdatter Børøen, ca 1634. Ekteskapsstatus: usikkert. Nils ble født ca 1595 i Sveio, Hordaland og døde ca 1670 på Sæbø, Torvastad i en alder av omkring 75 år.

Hendelser

• Han hadde bruk på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland fra 1614 til 1619. Han eide halve Sveen i 1624, men var da flyttet til Sæbø.

• Han bodde fra 1619 til 1664 på Sæbø, Torvastad. Han bygslet i 1619 omlag halve gården av Ingeborg, enken etter Oluf Sæbø, og kan muligens ha vært gift med henne, men mest sannsynlig med hennes datter. I 1634 makeskiftet han til seg bygslingsretten for resten av gården av Ingeborgs sønn Jakob, som til gjengjeld fikk bygsle noe av den jorda Nils hadde på Hauske.

• Han hadde halvparten av bruk nr 1 (lensmannsbruket) på Hauske, Torvastad fra ca. 1634 til 1645. Han fikk trolig hånd om bygslingsretten ved å gifte seg med enken der, Magdalena (Magla). Nils foretok straks et makeskifte med Jakob Olsen fra Sæbø, som fikk bygsle halvparten mot at Nils fikk bygsle tilsvarende i Sæbø.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Sæbø, Torvastad. Niels Madtzen er enebruker på gården og er ført i manntallet som 68 år gammel.


1122. Sten Buckneberg døde etter 1559 på Boknaberg, Bokn. Et annet navn for Sten var Stein Dagsland.

Bbok Bokn sier at Sten på Boknaberg og Sten på Dagsland var samme mann, men ut fra de opplysninger som boken gir under de to gårdene, må Sten ha levd i godt over 100 år. Enten må noen av opplysningene knyttes til to forskjellige personer, eller så må noen av årstallene for botid på de to gårdene justeres (Boknaberg fra før 1618 til ca 1559, Dagsland fra ca 1580 til ca 1608). Sten synes å være "fraværende" i ca 20 år mellom 1560 og 1580, så det dreier seg vel om to forskjellige personer, som i så fall må ha vært i slekt.
Kanskje de tre barna som nevnes (Mikkel, Ingeborg og Kirsten), også må "fordeles"?
BOKNABERG:
På 1500-tallet var Boknaberg delt på tre brukere - Sten, Jon og Orker. Jon og Sten må tydeligvis ha spilt en helt ledende rolle i skatteopprøret i 1518, siden de ble så hardt straffet - med en pengebot som tilsvarte verdien av hele 26 melkekyr, 16 for Jon og 10 for Sten. Så mye penger hadde de ikke liggende i kontanter. Da futen kom for å kreve inn pengene, kunne de bare stille med snaut en tiendedel, så futen fikk i tillegg med seg 400 gram sølv, 2,5 kilo kobber og 3,3 kilo jern.
Denne boten gikk hardt ut over dem, og da Sten skulle betale formueskatten i 1521, måtte han be om å få utsettelse.
Iflg bbok Bokn hadde Sten det største av de tre brukene på Boknaberg til ca 1559.
I 1563 er Sten borte og Omund Pedersen selveiende bonde på dette bruket. Omund har giftet seg med Steins datter Kirsten.
MAKESKIFTE mellom BOKNABERG og DAGSLAND
I 1565 ble det gjennomført et makeskifte som gjorde at bøndene på Dagsland ble selveiere mot å gi fra seg eierparter i Boknaberg.
DAGSLAND:
I 1563 var det to brukere på Dagsland, men det skjedde endringer etter makeskiftet i 1565, og fra ca 1580 var det bare ett bruk, og bonden var Sten. Omkring 1608 overtok sønnen Mikkel. Det var i hans tid at Dagsland påny ble delt i to bruk ved at Ola fikk halve gården. Mikkel og Ola hadde hver sin halvpart til 1628, da Mikkel ble alvorlig syk (han døde fire år senere) og det kom nye brukere som overtok etter dem. Den Helge, som overtok halve gården, kan ha vært sønn av Ola, som i så fall er den første vi kjenner til i den slekta som skulle komme til å eie og drive Dagsland i mange generasjoner.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Boknaberg, Bokn ca 1520 - ca 1560.

• Han hadde hele gården på Dagsland, Bokn ca 1580 - ca 1608.

Sten giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

561       i.  Kirsten Stensdatter (født på Boknaberg, Bokn - døde ca 1590 på Boknaberg, Bokn)

         ii.  Ingeborg Stensdatter ble født ca 1560 på Boknaberg, Bokn og døde i 1633 i Henrettelse Etter Dødsdom i en alder av omkring 73 år.

        iii.  Mikkel Stensen Dagsland døde ca 1632 på Dagsland, Bokn.


1192. (mulig far) Arne Hemnes . Et annet navn for Arne var Ådne Hemnes.

Han kan muligens være far til Tore A., som var bruker på Hemnes i 1603, men det finnes ingen kilder som underbygget dette.

Hendelser

• Han bodde i 1591 på Hemnes, Skudenes. Han er da nevnt som lagrettemann og utsending til kongehyllinga av prins Kristian i 1591.

Arne giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

596       i.  Tore A. Hemnes (døde ca 1618 på Hemnes, Skudenes)


1204. Ola Nn .

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

602       i.  Peder Olsen Vik

         ii.  Torbjørg Olsdatter ble født før 1600 og døde etter 1633. Et annet navn for Torbjørg var Torbør Wigh (1633).

        iii.  Asbjørn Olsen Wiig ble født fra 1597 til 1601. Et annet navn for Asbjørn var Asbiøren Wigh (1633).


1208. byfogd Villum Jonsen, sønn av Jon Villumsen og Ukjent, ble født ca 1560 i Stavanger og døde ca 1643 i Stavanger i en alder av omkring 83 år.

Før han giftet seg med Ragnhild Østensdatter, hadde han vært gift med en søster av rådmann Povel Pedersen.
Han var kjøpmann i Stavanger og bodde på Grimsåkeren (Straen) i Stavanger. Der leide han også flere andre eiendommer av kirken. Han hadde også eiendommer ved Torvet som han leide av kongen og kirken.
Han var byfogd i Stavanger 1583-1586, utsending til kongehyllingen i Oslo 1591 og rådmann i Stavanger ca 1605-1628.
Han døde før 1645.
I 1623 var han i tomtestrid med borgermesteren i Stavanger, Nils Høg. Villum måtte betale borgermesteren for noen kvadratmeter. Tomtene deres grenset til Nedre Strandgate.
Han drev bl.a. med handel i Ryfylke, han solgte trelast og betalte i 1605 skatt for Eie sagbruk i Idse. Han var skipsreder, hadde part i et sildenotbruk og drev også kremmerhandel i Stavanger.
"Han skal ha vore ein av dei rikaste menn i Stavanger i si tid. I Stavanger Museums årshefte for 1941/42 er det fotografi av eit sølvkrus som no tilhøyrer eit museum i Glasgow. Dette kruset har innskrifta: "Wilheln Jonson: Ragnele Østens: D" og må altså ha tilhøyrt Willum og kona. På loket er familievåpenet inngravert saman med årstalet 1623, men våpenet er diverre ikkje gjenkjenneleg lenger." (Ætt og Heim1977)
(Se også Velde: Slektene Velde og Espeland)

Villum giftet seg med Nn Pedersdatter, datter av Peder Jylland og Ukjent,.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Peder Villumsen

Villum giftet seg deretter med Ragnhild Østensdatter i 1594 i Stavanger domkirke. Ragnhild ble født ca 1563 i Stavanger og døde etter 1642 i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:

604       i.  Østen Villumsen Ferkingstad (født i Stavanger - døde før 1665 på Ferkingstad, Skudenes)

         ii.  rædmann Karl Villumsen ble født i Stavanger og døde ca 1640 i Stavanger.

        iii.  lensmann Jon Villumsen Raunes ble født ca 1590 i Stavanger og døde ca 1662 på Raunes, Vats, Vindafjord i en alder av omkring 72 år.

         iv.  Maren Villumsdatter døde ca 1648 i Stavanger.

          v.  Tomas Villumsen ble født ca 1601 i Stavanger og døde ca 1674 i Rekedal store, Sokndal i en alder av omkring 73 år. Et annet navn for Tomas var Tomas Smith.


1209. Ragnhild Østensdatter, datter av rådmann Østen Jonsen og Magdalena Nn, ble født ca 1563 i Stavanger og døde etter 1642 i Stavanger.

Ragnhild giftet seg med byfogd Villum Jonsen i 1594 i Stavanger domkirke. Villum ble født ca 1560 i Stavanger og døde ca 1643 i Stavanger i en alder av omkring 83 år.

1248. Bjørn Bergulfsen Mydland, sønn av Bergulf Bellestsen Lindland og Ukjent,.

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Hendelser

• Han er nevnt fra 1593 til 1606 på Mydland indre, Sokndal, som gårdbruker.

Bjørn giftet seg med Nn Steffensdatter (Ågot?).

Barn i dette ekteskapet var:

624       i.  Ola Bjørnsen Mydland (født ca 1580 på Mydland indre, Sokndal - døde i 1656 på Mydland indre, Sokndal)

         ii.  Ågot Bjørnsdatter


1249. Nn Steffensdatter (Ågot?), datter av Steffen Tjorvardsen Årrestad og Ukjent,.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1623 til 1632.

Nn giftet seg med Bjørn Bergulfsen Mydland.

1472. Gunder Førre ble født ca 1535 og døde på Sandvik, Tysvær-2.

I skriftlige kilder er han nevnt med tilnavnet Førre både mens han levde og mange år etter at han var død. Han var bruker på Førre i 1563, før han kom til gårdene Tysvær og Sandvik i Tysvær. Han må sannsynligvis ha hatt sterk tilknytning til Førre også etter at han flyttet derfra, siden han beholdt tilnavnet.
Se ellers Rogaland Historielags årshefte 1941 s 13.

Hendelser

• Han hadde bruk på Førre, Tysvær (Avaldsnes) i 1563. Det er uklart hvor han kom fra, når han overtok på Førre og hvor lenge han ble der.

• Han bygslet gårdsbruk på Tysvær i Tysvær før 1591 - ca 1600. Han er nevnt som lagrettemann i 1591 mens han bodde der.

• Han hadde gårdsbruk på Sandvik, Tysvær-2 ca 1600 - etter 1626. Han er nevnt som leilending på Sandvik fra ca 1600 til 1613. I 1617 eide han halve gården.

Gunder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

736       i.  Ola Gunnarsen Tysvær (født ca 1560 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) - døde etter 1634 på Tysvær i Tysvær)

         ii.  Sjur Gunnarsen Evje ble født ca 1570. Et annet navn for Sjur var Siver Gundersen.

        iii.  Tollef Gunnarsen Hustoft ble født ca 1575 og døde ca 1638 på Hustoft, Nedstrand, Tysvær-6 i en alder av omkring 63 år.

         iv.  Ingemund Gunnarsen Tysvær ble født ca 1580 på Førre, Tysvær (Avaldsnes).

          v.  Torbjørn Gunnarsen Susort ble født ca 1585 og døde etter 1657 på Susort, Tysvær-2.

746      vi.  Kristoffer Gunnarsen Sandvik (født ca 1590 - døde ca 1663 på Sandvik, Tysvær-2)

        vii.  Astrid Gunnarsdatter

       viii.  Guri Gunnarsdatter

         ix.  Anna Gunnarsdatter


1488. Eivind Berdinessen? Høye døde ca 1610 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

Iflg bbok Karmøy/Avaldsnes kan farsnavnet hans ha vært Berdinessen.

Hendelser

• Han hadde ett av de tre brukene på Høye, Tysvær (Avaldsnes) i 1563. Han var en av de tre brukerne som er nevnt på Høye i 1563
Han var trolig far til de to neste brukerne på gården, Tollak og Berdines.

Eivind giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

744       i.  Tollak Eivindsen Høye (født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) - døde ca 1632 på Høye, Tysvær (Avaldsnes))

         ii.  Berdines Eivindsen Lervik ble født på Høye, Tysvær (Avaldsnes) og døde etter 1649 på Lervik, Tysvær-2.


1489. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Eivind Berdinessen? Høye. Eivind døde ca 1610 på Høye, Tysvær (Avaldsnes).

1492. Gunder Førre ble født ca 1535 og døde på Sandvik, Tysvær-2.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1494. Ola Olsen Gismarvik, sønn av Oluf Engelsen Sandvik og Ukjent, ble født på Sandvik, Tysvær-2 og døde på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes). Et annet navn for Ola var Oluf Gismarvik.

Det er uvisst hvor han kom fra da han overtok på Gismarvik like før 1600. Kanskje han drev sammen med faren på Sandvik i Tysvær.
De tre barna hans (sannsynligvis født i 1580-90-årene) kan også være født på Sandvik før de ble med faren til Gismarvik. Og Olas datter, som vi ikke kjenner navnet til, var gift på Sandvik med Kristoffer Gundersen, som drev hennes farfars gård i omlag 50 år.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes) fra 1599 til 1612. Han er bare et navn i skattelistene for Gismarvik på begynnelsen av 1600-tallet. Han eide kanskje også deler av gården.
Neste bruker på Gården, Ivar, var trolig sønnen hans.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Klemet Olsen Sæbø

         ii.  Ivar Olsen Gismarvik ble født ca 1591 og døde ca 1668 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes) i en alder av omkring 77 år.

747     iii.  Nn Olsdatter


1664. Torkel Oma (Sæmundsen?), sønn av (sannsynlig far) Sæmund Fet, Kvinnherad og Ukjent, ble født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde fra 1590 til 1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Torkel var Torkel Oma.

*Det finnes ikke mye sikker kunnskap om Torkel/Torkjell på Oma, men han skal ha bodd på Fet i Kvinnherad før han giftet seg med Synneva og flyttet til Oma, som Synneva hadde arvet etter "høstru Herbere i Wallen", i følge tingboka fra 1649.
Torkel og Synneva bodde på Oma fra omkring 1578 til 1590. De hadde en buskap på ca 50 kyr. Det var lite skog på gården, men Torkel drev sagbruk i ganske stor stil.
Slektsforskere er uenige om hvem som var far til Torkel. Dersom han het Torkel Olsen Oma, kan han ha vært sønn til Ole på Haugland i Kvinnherad, mens Kleppe mente det er større sannsynlighet for at Torkels far var Sæmund på Fet i Kvinnherad. (Se VFS s.77).

Hendelser

• Han bodde til etter 1570 på Fet, Kvinnherad, Hordaland. Han kom trolig derfra og er nevnt på Fet siste gang i 1570. Da er han kalt Torkel Sæmundsen.
Han bør være den samme Torkel som senere bor på Ytre Oma, selv om han ikke nevnes som Sæmundsen der.

• Han bodde ca 1570 - ca 1595 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland. Halve gården (bruk nr 1) var hans eget odelsgods og Torkel er nevnt som bruker av denne parten i 1578 og 1590. Den andre halvparten av Ytre Oma (bruk nr 4) var bispegods. Torkel bygslet dette og brukte det fra ca 1570 til 1595 sammen med odelsgodset.

Torkel giftet seg med Synneva Ivarsdatter Dal før 1578. Synneva døde ca 1620.

Barn i dette ekteskapet var:

832       i.  Jørgen Torkelsen Oma (født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland - døde på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland)

         ii.  Ivar Torkelsen Litlelinga døde ca 1614 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland.

        iii.  Arne Torkelsen Kysnes ble født ca 1560 på Fet, Kvinnherad, Hordaland.

         iv.  Torkel Torkelsen Øye

          v.  Nn Torkelsdatter

         vi.  Nn Torkelsdatter (Sigrid?) døde etter 1677.


1665. Synneva Ivarsdatter Dal, datter av Ivar Gautesen Sandvik og Anna Jakobsdatter, døde ca 1620.

Hun hadde odel i Oma. (VFS)
Ekteskapet med Ivar på Litlelinga ble inngått etter at Synneva hadde fylt 50 år, og må således regnes som barnløst.
Hun bodde som enke på Litlelinga i 1603.
(Bbok Strandebarm og Varaldsøy bd.2 s.206)

Hendelser

• Hun bodde som enke fra 1603 til 1612 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland.

• Det ble skiftet etter henne i 1623.

Synneva giftet seg med Torkel Oma (Sæmundsen?) før 1578. Torkel ble født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland og døde fra 1590 til 1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Torkel var Torkel Oma.

Synneva giftet seg deretter med Ivar Litlelinga. De var barnløse.

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Linga litle (Litlelinga), Strandebarm, Hordaland. Han er nevnt i skattemanntallet for dette året.


1668. Sjur Askjellsen Nes, sønn av Askjell Havtorsen Nes og Anna Nn, ble født ca 1530 og døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

Det har vært hevdet at han kanskje også var gift med en Anna Johansdatter Steward, som kanskje var datter til [2836] Dortea Kristoffersdtr Tronds, men dette er ikke dokumentert.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland fra 1563 til 1580. Enken Anna drev gården 1590-1597 og står i skattelistene 1603 og 1610 som jordeier. Hun hadde da tre ganger så mye jord som mannen Sjur Askjellsen hadde i 1563.

Sjur giftet seg med ? Anna Torgilsdatter Aga. Ekteskapsstatus: usikkert. Anna ble født ca 1545 og døde ca 1610 i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Anna var ? Anna Sjursdatter Norheim, Kvam.

Barn i dette ekteskapet var:

834       i.  lensmann Brynjel Sjursen Nes (født ca 1569 på Nes, Varaldsøy, Hordaland - døde ca 1630 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)

         ii.  (usikker) Askjell Sjursen? Tegland Et annet navn for Askjell var Askel Tegland.


1669. ? Anna Torgilsdatter Aga, datter av Torgils Johannessen Torsnes og Nn Jonsdatter Stillufseike, ble født ca 1545 og døde ca 1610 i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Anna var ? Anna Sjursdatter Norheim, Kvam.

"Slektsbok Tørvikbygd, Strandebarm og Mundheim" mener at Sjur Askjellsen Nes var gift med Anna Sjursdatter Norheim og nevner ingen andre hustruer.

Anna giftet seg med Sjur Askjellsen Nes. Ekteskapsstatus: usikkert. Sjur ble født ca 1530 og døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.


1670. Samson Fartegnsen Linga, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.

Han nevnes i lensregnskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier og trelasthandler, men på Linga var han leilending. Han ble ofte benyttet som lagrettemann, og i 1591 var han med på kongehyllingen av Kristian 4 i Oslo. Blant utsendingene fra Sunnhordland var Johannes Lauritsenn (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsen på Linga og Olav Bagge på Valen.

I 1613 nevnes "Sambsing" på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. Han døde omkring 1627 over 90 år gammel og var altså født omkring 1535. Han var gift med Herborg Samsonsdatter Sundal, Mauranger. Hennes far var Samson Ludvikson/Lodinson på Sundal, som skal ha ført et værhode i våpenet sitt (Sundal ættas våpen).

I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt. I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13. mars 1638 finner vi dette:
"Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne, "som er brødrebørn" erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skiprede og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler. . ."

Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet. I NST. b.I, s. 186 anføres: 2) "Det kan ikke være minste tvil om at dette merke (fig. 188) er en endring av Losna-våpenet".
Andre er seinere kommet til å tvile på denne skråsikkerheten. Losna-seglet er omtalt i C.M. Munthes kjente artikkelserie om de norske slektsmerkene. I tråd med Munthes vurderinger, skrev Velde i 1957 at selv om Matssønnene og deres etterkommere ikke lenger regnet med noe adelsskap, ser det ut til at de var seg sin avstamning bevisst og brukte fremdeles varianter av ættas eldgamle våpen.

Som barn etter Samson Fartegnson og Herborg på Linga/Sundal nevnes i 1638 Holger på Mæland i Ullensvang, Farteign Samsonson på Store Linga, Magdalena Samsonsdatter på Nes i Strandebarm, gift med Brynjulf Sjurson Nes, og dessuten nevnes barna til de avdøde sønnene, Samson og Filippus. Samson Samsonson er vel identisk med Samson på Børsheim i 1590 som antagelig er død omkring 1600 i "Pestelentzårene 1599-1600. Han hadde sønnen Axel Samsonson på Meland i Skjold og datteren Dorte Samsondatter. Filippus hadde sønnen Kristen. Axel Samsonson på Mæland i Skjold hadde sønnen Samson Axelson på Mæland, seinere på Vike i Valestrand. Han døde i 1693.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland fra 1590 til 1624. Han var leilending på Linga, men eide jord andre steder.

Samson giftet seg med Herborg Samsonsdatter Sundal. Herborg døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

835       i.  Magdela Samsonsdatter (født ca 1564 - døde ca 1663)

         ii.  Holger Samsonsen Meland Et annet navn for Holger var Hallgeir Meland.

        iii.  Fartegn Samsonsen Linga ble født ca 1569 og døde ca 1658 i en alder av omkring 89 år.

         iv.  Samson Samsonsen Børsheim døde ca 1600 på Børsheim midtre, Strandebarm, Hordaland.

          v.  Filip Samsonsen Håbrekke døde ca 1600 på Håbrekke, Strandebarm, Hordaland.


1671. Herborg Samsonsdatter Sundal, datter av Samson Lodinsen Sundal og Herborg Pedersdatter, døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland.

Herborg giftet seg med Samson Fartegnsen Linga. Samson ble født ca 1536 og døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland i en alder av omkring 91 år.

1672. Mats Fartegnsen Skaga, sønn av væpner Fartegn Matsen Ænes og Navn-ukjent, ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

*Han var sønn av væpneren Fartegn Matsen og en ukjent mor. Mats giftet seg med enken Gyrid Jakobsdatter.
Det er kjent at han bodde på Skaga i Kvinnherad. Han var trolig Fartegns eldste sønn. Han er blant de lagrettesmenn som besegler fullmakten for utsendingene fra Kvinnherad til kongehyllingen av Christian 4. i 1591. Han brukte et segl som var nokså likt det som faren, Fartegn Matssen, brukte. Mats var i følge Steinnes gift med Gyrid Jakobsdatter, enke etter Laurits Gautesen av Slede/Dall-ætta.
(Kilde: Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, Bind 2 , side 288 - 289).

Hendelser

• Han bodde i 1590 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad. Han er ført i manntallet dette året, men i 1603 er han borte.

Mats giftet seg med Gyrid Jakobsdatter Slinde. Ekteskapsstatus: usikkert. Gyrid ble født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane og døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Gyrid var Guri Jakobsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Matsdatter døde etter 1617.

         ii.  Lars Matsen

836     iii.  Anders Matsen Ænes (født antatt ca 1560 - døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)




1673. Gyrid Jakobsdatter Slinde, datter av (mulig far) Jakob Slinde og Ukjent, ble født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane og døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Gyrid var Guri Jakobsdatter.

Hun var fra Slinde i Sogn og Fjordane og døde omkring 1617 på Tysnes i Hordaland. Hun giftet seg første gang med lavadelsmannen Laurits Gautesen Slede/Dall. Laurits og Gyrid bodde på Skaga i Kvinnherad, men han døde tidlig. I 1563 skattet "hustru Gyrid i Opdal" for en flomsag.
Hun giftet seg påny med Mats Fartegnsen fra Ænes i Kvinnherad.
Etter at Mats døde, flyttet Gyri til Uggdal (Oppdal) på Tysnes. Hun ble kalt for "Høstru Gored j Opdall" i en herredagssak om noe Slede-gods i 1578. Siden kan hun ha vært gift for tredje gang med Sander Beltestad. En velstående enke ved navn Gyri bodde nemlig på Øvre Beltestad etter Sander i årene 1601-1606.
I 1603 skattet Gyri for betydelige eiendommer. Hun skattet av odelsgods på Beltestad i 1610, men tre år senere bodde hun på Færevåg, der eldste sønnen Jakob bodde. I 1613 var formuen redusert til det halve, så hun hadde nok da skiftet noe av godset med barna. Fra 1614 til hun døde bodde hun i Uggdal.
(Kilde: Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, bind 1 s.618 og bind 2 side 288 - 289).

Hendelser

• Hun bodde kanskje til mannen Mats Fartegnsen døde på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

• Hun bodde fra 1601 til 1610 på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland.

• Hun bodde i 1613 i Færevåg, Tysnes, Hordaland.

• Hun bodde fra 1614 til 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland.

Gyrid giftet seg med Laurits Gautesen Skaga, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite,. Laurits døde etter 1563. Et annet navn for Laurits var Lars (Lasse) Gautesen.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jakob Larsen Slee Opdal ble født ca 1550 og døde ca 1636 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 86 år. Et annet navn for Jakob var Jakob Lauritsen.

         ii.  lensmann Samson Lauritsen Kjerland ble født ca 1560 og døde etter 1617 på Kjerland, Kvinnherad. Et annet navn for Samson var Samson Lassesen Kjerland.

        iii.  (usikker datter) Sigrid Larsdatter døde etter 1646.

