Ola Fartegnsen Bagge

   Et annet navn for Ola var Olav Bagge.

Olav Bagge er nevnt på Valen i Sunnhordland fra 1563 til 1613. Han eide hele Valen, dette store, gamle høvdingsete, der etterkommerne hans bodde til omkring 1900, da gården ble kjøpt av Hordaland fylke. Olav må ha vært født omkring 1530 og døde antakelig 1614.
Han var sunnhordlandsbøndene sin utsending til hyllingen av kong Christian 4. i 1591.
Hans hustru het Birgitte, og det antas at hun var datter til Laurits Johannessen på Valen. Både Olav og Birgitte kan ha hatt rettigheter til Valen (se nedenfor).
Olav Bagge er nevnt i en mye omtalt sammenheng:
I 1567 reiste Enno "Brandrøk", sønn av admiral Kristoffer Trondsen (også feilaktig (?) kalt Rustung), sammen med sin fetter Johannes Lauritssen (Galt) til Sverige, hvor de den 21. januar 1567 fremstilte seg for kong Erik 14. Enno forklarte at både adelen og bøndene i Norge var lei av danskestyret og ville gjøre opprør, hvis de fikk svensk hjelp. Enno oppgav en hel del adelsmenn, hvorav mange var hans slektninger, som var misfornøyde, og blant disse nevner han Olav Bagge på Valen, Eirik Eiriksen Orm til Vatne, Amund Lauritsen Dall, Torbjørn Olavsen på Sandven, Jon Gautesen til Sveen m. fl.
Men tross dette, er Olav Bagge i 1591 med på hyllingen i Oslo av den nye dansk-norske kongen Christian 4.

I sin artikkel om Matssønnene konstaterte Steinnes at Olav Bagge på Valen "aldri vert nemnd med farsnamn attåt førenamnet, men så godt som alltid med tilnamn". Olav tilhørte ikke noen "Bagge-ætt", navnet ble heller ikke brukt av sønnen hans, Fartegn Olavsen. Derimot hendte det at sønnesønnen til Samson Fartegnsen på Store Linga (Olav) benyttet dette tilnavnet. Det betyr at tre Olav'er i slekta hadde tilnavnet Bagge; i tillegg til den yngste Olav Bagge, hadde man Olav Bagge på Valen og riksråden Olav Bagge, søskenbarnet til Mats-sønnene. Steinnes mener at denne oppkallingen av riksråden kan ha hatt sammenheng med at riksråden døde uten sønner, og at datteren Magdalena var ugift. "På liknande vis kan Fartegn Samsonson på Linga, far til den yngste Olav Bagge, ha kalla opp Olav Bagge på Valen, farbror sin, av di Fartegn på Valen, son til Olav Bagge, ikkje hadde nokon son sjølv", sier Steinnes.

VALEN - ARVEGODS ETTER HVEM?
På 1550-tallet flyttet Olav Bagge og Laurits Johannessen (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarsen. Laurits flyttet senere til Torsnes. Hva var de arvemessige realitetene bak disse flyttesakene?
Et utgangspunkt for å besvare spørsmålet, er den udaterte dommen fra ca. 1530 som fordeler godset etter etter brødrene Filippus og Fredrik til Olav Bagge, "Tord og hans brødre" og Jens Andersen med en tredjepart på hver av dem. Nå viste det seg at Valen-godset - tross dette - kom på urette hender, nemlig til Nils og Gaute som gjennom Herborg Torbjørnsdatter var arvinger etter Sunniva Endresdatter Rustung.
Denne Gaute var ingen annen enn Gaute Ivarsen, som altså ble dømt til å gi fra seg Valen-godset, jfr. Steinnes (1941-42). I følge Steinnes og Velde ser Valen-godset ut til å ha kommet fra Sjur/Sigurd Matssen, som var gift i et barnløst ekteskap med Inga Torsteinsdatter, dvs. datter til "Rike-Torstein" Askjellsen.
Steinnes skriver: "Valen-folket hadde ervt gods i Kårhus i Ryfylke etter Sjurd Matsson. Arven etter Sjurd må ha komi til Valen-folket gjennom ein av brørne hans, anten Fartegn eller Olav. Det ligg då nær å spørja om Valen like eins kan vera arv etter ein av desse brørne eller kanskje etter båe".
Vigerust følger opp i en artikkel i Genealogen nr. 1/99: "Som Asgaut Steinnes har påvist, ble Gaute Ivarson og hans medarvinger omkring 1525-32 fradømt jordegods som de arvet etter hustru Sunniva Endresdotter (Rustung). Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen, Gautes egen setegård...... Men siden Gautes mor, hustru Herborg, residerte på Valen i 1504, kan ikke denne gården tilhøre Gautes arvegods etter hustru Sunniva. Og siden Gaute og hans medarvinger neppe ville gi slipp på farsgodset etter det nevnte eiendomstapet 1525-32, bør Valen ha vært Herborgs eget arvegods....".
Sjur hadde tidligere vært gift med Cecilia Sæbjørnsdotter (Randa), også dette i et barnløst ekteskap. Dersom vi aksepterer dette, og også at Olav Bagge var sønn til Fartegn Matsson, blir spørsmåtet å kartlegge Laurits Johannessons slektskapsmessige tilknytning til eierinteressene på Valen.
Dette spørsmålet er behandlet flere steder f.eks i Steinnes' banebrytende artikkel om Matssønnene. Her tas bare med konklusjonen, nemlig at Laurits Johannesson var gift med en datter (Anna?) av Fartegn Matssen i hans ekteskap med Karen Koll, mor til admiralen Kristoffer Trondson (Rustung). Senere løste Olav Bagge ut Laurits Johannessen, som så flyttet til Torsnes, mens han selv ble eneeier på Valen.
Kilder:
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: Losna-ætten, NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Våre felles slektshistorie

http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=21260&sok=bagge&startnr=&antall=&spraak=&nr=10&antinnlegg=31#anker
http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=21260&sok=bagge&startnr=&antall=&spraak=&nr=10&antinnlegg=31#anker

Ola giftet seg med Birgitte Lauritsdatter, datter av Laurits Johannessen Valen og Anna Fartegnsdatter Valen. (Birgitte Lauritsdatter ble født ca 1548 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg) og døde ca 1625 på Valen (Valo), Eid, Kvinnherad (Fjelberg).)