Margreta Olsdatter Nesheim

Hun var trolig oppkalt etter hustru Margreta, som sannsynligvis var farmor eller mormor hennes. Hun arvet jordegodset i Nesheim etter foreldrene. Hun var gift tre ganger: 1) ca. 1555 med Olav Bjørheim. De hadde én datter. 2) ca. 1566 med Nils Skanderborg (fra Danmark, fut i Ryfylke 1566-67). De hadde én sønn. 3) ca. 1580 med Daniel Olsen. Dette var et stormfullt samliv, som var i retten flere ganger. Første gang allerede i 1579 mens de fortsatt bare var trolovet. I 1585 fikk Margreta Domkapitlets løfte på at ekteskapet kunne oppløses og at hun kunne gifte seg igjen. Daniel fikk forbud mot å gifte
seg uten kongens løyve.

Margretas første mann var Ola Larsen/Lauritsen fra Bjørheim. Han var sønn til Lars Leifsen på Øvre Bjørheim i Strand, Idse skiprede. Ola på Nesheim er kalt Ryfylkes største jordeier i 1563. Han betalte da 13 daler og 9 skilling i eiendomsskatt. Det var bare Ola Koll på Skiftun som betalte mer.
Ola er den samme som den "Olluff Lauritzsenn vdj Ryffølche" som ble slått ihjel av Torstein Ottesen. Torstein måtte i 1563 betale 18 riksdaler for å kjøpe seg fri for straff.
Ola og Margreta hadde trolig bare ett barn sammen, datteren Anna. Dette navnet Anna kan gi støtte til teorien om at far til Margreta, Olav på Nesheim, kan ha vært sønn til Tore Matssen. Mor til Mats-sønene het Anna.

Margreta giftet seg for andre gang med Nils Skanderborg. Han var fra Danmark, og var tidligere slottsskriver i Bergen, senere fut i Ryfylke 1566-1567. I den tiden Nils Skanderborg var i Bergen, rotet han seg opp i en strid med en av prestene ved domkirken der. "Øverlands Norgeshistorie", bind VI, har på side 54 en fotnote om denne hendelsen:
"Palmesøndag 1562 havde en af Domkirkens præster, Mats Skytte, fra prædikestolen oplæst navnene på byens skjøger, med nøie betægnelse af de gaarde, hvori de havde tilhold. Det blev berættet slotsfogeden Nils Skanderborg, at hr. Mats havde understaaet sig til ogsaa at regne med hans maitresse, der bar det betegnende navn Gønite Krawell, og i sin forbitrelse herover tilskrev han præsten et truselbrev, som denne efter samraad med biskopen opslo paa prædikestolen. Saasnart Nils fik efterretning derom, tog han strax brevet ned og busede saa ned i biskopens gaard for at lade den dumdristige præst bøde med livet. - Hvorledes sagen tilsidst løb af, findes ikke omtalt; men til al lykke mødtes fogeden og præsten ikke, førend den første opbrusning havde lagt sig." Trolig gikk det vel over i likeste laget. Nils hadde nok ikke blitt fut, hverken i Ryfylke eller andre steder, om han hadde tatt seg til med å slå ihjel prester... Nils og Margreta hadde ett barn som man vet om, sønnen Knut.

Margreta blet gift for tredje gang med Daniel Olsen. Vi kjenner ikke til hvor han kom fra, men desto mer til samlivet med Margreta. Det var nemlig et ulykkelig ekteskap helt fra starten av. De var flere ganger i retten; snart var det den ene, snart den andre, som bar fram klagemål mot ektefellen. Den 14. november 1579 stod de for Stavanger domkapitel med uvennskapet sitt - og da var de fortsatt bare forlovet! Trolovelsesavtalen mellom dem var kunngjort offentlig, men var ikke blitt overholdt, mente Daniel. Margreta sa til sitt forsvar at hun ikke kunne gifte seg med ham fordi han så sjelden var sammen med henne. Og de gangene han var hjemme hos henne, røk det ikke annet enn vondt av ham. De ble likevel forlikt, og Margreta lovet å gifte seg med ham på visse betingelser; at hun fikk leve i fred og ro i sin alderdom, slik hun hadde gjort med begge sine to tidligere ektemenn, videre at han ikke skulle slå henne eller overfuse henne med hardt og uvennlig snakk, og at han måtte være tålmodig med henne, siden hennes helse var skrøpelig. Og til slutt krevde hun at han ikke skulle minske godset hennes, men øke det. Hun ville også at han skulle skaffe henne tjenere til gagn og beste.
Daniel lovet å gå med på alt dette, men det ble visst helst med løftet. For den 6. mars 1585 var de på ny for Domkapitelet. Margreta fikk her dom for å kunne oppløse ekteskapet og gifte seg påny, men om det endte slik er ikke kjent. Daniel derimot fekk forbud mot å gifte seg om igjen her i stiftet uten kongens tillatelse.
Den 9. november 1588 var forholdet mellom dem for Stavanger domkapitel igjen. Her la Daniel fram en dom fra Bergen Hospital av 7. august 1588. Den sa at han ved Nils Bildt hadde stevnet Margreta for retten uten at hun hadde møtt. Klagemålene Daniel la fram nå, var mange: Hun hadde reist fra ham fire år tidligere, og for dette hadde han lidd pengetap. Videre sa han at hun hadde brutt opp noen dører og tatt med seg en del innbo. Ho hadde også bedt svigersønnen sin, Henrik Blank, om å dra til Nesheim og ta både buskap, gods og pengar, som hørte Daniel til. Dessuten hadde Henrik Blank en gang også gitt ham en skikkelig omgang med juling. Da Daniel ble spurt om han hadde noen vitner til disse klagemålene sine, svarte han bare at om Margreta selv hadde vært til stede, ville hun ikke ha kunnet nekte for det. Margreta hadde nemlig ikke møtt selv for domkapitelet og heller ingen på hennes vegne. Daniel ble da pålagt å ta ut riksstevning mot henne. Og dette er det siste vi hører om deres stormfulle ekteskap.

Margreta giftet seg med Ola Lauritsen Nesheim, sønn av Laurits Leifsen Bjørheim og Navn-ukjent, ca 1555. (Ola Lauritsen Nesheim ble født i 1530-1535 på Bjørheim øvre, Strand og døde i 1563 på Nesheim, Bjergøy, Finnøy (Sjernarøy).)

Margreta giftet seg deretter med fogd Nils Skanderborg ca 1566. (fogd Nils Skanderborg ble født i 1530 i Danmark og døde i 1575.)

Margreta giftet seg deretter med Daniel Olsen ca 1580.