Gyrid giftet seg deretter med Mats Fartegnsen Skaga. Ekteskapsstatus: usikkert. Mats ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad.

Gyrid giftet seg deretter med Sander Beltestad. Sander døde ca 1599 på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Beltestad øvre, Tysnes, Hordaland fra 1590 til 1598. Han var den siste som brukte hele gården udelt.


1674. orlogskaptein Mogens Heinesen Mel, sønn av prest Heine Jonsen Havreki og Gyrid Arnbjørnsdatter, ble født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene og døde den 18 jan 1589 i København, Danmark i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Mogens var Magnus Heinesen.

Han var kjøpmann og eventyrer, og ble henrettet ved halshogging for sjørøveri.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Halvor Kjellberg:
Mogens Heinessøns dramatiske liv og død gjorde ham sagnomsust gjennom flere hundreår. Langt på vei kan vi følge hans historie i samtidige dokumenter, men deler av den finner vi bare hos 1600-tallsforfatterne Claus Christofferssøn Lyschander, Jens Lauritssøn Wolf og Lucas Jacobssøn Debes.

Lyschander og Wolf kaller Mogens Heinessøn norsk. Ifølge Debes ble han født av norske foreldre på Færøyene, faren var sogneprest til Eysturoy og ble dessuten prost, moren het Gyrid; Mogens kom til Norge da faren fikk et kall der (vi vet ikke hvilket), og gikk som ung i hollandsk sjøkrigstjeneste. Det siste kan være en misforståelse, en feildatering av hans opphold i Nederlandene 1585-87. I samtidskilder møter vi Mogens først 1578, som borger i Bergen. Uttrykk i en petisjon samme år kan tolkes som at han var færing av fødsel.

Seilasen og handelen på Færøyene var kongelig monopol. Fra februar 1579 ble monopolet forpaktet til Mogens, først i kompaniskap med noen bergensere og fra høsten 1582 sammen med en hamburger og en københavner. Etter klager over dårlig forsyning, fusk og utpressing på Færøyene samt bedrageri mot kompanjonger i Bergen mistet han forpaktningen våren 1583. Hans halvbror og forbundsfelle på øyene, lagmannen Jon Heinessøn, ble avsatt fra embetet.

Sent 1579 fikk Mogens kaperbrev fra kongen for å slåss mot sjørøvere og oppbringe hollendere som seilte til Russland nord om Norge. Hva han faktisk utrettet, kjenner vi lite til, men ettertiden oppfattet ham som en drabelig sjørøverjeger. Wolf og særlig Debes har sagnaktige fortellinger om hans personlige mot og forslagenhet.

Tidlig 1581 oppsøkte Mogens kong Frederik 2 og tilbød seg å seile følgende sommer med to skip på egen kostnad for å lete opp Grønland, der man trodde det fortsatt fantes norrøn bosetting. Ifølge Lyschander fikk ekspedisjonen landkjenning, men klarte ikke å nå kysten.

Da Mogens 1582 ektet den adelige Sofie Gyntersberg, hevdet brudens søster Margrete at hun selv var forført av ham. Samleie med to søstre var etter tidens oppfatning blodskam og kunne straffes med døden.

De ulike anklagene mot Mogens førte til rettssaker, som pågikk et par år uten avklaring. Så fortrakk Mogens fra Bergen til Nederlandene. Der fikk han juni 1585 kaperbrev fra stattholderen Maurits av Oranien, ikke fra spansk side slik historikerne antok til langt ut på 1800-tallet. Han skulle feide på nederlendernes fiender, likevel plyndret han samme sommer et skip fra det vennligsinnede England. Etter to års tid bosatte han seg i Ålborg som kjøpmann og skipsreder.

Sommeren 1588 anklaget en engelsk sendeferd Mogens for sjørøveri. Han ble pågrepet og sendt til København. Kongens rentemester Christoffer Valkendorf var stattholder der og satt i formynderregjeringen for den unge Christian 4. Han hadde alltid vært imot å overlate færøyhandelen til Mogens og hadde forgjeves prøvd å få ham domfelt for misligheter. Nå presset han på, og 16. januar 1589 dømte rådstueretten Mogens til døden. Stattholderen gav ham ikke høve til å anke, men lot dommen eksekvere to dager etter.

Henrettelsen kom den mektige mann dyrt å stå. Enken saksøkte ham for ulovlig fremferd. Det samme gjorde Hans Lindenov til Ørslevkloster; han hadde vært lensherre på Bergenhus 1578-86 og var siden da i hemmelig handelskompaniskap med Mogens. Et forlik august 1590 gav Mogens æresoppreisning. Christoffer Valkendorf måtte ut med store erstatninger, og rett etter forliket trakk han seg fra formynderregjeringen. Liket av Mogens ble høytidelig ført til Ørslev kloster nær Limfjorden og gravlagt i kirken der, hvor et prangende epitafium sattes over ham. Forgjeves krevde dronningen av England epitafiet fjernet.

På 1600- og 1700-tallet så man Mogens som den tapre sjøhane, urettmessig dømt fra livet. Debes regner ham for Færøyenes store helt ved siden av sagaskikkelsen Sigmund Brestesson. Han fikk plass i Ove Mallings vidkjente skole- og folkebok "Store og gode Handlinger", og en minnestøtte blant de 54 som ble reist ved Jægerspris på Sjælland over tvillingrikenes fortjente menn gjennom tidene. I løpet av 1800-tallet kom en omvurdering, man fant ham rå og voldsom, og i en fyldig studie med fortløpende kildehenvisninger har Troels Lund tegnet ham som en skamdjerv, skruppelløs eventyrer.

Henrik Ibsen syslet i 1860-årene med tanken på et drama om Mogens Heinesen, men skrev det aldri.

Hendelser

• Han bodde kanskje en tid på Mel, Kvinnherad. Kona Sofie Gyntersberg hadde arvet halvparten av gården Mel etter sin far.

Mogens giftet seg med Nn Kolfinna ca 1560.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Rasmus Magnussen ble født ca 1560 på Færøyene.

Mogens giftet seg deretter med Sofie Akselsdatter Gyntersberg den 2 feb 1582. Sofie ble født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1607 i Ålborg, Danmark. Et annet navn for Sofie var Sophie Axelsdatter til Mel.

Barnet i dette ekteskapet var:

837       i.  Elsebe Mogensdatter (født ca 1582 - døde før ca 1620 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)




1675. Sofie Akselsdatter Gyntersberg, datter av lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg og Kristine Trondsdatter Benkestok, ble født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland og døde etter 1607 i Ålborg, Danmark. Et annet navn for Sofie var Sophie Axelsdatter til Mel.

Etter mannens henrettelse i 1589, gikk hun i kloster, men etter ett års tid kom hun på andre tanker, og giftet seg pånytt (ukjent med hvem). Hun er nevnt i en rettssak i 1607 (se under datteren Elsebe).

Sofie giftet seg med orlogskaptein Mogens Heinesen Mel den 2 feb 1582. Mogens ble født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene og døde den 18 jan 1589 i København, Danmark i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Mogens var Magnus Heinesen.

1676. Ola Bondhus .

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker i 1563 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

838       i.  lensmann Sjur Olsen Øyerhavn (født ca 1564 på Bondhus, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1651 på Øyarhamn, Varaldsøy, Hordaland)


1678. Gotskalk Samsonsen Sundal, sønn av Samson Lodinsen Sundal og Herborg Pedersdatter, ble født ca 1545 og døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Etter hans død giftet nok enken Magdalena seg med Endre og drev gården en tid sammen med ham. Han er nevnt her i manntallet 1590. Senere - i 1610 - var det Ivar og Bård som drev gården. De var gift med hver sin datter på gården, Magdalena og Margrete. Den tredje datteren til Gotskalk og Magdalena, Guro, giftet seg og flyttet til nabogården Bondhus.

Hendelser

• Han hadde trolig hele gården på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Han er nevnt der 1574-1580.

Gotskalk giftet seg med Magdalena Lauritsdatter Galte. Magdalena ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Magdalena Gotskalksdatter ble født ca 1575 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

839      ii.  Guro Gotskalksdatter (født ca 1570 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

        iii.  Margreta Gotskalksdatter Sundal


1679. Magdalena Lauritsdatter Galte, datter av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen, ble født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Magdalena giftet seg med Gotskalk Samsonsen Sundal. Gotskalk ble født ca 1545 og døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad.

Magdalena giftet seg deretter med Endre Sundal før 1590.

Hendelser

• Han bodde i 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad. Han er nevnt i manntallet dette året og var trolig gift med enken etter Gotskalk, Magdalena. I 1610 er han ikke lenger på gården.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Gotskalk Endresen Tveit ble født antatt ca 1590 og døde før 1657 på Tveit, Husnes, Kvinnherad.


1730. lensmann Knut Olsen Lillesund, sønn av (mulig far) Ola Halvorsen Gøysa og Nn Gunnarsdatter, døde ca 1621 på Litlasund, Skåre.

For bbok Skåre er det et mysterium hvem denne mannen var og hvor han kom fra. Han var svært rik, hadde mye jordegods og var helt åpenbart av svært framstående slekt. Han var leilending på Litlasund, men eide i 1617 parter i 24 gårder i Ryfylke og på Haugalandet. Han var trolig av adelig opphav og kan ha kommet langveisfra. Et alternativ kan være at han var sønn til Ola Halvorsen på Gøysa i Høle sogn, som var av Isse-greina av lagmannslekta på Gard på Talgje, men han er ikke blant Ola Halvorsens barn i Forsand-boka.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Litlasund, Skåre fra 1600 til 1621.

• Han er nevnt fra 1602 til 1619 som lensmnn i Skåre skiprede.

Knut giftet seg med Gunvor Håvardsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

865       i.  Joren Knutsdatter (døde før 1624)

         ii.  Eli Knutsdatter

        iii.  Marit Knutsdatter

         iv.  (usikker sønn) Ola Knutsen Storesund

          v.  Nn Knutsdatter døde etter 1641.


1731. Gunvor Håvardsdatter, datter av Håvard Førre og Ukjent,.

Gunvor giftet seg med lensmann Knut Olsen Lillesund. Knut døde ca 1621 på Litlasund, Skåre.

Gunvor giftet seg deretter med Ingebret Gudmundsen Lillesund, sønn av Gudmund Ingebretsen Rossabø og Ukjent,. Ingebret ble født ca 1604 på Rossabø, Skåre/Haugesund og døde ca 1670 på Litlasund, Skåre i en alder av omkring 66 år.

Han var en meget velstående mann med betydelige jordeiendommer. Noe hadde han skaffet seg selv, noe ved giftermål. Han var leilending på Litlasund, men eide, da han døde i 1670, jord i 8 gårder, blant dem Åkra, Mannes og Tangen i Åkra sogn, Ytraland i Avaldsnes sogn og Hognaland i Bokn sogn.

Se mer om ham i bbok Tysvær-3 s.265 og bbok Skåre s.937.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Litlasund, Skåre fra 1641 til 1670. Han giftet seg med enken der.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Litlasund, Skåre. Han er enebruker på gården Lille Sund og er ført i manntallet som 60 år gammel.


1840. Morten Bårdsen Langåker ble født fra 1588 til 1595 og døde etter 1666 på Langåker, Skudenes.

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 19 på Langåker, Skudenes fra 1617 til 1667. I 1647 brukte han nær en tredjepart av hele Langåker, i 1667 noe mindre.

• Han er nevnt i 1647 på Langåker, Skudenes, i skattematrikkelen. Han bygslet det ene av de to store brukene på gården av Udsteen closter.

• Han finnes i folketellingen i mai 1664 på Langåker, Skudenes. Mortten Baardsen er ført i fogdemanntallet som den første av seks brukere på Langager, 76 år gammel. Han er ikke oppført med sønner. Han har drengen Baard Olsen, 12 år (et barnebarn?).

• Han finnes i folketellingen i des 1666 på Langåker, Skudenes. I dette såkalte prestemanntallet er han ført som 71 år gammel. Han er ikke oppført med sønner, men har drengen Helje på 9 år.

Morten giftet seg med Nn Hansdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

920       i.  (mulig sønn) Jørgen Mortensen Liknes (født ca 1615 - døde antatt ca 1690 på Liknes nedre, Åkra)

         ii.  Kirsti Mortensdatter døde etter 1706.


1841. Nn Hansdatter, datter av Hans Bendiksen Hillesland og Todni Hillesland,.

Nn giftet seg med Morten Bårdsen Langåker. Morten ble født fra 1588 til 1595 og døde etter 1666 på Langåker, Skudenes.

1848. Salve Hauge døde før 1617 på Haugå øvre, Torvastad.

Han er nevnt i skattelisten fra 1563 på Øvre Hauge.
Han var lagrettemann i 1599.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Haugå øvre, Torvastad fra ca. 1560 til 1610. Han brukte dessuten bruk nr 3.

Salve giftet seg med Anna Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

924       i.  lensmann Ola Salvesen Øvrebø (født ca 1604 på Haugå øvre, Torvastad - døde ca 1678 på Øvrabø, Torvastad)


1849. Anna Nn .

Anna giftet seg med Salve Hauge. Salve døde før 1617 på Haugå øvre, Torvastad.

Anna giftet seg deretter med Johannes Lauritsen Hauge.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Haugå øvre, Torvastad fra ca. 1610 til 1645. Han overtok da han giftet seg med enken der.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Salve Johannessen Hauge ble født ca 1617 på Haugå øvre, Torvastad og døde ca 1670 i en alder av omkring 53 år.


1850. lensmann Hans Rasmussen Bø, sønn av Rasmus Bø og Ukjent, ble født før 1580 på Bø, Torvastad og døde ca 1634 på Bø, Torvastad.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1851. Nn Olsdatter Bø, datter av lensmann Ola Anbjørnsen Hausken og Magdalena Nn,.
(Repetisjon. Se nedenfor)

1852. Holger Kristoffersen Utvik, sønn av prest Kristoffer Sigurdsen Avaldsnes og Kristoffer-Sigurdsens-1.hustru, ble født ca 1585 i Avaldsnes.

Han var sannsynligvis sønn til presten i Avaldsnes, Kristoffer Sigurdsen og svigersønn til Hans Simonsen Østrem.
Som svigersønn til den store jordeieren på Østrem er det ikke uventet at også Holger eier gårdparter rundt omkring. I 1624 eier han jord på Mannes i Åkra og på Hemingstad i Skåre. Senere ble han og etterkommerne hans også eiere av Utvik, som de pantet til seg fra Claus Lauritsen Scavenius, kannik i Stavanger.
Holgers kone arvet en part i Undheim i Time på Jæren fra foreldrene sine, og Holger hadde dessuten jord i Topnes og Li i Nedstrand.
Han er omtalt som kirkeverge i årene 1617-1619.

Hendelser

• Han hadde bruk A på Utvik, Avaldsnes fra 1614 til 1649. Siste gang vi hører om ham - i 1649 - eide han mer enn to tredjedeler av hele Utvik.

Holger giftet seg med Asseline Hansdatter. Et annet navn for Asseline var Åselin Hansdatter (1629).

Barn i dette ekteskapet var:

926       i.  Kristoffer Holgersen Utvik (født ca 1615 på Utvik, Avaldsnes - døde ca 1676 på Utvik, Avaldsnes)

         ii.  Hans Holgersen


1853. Asseline Hansdatter, datter av Hans Simonsen Østrem og Magdalena Andersdatter,. Et annet navn for Asseline var Åselin Hansdatter (1629).

Det hersker usikkerhet om hvem fire av døtrene til Hans Simonsen var gift med, men bbok Avaldsnes-1 s.243 slår fast at Holger Utvik var gift med Asseline.
Hun arvet jord i Store Undem etter sin far.

Asseline giftet seg med Holger Kristoffersen Utvik. Holger ble født ca 1585 i Avaldsnes.

1854. kjøpmann og gårdbr. Klaus Gunnarsen Stange, sønn av Gunnar Klausen Stange og Tora Nilsdatter, ble født ca 1602 på Stange, Torvastad og døde ca 1669 i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Klaus var Klaus Gunnarsen Torvestad.

Han giftet seg sannsynligvis i 25-årsalderen med en enke eller datter til Truls (Torgils?) på Brekke (bnr 1) på gården Torvastad. Det er uklart om hun var mor til noen av barna hans.
Han kan ha giftet seg med sin andre kone omkring 1650 (hun skal være født ca 1630).
Han var borger av Stavanger fra før 1639 og drev sannsynligvis handel med hummer. Det var muligens også han som startet med gjestgiveri i Torvestadhavn.
I 1665 møtte han i Rådstueretten i Stavanger som utsending og representant for alle i Karmsund som hadde borgerskap i Stavanger.

Hendelser

• Han hadde Oppigard (bnr 6) på Stange, Torvastad fra ca. 1627 til 1670. Klaus overtok bygslingen av det bruket som faren hans tidligere hadde drevet.
Stange var såkalt kirkegods, og brukerne der var leilendinger fram til midten på 1700-tallet. Halsnøy kloster eide det aller meste av gården, mens et par mindre gårdparter hørte til Stavanger bispestol og Torvastad prestebord.

• Han bygslet Brekke (bnr 1) på Torvestad i Torvastad fra ca. 1627 til 1670. Gården Torvestad var såkalt krongods (kongens eiendom), og brukerne der var leilendinger fram til 1660, da private godseiere kjøpte gården og bygslet den ut til brukerne.
Klaus overtok som leilending da han giftet seg med enken eller datteren til den tidligere brukeren. Klaus hadde brukene på Stange og Torvestad samtidig.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Stange, Torvastad. Claus Gundersen er en av fire brukere på gården og er ført i manntallet som 60 år gammel.

• Det ble skiftet etter ham i 1669.

Klaus giftet seg med Anna Jonsdatter, datter av Jon Torgersen Røvær og Dorta Olsdatter,.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Karen Klausdatter døde ca 1679 på Litlasund, Skåre. Et annet navn for Karen var Kari Klausdatter.

         ii.  Anna Klausdatter ble født ca 1634.

        iii.  Marit Klausdatter

         iv.  Magla Klausdatter

Klaus giftet seg deretter med Kirsti Ingebretsdatter. Kirsti ble født antatt ca 1630 på Litlasund, Skåre.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Truls Klausen Torvestad ble født ca 1656 på Torvestad i Torvastad og døde ca 1735 i en alder av omkring 79 år.

         ii.  Magdalena Klausdatter døde ca 1722 på Torvestad i Torvastad. Et annet navn for Magdalena var Malena Klausdatter.

        iii.  Klaus Klausen Nordbø ble født ca 1658 på Stange, Torvastad og døde ca 1729 på Nordbø, Torvastad i en alder av omkring 71 år. Et annet navn for Klaus var Klaus Klausen Håland.

927      iv.  Brita Klausdatter

          v.  Nn Klausdatter


1855. Kirsti Ingebretsdatter, datter av Ingebret Gudmundsen Lillesund og Turid Johannesdatter, ble født antatt ca 1630 på Litlasund, Skåre.

Kirsti giftet seg med kjøpmann og gårdbr. Klaus Gunnarsen Stange. Klaus ble født ca 1602 på Stange, Torvastad og døde ca 1669 i en alder av omkring 67 år. Et annet navn for Klaus var Klaus Gunnarsen Torvestad.

Kirsti giftet seg deretter med Johannes Bentsen Torvestad, sønn av prest Bent Bendiksen Broe og Kirsten Matiasdatter, ca 1670. Johannes ble født ca 1630 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad. Et annet navn for Johannes var Johannes Bentsen Stange.

Hendelser

• Han er nevnt ca 1660 på Sørhaug, Skåre/Haugesund, som gårdbruker. Han overtok visstnok driften her etter sin far, men allerede i 1664 er kapellanen Tomas Wegner nevnt som bruker av hele Sørhaug.

• Han hadde Brekke (bnr 1) på Torvestad i Torvastad fra ca. 1670 til 1690. Han overtok bruket ved å gifte seg med enken etter Klaus Gunnarsen.
Gården Torvestad var såkalt krongods (kongens eiendom), og brukerne der var leilendinger fram til 1660, da private godseiere kjøpte gården og bygslet den ut til brukerne.

• Han bygslet Oppigard (bnr 6) på Stange, Torvastad fra ca. 1670 til 1711. Han kom inn på bruket ved å gifte seg med enken etter Klaus Gunnarsen.
Stange var såkalt kirkegods, og brukerne der var leilendinger fram til midten på 1700-tallet. Halsnøy kloster eide det aller meste av gården, mens et par mindre gårdparter hørte til Stavanger bispestol og Torvastad prestebord.

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Stange, Torvastad. Han er den ene av fem brukere på gården og er ført i manntallet som 71 år gammel.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 4 feb 1707 på Stange, Torvastad. Han bygsler et av de fem brukene på gården og er ført som 76 år gammel, født på Torvestad Præstegaard. Han har ingen sønner.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Dortea Johannesdatter


1872. (mulig far) Torkel Alvestad ble født antatt ca 1540.

Han eide jordegods på Alvestad, Bokn, i 1563.
Alvestad må ha vært en attraktiv gård å drive, selv om den lå noe langt utenfor allfarvei, slik en beskrivelse fra 1500-tallet påstod. Eller var det kanskje nettopp dette som gjorde at gården mer enn gårder flest opprettholdt bosetningen? Allerede i 1563 hører vi at tilstanden før Svartedauen er gjenopprettet. Påny bodde det tre bønder på Alvestad-gården. En av dem er Torkel, som kan være far til Torstein Alvestad

Torkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

936       i.  Torstein Alvestad (født antatt ca 1575 på Alvestad, Bokn - døde ca 1639 på Alvestad, Bokn)


bilde

forrige  12. Generasjon  Neste






2104. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.

*Hans fødselsår er noen steder oppgitt å være ca 1500, andre steder ca 1510.
På 1550-tallet flyttet Olav (Fartegnsen) Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarson. Anna Fartegnsdatter satt som enke på Valen da Laurits flyttet hit. Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen som så skal ha flyttet til Torsnes, mens Olav selv ble eneeier på Valen.

Om Valen : http://valestiftinga.no/reidarein.htm

Vi vet om Laurits Johannesson på Valen at han en tid bodde på Seim i Kvinnherad. Han var da gift med datter (Anna?) til Farteign Matsson og Karen (Koll?). Karen Koll var kanskje datter av lagmann Tore Torkelson Koll og hun hadde (kanskje) først vært gift med Trond Sigurdsen på Seim, (som i eldre litteratur feilaktig ble kalt Rustung). Laurits' kone skulle derfor være halvsøster til admiral Kristoffer Trondson (Rustung), med samme mor. Laurits Johannesson må være død før 1563. Han var lagrettemann i Kvinnherad sammen med Farteign Matssen. Dette framgår av et brev fra 1564, som er en stadfestelse av et tidligere brev, hvor flere lagrettemenn nevnes, bl. a. Farteign Matssen og Laurits Johannessen. Av de 10 opprinnelige domsmenn er det bare tre som nå besegler brevet, og både Laurits og Farteign må da være døde.
(Kilde: Odd Handegård, Vår felles slektshistorie.)

Hendelser

• Han bodde i 1540 på Seim, Kvinnherad. Han kan være den samme som den Lars Johannessen som var sagmester på Seim på denne tiden (bbok Kvh-3 s.324). Han var da trolig også forpakter på en del av Seim-gården.

• Han bodde på 1560-tallet på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

• Han bodde kanskje også en tid på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han finnes imidlertid ikke blant brukerne på Torsnes i bbok Jondal. Hans bror var bruker der ca 1550-70, og hans sønn ca 1585-1620. Kanskje han bodde på Torsnes i sine siste leveår sammen med broren?

Laurits giftet seg med Magdalena Trondsdatter Rustung, datter av Trond Sigurdsen til Semb og Karen Koll, Nessa,. Magdalena ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena Trondsdatter.

Laurits giftet seg deretter med Anna Fartegnsdatter Valen. Anna ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

Barn i dette ekteskapet var:

1052       i.  Johannes Lauritsen Torsnes (født ca 1540 på Seim, Kvinnherad - døde ca 1620 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         ii.  Birgitte Lauritsdatter ble født ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1625 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 77 år. Et annet navn for Birgitte var Bergitte Larsdatter.

1679     iii.  Magdalena Lauritsdatter Galte (født ca 1540 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

         iv.  Karen Lauritsdatter Galte ble født ca 1555 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde etter 1626 i Bergen. Et annet navn for Karen var Kari Larsdatter.


2105. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.

I bygdeboka for Fjelberg står det at Laurits Galte var gift første gang med Magdalena Trondsdatter Rustung, og at han etterpå giftet seg med halvsøsteren til Magdalena, en datter Anna (eller Guro?) til Fartegn Matssen og Karen Koll. Karen hadde vært gift med Trond Rustung. Det var ved disse giftermålene at Laurits kom til Valen.
I følge Rogaland Historie- og Ættesogelags årshefte 1988 side 136-138 skal Anna(?) Fartegnsdatter ha vært gift om igjen med Knut på Valen. Knut må ha vært lensmann, for han slapp å betale landskatt. Det står også at Laurits Knutsen Hogganvik i Vikedal kan være sønn til denne Knut og Anna(?), og at Laurits Knutsen var oppkalt etter Laurits Johannessen, første mannen til Anna(?). Denne hypotesen blir grundig tilbakevist i Ætt og Heim 1996.

