lensmann David Halvorsen Vea

   Et annet navn for David var David Weaae.

Våren 1701 sto hans mor Ingeborg fram for retten sammen med David med påstand om at han hadde odelsrett til Vibrandsøy. Faren, Halvor Skulesen, hadde måttet pantsette Vibrandsøy til Østen Danielsen mot et lån på 300 riksdaler. Pantebrevet gjaldt i 20 år og ble tinglest 14. oktober 1705.
David var gårdbruker og fisker. Gården hadde dessuten inntekter i form av såkalt "landlott" fra andre som fisket med landnot fra Vea-gården.
Han var lensmann i Stangeland skiprede fra 1716 til 1753. Hans oppgaver var bl.a. å kreve inn skatter og hjelpe sorenskriveren med skifteforretninger.

Det hørte noen holmer til Vea-gården, og disse var viktige for hummerfisket. På tinget i juni 1720 fredlyste David disse holmene for at folk ikke skulle kunne ta seg til rette med hummerfiske på grunneierens bekostning. Men det ser ikke ut til å ha hjulpet, for tre år senere stevnet han Frans Olsen Austevik for å ha satt hummerteinene sine der.
Hummerfiske var blitt en viktig næring i distriktet etter at hollendere og engelskmenn var begynt å kjøpe opp hummer og frakte den bort i brønnbåter. Saken var av stor prinsipiell betydning og ble utsatt i påvente av en befaring på stedet. Den kom opp igjen i august 1725 og da var også to av sønnene til Frans Austevik stevnet, Ola Austevik og Kristoffer Sund, sammen med sju andre.
Frans og de øvrige tiltalte påstod at de kunne fiske hummer fritt på mer enn to favners dyp. Sorenskriveren viste imidlertid til en paragraf i den norske lov av 1687, som sa at odelsbønder og jordeiere skulle kunne bruke alle tilhørende herligheter under deres gårder, og at andre skulle holde seg borte uten tillatelse fra eierne. Tre år senere opphevet kongen denne dommen, og hummerfiskerne ved Karmøy kunne igjen fiske fritt uten å betale avgift til dem som eide strandlinja.
(Kilde: Ætt og Heim 1946 s. 62)

  Hendelser

• Han er nevnt i 1701 på Vea, Åkra, som 16 år gammel sønn.

• Han finnes i Sjømilitært manntall den 9 feb 1707 på Vea, Åkra. David Haldwordsen er ført som 18 år gammel, født på Vibransøen. Han er innrullert som stående soldat med betegnelsen sjøvant. Han bor hjemme hos sin far.

• Han bodde visstnok i en periode før 1719 på Klubben, Brekke, Stangeland.

• Han hadde bruk E på Vea, Åkra fra 1719 til 1753. Han og moren eide omlag en sjettepart av Vea-gården, og det meste av tiden bygslet han resten. I 1745 overlot han til sønnen Halvor å bruke en tredjepart og tilsvarende til svigersønnen Halvor Kristoffersen. Han brukte selv en tredjepart av Vea til han og Mette tok folge i 1754.
Med tinglysning 16. november 1753 fordelte han den eierparten han hadde i Vea-gården på sine 6 barn. Sønnene fikk noe mer enn døtrene. Men når det gjaldt bruken av gården og odelsretten, ble eldstesønnen Bernt tilsidesatt. Bernt hadde skaffet seg jord på Munkejord da han giftet seg med en enke der, og David bestemte at det var Bernts sønn Johannes som skulle få overta som bruker av den tredjeparten av Vea som han selv hadde brukt til nå. Bernt måtte dessuten fraskrive seg odelsretten til halve Vea til fordel for sin yngste bror David, som bar farens navn og tydeligvis var farens favorittsønn, som hadde hjulpet faren med gårdsdriften og som også overtok lensmannsembetet etter faren.

• Han er nevnt den 14 jun 1724 i skiftet som arving etter sin avdøde far Halvor Schulesen. Han arvet jord i gården Weaae til en verdi av vel 57 riksdaler.

• Han finnes i folketellingen i sep 1758 på Vea, Åkra. Han og kona er ført i det såkalte sjeleregisteret som David Halversen 74 år og Mætte Tomesdatter 75 år. De bor som inderster hos sønnen David.

• Han er nevnt i sep 1762 på Vea, Åkra. Han er enkemann (oppført i skattemanntallet uten hustru) og bor hos sønnen David Davidsen.

• Han er nevnt i apr 1763 på Vea, Åkra, som død og strøket fra skattemanntallet.

David giftet seg med Mette Tomasdatter, datter av Tomas Simonsen Østhus og Anna Nn (Jensdatter?), antatt ca 1707. (Mette Tomasdatter ble født ca 1683 på Østhus, Åkra og døde ca 1761 på Vea, Åkra.)