lensmann Sten Sjursen Jelsa

   Et annet navn for Sten var Sten Siversen Jelsa.

Stein ble i ung alder lensmann i Jelsa skiprede og var en mann som kunne både lese og skrive. Han samlet seg mye jordegods, på mer eller mindre hederlig vis. Han ble beskyldt for å ta "skjenk og gave" av ungdommer for å spare dem for utskrivning til soldater. Han var også stevnet for å ha solgt eiketømmer mot kongens forbud. Men mest kranglet han med presten, naboen sin.
Han overtok pantegods, handlet og makeskiftet, og iflg. odelsjordeboken 1624 eide han jordegods i Jelsa, Bergeland, Østebø, Bratland, Fjetland, Steinbru, Eritsdal, Sørhus, Apeland i Dalane og Aukland i Dalane. Senere kjøpte han også jord bl.a. i Askvik i Jelsa og i Ladstein på Finnøy. Det aller meste av dette godset var, unntatt Jelsa, pantegods som han på få år hadde samlet seg.
Mellom bilag til lensregnskapet 1639-40 for Stavanger len finner man en panteseddel av 18. mars 1628 til Sten Jelsa for 128 lodd sølv som han hadde lånt Kongen, til brukelig pant i Fuglestein, undertegnet av Jens Juel, stadtholder i Norge og Jens Bjelke til Austrått. Den 28. januar 1640 kvitterte Stein Jelsa for 64 riksdaler.
Men vi finner ham også i rettsprotokollene, bl.a. i 1623 da han fikk 50 daler i bot fordi han solgte eiketrær mot forbud. I 1629 betalte han 20 daler i bot fordi han hadde kommet med beskyldninger mot sognepresten uten at de kunne bevises, og i 1635 måtte han sone 50 daler for å ha brutt en kontrakt inngått med den "hederlige og vellærde mann hr. Markus Pedersen".
Til tross for disse store bøtene og ellers mange småbøter levde Sten Jelsa all sin tid som velstandsmann. Han fikk riktignok sparken som lensmann, men ellers møtte han ofte gjennom sitt lange liv som domsmann og lagrettemann både på skipredeting og på lagtinget. Han stilte til og med som lensmann når den nye lensmannen hadde forfall.
Sitat fra Bygdebok for Jelsa:
"Elles kunne han vera ikkje så lite av ein lentekrok. Det var ofte spel og dans i tingstova etter at fut og skrivar var reiste sin veg. Mellom spelemennene var Tobias, som ikkje berre kunne spela, men óg herma etter folk. Ein gong fekk Sten lokka han til å herma etter skrivaren Mikkel Lauritsen. Det var nettopp på det tinget då Sten Jelsa var sett så hardt til veggs av skrivaren. Dei tilreisande var vel for det meste reiste heim, men eind el av dei var att saman med ungdomen, mellom dei den stødige lensmann i Vats, Johannes Stokka. I det laget var det at Stein fekk Tobias til å herma etter skrivaren. Sjølvsagt kom det fram til skrivaren kva som hadde gått for seg. Hans vevar på Nedstrand hadde vore der og snakka seinare om det i bygda. På neste ting på Jelsa, 25. nov. 1622, spør skrivaren om nokon her har noko utilbørleg å seia på skrivaren, anten i fakter, ord eller gjerningar. Til dette svara dei at dei hadde berre godt å seia om han, og Sten Jelsa sa "i særdeleshet" at skrivaren hadde vore ein god mann for han."

  Hendelser

• Han hadde gml.bnr 2 (Stensparten) på Jelsa i Jelsa, Suldal fra 1616 til 1676. Han overtok have Jelsa-gården etter sin farbror.
Da sønnen Sjur/Siver giftet seg ca 1658, fikk han overta en tredjepart av bruket, mens faren ble sittende med resten.
Han satt med odelen til bruket og ble etter hvert også selveier.
I 1676 - to år før han døde - skiftet han godset sitt mellom barn og stebarn.

• Han finnes i folketellingen i 1664 på Jelsa i Jelsa, Suldal. Steen Siffuersen sies å være 72 år gammel og er oppført i manntallet som den første av fire brukere på gården Jelse. Han har sønnen Steen Steensen, 22 år, som bor hjemme på gården. En annen sønn, Siffuer Steensen på 42 år, har et av de andre brukene på gården.
Steen Siffuersen er også ført som bruker på "Klunghough under Jelse".

Sten giftet seg med Birgitta Andersdatter, datter av Anders Nn og Ukjent. (Birgitta Andersdatter ble født ca 1600 og døde ca 1648 på Jelsa i Jelsa, Suldal.)

Sten giftet seg deretter med Kirsten Jensdatter, datter av kjøpmann Jens Jørgensen, Stavanger og Kirsten Kristensdatter Trane. (Kirsten Jensdatter døde etter 1682.)