Anna giftet seg med Laurits Johannessen Valen. Laurits ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.

Anna giftet seg deretter med Knut Valen antatt ca 1563.

Iflg. Rogaland Historie- og Ættesogelags Årshefte 1988 side 136-138 skal Anna Fartegnsdatter ha vært gift med Knut på Valen i sitt 2. ekteskap. Knut må ha vært lensmann, for han slapp å betale landskatt.

Det hevdes også at Laurits Knutsen Hogganvik i Vikedal kan være sønn til denne Knut og Anna, og at Laurits var oppkalt etter Laurits Johannesssen, Annas første mann. Denne hypotesen blir grundig tilbakevist i Ætt og Heim 1996.


2106. lensmann Torbjørn Olsen Sandvin, sønn av Ola Pedersen Sandvin og Ukjent, ble født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 75 år.

*Noen opplysninger går ut på at Torbjørn Olsen/Olavsen Sandven var gift med Kristina Kristoffersdatter Tronds (foreldre Kristoffer Trondsen Seim og Karen Knutsdatter Schanke (bl.a. bbok Kvam og bbok Jondal). Men i forordet til 1984-utgaven av "Sunnhordland-slekter" fra 1944 av Erik Bakkevig skriver Roald Lyngvær det at dette må være feil. Kristina Kristoffersdatter var gift med en annen Torbjørn Olavsen, men han var fut.
Det har også vært antatt at Torbjørn var gift med Kirstine Pedersdatter, datter til Peder Nilssen på Torsnes.
Også Berge Velde mente at det finnes bevis på at Torbjørn på Sandven var gift med en datter av Peder Nilssen. I Norsk Slekthistorisk Tidsskrift bind XXXII Hefte I for 1989 side 70-74 står det imidlertid at det mest trolig må ha vært faren, Olav Pedersen Sandven som var gift med Kristine (Kjerstin) på Torsnes. Det har etter dette kommet fram dokumenter som viser at Orm Tokheim og Torbjørn Sandvin var gift med to søstre, Anna og Kristina Pedersdøtre. Disse er sannsynligvis døtre til Peder Nilsen Torsnes.
Torbjørn er omtalt på Sandven fra 1563 der han brukte hele gården, men bare eide halvparten. Han var fra 1564 lensmann for Øystese skiprede, den første man vet om i dette embetet i Kvam. Med kona si arvet han Nes i Varaldsøy. Han var i strid med presten i Kinsarvik om eiendomsretten til Kvanndal.
I 1579 makebyttet han jordegods med Nils Guttormsen på Torsnes og Jon Hognesen på Mundheim. Torbjørn eide halve Torsnes men ville gjerne ha hånd om alt. Han førte derfor sak mot arvingene etter Nils Guttormsen om deres part. Han hevdet at siden Nils ikke var født i ekteskapet, hadde han ingen odelsrett etter faren sin. Men Torbjørn tapte saken; en dom i lagtinget i 1557 slo fast at Nils hadde kommet til godset på riktig vis.
Torbjørn Olavsen var en rik og mektig mann i Hardanger og hadde en ledende stilling blant bøndene der.
I 1591 er han bygdas utsending til kongehyllingen på Akershus. Torbjørn er ikke nevnt etter 1603 og må vere død ved disse tider. Kona hans er nevnt siste gang i 1594.

Hendelser

• Han bodde fra 1563 til 1603 på Sandven, Kvam, Hordaland. Han synes å ha eid en del av gården der han bodde.
Han eide dessuten bl.s. halve Torsnes i Jondal.

• Han hadde en gårdpart på Torsnes, Jondal, Hordaland før 1564 - ca 1600. Han bodde her neppe selv, men hadde nok en leilending som ivaretok gårdsdriften.

Torbjørn giftet seg med Kristina Pedersdatter. Kristina døde ca 1595. Et annet navn for Kristina var Kjerstin Pedersdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1053       i.  Herborg Torbjørnsdatter (født ca 1555 på Sandven, Kvam, Hordaland - døde ca 1632)

         ii.  Anna Torbjørnsdatter ble født ca 1557 på Sandven, Kvam, Hordaland.

        iii.  lensmann Ola Torbjørnsen Sandvin ble født ca 1560 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1637 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 77 år.

         iv.  Kristina Torbjørnsdatter ble født ca 1563 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde i 1633 på Måkestad, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 70 år.

          v.  Karen Torbjørnsdatter ble født ca 1565 på Sandven, Kvam, Hordaland.


2107. Kristina Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, døde ca 1595. Et annet navn for Kristina var Kjerstin Pedersdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt den 3 mar 1576 i dokumenter fra Shetland som søster til Anna Pedersdatter g.m. Orm Tokheim.

Kristina giftet seg med lensmann Torbjørn Olsen Sandvin. Torbjørn ble født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland og døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 75 år.


2108. Tomas Svendsen Orning til Ellinggård, sønn av skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget og Maren Sørensdatter Munk, ble født ca 1519 på Jylland, Danmark og døde etter 1584 i Danmark.

Tomas giftet seg med Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård ca 1545. Dorte ble født ca 1523 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

1054       i.  Otte Tomassen Orning (født ca 1545 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark - døde i 1607 på Vatna, Stord)

         ii.  Jens Tomassen Abildgård døde ca 1620.




2109. Dorte Kristensdatter Munk til Ellinggård ble født ca 1523 på Ellinggård, Horns herred, Frederikshavn, Danmark.

Dorte giftet seg med Tomas Svendsen Orning til Ellinggård ca 1545. Tomas ble født ca 1519 på Jylland, Danmark og døde etter 1584 i Danmark.


2110. Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne, sønn av væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne og hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), ble født ca 1518 på Stord, Hordaland og døde i 1564 i en alder av omkring 46 år.

Erik Erikson Orm på Stord var adelsmann og gift med Magdalena Kristoffersdatter (Rustung).
Han fikk i 1565 kongens forleningsbrev på gården Tjore på Jæren, som faren hadde hatt tidligere. Han skulle ha den avgiftsfritt mot å tjene kongen med 1 mann og rusthold til lands eller 1 mann til skibs med kost og fetalje når han ble tilsagt.

Hendelser

• Han er nevnt den 6 jun 1578 i et brev fra Kongen til Vincentz Juel. Der femgår det at svogrene Erik Orm (g.m. Magdalena Tronds) og Jon Haard (g.m. Else Tronds) tidligere hadde kausjonert for en svoger ved navn Torben Olssen som var fogd i Sunnhordland, for "en stoer summa" penger han var skyldig i regnskapet. De hadde derfor pantsatt en del jordegods til Vincentz Juel i forbindelse med kausjonen. Nå var svogeren (fogden) "bortrømt" og de satt igjen med kausjonsansvaret.

Erik giftet seg med Magdalena Kristoffersdatter Tronds. Magdalena ble født antatt ca 1535 i Trondheim og døde ca 1566 i en alder av omkring 31 år. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Kristoffersdatter Rustung.

Barnet i dette ekteskapet var:

1055       i.  Anna Eriksdatter Orm til Vatne og Valvatne (født i 1555 på Vatna, Stord - døde før 1633 i Kvinnherad, Hordaland)


2111. Magdalena Kristoffersdatter Tronds, datter av admiral Kristoffer Trondsen Seim og Karen Knutsdatter Schanke, ble født antatt ca 1535 i Trondheim og døde ca 1566 i en alder av omkring 31 år. Et annet navn for Magdalena var Magdalena Kristoffersdatter Rustung.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1578 somm datter nr 3 i skiftet etter foreldrene.

Magdalena giftet seg med Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne. Erik ble født ca 1518 på Stord, Hordaland og døde i 1564 i en alder av omkring 46 år.

2122. Bjørn Nn .

Bjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1061       i.  Siri Bjørnsdatter

         ii.  Endre Bjørnsen


2220. Anbjørn Mikkelsen Hausken døde etter 1608.

Hendelser

• Han hadde halve Hauske-gården, (bnr 1 - "Lensmannsbruket") på Hauske, Torvastad fra ca. 1580 til 1608. Han overlot halvparten av bruket til sønnen Olav i 1608. Den andre halvparten hadde Olav overtatt tidligere.

• Han er nevnt i 1591. Han deltok ved kongehyllingen på Akershus.

Anbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1110       i.  lensmann Ola Anbjørnsen Hausken (døde ca 1630 på Hauske, Torvastad)


2416. Jon Villumsen, sønn av Villum Nesse og Ukjent, ble født ca 1530 i Suldal? og døde ca 1603 i en alder av omkring 73 år.

I 1570 er han nevnt som lagrettemann i Ryfylke. Han er handelsmann, og i 1588 nevnes han som borger av Stavanger og edsvoren lagrettemann.
Han skal ha vært av ryfylkeætt, med odel til gårdene Våge, Lunde og Mork i Suldal. På 1580-tallet var han partseier i Kyrkjebø sag.
(Se også: Rogaland Historielag Årshefte 1942 side 17)

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1208       i.  byfogd Villum Jonsen (født ca 1560 i Stavanger - døde ca 1643 i Stavanger)


2418. rådmann Østen Jonsen ble født ca 1530 i Stavanger, døde ca 1597 på Stokka, Hetland (Stavanger) i en alder av omkring 67 år, og ble begravet i Stavanger domkirke. Et annet navn for Østen var Øystein Jonsen.

*Det antas at Østen på Stokka er den samme som Østen Jonsen.
Han er omtalt som borger av Stavanger fra 1555, og ble rådmann i Stavanger 1571. Han var en driftig forretningsmann og hadde jakt, sjøhus og flere eiendommer. Han bodde sannsynligvis en tid på Eiganes-gården og en tid på Stokka-gården. I 1563 og 1569 er han nevnt som kirkeverge. [Velde: Slektene Velde og Espeland]
Eiganes var eid av biskopen (domkapitlet). Det var kongen som sto for bygslingen av Eiganes på slutten av 1500-tallet.
Av et dokument fra 20.7.1579 går det fram at Østen Jenssen hadde festet en ødegård utenfor Stavanger. Han hadde bekostet og forbedret den. Han fikk nå kongens brev på å leie gården.Og året etter fikk han kongebrev på å beholde Eiganes gård, som han hadde oppbygd og forbedret, mot å betale landskyld. Det kan være at begge brevene omhandlet Eiganes.
I 1597 ble Østen på Stokka gravlagt i Stavanger domkirke. Det ble betalt én daler for gravferden, som således var en meget kostbar gravferd.

Østen giftet seg med Magdalena Nn. Et annet navn for Magdalena var Malena.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Kirsten Østensdatter ble født i Stavanger og døde ca 1610 i Stavanger. Et annet navn for Kirsten var Kristine Østensdatter.

1209      ii.  Ragnhild Østensdatter (født ca 1563 i Stavanger - døde etter 1642 i Stavanger)

        iii.  Jon Østensen ble født antatt ca 1565 og døde ca 1610 i Stavanger i en alder av omkring 45 år.

         iv.  Jens Østensen


2419. Magdalena Nn . Et annet navn for Magdalena var Malena.

Hun bodde i 1607 på Stokka i Hetland.

Magdalena giftet seg med rådmann Østen Jonsen. Østen ble født ca 1530 i Stavanger, døde ca 1597 på Stokka, Hetland (Stavanger) i en alder av omkring 67 år, og ble begravet i Stavanger domkirke. Et annet navn for Østen var Øystein Jonsen.

2496. Bergulf Bellestsen Lindland, sønn av Bellest Halvorsen Mydland og Ukjent,.

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Hendelser

• Han er nevnt fra før 1563 på Lindland, Sokndal, som gårdbruker.

• Han bodde i 1593 på Mysse nedre, Sokndal.

Bergulf giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1248       i.  Bjørn Bergulfsen Mydland


2498. Steffen Tjorvardsen Årrestad, sønn av Tjorvard Årrestad og Ukjent,.

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Hendelser

• Han er nevnt fra 1563 til 1599 på Årrestad, Sokndal, som gårdbruker.

Steffen giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1249       i.  Nn Steffensdatter (Ågot?)


2988. Oluf Engelsen Sandvik døde etter 1599 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes).

Han må ha vært på Sandvik fra før 1563, da han er oppført i skattelistene.
I 1591 er han nevnt som lagrettemann.
I 1599, da "pestilensen" (den store pesten) brøt ut, var han trolig en gammel mann og flyttet til sønnen Oluf på Gismarvik.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Sandvik, Tysvær-2 fra ca. 1563 til 1599.

Oluf giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1494       i.  Ola Olsen Gismarvik (født på Sandvik, Tysvær-2 - døde på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes))


3328. (sannsynlig far) Sæmund Fet, Kvinnherad . Et annet navn for Sæmund var ? Ole Haugland, Kvinnherad.

Sæmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1664       i.  Torkel Oma (Sæmundsen?) (født ca 1530 på Fet, Kvinnherad, Hordaland - døde i 1590-1597 på Oma ytre, Strandebarm, Hordaland)


3330. Ivar Gautesen Sandvik, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite, ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

Ivar giftet seg med Anna Jakobsdatter. Anna døde før 1578.

Barn i dette ekteskapet var:

1665       i.  Synneva Ivarsdatter Dal (døde ca 1620)

         ii.  Karen Ivarsdatter


3331. Anna Jakobsdatter døde før 1578.

Anna giftet seg med Ivar Gautesen Sandvik. Ivar ble født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde før 1578. Et annet navn for Ivar var Ivar Gautesen Dall.

3336. Askjell Havtorsen Nes, sønn av Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål og Gunhild Askjellsdatter, ble født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland og døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

Han var søstersønn til "Rike-Torstein".

Hendelser

• Han hadde hele gården på Nes, Varaldsøy, Hordaland i 1563.

Askjell giftet seg med Anna Nn.

Barnet i dette ekteskapet var:

1668       i.  Sjur Askjellsen Nes (født ca 1530 - døde før 1590 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)


3337. Anna Nn .

Anna giftet seg med Askjell Havtorsen Nes. Askjell ble født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland og døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland.

3338. Torgils Johannessen Torsnes, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.

Han bodde på gården Torsnes, som han eide en part av, og han har sannsynligvis også brukt en del av gården som Kjerstin Pedersdatter eide. Han drev også sagbruk, og i en rettssak lenge etter hans død ble det hevdet at Torgils i sin tid hadde drevet rovhogst av tømmer på den parten av Torsnes som Kjerstin hadde eid, og hennes etterkommere krevde vederlag for dette av arvingene etter Torgils.

Bbok Jondal s.703 sier han var gift med en datter til Sevat Sandanger i Fister (Sevat Oddsen fra Skiftun), men de fleste synes å mene at han var gift med en datter eller datterdatter til Jon Stillufseike.

Hendelser

• Han hadde trolig halve gården på Torsnes, Jondal, Hordaland ca 1550 - ca 1570. Han eide en mindre part, men synes å ha bygslet noe mer av Herborg Pedersdatter.
Han kan ha kommet til Torsnes som leilending på den halvparten av Torsnes som Torbjørn Olsen Sandven eide.

Torgils giftet seg med Nn Jonsdatter Stillufseike. Nn ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

Barn i dette ekteskapet var:

1669       i.  ? Anna Torgilsdatter Aga (født ca 1545 - døde ca 1610)

         ii.  Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1550 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1644 i Fykse, Øystese, Hordaland i en alder av omkring 94 år. Andre navn for Johannes var Johans Fiksen og Johannes Torgilsen Fykse.

        iii.  Nn Torgilsdatter

         iv.  Åsa Torgilsdatter ble født ca 1550.


3339. Nn Jonsdatter Stillufseike, datter av Jon Torgilsen Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

VFS: Det kan ha vært en datterdatter av Jon Stillufseike som var gift med Torgils Johannessen Torsnes.

Nn giftet seg med Torgils Johannessen Torsnes. Torgils ble født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland. Et annet navn for Torgils var Torgils Johannessen Galte.


3340. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.

*Fartegn bodde i 1519 på Seim i Kvinnherad. Han var på Ænes i 1530-årene og er nevnt i live i 1563. Han var leilending på Ænes en tid, men bodde ellers på Seim. Fartegn ble gift på ny, står det, men det er ikke nevnt hva kona het.
I Rogaland Historielag sitt årshefte for 1988 side 136 står det at den andre kona var av ætta Orm fra Ryfylke. Fartegn må i tillegg ha vært gift en gang før han ble gift med Karen Koll.
Fartegn er ofte nevnt som lagrettemann. Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsens opprinnelige slektsgård. Fartegns første hustru, Karen Koll, var enke etter Trond Sigurdsen på Seim, og det er vel på grunn av giftermålet med Karen at Fartegn bodde på Seim en tid. Fra 1530-årene til sin død bodde Fartegn på Ænes, som han hadde overtatt etter broren. Der bodde han fortsatt i 1563.

I 1530 blir Fartegn Matssen nevnt sammen med tre av brødrene sine. I et diplom av 1532 finner vi ham dessuten nevnt sammen med to av brødrene, og her omtales de som væpnere, dvs av laveste adel.
Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matssen har imidlertid under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonsen på Linga, brukte i 1638 et våpen som ligner litt på Losna-våpenet og på Tord Matssens våpen.
Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bonde-standen, der vi møter dem igjen i bonde-aristokratiet som lensmenn, lagrettemenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie

Hendelser

• Han bodde i 1518 på Seim, Kvinnherad.

• Han bodde som leilending fra ca. 1530 til 1563 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

Fartegn giftet seg med Karen Koll, Nessa. Karen ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

Barnet i dette ekteskapet var:

2105       i.  Anna Fartegnsdatter Valen (født ca 1515 på Seim, Kvinnherad - døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

Fartegn giftet seg deretter med Navn-ukjent antatt ca 1530.

Barn i dette ekteskapet var:

1672       i.  Mats Fartegnsen Skaga (født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad - døde etter 1591 på Skaga, Hatlestrand, Kvinnherad)

         ii.  Ola Fartegnsen Bagge ble født ca 1530 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde ca 1614 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 84 år. Et annet navn for Ola var Olav Bagge.

1670     iii.  Samson Fartegnsen Linga (født ca 1536 - døde ca 1627 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland)




3341. Navn-ukjent .

Hun var trolig av Orm-slekten.

Navn-ukjent giftet seg med væpner Fartegn Matsen Ænes antatt ca 1530. Fartegn ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.


3342. Samson Lodinsen Sundal, sønn av Lodin Hallsteinsen Sundal og Ukjent, ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.

Samson giftet seg med Herborg Pedersdatter. Herborg ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

1671       i.  Herborg Samsonsdatter Sundal (døde før 1612 på Linga (Storelinga), Strandebarm, Hordaland)

1678      ii.  Gotskalk Samsonsen Sundal (født ca 1545 - døde før 1590 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)

        iii.  Nn Samsonsdatter Torsnes


3343. Herborg Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.

Det har også vært hevdet (bbok Jondal s.703) at hun var gift med Olav Persen Sandvin / Ole Pedersen Sandven [3270], som er far til hennes søster Kristinas mann.

Herborg giftet seg med Samson Lodinsen Sundal. Samson ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.

3344. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3345. Navn-ukjent .
(Repetisjon. Se nedenfor)

3346. (mulig far) Jakob Slinde .

Jakob giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

1673       i.  Gyrid Jakobsdatter Slinde (født ca 1540 på Slinde (Slinda), Sogndal, Sogn og Fjordane - døde ca 1617 på Uggdal (Opdal), Tysnes, Hordaland)


3348. prest Heine Jonsen Havreki, sønn av prest Jon Haraldsen og Ukjent, ble født ca 1514 og døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 62 år.

Han kom fra Bergen, der faren var prest, og ble selv prest på Færøyene og på Rødøy. Han var også lagmann på Færøyene.
Iflg Norsk Prestehistorie (Norsk Slektshistorisk Forening, internett) var han sogneprest i Rødøy "kannikgjeld", Helgeland prosti, fra 1566 til 1572.

"Heine Johnsøn Havreki (1514-1576) or Heine the shipwrecked was a Norwegian emigrant to the Faroe islands, where he, following the Protestant Reformation, was one of the new followers of the Lutheran church. In 1540 he became the first Lutheran priest on the Faroes.
Havreki was the son of the Icelandic catholic minister Jon Haraldson. While Havreki was studying, he and some other students were planning to go to Iceland but were caught up in bad weather and was shipwrecked on Nes, Eysturoy on the Faroe islands. There he met the Faroese woman Herborg of Húsavík and later they together had the son Jógvan Heinason in 1541, and the daughter Herborg Heinadottir in 1542. The same year, Havreki's wife Herborg died, and Heine traveled back to Norway. There, around 1544, he married the Norwegian lady Gyri Arnbjørnsdatter, and together they had the son Magnus Heinason around 1545. In 1566 Havreki again traveled back to Norway to start up a Protestant church in Radøy(?)."

Heine giftet seg med Herborg fra Husavik. Herborg ble født ca 1520 og døde ca 1542 i Østerøy, Færøyene i en alder av omkring 22 år.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  lagmann Jon Heinesen ble født i 1541 og døde i 1602 61 år gammel. Et annet navn for Jon var Jógvan Heinason.

         ii.  Herborg Heinesdatter ble født i 1542.

Heine giftet seg deretter med Gyrid Arnbjørnsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

1674       i.  orlogskaptein Mogens Heinesen Mel (født ca 1545 i Eysturoy, Færøyene - døde den 18 jan 1589 i København, Danmark)


3349. Gyrid Arnbjørnsdatter, datter av Arnbjørn Gran og Gyrid Bårdsdatter,.

Gyrid giftet seg med prest Heine Jonsen Havreki. Heine ble født ca 1514 og døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 62 år.


3350. lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg, sønn av Henrik Gyntersberg Mel og Kristine Lagesdatter Foss, ble født ca 1525 på Mel, Kvinnherad og døde ca 1588 i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

Han var slottsbefalingsmann og lensherre over Helgeland.
Norsk biografisk leksikon sier at han døde på Snilstveit i Kvinnherad, mens www.nose.dk hevder at han døde på Helgeland.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Terje Bratberg:
Axel Gyntersberg var en typisk representant for den norske adel i tiden like etter reformasjonen. Han hadde flere tidligere kirkelige godssamlinger i forlening, og han var en periode befalingsmann på Steinvikholm slott, som han overgav til svenskene etter én dags beleiring. Han fortsatte likevel som lensmann over en rekke len.

Gyntersberg tilhørte en pommersk uradelsslekt, som kom til Norge med hans far omkring 1520. Slekten lever fortsatt i Danmark under navnet Güntelberg, men denne grenen nedstammer fra Axel Gyntersbergs farbror. Selv er han første gang omtalt i historiske kilder da han 1553 fikk lensbrev på Reins kloster. Fru Inger Ottesdatter til Austrått satt med klosteret, og Gyntersberg overtok lenet ved hennes død 1555. Han satt med dette godslenet til han 1560 ble forlent med Bakke kloster. Samtidig ble han pålagt å bosette seg på Steinvikholm slott som befalingsmann.

Under svenskenes innfall i Trøndelag hadde lensmannen i Trondheim, Evert Bild, søkte tilflukt på Steinvikholm, men etter bare én dags beleiring i februar 1564 overgav Gyntersberg og Bild slottet til svenskene under ledelse av Claude Collart. De skyldte på manglende oppslutning fra trønderne og på dårlig vann på Steinvikholm. Kongen ble rasende, mistenkte Bild og Gyntersberg for forræderi og utstedte en befaling om at de skulle arresteres. Men da Steinvikholm våren 1564 ble erobret tilbake, under medvirkning av bl.a. Evert Bild, ble det ikke noe av forræderianklagen.

Den dårlige krigsinnsatsen var den mest sannsynlige grunnen til at Gyntersberg samme år ble fratatt Bakke kloster len. Han drog deretter til København og har tydeligvis oppnådd tilgivelse, for 1565 ble han forlent med kronens gård Torget i Brønnøy på Helgeland. Han flyttet til Torget, hvor både hans mor og hans hustru døde med få års mellomrom. Etter hustruens død flyttet Gyntersberg bort, noe som måtte ha vært planlagt tidligere, da Mads Skeel fikk Torget i forlening fra 1571.

Gyntersberg oppholdt seg også senere i Nordland, og han var forlent med Helgeland 1574-77. Han måtte betale 800 riksdaler i avgift for lenet, og han prøvde å få mest mulig igjen ved hardhendt behandling av innbyggerne. Dette medførte at han fikk et rykte som bondeplager og tyrann. Det understrekes imidlertid at han ikke var så ille som sin beryktede etterfølger, Ludvig Munk.

