Gunnar Klausen Stange

Han er nevnt i skriftlige kilder fra 1603 til 1621.
Han ble stevnet i en tvist om odelsretten til to jordeiendommer på Hagland og Bergstøl i Nord-Skåre som faren hans hadde kjøpt ca 1570, og måtte møte for skipredetinget i 1617 for å bevise sin rett. Siste gangen denne saken var oppe, i 1621, var det kona til Gunnar som møtte på tinget med skriftlige vitneutsagn som skulle bevise at det var han som hadde rett odel. Saken endte med at Gunnar fikk beholde det han eide i både Bergstøl og Vestre Hagland.
Gunnar kan ha vært syk eller død i 1621, siden kona møtte på tinget for ham. Året før levde han fortsatt. Da vitnet han i en annen sak for domskapitelet i Stavanger.
Stange var såkalt kirkegods, og brukerne der var leilendinger fram til midten på 1700-tallet. Halsnøy kloster eide det aller meste av gården, mens et par mindre gårdparter hørte til Stavanger bispestol og Torvastad prestebord.
Iflg bbok Torvastad s.121 var han sannsynligvis sønn til Klaus Jonsen Våge i Sveio.

  Hendelser

• Han hadde Oppigard (bnr 6) på Stange, Torvastad fra ca. 1600 til 1620.

Gunnar giftet seg med Tora Nilsdatter.