lensmann Ola Jonsen Aukland

*Han var lensmann i Hjelmeland skiprede i over 40 år, fra 1608 til 1652. Han var utsending fra området til kongehyllingen av prins Christian i 1610.
Han var en stor jordeier. I odelsjordeboka for 1624 er han oppført med eierparter i 13 forskjellige gårder.
Som lensmann stevnet han Anders hattemaker og kona Synnøve til tinget i 1621 for skjellsord mot ham. Det var Synnøve som hadde brukt munn mot lensmannen på Stavanger rådstue fordi Ola skal ha "handlid och schichit och omgaaed med hinde som en thiran och jngen erlig mand". Bakgrunnen for hennes utskjelling var at Ola skulle ha vært årsak til at Anders og Synnøve ikke fikk godt skyssmål av allmuen. Nå var det Ola som ba om skyssmål på tinget "och fick thet som erligt och gaat var vdj alle maade". Synnøve måtte trekke beskyldningene tilbake og be lensmannen om unnskyldningorsaking.
Det ble mer alvorlig for Olav to år senere. Da ble han stevnet av selveste lensherren Henrik Bille for å ha utstedt en falsk tollseddel til en hollandsk skipper. Klagene mot Olav var flere; han hadde ikke fullmakt til å fortolle, han hadde fortollet bare halve lasten, og han hadde tatt i mot mer penger enn det som stod på tollseddelen. Det ser ut til at Ola har forlikt seg med lensherren uten å bli dømt.
Det kommer fram en interessant opplysning i denne saken. Ola unnskyldte seg med at "selff kunde hand Jcke leese och schriffue"(!) Det var sønnen, som ennå ikke var voksen, som hadde skrevet tollseddelen. Det gikk altså an å fungere som lensmann i titalls av år uten å kunne lese og skrive. Han måtte ha hjelpesmenn som behersket det nødvendige av denne kunsten.
Opplysningene kan vel tas som et tegn på at utvelgelse av lensmenn gikk mer etter ætt og stand enn etter formelle kvalifikasjoner.
I 1628 ba Ola om skyssmål fra allmuen på tinget igjen. Han spurte hvordan hadde "schichet och forholdit" seg i sine (til da) 20 år som lensmann. Til dette svarte allmuen at "de tachede hannom got i alle maader".
I 1635 ble han dømt til en bot på hele 40 riksdaler. Bakgrunnen var at han hadde latt seg bestikke med gaver for å besegle et kallsbrev (ansettelsesbrev for prester). Sønnen hans, Tollak, var prest, og det er rimelig å tro at det var hans kallsbrev faren hadde beseglet på ulovlig vis.
Sønnene Tollak, som var prest i Hardanger, og Bjørn arvet jord i Aukland etter faren.
Olavs andre kone, Margrete Pedersdatter, var enke etter futen Mats Nilssen. Ola hadde ikke barn med Margrete Pedersdotter men er nevnt med fire barn med Margrete Bjørnsdatter.

  Hendelser

• Han hadde hele gården på Aukland, Ombo, Hjelmeland fra før 1603 til 1639.

• Det ble skiftet etter ham den 23 jul 1653 på Aukland, Ombo, Hjelmeland.

Ola giftet seg med Margrete Bjørnsdatter, datter av Bjørn Oddsen Norheim og Ukjent, ca 1595. (Margrete Bjørnsdatter ble født ca 1570 på Norheim, Etne, Hordaland og døde ca 1643 på Aukland, Ombo, Hjelmeland.)

Ola giftet seg deretter med (usikker datter) Margrete Pedersdatter, datter av prest Peder Jensen Bonde og Ukjent, etter 1742.