1578-81 var Axel Gyntersberg forlent med Hardangers geistlige jurisdiksjon, dvs. de bøtene som kom inn ved de geistlige domstolene. For denne lille forleningen betalte han 40 riksdaler i avgift. Han bodde da på setegården Snilstveit i Kvinnherad, ikke langt fra den mer kjente gården Mel, som han hadde fått halvparten av med sin hustru, og han skrev seg vekselsvis til Snilstveit og Mel. Fra 1581 til sin død 1588 var Gyntersberg uten noen forlening, og en god del av det økonomiske grunnlaget for hans adelige livsstil bortfalt. Dette kan være grunnen til at han 1584 pantsatte Snilstveit til Ludvig Munk for 700 riksdaler.

Axel Gyntersberg deltok ikke i stender- eller adelsmøter, og han har ikke underskrevet noen av de mange aktene som ble til i den forbindelse. Ved adelens tilslutning til tronfølgervalget 1582 var slekten representert ved hans sønn Henrik Gyntersberg til Snilstveit.

Axel Gyntersberg og Kirstine Benkestokk hadde 10 barn; av de seks døtrene ble flere gift inn i kjente adelsslekter. Hustruen hadde arvet halve Mel i Kvinnherad, den andre halvparten av gården tilhørte hennes søster Adelus, og gården gikk i arv til Axel Gyntersbergs døtre Sophie (gift med fribytteren Mogens Heinessøn) og Magdalena (gift med den holstenske adelsmannen Henrik von Ahlefeldt).

Aksel giftet seg med Kristine Trondsdatter Benkestok. Kristine ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 42 år, og ble begravet i Brønnøy kirke.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Karen Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1567 og døde før 1586. Et annet navn for Karen var Karen Axelsdatter af Torget.

1675      ii.  Sofie Akselsdatter Gyntersberg (født ca 1549 i Kvinnherad, Hordaland - døde etter 1607 i Ålborg, Danmark)

        iii.  Henrik ble født ca 1554.

         iv.  Henrik Akselsen Gyntersberg ble født ca 1556 og døde etter 1582.

          v.  Margrete Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1558 og døde før 1589. Et annet navn for Margrete var Margrethe Axelsdatter af Torget.

         vi.  Magdalena Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1562.

        vii.  Anna Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1564 og døde etter 1608. Et annet navn for Anna var Anne Akselsdatter af Torget.

       viii.  Inger Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1566. Et annet navn for Inger var Inger Axelsdatter af Torget.

         ix.  Cecilie Akselsdatter Gyntersberg ble født ca 1568. Et annet navn for Cecilie var Cecilie Axelsdatter af Torget.

          x.  Trond ble født ca 1570.

         xi.  Trond ble født den 21 feb 1572.




3351. Kristine Trondsdatter Benkestok, datter av fogd Trond Torleifsen? Benkestok og Anna Jonsdatter Haard, ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland i en alder av omkring 42 år, og ble begravet i Brønnøy kirke.

Hun var av norsk lavadel. (VFS)
Hun døde i barselseng.
Bilder av henne, hennes mann og barn var tidligere å se på en stor tavle i Brønnøy kirke. Hun var iført en lang, sort kjole med spettede ermer, halskrage og et gullkjede firedobbelt nedover brystet, samt to smykker. Påa hodet hadde hun en liten rund, rød-og-hvit-spettet lue. (www.nose.dk)

Kristine giftet seg med lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg. Aksel ble født ca 1525 på Mel, Kvinnherad og døde ca 1588 i en alder av omkring 63 år. Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

3356. Samson Lodinsen Sundal, sønn av Lodin Hallsteinsen Sundal og Ukjent, ble født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad og døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Samson var Samson Ludviksen Sundal.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3357. Herborg Pedersdatter, datter av Peder Nilsen Torsnes og Ukjent, ble født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3358. Laurits Johannessen Valen, sønn av Johannes Torgilsen Aga og Gyrid Torgilsdatter Galtung, ble født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1560 i en alder av omkring 60 år. Et annet navn for Laurits var Laurits Johannessen Galte.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3359. Anna Fartegnsdatter Valen, datter av væpner Fartegn Matsen Ænes og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1515 på Seim, Kvinnherad og døde ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 33 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3460. (mulig far) Ola Halvorsen Gøysa, sønn av Halvor Toresen Eiane og Navn-ukjent, ble født ca 1547 på Eiane øvre (store), Forsand (Høle) og døde etter 1632 i Sola.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Gøysa, Forsand (Høle) fra ca. 1575 til 1611.

• Han bodde fra ca. 1611 til 1632 i Sola. Han giftet seg med enken der.

Ola giftet seg med Nn Gunnarsdatter ca 1675. Nn døde ca 1610 på Gøysa, Forsand (Høle).

Barnet i dette ekteskapet var:

1730       i.  lensmann Knut Olsen Lillesund (døde ca 1621 på Litlasund, Skåre)

Ola giftet seg deretter med Marit Nn ca 1611.


3461. Nn Gunnarsdatter, datter av Gunnar Gunnarsen Gøysa og Ukjent, døde ca 1610 på Gøysa, Forsand (Høle).

Nn giftet seg med (mulig far) Ola Halvorsen Gøysa ca 1675. Ola ble født ca 1547 på Eiane øvre (store), Forsand (Høle) og døde etter 1632 i Sola.

3462. Håvard Førre .

Hendelser

• Han hadde bruk nr 1 på Førre, Tysvær (Avaldsnes) i 1563. Han eide også en part i gården.

Håvard giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Jon Håvardsen Førre døde ca 1600.

1731      ii.  Gunvor Håvardsdatter

        iii.  Ingeborg Håvardsdatter døde ca 1600.


3682. Hans Bendiksen Hillesland, sønn av Bendik Hillesland og Ukjent, ble født på Hillesland, Skudenes og døde ca 1622 på Hillesland, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3683. Todni Hillesland døde etter 1627 på Hillesland, Skudenes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3704. prest Kristoffer Sigurdsen Avaldsnes døde ca 1607 på Avaldsnes prestegard. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Sivordsen.

Han var sogneprest i Avaldsnes 1560-1607 og prost i Karmsund fra 1574. Han var medhjelper til biskop Jørgen Eriksen da denne gjenopprettet kirkeorganisasjonen i Rogaland.
Han kan ha vært fra Rogaland. Han tok utdannelse ved latinskolen i Stavanger og studerte senere til prest ved universitetet i Rostock, der han ble immatrikulert i november 1553.
Han skal ha vært stefar til den store jordeieren Hans Simonsen Østrem på Austrei, Stangaland.
Noen saker om jordegods som hans etterkommere førte, kan tyde på at han var i slekt med folkene på Bø og Stange i Torvastad.

Hendelser

• Han hadde prestegården på Avaldsnes, Karmøy fra 1560 til 1605. Ved siden av å bestyre prestegården eide han jordegods "privat" og betalte 1 daler i skatt som jordeier i 1563.

Kristoffer giftet seg med Kristoffer-Sigurdsens-1.hustru.

Barn i dette ekteskapet var:

1852       i.  Holger Kristoffersen Utvik (født ca 1585 i Avaldsnes)

         ii.  Marta Kristoffersdatter

Kristoffer giftet seg deretter med Kristoffer Sigurdsens 2. hustru. De var barnløse.

3705. Kristoffer-Sigurdsens-1.hustru .

Kristoffer-Sigurdsens-1.hustru giftet seg med prest Kristoffer Sigurdsen Avaldsnes. Kristoffer døde ca 1607 på Avaldsnes prestegard. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Sivordsen.

3706. Hans Simonsen Østrem, sønn av Simon Nn og Kristoffer Sigurdsens 2. hustru, ble født antatt ca 1550 og døde ca 1621 på Austrei, Stangaland i en alder av omkring 71 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3707. Magdalena Andersdatter, datter av prest Anders Kjellsen Tybo, Nedstrand og (tvilsom mor) Anna Jørgensdatter, døde ca 1628.
(Repetisjon. Se nedenfor)

3708. Gunnar Klausen Stange, sønn av Klaus Jonsen Våge, Sveio og Ukjent, døde etter 1620 på Stange, Torvastad.

Han er nevnt i skriftlige kilder fra 1603 til 1621.
Han ble stevnet i en tvist om odelsretten til to jordeiendommer på Hagland og Bergstøl i Nord-Skåre som faren hans hadde kjøpt ca 1570, og måtte møte for skipredetinget i 1617 for å bevise sin rett. Siste gangen denne saken var oppe, i 1621, var det kona til Gunnar som møtte på tinget med skriftlige vitneutsagn som skulle bevise at det var han som hadde rett odel. Saken endte med at Gunnar fikk beholde det han eide i både Bergstøl og Vestre Hagland.
Gunnar kan ha vært syk eller død i 1621, siden kona møtte på tinget for ham. Året før levde han fortsatt. Da vitnet han i en annen sak for domskapitelet i Stavanger.
Stange var såkalt kirkegods, og brukerne der var leilendinger fram til midten på 1700-tallet. Halsnøy kloster eide det aller meste av gården, mens et par mindre gårdparter hørte til Stavanger bispestol og Torvastad prestebord.
Iflg bbok Torvastad s.121 var han sannsynligvis sønn til Klaus Jonsen Våge i Sveio.

Hendelser

• Han hadde Oppigard (bnr 6) på Stange, Torvastad fra ca. 1600 til 1620.

Gunnar giftet seg med Tora Nilsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1854       i.  kjøpmann og gårdbr. Klaus Gunnarsen Stange (født ca 1602 på Stange, Torvastad - døde ca 1669)

         ii.  Josef Gunnarsen Åkra ble født ca 1612 på Stange, Torvastad og døde ca 1670 på Åkra i Åkra i en alder av omkring 58 år.

        iii.  Nils Gunnarsen Munkejord ble født ca 1614 på Stange, Torvastad.


3709. Tora Nilsdatter .

Tora giftet seg med Gunnar Klausen Stange. Gunnar døde etter 1620 på Stange, Torvastad.

3710. Ingebret Gudmundsen Lillesund, sønn av Gudmund Ingebretsen Rossabø og Ukjent, ble født ca 1604 på Rossabø, Skåre/Haugesund og døde ca 1670 på Litlasund, Skåre i en alder av omkring 66 år.

Han var en meget velstående mann med betydelige jordeiendommer. Noe hadde han skaffet seg selv, noe ved giftermål. Han var leilending på Litlasund, men eide, da han døde i 1670, jord i 8 gårder, blant dem Åkra, Mannes og Tangen i Åkra sogn, Ytraland i Avaldsnes sogn og Hognaland i Bokn sogn.

Se mer om ham i bbok Tysvær-3 s.265 og bbok Skåre s.937.

Hendelser

• Han bygslet hele gården på Litlasund, Skåre fra 1641 til 1670. Han giftet seg med enken der.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Litlasund, Skåre. Han er enebruker på gården Lille Sund og er ført i manntallet som 60 år gammel.

Ingebret giftet seg med Gunvor Håvardsdatter.

Ingebret giftet seg deretter med Turid Johannesdatter. Turid ble født på Haugå øvre, Torvastad. Et annet navn for Turid var Tyri Johannesdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

1855       i.  Kirsti Ingebretsdatter (født antatt ca 1630 på Litlasund, Skåre)

         ii.  Knut Ingebretsen Hinderaker ble født ca 1640 på Litlasund, Skåre. Et annet navn for Knut var Knut Ingebretsen Sæbø.

        iii.  Hans Ingebretsen Lillesund ble født på Litlasund, Skåre og døde ca 1677 på Litlasund, Skåre.

         iv.  Gunvor Ingebretsdatter ble født på Litlasund, Skåre.

          v.  Anna Ingebretsdatter ble født på Litlasund, Skåre.

         vi.  Gunhild Ingebretsdatter ble født på Litlasund, Skåre.

        vii.  Eli Ingebretsdatter ble født på Litlasund, Skåre og døde ca 1728 på Litlasund, Skåre.

       viii.  Mons Ingebretsen Hinderåker ble født på Litlasund, Skåre.


3711. Turid Johannesdatter, datter av Johannes Knutsen Hauge og Herborg Matsdatter, ble født på Haugå øvre, Torvastad. Et annet navn for Turid var Tyri Johannesdatter.

Hun ble stevnet for trolldom i 1680, men ble frikjent. Hun var beskyldt for bl.a. å ha kastet sykdom på folk som hadde noe imot henne, men retten kom til at det ikke ble ført ordentlige bevis, men mest rykter som folk hadde fortalt. Saken verserte i rettsapparatet fra mars 1680 til 26. september 1681, da hun endelig ble frikjent i Stavanger rådstue. Hun hadde den kjente Tormod Torfæus på Stangeland som forsvarer (Se Karmøys historie bd.3 s.222-224).

Turid giftet seg med Ingebret Gudmundsen Lillesund. Ingebret ble født ca 1604 på Rossabø, Skåre/Haugesund og døde ca 1670 på Litlasund, Skåre i en alder av omkring 66 år.
bilde

forrige  13. Generasjon  Neste




4208. Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.

Han er samme mann som den Jens på Aga som er omtalt i 1521. Tidligere antok man at han var sønn av Torgils Vikingsen, men nyere forskning tyder på at det er kona til Johannes - Gyrid Torgilsdatter Aga - som er datter av Torgils Vikingsen.

Berge Velde skriver side 232 at dersom Johannes Aga ikke er sønn av Torgils og Gudrun, må han være gift med datteren deres.
I bøkene om Odda, Ullensvang og Kinsarvik står det at Johannes var gift med en datter til Torgils. Johannes bodde på Aga i 1519 og 1521. Den eiendommen som Torgils Vikingson og kona hadde eid i Aga, var blitt delt mellom dei to døtrene, og Johannes fikk den ene delen gjemmom kona si.
Johannes og kona hadde sønnene Torgils på Torsnes og Laurits på Valen. De førte en gris i våpnet sitt og brukte tilnavnet Galt eller Galte, og folk kalte dem "Galtungene".
I 1521 er det tre brukere på Aga, Johannes (Jens), Gjermund og Halldor.

Johannes giftet seg med Gyrid Torgilsdatter Galtung. Gyrid ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.

Barn i dette ekteskapet var:

2104       i.  Laurits Johannessen Valen (født ca 1500 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde ca 1560)

3338      ii.  Torgils Johannessen Torsnes (født ca 1505 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde etter 1563 på Torsnes, Jondal, Hordaland)


4209. Gyrid Torgilsdatter Galtung, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.

I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift sies det at hun ble født i Steinnes (iflg. VFS).

Gyrid giftet seg med Johannes Torgilsen Aga. Johannes ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.

4210. væpner Fartegn Matsen Ænes, sønn av Mats Amundsen og Anna Fartegnsdatter Semeleng, ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

4211. Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

Hun er ikke nevnt i samtidige kilder, men man kan gå ut fra at hun kom fra eller bodde på Store Nessa. I en stamtavle fra før 1660 omtales hun som Fru Karen Kolden af Store-Nesse, og i en annen slektstavle fra ca 1685 som Fru Karen Colden af Nesgaard i Stafvangers Lehn. (Arne Kvitrud)
(Bbok Tysvær-7:) Hun kan ha vært datter til Tore Koll.
(Velde:) Karen Koll til Nessa er den første i denne ætta som man med sikkerhet har ment hørte Nessa til.
(Arne Kvitrud:) I henhold til Bergs gamle stamtavle (Meidell, 1942, side 14) var Karen Koll gift med Trond Sigurdsen. De hadde sønnen Kristoffer Trondsen på Seim i Kvinnherad.
Siden Fartegn Matsson bodde på Seim i 1519, har Steinnes (1942, side 330) gjettet på at enken (Karen Koll) til Trond Sigurdsen giftet seg med Fartegn Matssen. Meidel (1942, side 14) mente i stedet at Trond Sigurdsen var gift med en søster til Sigurd Matssen på Talgje.
Finne-Grønn (1926, side 254) mente at Karen Koll av Nesse var død i 1565. Steinnes (1942, side 330) mente at hun var død før ca 1535, da hennes andre mann Fartegn Matssen fikk sønnen Samson Fartegnsen med ny kone.
(VFS:) Karen Koll var (kanskje) gift med Trond Sigurdsen på Seim, men det er grunn til tvil om hun virkelig var admiral Kristoffer Trondsens mor.
Arne Kvitrud sier i Ætt og Heim 2011 at det er større sannsynlighet for at Karen Koll var admiral Kristoffer Trondsens kone enn at hun var hans mor.

Karen giftet seg med Trond Sigurdsen til Semb, sønn av Sigurd Semb og Ukjent,. Ekteskapsstatus: usikkert. Trond ble født ca 1460. Et annet navn for Trond var Trond Sigurdsen Rustung.

Han og hans etterkommere er kalt Rustung-slekten, men de brukte ikke dette navnet selv. Rustung betyr hvalross på gammelnorsk, og andre har brukt det om dem i omtale.

De fleste slektsgranskere synes å være enige om at admiral Kristoffer Trondsens far var Trond Sigurdsen til Seim som er omtalt omkring 1500. Hans far, Sigurd på Seim, levde i slutten av 1400-tallet, iflg Erik Bakkevig, "Sunnhordlandslekter".
Noen har imidlertid hevdet at admiralens far var Trond Engelbrektsen Seim (ca 1450 - ca 1510), bror til erkebiskop Olav Engelbrektsen i Trondheim.

Hendelser

• Han bodde ca 1500 på Seim, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  admiral Kristoffer Trondsen Seim ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

         ii.  Magdalena Trondsdatter Rustung ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad og døde før 1540. Et annet navn for Magdalena var Malena Trondsdatter.

Karen giftet seg deretter med væpner Fartegn Matsen Ænes. Fartegn ble født ca 1480 og døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad i en alder av omkring 84 år.

4212. Ola Pedersen Sandvin ble født ca 1500 og døde i 1589 på Sandven, Kvam, Hordaland i en alder av omkring 89 år.

Bortimot hundre år gammel møtte Ola Sandvin på tinget og vitnet om eiendomsforholdene på Norheim i Kvam.

Ola giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2106       i.  lensmann Torbjørn Olsen Sandvin (født ca 1530 på Sandven, Kvam, Hordaland - døde ca 1605 på Sandven, Kvam, Hordaland)

         ii.  Torstein Olsen Ødvin


4214. Peder Nilsen Torsnes, sønn av Nils Ragnvaldsen Torsnes og Herborg Bårdsdatter Torsnes, ble født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.

Det har kommet fram dokumenter som viser at Orm Tokheim og Ola Sandvin var gift med to søstre, Anna og Kristina Pedersdøtre. Disse er sannsynligvis døtre til Peder Nilsen Torsnes.

*Han var sannsynligvis den eldste av brødrene og er første gang omtalt i 1494 da den "beskedelige svend Peder Nilssøn" møtte på herredagen for sin mor og tante, Herborg og Gyrid Bårdsdøtre, i en sak mot Magnus på Tolo om arven etter Elling Håkonsen på Sandvin. Han må derfor være den eldste av brødrene. De fikk tildømt alt løst og fast gods etter Elling.
Som et synlig minne etter Peder har det til våre dager stått et steinfjøs på Torsnes. Over døra stod det på ei fjøl: "Lod Peder Niels mure dette fæhus anno MDIV" (1504). Denne fjøla er nå i Bergens museum.
Han er trolig den Peder Nilsen som den 13. april 1506 nevnes som tjener hos biskop Hans Teiste og som er omtalt den 19. april 1521 som rådmann i Bergen (Berge Velde: Slektene Velde og Espeland s.346).
I boka "Sunnhordland-slekter" står det at han var adelsmann og derfor antakelig slapp å betale skatt, men i boka for Jondal står det at han er nevnt i skattelista for 1519 på Torsnes.

Hendelser

• Han hadde halve gården på Torsnes, Jondal, Hordaland fra 1494 til 1530. Han var selveier på den halvparten han brukte. Brorsønnen Nils Gotskalksen står oppført på den andre halvparten i 1519. (Bbok Jondal)

Peder giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3343       i.  Herborg Pedersdatter (født ca 1500 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde på Vikøy (Kvam prestegård), Hordaland)

2107      ii.  Kristina Pedersdatter (døde ca 1595)

        iii.  Anna Pedersdatter




4216. skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget, sønn av Mats Svendsen Orning til Eget og Anna Tordsdatter Roed av Vustgård, ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark. Et annet navn for Svend var Svend Orning til Eget.

Sunnhordlandsslekter sier at Svend Orning ble født circa 1455 og at han døde i 1537. Han var væpner (lavadel). Kona hans stammet fra grevene av Eberstein i Braunschweig, hertugene av Sachsen og derigjennom fra Harald Hårfagre, idet Olav den helliges datter Ulvhild var gift med Ordulv av Sachsen. Hun stammet også fra de gamle svenske og danske kongene. Etter Fr. Grønvolds "Slækts-krøniker" skal både Svend og faren ha vært skibshøvedsmenn (kapteiner) i den danske flåte. Ifølge Grønvold skal Svend ha vært gift annen gang med Anne Wiffert.
Kilder:
Erik Bakkevig, Sunnhordlandsslekter bind II s. 204 og bind 1 side 110.
Internettsider, http://www.roskildehistorie.dk/

Svend giftet seg med Maren Sørensdatter Munk ca 1518. Maren ble født ca 1497 i Danmark og døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark. Et annet navn for Maren var Marie von Randau.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Søren Svendsen Orning døde ca 1555.

2108      ii.  Tomas Svendsen Orning til Ellinggård (født ca 1519 på Jylland, Danmark - døde etter 1584 i Danmark)

Svend giftet seg deretter med Anne Wiffert.




4217. Maren Sørensdatter Munk, datter av Søren Pedersen Munk til Havbro og Gjertrud Jensdatter Rotfeld, ble født ca 1497 i Danmark og døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark. Et annet navn for Maren var Marie von Randau.

Maren giftet seg med skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget ca 1518. Svend ble født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde etter 1556 i Danmark. Et annet navn for Svend var Svend Orning til Eget.


4220. væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne, sønn av væpner/lagrettemann Orm Eriksen og hustru Astrid Ormsdatter, ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.

*Erik Ormsen møter vi første gang 12. august 1523, da han fikk gården Tjore i Ryfylke i forlening. I 1523-1525 var Erik Ormsen også lensherre i Sogn, men ble trolig avsatt i 1526. I 1529 prøvde han uten hell å bli lagmann i Stavanger.
Erik Ormsen omtales som væpner (laveste adelstittel) fra 1533. I 1555 er han oppført som lensherre, uten at det ble oppgitt hvor det var. Den 12. oktober 1559 ble Erik forlent med kronens eierandel i Støle i Etne.
Erik var trolig født og oppvokst i Stavanger og omtales siste gang i Stavanger i 1554. Han var i mange rettsrunder om arven etter Magdalena Olavsdatter. Det endte i 1557 med et forlik som gjorde at Erik Ormsen da ble eier av et stort jordegods med hovetyngden i Hordaland. Fra 1562 tituleres han for første gang som Erik Ormsen til Valvatne på Stord. Han er trolig født på 1490-tallet og døde 7. mai 1564 og ble gravlagt i Stord hovedkirke. Iflg bbok Stord var han gift med Kirstine Torsteinsdatter og fikk Vatna på Stord med henne.

Erik giftet seg med hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter). Kristina ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.

Barn i dette ekteskapet var:

2110       i.  Erik Eriksen Orm til Vatne og Valvatne (født ca 1518 på Stord, Hordaland - døde i 1564)

         ii.  hustru Elin Eriksdatter Orm ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad.

        iii.  Anna Eriksdatter Orm


4221. hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), datter av Torstein Askjellsen og Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, ble født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland og døde fra 1573 til 1589 på Vatna, Stord i en alder av omkring 62 år.

I et dokument fra 9. juli 1573 får vi vite at "hustru Kristine" var velbyrdig, dvs. at foreldrene var adelsfolk, og at hun var mor til Erik Eriksen Orm.
Hun levde fortsatt i 1573, men var død i 1589.

Kristina giftet seg med væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne. Erik ble født ca 1495, døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord i en alder av omkring 69 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Erik var Erik Orm til Vatne og Valvatne.


