pil pil
Jacob von Güntersberg til Callies
Nn von Köller til Cantreck
Henrik Gyntersberg Mel
(ca 1500-ca 1578)
Kristine Lagesdatter Foss
(ca 1525-1569)

lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg
(ca 1525-ca 1588)

 

Familiekoblinger

Ektefeller/Barn:
Kristine Trondsdatter Benkestok

lensherre Aksel Henriksen Gyntersberg

  • Født: ca 1525, Mel, Kvinnherad
  • Ekteskap: Kristine Trondsdatter Benkestok
  • Død: ca 1588 i en alder av omkring 63 år

punktmerke   Et annet navn for Aksel var Axel Henrichsen til Torget, Snellsund og Mel.

bilde

punktmerke  

Han var slottsbefalingsmann og lensherre over Helgeland.
Norsk biografisk leksikon sier at han døde på Snilstveit i Kvinnherad, mens www.nose.dk hevder at han døde på Helgeland.

Norsk Biografisk Leksikon, forfatter Terje Bratberg:
Axel Gyntersberg var en typisk representant for den norske adel i tiden like etter reformasjonen. Han hadde flere tidligere kirkelige godssamlinger i forlening, og han var en periode befalingsmann på Steinvikholm slott, som han overgav til svenskene etter én dags beleiring. Han fortsatte likevel som lensmann over en rekke len.

Gyntersberg tilhørte en pommersk uradelsslekt, som kom til Norge med hans far omkring 1520. Slekten lever fortsatt i Danmark under navnet Güntelberg, men denne grenen nedstammer fra Axel Gyntersbergs farbror. Selv er han første gang omtalt i historiske kilder da han 1553 fikk lensbrev på Reins kloster. Fru Inger Ottesdatter til Austrått satt med klosteret, og Gyntersberg overtok lenet ved hennes død 1555. Han satt med dette godslenet til han 1560 ble forlent med Bakke kloster. Samtidig ble han pålagt å bosette seg på Steinvikholm slott som befalingsmann.

Under svenskenes innfall i Trøndelag hadde lensmannen i Trondheim, Evert Bild, søkte tilflukt på Steinvikholm, men etter bare én dags beleiring i februar 1564 overgav Gyntersberg og Bild slottet til svenskene under ledelse av Claude Collart. De skyldte på manglende oppslutning fra trønderne og på dårlig vann på Steinvikholm. Kongen ble rasende, mistenkte Bild og Gyntersberg for forræderi og utstedte en befaling om at de skulle arresteres. Men da Steinvikholm våren 1564 ble erobret tilbake, under medvirkning av bl.a. Evert Bild, ble det ikke noe av forræderianklagen.

Den dårlige krigsinnsatsen var den mest sannsynlige grunnen til at Gyntersberg samme år ble fratatt Bakke kloster len. Han drog deretter til København og har tydeligvis oppnådd tilgivelse, for 1565 ble han forlent med kronens gård Torget i Brønnøy på Helgeland. Han flyttet til Torget, hvor både hans mor og hans hustru døde med få års mellomrom. Etter hustruens død flyttet Gyntersberg bort, noe som måtte ha vært planlagt tidligere, da Mads Skeel fikk Torget i forlening fra 1571.

Gyntersberg oppholdt seg også senere i Nordland, og han var forlent med Helgeland 1574-77. Han måtte betale 800 riksdaler i avgift for lenet, og han prøvde å få mest mulig igjen ved hardhendt behandling av innbyggerne. Dette medførte at han fikk et rykte som bondeplager og tyrann. Det understrekes imidlertid at han ikke var så ille som sin beryktede etterfølger, Ludvig Munk.

1578-81 var Axel Gyntersberg forlent med Hardangers geistlige jurisdiksjon, dvs. de bøtene som kom inn ved de geistlige domstolene. For denne lille forleningen betalte han 40 riksdaler i avgift. Han bodde da på setegården Snilstveit i Kvinnherad, ikke langt fra den mer kjente gården Mel, som han hadde fått halvparten av med sin hustru, og han skrev seg vekselsvis til Snilstveit og Mel. Fra 1581 til sin død 1588 var Gyntersberg uten noen forlening, og en god del av det økonomiske grunnlaget for hans adelige livsstil bortfalt. Dette kan være grunnen til at han 1584 pantsatte Snilstveit til Ludvig Munk for 700 riksdaler.

Axel Gyntersberg deltok ikke i stender- eller adelsmøter, og han har ikke underskrevet noen av de mange aktene som ble til i den forbindelse. Ved adelens tilslutning til tronfølgervalget 1582 var slekten representert ved hans sønn Henrik Gyntersberg til Snilstveit.

Axel Gyntersberg og Kirstine Benkestokk hadde 10 barn; av de seks døtrene ble flere gift inn i kjente adelsslekter. Hustruen hadde arvet halve Mel i Kvinnherad, den andre halvparten av gården tilhørte hennes søster Adelus, og gården gikk i arv til Axel Gyntersbergs døtre Sophie (gift med fribytteren Mogens Heinessøn) og Magdalena (gift med den holstenske adelsmannen Henrik von Ahlefeldt).


bilde

Aksel giftet seg med Kristine Trondsdatter Benkestok, datter av fogd Trond Torleifsen? Benkestok og Anna Jonsdatter Haard. (Kristine Trondsdatter Benkestok ble født ca 1530 i Meløy, Nordland, døde den 21 feb 1572 i Torget, Helgeland, Nordland og ble begravet i Brønnøy kirke.)


bilde

Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste

Disse sidene ble laget 23 sep 2017 med Legacy 7.5 fra Millennia