Jørgen Gunnarsen Stoerhoug

Han er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1680. Da var han lagrettemann, dvs. lovkyndig på bygdetinget.
I 1683 ble han stevnet for bygdetinget for å ha vært i slagsmål med Margrete Pedersdtr, kona til Omund skredder på Falkeid. Partene ble bedt om å føre vitner på neste tingsamling, men da framto Jørgen og Margrete som vel forlikt. Begge påtok seg skyld, og om de hadde gjort noe i "ubesindighet", så skulle alt være godt igjen nå.
Fire år senere ble Jørgen stevnet igjen, denne gangen av enka etter presten Søren Fransen. Hun krevde 9 riksdaler for utlegg til vin og brød til Tysvær-kirken, som Jørgen skulle ha skaffet fordi han var kirkeverge. Han møtte i retten og erkjente det han skyldte, men han må ha vært nervøs for å møte presteenka, for han hadde drukket seg til mot og møtte for retten ganske beruset. Derfor ble han dømt til å betale et bidrag til de fattige i tillegg til de 9 dalerne han skulle betale presteenka.
I 1701 er han fortsatt bruker av hele gården, men ti år senere er det sønnen Gunnar som nevnes som bruker på Storhaug.

  Hendelser

• Han finnes i folketellingen i 1701 på Storhaug, Tysvær-2. Han er den ene av tre brukere på gården Stor Houg og er ført i manntallet som 71 år gammel. Sønnen Gunder har et av de andre brukene.

Jørgen giftet seg med.