4222. admiral Kristoffer Trondsen Seim, sønn av Trond Sigurdsen til Semb og Karen Koll, Nessa, ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

Han var admiral, lensherre i Norge og Danmark, kaperkaptein og sjørøver.
Han brukte visstnok ikke selv navnet "Rustung".
Det var lenge knyttet usikkerhet til hvem som var hans foreldre.
Han kom til Trondheim ca 1527 og gjorde tjeneste for den siste katolske erkebiskop i Norge, Olav Engelbrektsen, som var leder av Riksrådet og dermed en betydelig maktperson i Norge, men som nå så sin makt truet. Erkebiskopen arbeidet for norsk selvstyre og kjempet mot protestantismen som fikk stadig større innpass i Norge, bl.a. gjennom de mange danske embetsmenn. Reformasjonen i 1537 gjorde at Kristoffer Trondsen måtte rømme landet sammen med erkebiskopen.
Året før hadde han sendt sin kone, som da var gravid, hjem til sin farsgård Seim i Kvinnherad
Gjennom sine døtre har Kristoffer Trondsen mange etterkommere også i vår tid. Den ene datteren Anna (kalt "Anna Tronds" og "Skottefruen"), var forlovet med den skotske James Hepburn jarl av Bothwell som forlot henne under en reise i Flandern. Jarlen ble senere gift med dronning Maria Stuart, han søkte nødhavn med skip i Norge, der ble han arrestert, så sendt til Danmark og døde i dansk fengsel. Anna fikk skipet og dets verdier som en skadeserstatning for at han hadde sviktet henne, og hun levde deretter med god økonomi i Bergen.
Kristoffer Trondsen hadde også sønnen Enno (kalt "Brandrøk") som en tid ernærte seg som landeveisrøver i Nord-Tyskland. Enno planla også et opprør mot danskeveldet med svensk hjelp og endte med å bli henrettet.
Kristoffer Trondsen var høyre hånd og flåtesjef for erkebiskop Olav Engelbrektsson. Han skulle beskytte kysten mot sjørøvere, men ble selv anklaget for sjørøveri etter å ha kapret hollandske og skotske handelsskip. Lensherren i Bergenhus, Vincens Lunge, lå i stadig mer uforsonlig konflikt med Olav Engelbrektson, noe som endte med at Kristoffer drepte Vincens i en duell i Trondheim 3. januar 1536 og røvet Vincens' eiendom på Austrått, hvor Vincens' svigermor, fru Inger, bodde. Kristoffer ble fanget i Bergen, men ble utvekslet med Eske Bille, og han var med da erkebiskopen måtte rømme landet i 1537, etter reformasjonen.
Det første året i landflyktighet bodde Kristoffer med familien i Nederland. Senere bosatte de seg i Emden i Østfriesland, der de bodde til 1542
De neste årene opererte Kristoffer som kaperkaptein, utrustet med kaperbrev fra Grev Friedrich av Pfalz. Fra nederlandske og frisiske havner raidet han norskekysten flere ganger, blant annet Utstein kloster og bispegården (dagens Kongsgård) i Stavanger i 1539. Han var beskyttet av keiser Karl V og dronning Maria av Burgund.
I 1542-1543 ble Kristoffer tatt i nåde av danskekongen Christian III, som hadde et desperat behov for sjøoffiserer. Han avanserte til admiral i løpet av bare tre måneder. Han var eneste nordmann på den tid med lederstilling i marinen, ved siden av danske høyadelige kommandører. Han ble stasjonert i Danmark, men fikk flere norske gårder av kongen. (Kilde: Wikipedia)
Han kalles "til Æbelholt kloster" i to forskjellige danske dokumenter fra 1544.
Da Kristoffer døde i Danmark i 1565, flyttet kona tilbake til Seim i Kvinnherad. Hun brakte med seg Kristoffers "jordiske levninger" og fikk ham gravlagt under kirkegulvet i Rosendal i Kvinnherad. Hun ble mest sannsynlig gravlagt ved siden av sin mann etter at hun døde i 1578.
Enkelte slektsgranskere mener at det var Trond Engelbrektson som var Kristoffers far og ikke Trond Sigurdsen.
(VFS:) Det er grunn til tvil om Karen Koll virkelig var Kristoffer Trondsens mor.

Kristoffer giftet seg med Karen Knutsdatter Schanke i 1533 i Trondheim. Karen ble født ca 1510 i Trondheim, døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Anna Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1533 i Trondheim og døde etter 1607 på Utstein Kloster, Mosterøy, Rennesøy. Et annet navn for Anna var Skottefruen.

         ii.  Margrete Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1534 i Trondheim og døde ca 1600 på Elsåker (Alsaker), Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 66 år. Et annet navn for Margrete var Margrete Tronds til Elsager.

2111     iii.  Magdalena Kristoffersdatter Tronds (født antatt ca 1535 i Trondheim - døde ca 1566)

         iv.  Dortea Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1536 i Trondheim og døde etter 1578. Et annet navn for Dortea var Dorothie Trunsie.

          v.  Kristina Kristoffersdatter Tronds ble født antatt ca 1537 og døde etter 1597.

         vi.  Enno Tronds ble født antatt ca 1538 og døde i jan 1572 i Henrettelse Etter Dødsdom 34 år gammel. Et annet navn for Enno var Enno Brandrøk.

        vii.  Maren Kristoffersdatter Tronds

       viii.  Else Kristoffersdatter Tronds døde ca 1631 på Seim, Kvinnherad. Et annet navn for Else var Else Tronds.


4223. Karen Knutsdatter Schanke, datter av domprost Knut Pedersen Schanke og Dortea Håkonsdatter Adelsten, ble født ca 1510 i Trondheim, døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad i en alder av omkring 68 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 18 sep 1578 på Seim, Kvinnherad.

Karen giftet seg med admiral Kristoffer Trondsen Seim i 1533 i Trondheim. Kristoffer ble født ca 1500 på Seim, Kvinnherad, døde i 1565 i Danmark i en alder av omkring 65 år, og ble begravet i Rosendal, Kvinnherad. Et annet navn for Kristoffer var Kristoffer Rustung.

4832. Villum Nesse ble født på Gautun, Suldal og døde på Gautun, Suldal.

I 1521 bodde Villum på Nesse i Suldal. Gårdsnavnet Nes eller Nesse er ikke lenger i bruk, det tilsvarer dagens Gautun. Om denne mannen vet vi ikke noe mer, men det er mulig at han var far til Jon Villumsen, som uten tvil var fra Suldal siden han eide odel i Våge, Lunde og Mork og dessuten eide Kirkebø sag i Suldal.
Hovudbrukene på Gautun ligger på den vestre delen av Nesflota, fra brygga og nedover. Gårdstunene ligger på venstre side av riksveien opp fra brygga, men gården har også teiger innover moen på høyre side. Gautun har store utmarksvidder på begge sider av Suldalsvatnet, og gode heiebeiter. Garden var fra gamle tider den nest største gården i Suldal, bare Veka var større. I 1500-årene og et stykke ut i 1600-årene ble gårdsnavnet skiftesvis skrevet Nes og Gudethun. Det var minst to brukare alt i den tiden, men fra 1610 til 1630-årene var det bare én bruker på gården.
(Villum Nesse er ikke nevnt under Gautun i bygdeboka for Suldal.)

Villum giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2416       i.  Jon Villumsen (født ca 1530 i Suldal? - døde ca 1603)


4992. Bellest Halvorsen Mydland, sønn av Halvor Svensen Øen, Helleland og Ukjent,.

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Bellest giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Rolf Bellestsen Mysse

2496      ii.  Bergulf Bellestsen Lindland

        iii.  Navar Bellestsen Mydland

         iv.  (usikker sønn) Bjørn Bellestsen


4996. Tjorvard Årrestad .

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Hendelser

• Han er nevnt fra 1519 til 1521 på Årrestad, Sokndal, som gårdbruker.

Tjorvard giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

2498       i.  Steffen Tjorvardsen Årrestad


6660. Gaute Ivarsen Valen, sønn av ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) og hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen, ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.

Han er nevnt i 1512 og 1524. Han levde i 1550, men må ha vært død i 1560.
Iflg Tore H. Vigerust er det ikke kjent at han kalte seg Dal(l).
I 1512 eide han hele Njøs kirkesogn i Leikanger og en gårdpart i Fresvik i Sogn, men han var i økonomiske vansker og solgte disse til sine slektninger Hans Kruckow d.y. og Sunniva Eindridsdatter (Endresdatter) Rustung (hustru Sunniva). Gaute pleiet Sunniva på hennes gamle dager da hun var sinnssyk.
Kruckow og Sunniva døde barnløse, og i 1524 tok Dall-ætta tilbake Njøs og Fresvik og mer til, men Gaute Ivarsen og hans medarvinger ble omkring 1525-32 fradømt det jordegodset de hadde arvet etter hustru Sunniva. Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen (Valo), Gautes egen setegård i Kvinnherad.

Gaute giftet seg med (fru) Guri Finne av Fimreite.

Barn i dette ekteskapet var:

3330       i.  Ivar Gautesen Sandvik (født antatt ca 1515 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde før 1578)

         ii.  Jon Gautesen Sveen ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Jon var Jon Gautesen Dall.

        iii.  Laurits Gautesen Skaga døde etter 1563. Et annet navn for Laurits var Lars (Lasse) Gautesen.

         iv.  Torbjørn Gautesen Fimreite ble født ca 1530 og døde før 1578 på Fimreite, Sogndal, Sogn og Fjordane.

          v.  Gudrun Gautesdatter døde ca 1557. Et annet navn for Gudrun var Gyrid / Guren Gautesdatter.

         vi.  Inger Gautesdatter Et annet navn for Inger var Inger på Fitje.

        vii.  ? Lukresia Gautesdatter


6661. (fru) Guri Finne av Fimreite, datter av Peder Finne og Ragnhild Darre,.

Guri giftet seg med Gaute Ivarsen Valen. Gaute ble født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 75 år. Et annet navn for Gaute var Gaute Ivarsen Dal ?.

6672. Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål .

Hendelser

• Han bodde i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland.

Havtor giftet seg med Gunhild Askjellsdatter. Gunhild ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Geirmund Havtorsen, Ålvik døde ca 1597.

3336      ii.  Askjell Havtorsen Nes (født ca 1500 i Gjerdeskvål, Voss, Hordaland - døde etter 1563 på Nes, Varaldsøy, Hordaland)

        iii.  Lars Havtorsen Måge ble født antatt ca 1530.

         iv.  Bodil Havtorsdatter Et annet navn for Bodil var Bothilda.


6673. Gunhild Askjellsdatter, datter av Askjell Torsteinsen Bjørke og Ragna Bårdsdatter, ble født antatt ca 1455 og døde antatt ca 1550 95 år gammel.

Gunhild giftet seg med Havtor Geirmundsen Gjerdeskvål.

6676. Johannes Torgilsen Aga ble født ca 1475 og døde etter 1521 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Johannes var Iens / Jens Torgilsen.
(Repetisjon. Se nedenfor)

6677. Gyrid Torgilsdatter Galtung, datter av Torgils Vikingsen Aga og Gudrun Ormsdatter Lydvo, ble født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gyrid Torgilsdatter Aga.
(Repetisjon. Se nedenfor)

6678. Jon Torgilsen Stillufseike, sønn av Torgils Stillufseike og Ukjent, ble født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.e.

Stillufseike - senere bare kalt Eike - i Vats var sammen med nabogården Ile i Vikedal blant de største og beste gårdene i Vats skiprede, og det var mektige familier som hadde eierinteresser der i gammel tid.
Jon er nevnt på Stillufseike i 1519 og betalte 13 mark i skatt. I 1524 bodde han også på Stillufseike. Da vant han en rettssak om Haukås-godset i Sveio og ble bl.a. tilkjent gården Skjervheim i Vats.
Han var trolig en bror eller svoger til Amund Ile i Vikedal.
Man regner med at Jon - eller kona hans - var av ætta Slede-Dall, som var en gammel norsk adelsslekt. Det har vært hevdet at han muligens var gift med Anna Ivarsdatter på Sandvik i Kvinnherad, men det er få slektsforskere som tror dette i dag. Men siden han vant saken om Haukås-godset, har han i alle fall hatt tilknytning til denne slekta.
De to sønnene hans døde uten å etterlate seg livsarvinger. Han hadde sannsynligvis to døtre, som man riktignok ikke kjenner navnene til, men de ble giftet inn i Losna-ætta i Sogn, Galt-ætta på Torsnes i Hardanger og Koll-ætta i Ryfylke. Alle disse slektene var gamle norske adelsætter.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Nn Jonsdatter Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

3339      ii.  Nn Jonsdatter Stillufseike (født ca 1510 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord)

        iii.  Torgils Jonsen Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde etter 1563 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord.

         iv.  Jon Jonsen Stillufseike ble født på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord og døde før 1617 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord. Et annet navn for Jon var Jon Stillufseike d.y.


6680. Mats Amundsen, sønn av (usikker far) Amund Jonsen? Holter og Gyrid Bustad,.

*I artikkelen "Mats-sønene og ætta deira", NST (b. 8) for 1941-42, har Asgaut Steinnes sannsynliggjort at far til Mats-sønnene var bror til Anders og Erik Amundsen. Mats og broren Anders var gift med hver sin søster - Gudrid og Anna - av Losna-ætta.
Mats er ellers ukjent, men det antas at han har vært en adelsmann. Dette bestyrkes ved at hans fem sønner, som han fikk i perioden 1475-1485, alle fikk tittelen væpner, som var en lavadelig tittel.
(Kilde: Odd Handagård: Vår felles slektshistorie)

Mats giftet seg med Anna Fartegnsdatter Semeleng. Anna ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  fogd Samson Matsen døde i 1530.

         ii.  rådmann Tord Matsen ble født ca 1470 og døde ca 1531 i en alder av omkring 61 år. Et annet navn for Tord var Tore / Trond Matsen.

        iii.  væpner Sjur Matsen Talgje ble født før 1500 og døde før 1557. Et annet navn for Sjur var væpner Sjur Matsen Randa.

         iv.  Ola Matsen Tysse døde etter 1560. Et annet navn for Ola var Ola Matsen Ænes.

3340       v.  væpner Fartegn Matsen Ænes (født ca 1480 - døde ca 1564 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad)


6681. Anna Fartegnsdatter Semeleng, datter av Fartegn Filipsen Semeleng og Magnhild Jogrimsdatter, ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres.

Anna giftet seg med Mats Amundsen.

6684. Lodin Hallsteinsen Sundal .

Lodin giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3342       i.  Samson Lodinsen Sundal (født ca 1500 på Sundal, Ænes, Kvinnherad - døde ca 1565 på Sundal, Ænes, Kvinnherad)


6686. Peder Nilsen Torsnes, sønn av Nils Ragnvaldsen Torsnes og Herborg Bårdsdatter Torsnes, ble født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 80 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

6696. prest Jon Haraldsen ble født ca 1490 på Island og døde i 1547 i Bergen i en alder av omkring 57 år.

Han var kannik ved Bergen domkirke og i 1547 sogneprest ved Korskirken i Bergen, iflg Norsk Prestehistorie (Norsk Slektshistorisk Forening, internett).

Hendelser

• Han har motstridende fødselsinformasjon: født ca 1490 og Hordaland.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3348       i.  prest Heine Jonsen Havreki (født ca 1514 - døde ca 1576 på Rødøy, Helgeland, Nordland)


6698. Arnbjørn Gran .

Arnbjørn giftet seg med Gyrid Bårdsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

3349       i.  Gyrid Arnbjørnsdatter


6699. Gyrid Bårdsdatter .

Gyrid giftet seg med Arnbjørn Gran.


6700. Henrik Gyntersberg Mel, sønn av Jacob von Güntersberg til Callies og Nn von Köller til Cantreck, ble født ca 1500 og døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 78 år.

Hans slekt kom fra Pommern. (VFS)

Henrik giftet seg med Kristine Lagesdatter Foss. Kristine ble født ca 1525 og døde den 27 feb 1569 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Kristine var Kristine Lavesdatter Ref.

Barnet i dette ekteskapet var:

3350       i.  lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg (født ca 1525 på Mel, Kvinnherad - døde ca 1588)



Henrik giftet seg deretter med Adelus Johansdatter Kruckow, datter av riksråd Johan Kruckow til Sørheim og Gudrun Toresdatter,. Adelus ble født ca 1520 og døde ca 1601 i Gjersvik lille, Tysnes, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Adelus var Adelus Kruckow til Gjersvik. De var barnløse.

Hendelser

• Hun bodde fra før 1578 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland. Hun skrev seg i 1599 også til Austrheim i Etne, men bodde neppe der.
De siste årene av sitt liv bodde hun trolig i Vetle-Gjersvik.




6701. Kristine Lagesdatter Foss ble født ca 1525 og døde den 27 feb 1569 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 44 år. Et annet navn for Kristine var Kristine Lavesdatter Ref.

Kristine giftet seg med Henrik Gyntersberg Mel. Henrik ble født ca 1500 og døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad i en alder av omkring 78 år.


6702. fogd Trond Torleifsen? Benkestok, sønn av Torleif Trondsen Benkestok og Adelus Eriksdatter Kruckow, ble født ca 1495, døde den 14 feb 1558 i Bergen i en alder av omkring 63 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Meløy.

Fra Wikipedia:
Han var norsk adelsmann (væpner, ridder) og fogd på Bergenhus.
Han støttet aktivt Johan Kruckow, som ønsket kong Frederik I på tronen etter at kong Christian II var satt i fengsel i København. Benkestok var tilhenger av den katolske tro inntil den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson flyktet fra Norge i 1537. Da skiftet han side og sverget kongen troskap.
I 1555 var han fogd på Bergenhus, og 1555-56 befalingsmann på Bergenhus i Christopher Huitfeldts fravær. Tre år senere døde han i sin datters bryllup.
Claus Bille omtaler Trond Torleivsson Benkestok som "dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls".

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Halvard Bjørkvik:
Trond Benkestokk var væpnar, lensherre og godseigar og ein av dei yngre lågadelsmennene som var aktive i politikken frå Frederik 1s regjeringstid. Han hadde slektsbakgrunn frå Båhuslen og eigedomar i Nord-Norge og på Vestlandet.

Benkestokk hadde garden Meløy (i Meløy kommune i Nordland) som hovudgard seinast frå 1540. Før den tid budde han på storgarden Joranger i Luster, og det gjev forklåring på at han før 1525 - knapt meir enn 25 år gamal - fekk fem skipreider i Sogn i forlening. Jordegodset hans kjenner vi frå skiftet i 1570 etter at kona hans, hustru Anne, var død. Det var samansett av eigedomar på Helgeland, i Sogn, Sunnhordland og bygdene rundt Bergen, i alt ca. 75 gardar og gardpartar med ei skyldmengd på nær 150 laupar smør. I tillegg hadde han fleire eigedomar i Bergen. Det var ei godsmengd som var sterkt merkt av jordbrukskrisa etter svartedauden: Nær ein femtedel av jordeigedomane hadde i 1570 merkelappen "øyde" knytt til seg.

Dei første vi kjenner til med slektsnamnet Benkestokk, hadde tilhald i Båhuslen. I biskop Øysteins jordebok frå 1390-åra, i ein bolk med oversyn over personar som stod i gjeld til lokale kyrkjer, er innført Tord Benkestokks arvingar (Forselle kyrkje) og Trond Benkestokk (Skredsvik kyrkje). Etter samanhengen høyrde dei til gruppa av lokale stormenn; Tord Benkestokk budde på garden Strand i Forselle (nå Forshälla) sokn sør for Uddevalla. Ættesamanhengen mellom benkestokkane i Båhuslen og på Vestlandet og i Nord-Noreg er enno ikkje heilt klårlagd.

Farmor til væpnaren Trond Benkestokk, Bergjut Torleivsdotter, var truleg av Meløy-ætt, og eldre genealogar meinte at ho var gift med Trond Tordsson Benkestokk, væpnar og riksråd, nemnd ca. 1440-73. Men det er meir sannsynleg at mannen hennar var ein bror til Trond Tordsson, som vi ikkje kjenner namnet på. Bergjuts son Torleiv skreiv seg Benkestokk, og han sikra ætta jordegodset i Sogn då han gifte seg med Adelus Eriksdotter; ho hadde si ætt frå Fet i Luster, med tilknyting til Kruckow-ætta.

Den forleninga Trond Benkestokk hadde i Sogn, miste han 1528, i samband med at Vincens Lunge måtte gje frå seg Bergenhus. Det ser ikkje ut til at han vart utstyrt med nytt len før 1541, då han fekk Sunnmøre. 1547 vart det konfiskerte bispegodset på Sunnmøre - "stiktens gods" - lagt til, og denne forleninga hadde Trond Benkestokk fram til han døydde. Same år som han fekk Sunnmøre, vart han også forlent med Meløy kapell og underliggjande gods.

Trond Benkestokk oppheldt seg mykje i Bergen, der han hadde offentlege oppdrag. I 1532, då Christian 2 gjorde sitt inntog i Noreg, kalla Eske Bille han inn til slottet for å hjelpa til. Han var ein mann med autoritet og vart mykje nytta i domsutval og som vitne i rettshandlingar. Han stod seg godt med høvedsmennene Eske Bille (fram til 1537), Tord Rod og Christoffer Huitfeldt, og 1555 og 1556 fungerte han som høvedsmann medan Huitfeldt var fråverande. Tilhøvet til Eske Bille ser ut til å ha vore særleg godt. Det synte seg m.a. ved at Eske Bille 1529 bad svigerfaren Henrik Krummedike om å leggja inn eit godt ord for Trond Benkestokk i ein arvestrid med Vincens Lunge. Det var til Eske Bille Trond Benkestokk skreiv då han klaga over skade han hadde lidd under krigshandlingane i 1532. Brevet er udatert, men kan vera frå 1540 og kan ha vore medverkande til at Trond Benkestokk året etter fekk Sunnmøre som len.
Ved skiftet i 1570 fekk eldstesonen Jon hovudgarden Meløy, sonen Tord fekk Joranger, og døtrene Adelus (gift med Christoffer Erikssøn Bernhoft) og Kristin (gift med Axel Gyntersberg) fekk Mel i Kvinnherad. Dottera Brynild (gift med Erik Hansen Schønnebøl) fekk ingen hovudgard, men del av det andre godset, og alle arvingane fekk eigedom i Bergen.

Trond giftet seg med Anna Jonsdatter Haard. Anna ble født ca 1510, døde den 27 nov 1569 i Bergen i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 30 nov 1569 i Bergen domkirke.

Barn i dette ekteskapet var:

3351       i.  Kristine Trondsdatter Benkestok (født ca 1530 i Meløy, Nordland - døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland)

         ii.  Jon Trondsen Benkestok ble født ca 1530 og døde fra 1591 til 1593 i Bergen i en alder av omkring 61 år.

        iii.  lagmann Tord Trondsen Benkestok (til Jordanger) ble født i 1530 og døde den 13 sep 1587 57 år gammel. Et annet navn for Tord var Tord Benkestok.

         iv.  Adelus Trondsdatter Benkestok ble født ca 1530 og døde fra 1604 til 1607 i en alder av omkring 74 år.

          v.  Brynhilde Trondsdatter Benkestok døde den 12 sep 1569 i Nord-Møre.

         vi.  Berete Trondsdatter Benkestok døde før 1570.




6703. Anna Jonsdatter Haard, datter av Jon Olsen Haard og Elene Aslaksdatter Båt, ble født ca 1510, døde den 27 nov 1569 i Bergen i en alder av omkring 59 år, og ble begravet den 30 nov 1569 i Bergen domkirke.

Tysnes / Gjersvik

Anna giftet seg med fogd Trond Torleifsen? Benkestok. Trond ble født ca 1495, døde den 14 feb 1558 i Bergen i en alder av omkring 63 år, og ble begravet i Bergen domkirke. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Meløy.

6920. Halvor Toresen Eiane, sønn av Tore Halvorsen Eiane og Ukjent, ble født antatt ca 1520. Et annet navn for Halvor var ? Halvar Toresen Hamra.

Halvar Toresen på Øvre Eiane kan ha vært den samme som senere bodde på Hamra. Han kan ha fått gården gjennom sin 2. hustru som kom fra Håland. Det hadde fra gammelt av vært nære eierskapsforhold mellom Håland og Hamra.

Hendelser

• Han hadde hele gården på Eiane øvre (store), Forsand (Høle) i 1563. Han er den første brukeren som er nevnt på Øvre Eiane. Det kan være han eller hans far som ryddet gården, som trolig hadde ligget øde siden Svartedauen.

• Han hadde hele gården på Hamra, Erfjord, Suldal før 1603. Han eide selv halvparten av gården.

Halvor giftet seg med Navn-ukjent.

Barn i dette ekteskapet var:

3460       i.  (mulig far) Ola Halvorsen Gøysa (født ca 1547 på Eiane øvre (store), Forsand (Høle) - døde etter 1632 i Sola)

         ii.  Karen Halvorsdatter ble født ca 1565 på Eiane øvre (store), Forsand (Høle).

Halvor giftet seg deretter med (usikker datter) Guri Olsdatter, datter av Ola Knutsen Håland og Margreta Lauritsdatter,. Ekteskapsstatus: usikkert. Guri ble født ca 1568 på Fevoll nedre, Hjelmeland og døde på Hamra, Erfjord, Suldal.

