prest Samuel Lauritsen Lind, Finnøy

Han var sogneprest i Finnøy 1614-1650. Før han kom til Finnøy, hadde han vært kapellan i Stavanger.
Etter det som ble fortalt, var han en begjærlig og trettekjær mann. Som supplement til prestegården leide han gården Nådå, og rettsprotokollene viser at han prøvde å utnytte stillingen sin som prest til å skaffe denne gården særrettigheter. Han brukte Nådå i mange år ved siden av Prestegarden, og han bodde der de siste fem årene han levde etter å ha gått av som sogneprest. Datteren Karen ble senere gårdkone på Nådå.

  Hendelser

• Han hadde gårdsdriften på Finnøy prestegard fra 1614 til 1650. Prestegården hadde imidlertid for små ressurser til å fø sognepresten, så han leide i tillegg jord på fogdegården Hesby (1625) og på Nådå (fra 1631).

• Han hadde en fjerdedel av gården på Hesby, Finnøy i 1625. Han leide jord på Hesby av fogd Anders Hansen og var i 1625 i retten der han protesterte mot at han ble pålagt å betale leie som en vanlig leilending, til tross for at han bare hadde en løs leieavtale som kunne sies opp på kort varsel og som ikke gav de fordeler som en leilending hadde.

• Han hadde hele gården på Nådå, Finnøy 1631 - ca 1655. Nådå var krongods (dvs. eid av kongen), og i 1631 fikk Samuel såkalt kongelig benådningsbrev på å få leie gården. De to tidligere leilendingene Olav og Halvor måtte flytte fra Nådå med sine familier.
I leien inngikk også ødegården Dalen.
I 1640 klaget han over den høye leien han måtte betale i forhold til gårdens beskaffenhet. Han hevdet at åkrene led av "misvekst" på grunn av den store heten mellom høydene rundt gården, slik at en tredjedel av veksten ble forvandlet til gress og la seg før det kom mat i aksene. Dessuten ble det framholdt at forholdene for husdyrene var så dårlige at de døde hvert tredje år. Hvis det ikke hadde vært for ødegården Dalen, som ble grukt til beite, så ville det ikke ha vært utmark til mer enn en halv gård.
En komité med lensmannen og seks lagrettemenn gav sognepresten medhold, og han fikk nedsatt leien.
I 1634 ble en langvarig strid mellom Nådå og Nærland avgjort i retten. Det gjaldt retten til å bruke Nådøynå og Longøynå. Finnøy kirke eide en del av Nærland, og sognepresten Samuel skulle i rettssaken ivareta kirkens interesser, men som leilending på Nådå hadde han størst interesse av at at denne gården skulle vinne saken, og det endte med at Nådøynå "ikke skulle ligge under Nærland med nogen part, men under den Kongelige Majestets gård Nåden".

• Han er nevnt i 1647 på Nådå, Finnøy. "Her Samuel" er oppført i skattematrikkelen dette året som bygsler og bruker av hele gården Noeden.

Samuel giftet seg med Elen Monsdatter. (Elen Monsdatter ble født ca 1590 i Klepp, Jæren.)