Hvis hun var datter til Ola Knutsen Håland, slik bbok Forsand mener, og gift med Halvar Toresen på Øvre Eiane, kan hun ikke være mor til de av Halvars barn som ble født der. Halvar må således ha vært gift en gang tidligere. I sitt 2. ekteskap kan han ha flyttet med Guri til Hamra. Hun var betydelig yngre enn ham og på alder med hans barn fra første ekteskap.
Bbok Erfjord s.505 antyder også muligheten for at Guri kan ha vært datter til rydningsmannen på Hamra, som kanskje het Peder.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Guri eller Ranveig Halvorsdatter

         ii.  Tore Halvorsen Hamra ble født ca 1595 og døde ca 1644 på Hamra, Erfjord, Suldal i en alder av omkring 49 år.

        iii.  Nn Halvorsdatter


6921. Navn-ukjent .

Navn-ukjent giftet seg med Halvor Toresen Eiane. Halvor ble født antatt ca 1520. Et annet navn for Halvor var ? Halvar Toresen Hamra.

6922. Gunnar Gunnarsen Gøysa, sønn av Gunnar Gunnarsen Gøysa og Ukjent, ble født antatt ca 1538.

Hendelser

• Han bodde i 1563 på Gøysa, Forsand (Høle). Han er i manntallet omtalt som "lauskar" sammen med broren? Knut, mens faren Gunnar drev hovedbruket på Gøysa.

Gunnar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

          i.  Tørres Gunnarsen Eiane ble født antatt ca 1565 på Gøysa, Forsand (Høle).

         ii.  Nn Gunnarsdatter

3461     iii.  Nn Gunnarsdatter (døde ca 1610 på Gøysa, Forsand (Høle))


7416. Klaus Jonsen Våge, Sveio .

Hendelser

• Han kom fra Våga, Sveio, Hordaland, kanskje. Torvastad- og Skåre-bøkene nevner ham som trolig far til Gunnar Klausen på Stange bnr 6.
Han finnes ikke i bygdebøkene for Sveio.

• Han hadde jord på Bergstøl (Berget), Skåre fra ca 1570. Han kjøpte en part i Bergstøl ca 1570, men det finnes ingen opplysninger om at han selv bodde der.

• Han hadde jord på Hagland store (vestre), Skåre fra ca 1570. Han kjøpte en part i Hagland ca 1570, men det finnes heller ingen opplysninger om at han selv skal ha bodd på Hagland.
Det ble senere strid om eiendomsretten til gårdpartene i Bergstøl og Hagland og sønnen Gunnar Stange måtte møte for retten i 1617 og 1621 for å forsvare denne retten mot Johannes Torsen Mølstre som mente å ha odel etter sin far og bestefar.

Klaus giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3708       i.  Gunnar Klausen Stange (døde etter 1620 på Stange, Torvastad)


7420. Gudmund Ingebretsen Rossabø, sønn av (mulig sønn) Ingebret Gudmundsen og Ukjent, ble født antatt ca 1580 på Rossabø, Skåre/Haugesund.

Hendelser

• Han hadde bruk nr 8 på Rossabø, Skåre/Haugesund fra ca. 1603 til 1645.

Gudmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

3710       i.  Ingebret Gudmundsen Lillesund (født ca 1604 på Rossabø, Skåre/Haugesund - døde ca 1670 på Litlasund, Skåre)

         ii.  Marta Gudmundsdatter ble født på Rossabø, Skåre/Haugesund.


7422. Johannes Knutsen Hauge ble født ca 1590 og døde ca 1656 på Haugå øvre, Torvastad i en alder av omkring 66 år.

Han bygslet den jorda han brukte på Øvre Haugå, men var en velstående bonde og eide jord andre steder. I jordeboka for 1617 er Johannes Hauge ført som eier av gårdparter i Stølsmark i Vikedal, Hognaland i Bokn og i Ytreland i Stangeland. I 1624 hadde han økt sitt gods betraktelig, og noe av godset hadde han trolig fått gjennom sin kone. Han eide da jord i gårdene Folkvord i Høyland, Sveen (Sveio), Stokke, Hognaland og Ytreland.

(Se fyldig omtale i bbok Torvastad s.85-86)

Hendelser

• Han bygslet bruk nr 5 på Haugå øvre, Torvastad fra ca. 1612 til 1656.

• Han er nevnt den 8 aug 1616. Han representerte da Avaldsnes skiprede på en tingsamling for Ryfylke på Hesby.

Johannes giftet seg med Herborg Matsdatter. Herborg ble født ca 1608 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde ca 1670 på Litlasund, Skåre i en alder av omkring 62 år.

Barn i dette ekteskapet var:

3711       i.  Turid Johannesdatter (født på Haugå øvre, Torvastad)

         ii.  Eli(?) Johannesdatter

        iii.  Alis Johannesdatter Et annet navn for Alis var Adelus Johannesdatter.


7423. Herborg Matsdatter, datter av Mats Jonsen Sveen og Adelus Torsteinsdatter Børøen, ble født ca 1608 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde ca 1670 på Litlasund, Skåre i en alder av omkring 62 år.

Hendelser

• Hun er nevnt i 1661 som Herborg Hauge. Hun er dette året oppført som eier av en del jord som hennes avdøde mann Johannes Knutsen tidligere hadde eid.

• Hun er nevnt i 1664 på Litlasund, Skåre. Hun bodde de siste årene sine hos sin datter Turid (Tyri) på Litlasund.

Herborg giftet seg med Johannes Knutsen Hauge. Johannes ble født ca 1590 og døde ca 1656 på Haugå øvre, Torvastad i en alder av omkring 66 år.
bilde

forrige  14. Generasjon  Neste




8418. Torgils Vikingsen Aga, sønn av Viking Finnsen Aga og NN Aga (Vikingsdatter?), ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.

Torgils må ha dødd før 1497. for Gudrun var gift igjen før skiftet på Torsnes i 1497.
Mer om ham:
Odd Handegård, Vår felles slektshistorie - Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke (VFS)

Torgils giftet seg med Gudrun Ormsdatter Lydvo. Gudrun ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

4209       i.  Gyrid Torgilsdatter Galtung (født ca 1478 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde på Aga, Ullensvang, Hordaland)

         ii.  Nn Torgilsdatter Aga ble født ca 1480 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde på Talgje, Nord-Talgje, Finnøy (Sjernarøy).

        iii.  Nn Torgilsdatter


8419. Gudrun Ormsdatter Lydvo, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Gudrun var først gift med Torgils Vikingsen på Aga. Hun bodde fremdeles på Aga under skiftet etter besteforeldrene (Bård Sigurdsen og Gyrid Torbergsdatter) på Torsnes i 1497, men da var hun gift med Hans (Johans) Marteinsen.

Gudrun giftet seg med Torgils Vikingsen Aga. Torgils ble født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland og døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland i en alder av omkring 65 år.

Gudrun giftet seg deretter med Hans Martinsen Aga. Hans døde etter 1519 på Aga, Ullensvang, Hordaland. Et annet navn for Hans var Hans Marteinsen.

Han bodde på Aga i 1497 og i 1519.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Hansdatter Aga




8422. (mulig far) Tore Torkelsen Koll, sønn av (usikker sønn) Torkel Koll (Torkelsen?) og Ukjent, ble født antatt ca 1420 og døde ca 1491 i Stavanger i en alder av omkring 71 år.

Han var lagmann i Stavanger fra 1458 og helt til 1491, da han sannsynligvis døde.
Han var adelsmann, og seglet hans finnes under et brev fra 1489 som gjelder kunngjøringen fra det norske riksrådet om at det har valgt Christian, sønn av kong Hans, til tronarving. Prins Christian var den senere så forhatte Christian 2., som bl.a. forårsaket blodbadet i Stockholm 8. november 1520. Det var også han som på grunn av krigene mot Sverige skrev ut de harde ekstraskattene som bøndene i Ryfylke gjorde opprør mot å betale.
Det er usikkert om Tore Koll har hatt noen forbindelse med Nessa. (VFS s.556), men bbok Tysvær-7 holder det ikke for usannsynlig.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

4211       i.  Karen Koll, Nessa (født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 - døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

         ii.  kannik Eivind Toresen Koll døde ca 1553.


8428. Nils Ragnvaldsen Torsnes, sønn av Ragnvald Kønekeson og Ukjent, ble født ca 1416 og døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Nils var Nikolaus Ragnvaldsen.

Nils er den første en kjenner av slekta Brandvik. Han var gift med Herborg Bårdsdatter fra Torsnes. I 1453 bodde Nils og Herborg på Store Brandvik på Stord, men har vel rett etterpå flyttet til Torsnes, som han arvet med kona si.
Han var rådmann i Bergen, men ser ut til å ha bodd mest på Torsnes.
Både Nils og Herborg ser ut til å vere døde før 1497, da det store skiftet på Torsnes ble holdt.

I følge dokumenter funnet i Stockholm i 1998 besøkte rådmann i Bergen, "Niels Ragualsson" Stockholm i desember 1475. Han hadde to formål med dette besøket. Dels skulle han bistå i forbindelse med en testamentarisk gave fra en kollega (rådmann Anders Nilssen) til byens Storkyrka. Saken gjaldt donasjon av et sølvbelte. Det andre formålet var å ivareta sine egne interesser i forbindelse med en arvesak. Omstendighetene omkring denne arvesaken gir mange nye opplysninger om familieforhold og sannsynliggjør at Nils' far, Ragnvald Kønekeson var svensk eller hadde drevet håndverksvirksomhet og hadde hatt eiendom i Stockholm. Nils' stemor Elin levde der fortsatt.
(Kilde: Marko Lamberg: Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt. NST 1998,bd. 2)

Hendelser

• Han bodde med kona Herborg i 1453 på Brandvik store, Huglo, Stord.

• Han bodde kort tid senere på Torsnes, Jondal, Hordaland. Han ble trolig boende der til han døde ca 1497.
Bbok Jondal sier at han var bruker på Torsnes 1446-1497.

Nils giftet seg med Herborg Bårdsdatter Torsnes. Herborg ble født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

4214       i.  Peder Nilsen Torsnes (født ca 1450 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde ca 1530 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         ii.  biskop Gotskalk Nilsen ble født ca 1459 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde den 8 des 1520 i Holar, Island i en alder av omkring 61 år.

        iii.  lagmann Guttorm Nilsen ble født på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1540 på Torsnes, Jondal, Hordaland.


8429. Herborg Bårdsdatter Torsnes, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

*Søstrene Herborg og Gyrid må ha sittet med det store Torsnes-godset uskiftet, for odelsskiftet etter foreldrene ble først avholdt i 1497. Skiftet omfattet mellom 30 og 40 gårder, blant dem også Torsnes.
I 1453 bor Nils og Herborg på Store Brandvik, Stord, men har vel straks etter flyttet til Torsnes. Begge er døde før 1497, da storskiftet på Torsnes ble holdt.
Skifte av det store jordegodset etter Herborgs foreldre ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før midfastesøndag. Foreldrene var døde lenge før dette, faren trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid.
Herborg arvet gårdparter i følgende gårder:
Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal?) med Ødegården, Mundheim, Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?), Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården samt heimefølge i Dale, Karmsund og Folkedal, Hardanger.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.

Herborg giftet seg med Nils Ragnvaldsen Torsnes. Nils ble født ca 1416 og døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 81 år. Et annet navn for Nils var Nikolaus Ragnvaldsen.


8432. Mats Svendsen Orning til Eget, sønn av rådmann Svend Orning og Ukjent, ble født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde før 1490 på Jylland, Danmark.

Sunnhordlandsslekter sier han var f.ca 1395 og d. 1463.

Mats giftet seg med Anna Tordsdatter Roed av Vustgård. Anna ble født på Vustgård, Horreby, Maribo, Danmark.

Barn i dette ekteskapet var:

4216       i.  skipshøvedsmann Svend Matsen Orning til Eget (født ca 1489 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark - døde etter 1556 i Danmark)

         ii.  Anna Matsdatter

        iii.  Otte Matsen Orning til Eget




8433. Anna Tordsdatter Roed av Vustgård ble født på Vustgård, Horreby, Maribo, Danmark.

Anna giftet seg med Mats Svendsen Orning til Eget. Mats ble født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark og døde før 1490 på Jylland, Danmark.

8434. Søren Pedersen Munk til Havbro døde etter 1502.

Søren giftet seg med Gjertrud Jensdatter Rotfeld.

Barnet i dette ekteskapet var:

4217       i.  Maren Sørensdatter Munk (født ca 1497 i Danmark - døde etter 1537 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark)


8435. Gjertrud Jensdatter Rotfeld, datter av Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov og Kristense Olufsdatter Lunge,.

Gjertrud giftet seg med Søren Pedersen Munk til Havbro. Søren døde etter 1502.


8440. væpner/lagrettemann Orm Eriksen, sønn av Erik Torsteinsen og Ukjent, ble født ca 1460 og døde i 1521 i Bergen (henrettet) i en alder av omkring 61 år.

Orm-slekten tok sitt navn etter fornavnet Orm. Den skal stamme fra Ryfylke og var lavadelig. I sitt våpen hadde slekten 2 slanger formet som en O.
Han ble væpner (lav-adelig) mellom 1490 og 1509. "Orm Eriksen av våpen" og "hustru Astri Ormsdatter" kjøpte gården Hana (Hanegård) på Sandnes (Høyland skiprede) i 1510.
Han var blant lederne for opprøret i Ryfylke 1518-1520 mot de høye skattene som kong Kristian II skrev ut for å finansiere sine erobringskriger mot Sverige. Den danske slottsherren på Bergenhus, Jørgen Hansen, sendte en hel ekspedisjon til Stavanger for å pågripe Orm. Til ekspedisjonen gikk det bl.a. med 10 tønner øl! Orm ble beskyldt for å ha jaget kongens foged fra tinget med våpen og for å true med å slå ham ihjel. For dette ble han fengslet og dømt til døden i 1521. Han ble hengt i Bergen. Det ble også inndratt hos ham ca 114 gram gullsaker, 6,6 kg sølv og betydelige mengder innbo.
Han var lagrettemann i Ryfylke i 1490 og bodde da i Stavanger, der han var borger fra 1497.
(VFS s.542)
Det er også hevdet at kona hans, Astrid, var datter til Arnbjørn (Gran til Meløy), som var første mannen til Astrids mor, Gyrid Bårdsdatter Galte. (O.B.Skaathun, Soga for Fusa bd.4 s.676).

Orm giftet seg med hustru Astrid Ormsdatter. Astrid ble født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Stavanger.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nn Ormsdatter Orm

4220      ii.  væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne (født ca 1495 - døde den 7 mai 1564 på Vatna, Stord)


8441. hustru Astrid Ormsdatter, datter av Orm Ivarsen Måge og Gyrid Bårdsdatter, ble født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Stavanger.

Hendelser

• Hun er nevnt fra 1497 til 1521.

Astrid giftet seg med væpner/lagrettemann Orm Eriksen. Orm ble født ca 1460 og døde i 1521 i Bergen (henrettet) i en alder av omkring 61 år.


8442. Torstein Askjellsen, sønn av Askjell Torsteinsen Bjørke og Ragna Bårdsdatter, ble født ca 1440 og døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Torstein var "Rike-Torstein".

Det har vært reist sterk tvil om Torstein Askjellsen kan ha vært den "Tosten" som var far til hustru Kristine.

Torstein giftet seg med Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne. Kristine ble født før 1470 på Vatna, Stord og døde etter 1516.

Barn i dette ekteskapet var:

4221       i.  hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter) (født ca 1511 på Bjørke, Voss, Hordaland - døde i 1573-1589 på Vatna, Stord)

         ii.  hustru Inga Torsteinsdatter døde ca 1552.


8443. Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne, datter av Anders til Vatne og Valvatne og Kristine Sjursdatter, ble født før 1470 på Vatna, Stord og døde etter 1516.

Hun er nevnt i 1470 og 1483.

Kristine giftet seg med Torstein Askjellsen. Torstein ble født ca 1440 og døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland i en alder av omkring 80 år. Et annet navn for Torstein var "Rike-Torstein".

8444. Trond Sigurdsen til Semb, sønn av Sigurd Semb og Ukjent, ble født ca 1460. Et annet navn for Trond var Trond Sigurdsen Rustung.

Han og hans etterkommere er kalt Rustung-slekten, men de brukte ikke dette navnet selv. Rustung betyr hvalross på gammelnorsk, og andre har brukt det om dem i omtale.

De fleste slektsgranskere synes å være enige om at admiral Kristoffer Trondsens far var Trond Sigurdsen til Seim som er omtalt omkring 1500. Hans far, Sigurd på Seim, levde i slutten av 1400-tallet, iflg Erik Bakkevig, "Sunnhordlandslekter".
Noen har imidlertid hevdet at admiralens far var Trond Engelbrektsen Seim (ca 1450 - ca 1510), bror til erkebiskop Olav Engelbrektsen i Trondheim.

Hendelser

• Han bodde ca 1500 på Seim, Kvinnherad.

Trond giftet seg med Karen Koll, Nessa. Ekteskapsstatus: usikkert. Karen ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.

8445. Karen Koll, Nessa, datter av (mulig far) Tore Torkelsen Koll og Ukjent, ble født ca 1470 på Nessa, Nedstrand, Tysvær-7 og døde antatt ca 1530 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) i en alder av omkring 60 år.
(Repetisjon. Se nedenfor)

8446. domprost Knut Pedersen Schanke, sønn av Peder Lavransen Rytter d.e. og (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke, ble født fra 1485 til 1490 i Herkja, Jemtland og døde den 1 apr 1539 i Trondheim 54 år gammel.

Han var domprost i Trondheim.

Knut giftet seg med Dortea Håkonsdatter Adelsten. Dortea ble født ca 1490.

Barnet i dette ekteskapet var:

4223       i.  Karen Knutsdatter Schanke (født ca 1510 i Trondheim - døde ca 1578 på Seim, Kvinnherad)


8447. Dortea Håkonsdatter Adelsten, datter av Håkon Torsteinsen og Anne Henriksdatter Friis, ble født ca 1490.

Dortea giftet seg med domprost Knut Pedersen Schanke. Knut ble født fra 1485 til 1490 i Herkja, Jemtland og døde den 1 apr 1539 i Trondheim 54 år gammel.

9984. Halvor Svensen Øen, Helleland, sønn av (usikker sønn) Sven Toresen Kirkebø og Nn Bellestsdatter,.

Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Halvor giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

4992       i.  Bellest Halvorsen Mydland




13320. ridder Ivar Sandvik (Gautesen?), sønn av (usikker far) Gaute Jonsen Seim og Ukjent, ble født antatt ca 1450 og døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland. Et annet navn for Ivar var Ivar Dall?.

Iflg Tore H. Vigerust skal det eneste som er kjent om ham, være at han het Ivar og at kona hans, Herborg, var enke omkring 1504. Det er ikke kjent at han kalte seg Dal(l) og heller ikke hvor han bodde, iflg Vigerust.
Andre slektsgranskere mener at han ble skrevet til Malkenes i Tysnes og Sandvik i Kvinnherad. Han eide også jordegods i Sogn.
Dall/Dal-ætten tilhørte den gamle norske adel på 1500-tallet, men midlene var ikke store nok verken i jordegods eller penger, og dermed greide den ikke å innfri de forpliktelser som adelskap innebar. Det er også blitt fremholdt at slekten tapte sin adel lenge før 1660 p.g.a. "ufritt giftermål". Slekten lever fortsatt på mannssiden i bondestand på Stord.
Hvor slekten kommer fra vet en ikke sikkert.
Noen har ment at Ivar Dal var av Smør-ætten, sønn av Gaute Jonson til Semb (Seim), nevnt 1439 og 1442. De har funnet det rimelig at faren het Gaute, siden Ivar Dalls eldste sønn også het det.
Andre finner dette usannsynlig, for hvis han hadde vært sønn til Gaute Jonson, ville sønnen Gaute Ivarson på Valen utvilsomt ha blandet seg i arvestriden om Smør-godset, og ikke latt Benkestok- og Orm-slektene få det. Ivar må istedet ha vært sønn av Arne N.N. Valen, f.1430 (kanskje av Slede/Slee-slekten).
Noen mener at Dall-ætten kan være i slekt med den mektige Ænes-ætten, fordi navn som Gaute og Jon går igjen i begge slektene.
Andre granskere fører ætten tilbake til Hallkjell Huk av Blindheim-ætta på Sunnmøre. Både han og sønnene var mye omtalte i kongesagaen på kong Sverres tid.
Ivar Dall hadde to brødre, men en kjenner ikke navnene deres.

Se mer om slekten:
http://www.willyslekt.no/slekter/dal.html

Ivar giftet seg med hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen. Herborg døde etter 1524 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

Barn i dette ekteskapet var:

6660       i.  Gaute Ivarsen Valen (født antatt ca 1475 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) - døde ca 1550 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))

         ii.  ? Nils Ivarsen

        iii.  Lars Ivarsen Sandvik ble født ca 1492. Et annet navn for Lars var Laurits Ivarsen til Sandvik.

         iv.  Anna Ivarsdatter Valen ble født antatt ca 1470.


13321. hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen, datter av lagmann Torbjørn Herbjørnsen og Ukjent, døde etter 1524 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).

Herborg var av adelsætt, men hennes slektsforhold er mindre kjent. Etter dom i riksrådet arvet hun mye jordegods etter sin søsters datter, hustru Synneva Endresdatter (hustru Sunniva Endridesdatter) som var gift med riksråden Hans Kruckow.
Herborg bodde (som enke?) hos sin sønn Gaute på Valen, Kvinnherad, i 1504.
Hun er nevnt i 1524, men kan ha dødd kort tid etter.
Hun skal sammen med Ivar ha bodd en tid i Sandvik i Kvinnherad, som noen mener kan ha vært hennes gods.

Herborg giftet seg med ridder Ivar Sandvik (Gautesen?). Ivar ble født antatt ca 1450 og døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland. Et annet navn for Ivar var Ivar Dall?.

13322. Peder Finne ble født ca 1450.

Han var høvedsmann på Akershus.

Peder giftet seg med Ragnhild Darre. Ragnhild ble født ca 1470.

Barnet i dette ekteskapet var:

6661       i.  (fru) Guri Finne av Fimreite


13323. Ragnhild Darre ble født ca 1470.

Ragnhild giftet seg med Peder Finne. Peder ble født ca 1450.

13346. Askjell Torsteinsen Bjørke ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.

Hendelser

• Han bodde på Bjørke, Voss, Hordaland.

Askjell giftet seg med Ragna Bårdsdatter. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

6673       i.  Gunhild Askjellsdatter (født antatt ca 1455 - døde antatt ca 1550)

8442      ii.  Torstein Askjellsen (født ca 1440 - døde ca 1520 på Bjørke, Voss, Hordaland)


13347. Ragna Bårdsdatter, datter av Bård Arnesen og Ukjent,. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.

Ragna giftet seg med Askjell Torsteinsen Bjørke. Askjell ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.

13356. Torgils Stillufseike . Et annet navn for Torgils var Torjus / Trugils / Truls Stillufseike.

I følge Bbok Vats skal Torgils trolig være far til både [2585] Jon (Torgilssen) på Stillufseike og [1859] Amund på Ile, mens andre kilder mener han var svigerfar til Amund Ile. (Se VFS s. 544-545)

Torgils giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

6678       i.  Jon Torgilsen Stillufseike (født ca 1480 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord - døde etter 1524 på Stillufseike (Eike), Vats, Vindafjord)

         ii.  ? Nn Torgilsdatter Stillufseike Et annet navn for Nn var Nn Torjusdatter.


13360. (usikker far) Amund Jonsen? Holter, sønn av Jon Holtesen Ænes d.y. og Ukjent, ble født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus.

*Han er nevnt i perioden 1442-1482, da han bodde på Romerike. Han var utsending fra Romerike til kongevalget i Lødøse i 1482, da Kristoffer av Bayern ble valgt til konge.

Hendelser

• Han hadde gården Holter i Nes på Romerike ca 1475.

Amund giftet seg med Gyrid Bustad. Et annet navn for Gyrid var hustru Gyrid.

Barn i dette ekteskapet var:

6680       i.  Mats Amundsen

         ii.  Anders Amundsen

        iii.  Erik Amundsen Et annet navn for Erik var Erik Amundsen Diekn.

         iv.  Olav Amundsen


13361. Gyrid Bustad . Et annet navn for Gyrid var hustru Gyrid.

Hun er omtalt som "hustru Gyrid", noe som tyder på at hun var adelig.

Gyrid giftet seg med (usikker far) Amund Jonsen? Holter. Amund ble født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus.


13362. Fartegn Filipsen Semeleng, sønn av Filip Fartegnsen Losna og Gyrid Sigurdsdatter, ble født antatt ca 1385 og døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Fartegn var Fartegn Filippussen Losna d.y.

*Han nevnes første gang 1415 sammen med faren, og var i 1424 bosatt på gården Semeleng i Vestre Slidre i Valdres. Gården har helt til nyere tid vært i hans etterslekts besittelse. Han fikk sannsynligvis hånd om gården ved å gifte seg med datteren der. Han omtales siste gang i 1451 og må da ha vært en eldre mann. Han regnes for å ha hørt til lavadelen.
Med ham døde Losna-ætta ut på mannssiden, men hans etterslekt finner vi igjen på 1500- og 1600-tallet som adelsmenn og odelsbønder i Ryfylke, Hordaland og Sogn.
I Semeleng-greina finner vi de karakteristiske navnene Filippus og Fartegn, som delvis også er sentrale navn i Losna-ætta.

Fartegn giftet seg med Magnhild Jogrimsdatter. Magnhild ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Magnhild var Magnilda Jogrimsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Margreta Fartegnsdatter

6681      ii.  Anna Fartegnsdatter Semeleng (født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres)

        iii.  Gudrid Fartegnsdatter ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres og døde etter 1532. Et annet navn for Gudrid var Gurid Fartegnsdatter.


13363. Magnhild Jogrimsdatter, datter av lagmann Jogrim Audunsen Semeleng og Ukjent, ble født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Magnhild var Magnilda Jogrimsdatter.

*Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider. Audun Gyrdsen og Audun Guttormsen, som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfsen, i følge Velde.

Magnhild giftet seg med Fartegn Filipsen Semeleng. Fartegn ble født antatt ca 1385 og døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres. Et annet navn for Fartegn var Fartegn Filippussen Losna d.y.


13400. Jacob von Güntersberg til Callies, sønn av Nn von Güntersberg til Callies og Nn von Flemming,.

Jacob giftet seg med Nn von Köller til Cantreck.

Barnet i dette ekteskapet var:

6700       i.  Henrik Gyntersberg Mel (født ca 1500 - døde ca 1578 på Mel, Kvinnherad)


13401. Nn von Köller til Cantreck, datter av Nn von Köller og Nn von Wachholz,.

Nn giftet seg med Jacob von Güntersberg til Callies.


13404. Torleif Trondsen Benkestok, sønn av riksråd Trond Tordsen Benkestok og Birgitte Torleifsdatter Kjellingmule, ble født ca 1450 og døde fra 1502 til 1505 i en alder av omkring 52 år. Andre navn for Torleif var Torleif Benkestok til Haraldseid, ? Fartegn Benkestok og Haraldseid.

Han kan være den samme som i Maren Jørgensdtr Staurs aner/liktale 1685 kalles "Færten Benchestoch Haraldskid udi Stavanger Lehn" g.m. "Frue Anne Flæmming" (foreldre til Anders Benchestoch Haraldskid. Færten Benchestochs foreldre sies å være "Ridder Tor Benchestoch til Talgøe, fordum Norgis Riges Raad, og fru Ane Haar af Giørisvig".

Torleif Benkestok er nevnt i levende live i kun en eneste bevart kilde. Det er i en dom i Bergen 18 april 1502. Her tituleres han som velbåren mann, en titulatur som var mer eksklusiv enn væpnertittelen. Han må ha hatt et kongelig embete (i Sogn) og dessuten ha hatt adelsrangen fra fødselen av.
Når Torleiv Benkestokk ikke nevnes i yngre kilder, til tross for sin høye rang og embede, henger det sammen med at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går frem av en slektstavle (etterkommere til slektene Kane og Smør, se bl.a. NST 36 (1997), s. 93).
Tore H. Vigerust har sannsynliggjort at herr Anders og Torleif var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen.
Bbok Skjold-1 s.411 sier at "Torleiv Benkestok til Haraldseid" hadde gården Haraldseid som adelig setegård på 1400-tallet.

Torleif giftet seg med Adelus Eriksdatter Kruckow. Adelus ble født ca 1470 i Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane og døde etter 1505. Et annet navn for Adelus var Adelus Eriksdatter til Jordanger hovedgård.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Jon Torleifsen? Benkestok ble født ca 1486.

6702      ii.  fogd Trond Torleifsen? Benkestok (født ca 1495 - døde den 14 feb 1558 i Bergen)



Torleif giftet seg deretter med Sigrid Urup. Ekteskapsstatus: usikkert.



Torleif giftet seg deretter med Anna Bosdatter Flemming, datter av ridder Bo Flemming til Nesøen og Sigrid Erlendsdatter,. Ekteskapsstatus: usikkert.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  (usikker far) Anders Torleifsen? Benkestok Et annet navn for Anders var Anders Fartegnsen? Benkestok, Haraldseid.




13405. Adelus Eriksdatter Kruckow, datter av ridder Erik Andersen Kruckow, Fet og Margrete Ivarsdatter Aspa, ble født ca 1470 i Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane og døde etter 1505. Et annet navn for Adelus var Adelus Eriksdatter til Jordanger hovedgård.

I 1505 fikk hustru Adelus Eriksdatter i gave fra en nær slektning en eierpart i gården Høgi (Høyum) i Joranger sogn i Luster (tidligere Hafslo) i Sogn. Hennes sønn Trond Benkestok kjøpte i 1527 mer jord i samme gården, og hans sønn igjen, Tord Benkestokk til Joranger i Luster, kjøpte i 1575 enda mere av gården.

Adelus giftet seg med Torleif Trondsen Benkestok. Torleif ble født ca 1450 og døde fra 1502 til 1505 i en alder av omkring 52 år. Andre navn for Torleif var Torleif Benkestok til Haraldseid, ? Fartegn Benkestok og Haraldseid.


13406. Jon Olsen Haard, sønn av Olof Person til Bøjerud, Sverige og Gunnel Laurensdatter, døde i 1567 i Seiersvold ting, Lista. Et annet navn for Jon var Jon Olufsen Haard.

Han er nevnt i 1534 og synes å ha vært den første som benyttet Haard-slektens våpen i Norge. I Sverige er slekten kjent helt tilbake til middelalderen.
Det er ikke kjent hvor han bodde i Norge.
Jon Olufsen Haard var sannsynligvis den samme som den "Herremand ved Naffn Joen Haard" som i 1567 ble slått ihjel av bøndene på Seiersvold ting, Lista.

Jon giftet seg med Elene Aslaksdatter Båt. Et annet navn for Elene var Elene Aslaksdatter af Lund.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nils Jonsen Haard døde før 1562 i Gjersvik store, Tysnes, Hordaland.

6703      ii.  Anna Jonsdatter Haard (født ca 1510 - døde den 27 nov 1569 i Bergen)

        iii.  Hallstein Jonsen Haard




13407. Elene Aslaksdatter Båt . Et annet navn for Elene var Elene Aslaksdatter af Lund.

Elene giftet seg med Jon Olsen Haard. Jon døde i 1567 i Seiersvold ting, Lista. Et annet navn for Jon var Jon Olufsen Haard.

13840. Tore Halvorsen Eiane, sønn av (usikker sønn) Halvor Gøysa (Toresen?) og Ukjent, ble født antatt ca 1493.

Hendelser

• Han bodde sannsynligvis ca 1550 på Eiane øvre (store), Forsand (Høle). Han er ikke nevnt i kildene som bruker av gården - det finnes ingen brukere nevnt før 1563, da hans sønn Halvar er tatt med i manntallet. Det kan synes som at gården inntil den tid fortsatt var ødegård etter Svartedauen.

Tore giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

6920       i.  Halvor Toresen Eiane (født antatt ca 1520)


13844. Gunnar Gunnarsen Gøysa, sønn av Gunnar Gunnarsen Gøysa og Ukjent, ble født antatt ca 1511.

Hendelser

• Han hadde hovedbruket på Gøysa, Forsand (Høle) i 1563.

Gunnar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

6922       i.  Gunnar Gunnarsen Gøysa (født antatt ca 1538)

         ii.  (usikker sønn) Knut Gøysa


14840. (mulig sønn) Ingebret Gudmundsen, sønn av Gudmund Gismarvik og Ukjent,.

Bbok Skåre s.1064 mener at Gudmund Ingebretsen på Rossabø kan være sønnesønn til Gudmund på Gismarvik. Det forutsetter at Gudmund på Gismarvik må ha hatt en sønn ved navn Ingebret.

Ingebret giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

7420       i.  Gudmund Ingebretsen Rossabø (født antatt ca 1580 på Rossabø, Skåre/Haugesund)


14846. Mats Jonsen Sveen, sønn av Jon Gautesen Sveen og hustru Elin Eriksdatter Orm, ble født ca 1565 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde før 1609 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland. Et annet navn for Mats var Mats Jonsen Dal.

Han deltok ved kongehyllingen på Akershus i 1591.
Han var død da det ble skiftet etter foreldrene i 1609, men hans arvinger fikk bl.a. gården Sveen (Sveio) og gårdparter i Folkvord, Hokla, Haga og Ervesvåg.

Mats giftet seg med Adelus Torsteinsdatter Børøen. Adelus ble født i 1565 på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) og døde etter 1619 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad. Et annet navn for Adelus var Alis Torsteinsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

          i.  Nils Matsen Sæbø ble født ca 1595 i Sveio, Hordaland og døde ca 1670 på Sæbø, Torvastad i en alder av omkring 75 år.

         ii.  (tvilsom sønn) Erik Matsen Sveen døde før 1601 på Bua, Sveio, Hordaland. Et annet navn for Erik var Erik Matsen Bue / ?Erik Skastad.

        iii.  Magdalena Matsdatter døde ca 1655.

7423      iv.  Herborg Matsdatter (født ca 1608 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland - døde ca 1670 på Litlasund, Skåre)

          v.  (usikker datter) Anna Matsdatter


14847. Adelus Torsteinsdatter Børøen, datter av Torstein Olsen Bærøen og Nn Lauritsdatter, ble født i 1565 på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) og døde etter 1619 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad. Et annet navn for Adelus var Alis Torsteinsdatter.

Hendelser

• Hun er nevnt den 21 des 1619. Hennes andre mann, presten Rasmus Pedersen, makeskiftet da noe jord på hennes vegne.

Adelus giftet seg med Mats Jonsen Sveen. Mats ble født ca 1565 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde før 1609 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland. Et annet navn for Mats var Mats Jonsen Dal.

Adelus giftet seg deretter med prest Rasmus Pedersen, Torvastad etter 1609. Rasmus døde ca 1621 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad.

Han var sogneprest i Torvastad fra 1605 til 1621. Han var også prost i Karmsund, og han hadde vært kannik ved Stavanger domskapittel.

Etter tradisjonen døde han etter at Ingegerd Monsdatter hadde kastet trolldom over ham. I "Folkeliv og trollskap" 1977 forteller Alf Saltveit:
"I året 1621 gjekk Ingegerd til presten Rasmus Pedersen i Torvastad. Ho bad om å få skrifta og gjera bot for det barnet som var fødd utanfor ekteskapet. Og presten nekta henne ikkje. Men han ville først ha henne til å fortelja om ho hadde fare rundt, slik folk sa, og sett ulukke på andre menneske. Dette ville ikkje Ingegerd seia korkje det eine eller det andre om. Ho vart raud i ansiktet og gjekk ifrå presten. Han vart sjuk etterpå og døydde."
Ingegerd ble brent på bålet for trollskap på Finnøy i 1633.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham den 25 okt 1622.

Barnet i dette ekteskapet var:

          i.  Mette Rasmusdatter


bilde

forrige  15. Generasjon




16836. Viking Finnsen Aga, sønn av Finn Torgersen Aga og Nn Vikingsdatter, ble født ca 1400 og døde etter 1469 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

Han bodde på Aga i 1469.
Tidlig på 1400-tallet byttet Viking Finnsen til seg gården Vaula, Mosterøy i Rennesøy.
I et brev datert 21. mars 1436 (DN. VI 463) blir det opplyst at Viking Finnsen bytter til seg Aga og kjøper gods i Nordtveit og Kambestad i Ullensvang av Torald Bergulvson. Det er også funnet et brev datert 1423 der Finn Torgeirsen inngår et forlik med Bergulv Arnesen. Disse to er fedrene til Viking og Torald.
Viking Finnsen var sønnesønns-sønn til Torstein Mita på Aga og kona Margrete Holmfridsdatter. Disse var folk av høgadelen.
Holmfrid er et av de sjeldneste kvinnenavn i Norge. Omkring år 1000 ble den første Holmfrid, vi kjenner - den svenske kongsdatteren Holmfrid Eiriksdatter - gift med Svein Håkonsen jarl. De kvinnene som bar Holmfrid-navnet, var alle av samme slekt.

Viking giftet seg med NN Aga (Vikingsdatter?).

Barnet i dette ekteskapet var:

8418       i.  Torgils Vikingsen Aga (født ca 1430 på Aga, Ullensvang, Hordaland - døde ca 1495 på Aga, Ullensvang, Hordaland)


16837. NN Aga (Vikingsdatter?) .

NN giftet seg med Viking Finnsen Aga. Viking ble født ca 1400 og døde etter 1469 på Aga, Ullensvang, Hordaland.

16838. Orm Ivarsen Måge, sønn av Ivar Vikingsen Skjelde og Ukjent, ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.

*Orm Ivarsen på Lydvo er omtalt i perioden 1455-1472 og er i 1466-1472 ofte nevnt som lagrettemann på Voss.
Brev fra 1538, 1571 og 1572 tyder på at to av barna var født på Voss.
VFS har fødselsår 1440 og nevner at han var kannik i Stavanger omtrent samtidig med Trugils Amundsen Ile og Eivind Koll.
Orm nevnes som lagrettemann på Voss i 1468. I anledning av arven etter Erling Håkonsen på Sandven opptrer han på sin hustrus vegne og opptar tingsvitner i Kinsarvik den 1. juni 1478. Det må ha vært en langvarig strid om dette godset, for først ved en herredagsdom i 1494 tilfaller det gamle Sandvinsgodset søstrene Herborg og Gyrid Bårdsdøtre.
De tre Ormsdøtrene er nevnt i det store skiftet på Torsnes i 1497. Astrid var gift med væpneren Orm Eiriksen Orm i Stavanger (han som ble henrettet av danskene i Bergen i 1521), Gudrun var gift med Hans Marteinsen Aga. Hun må etter Steinnes' utredning i Ætt og Heim (1956) først ha vært gift med Torgils Vikingsen Aga.
Hvem Ingrid Ormsdatter var gift med, er ikke oppgitt, men hun bodde på farens gård Lydvo i 1521 og betalte den største skatten på Voss.
Sira Ivar Ormson var ikke nevnt i skiftet på Torsnes (kanskje død, han nevnes året før). Sira Ivar Ormson var sokneprest på Voss og domherre i Bergen i 1484 og 1496. Han hadde en sønn, herre Orm Ivarsen, som var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Ingrid Ormsdatter hadde datteren hustru Gyrid på Lødvebø og forteller videre at ætta på Lydvo var av adelig byrd.
Olav Kolltveit: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid, 1963
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957

Hendelser

• Han bodde med kona Gyrid på Lydvo, Voss, Hordaland.

Orm giftet seg med Gyrid Bårdsdatter. Gyrid ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.

Barn i dette ekteskapet var:

8419       i.  Gudrun Ormsdatter Lydvo (født ca 1440 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde etter 1497 på Aga, Ullensvang, Hordaland)

         ii.  sira Ivar Ormsen ble født ca 1445 på Lydvo, Voss, Hordaland og døde i Bergen.

        iii.  Ingrid Ormsdatter Lydvo ble født ca 1450 på Lydvo, Voss, Hordaland.

8441      iv.  hustru Astrid Ormsdatter (født ca 1455 på Lydvo, Voss, Hordaland - døde i Stavanger)


16839. Gyrid Bårdsdatter, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.

*Hun er nevnt på Torsnes i 1491, men bodde på Lydvo, Voss, i 1494. Hun hadde tidligere også vært gift med Asbjørn Gran på Meløy i Helgeland.
Søstrene Herborg og Gyrid må ha sittet med det store Torsnes-godset uskiftet, for odelsskiftet etter foreldrene ble først avholdt i 1497. Skiftet omfattet mellom 30 og 40 gårder gårder og gårdsparter i Hardanger og noen i Ryfylke, samt gården Bratte på Shetland.
Skiftet av jordegodset etter foreldrene Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før midfastesøndag. Foreldrene hadde vært døde lenge før dette, faren trolig omkring 1446. Gyrid ble tildelt jordegods i følgende gårder:
Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin, Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes, Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, "Græe", Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke (Vats), Håland Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes, halve Torsnes, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter samt heimefølge i Espeland og Bakke, Øystese.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 4 mar 1497.

Gyrid giftet seg med Arnbjørn Gran til Meløy, Helgeland. Et annet navn for Arnbjørn var Asbjørn Gran til Meløy.

Gyrid giftet seg deretter med Orm Ivarsen Måge. Orm ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.

16844. (usikker sønn) Torkel Koll (Torkelsen?), sønn av (mulig sønn) Torkel Jonsen Koll og Ukjent,.

Torkel giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8422       i.  (mulig far) Tore Torkelsen Koll (født antatt ca 1420 - døde ca 1491 i Stavanger)


16856. Ragnvald Kønekeson, sønn av ridder Køneke Gotskalksen og Ukjent,.

Ragvald var gift to ganger, den ene gangen med Elin, men det er ikke hun som er mor til Nils. Han var håndverker, muligens i Stockholm, der han eide en tomt rundt 1430-1440 og er omtalt som "överskärare", en håndverker som etterbehandlet ulltøy.
(Kilde: Marko Lamberg: Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt, NST 1998, bd. 2.)

Ragnvald Kønekasson var etter senere islandske opptegnelser (Bisk.Søg II 233) sønn av Køneke Gottskalkssson som var ridder og brorsønn til Jon Eriksson Skalle, biskop av Grønland. Ragnvald hadde etter samme kilde en bror Gottskalk Kønekasson, biskop av Holar. Det heter at brødrene Ragnvald og Gottskalk var så rike at de eide 1/3 av Norge og kunne be kongen til gjestebud med 500 mann.
Ragnvald Kønekasson hadde 2 sønner som kjennes.
1. Nils Ragnvaldsson ble gift med Herborg, datter av Bård Sigurdsson på Torsnes og Gyrid Torbergsdatter Store Brandvik.
2. Olav Ragnvaldsson var biskop i Holar fra 1480 til sin død i 1495. Etter biskop Gottskalks Kønikssons død i 1457 utnevnte paven en internasjonal eventyrer, en dominikaner ved navn Paulus, som av kong Christian I ble beskyldt for å være sjørøver. Denne kongens protest virket og Gottskalks brorsønn Olav fikk bispestolen etter ønske av erkebispen og geistligheten i Holar. Olav besøkte i 1482 sine slektninger på Torsnes. Her utstedte han 30. Desember 1482 et avlatsbrev for brødrene av St. Nicolaus Gilde i Øystese (DN VIII 410).

Ragnvald giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8428       i.  Nils Ragnvaldsen Torsnes (født ca 1416 - døde ca 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

         ii.  biskop Olav Ragnvaldsen døde ca 1495 på Island. Et annet navn for Olav var Olafr Røgnvaldson.

        iii.  prest Per Ragnvaldsen

         iv.  skomaker Gotskalk Ragnvaldsen


16858. Bård Sigurdsen Torsnes, sønn av Sigurd Guttormsen Torsnes d.y. og Nn Bårdsdatter Norheim (Herborg?), ble født ca 1370 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 76 år.

*Bård Sigurdsen på Torsnes var født i slutten av 1300-årene. Han var trolig oppkalt etter morfaren Bård Karlshovedsen. Han er nevnt på Torsnes fra 1410 til 1446. Han var gift med Gyrid Torbergsdatter antakelig så tidlig som i 1410-1415.
Han nevnes i flere gamle diplomer; i 1410 i et brev fra Onarheim, hvor han kjøpte jord i Gervingaseter i Vikøy av Gyrid Hallbjørnsdatter, som var gift med Jørund Arnesen på Foss. Den 11. mai 1421 er det utstedt et brev på Torsnes, hvor Bård og Arnfinn Jonsen blir enige om eiendomsretten til Kvennauren og Arnfinnsteigen.
I 1425 er det en stor arvesak i Bergen, hvor "velbårne" Sigurd Jonsen og "rikesins mand" Svale Jonsen Smør sammen med 20 verdslige og geistlige dommere er med. Her nevnes også en Bård Sigurdsen, som antakelig er Bård på Torsnes. Etter 1446, da morbroren må betale for ham, finnes ikke Bård Sigurdson nevnt. Rimeligvis er han død allerede i 1446. Hans kone nevnes senere flere ganger, bl.a. i 1452 og 1455 i strid med abbeden på Halsnøy kloster.
Med Bård Sigurdson døde mannslinja på Torsnes ut, men slekta fortsatte på gården med datteren Herborg Bårdsdatter og senere også med etterkommere fra Gyrid Bårdsdatters linje.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.

Hendelser

• Han bodde fra 1400 til 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland. (Bbok Jondal)

• Det ble skiftet etter ham den 4 mar 1497. Det var lenge etter at han og kona var døde, så døtrene Herborg og Gyrid må ha sittet i uskiftet bo.
Skiftet omfattet eierparter i mellom 30 og 40 gårder, blant dem også Torsnes.

Bård giftet seg med Gyrid Torbergsdatter ca 1410. Gyrid ble født ca 1380 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde etter 1455 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

Barn i dette ekteskapet var:

8429       i.  Herborg Bårdsdatter Torsnes (født ca 1412 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde før 1497 på Torsnes, Jondal, Hordaland)

16839       ii.  Gyrid Bårdsdatter (født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland - døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland)


16859. Gyrid Torbergsdatter, datter av Torberg Ivarsen Brandvik og Gudrun Toresdatter, ble født ca 1380 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde etter 1455 på Torsnes, Jondal, Hordaland.

*Gyrid er nevnt i 1403, da hun var ugift "jomfru" og i 1452 og 1455 som "hustru", noe som kan tyde på at hun tilhørte lavadelen. Gyrid var trolig tippoldebarnet til Peder på Sandven, og med henne kom det mye jordegods inn i slekta.
I et brev fra 1403 kalles hun "jomfru", dvs. at hun var ugift. Hennes far Torberg er nylig død, og på hennes og søsteren Sigrids vegne får Tord Trondsen fullmakt angående deres farsarv. De har øyensynlig vært to rike arvinger.
Gyrid nevnes flere ganger etter sin manns død, bl.a. i 1452 og 1455 i en strid med abbeden på Halsnøy kloster.
Kilder:
Olav Kolltveit: Jondal i gamal og ny tid, 1953 (s. 55-57).
Gaute Losnegård, Gards- og slektssoge, Jondal Kommune.

Hendelser

• Det ble skiftet etter henne den 4 mar 1497. Det ble foretatt lenge etter at hun døde.

Gyrid giftet seg med Bård Sigurdsen Torsnes ca 1410. Bård ble født ca 1370 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde ca 1446 på Torsnes, Jondal, Hordaland i en alder av omkring 76 år.

16864. rådmann Svend Orning ble født ca 1400 i Maribo, Danmark og døde etter 1446.

Han var rådmann i Ålborg.
Sunnhordlandsslekter sier han var rådmann i Viborg, f.ca 1360, d. etter 1440.

Svend giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8432         i.  Mats Svendsen Orning til Eget (født ca 1430 i Eget, Vendsyssel, Jylland, Danmark - døde før 1490 på Jylland, Danmark)


16870. Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov døde etter 1502.

Jens giftet seg med Kristense Olufsdatter Lunge.

Barnet i dette ekteskapet var:

8435         i.  Gjertrud Jensdatter Rotfeld


16871. Kristense Olufsdatter Lunge, datter av Oluf Olufsen Lunge og Karen Nilsdatter Banner,.

Kristense giftet seg med Jens Nilsen Rotfeld til Bratskov. Jens døde etter 1502.

16880. Erik Torsteinsen døde etter 1463.

Han er sannsynligvis den som i 1463 betalte leie for en bygård eller grunn i Bergen av Munkeliv kloster. Han drev trolig med sjøfart og/eller handel fra Bergen. Han er så godt som fraværende i kildematerialet fra sin tid, men kan ha hatt en sønn som ble væpner (lavadelig).
Mange år etter hans død, i en rettssak på Vossevangen 29. mai 1482, kom det fram at Erik Torsteinsen i sin tid hadde pantsatt en gårdpart i Vinje på Voss til Jon Bragha. Nå krevde Orm Eriksen tilbake gården som hans "fader" hadde pansatt og som nå var innløst. Jon hadde solgt gårdparten, og Orm Eriksen ble tilkjent kompensasjon.
Dette dokumentet tas som bevis for at Erik Torsteinsen var far til Orm Eriksen, selv om ordet "fader" den gangen også ble brukt om farfar eller svigerfar (Arne Kvitrud, Orm på Vestlandet, 2007).

Erik giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8440         i.  væpner/lagrettemann Orm Eriksen (født ca 1460 - døde i 1521 i Bergen (henrettet))


16882. Orm Ivarsen Måge, sønn av Ivar Vikingsen Skjelde og Ukjent, ble født i 1420 på Måge, Ullensvang, Hordaland og døde etter 1472 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Orm var Orm Ivarsen Lydvo.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16883. Gyrid Bårdsdatter, datter av Bård Sigurdsen Torsnes og Gyrid Torbergsdatter, ble født ca 1425 på Torsnes, Jondal, Hordaland og døde før 1497 på Lydvo, Voss, Hordaland. Et annet navn for Gyrid var Gudrun Torsnes.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16884. Askjell Torsteinsen Bjørke ble født antatt ca 1400 og døde antatt ca 1460 60 år gammel.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16885. Ragna Bårdsdatter, datter av Bård Arnesen og Ukjent,. Et annet navn for Ragna var Ragna Berdorsdatter.
(Repetisjon. Se nedenfor)

16886. Anders til Vatne og Valvatne ble født ca 1455 og døde på Vatna, Stord.

Anders giftet seg med Kristine Sjursdatter. Kristine ble født ca 1459 og døde på Vatna, Stord. Et annet navn for Kristine var Kristina Sigurdsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

8443         i.  Kristine Andersdatter til Vatne og Valvatne (født før 1470 på Vatna, Stord - døde etter 1516)


16887. Kristine Sjursdatter, datter av Sjur Valvatne og Inga Svalesdatter frilledatter, ble født ca 1459 og døde på Vatna, Stord. Et annet navn for Kristine var Kristina Sigurdsdatter.

Kristine giftet seg med Anders til Vatne og Valvatne. Anders ble født ca 1455 og døde på Vatna, Stord.

16888. Sigurd Semb .

Hendelser

• Han bodde på slutten av 1400-tallet på Seim, Kvinnherad.

Sigurd giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

8444         i.  Trond Sigurdsen til Semb (født ca 1460)


16892. Peder Lavransen Rytter d.e. ble født ca 1470 i Jemtland og døde før 1539.

Han skal ha bodd på gårdene Baache og Herkja i Jemtland, som hørte under Norge på den tiden.

Peder giftet seg med (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke. Kristine ble født fra 1465 til 1470 i Jemtland og døde etter 1539.

Barn i dette ekteskapet var:

8446         i.  domprost Knut Pedersen Schanke (født i 1485-1490 i Herkja, Jemtland - døde den 1 apr 1539 i Trondheim)

            ii.  Peder Pedersen Schanke ble født ca 1500 i Baache, Jemtland.


16893. (usikker datter) Kristine Jensdatter Schanke, datter av Jens Karlsen Schanke og Katarina Vibjørnsdatter, ble født fra 1465 til 1470 i Jemtland og døde etter 1539.

Hun er nevnt i 1539, da hun var hos sønnen Knut som døde i Trondheim dette året.

Kristine giftet seg med Peder Lavransen Rytter d.e.. Peder ble født ca 1470 i Jemtland og døde før 1539.

16894. Håkon Torsteinsen .

Håkon giftet seg med Anne Henriksdatter Friis.

Barn i dette ekteskapet var:

8447         i.  Dortea Håkonsdatter Adelsten (født ca 1490)

            ii.  Helle Håkonsdatter Adelsten ble født ca 1510 i Steinkjer, Nord-Trøndelag.


16895. Anne Henriksdatter Friis .

Anne giftet seg med Håkon Torsteinsen.

19968. (usikker sønn) Sven Toresen Kirkebø, sønn av Tore Gardsen, Talgje og Ragnhild Eivindsdatter, døde ca 1469 på Kirkebø, Sokndal.

P. Valand har spekulert i om han kanskje var sønn til Tore Gardsen, Talje.
Kilde: Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider.

Hendelser

• Han bodde som gårdbruker på Kirkebø, Sokndal.

Sven giftet seg med Nn Bellestsdatter.

Barnet i dette ekteskapet var:

9984         i.  Halvor Svensen Øen, Helleland


19969. Nn Bellestsdatter, datter av Bellest Bjørnsen Årstad og Sigrid Olsdatter,.

Nn giftet seg med (usikker sønn) Sven Toresen Kirkebø. Sven døde ca 1469 på Kirkebø, Sokndal.

26640. (usikker far) Gaute Jonsen Seim, sønn av Jon Halvardsen Smør og Ukjent,. Et annet navn for Gaute var Gaute til Semb.

Hendelser

• Han bodde i 1439 på Seim, Kvinnherad.

Gaute giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13320        i.  ridder Ivar Sandvik (Gautesen?) (født antatt ca 1450 - døde før 1504 på Sandvik, Kvinnherad, Hordaland)


26642. lagmann Torbjørn Herbjørnsen ble født ca 1380.

Til tross for den store aldersforskjellen skal Torbjørn være far til hustru Herborg (Tore H. Vigerust, Genealogen nr.1/1999). Han var i 1426 "Gulatings og Bergens lagmann". Vigerust ser ikke bort fra at det kan være Torbjørn som kan ha vært av den gamle Dall-slekten, og at svigersønnen Ivar kan ha vært av Slede-slekten.

Torbjørn giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

             i.  Nn Torbjørnsdatter

13321       ii.  hustru Herborg Torbjørnsdatter Valen (døde etter 1524 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg))


26694. Bård Arnesen, sønn av Arne Svensen og Ukjent,. Et annet navn for Bård var Berdor Arnesen.

Bård giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

             i.  Sven Bårdsen

            ii.  Aslak Bårdsen

13347      iii.  Ragna Bårdsdatter

            iv.  Anders Bårdsen


26720. Jon Holtesen Ænes d.y. sønn av Holte Jonsen og Ukjent, ble født antatt ca 1365 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad og døde på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad.

Han er trolig født midt på 1300-tallet.
Han er nevnt 1391-1427.

Jon giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13360        i.  (usikker far) Amund Jonsen? Holter (født ca 1415 på Ænes i Ænes sogn, Kvinnherad - døde etter 1475 på Fenstad nordre, Nes, Akershus)




26724. Filip Fartegnsen Losna, sønn av Fartegn d.e. Filipsen Losna og Nn Fredriksdatter ?, ble født antatt ca 1360 på Losnegard, Gulen, Sogn og Fjordane og døde etter 1415 på Losnegard, Gulen, Sogn og Fjordane.

Filippus Fartegnson nevnes i brev fra 1411 og 1415, det siste året sammen med sin sønn, om en gave til Munkeliv Kloster. Av det nevnte ættlegg ser vi at Filippus har broren Fredrik, som var gift med Vndena, og med henne hadde sønnen Tord. Etter at både Fredrik og sønnen var døde, giftet Vndena seg igjen med Holthe på Faffne". (Remna i Strandvik?). Ved deres datter Gurid, kom godset over på urettmessige eiere Rustung-ætta, og derfor oppstår den store odelssaken mellom slektene.

http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Filippus%20Fartegnson%20av%20Losnaeng.asp

Filip giftet seg med Gyrid Sigurdsdatter. Gyrid døde ca 1415 på Losnegard, Gulen, Sogn og Fjordane.

Barn i dette ekteskapet var:

13362        i.  Fartegn Filipsen Semeleng (født antatt ca 1385 - døde etter 1451 på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres)

            ii.  Samson Filipsen Øye ble født på Losnegard, Gulen, Sogn og Fjordane og døde ca 1451 på Øye, Randøy, Hjelmeland.


26725. Gyrid Sigurdsdatter døde ca 1415 på Losnegard, Gulen, Sogn og Fjordane.

Gyrid giftet seg med Filip Fartegnsen Losna. Filip ble født antatt ca 1360 på Losnegard, Gulen, Sogn og Fjordane og døde etter 1415 på Losnegard, Gulen, Sogn og Fjordane.

26726. lagmann Jogrim Audunsen Semeleng, sønn av Audun Rolfsen Semeleng ? og Ukjent,.

Jogrim Audunson var trolig sønn av Audun Rolfson på Semeleng i Valdres og en ukjent mor. Jogrim var gift, men kona er ukjent. De hadde datteren Magnhild Jogrimsdatter

Velde skriver at Fartegn Filippusson nevnes i et brev fra 1424 sammen med Jogrim Audunson, som var far til hans kone, Magnhild Jogrimsdatter. Jogrim er i dette brevet nevnt sammen med Audun Rolfson, som Velde antar er hans far.

Løberg stiller spørsmålstegn ved dette, og tviler også på at Fartegn kan ha bodd på Semeleng. Brevet er utstedt på gården Semeleng, og Fartegn må være gift til gården med Magnhild Jogrimsdatter.

Jogrim Audunson er nevnt flere ganger i gamle brev. Han må også ha vært lagmann og nevnes som sådan i et brev. Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider (Velde s. 242). Audun Gyrdson og Audun Guttormson som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfson, skriver Velde.

Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Lars Løberg: Jogrim Audunsons slekt. Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 4/1998, s. 261-264
Odd Handagård: Våre felles slektshistorie

I Norsk Slekthistorisk Tidsskrift 1994 side 177 står det at Jogrim Audunsen er lagmann i Bergen. Han er nevnt seks ganger i perioden 1422-1437 og er nevnt som lagmann 1431. Han var kanskje gift med en datter til Nisse Magnusson. Det er også usikkert om han er sønn til Audun Rolvsson, som også opptrer i Semelengbrevet
av 1424, og dessuten i ni andre brev fra samme periode.

Jogrim giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13363        i.  Magnhild Jogrimsdatter (født på Semelinge, Vestre Slidre, Valdres)




26800. Nn von Güntersberg til Callies .

Nn giftet seg med Nn von Flemming.

Barnet i dette ekteskapet var:

13400        i.  Jacob von Güntersberg til Callies




26801. Nn von Flemming .

Nn giftet seg med Nn von Güntersberg til Callies.

26802. Nn von Köller .

Nn giftet seg med Nn von Wachholz.

Barnet i dette ekteskapet var:

13401        i.  Nn von Köller til Cantreck


26803. Nn von Wachholz .

Nn giftet seg med Nn von Köller.


26808. riksråd Trond Tordsen Benkestok, sønn av Tord Benkestok og Navn-ukjent, ble født antatt ca 1410 og døde etter 1472. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Talgø og Haraldseid.

Trond Tordsson Benkestok til Talgø er omtalt i 1444 som medlem av Norges riksrådaad. Den 4. desember dette året deltok han i et riksrådsmøte i København og bekreftet kong Christoffers retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, 5 geistlige og 7 verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer seks og tituleres væpner. Den geografiske spredningen var likevel ivaretatt, siden det bare manglet representanter for det indre Østlandet, Nordlandene og Island. Sannsynligvis representerte Trond høvedsmannen på Båhus.
Han var i 1444 skrevet til gårdene Haraldseid i Skjold og Tolga (Talgøy/Sør-Talgje).
Etter innbyrdeskrigen 1448/49 ble han sannsynligvis avsatt fra riksrådet, men fikk tydeligvis beholde sin væpner-tittel. I 1472 nevnes han som væpner og meddommer i en arvesak i Trondheim, og i 1472-73 er han omtalt flere ganger som væpner i Bergen. Det synes som at han nå har flyttet til Bergen og bosatt seg i Ytre Galgen, en eiendom som faren hans hadde eid tidligere. Den 2. juni 1473 undertegnet han og sønnen et forlik med to tyskere ang. deling av denne eiendommen.

Slekten Benkestok var en av de opprinnelige norske adelsslekter, og en av de få som overlevde middelalderen. Slektsnavnet gikk ut av bruk midt på 1600-tallet. Personer i slekten eide i sin tid mye jordegods i Båhuslen, i Herjedalen, på Vestlandet, i Nord-Norge og på Færøyene.
Selve navnet Benkestok er det ikke gjort noe alvorlig forsøk på å forklare betydningen av. Ifølge myten skal slektens stamfar ha reddet den forfulgte dansk-norske kongen ved å skjule ham fra svenske tropper under en stokk eller i en sengebenk.
Slektens eldste kjente person er Tord Benkestok i Strand. Han er nevnt i Oslobiskop Øystein Aslakssons store jordebok fra slutten av 1300-tallet over kirkelig eiendom i Oslo bispedømme. Strand ligger i Forshelle (nå Forshälla) sogn, 11 km sørsørvest for Uddevalla i det som var det gamle norske landskapet Båhuslen. Gården ligger som navnet sier ved kysten, nærmere bestemt ved Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) mellom fastlandet og Orust.
Personer i Benkestok-slekten hadde også forbindelser til Ryfylke, der Talgøy i Sjørnarøyane og Haraldseid i Skjold var setegårder, og til Sogn, der Jordanger var setegård. Senere flytter slekten nordover, og Melø Gård i Meløy ble utgangspunkt for slektens store utbredelse i Nordland.
(Kilde: Wikipedia)

Trond giftet seg med Birgitte Torleifsdatter Kjellingmule. Birgitte ble født antatt ca 1435. Et annet navn for Birgitte var Berguith Torleifsdatter til Nesøen.

Barn i dette ekteskapet var:

13404        i.  Torleif Trondsen Benkestok (født ca 1450 - døde i 1502-1505)

            ii.  Tord Trondsen Benkestok ble født ca 1450 og døde etter 1473. Et annet navn for Tord var Tord Trondsen til Haraldseid.

           iii.  prest Anders Trondsen Benkestok ble født før 1463.




26809. Birgitte Torleifsdatter Kjellingmule, datter av sysselmann Torleif Ellingsen Kjellingmule og Ingeborg Nn, ble født antatt ca 1435. Et annet navn for Birgitte var Berguith Torleifsdatter til Nesøen.

Tore H. Vigerust:
I en gammel slektstavle - se NST 36 (1997), s. 93 - fra midten på 1500-tallet ses det at Trond Benkestokks (død 1558) far var Torleiv Benkestokk. Trond har sikkert selv vært slektstavlas informant. Torleivs mor tillegges navnet Bergiut. Navnet er sannsynligvis en uttalevariant av fornavnet Birgitte, og vi kan kanskje stave navnet Bergit. Bergit må ha inngått ekteskap med Trond Benkestokk senest ved begynnelsen av 1450-tallet, da sønnen Tord må ha vært født. Hun var ifølge tavla, som jeg (Tore H. Vigerust) fester stor lit til, datter av Ingeborg, en datter av Ulvilde Jonsdotter (Smør), ridderen herr Jon Smørs farsøster.
Torleiv Benkestokks mor, Bergit, førte våpnet oksehode i rosenkrans (fru Kirstin Trondsdotter Benkestokks anevåpen 1572). Samme våpen ble ført av ridderen herr Peder Torleivsson, kjent 1468-1465(?).

Birgitte giftet seg med riksråd Trond Tordsen Benkestok. Trond ble født antatt ca 1410 og døde etter 1472. Et annet navn for Trond var Trond Benkestok til Talgø og Haraldseid.


26810. ridder Erik Andersen Kruckow, Fet ble født antatt ca 1420 og døde ca 1471 i en alder av omkring 51 år.

Erik giftet seg med Margrete Ivarsdatter Aspa. Margrete ble født ca 1448 og døde ca 1471 i en alder av omkring 23 år. Et annet navn for Margrete var Margrete Aspa.

Barnet i dette ekteskapet var:

13405        i.  Adelus Eriksdatter Kruckow (født ca 1470 i Hafslo, Luster, Sogn og Fjordane - døde etter 1505)


26811. Margrete Ivarsdatter Aspa, datter av Ivar Toraldesen Aspa og Ukjent, ble født ca 1448 og døde ca 1471 i en alder av omkring 23 år. Et annet navn for Margrete var Margrete Aspa.

Margrete giftet seg med ridder Erik Andersen Kruckow, Fet. Erik ble født antatt ca 1420 og døde ca 1471 i en alder av omkring 51 år.

26812. Olof Person til Bøjerud, Sverige, sønn av Peder Jonsen Haard og prinsesse av Sverige Birgitta Karlsdatter Bond, ble født ca 1460 i Segurstad, Sverige.

Olof giftet seg med Gunnel Laurensdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

13406        i.  Jon Olsen Haard (døde i 1567 i Seiersvold ting, Lista)

            ii.  Bengt Olofsen


26813. Gunnel Laurensdatter .

Bbok Tysnes-3 s.299 mener at det var hun, og ikke mannen, som var av Haard-slekt, og kaller henne Gunnhild Lauritsdatter Haard, gift med Oluf Person til Bøjerud.

Gunnel giftet seg med Olof Person til Bøjerud, Sverige. Olof ble født ca 1460 i Segurstad, Sverige.

27680. (usikker sønn) Halvor Gøysa (Toresen?), sønn av Tore Toresen Underberge og Ukjent, ble født antatt ca 1466. Et annet navn for Halvor var Halvar Underberge.

Hendelser

• Han bodde i 1519 på Underberge, Forsand (Høle).

• Han bodde på bruk II i 1521 på Gøysa, Forsand (Høle). Han kan ha vært gift til Gøysa, men kona hans er ikke kjent.

• Han bodde ca 1530 på Eiane øvre (store), Forsand (Høle). Om han var bruker på Øvre Eiane eller om han på sine gamle dager bare bodde hos sin sønn Tore, er usikkert.

Halvor giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13840        i.  Tore Halvorsen Eiane (født antatt ca 1493)


27688. Gunnar Gunnarsen Gøysa, sønn av Gunnar Gunnarsen Idse og Ukjent, ble født antatt ca 1484.

Hendelser

• Han hadde hovedbruket på Gøysa, Forsand (Høle) fra 1519 til 1521. Broren Nils hadde et underbruk på gården ved manntallet i 1519, der en Halvard hadde overtatt ved manntallet i 1521.

Gunnar giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

13844        i.  Gunnar Gunnarsen Gøysa (født antatt ca 1511)


29680. Gudmund Gismarvik .

Hendelser

• Han er nevnt i 1563 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes), som jordeiende bonde.

Gudmund giftet seg med Ukjent.

Hans barn var:

             i.  lensmann Tore Gudmundsen Fosen ble født ca 1560 på Gismarvik, Tysvær (Avaldsnes) og døde ca 1623 på Fosen, Avaldsnes i en alder av omkring 63 år.

14840       ii.  (mulig sønn) Ingebret Gudmundsen


29692. Jon Gautesen Sveen, sønn av Gaute Ivarsen Valen og (fru) Guri Finne av Fimreite, ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Jon var Jon Gautesen Dall.

Han er nevnt flere ganger i årene 1550, 1570-73 og døde før 1578.
I 1550 betalte han noen penger som broren Lauritz skyldte slektningen Amund Lauritsen Sandvik for Onarheimsvågem.
Jon og broren Torbjørn var i ungdommen blant erkebiskop Olav Engelbretsons håndgangne menn. Han hadde hele Sveen-gården som adelig setegård. Adelen betalte ikke skatt av sine hovedgårder, og heller ikke av sagbrukene. På Sveen stod det et stort gammelt to-etasjes våningshus som skal være bygget av ham. Halvparten av det ble flyttet til et annet tun på gården i 1830, men resten ble stående til 1894. Utenom Sveen eide han gårdparter i Sunnhordland, på Jæren, ved Lindesnes og dessuten to grunner på Tyskerbryggen i Bergen og noen sagbruk, til sammen hadde han eierparter i 16 gårder. Mye av dette fikk han visstnok med kona si, Elin Eriksdatter Orm.
Flere av barna giftet seg med uadelige og tapte derved sine adelsrettigheter.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham den 16 feb 1609. Kona hans må ha sittet lenge i uskiftet bo, siden skiftet først ble avholdt etter hennes død, og det mer enn 30 år etter at mannen døde.
Det var et rikt bo som ble skiftet. Se VFS s.70.

Jon giftet seg med hustru Elin Eriksdatter Orm. Elin ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Gro Jonsdatter ble født ca 1560 og døde etter 1624. Et annet navn for Gro var Gro Jonsdatter til Lokna.

            ii.  Gaute Jonsen til Håland og Amland ble født ca 1560 og døde før 1598 på Håland, Tysnes, Hordaland.

           iii.  fogd Sverke Jonsen Kjerland ble født ca 1560 og døde før 1609.

            iv.  Kristine Jonsdatter ble født ca 1560 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde før 1609 på Tysnes prestegard, Tysnes, Hordaland. Et annet navn for Kristine var Kirsten Jonsdatter.

14846        v.  Mats Jonsen Sveen (født ca 1565 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland - døde før 1609 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland)

            vi.  Erik Jonsen Brandvik ble født ca 1570 i Sveio, Hordaland og døde ca 1646 på Ådland, Stord i en alder av omkring 76 år. Et annet navn for Erik var Erik Jonsen Ådland.

           vii.  Margrete Jonsdatter ble født ca 1580 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland og døde før 1645 på Notland, Moster, Bømlo (Finnås).

          viii.  Berete Jonsdatter til Håland og Amland døde i 1600.


29693. hustru Elin Eriksdatter Orm, datter av væpner/lensherre Erik Ormsen Vatne og hustru Kristina Torsteinsdatter (tvilsom datter), ble født ca 1535 på Vatna, Stord og døde før 1609 på Kjerland, Kvinnherad.

Bbok Stord sier at hun døde i 1575, men hun levde som enke i mange år etter den tid på Valvatna og Kjerland.

Hendelser

• Hun bodde som enke i 1589 på Valvatna, Stord. Hun måtte imidlertid flytte fra gården i henhold til en avtale med Otte Tomassen Orning, som var gift med Elins brordatter Anna. Elins mor, Kristina Torsteinsdatter på Vatna, hadde nemlig gitt Anna gårdene Valvatna, Almås og Øvre Litlabø.

• Hun bodde f.o.m. 1590 på Kjerland, Kvinnherad.

• Det ble skiftet etter henne den 16 feb 1609.

Elin giftet seg med Jon Gautesen Sveen. Jon ble født ca 1510 på Brandvik store, Huglo, Stord og døde ca 1575 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland i en alder av omkring 65 år. Et annet navn for Jon var Jon Gautesen Dall.

29694. Torstein Olsen Bærøen ble født ca 1530 og døde ca 1605 på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) i en alder av omkring 75 år.

Det er grunn til å tro at Torstein Olsen ætter fra en av adelsslektene her på Vestlandet. At datteren Malene kalles "høstrue" og at Alis ble inngiftet i den lavadelige Slee-ætta, tyder på det. Torstein var lensmann i Føyen skiprede omkring 1563 - 1591.
I 1553 kjøpte Torstein en part i Børøy, trolig fjerdeparten av gården. Han tok sannsynligvis da også over gården. Torstein var gift, og barna ble trolig født i årene framover. Samtidig kjøpte han en part i Nordtun.
Den 5 desember 1573 kjøpte Torstein Olsen gården Grutle i Bremnes av en Tomas Halvardsen. Ved skiftet i 1606 eide Torstein - foruten Børøy og Grutle - gårdparter i Fylkesnes i Bremnes, Hovda i Sveio, Nedre Nese i Bremnes og Sjøvoll i Bremnes. En part i Nordtun i Bremnes hadde han solgt før han døde.

Kilder: Bømlo 4 - Gards- og ættesoge for Moster.
Berge-Velde-slekten, s.200.

Hendelser

• Det ble skiftet etter ham den 21 jul 1606.

Torstein giftet seg med Nn Lauritsdatter. Nn ble født ca 1530 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde i 1615 på Eide, Bømlo (Finnås), Hordaland i en alder av omkring 85 år. Et annet navn for Nn var Nn Larsdatter.

Barn i dette ekteskapet var:

             i.  Endre Torsteinsen Bærøen ble født på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) og døde før 1606.

            ii.  Kristoffer Torsteinsen Sveen ble født på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) og døde i 1631 på Sveen (Sveio), Sveio, Hordaland.

           iii.  hustru Malena Torsteinsdatter ble født på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) og døde etter 1646 på Voll, Bømlo (Finnås). Et annet navn for Malena var Malena Eide.

            iv.  Inger Torsteinsdatter ble født på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås).

             v.  Brita Torsteinsdatter ble født på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås).

14847       vi.  Adelus Torsteinsdatter Børøen (født i 1565 på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) - døde etter 1619 på Torvestad prestegård, Hovland, Torvastad)


29695. Nn Lauritsdatter, datter av prest Laurits Finnås og Ukjent, ble født ca 1530 på Finnås prestegard, Moster, Bømlo (Finnås) og døde i 1615 på Eide, Bømlo (Finnås), Hordaland i en alder av omkring 85 år. Et annet navn for Nn var Nn Larsdatter.

Som enke satt hun som leilending på Eide ("Encken Eye") fra 1605 til 1610, og i 1612 sammen med sønnen Kristoffer.
At Nn Lauritsdatter er identisk med enken på Eide i kommer frem av en sak fra tingbok NR. 3 for Sunnhordland 1651 - 1653, der hennes sønn Kristoffer Torsteinsen og datteren Malene også nevnes:
"...Moderen bode paa Eide och Dateren paa Wolden, och siden Moderen døde hendis Søn, wed naffn Christopher, som Vngefer och 16 Aar siden døde, och hun som Søsteren war hede Malene, huis dater som hede Biritte bode der siden indtil nu for 1 Aar siden..."

Nn giftet seg med Torstein Olsen Bærøen. Torstein ble født ca 1530 og døde ca 1605 på Børøy, Moster, Bømlo (Finnås) i en alder av omkring 75 år.


Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 4 sep 2016 med Legacy 7.5 fra Millennia